Gardisten Nr. 1 2009

Gardister og gardevenner!

Ansvarlig utgiver Ingrid Margrethe Gjerde Presse- og informasjonsoffiser Joar Sæterdal Vik Grafiker Ivar Bjørnsen Redaksjon Jo Vemund Svendsen Gunnar Dahle Svanholm Ivar Bjørnsen Simen Alexander Haaland Ansvarlig NGF-sider Nils Steen Egelien Forsidefoto Gunnar Dahle Svanholm Adresse HM Kongens Garde Gardisten Postboks 7 RØA 0701 Oslo Redaksjonen avsluttet 24. april 2009 Opplag 3700 Trykk KD Grafisk Produksjon Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningen, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske Forsvarsattacèer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.no gms@garden.no 2 GARDISTEN

En intensiv vinterperiode går mot slutten, og aktiviteten har vært høy i hele bataljonen. I skrivende stund er skip på vei til Troms med materiellet 1. og 5.

Gardekompani skal ha med seg på Cold Response-øvelsen. Det er viktig for Garden å delta på disse store øvelsene for å bygge kompetanse og vise hva vi står for i felt. Deltagelsen gir også en unik mulighet til å bli bedre kjent med resten av Hæren, og ikke minst naturperlene i Indre Troms.

Et høydepunkt for meg i vinter var besøket på Gardeskolens vinterøvelse i Regionfelt Østlandet. Dyktige befal sørget for svært god læring av grunnleggende soldatdisipliner under varierende vinterforhold. Våre befalselever fungerte som lagførere under hele øvelsen – de gjorde en solid jobb og gav meg en meget god følelse når det gjelder våre nye sersjanter fra sommeren av. Jeg vil også trekke frem gardistene som fungerer som stab og nestlagførere ved Gardeskolen. Med tre, fire netter på rad i alternative bivuakker (snøhuler, kantgroper, skjørtegran med mer) er de jo snart som en spesialstyrke å regne.

Et annet høydepunkt i perioden var årets Festkonsert med Gardemusikken.

En eventyrlig konsert både når det gjaldt repertoar og fremføring. Dirigent Eldar Nilsen og resten av kompaniet har lagt ned et betydelig arbeid som virkelig bærer frukter. Jeg gleder meg til å følge musikk- og drilltroppen videre.

I januar hadde vi et hyggelig og interessant besøk av oberstløytnant David Colthup, sjef for Yorkshire Regiment 2bn Green Howards. Han delte bataljonens erfaringer fra Afghanistan med oss, og vi la planer for videre samarbeid mellom avdelingene.

En viktig sak for Garden i perioden som kommer er vårt oppdrag med å stille vakt, sikring og eskortekompani til «Provincial Reconstruction Team» i Afghanistan fra desember i år. Med så mange dyktige mannskaper og befal vi har i Garden er jeg overbevist om at vi skal avgi et solid bidrag, og jeg skal gjøre mitt for at informasjon, seleksjon og opplæring blir så god som mulig for de som skal ut å bidra til en bedre fremtid for det afghanske folk.

Vaktoppdraget løses selvsagt som høyeste prioritet uansett øvrig aktivitet.

Vi hadde en frisk start på 2009 med en del uroligheter i nærområdet rundt Slottet som følge av aksjonene knyttet til situasjonen i Midtøsten. Gardistene holdt hodet kaldt og beholdt roen. Vi gjorde oss noen gode erfaringer i tett koordinering med politiet og lærte viktigheten av grundige vaktforberedelser.

Nå står vi foran en spennende vår med to statsbesøk, Kongens inspeksjon, Gardens dag, 3. Gardekompani til USA og England, og operativ evaluering av Garden.

Jeg vil takke samtlige for innsatsen i perioden som er gått, og spesielt til dimittantene. Dere har vært en fornøyelse å jobbe med. Lykke til med veien videre for hver enkelt av dere!

Jeg ønsker samtlige en riktig god påske!

Gardehilsen fra Ingrid M. Gjerde Gardesjef

Kjære leser Denne utgaven av Gardisten er den første i 2009. Kanskje du har ventet lenge på nettopp dette nummeret, eller kanskje du slettes ikke kjenner til hva slags blad dette er. Kanskje du nylig har rykket inn til førstegangstjeneste, eller kanskje du er en av gardeveteranene som har fulgt avdelingen i mange år. Uansett hvilken kategori du tilhører er dette magasinet laget for deg. Det er laget for at du skal kunne lese om deg selv og dine kamerater, se bilder fra øvelsen dere var på sammen, lese om sjefen din eller høre den spennende historien om en som var gardist for 30 år siden.

Bladet er laget i fellesskap, for fellesskapet.

Kameratskap som knyttes gjennom Forsvaret føles ekstra sterkt. Ikke fordi man nødvendigvis har kjent hverandre så lenge, eller fordi det viste seg at du hadde så mange likhetstrekk med disse kompisene du traff i militæret. Jeg tror ikke det

har noe med saken å gjøre. Det som gjør at vi knyttes ekstra sterkt til våre militære kamerater er rett og slett fordi vi er avhengig av hverandre. For at vi skal løse våre oppdrag må vi stole på hverandre. Stole på at jeg gjør jobben for deg, og du gjør jobben for meg. En slik «kontrakt» er noe av det som får oss til å trives med den jobben vi gjør. Følelsen av å være en del av noe stort som bare fungerer i fellesskap med andre, er viktig. Denne følelsen må vi ta vare på.

I denne utgaven av Gardisten kan du lese om noen av de som misunner oss dette fellesskapet. Redaksjonen inviterte noen av våre små beundrere til en dag i gardeleiren. Andreas og Oliver vandret rundt i leiren med hver sin lille gardelue, stolte som få gardister før dem. Kanskje er disse to guttene to av dem som om noen år skal gjennomføre gardeperioden

sammen. Gardist Simen A. Haaland skriver om sin gardeperiode sammen med 4. Gardekompani, enda et eksempel på å være en del av et fellesskap. Du kan også lese om Krigsskolen som krysset Hardangervidda på ski i vinter. Gardist Gunnar Dahle Svanholm pakket fotoutstyret i sekken, spente på seg skiene og la i vei over vidda. Stemningen og følelsen han opplevde deler han med deg i dette bladet.

Jeg vil også rette en stor takk til alle våre eksterne støttespillere som har bidratt på en svært god måte til at nettopp dette nummeret ble som det ble. Om forsiden gir deg følelsen av fellesskap, ensomhet eller rett og slett en god påskestemning får du selv kjenne på. Like fullt nytter jeg anledningen til å ønske god lesing og god påske!

Kaptein Joar Sæterdal Vik Presse- og informasjonsoffiser

Innhold 04 06 09 10 11 12 14 18 20 22 24 27 28

Magisk mektig Gardeperiode Skal vi danse?

Studiepoeng - så godt, så enkelt Drillgardisten Øvelse Vinterdrill Portrett: Tor Vedeler Fruktbar fusjon Små beundrere «Jeg elsker å være sjef!»

Duellen: 7. Klassing VS. Gardist Terminliste kp. 3 På vidda med Krigsskolen

30 Barnas Holmenkolldag 31 Skiskytterkongen 32 Oppdrag: Afghanistan 34 Bildegalleri 36 På vakt: Jordmødre 38 HTV taler 39 Øvrige hendelser 40 Quiz 41 Påskekrim 42 Bataljonspresentasjon: FSK 44 Hva skjer i Oslo?

46 Gamle bilder 47 NGF

Redaksjonen gratulerer!

Gardesjef Ingrid Margrethe Gjerde trer av fra sin stilling denne høsten, og gir ansvaret videre til Odd Andreas Søbstad. Gjerde ligger ikke på latsiden av den grunn. Hun fortsetter sin karriere innen Forsvaret som nestkommanderende i seksjonen for strategisk analyse og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Vi gratulerer sjefen med ny jobb og ønsker henne lykke til.

GARDISTEN 3

Søndag 25. januar inntok Gardemusikken scenen i Oslo Konserthus. En variert, nøye gjennomtenkt og glimrende utført konsert gjorde at de godt over 1000 fremmøtte i salen fikk full valuta for pengene.

Tekst: Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Man må nærmest tømme ordboka for positive adjektiv for å kunne beskrive Gardemusikkens opptreden denne kvelden. At en gjeng norske ungdommer, som startet sin førstegangstjeneste i oktober 2008, etter kun tre måneder kan fremstå som et hvilket som helst helprofesjonelt orkester på verdensbasis, må nesten kunne beskrives som et lite mirakel.

4 GARDISTEN

Bak dem ligger selvfølgelig timer, dager og uker med intensiv øving og drilling, og foran dem ligger en vårsesong spekket med flere opptredener (se side 27).

To land, én konsert Årets konsert var en hyllest til forholdet mellom Norge og USA, og hadde fått navnet «Hands Across the Sea.» Høyst sannsynlig tilfeldig, men dog så passende, var det da at Barack Obama kun fem dager i forveien ble innsatt som Amerikas 44. president.

Konserten, som varte i drøye to timer, besto av én norsk og én amerikansk del. Ved flere anledninger beviste Gardemusikken sin allsidighet og bredde. Musikkmajor og dirigent Eldar Nilsen overdriver ikke når han i programmet sier at «Gardemusikken ønsker å være en tradisjonsbærer av god militærmusikk, bevisste i bruken av norsk musikk og et ungdommelig underholdningsorkester med evne til å overraske.»

Alt fra Edvard Griegs «I Dovregubbens Hall» til det norske bandet Gåte sin «Knut Liten og Sylvelin,» mesterlig sunget av gardist Karoline Malde og akkompagnert av både bass- og el-gitar, ble servert i den norske delen. Etter pausen, og over i amerikansk farvann, lot vi oss i benkradene sjarmere

av storslåtte mesterverk fra andre siden av havet. Blant annet stilte hele syv vernepliktige soldater som syngende solister på det som var en medley av kjente sanger fra musikalen «West Side Story.»

Utvalgte gardister kom selv fram på scenekanten, presenterte seg med navn og bosted, og introduserte en rekke av innslagene. Kveldens avslutning, som i samme setning også kan utnevnes til konsertens klimaks og høydepunkt, var film-

musikken fra «Den Siste Mohikaner» – «The Gael,» av Dougie MacLean.

Ensemblet i sin helhet slo bokstavelig talt på stortromma, og spilte på alt de hadde av strenger, tangenter, stemmebånd, trommer og andre attributter. Mektig, og på grensen til magisk.

Publikum fikk også stifte bekjentskap med drilltroppen på avslutningsnummeret. De dedikerte guttene,

som tidligere på kvelden åpnet dørene for gjestene ved inngangen til konserthuset, kom marsjerende inn fra begge sider av scenen og utførte presis sluttet orden i takt med musikken. Dette var forøvrig drilltroppens første offisielle opptreden etter innrykket i oktober.

Stolt Forsvarsminister I salen satt en rekke høyt profilerte personer. Krigsveteran Gunnar Sønsteby med kone, Oslos ordfører Fabian Stang, forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen og gardesjef Ingrid Margrethe Gjerde, samt flere tidligere gardesjefer, var alle til stede. Etter konserten sparte ikke Forsvarsministeren på superlativene til ungdommene som hadde vært i ilden.

– Jeg syns dette var helt fantastisk!

Jammen kom det ikke et par tårer på slutten, innrømmet statsråden. Hun var tydelig imponert.

– Selvfølgelig er det flinke musikere

som blir rekruttert til Garden, men det å få de så samspilte, og få frem de flotte stemmene – det synes jeg er helt strålende. Jeg er stolt over å sitte med det politiske ansvaret for disse flotte gardistene, sa hun.

– Hva betyr kultur for Forsvaret?

– Jeg synes det er veldig viktig med kultur i Forsvaret, og jeg har vektlagt det veldig sterkt. Gardemusikken har jo på en måte vært en institusjon, og det er ikke så mange som stiller spørsmål ved det. Men det er klart at de andre korpsene som Forsvaret har, er noe mer utsatt - og jeg har i hvertfall satset sterkt på dem, fortalte Strøm-Erichsen entusiastisk.

I løpet av sine tre år i Regjeringen har hun økt budsjettene til Forsvarets respektive korps, som en del av en viktig profileringsstrategi, både sivilt og militært.

GARDISTEN 5

Tekst: Gardist Simen A. Haaland Foto: Korporal Jo Vemund Svendsen og gardist Gunnar Dahle Svanholm

Det nærmer seg kveld, søndag 8. februar. Jegertroppen i 4. Gardekompani er ferdig med dagens sluttet orden trening på Huseby og sersjant Storsnes er fornøyd.

– Jeg har endelig fått tilbake troen.

Han følger kjapt opp med å si at i morgen er det opp å stå klokken 05.00, for en ny løpetur opp Holmenkollen. Fysisk hardt, men desto tøffere psykisk. Det tar på å ha gardeperiode med jegertroppen.

Om to dager er det Gardesjefens evaluering, aspirantenes «eksamen.»

6 GARDISTEN

Slik har det vært i over fire uker. Troppssjef, løytnant Sørlie, har høye forventninger til sine soldater etter gode tilbakemeldinger fra Rekruttskolen. Ved å veksle mellom lange økter med sluttet orden og beinharde joggeturer opp Holmenkollen, har aspirantene fått kjenne at det krever sitt å bli gardist.

– I gardeperioden setter vi av fem uker hvor vi retter all fokus, tid og utdanning mot primæroppdraget vårt – vakt, forklarer løytnant Sørlie.

Vinteren er virkelig kommet for å bli og fra dag én har det vært

massivt med snø, is og kuldegrader.

Dette stiller selvfølgelig store krav til både befal og aspiranter når det skal gjennomføres lange økter ute, hvor det å stå stille er hovedfokuset.

Sveises sammen Etter flere måneder med kameratskap og troppsbygging på Rekruttskolen er det nok en gang duket for søken etter nye kamerater og makkere.

De fleste har havnet i en tropp med gamle kjente fra «rekrutten,» men det er også mange nye fjes. For de fleste er det litt som å starte på nytt.

Nestkommanderende i 4. Gardekompani, løytnant Bergstrøm, forteller under en morgenoppstilling at i de kommende ukene vil det bli avholdt troppskonkurranser arrangert av de forskjellige troppene.

– Målet er helt klart å bygge troppsfølelse og kompanifølelse. Det er nå vi legger grunnlaget for å bli det beste kompaniet som noen gang har vært her i Garden, legger han til. Ambisjonene er høye og

kravene dertil.

– Det verste var kulda, jeg frøs alltid på fingrene, mimrer gardist Lunde.

Første konkurranse er armhevninger.

Ti mann fra hver tropp stiller opp på knokene.

Når løytnant Bergstrøm starter tellingen er det som han blåser i gang en fotballkamp. Stemningen er til å ta og føle på i det troppene heier frem sine helter. Skikkelig god stemning.

