Gardisten nr. 2 - 2010

Ansvarlig utgiver Odd Andreas Søbstad

Gardister og Gardevenner!

Presse- og informasjonsoffiser Joar Sæterdal Vik

Grafiker Håkon Natanael Winje

Redaksjon Sveinung Arnestad Stian Breivik Christine Henriksen Håkon Natanael Winje

Ansvarlig NGF-sider Egil Nilsen Anders Bredesen

Forsidefoto Sveinung Arnestad

Bakside PIO-seksjonen

Adresse HM Kongens Garde Gardisten Postboks 7 RØA 0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet 15. juni 2010

Opplag 3700

Vi har siden månedsskiftet mars/april lagt bak oss en tøff, men god tjenesteperiode. Blant annet en del tjeneste som HMKG er alene om i Norge. I tillegg til vaktoppdragene har det blitt gjennomført mye god utdanning i kompaniregi, sjefsinspeksjoner/materiellmønstringer, samt Soldataksjonen Ny takt – ny tone. Videre har vi hatt svært mye seremoniell virksomhet, der stort sett hele Garden har vært involvert. Dette har vært de tradisjonelle april/maimarkeringene, to statsbesøk, to tattooforestillinger, festspillåpning i Bergen, Gardens dag og H.M. Kongens inspeksjon.

Under min avskjedstale til H.M. Kongen etter inspeksjonen, sa jeg blant annet følgende: ”Dette er en høytidsdag for oss i Garden, men det er også en viktig milepæl med hensyn til at vi på denne dagen skal kunne vise Deres Majestet avdelingens potensiale. Bak det vi har vist ligger det mye hardt arbeid. Jeg ønsker derfor, i Deres Majestets nærvær, å benytte anledningen til å takke hele avdelingen for den innsats som er nedlagt for å løse avdelingens oppdrag og fremstå som en flott Garde. Det betyr mye for avdelingen at Deres Majestet opprettholder tradisjonen med å inspisere sin Garde. Det bidrar til å gjøre oss bedre.”

Jeg hadde forventninger da jeg møtte ved avdelingen 14. august 2009. Mine forventninger har blitt møtt – med god margin. Jeg er svært stolt av avdelingen og av mine medarbeidere.

Dere er en fantastisk gjeng, som står på dag og natt for at avdelingen skal klare å løse sine oppdrag med gardistisk presisjon. Enkelte ganger får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gi dere bedre rammeforutsetninger. Dere skal imidlertid vite at jeg bruker mye tid og kraft på å tale Gardens sak i forskjellige fora. Ambisjonen er at jeg kan bidra til å skape gode rammevilkår som kan legge forholdene bedre til rette for dere og for avdelingen.

I perioden frem mot sommerperioden har Kp .1 gått en del vakt, Kp. 2 og Kp. 5 har gjennomført Øvelse Ymer II, mens Kp. 4 dimitterer i begynnelsen av juli. Kp. 3 har gjennomført turne på Nord-Vestlandet og Midt-Norge, Kp. 6 har overført nok en kontingent med rekrutter og Kp. 7 har uteksaminert et nytt årskull med sersjanter.

Juli blir planmessig en litt roligere måned for store deler av Garden, før det begynner å ta seg opp igjen i august, med overføring av ny kontingent, ny gardeperiode og tilgang på en del nytt befal. For Kp. 3 blir sommeren annerledes, med deltakelse i Basel Tattoo i juli, avløst av støtte til Landsskytterstevne og den internasjonale reserveoffiserskongressen i Stavanger i august.

Jeg takker alle for den innsatsen dere har lagt ned og de flotte resultatene dere har bidratt til å oppnå. Jeg er meget godt fornøyd og svært stolt av å være sjef for denne avdelingen.

Avslutningsvis ønsker jeg alle en riktig god og velfortjent sommerferie, samtidig som jeg benytter anledningen til å ønske nye mannskaper og befal velkommen til HMKG. Nye utfordringer venter. Jeg ser frem til felles innsats i løsing av Gardens oppdrag!