Det stopper ikke før siste mann som står igjen, Holm fra tropp 1, gir seg på utrolige 83 «push.» De to neste konkurransene blir kameratredning og adskillelse/sammensetning av våpen, i god stafettånd. Den planlagte finalen blir det imidlertidig ikke noe av, ettersom troppssjefene etter en kort opptelling finner ut at eskortetroppen allerede har stukket av med seieren. Nederlaget er et faktum jegertroppen.

– Det her er moro, sier aspirant Jensen etter å ha fått på seg både paradejakken og buksene. Det er snakk om mye verdifullt utstyr, og fullstappet med så mye tradisjon at man nesten kan kjenne duften av heltene fra 2. verdenskrig i uniformene.

Gardister er kjent for sine flotte uniformer og hele Norge vet hvilken bataljon de sortkledde foran Slottet tilhører – Hans Majestet Kongens Garde.

«Det verste var kulda, jeg frøs alltid på fingrene»

Øvelse gjør mester Det gamle ordtaket kunne knapt passet bedre. For å kunne gå vakt på Slottet må det terpes på sluttet orden.

De startet den 7. januar og allerede den 13. februar skal aspirantene gå på sin første vakt. Da skal alt klaffe og «festen» kan begynne, men før den tid er det mye de fremtidige gardistene skal igjennom. En viktig sak er uttak av paradeuniform.

Kvelden etter paradeuttaket ble det sendt mang et MMS-bilde hjem til mor og far.

Mike Tyson – ta deg en bolle Høydepunktet i denne gardeperioden kommer helt klart mandag 2. februar da aspirantene i jegertropp blir eskortert til et fire etasjers, forlatt hus på Hovseter spekket med skjulte utfordringer. Nærkampløype står på planen. Ansvarlig, sersjant Johansen, er skikkelig gira i det han sender de uvitende soldatene ut i «kamp.»

– Kontroll, 360 grader og go, skriker Johansen mens han geleider en sliten og mørbanket gardeaspirant videre i løypa. Her spretter det folk ut av skap, bak dører og før du vet ordet av det

ligger man på gulvet med en «gorilla» av en markør over seg, som i tillegg holder deg i det velkjente kvelertaket.

Når man endelig er ferdig har man kjempet seg gjennom tre etasjer med uendelige markører og en lang rekke scenarioer.

– Utrolig heftig! Ikke hver dag man får juling gjennom tre etasjer.

Spennende å få være litt voldelig under kontrollerte forhold – sparker ikke folk i magen hver dag heller, kommer det fra aspirant Lunde. Beskyttelsen er selvfølgelig på plass og helt ny for dagen. Hjelm, susp, beinbeskyttere og diverse utstyr til overkroppen. Én etter én blir de «pushet» gjennom huset, uten mulighet for pause eller hvile.

– I nærkampløypa tester og trener vi selvsagt nærkampteknikker, men minst like viktig er muligheten til å trene og teste viljen til å aldri gi opp – alltid kjempe videre, sier løytnant Sørlie. Underveis i løypa er

GARDISTEN 7

det mange som finner skjulte krefter.

De 15 minuttene med knalltøffe kamper gir et voldsomt adrenalin kick hos de fleste.

D-dagen Dagen hvor det virkelig gjelder. Det er nå det skal presteres. «Eksamen» etter fem uker med hardt arbeid. De siste dagene har gått med til «finpuss» av antrekk. Aspirantene skal nå endelig få vise hva de er gode for. Gardesjefens evaluering er ingen spøk og mang en aspirant har nok hatt sommerfugler i magen på denne dagen. Onsdag 11. februar er det 4. Gardekompani sin tur til å ta steget opp fra aspiranter til gardister. Under evalueringen blir troppene testet i høytidelig audiens, hovedavløsning ved Det Kongelige Slott, «flaggdrill», case-trening, nærkamp, teoriprøve og vaktskytedrill.

Alle troppene blir godkjent og det er jevnt over et høyt nivå i hele kompaniet.

8 GARDISTEN

Gardeluen er innen rekkevidde. Det er god stemning i kompaniet denne kvelden. Så, natten etter, kommer det ventede helt uventet. Klokken 03.00 stormer befal rommene og beordrer sovende gardister opp av sengene. lueløpet er i gang!

Kaldt, røft og skikkelig tøft – Lueløpet var hat. Det var sykt kaldt og mye snø. Da vi endelig kom inn på skytebanen skulle vi ha sluttet orden mens vi hørte på russisk og tysk marsjmusikk.

Ganske kult, men utrolig slitsomt.

Det ble mye «pushups,» sier gardist Sørensen da han tenker tilbake på den heftige natten. At det var beintøffe poster kan bildene bekrefte. Lueløpet krever blod, svette og tårer.

– Det skal koste litt å bli gardist. Denne øvelsen viser soldatene at samarbeid og fellesskap er nøklene til suksess.

De skal være stolte over egen inn-

sats i etterkant, forteller øvingsleder løytnant Bergstrøm. At gardistene er stolte over egen innsats er lett å se da de etter over ni harde timer endelig får sin gardelue. Fornøyde ansikter blir som et smittsomt virus når gardeluen er på plass og velferden serverer sjokolade, bananer og brus. En velfortjent feiring. Fem uker med slit blir avsluttet med bestått evaluering og gjennomført lueløp. Nå er det bare for de nye gardistene i 4. Gardekompani å sette i gang med sin første vaktperiode. Gratulerer med vel gjennomført gardeperiode og lykke til videre med tjenesten her i Hans Majestet Kongens Garde.

Skal vi danse?

Kun et steinkast unna Gardeleiren ligger Huseby kompetansesenter. Fram til 1995 rommet de store, gule murveggene én av Norges to blindeskoler, men da synshemmede på midten av 90tallet ble integrert i det norske skoleverket ble blindeskolen et kompetansesenter. Fortsatt med fokus på blinde og svaksynte, men nå jobbende ut i kommunene, på barnas skoler og opp mot foresatte. Én uke i året, gjennom hele sin skolegang, samles blinde og svaksynte elever på senteret. Her får de oppfølging, tilrettelegging og kursing av fagpersonell. I årets fjerde uke var syv jenter og tre gutter, alle i slutten av den videregående skolen, til stede på nettopp et slikt kurs.

Torsdag formiddag sto dans på programmet. De tre gardistene Andreas Høiland, Rune Davidsen Bekken og Kristian Enger, samt korporal Jens Andreas Dahl, var spesielt invitert som dagens dansepartnere.

– Vi vil ha gardister fordi vi synes det er spennende at ikke våre gamle lærere skal danse med disse unge, lekre jentene. Det fant vi ut etter forrige kurs, forteller kursleder og synspedagog Annelise Qvale. Hun jobber som seniorrådgiver ved kompetansesenteret og har over 32 års erfaring innen sitt fagfelt.

– Mange synshemmede har ikke den samme erfaringen i sosiale sammenhenger som seende har – det er grunnen til at vi har dans på programmet. Når du danser som blind, er det bare deg og din partner. Det blir nesten litt ekstra romantisk, fortsetter hun.

– Da jeg ringte og spurte om å få låne et par gardister fikk jeg spørsmålet: «Må de være kjekke?»

Da svarte jeg: «Alle gardister er jo kjekke!», sier kurslederen og smiler godt.

Den karismatiske danselæreren Jan Nordberg skrur på musikken og instruerer noen enkle trinn som ender i en form for polonese.

Etter hvert utvides repertoaret av både trinn og danser, men hele tiden så enkelt at alle kan være med. Da Nordberg finner ut at antall elever ikke stemmer med antall gardister, river han henholdsvis kamera og skriveblokk ut av fotografen og journalistens hender, og inklu derer dem i dansen. Stemningen stiger, isen brytes, partnere byttes og praten går så vel som dansen. Man skjønner fort at disse elevene er godt utstyrt med både selvtillit, livsglede og ironi da en av dem registrerer at en fotograf er til stede

og utbryter: «Å, jeg gleder meg til å se de bildene etterpå!»

Dans kan på mange måter kalles god, alternativ terapi, uansett hvilke problemer man måtte ha her i livet – og timene går fort mens vi danser og «behandles» i takt med musikken.

– Dette var veldig artig og spennende. Og veldig varmt, sier en blid Kristin Torske etter et par timer på dansegulvet. Den sprudlende nordlandsjenta forteller at hun ser «bitte bitte bitte litt,» men ikke mer enn at «gardeuniformen ikke er hvit.»

– Det er viktig å kunne samhandle, spesielt når man ikke ser. Derfor er pardansen hensiktsmessig, mener Torske.

– Hvordan var det å danse med gardister?

– Det var stilig. Jeg har skjønt at dere bare er vanlige folk og jeg håper å få danse med en gardist igjen, avslutter hun drømmende.

Kongens menn var også fornøyde etter dansingen og beskrev sine partnere som meget positive og lærevillige. Det samme gjorde danselærer Jan, som rakk å snike inn en liten appell etter dansen: – Alle gjorde det veldig bra. Dans er for alle. Du ser jo hvordan stemningen stiger og folk blir kjent.

Problemet er at mange blir skremt av alle TV-programmene med disse nissene som konkurrerer om hvem som er best! Det må være enkelt sånn at alle kan danse med alle!

GARDISTEN 9

Tekst: Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Fire gardister, ti synshemmede ungdommer mellom 18 og 20 år, én lidenskapelig danselærer fra Sverige og fengende musikk som kunne fått selv den trøtteste fot til å rocke som Elvis. Alt dette i én og samme gymsal! Det var god stemning på Huseby kompetansesenter torsdag 22. januar.

Tekst: Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Korporal Jo Vemund Svendsen og Gardist Gunnar Dahle Svanholm

For mange føles førstegangstjenesten som et år fylt med plikter og krav. Man gjør kun det man må, og ser ikke helt den store sammenhengen. Vit at med litt selvdisiplin og langsiktig tenking kan du få et stort forsprang på veien videre inn i Høyskole- og Universitetsverdenen.

Forsvaret bestemte i 2008 at deler av den grunnleggende soldatutdanningen skulle godtas som Høyskole.

Soldatene skulle, i Forsvarets regi, få sjansen til å sanke studiepoeng samtidig som de gjennomførte sitt pliktår.

Det ble innført undervisning, både i og etter tjenestetid, i fagene Jus- og militærmakt, Etikk- og militærmakt og Kropp, bevegelse og energi. Med fem studiepoeng for beståtte fag får dermed soldatene muligheten til å ta med seg 15 verdifulle studiepoeng i løpet av året. Disse kan brukes som byggesteiner i en fremtidig bachelorgrad som består av totalt 180 studiepoeng.

Stor økning Høsten 2008 gjennomførte Voksenopplæringen i Garden sine tre første eksamener. Totalt 117 soldater meldte seg, 93 møtte og kun 39 besto Altså – en strykandel på nesten 60 %! Det ble gjennomført en grundig evaluer10 GARDISTEN

ing, hvor Voksenopplæringen, kompanienes befal og soldatene selv var inne i «loopen.» Alt fra undervisning, frister, pensum, prioriteringer og praktiske forbedringer ble tatt opp.

Våren 2009 økte antall påmeldte soldater til nesten det dobbelte, og endte på 219. Siste eksamen ble gjennomført 16. mars. Resultatene var enda ikke klare da Gardisten gikk i trykken, men rektor for Voksenopplæringen, Heidi Harviken, ser positivt på andre eksamensrunde.

– Dette er en ny ordning både for Garden og Voksenopplæringen. Nye rutiner skal på plass administrativt i Voksenopplæringen, og Garden skal legge til rette for den obligatorisk undervisningen og sørge for at vaktkabalen fortsatt går opp når eksamen nærmer seg. Med en målrettet tankegang skal vi klare dette. Dobling

av antall kandidater er en god start, sier rektoren.

Veteraner på vakt Under eksamenene i mars bidro Norges gardistforbund med vakt støtte. Visepresident Nils S. Egelien og formann i Oslo gardistforening, Egil Nilsen, sto rakrygget i klasserommet gjennom hele prøven.

– Vi kan, og vi vil hjelpe til! Jeg trivdes med dette. Du ser vernepliktige soldater som går opp til eksamen – de gjør noe, de studerer, de tenker noe utenom bare å fly rundt her på leir!

Det er helt fenomenalt at noen benytter tiden til dette, nærmest lovpriser visepresidenten etter endt dyst.

– Jeg hadde ventet at flere skulle på toalettet, men de hadde tømt «magan og blæra» i forkant trur jeg, legger han ærlig til, og forteller at NGF gjerne stiller opp ved flere anledninger.

Drillgardisten

– Det var stusselig på Terningmoen.

Det var ikke bedagelig, men informasjonen var dårlig. Jeg ville møte litt ordentlig disiplin, slik militæret skal være.

Gardist Askheim sitter på rommet sitt og forklarer hvorfor han valgte å tjenestegjøre i den anerkjente Drilltroppen. 120 søkere er blitt til en tropp på 39 mann, inkludert seks som kom i januar. Et halvt år har gått og Askheim angrer ikke på valget sitt. Rommet han bor på er mildt sagt plettfritt. Sofaen er børstet og ser helt ny ut, filmene er sortert alfabetisk i hylla, ja til og med yoghurten i kjøleskapet er «linet» perfekt.

– Her er det så strengt som det må være. Noe er litt i overkant, det tenker man hver dag, men det er bare å kjøre på, sier 20 åringen. Han har hatt åtte timer sluttet orden hver dag, i seks måneder. Først i uke ti sluttet troppen å ha daglige tretimers økter etter middag.

– Før du vet ordet av det er klokken ni og du stryker og «spitter,» forteller han, og avslører at det hender skoene «spittes» om igjen neste morgen hvis de har «forfalt» i løpet av natten.

– En toppidrettsutøver som skal bli best på 800 meter må løpe hver dag.

Vi skal bli best i verden på det vi gjør.

Da må det øves!

– Hva tror dere om de andre på leir?

– Alle er disiplinerte i forhold til sin tjeneste. Vi prioriterer en god sengestrekk, men en jegersoldat i kp. 1 som skal på skytebanen kan ikke stå og strekke seng halve formiddagen. Vi kan ikke kalle dem stusselige fordi de har dårligere seng, vi kan jo ikke «tøm våpen kontroller» med deres skarpskyttervåpen, svarer drillgardisten diplomatisk. Den beste opplevelsen så langt i førstegangs-tjenesten var scenedebuten under Festkonserten i januar.

– Det var sykt kult, alle hadde maks puls. Det hjalp ikke å stramme eller slappe av, alle sto og dirra. Snart blir det mindre trening og mer reising.

Det er det vi ser fram til, avslutter han.

Nå venter Washington, London og flere store begivenheter innenfor landets grenser. Drilltroppen vil også bli mer synlig i leir fremover, da de vil bruke ekserserplassen til øving.

Hele 3. Gardekompanis terminliste ser du på side 27.

Tekst : Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Simen A. Haaland

Drillsesongen nærmer seg for 3.

Gardekompani. Turnélisten er lang, og opplevelsene står i kø – både for publikum og gardistene selv. Tillitsmann i Drilltroppen, Christoffer Askheim, gleder seg til å få betalt for et halvt år med beinhard trening.

«Dirrtroppen» Tillitsmannen sitter med M04uniform. Bukselommene er sydd igjen, og han har puttet papp i brystlommene for å få dem fine. Alt er på stell.

GARDISTEN 11

Tekst: Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Øvelse Vinterdrill De kom til Garden som ferske rekrutter i starten av januar.

Torsdag 26. februar ble de sendt på en ukeslang vinterøvelse, med ski på beina og fullpakket sekk. Læringskurven var bratt da Gardeskolen møtte vinteren på Gråfjell, lengst nord i regionfelt Østlandet.

på denne årstiden, eller rettere sagt: Utfordringen ligger som et hvitt laken over dem.

– Vinteren er det mest krevende miljøet vi har. Det nytter ikke å ta snarveier. Du er nødt til å fokusere på detaljer og være nøyaktig – hvis ikke blir du avkledd her oppe, advarer majoren.

Detaljene teller – Første del av øvelsen ligger vi i ro og har fokus på grunnleggende vinterdisipliner, enkeltmannsferdigheter og det å klare å leve i vinterfjellet. Det neste steget blir å lære og leve alene i naturen – mestring, forteller major Aksel Køhl, sjefen for 6. Gardekompani, som utdanner garderekruttene. «Øvelse Vinterdrill» er inne i sin femte dag og majoren tar en liten pustepause i kompaniets kommandoplasstelt.

Han har nettopp gått en runde på ski og inspisert de fire troppene som ligger spredt utover det store øvingsfeltet.

– Jeg møter veldig motiverte soldater og får et godt inntrykk.

De var nok skeptiske da de ble kastet ut på vinterfjellet av en gal major etter seks uker i Forsvaret, men vi har lagt vekt på at det skal være et trygt og godt læringsmiljø for alle, forklarer Køhl.

Noen hvilepute er det imidlertid ikke snakk om, selv om adjektivene «trygt og godt» er involvert.

Utfordringene står i kø for soldatene

Minne for livet Over 370 befal og soldater fra Gardeskolen deltar på øvelsen. I tillegg er 16 befalselever med for å få testet sine lederegenskaper. De to, tre første dagene fikk de nyte

12 GARDISTEN

men beholder buksene på. Sammen med sørlendingen Morten Olsen er han en del av Alfa-laget i tropp 1.

– Hvordan har øvelsen vært så langt?

– Det er første gang jeg er så lenge ute i naturen. Det blir nok et minne for livet, sier Olsen og kikker bort på kameraten sin. De er begge enige om at alle ville hatt godt av en liknende øvelse.

– Vi har utbedret kuldegroper og satt opp og ned telt til den store gullmedalje, meddeler Wahlberg.

Den kommende natten skal de ut av teltet og finne seg alternative soveplasser i det fri. Laget har valgt snøhule. Stemningen er god, men det er ikke slik hele tiden.

– Det svinger utrolig! Noen ganger sitter du og fryser uten varmt vann på termosen. Du får ikke en gang åpnet den, og når du først klarer det – smaker det ikke noe godt. Så tenker du: Hvorfor gidder jeg dette? Hvorfor sa jeg ikke bare jeg hadde vondt i ryggen, slik som alle kameratene mine gjorde?

Men nå er det skikkelig koselig da.

Vi bygger snøhule og improviserer en do, forklarer Olsen ivrig.

«... kastet ut på vinterfjellet av en gal major…» det som statsmetrologene så fint kaller «lettskyet oppholdsvær,» og som på folkemunne kalles «nesten påskeaktig.» Etter hvert gjorde skyene sin inntreden, og på den femte dagen la tåka seg så tykt at man fikk følelsen av å befinne seg i midten av et blankt A4-ark. Da er det kjekt å treffe på noen fargerike mennesker.

– Nød setter fantasien i sving. Den er genialt laget, skryter rekrutt Petter Wahlberg, mens han stolt viser frem sin nyimproviserte utedo.

En gren er satt i spenn mellom to tykke trær og et hull er gravd i bakkant. Oslogutten gir en rask demonstrasjon av funksjonaliteten,

Lederdebut Rekruttenes lagførere på øvelsen er Gardens egne befalselever. For første gang får de ledet noen andre enn hverandre og satt teorien ut i praksis.

«Hvorfor sa jeg ikke bare jeg hadde vondt i ryggen, slik som alle kameratene mine gjorde?»

– Det har vært litt annerledes enn å lede andre befalselever. Her må man tenke på hver bidige lille detalj.

Befalselever drikker vann av seg selv, det gjør ikke alltid rekrutter, forteller Eirik Friise, lagføreren til nettopp Olsen og Wahlberg.

Han står med kollega Adrian Fortes, lagfører for Delta-laget, og venter på at snømassen i en oppgravd haug skal «pakke seg litt sammen,» så gravingen kan begynne.

– Det er en veldig dreven gjeng vi har med å gjøre. Nevenyttige og praktiske folk, roser Friise.

– Jo da, men det er ganske mange som må «tråstyres» også, legger Fortes til.

En ting er i alle fall sikkert: Rekruttene selv er strålende fornøyd med sine midlertidige lærermestere.

– De setter krav til oss, men er samtidig veldig hyggelige – det er sånn det skal være, sier rekrutt Olsen.

Tilbake i kommandoplassteltet sitter major Køhl og forteller i klartekst hva som gjør et januarinnrykk unikt: – Som feltsoldater blir disse mye bedre. De møter vinter og 25 minusgrader på Terningmoen.

Hardførheten blir mye større på denne kontingenten enn på noen av de andre, og læringskurven personlig er mye brattere!

Det har Arnt Steinar Buen fått erfare. Sammen med «kjerring» og seks hunder bor han på gården Karinusbua, i enden av en blindvei.

Avkjøringen til øvingsområde 700 meter lenger ned i veien mangler tydelig skilting, så Buen får stadig besøk av alt fra skogsmaskiner, banevogner, lastebiler og militære kjøretøy.

– Det kommer noen rett som det er, både natt og dag. Det var fire soldater i uniform som kom her klokken halv fire en morgen. De hadde kjørt feil.

Sambandet var nede og de ville låne telefonen. Jeg ba dem inn på kaffe jeg, forteller en imøtekommende Arnt da også Gardens mediesenter ender opp i gårdstunet hans.

– Krever du snart at Forsvaret setter opp et tydeligere skilt?

– De bør jo det, men kanskje mest for sin egen del. Jeg har ikke noe i mot litt besøk i ny og ne, sier han, smiler og forklarer oss riktig vei.

Veiviseren Veinettet rundt Rena leir er ikke alltid like lett å navigere seg i.

GARDISTEN 13

14 GARDISTEN

Tekst: Gardist Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og privat

Søndag ettermiddag, 15. mars.

Tor Vedeler føler han burde brukt helgen til å trene frem mot årets Birkebeinerrenn, men han har gjort noe helt annet. Kvelden i forveien var han «toastmaster» i et 50-årslag. Selv rundet han det magiske tallet for tre år siden.

– Man ser selvfølgelig at man blir eldre når en ser seg selv i speilet, men jeg føler meg ikke veldig gammel – ikke ennå, forteller han og smiler. Det er en seriøs, men allikevel uhøytidelig kar vi møter hjemme i Fredrikstad. Nå er det akkurat 33 år siden han tjenestegjorde i Garden. Sammen med den tidligere olympiske mesteren i langrenn, Ove Aunli og gründeren Bjørn Rune Gjelsten fullførte den friske bærumsgutten førstegangstjenesten i Skitroppen. Håndplukket av Norges

som tok eksamen ved Ullern Gymnas.

Vitnemålet skulle vise seg å være såpass bra at han i 1977 kom inn på medisinstudier i Tromsø. Interessen for medisin var trolig ikke arvelig, men faren og moren, som på den tiden jobbet for henholdsvis Ringnes Bryggerier, var helt klart stolte over sønnen. Gode karakterer til tross, mye av ungdomstiden gikk også med til andre aktiviteter. Uansett om det var løping, langrenn eller fotball – Tor var med. Sitt første kretsmesterskap på langrenn tok han allerede som elleveåring – uten at foreldrene var tilstedet.

– Vi sendte Tor av gårde med nabogutten. Det kom som et lite sjokk da vi fikk se hvem som stod på 1. plass under premieutdelingen, forteller moren lattermildt. Skjult i unggutten lå nemlig et talent som endelig fikk fritt spillerom. Moren forteller videre at det sjelden gikk en helg uten at «gullgutten» kom hjem med trofeer. Ikke rart han havnet i Skitroppen.

– Vi reiste mye og hadde det veldig moro. Det meste av tiden gikk med til trening og konkurranser. Dessuten ble vi brukt mye i ulike arrangementer for å fronte Garden, forteller han stolt.

Paradetropp i Holmenkoll-rennet ble høydepunktet på alle måter. Etter å ha gått fortropp på femmila bestemte de åtte utvalgte løperne seg for å dra tilbake til Husebyleiren for å se ferdig rennet på TV. Det skulle vise seg å

«Det var så vidt de turte å gi oss mat fra kjøkkenet. De trodde vi var kriminelle der vi satt i kakebua» skiforbund på grunnlag av deres ferdigheter var det en sammensveiset gjeng som fikk tilrettelagt skiinteressen sin i Forsvaret. En felles interesse som igjen skulle vise seg å føre dem sammen seinere i livet.

Midt i mellom Som nummer to i rekken, kom Tor til verden 26. mai 1957. Selv sier han at han ble født med ski på beina og at han datt i den mindre velkjente «skigryta» som liten. Kanskje var han rebellen, for med to brødre som tjenestegjorde i Militærpolitet var han utskuddet. I følge moren Martha, var det veldig ofte Tor som i ungdomsårene arrangerte fester og dro med seg kamerater hjem på nachspiel i kjelleren. Gleden av å invitere venner hjem har på ingen måte forandret seg med årene.

– Ved siden av trening og jobb er det å invitere gode venner på en god middag noe jeg virkelig setter pris på, sier han. Oppveksten i Bærum gikk unna.

Det var en skoleflink og energisk gutt

«Kriminell» gardist Sensommeren 1976 lå innkallingen fra Forsvaret i posten. Tjenesten skulle være godt tilrettelagt for langrennsløperne, men med i troppen var det også kombinertløpere og skiskyttere.

Skitroppen var den eneste rene idrettstroppen i Forsvaret på den tiden. De ble stuet sammen i «tyskerbrakkene,» på den gamle Huseby leiren, med både to og tre mann i høyden.

GARDISTEN 15

bli problematisk. En tydelig fersk og vrang sersjant fant fort ut at han ville ha skigutta til å gjøre litt arbeid. Han kommanderte dem ut på oppstillingsplass. Småslitne etter konkurransene i «Kollen» og dagens paradeoppdrag gikk de i dusjen og sa ifra til sersjanten at de ville komme når tv-sendingen var over. De stod for det de sa. Uberørte av sersjantens mange forsøk ble de sittende.

Mandag var det klart for møte på kompanisjefens kontor. Guttene ble kalt inn på teppet og forklart hvor alvorlig det var å ikke adlyde ordre.

Straffen var klar: Åtte dager i kakebua!

– Vi var eldst på den tiden og det hadde akkurat kommet en ny kontingent som selvfølgelig hadde vakttjeneste.

Det var så vidt de turte å gi oss mat fra kjøkkenet. De trodde vi var kriminelle der vi satt i kakebua, mimrer han og ler. En hard straff ble en god historie, men «ordrenekterne» fikk sin hevn. Sersjanten fikk nok en enda hardere straff for brudd på den åttetimers pliktmessig avholdsregelen da han ble tatt etter tips fra Skitroppen.

– Det ble 1-1, forteller Tor og ler av hele historien. Det slår meg etter hvert at Tor har vært full av energi helt siden han var ung. Egentlig har han aldri klart å gi slipp på sitt ungdommelige mot og «gøts.»

Hvor kommer all denne energien fra?

Doktor Vedeler Tittelen kom etter seks tøffe år ved Universitetet i Tromsø.

Tydeligvis gjorde han det rette valget.

Etter mange år ved offentlige sykehus jobber han nå ved privatklinikken Ringvoll i Oslo og Askim. Veien til å bli en av Norges beste ortopediske kirurger har vært lang.

Turnusårene etter studiene i Tromsø brakte han land og strand rundt om i Norges vidstrakte land. Underveis ble møtet med kjærligheten et av livets høydepunkt. I 1983 giftet den unge doktoren seg med Eilin. De skulle etter hvert bosette seg i Fredrikstad og få tre barn sammen. Eldstemann

16 GARDISTEN

Njål, følger ikke bare i pappas fotspor når det gjelder medisinstudier, men i år følger han også i farens «skispor» i Birkebeineren. Tor er uansett helt klar på at sønnen ikke skal «ta» ham i årets løp.

Idrettsinteressen åpnet for mange jobbmuligheter for kirurgen. Ved siden av jobben ved sykehusene og privatklinikkene har han i mange år vært lege for diverse idrettslag. I 2000 toppet det seg med tur til OL i Sydney med det Norske damelandslaget i fotball. Historien endte med OL-gull for de norske jentene – og Tor. – Jeg var merkelig nok ikke med som spiller, men gull ble det, fleiper han. Femårskontrakten med damelandslaget var som en lang reise verden rundt, hvor legen hang på slep hvor enn de dro. De siste årene har han vært lege i Fredrikstad Fotballklubb.

Han er å finne på FFKs innbytterbenk på Fredrikstad Stadion i år òg – kun et steinkast fra huset sitt. Det blir definitivt færre reisedøgn slik.

Fredrikstad-spilleren Dagfinn Enerlys forferdelige ulykke i 2005 gjorde inntrykk på alle i fotballnorge, og satte også sine spor hos Tor. Han hadde ansvaret med å formidle informasjon videre til media. Det var en tøff tid.

Alt fokus ble rettet mot den tragiske ulykken. Alle ville vite hva som skjedde. En ting lærte han – mediene er ikke alltid til å stole på.

– De ringte hele døgnet. Telefonen stod bare stille mellom 04.00 og 06.00.

Det varte i ti til tolv dager. Hver dag ble jeg forsøkt lurt til å kommentere eller informere feilaktig. Heldigvis hadde

jeg vært i «gamet» en stund og visste om de sleipeste triksene, forteller han med et alvorlig preg i ansiktet.

Noe mer om saken vil han ikke si.

Den profesjonelle tilnærmingen til yrket kommer tydelig frem.