Trykk KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningene, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.no info@garden.no

Søbstad Oberstløytnant Sjef HMKG

INNHOLD

22

10

36

04 Lillehammerreveljen 05 Festspillene i Bergen 06 Statsbesøk 07 Vaktparade 08 Soldataksjonen på Rockefeller 09 Apriloppstillingen 10 Windsor Castle Royal Tattoo 12 Trygve Hegnar 15 5. Gardekompani i Paris 16 Norsk Militær Tattoo

18 17. mai 19 Svømmeskolen 20 H. M. Kongens inspeksjon 21 Gardens dag 22 Svømmeduellen 26 Narko Sør 27 Ny sosialsaksbehandler 28 Fotoreportasje 30 VUPIKT 32 Skarpskytter 2

20

32

33 Øvelse Edding 34 Bildegalleri 36 På vakt 38 HTV taler 39 Notiser 40 Morosider 42 Sivilforsvaret 44 Uteliv 46 Gamle bilder 47 NGF

Kjære leser Endelig er sommeren her og endelig er aller ferskeste utgave av Gardisten i dine hender.

Denne utgaven bærer et tydelig preg av årstiden vi rapporterer fra. Høytidsdagene har rett og slett stått i kø for gardister og gardevenner.

Drilldebut for 3. Gardekompani under Lillehammerreveljen, 17. mai i hovedstaden, Gardens dag og størst av alle; HM Kongens inspeksjon er alle saker du kan lese om på de neste sidene. Gjennom bilder og tekst er så godt som all tjeneste i avdelingen dokumentert.

Utstyrt med notatblokk, kamera og stor arbeidskapasitet, har Gardistens journalister og fotograf fartet land og strand rundt for å gi deg en best mulig opplevelse av hva du som gardist er en del av. Å være en del av noe større er nemlig kjernen i all vår virksomhet, både i HMKG, Hæren og Forsvaret. Følelsen av samhold gjennom å bidra i fellesskapet skal

oppleves bra. Samhold gir motivasjon, stolthet og kampvilje. Denne følelsen av fellesskap er noe vi ønsker å bidra til gjennom dette bladet.

Av de faste sakene i bladet kan du i portrettet lese om tidligere gardist Trygve Hegnar.

Gardisten tok en prat med den profilerte redaktøren og investoren, blant annet om hva han tenkte da han høsten 1962 fikk innkalling til HMKG. Du kan også finne ut hvordan det går dersom fire gardister utfordrer noen av landets beste jentesvømmere i militær idrett.

En stor takk for sportslig innstilling og en sterk vinnervilje blant jentene fra Lambertseter Svømmeklubb. Neste gang du tar av fra Oslo lufthavn kan du tenke tilbake til artikkelen du snart leser, om hvordan tidligere gardist og nåværende flygeleder, Frank Arne Lyngtun, og hans kollegaer bidrar til at du og jeg kan være

trygge i luften.

Frisk opp igjen følelsen av 17. mai i Oslo, opplev HM Kongens inspeksjon fra utsiden, les om en barnefamilies opplevelse av Gardens dag, og finn svar på hvorfor noen gardister paraderte på Champs-Elysées i Paris. Du bør enkelt og greit ta med deg denne utgaven, slenge deg ned på nærmeste plen, kaste skoene og nyte sommeren.

Jeg ønsker også å rette en stor takk til en strålende redaksjon som er både kreative, initiativrike og faglig flinke. Jeg er selv stolt over å være en del av vårt fellesskap.

Riktig god sommer til dere alle - og god lesing!

Kaptein Joar Sæterdal Vik Presse- og informasjonsoffiser

3 | GARDISTEN

–STØRRE enn

17. mai

Tekst: Korporal Arnestad Foto: Korporal Arnestad & korporal Breivik

Det formelig lyser entusiasme og spilleglede av de tre korpsmusikerne fra Øyer Skolekorps. Øystein Norlund, Sondre Bjercke Styve og Vebjørn Rakvaag er alle deltakere på Lillehammerreveljen 2010.

Om i underkant av to timer skal de inn i rampelyset sammen med 460 andre deltakere på reveljen.

- Vi skal spille sammen med Garden, det er kjempeartig!