– Vi møtes igjen…

En gang skitropp, alltid skientusiast. I år gikk Tor Birkebeinerrennet for 13. gang. Elleve merker ligger på hylla så langt. Med beste tid på 3 timer og 16 minutter og 3. plass i sine yngre dager er målet om personlig rekord for lengst gitt opp. Motivasjon har han allikevel mer enn nok av.

Selv i sine eldre dager kommer han hjem med pokaler og merker. Dette året var intet unntak.

– På grunn av interessen for skiløping møter jeg alltid gamle kompiser fra Skitroppen. Det er mange av oss som går «Birken» den dag i dag. Litt ekstra motivasjon gir det selvfølgelig.

Hvem har holdt formen best og hvem stikker av med den beste tiden?

Utenom Birkebeinerrennet har Skitroppen anno 1977 arrangert både 20, 25 og 30 års jubileum. Vennskapet fra 70-tallet viser seg å være sterkere enn hva det vanligvis pleier å være etter endt førstegangstjeneste, selv om oppmøtet på jubileumsfestene har vært varierende.

Repetisjonsøvelsene har for Tor sin del vært litt spesielle. Med

spesialutdanning som ortopedisk kirurg stiger man betrakterlig på Forsvarets «gradestokk».

– Jeg kom kjørende til Lahaugmoen militærleir en gang jeg skulle på «repøvelse». Uten at jeg tenkte meg om gikk jeg rundt med litt mer «bling» på uniformen enn det som var der i førstegangstjenesten. Folk hoppet og spratt rundt meg. De hilste i alle veier til stjernene på skuldra. Da fikk jeg meg en god latter, forteller major Vedeler. «Øltønne-rulling» Skitroppen gjorde mer enn å gå på ski. Da snøen forsvant i ’77 ble de veltrente gutta tilnærmet omskolert til jegertropp. Etter uker med militærtjeneste, drill og vakt bestemte de seg for å prøve seg på verdensrekorden i øltønnerulling før de skulle dimittere. Fra Frydenlunds bryggerier startet de den ti timer lange «marsjen.» Med følgebiler på slep og offiserer som observatører satte de verdensrekord da de kom fram til Rygge klokken 05.00.

– Premien var øl fra Frydenlund.

Det var usedvanlig godt med noen øl etter et langt og hardt løp. Ikke alle var helt i form til tjenesten dagen etter, men vi slapp noe mer tull ettersom vi hadde satt verdensrekord,

mimrer han.

Tor forteller meg mange historier både fra ungdomsårene, tiden i Garden og jobben, men det er særlig én opplevelse han har sterkt i minnet: skiferien i Sveits.

– En tidlig morgen hvor det er 30 centimeter puddersnø, kaldt, men samtidig varmt når solen steker ned fjellsidene ved Mount Fort i Verbier.

Helt fantastisk!

«Unggutten» drømmer om lignende opplevelser i framtiden. Ønsket om å leve et aktivt og spennende liv knuses absolutt ikke av alderen.

GARDISTEN 17

Tekst: Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Simen A. Haaland

Over åtte måneder er gått siden forrige gang stylisten Jan Thomas personlig var ute og handlet for en av sine kunder.

Den gangen shoppet han til Sharon Stone i Wien. Nå er han i Oslo og den utvalgte heter Frode Igland – kaptein og kompanisjef i 1. Gardekompani.

– Det er på dager som denne man lengter tilbake til Miami, sier Jan Thomas ærlig i det han entrer sin skjønnhetssalong i Parkveien. Han har trålet Oslos snøfylte gater for

18 GARDISTEN

moteriktige antrekk og har hendene fulle av bæreposer fra en av sine favorittbutikker – Voga.

– I dag har jeg ikke tenkt å spare på kruttet, meddeler han!

Objektet Kaptein Frode Igland er kjent blant kolleger og venner for å være en person som liker å ta vare på seg selv og sin egen kropp. I den anledning har Gardens mediesenter invitert han til en dag hos Norges beste på nettopp dette området. Jan Thomas har på forhånd fått tilsendt en «profil» med alt han trenger å vite om kapteinen.

Nå knuser han i gang.

– Jeg ble fascinert av profilen din.

Du tenker litt sånn som meg. En mann i din stilling, som sitter på kontoret og booker en manikyr- eller pedikyrtime, det er respekt, utbryter kjendisstylisten. Mannen er blottet for kjendisnykker og overlegenhet, han er tvert imot en utrolig hyggelig fyr som sprer glede i rommet fra første minutt.

– Helt siden jeg var liten har jeg sett effekten av å kunne gjøre noe positivt for mennesker, og det har jeg gjort siden. Hva er alternativet?, spør han,

og forteller om dagens plan.

– Når man jobber med mennesker som er så opptatt av stil som du er, må man introdusere dem for et nytt utrykk. Jeg skal kle deg opp i tre antrekk og gjøre små justeringer uten at det blir for mye. Du skal ikke kaste deg over alt, men se hva du liker og få det til å passe inn i din eksisterende garderobe.

– Det skal være ærlig Jan Thomas begynner å dra frem plagg fra Voga-posene. En mørkeblå shorts, stripete mønsterskjorte med passende vest og en stilfull, grå hatt.

Moteguruen har vært verden rundt og jobbet med alle slags mennesker.

Han vet hva som skal til.

– Fyrer som Brad Pitt, Tom Cruise eller Ashton Kutcher – de kler seg som dette. Det er en maskulin klesstil.

Når norske gutter pynter seg blir det ofte litt «overkill.» Skjorta langt ned i buksa og et svært, grusomt Lindebergbelte med store knapper på.

Det tror de er kult, men ser jo ikke ut med sleiken sin og masse selvbruningskrem. Mye penger og dårlig smak er en dødelig kombinasjon, sier han. Latteren sitter løst i rommet. De

to herremennene ser ut til å ha funnet tonen. Igland beskriver antrekket som kult og behagelig, men innrømmer at hatten føles litt unaturlig.

Jan Thomas er ikke fornøyd enda.

Han byttelåner sin steintøffe Uboatklokke med gardeoffiseren, retter litt på skjorta hans, slenger på et norskdesignet armbånd og henter noen briller uten styrke. Alt for å skape det nevnte «uttrykket.»

Antrekk nummer to er av den åpne typen. Kompanisjefen forelsker seg med én gang i den rutete shortsen, men synes brystpartiet blir litt vel eksponert.

– Jeg føler meg litt åpen, sier han diskré.

– Det har du bare godt av, svarer Jan Thomas raskt, og nærmest springer ut for å hente passende solbriller.

Sist ut er et avslappende sommerantrekk, tiltenkt litt feststemte omgivelser.

– Kult og «relaxed,» men samtidig litt pyntet. En fin skjorte, som vi rocker opp med smykker og en kul bukse, forklarer make-up artisten.

av sin visjon om å glede andre: Han har nettopp sluppet singelen «Get Up and Dance,» hvor hele overskuddet går til Kreftforeningen, han gir gardister 20 % rabatt i sitt studio i hele april og gir velferdsbygget i Garden sin «Styling Bible» på 550 sider.

– Når jeg går forbi Slottet og ser inn i vaktbua, tenker jeg – de er sikkert helt gærne bak fasaden. Jeg sier det jeg tenker, er litt annerledes og tørr å følge drømmene mine. Da blir man lett dømt! Dere er fryktløse på deres arena, jeg på min, sier den gledesspredende stylisten før han vinker farvel.

– Jeg er veldig fornøyd, og dro med meg mange gode råd. Jan Thomas er faktisk genuint opptatt av å glede andre mennesker av å få de til å føle seg vel. Det var godt å få bekreftet, avslutter en blid og «ny» Igland.

«Mye penger og dårlig smak er en dødelig kombinasjon!»

– Nå skal alt henge litt mer på «halv tolv.» Dette er klær han skal bruke i Miami, når jeg skal «hooke» han opp med diverse «pimper» og sånn, forklarer Jan Thomas om antrekk nummer to. Det går i store ord, men hele veien med en ekte, naturlig og uhøytidelig tilnærming. Dagens handletur på Voga er ikke nødvendigvis vanlig rutine for stylisten.

– Jeg handler ofte på Fretex. Jeg tråler «second hand»-butikker over hele verden for å finne disse unike t-skjortene og beltene, avslører han entusiastisk.

Igland innrømmer å ha kommet i Hawaii-skjorte på sommerfester hvor alle andre har møtt i stiv dress.

Jan Thomas elsker det han hører.

– Det handler om å blande stilarter så man rocker opp og bryter disse normene og grensene. Det må vi bli flinkere til, understreker han.

Fruktbart møte Igland har tatt en utfordring på strak arm. Det samme har Jan Thomas.

Og alle kan vi forhåpentligvis lære noe av møtet mellom disse like, men allikevel så forskjellige karene. Jan Thomas selv gjør i alle fall virkelighet

GARDISTEN 19

Små beundrere

Tekst: Vemund Svendsen Foto: Gardist SimenBuseth A. Haaland og privat Tekst: Korporal Korporal Jo Even Gulbrandsen Foto: Gardist Magnus

Oliver liker å se filmer av seg selv foran slottet mens han spiser kveldsmat. Han er to år gammel.

Andreas har skarptromme og gevær, og kan «Gammel Jegermarsj» utenat. Han er tre år gammel. Dette er Norges desidert største «gardefans» under fire år!

Opprinnelsen Andreas var kun to, tre måneder gammel første gang han så Gardemusikken i aksjon. Det var under Gardens dag i 2006. PappaEspen filmet hele seansen, og siden har sønnen sett på videoen nesten hver eneste dag. Nå må mor og far

20 GARDISTEN

supplere med Youtube-videoer av kongens menn for å variere guttens «forbruk.»

– I sommer var vi i Nord-Norge. Da var han én uke uten gardefilmer. Det var helt krise, forteller pappa med sin sønn godt plantet på fanget.

Treåringen pleier å ha egne drilloppvisninger, både hjemme i stua på Raufoss og i barnehagen foran de andre barna. Da drar han frem tromma eller geværet sitt og marsjere i takt med korrekt armsving, kommandoer og marsjantredelse.

Oliver fikk øynene opp for Garden da han bladde i Aftenpostens helgemagasin i fjor sommer. En artikkel om de svartkledde fanget toåringens oppmerksomhet. Noen måneder, og utallige gjennomlesninger senere, tok pappa-Magne med gutten sin til slottet for å overvære et vaktbytte. Det ble en stor suksess, som senere har blitt gjentatt mange, mange ganger – i alt slags vær. Oliver bor på Hovseter, ikke langt fra Gardeleiren på Huseby, og har tross sin unge alder

allerede skjønt at gardister også kan kle seg i grønt. Det hender han står på Ica-butikken, peiler ut grønnkledde soldater og sier «Gardist, gardist!» På forrige bursdagsfeiring var kronen han fikk i barnehagen fylt med bilder av gardister.

– Han ser stort sett gardister over alt, uansett om det er det eller ikke, forteller hans far.

Stort møter smått Det sier seg selv at disse to herlige guttene fortjener et møte med sine store helter. Utstyrt med hver sin gardelue, tok vi dem derfor med på en rundtur i Huseby leir – gardistenes egen sandkasse.

Med én gang Andreas entrer leiren vil han helst gå direkte til sørsiden av den store ekserserplassen, hvor han tidligere har oppholdt seg på Gardens dag.

– Der er Garden, påpeker han forventningsfullt, men vil nok i løpet av dagen forstå at gardistene er spredt over et større område enn som så. 1.

Gardekompanis resterende vaktstyrke

har for anledningen kledd seg opp i finstasen sin. De står oppstilt til ære for Oliver og Andreas, som naturlig nok starter med å holde god avstand til styrken på rundt 20 mann.

Ansiktsutrykk og beundrende blikk sier sitt om hva som foregår i hodene på de to unge guttene. Sakte men sikkert, med følge av foresatte, går de nærmere sine forbilder. Oliver og pappa-Magne setter seg på huk og teller knapper på gardistenes paradeuniform. Det er visstnok vanlig prosedyre når far og sønn gjester slottsplassen.

– Garden har sånn på rommet sitt, sier Andreas og peker på sin egen gardelue, som er noe annerledes enn den svarte med velkjent dusk.

Mange inntrykk Etter å ha marsjert noen runder med 1. Gardekompani på den store oppvisningsplassen, går turen videre til 3. Gardekompanis øvingshall. På veien støter de to gardespirene på en rekke ekte gardister. Gleden av å bære samme lue ser ut til å være stor, og ser man på gardistenes reaksjon virker følelsen gjensidig.

Nesten fremme ved øvingshallen får Oliver øye på en brøytetraktor i aktivitet. Valgets kval oppstår. På «Ting Oliver Digger»-listen ligger nemlig brøytetraktorer på andre plass, rett bak Garden. Han setter av 30 små sekunder til å nyte synet av kjøretøyet før han entrer hallen med resten av følget.

Restvakttroppen setter i marsj.

Guttene henger seg på. Minuttene går, og de blir stadig tryggere på omgivelsene. Midt ute på ekserserplassen ser plutselig Oliver en sivilt antrukket Forsvarsbyggansatt.

– Han er ikke gardist!, kommer det kontant fra toåringen.

Andreas har funnet frem sitt eget våpen. Mens soldatene utfører sine våpenhåndgrep med AG3en, tilstreber han å gjøre det samme med børsa si. Observante Oliver er ikke helt ferdig med sin analyse av ting han ser på oppstillingsplassen.

– Der parkerer Garden, sier han, og ser bort mot de militærgrønne lastebilene som står inntil murveggen.

Musikk- og Drilltroppen er midt i en gjennomkjøring av sitt program for den kommende vårsesongen.

For Andreas, som både driller med trommer og gevær selv, blir nok ikke assosiasjonen til Gardemusikken så klar som normalt, ettersom soldatene trener i grønt antrekk og ikke sort paradeuniform. Kompaniet gjennomfører sitt hovednummer, hallen blir fylt med lyd og unisone bevegelser, og det er flere enn bare de unge tilhengerne som følger nøye med.

– Det var mye bråk, utbryter Oliver rett etter siste tone er spilt, og overlater til andre å tolke om han ga et kompliment eller det motsatte.

For å nå verdenstoppen kreves mye terping og venting. Våre to og tre år

gamle venner har enda ikke utviklet tålmodigheten som kreves hos en gardist, og blir derfor litt rastløse når ventetiden ble i lengste laget.

Derfor er det nok en liten lettelse å ende den intensive omvisningen med nystekte vafler i Gardeleirens kapell, med både «Gammel Jegermarsj» og drilloppvisninger som underholdning.

Vi har alle vært nærmest tilbedende fascinert av noe som barn. Enten det er brannbiler, dukker, høye lyktestolper eller fengende tv-serier, kan unge menneskers lidenskap nå ekstreme høyder. For noen er interessen forbigående – for andre varer den evig. En ting er i alle fall sikkert: Den kan starte utrolig tidlig!

GARDISTEN 21

22 GARDISTEN

Tekst: Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Gardens mediesenter

GARDISTEN 23

Tre grener, to duellanter og én dommer som bokstavelig talt har vært ute i hardt vær før.

Skihopping, aking og snømannlaging! Hvor god er egentlig den gjennomsnittlige gardist når det kommer til folkelige vinteraktiviteter? Kan han måle seg mot en over gjennomsnittet aktiv 7. klasseelev?

Svaret får du her – i duellen!

Tekst : Korporal Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Duellantene vil bli nøye vurdert av dommer Benedicte Unhjem Johansen, som gir dem en karakter mellom en og seks etter hver øvelse.

Høyest oppnålige poengsum er dermed 18 poeng. Benedicte jobber til daglig i mediebyrået Red Media og gjorde seg kjent for det norske folk da hun i fjor stakk av med seieren i realityprogrammet «71 grader Nord» på TVNorge. Dagens dommer vet med andre ord hva det vil si å tøye grenser og presse seg selv for å oppnå suksess.

Kattens lek I første omgang skal deltakerne hoppe på ski. De får tre hopp hver, hvorav det beste er tellende. Klasseforskjellen mellom de to kommer tydelig frem bare via kroppsspråket, allerede før selve hoppingen har begynt.

– Jeg satser på en back-flip her, kommer det fra den uredde tolvåringen, som har hoppet så mange ganger tidligere at han ikke har tellingen.

– Kan du slå gardisten i denne grenen?

– Lett, svarer han rask og piler opp mot toppen av overrennet, som Morten Skogmus på en leksefri søndag. Uten betenkningstid setter han utfor og nærmest flyr ut fra

24 GARDISTEN

hoppet i det som på fagspråket kalles en «grab.» En feilfri sådan. Mamma Isa-Heid, bestemor og hunden Balder står stolte og ser på. Back-flipen lar vente på seg.

– Jeg blir nervøs bare jeg ser på Filip, tenker gardist Hamborg høyt fra sidelinjen.

Bærumsgutten har aldri hoppet på ski i hele sitt liv. Han har knapt nok stått på ski.

«Jeg blir nervøs bare jeg ser på Filip» – Jeg føler meg ikke så veldig bra nå, men jeg skal klare det, sier han modig og trasker oppover.

Ti minutter senere står han fortsatt på toppen. Hoppet ser nok vanvittig stort ut i hans øyne. Allikevel klarer han til slutt å sette utfor. Bambi på isen er blitt til Hamborg i bakken.

«Bøy i knærne. Bøy i knærne!» ropes det fra sidelinjen. Gardisten ser ikke ut til å registrere tipset, og stiv som en fyrstikk bikker han en linjallengde eller to ut fra hoppet og lander på rumpa i toppen av underrennet. Til Hamborgs forsvar har han Forsvarets utleverte NATO-planker på beina, mens Devor har proft utstyr fra topp til tå.

– Jeg kan ikke legge all skyld på skiene. Det har nok mest med lite kunnskap og erfaring å gjøre, konkluderer likevel gardisten med største selvinnsikt etter hoppet.

Filip gjennomfører sitt hopp nummer to nærmest umiddelbart etter Hamborgs første. Det blir en 360 graders snurr. Han er som en katt – lander trygt på beina nok en gang. Det er duket for Gardens representant igjen. Denne gangen faller han allerede halvveis ned i overrennet og når aldri selve hoppet.

Han får en sjanse til, men det krever nye ti minutter med oppmanning.

Den tiden har 7. klassingen vår tenkt å utnytte til det fulle. Gutten finner frem en spade og begynner å lesse snø på enden av hoppkanten for å tilrettelegge neste hopp.

– Skal du ta salto nå?

– Det må jeg!, kommer det kjapt og konsist fra skoleeleven, som ser ut til å storkose seg i friluft. Han er en frisk blanding av dedikert, fokusert og impulsiv, men ordknapp, og har ikke tid til så mange uttalelser til den oppmøtte gardepressen.

– Jeg trenger litt mer fart før dette hoppet, sier gardist Hamborg – fortsatt på toppen av bakken. Det er ikke bare bare å sette utfor med

NATO-planker på bena. De er lange, for anledningen dårlig smurt og uvanlig kost for den debuterende skihopperen. Til slutt gjennomfører han allikevel det som blir hans siste hopp.

Helt OK, og med helsa i behold sier han seg fornøyd. En som enda ikke er fornøyd er unge Filip. Han skal avslutte med stil.

Noe han definitivt gjør. Med en fantastisk saltomortale, som det må bilder til for å beskrive, avslutter han hoppseansen og legger inn en god søknad til dommer Benedicte. Det er ingen tvil om at det tolv år gamle stupetalentet har en enorm kroppsbeherskelse.

– Jeg trodde jeg skulle lande frampå og gå på trynet, men klarte å stå, sier han etter hoppet.

– Hva tenker du når du flyr slik i luften?

– Jeg tenker ikke så mye. Jeg bare gjør ting, svarer han ærlig.

Syng mens du kan Under hele den første øvelsen har dommer Benedicte stått i kulissene.

Med notisblokk og evaluerende øyne har hun fulgt nøye med på deltakernes innsats. Hun tar oppgaven svært seriøst og overlater ingenting til tilfeldighetene.

– Nivåforskjellen var stor under hoppingen, men jeg tror det kan bli jevnere nå, sier «71 grader nord» vinneren til de to deltakerne i forkant av duellens ake-gren. Etter sin tur skal de to duellantene ake en rattkjelke ned en bakke på omtrent 100 meter. Langs hele løypa står det oransje kjegler på hver sin side, som deltakerne skal kjøre imellom. I bunn av bakken skal de runde en bøye, før de springer halvveis opp bakken og aker ned igjen på et grønt UFOakebrett.

– Fart og tid er selvfølgelig en vesentlig faktor. Antall raste kjegler

tas også med i vurderingen.

Det er ekstra poeng for å kjøre baklengs eller gjøre triks underveis, og for å få litt humor over denne øvelsen er det pluss om man lager mye lyd eller synger mens man aker, forklarer dommeren.

– Også er det minus for tjuvstart, understreker hun.

– Er det pluss for etterstart da eller?, kommer det kontant fra Filip.

Første mann ut er den grønnkledde gardisten. Han har mye å revansjere.

Aggressivt går han til verks – hiver seg på Stiga-kjelken og suser nedover den bratte bakken. Kjeglene blir stående på stedet hvil mens 19-åringen stadig øker farten.

Han er rask til å snu i bunn, springer heseblesende opp til det grønne brettet, nærmest hiver seg ned bakken igjen og passerer målstreken til en laglig tid. Oppdrag fullført.

Etterpå er han likevel mer skuffet enn fornøyd.

– Jeg glemte å synge! Jeg bare ga full gass og snek meg forbi kjeglene, men glemte å synge når jeg begynte på løpinga. Jeg hadde tenkt å synge Kongesangen, sier han fortvilet og andpusten.

På tilskuerplass står barneskoleeleven og snapper opp noen tips.

– Han var flink, men jeg skal synge.

Det gjorde ikke han! Planen er å synge «Bæ bæ, lille lam.» Klassen min håper jeg vinner, så jeg må gjøre mitt beste, forteller Filip.

GARDISTEN 25

– Hvor mange ganger har du tapt en konkurranse før?

– Det er noen ganger, når jeg har konkurrert mot folk som er eldre enn meg, men da har jeg enten fått andre eller tredjeplassen, meddeler gutten, som nok har mer gull og sølv i medaljeskapet sitt enn de fleste andre tolvåringer.

Nå er det Filip sin tur. Ettersom han bærer på noen kilo mindre enn gardisten, ligger han ikke like godt i sporet. Omtrent halvveis ned i løypa går det galt. På godt norsk kalles det «å gå på snørra!» Kjelken og stupetalentet flyr i hver sin retning, snøspruten står i lufta og viktige sekunder går tapt, men han kommer seg på beina igjen og fullfører med stil. Uten å rase kjegler. Han husker til og med barnesangen sin!

Snøpussemannen Så er det duket for siste og avgjørende gren: Snømannlaging. I løpet av 30 minutter skal deltakerne lage hver sin snømann. Til disposisjon har de en gulrot, samt to valgfrie og medbrakte effekter.

– Utformingen er aller viktigst. Det skal se ut som en snømann og ikke som en klump, forteller dommeren før klokka starter.

26 GARDISTEN

Duellens yngstemann, som foreløpig leder poengjakten med ni mot syv, toner ned forventningene mens han starter å rulle den første ballen.

– Jeg kan ikke lage den så veldig stor, for jeg klarer ikke å løfte så store baller, sier han uambisiøst.

Hjemmefra har han tatt med en svart damejakke og en hatt, type «Blues Brothers style,» som etter hvert skal pryde prosjektet hans. Hos gardisten

«... jeg klarer ikke å løfte så store baller» er strategien noe annerledes.

– Jeg vil lage en ordentlig snømann og ikke bare rulle noen baller. Det skal bli en gardist som sitter og pusser sko. Mamma fant en stol til meg hjemme, pluss at jeg har tatt med noen pussesaker, røper Hamborg, mens han begynner å kna på plass snømannens bein.

Det er tidkrevende å lage en snømann som sitter på en stol. Spesielt når snøen ikke spiller helt på lag.

– Snøen er isete og knuser hele tiden, men jeg har ingen reserveløsning eller kriseplan, så dette må gå i orden, konkludere han tålmodig. Filip har større progresjon. En tradisjonell snømann er på trappene.

Etter ti minutter er «grunnmuren» allerede ferdig, og kun finsliping gjenstår. Sakte men sikkert begynner «skopussesnømannen» til Hamborg å ta form. Filip står smilende og lager kvinnelige bryster på sitt eksemplar.

Han bruker lang tid på å utforme dem, og ser ut til å trives med det.

Plutselig er tiden ute. En skopussende snømann og en snøkvinne, med i alle fall to fine fordeler, er klare til inspeksjon. Dommeren gjør en grundig vurdering av dem begge og samler duellantene til en premieseremoni.

– 7. klassingen Filip ledet klart etter første gren, men gardist Hamborg har sakte men sikkert tatt han igjen. For første gang i «Duellen» har det endt uavgjort mellom de to deltakerne med stillingen tolv-tolv, sier hun, og strekker begges hender i været – i ekte b oks ekamp-ånd.

Kjedelig vil kanskje noen mene, men resultatet gir et godt bilde av to hardtarbeidende deltakerne, og gjenspeiler en jevn og minneverdig kamp.

Terminliste 3. Gardekompani

Elleve lange mil med sur vind, harde motbakker, tunge sekker, såre føtter og lange dagsmarsjer. Hardangervidda på langs viste seg å bli en utfordrende og givende tur for kadettene fra kull Arnoldt ved Krigsskolen.

Tekst og foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Marsjen utgjør siste del av en tre uker lang vinterøvelse for elevene ved skolen. Deltakerne i lag 3 (bestående av syv kadetter, én veileder og én fotograf fra Gardens mediesenter) har svært ulik bakgrunn fra Forsvaret.

28 GARDISTEN

GSV, Panserbataljonen, Sjøforsvaret og selvfølgelig Garden, er representert. Alle med ett felles mål: Å bli Hærens fremtidige yrkesoffiserer.

– Kadettene skal gjennom denne marsjen klare å takle de fleste vinterforhold. Å kunne ta vare på seg selv og andre over en lengere periode er en viktig del av offisersutdanningen. Vi er høyt til fjells, og valgene man tar her påvirkes av utfordringene vi møter, sier kompanisjef for Arnoldt-kullet, kaptein Tord Fuglem.

GARDISTEN 29

Barnas

Holmenkolldag For første gang i Frognerparken, men for 36. gang rent historisk.

Helt siden 1973 har vinterglade barn fått glede seg i skisporet på Barnas Holmenkolldag. Søndag 8. mars var intet unntak.

Hovedstaden vår huser ikke bare verdens største fotballturnering hver sommer, også verdens største skirenn for barn arrangeres her. Barnas Holmenkolldag er en gledens dag både for små og store. Tilstelningen skal nok ha sin del av æren for at Norge er en av verdens fremste skinasjoner. 6400 barn i alderen tre til tolv år, dobbelt så mange foreldre og foresatte, 420 frivillige arbeidere og selvfølgelig Hans Majestet Kongens Garde var til stede.

Tekst og foto: Korporal Jo Vemund Svendsen

Ettersom selve Holmenkollarenaen er under ombygging fram mot VM i 2011, valgte arrangørene Frognerparken som «vikar.» Klokken 09.30 braket det hele i gang til toner fra Gardemusikken. Konferansier Stian Barsnes Simonsen skøyt med løskrutt og Oslos ordfører Fabian Stang klippet over den symbolske snoren. For anledningen var tre løyper preparert for de unge løperne: Harepusløypa på 200 meter for de mellom tre og fem, Bamseløypa på 1000 meter for de mellom fem og syv, og Elgløypa på 3000 meter for

30 GARDISTEN

de mellom syv og tolv. Man kunne gå så mange runder man ville. Både ved start- og målstreken sto paradekledde gardister fra 3. Gardekompani. De heiet frem løperne og ga dem en sekk med spennende innhold i premie når de passerte mål. Også soldater fra kp.

4 hjalp til i løpet av dagen Brødrene Benjamin (4), Andreas (1) og Mathias Reinten (4) deltok på Holmenkolldagen for første gang. Etter løpet koste de seg med sjokoladen de fant oppe i premiesekken.

– Hvordan var det å gå på ski i dag?

– Fort!

– Hvor fort?

– Tusen, svarer unge Benjamin, godt innpakket i sin blåe kjeledress.

For tvillingbror Mathias i rødt hadde det ikke gått like fort.

– Det var mye kø. Jeg bare gikk ut av løypa og gikk forbi. Jeg skal begynne å trene på ski. Så mye! Hver dag, forteller den ambisiøse fireåringen.

– Dette er en gledens dag. Jeg vil rette en stor takk til Skiforeningen som har gjort dette mulig, til Garden som stiller opp år etter år og til alle foreldre som hjelper sine barn å finne den store skigleden, skrøt ordfører Stang fra folkemengden og utover storskjermen.

Det eneste man kunne ha satt fingeren på var kanskje været, ellers strålte det tusenvis av soler rundt om i Frognerparken. Ja, man tar nok ikke feil om man lyser ut påstanden om at Sinnataggen var den eneste med en sur mine i og rundt Frognerparken denne barnevennlige søndagen.