Det har gått syv år siden Lillehammerreveljen ble opprettet som et arrangement for lokale skolekorps i Opplands-området. I dag arrangeres det som et samarbeidsprosjekt mellom NMF Hedmark/Oppland, Lillehammer Guttemusikk Veterankorps, Olympiaparken Lillehammer og HMKG, og det er blitt en fast tradisjon at det er her 3.

Gardekompani har urpremieren på årets Ola-drill.

Før Gardens musikk-, signal- og drilltropp skulle slippe til for fullt, var det andre aktører som skulle imponere de rundt 2000 publikummerne. Det var stor spennvidde og gjennomgående god kvalitet på numrene.

Det startet med de fengende tonene fra Lismarka/Mesnali Brass, før Gjøvik skolekorps´ drilljenter entret OL-arenaen.

Bergen og Oslo Caledonian Pipeband fylte deretter hallen med ekte skotsk stemning.

4 | GARDISTEN

Publikum visste å sette pris på den gode underholdningen, og høydepunktene stod enda i kø. Lillehammer Guttemusikk Veterankorps hadde fått oppgaven å gi publikum en god avslutning før pausen.

De imponerte med sin humørfylte, men likefremt stramme fremføring.

Etter pausen var tiden kommet for litt internasjonal underholdning. Royal Danish Naval Band kan best beskrives som en leken utgave av et drillkorps. Med god musikk og masse sjarm viste danskene at det ikke bare er det norske kongehuset som har et imponerende musikkorps. Likevel var det nok mange som ventet på 3. Gardekompanis fremførelse som var rett rundt hjørnet.

Gardistene skuffet ikke denne gangen heller.

Med masse snert og punch, struttet de av selvtillit etter Sydney-turen.

Nytt av året er at alle skolekorps i regionen ble invitert til å delta på avslutningen av showet. Anført av Garden marsjerte tretten skolekorps inn på arenaen. Det ble en storslått og mektig avslutning på showet da alle deltakerne spilte ”Defilermarsj”, ”Norge i rødt, hvitt og blått” og ”Ja, vi elsker” under ledelse av major Nilsen.

SIDEN SIST Festspillene i Bergen

Tekst: Korporal Breivik Foto: Korporal Arnestad & korporal Breivik

I en kjent sang heter det ”Niagarafossen, London og Paris, ka è det mot Bergen, Nordens paradis!” Nå har ikke årets 3. Gardekompani opptrådt verken ved Niagarafossen eller i Paris, men de har så visst spilt både i London og Sidney, likevel står Bergen svært høyt i kurs blant gardistene.

- Det er jo helt fantastisk å spille her i verdens vakreste by, uttalte gardist Svartlie i musikktroppen like før de fremmøtte ved Bergenhus festning skulle få oppleve både musikk, drill og signal på sitt beste.

- Festspillene i Bergen er jo en institusjon, og en svær greie her i byen, så jeg er ganske fornøyd med at vi får delta på åpningen, fortsetter han, før han legger til at det er synd at oppdraget i Bergen blir for kort til at de får oppleve byen, og ikke minst at det er alt for sjelden at Garden har oppdrag i Bergen.

At Festspillene i Bergen er en institusjon ble tydeliggjort da portene ble åpnet og bergensere og tilreisende i alle aldre fylte området innenfor festningsmurene.

For en gangs skyld skulle solen i

Bergen glimre med sitt fravær, likevel var det ikke et mindre majestetisk skue i det signalkorpset i 3. Gardekompani, plassert på festningsmuren, omgitt av blomstrende japanske kirsebærtrær spilte inn Hans Majestet Kongen. Kongen er Festspillene i Bergens høye beskytter, og det var dermed selvsagt hvem som skulle få æren av å åpne det 58. festspillet i Bergen.

Etter det hele var sparket i gang, av det som skal ha vært verdens største leikaring, fikk publikum oppleve Bergen fra alle dens sider.

Ikke bare på kulturfronten, med FRIKARdansere i løse luften, operamusikk, obligatorisk sang av nasjonalsangene Ja, vi elsker og Udsigter fra Ulriken, taler fra blant andre forsvarsminister Grete Faremo, og musikk fra Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Variasjon var også stikkordet på værfronten, og publikum, gjester og artister fikk oppleve alt fra lettskyet, pent vær, via småregn, til haglstorm.