Skiskytterkongen

Til sammen 61 menn og kvinner stilte på startstreken til fredagens 10 kilometer fristil skiskyting. Fristil på NATO-planker var nok litt for optimistisk, så de fleste satte i gang i god gammeldags klassisk. Start/mål var ved Fossum klubbhus og skytingen skulle foregå på Løvendskjold skytebane. Med start nummer 17 satte gardesjef Ingrid M. Gjerde i gang jakten på vår journalist Svendsen, som allerede hadde vært ute i løypene i ett minutt. Ville de komme sammen inn på standplass etter fire kilometer?

Føret for dagen var dessverre ikke som mange hadde håpet, for etter mange uker med skikkelig god vinter hadde det de siste dagene vært mildere – snøen smeltet. Gradestokken vippet rundt nullpunktet.

Favoritten Hovedansvarlig for arrangementet, idrettsoffiser løytnant Eldar Frøland, hadde satt sine undersåtter fra Idrettskontoret i sving. De hadde merket løypene og satt rammene rundt rennet. Gardist Haugen fra Idrettskontoret var optimistisk før start.

– Favoritten i dag er kaptein Holmvik.

Ser ikke for meg noen gå fortere enn han, selv om det er vanskelige forhold i dag og alt kan skje, legger han til.

De fleste la nemlig et godt lag med klister på «plankene» før de la i vei med AG3en på ryggen. Bakglatte ski og dårlige forhold var en realitet.

Optimistisk Gardesjef Et Gardemesterskap skal arrangementsmessig være på et profesjonelt nivå og være en avveksling i den vanlige tjenesten. Det skal i tillegg gi motivasjon til fysisk aktivitet, få frem idrettsglede og ikke minst skape avdelingsånd.

Gardesjef Gjerde var godt forberedt før Skiskyttermesterskapet. Hun hadde skutt inn geværet dagen før og så for seg en god militær dag. På spørsmål om hun regnet med å ta igjen de foran svarte hun: – Det er jeg helt overbevist om.

Korporal Svendsen skal jeg ta igjen.

Man må jo ha troen før man starter i hvert fall.

kropp og god stemning i løypene gjennomførte de fleste over all forventning.

Vaflene Velferden serverte deltakerne etter målgang smakte ekstra godt. Holmvik var før start svært kravstor til egne prestasjoner. Til Gardens mediesenter fortalte han at målet var å komme i mål på under én time, og helst så nærme 45 minutter som mulig. Tøffe krav, som en periode nesten så ut til å bli innfridd.

– Jeg kom inn på 59 minutter, men med 1 minutt tilleggstid etter skytingen så tipper vi nok over timen, fortalte en skuffet vinner. For det var nemlig kompanisjefen som stakk av med førsteplassen.

Tekst og foto: Gardist Simen A. Haaland

Ole Einar Bjørndalen, Lars Berger, Halvard Hanevold – ja, du tenker riktig – skiskyting.

Fredag 6. mars var det duket for skiskyting for gardister og befal i Fossum-marka. Målet var å få det anerkjente skiskyttermerket, men ville vi finne en ny skiskytterstjerne?

Satte kravene selv Med smurte ski, skarpe magasin på

GARDISTEN 31

Oppdrag Afghanistan

Tekst: Gardist Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og Forsvarets mediearkiv

Afghanistan. Hvorfor ikke? I desember 2009 sender Norge ut et Provincial Reconstruction Team bestående av blant annet en tropp med 48 befal og vervede soldater fra Hans Majestet Kongens Garde. Destinasjonen er Meymaneh, nord i Afghanistan.

For første gang skal Garden trene opp og avgi en hel tropp til PRTen som reiser til Afghanistan i desember 2009. Gardesjef Ingrid M. Gjerde har troen på at det vil være stor interesse for plassene og håper at det er mange gardister som ser på dette som en mulighet.

– Har du tenkt å søke deg til utenlands-operasjoner så er dette noe du bør vurdere. I Afghanistan kan du være med på å skape en bedre fremtid for befolkningen, og slik bidra til en noe bedre stabilitet i verden. Du vil høyst sannsynlig tjenestegjøre med befal og soldater du allerede kjenner og du vil få opplevelser for livet, sier hun.

Kulturforskjellene mellom Norge og Afghanistan vil by på utfordringer.

Erfaringene du får med deg etter et slikt oppdrag vil forhåpentligvis gjøre deg robust i mange sammenhenger videre i livet. Oppdraget er å stille en vakt-, sikring- og eskortetropp, men det er noe helt annet enn det daglige vaktholdet Garden gjennomfører.

– Noen vil nok i ettertid se på dette

32 GARDISTEN

som et «eventyr,» som man forteller om når man sitter i gyngestolen om 60 år, sier hun videre.

Etter tre utenlandsopphold vet hun godt hva man kan forvente seg og hvilke erfaringer man tar med seg hjem. Erfaringer som man ellers aldri ville fått. Møtet med andre mennesker som virkelig trenger hjelp og som man får hjulpet på veien videre

«If you’re not out there – someone else will be» er selvfølgelig motiverende og veldig tilfredsstillende personlig. Det gir opplevelser for livet.

Stort land – høy risiko Avstandene i Afghanistan er vanskelige for oss her i Norge å fatte.

Skal du ta deg en tur fra Meymaneh til Kandahar må du belage deg på en kjøretur på lengde med Oslo – Kirkenes eller Oslo – Spania. Det er altså langt fra Meymaneh, som ligger i et område med lite stridigheter, til

de urolige høyrisikoområdene i Kandahar.

– Hver gang det skjer noe sør i Afghanistan, det meste av kampene foregår der, så er det vanskelig for de pårørende å se disse avstandene. Mange tror det er der hvor deres datter eller sønn er, gestikulerer major Carl-Axel Hagen, operasjons- og øvingssjef i Garden, i det han viser et kart over Afghanistan.

Det er «brief» for soldatene i 1.

Gardekompani og øvingsrommet til Musikktroppen er stappfullt.

Gardesjefen og majoren forteller om oppdraget. Å reise til

Det er et veldig bra motto som man kan gjøre seg noen tanker rundt, sier han videre.

Meymaneh er ikke uten risiko og et utenlandsopphold kan by på tøffe utfordringer. Dette er noe de søkende bør tenke på, og det vil det bli tid til. Stillingene lyses nemlig ut uken før påske så alle vil kunne ta en avgjørelse i fred og ro i påskeferien. Da kan man rådføre seg med familie, venner og kjæreste – personer som vil være nyttige støttespillere før, under og etter et utenlands-opphold.

– Hvorfor bør gardistene søke?

– Er du nordmann har du allerede vunnet i lotto. Hvis du vil føle at du har bidratt og hjulpet andre mennesker her i livet så er dette en gyllen mulighet, forteller Hagen.

Selv har han vært fire perioder i utlandet og han vet godt hva det vil si å være langt hjemme i fra. Han ser på utenlandsoppholdet som en god mulighet, hvor man gjør en viktig jobb. I tillegg tar man en del av belastningen sammen med de andre som er «ute».

– Det er meg det kommer an på.

Noen må gjøre det. «If you’re not out there, someone else will be.»

Spesialtrening Av de 48 soldatene som reiser nedover er 33 vervede. 15 av disse skal igjennom et vognførerkurs allerede denne våren. De skal bli drillet som vognførere på de forholdsvis nye IVECO vognene, som forøvrig ble kjøpt inn for å trygge sikkerheten for de norske styrkene etter at veibombene ble en trussel i Afghanistan. Før troppen starter opp samtreningen på Setermoen vil alle få en god sommerferie – nesten seks uker. Garden vil i tillegg ha to uker intensiv trening på Huseby for å friske opp kunnskapene etter ferien før de blir sendt nordover.

Studieforberedende Usikker på hva du skal gjøre etter dimisjon? Vurderer du et «jobbeår» før du begynner på studiene?

Da har du nå en ypperlig mulighet til å tjene deg opp en god sum med penger for å lette litt på det fremtidige studielånet. Du får sommerferie både førstkommende, og neste sommer. Lønnen er heller ikke til å klage på, mest sannsynlig vil du tjene langt over gjennomsnittet for din aldersgruppe.

– Skal man studere så kan man jo legge seg opp en god sum penger og siden utenlandsoppholdet avsluttes i juni så vil disse soldatene få

seg en god ferie hvor de faktisk får betalt, ut ifra hvor lenge de har vært utenlands. Så kan de eventuelt begynne på studier, jobb eller annen utdanning, forklarer gardesjef Gjerde. Samtidig legger hun til at penger ikke bør være motivasjon i seg selv, men at det bør tas med i helheten.

Garden bidrar Mange gardeoffiserer har, som nevnt tidligere, vært stasjonert i utlandet, men det har aldri blitt avgitt en egen tropp fra Garden til en utenlandsoperasjon. Derfor er det en spent gardesjef som skal være med å plukke ut de kvalifiserte til oppdraget. Garden skal vise andre norske avdelinger og internasjonale samarbeidspartnere at de kan mer enn å stå vakt og parade.

– Det er naturlig at også Garden bidrar med styrker utenlands.

Gardistene er godt kvalifisert da vi i utgangspunktet får personell med godt hode og god fysikk. Utdanningen og oppdragsløsningen i Garden gir dem en meget god balast for å gjøre en solid innsats i Afghanistan, avslutter gardesjefen.

GARDISTEN 33

34 GARDISTEN

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Kystvakten

GARDISTEN 35

Tekst: Gardist Simen A. Haaland Foto: Gardist Simen A. Haaland og gardist Ivar Bjørnsen

Å være jordmor på Rikshospitalet er ingen spøk. Døgnet rundt er det vakter på fødeavdelingen som alltid er klare til å ta deg, eller en baby, i mot. Vi besøkte Rikshospitalet og jordmor Charlotte Stensbøl.

Klokken nærmer seg 18.00 og vi går nedover lyse, lange korridorer på vei mot fødeavdelingen, - veldig usikre på hva som kommer til å møte oss.

Vil det bli haugevis med fødsler? Må vi holde hender med skrikende damer? Vil vi se bittesmå babyer fylle rom med glede og tårer? Hva kan vi forvente? Godt er det at vi skal bli passet på av jordmor Charlotte Stensbøl og ikke er overlatt til oss selv denne kvelden.

Unger på vei Den typiske jordmor jobber ved fødeavdelinger på sykehus eller helsestasjoner spredt rundt om i lan36 GARDISTEN

det. Deres primæroppgaver er å bistå kvinner under svangerskap, hjelpe til under fødsler og ta seg av mor og barn. Jordmødre leder normalt fødsler på egenhånd, men har ansvaret for å tilkalle nødvendig legehjelp når det måtte trengs. I tillegg bistår noen jordmødre med fødselforberedende kurs før fødsel. Vi finner fort ut at en jordmor gjør mye mer enn det vi først trodde – ta i mot babyer på samlebånd. Da vi ankommer fødeavdelingen blir vi møtt av en litt småstresset Charlotte. Hun forteller oss at hun er i gang med en fødsel og derfor ikke har anledning til å møte oss.

– Det kan skje noe når som helst så jeg må være til stede hele tiden. Jeg har dessverre ikke mulighet til å ta meg av dere nå, sier hun forsiktig før hun løper tilbake til den fødende kvinnen. Hva gjør vi nå? Unni Tryti blir vår redning.

Hektiske vakter Unni har jobbet som jordmor i over 20 år. Hun begynte på Aker sykehus, men har de siste fire årene jobbet ved Rikshospitalets fødeavdeling.

Lite ante hun da hun begynte studiene ved Sykepleierhøgskolen at hun kom til å bli jordmor. Etter tre års sykepleierutdanning, to års praksis og jordmorsskolen i ett år var hun ferdig utdannet. Trebarnsmoren trives her ved avdelingen, noe som lett kan leses ut av svarene hennes.

Der har du nok likheten med deres vaktoppdrag, sier hun og ler.

Fødeavdeling på «Riksen» har tre skift: Dag, kveld og natt. Nattevakten er en ti timers vakt med fem ansatte på jobb.

– Vi har ikke noe mindre å gjøre om natten, og de ungene spør ikke når de skal komme, de kommer når de vil, sier Unni med et glis. I løpet av en vakt kan det fort være så mye å gjøre at de eneste gangene man sitter på en stol er det for å gjøre papirarbeid etter fødselen, legger hun til. En formiddag for noen uker siden hadde jordmødrene ved «Føden» en veldig hektisk dag da de tok i mot åtte nye Oslo-borgere i løpet av vakten.

– Det hyggeligste er egentlig møtet med kvinnen, få veilede henne igjennom fødselen og være ferdig med en fødsel hvor hun sitter igjen med at dette har vært en fin opplevelse hvor hun føler seg trygg. Det er det man kan kalle et jordmormål på et stykke arbeid, forteller hun ivrig videre.

– Hva er den største utfordringen som jordmor?

– Jeg tenker at den største utfordringen er å opprette kontakt med det mennesket eller det paret man skal geleide igjennom denne prosessen, for to tredjedeler av jobben vår er å få til et godt arbeid sammen. Vi skal på en måte være en «coach» og få dem til å jobbe riktig. Det er bare en liten del av selve fødselen som er det tekniske å ta i mot ungen, og det er egentlig den enkleste biten, svarer hun engasjert.

– Hvordan vil du sammenligne en jordmors oppdrag med gardistenes vaktoppdrag?

– Vi er på «alerten» hele tiden, vi slapper ikke så mye av kan du si.

– Rikshospitalet er et spesialsykehus, påvirker det deres jobb her ved «Føden?»

– Rikshospitalet er et sykehus med landsfunksjon og det medfører at vi ofte får fødsler hvor det er oppdaget misdannelser på barna og hvor de trenger spesialbehandling etterpå.

Hvis mødrene har spesielle lidelser får vi også ofte de hit hos oss, så når vi ser på tallene våre ser vi at vi har høyere tall enn andre sykehus på akkurat denne biten, forklarer Tryti.

Selv om man aldri kan bestemme når ungene skal komme så er det mye som planlegges ved «Føden,» dermed er det flere til stede på dagvaktene enn kveldsvakten og nattevaktene. Dette er fordi det ofte er planlagte keisersnitt og undersøkelser i løpet av dagen.

Skulle det bli trangt med de som er på vakt tilkalles hjelp fra barselavdelingen.

Nye liv gir livlig jobb Det er tydelig at vi har kommet på en dag hvor det er mye å gjøre.

Her kommer det nybakte foreldre trillende forbi og fremtidige pappaer flyr i gangene mens de prater i mobiltelefon og ingen av dem finner roen til å sitte stille. Jordmødrene er så drillet i sitt arbeid at de beholder roen helt bevisst, det påvirker deres arbeid positivt. «Riksen» har et godt arbeidsmiljø, noe som setter sitt preg både på jordmødrene og deres pasienter.

front når det gjelder banebrytende utvikling innen medisinsk forskning her i landet. Det nye Rikshospitalet sto ferdig i 2001 på Gaustad. I 2004 ble det omtalt i «The Daily Telegraph» som forløperen til den internasjonale trenden «Healing Hospitals,» hvor det påpekes at de fysiske omgivelsene har en helbredende effekt på pasienter og en positiv virkning på de ansatte.

Systemet med kontroll Sykehuset er nødt til å være tilgjengelig 24 timer i døgnet og det er mange sykepleiere og leger på vakt hele tiden. Vaktskiftet ved «Føden» har kanskje ikke samme stil som hovedavløsningen ved Det Kongelige Slott, men den ryddige og ordentlige stilen har de så absolutt. Her skrives det rapporter ved alle vaktskifter og ved hver minste telefon som måtte komme.

– Det er helt klart en utvikling vi har sett de seineste årene. Før var det på langt nær den kontrollen som det er i dag, legger Tryti til. Så når Unni i kveld går av vakt klokken 22.30 vil hun ha laget en rapport på hvordan vakten hennes har vært, men det blir ingen «tøm våpen kontroller» med «ut på fire inn på to» i venteværelset – kanskje like greit.

– Vi har jo verdens mest spennende jobb, det tror jeg gjenspeiler veldig mange som jobber her. Når folk føler at de har meningsfylte og ålreite jobber så gjør man en god jobb, det påvirker veldig, både på pasienter og jordmødre, skyter hun inn.

«Riksen» Rikshospitalet har en lang historie bak seg som et av Norges beste sykehus.

Helt siden 1826 har «Riksen» vært i 37 GARDISTEN

HTV taler HTV HMKG Gardist Jensen 23 09 83 88 990 98 285 918 27 545 KTV KP. 1 Korporal Myrstad 979 70 246 KTV KP. 2 Blir valgt KTV KP. 3 Gardist Røe 938 66 388 KTV KP. 4 Gardist Haugerud 958 98 648 KTV KP. 5 Gardist Bøen 924 99 019 KTV GSK Korporal Halvorsen 916 34 611

Tekst: Gardist Alexander Etsy Jensen

OTV Menig Hellesjø 400 35 431 OTV Menig Holm 481 61 445

38 GARDISTEN

God dag gardister, på vakt og i leir!

Da er vi godt i gang med et nytt år med nye muligheter og utfordringer her i avdelingen. Den nye hovedtillitsvalgte er på plass. Jeg heter Alexander Etsy Jensen, er 19 år, og kommer fra Vennesla like nord for Kristiansand.

Som HTV i Garden har jeg en travel hverdag med mange spennende oppgaver. Jeg leder blant annet fellesutvalget – bestående av HTV, KTVer og Gardesjef med flere, og deltar i arbeids- og områdeutvalget, der jeg har en unik mulighet til å samarbeide med de andre HTVene i området. Jeg er også soldatenes hovedvernombud, i helse, miljø og sikkerhetssaker, men viktigst av alt: Jeg er her for dere, som deres talsperson og støttespiller!

Mine hjertesaker For meg er det viktig å ta henvendelser fra mine medsoldater på alvor. Er det viktig for deg, er det viktig for meg! Dette er noen av sakene jeg kommer til å jobbe med i tiden fremover: Et bedre og mer variert mattilbud i messa, opprettholdelse av velferdstjeneste på leir og vaktstedene, intern-TV i bataljonen, og mindre vaktbelastningen på den enkelte gardist. Å bli gardist Etter en avslappende juleperm var tiden inne for å bli gardist, og en fem uker lang gardeperiode lå foran meg og de andre gardeaspirantene i oktoberkontingenten.

Det ble mange lange kvelder med sluttet orden, svette og blodslit, uttallige joggeturer til Holmekollen og et skinnsykt hardt lueløp. Følelsen da lua lå fremfor bena våre kan ikke beskrives med ord, den må oppleves!

Jeg sitter igjen med mange flotte minner, og gode venner fra denne

perioden, og ønsker alle nye gardeaspiranter lykke til med utdanningen!

TMO-kurs I uke 16 arrangerer vi TMO-kurs i Gardeleiren for de tillitsvalgte som mangler kurset. Det er mellom 30 og 40 påmeldte, så vi blir en stor gjeng.

«Dream team» Soldataksjonen i år ønsker å sette fokus på gjensidig respekt uavhengig av kjønn, og på hvordan man sammen bygger flere sterke «Dream teams.» Aksjonen er for, med og av oss soldater. Årets arrangement skal bli tidenes beste, og vi er allerede godt i gang med planleggingen. 7. mai braker det løs her på leir med blant annet et engasjerende foredrag, en utfordrende aktivitetsløype og et heftig velferdsarrangement på kvelden. Jeg håper alle vil delta og bidra til at dette blir en vellykket dag utenom det vanlige. Ps. Ta med godt humør!

Dimisjon Kp. 2 og deler av kp. 5 nærmer seg slutten på sin førstegangstjeneste her i Hans Majestet Kongens Garde.

I den forbindelse ønsker jeg å takke de gardistene det gjelder for en god og solid innsats. Jeg ønsker dere lykke til videre i det sivile liv!

Kontoret mitt i velferdsbygget er alltid åpent hvis dere skulle ha noe å ta opp, eller bare vil slå av en prat over en kopp kaffe. Stikk gjerne innom! Vi snakkes.

Øvrige hendelser Ny prest på plass Huseby leir sin faste prest, Kenneth Henriksen, har fått æren av å vikariere i Nord-Norge frem til jul. I den anledning har Bendik Baasland tatt over tøylene på leiren. Baasland er til vanlig prest ved Oslogarnisonen, på Akershus og Kolsås, og har tatt med seg ideen om en bibelgruppe, som arrangeres i kapellet hver onsdag. Den åpensindige bibelgruppen vil sette fokus på vanskelige spørsmål om religion, livet samt engelsk fotball. Baasland vil forbli i stillingen frem til juletider, da Henriksen vender tilbake.

Nye lagførere Siden forrige utgave av Gardisten har følgende befal blitt fedre: Kaptein Holmvik, kompanisjef 5. Gardekompani, løytnant Setran, feltprest, løytnant Willard, troppssjef 4. Gardekompani og sersjant Johansen, jegertropp kp. 4.

To av disse barna har mødre som også jobber her i Garden. Det er løytnant Skogås, kp. 5 og fenrik Hagaløkken, kp. 1. Gardens mediesenter stiller seg i rekken av gratulanter.

Gratulerer med dagen!

Tirsdag 24. februar fylte Major Geir Odd Romsås 50 år. Romsås har i de siste tre årene tjenestegjort i Midtøsten, men er fra 6. april tilbake i sin stilling i personell-seksjonen i Garden. Vi gratulerer og ønsker Romsås velkommen tilbake til Hans Majestet Kongens Garde.

«Her kommer vinter’n…»

Snøen har ikke latt vente på seg i år. Vi har alle fått kjenne på den kalde «by-vinteren.» Gardistene som har holdt stand på sine respektive vaktsteder har nok drømt seg bort til varmere strøk.

Kombinasjonen kulde og snø har vært «dødelig» de siste månedene. I januar kunne metrologisk institutt melde at det ble målt hele 67 cm med snø i Oslo. Vi må tilbake til 1987 for å finne noe lignende. Temperaturene har det heller ikke skortet på, med grader helt ned til 19 minus. Nå ser vi frem mot sol og varmere tider.

GARDISTEN 39

Tekst: Gardist Simen A. Haaland og gardeaspirant Jacob Barh Telle Foto: Gardens mediesenter

Musikktroppen spiller inn CD I uke åtte var Gardens musikktropp i Store Studio hos Nrk og spilte inn årets CD «Fra Karl Johan til Broadway.» Kringkastingssjefen, Hans-Tore Bjerkaas, var innom og dirigerte orkesteret til stor begeistring for gardistene. Plata består av 15 spor og er fullspekket med mange godsaker fra årets repertoar. Vær rask – skaff deg et eksemplar du også.

CDen selges på garden.no, hos kp. 3 og på alle deres fantastiske konserter.

For 150 kroner kan du få en flott smakebit av årets gardemusikk.

40 GARDISTEN Utforming: Vår fantastiske og kreative fantasi!

Morderen er korporal Myse. 2. avløsning står ikke på post under kveldsnyhetene

Svar på påskekrim:

Påskekrim: Slottsdrapet Det er en kald og snøtung påskeaften.

Rundt om i de tusen hjem flyr spente små barn rundt og leter etter gjemte påskeegg og store godteskatter. I vaktbua på Slottet sitter vaktkommandør løytnant Redd og ser på TV2-nyhetene. Det ble ingen familiekveld for hans del denne dagen. Heller tvert om…

Plutselig høres et voldsomt smell fra underetasjen! Brått blir det stille, og et påfølgende skrik fyller vaktlokalet med uhygge.

Redd blir redd, og skvetter til. Samtidig er han en fanatisk nyhetselsker og klarer ikke løsrive seg fra skjermen for å gå og se hva lyden kom av. Minuttene går. Nyhetene, sporten været, påskenøtter, God Kveld Norges påskespesial, og før løytnanten vet ordet av det har kvelden gått, smellet er glemt og senga venter.

Påfølgende morgen går han ned for å inspisere sine soldater. Den ene dodøren

på toalettet er låst. Han banker forsiktig på, men ingen svarer. Redd blir irritert, ettersom alle gardistene skulle stått ved sine senger nå, så han tar god springfart og sparker inn døren til båsen. Synet som møter ham er skrekkelig, langt mer enn hva han noensinne hadde forventet og utenfor alle rimelighetsgrenser! På doskålen sitter gardist Stuss-Lie surret inn i dopapir. Hodet er skåret av og ligger nede i doen, og på veggen står det skrevet «For konge og fedreland!»

Befalsmannen er lamslått over hva han har sett. Han kaller straks inn vaktstyrkens tre mest rampefulle soldater til et avhør.

– Jeg aner ingen ting. Jeg hørte ikke en gang skriket, ettersom jeg sto ute på post, sier korporal Myse fra 2. avløsningen til sitt forsvar.

– Stuss-Lie var en veldig god venn av meg!

Vi skulle egentlig spille Yatzy sammen i går

kveld, men han kom aldri – så jeg gikk og la meg isteden, forteller ordonnansen, gardist Slem.

– Jeg hørte noen skrek i går, men trodde bare det var Stuss-Lie som sang i dusjen.

Dette aner jeg ingenting om. I går spittet jeg sko og så på Family Guy, lover gardist Prell, som nettopp kommer inn fra post 1.

Redd tenker seg litt om.

– Aha! Jeg vet det, så klart. Jeg vet hvem som er morderen!

Skjønner du hvem som drepte gardist Stuss-Lie? Svaret finner du på forrige side...

GARDISTEN 41

Forsvarets spesialkommando

Sammenfattet: Gardist Ivar Bjørnsen Foto: FSK og Forsvarets mediesenter Kilder: www.mil.no og FSK-brosjyre

Sjef: Oberst Dag Garshol Base: Rena Leir Opprettet: 1982 Antall mann: Ikke tilgjengelig Underavdelinger: Ikke tilgjengelig

Hva er FSKs historie?

Hærens Jegerkommando kan spore sin historie tilbake til 2 verdenskrig, da nordmenn tjenestegjorde i Special Operations Executive/ Kompani Linge. De tjeneste-gjorde også i Independent Parachute Coy No1 og Commandos.

fallskjermjegere til mobiliseringshæren, til i dag å være en profesjonell avdeling med betydelig erfaring, robusthet, kompetanse og kapasitet.

Avdelingen har flere ganger vært deployert til internasjonale operasjoner og yter anerkjennelse i både inn- og utland.

Arven fra disse enhetene er tatt med videre, Forsvaret startet «froskemannutdannelse» i 1954 og opprettet senere Hærens Fallskjermjegerskole (HFJS) 25 mars 1962 på Trandum.

Fokus var innledningsvis fallskjermutdanning til enkelte personellkategorier i Forsvaret, deretter ble Fallskjermjegertroppen etablert i 1965. Personell fra denne troppen ble selektert til Jegerkommando 1 i mobiliserings-hæren.

FSK/HJK som avdeling skal også være i stand til å yte bistand til politiet, spesielt med tanke på anti-terror virksomhet, samt å delta i redningsaksjoner og annen hjelp til sivile.

HFJS skiftet i 1971 navn til Hærens Jegerskole (HJS) i den hensikt å signalisere og vektlegge jegertjeneste.

På bakgrunn av internasjonal terrorisme og utviklingen av Norges oljevirksomhet på kontinentalsokkelen, besluttet regjeringen i 1979 å opprette en anti-terror kapasitet i Forsvaret.

Denne oppgaven ble tildelt HJS og Forsvarets Spesialkommando (FSK) ble etablert i 1982 som en del av HJS. Hvordan er dere organisert og hva er deres funksjoner?

FSK/HJK har gått fra å være en utdanningsavdeling for 42 GARDISTEN

I tillegg rekrutterer, selekterer og utdanner FSK/HJK fallskjerm- og spesialjegere, samt produserer offiserer til Hæren og Forsvaret for øvrig.

Hva slags opplæring får soldatene?

Rekruttene gjennomgår først et par ukers opptaksøvelse, fulgt av grunnutdanning. Grunnutdanningen er delt i ulike kurs som varer fra august til juni. Disse dekker fagfeltene Special Reconnaissansce og Direct Action og kvalifiserer etter endt utdanning for operativ tjeneste ved FSK/HJK. Yrkesbefal vil få en midlertidig beordring til avdelingen for grunnutdanningsåret.

Deretter leveres en villighetserklæring for å få en fast beordring til FSK/HJK i forbindelse med søknadsrunden for året etter opptaket.

Hvordan går opptaket?

Opptaket varer i omtrent tre uker i månedsskiftet juni/juli, og er delt inn i tre faser. Den første fasen består av flere medisinske og fysiske tester, samt leksjoner.

Den andre fasen består av lange orienteringsmarsjer i varierende lengder fra 10 til 50 kilometer.

Marsjene gjennomføres med individuell pakning.

I den tredje fasen ligger fokuset i større grad på individuelle og grupperelaterte øvelser.

Hvordan bør man forberede seg til opptaket?

Spesialjegeropptaket er fysisk og psykisk krevende. Vi har de siste årene sett at flere søkere har fått problemer med bein, skuldre og rygg i løpet av opptaket og gitt seg. Det er derfor viktig at søkerne forbereder seg grundig til opptaket slik at de vet at de kan bestå de fysiske minstekravene og er vant med å gå lange turer med sekk.

For å hjelpe søkerne med de fysiske forberedelsene har vi lagt ut et forslag til treningsprogram på hjemmesidene våre www.fallskjermjeger.no Sterkeste ledd og største utfordring?

Vår største styrke er uten tvil kvaliteten på den enkelte soldat, og kvaliteten på soldatenes ut-

danning. Avdelingen er en fleksibel og operativ spesialstyrke som har høy reaksjonsevne og kvalitet FSK/HJK har i dag betydelig støtte og tiltro fra både politisk og militær ledelse.

Hva er en god soldat for deg?

En god soldat er en soldat som er fysisk og psykisk robust, og er trygg på seg selv. Samtidig er det viktig at soldaten viser stor selvdisiplin.

Men aller viktigst er evnen til å være selvstendig, men allikevel kunne samarbeide godt med dine medsoldater. Det er viktig å være godt motivert for å tjenestegjøre i en spesialstyrke.

Hvilke krav stilles til en soldat i FSK? I tillegg til alle de menneskelige kravene, som nevnt i forrige spørsmål stilles det også en del formelle krav.

Blant dem er en plettfri vandel og

man må kunne sikkerhetsklareres for hemmelig. Maksimal alder for menige ved opptaket er 25 år, og 30 år for befal og yrkesoffiser. Samtidig er det noen medisinske og fysiske minstekrav som må oppfylles. Se mer på nevnt hjemmeside.

Hva er fordelene med en tjeneste i FSK? Fordelen er at man får en svært god utdanning, samtidig som FSK er en prioritert avdeling, som setter oss i en spesiell stilling til å tilby en helt unik og spesiell tjeneste.

Er kvinner godt representert i FSK? Ja, det er kvinner representert i spesialkommandoen. Det er blant annet flere ansatt i FSKs stab. Alle kvinnene må klare de samme opptakskravene som mennene.

Fortell kort om avdelingsmerket.

Avdelingsmerket vårt består av to musketter som bygger på vår tradisjon. De norske spesialenhetene, kompani Linge, Commandos og Norwegian Independent Parachute Company sin innsats under 2. verdenskrig er viktige referanser for oss, og merket gjenspeiler det.

Hvordan er rekrutteringen til avdelingen?

Rekrutteringen til FSK er god.

Vi får et meget høyt oppmøte på opptaksukene, selv om et visst antall faller bort under disse ukene.

Bidrar dere i internasjonale operasjoner?

FSK bidrar regelmessig i internasjonale oppdrag. Helt fra midten av 90-tallet ble det fokus på deltagelse i internasjonale operasjoner.

GARDISTEN 43

Tekst: Gardist Ivar Bjørnsen Oslomagedans.no rampelysfestivalen, Foto: Hans Korporal Sebastian Stian Johnsen Haram Foto: Grafikk: Gardeaspirant Mads Vikan Opheimmusikkfest.no, infernofestival.net,

Festivalnorge Vi nærmer oss nå vårtiden, og selv om det er kaldt, ser man allerede tegnene på at bedre tider er i vente. Det enorme snøfallet går over til regn, og den liggende snøen begynner å smelte, og ikke minst, festivalene begynner å dukke opp i vårt fagre land. Her er festivalprogrammet for månedene fremover.

Festival

Sted

Når

Inferno metalfestival

Rockefeller

8. - 11. april

Rampelysfestivalen

Black boks teater

23. - 30. april

Oslo Magedansfestival: 1001 natt

Oslo konserthus

24. - 26 april

Fortellerfestivalen 2009

Det Åpne Teater

Musikkfest Oslo

Oslo

6. juni

Norwegian Wood rockefestival

Frognerbadet

11. - 14. juni

Oslo middelalderfestival

Gamlebyen

20. - 21. juni

40 GARDISTEN 44

21. - 24. mai

Inferno metalfestival Inferno metalfestival så dagens lys i påsken 2001. 21 band sto på scenen den gangen. Siden har oppslutningen og antall band økt.

Ingen av bandene spiller samtidig, slik får alle med seg alle innslagene. Festivalens hovedtrøkk er på Rockefeller, men det er også noen opptredener på John Dee. Vel møtt!

Oslo magedansfestival Oslo magedansstudio inviterer for niende år på rad til magedansfestival. Festivalen åpnes i Oslo Konserthus med en storslått forestilling av «1001 natt.» Årets gjestedanser er den verdenskjente Astryd Farah de Michele fra USA. Oslo magedansfestival vil garantert gi deg en opplevelse litt utenom det vanlige!

Rampelysfestivalen Rampelysfestivalen er Oslo teatersenters aller største fanesak, og arrangerer i år den 19. festivalen i sin rekke. I år vil over 200 unge vise frem flere varierte forestillinger. Festivalen er den største barne- og ungdomsfestival i hele vårt langstrakte land.

Norwegian Wood Norwegian Wood er uten tvil en av de mest profilerte festivalene i Norge og nyter stor respekt i både inn og utland. Årets «headliner» er ingen ringere enn selveste Neil Young. I tilleg spiller artister som Lars Lillo-Stenberg og Nick Cave.

Musikkfest Oslo Musikkfest Oslo kan spore sin opprinnelse til det franske «frete de la musique» og festivalen ankom Norge i 1992. Den har vært arrangert årlig siden da. Størrelsen på arrangementet har vokst kraftig, og årets festival vil romme over 30 scener og over 12 timer med musikk. Med så mange scener spredt over hele Oslo kan du ikke unngå å finne en som passer for deg!

GARDISTEN 45 41

46 GARDISTEN

President Sverre Øverland

Visepresident Nils S. Egelien

Sekretær Kjell Pedersen

Kasserer Jan O. Weidemann Brevad Styremedlemmer

Kjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen Magne Helgheim - Anders Bredesen - Ernst Rolf Asplund Hans Erik Hauge - Jan-Erik Skjeggerud

Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@halden.net Gardens Befalsklubb v/ Maj. S. Ruyter Mobil: 489 93 957 e-post: sruyter@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org

Vi leser nesten daglig i avisene om utfordringene i Forsvaret som også får innvirkninger for Garden. Vår Presidents nyttårshilsen i dette blad sier noe i denne anledning. NGF ønsker å være en moderne soldatforening og har alle muligheter til dette, men da må vi alle se, forstå og medvirke!

Presidenten for De Danske Garderforeninger, Jan Brun Andersen, gir uttrykk for det samme i Garderbladets julenummer. Andersen sier: «... at vi fornyer os, til at vi endrer kursen en smule. Det er ikke en revolusjon der skal til. Nei, kun en ganske normal evolusjon som i alle andre «firmaer» der gjerne vil leve med og i tiden...» Bedre kan det ikke sies!

Det arbeides på en rekke områder innen vår organisasjon. Det siste styremøte var det mest innholdsrike og kreative jeg kan minnes! På dette møtet fikk vi forelagt en meget fin gjennomarbeidet revisjon av vårt lovverk, forslag til ny gjennomføring av Fronts pokalskyting og annet. Utvekslingen går sin gang. «Nordisk» skal gjennomføres i Stockholm til sommeren. Arbeid med Strandlykkjaprosjektet går sin gang. NGFs årsrapport for 2008 skal vi være stolte av. Rekrutteringsarbeidet er vi igang med. Men så var det alt det andre som vi blant annet finner i den berømmelige «Mursteinen.» Vi trenger flere ildsjeler som vil GJØRE NOE! Jeg er optimist!

Strandlykkja

Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no

Strandlykkja er en liten plass langs E6, mellom Minnesund og Espa, som har en stor plass i Gardens historie.Vi må tilbake til 2. verdenskrig, nærmere bestemt 14. til 17. april 1940.

Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no

Garden hadde effektivt stoppet tyskerne ved Midtskogen, og tyskerne forsøkte nok en fremrykking nordover langs E6. Norske styrker sprengte Minnesundsbrua, og befestet stillingen ved Strandlykkja. Dermed var tyskerne låst i en flaskehals. De norske styrkene ble 15. april avløst av 1. Gardekompani som hadde vært i strid ved Midtskogen. I tre døgn holdt de stand mot tunge angrep fra et stort tysk mililtærapparat med artilleri. Å kalle gardistene og de andre soldatene ved Strandlykkja for krigshelter, er ingen overdrivelse.

Norske Drillgardisters Forbund Formann Renè Normann Skistad Mobil: 414 44 496 e-post: g586@online.no Telemark Gardistforening Formann Per Helge Pedersen Mobil: 911 51 332 Veteran Gardemusikken 1969 Leder Gjermund Asplund Mobil: 920 60 790 e-post: gjerm-as@online.no Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

For Norges Gardistforbund har det vært viktig å bevare krigsminnesmerkene våre. I mange år har Hedmark Gardistforening tatt godt vare på Midtskogen og Lundehøgda. Strandlykkja fikk ikke sin fortjente oppmerksomhet før i 2008, da Garden avholdt en seremoni der. Gardistforeningene i Hedmark og Oppland skal nå reise en informasjonstavle ved minnesteinen på Strandlykkja. Vi håper å ha tavla oppe til våren ved markeringen av 15.april. I den anledning er det en del arbeid som må til, inspeksjon av stedene, gjennomgang av krigshistorisk materiell, intervjuer, billedtagning og ikke minst Illustrasjoner. At gardisten kan mer enn parade, er for lengst skrevet i historien. Bare synd det ikke står skrevet på avdelingens fane. Midtskogen og Lundehøgda har fått sine velfortjente plasser på fanen. Når kommer Strandlykkja?

GARDISTEN 47

Tekst: Nils S. Egelien og Anders Bredesen

Organisasjon

Revolusjon - evolusjon!

Kp. 3 til London NGF`s tur for gardistenes foresatte og veteraner blir fargerik! Det ferdige program sendes deltagerne på turen når det er endelig ferdig.

Av programmets innhold som det ”forhandles om” kan nevnes: -Watching ceremony, Tower of London -Kings Guards consert, St. James Park -Windsor Castle consert & sightseeing -Kings Guard rehearsel. Horse

Guards Parade Square -Boat trip. Temsen -Performance at Chelsea hospital .

-Changing of the Guards. Buckinham Palace - 1.st performance. Horse Guard Parade Square -Norwegian Embassy.

Noen spør om man kan slutte seg til alt eller noe av programmet i London av forskjellige; Ja trolig noe, men ikke alt da vi snakker om kapasitet og sikkerhet

Stor konsert i Sande i Vestfold!

Buskerud gardistforening rykket inn over vestfolds grense torsdag 5. mars, i samarbeid med Sande juniorkorps.

Anledningen var konsert med HM Kongens gardes musikkkorps i sandehallen. Det var aller første gang Garden var representert i Sande, og samlet et ganske stort publikum.

Sandes ordfører, Hasleland ønsket avdelingen velkommen, og ønsket avdelingen all mulig lykke på de store

reisene som nå står for døren i de kommende månedene.

Sande juniorkorps varmet opp publikum før konserten.

Gardemusikkens program var meget godt og variert, med velklang fra korps og sangsolister!

Korpset ble ledet av sin faste dirigent, major Eldar Nilsen.

Konserten ble avsluttet med musikkkorpset som sangkor, og fremførte sangen «fagert er Landet,» og fulgte så opp med «gammel jegermarsj» med begge korpsene i et elegant samspill.

Skytekonkurranse

Tekst og foto: Nils S. Egelien

Som vel kjent ønsker NGF å forsøke en «ny vri» på skytingen om Lars Fronths pokal. Denne skytekonkurransen skal legges til innebanen i Garden, med kun èn en søndag i oktober. Denne nye utgaven av Fronth-skytingen bør være velkjent i foreningene.

Buskerudgardistforening ønsker å fortsette de skytekonkurransene som har gått i mange år, nå som et eget skytearrangement på fiskum 48 GARDISTEN

skytterlags baner på darbu.

Skyteprogrammet vil være som tidligere; Innendørs 15 meter stående, og utendørs 100 liggende.

Innendørsskytingen skal gå i mars/ april og utendørs i oktober.

Buskerud gardistforening inviterer til innendørs skyting på Fiskum skytterlags innebane søndag 29. mars 2009. Påmelding på banen fra kl 10.00, skyting fra kl 11.00

Ystad International Military Tattoo Ystad International Military Tattoo 14. til 16. august. Etter den store suksessen i Holland i fjord (se Gardisten nr.

4/ 08) har det omsider gått opp for oss at vi må arrangere turer til større Tattooer hvor våre veteraner opptrer. Og det skal vi!

NGF har bestilt billetter, transport og hotell for 55 deltagere - familiene til veteranene i drillkontingenten og veteraner i NGF. Prisen blir kr.

2950 (150 kroner dyrere enn tidligere antydet) Beidel orienterer sine veteraner. Jeg tror det bør reageres raskt da vi kun tar en buss med plass til 55 deltagere!

Gardistene som utførte disse bragder er idag veteraner og står fortsatt for en særdeles fin Norgesreklame.

Litt av hvert...

BYGNING 4 PÅ AKERSHUS Mye arbeid gjenstår med modellkamrene, men OGF har gledligvis allerede avholdt styre- og bokmøter i “NGF områdene.” Veteraner står for ferdigstillingen av prosjektet.

gjennom Nordmarka på ski i teten for et kompani finner vi. Nansen tjenestgjorde aldri i Garden, men i Jegerkorpset. Det hadde med prestisje å gjøre!

LILLEHAMMERREVELJEN Har du notert datoen 16. april kl.

19.00. Da er tiden igjen inne for tredje gardekompanis debutforestilling. Dette blir spennende!

FOLK OG FORSVARS ÅRSMØTE Folk og Forsvars årsmøte 26. mars ble, som vanlig, en meget imponerende avvikling av en svært innholdsrik årsrapport. Egelien representerte NGF.

«JEG SPENNER MINE SKI» «Jeg spenner mine ski» heter boken som man finner av Karsten Alnes.

Dette praktverk burde interessere gardister- her er det mye fin gardehistorie! Noe lettere kamuflert, men det nylig oppdagede bilde av Fr. Nansen i gardeuniform

NORSKE MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND Representantskapmøte ble avholdt på Akershus 12. mars med Hauge og Egelien som NGFs representanter. Brevad og Bredesen representerer meget viktige funksjoner

i kameratforeningens forbund. En eksemplarisk gjennomføring i godt kameratskap!

DEN ITALIENSKE BERSAGLIER AVDELING Den italienske bersaglier avdelingen skal besøkes av vår utenriksminister med det første. En spesiell hilsen følger. Garden har som kjent et spesielt forhold til denne italenske avdelingen.

REISE TIL KØBENHAVN Vår utenriksminister og Egil Nilsen reiser til København med klare oppgaver: Å stille spørsmål på en rekke områder hvor vi fortsatt er «fraværende!»

GARDISTEN 49

50 GARDISTEN

Foto: Nils Egelien

GARDISTEN 51

Returadresse: HM Kongens Garde GMS PB7, Rﾃ連 0701 OSLO

Apriloppstillingen 21. april - kl. 10.00

Nasjonaldagen 17. mai - kl. 16.30

Barnas dag 14. mai - kl. 09.30

Gardens dag 14. juni - kl. 12.00

Kongens inspeksjon 19. juni - kl. 11.30