Men da det var på tide for Garden å vise Vestlandets hovedstad hva de hadde å by på, var det ikke bare paradesko, belter, sølvknapper, instrumenter, bajonetter og steinharde blikk som skinte. Omtrent samtidig som signaltrommene i første rode entret området, sprakk skylaget som et par ferske spittsko, og solen skinte igjennom.

Som alltid leverte gardistene, og det var aldri langt mellom ”wow”, ”åååh” eller spontan applaus fra det entusiastiske Bergenspublikummet under 3. Gardekompanis musikk- og drilloppvisning.

For å runde av den spektakulære åpningen ble det hele avsluttet med dagslysvarianten av en gammel kinesisk oppfinnelse. Lydverkeri skulle vise seg å være, akkurat som fyrverkeri, fargerikt og uventet. I tillegg til nærmest spontane utrop av strofer fra Ivar Medaas’ Dar kjem dampen fra skolebarn blandt publikum, stemte skipene som låg til havn i Bergen i. En eldre Toyota ble nyttet som slagverk, og det hele fløt sammen til noe overveldende, uventet og ganske symfonisk som steg opp blant byfjellene. Rett og slett lydverkeri.

SIDEN SIST Statsbesøk

Russarane kjem!

Tekst: Korporal Breivik Foto: Korporal Arnestad & korporal Breivik

Det er ikkje ofte høgtståande russarar kjem til Noreg. Enda sjeldnare kjem dei høgast ståande. Faktisk er det heile fjorten år sidan ein russisk president kom på offisielt besøk til Noreg. Men tidane er i endring, og forhaldet mellom Noreg og bjørnen i aust betrar seg stadig. 26. april skulle president Dimitrij Medvedev besøke landet.

Det er vanleg at utanlandske statsleiarar på offisielle besøk i Noreg tas i mot med storstilt seremoni, og tallause stramme gardistar. Men president Medvedevs besøk overgjekk nok dei fleste tidlegare besøk. Presidenten og fyrstedama ble motteke på Gardermoen militære lufthamn av Hans Kongelege Høghet Kronprins Haakon, og utanriksministar Jonas Gahr Støre, før dei kjøyrde rett til Oslo sentrum for høgtideleg mottaking på Slottet. I eit imponerande fylgje av politifolk, sikkerheitsfolk og viktige menneskjer kjørde presidentens limousin opp Karl Johansgate og Slottsbakken der gardistar frå omtrent heile Garden sto stilt opp i honnør til ære for den viktige gjesten. Vel framme på Slottsplassen sto heile Æreskompaniet, 4. Gardekompani, nøye stilt opp og klar til inspeksjon. Medvedev tok seg god tid til å handhelse på russiske og norske frammøtte i alle aldrar.

Etter å ha tatt ein nøye sjekk langs Gardens rekkar, helste Kongen Garden, og nasjonalsongane til begge land beli spelt. Så fylgde offisiell fotografering, uformell prat og utveksling av gåver inne på Slottet, og Garden fekk tid til å omgruppere og flytte på seg.

Litt seinare la presidenten ned krans på Nasjonalmonumentet på Akershus Festning, før han vitja Vestre Gravlund for å leggje ned krans, saman med Kongeparet og si kone, på minnesmerket for sovjetiske soldatar som kjempa og døyde i kampane om Noreg under 2. Verdskrig.

Sjølv om slusane opna seg og slapp litt regn over hovudstaden hadde ein god gjeng nordmenn og russarar buande i Noreg samla seg for å sjå presidenten, og presidentfrua leggje ned blomar, til parade og honnør frå 2. og 3. Gardekompani.

President Medvedev nytta også besøket i Oslo til å dele ut spesiallaga medaljar til veteranar som kjempa side om side med russarar for å jage ut tyskarar og andre nazistar frå Nord-Noreg i 1944, i tillegg til offisielle middagar, politiske samtalar og næringslivskonferanse med mellom anna statsminister Jens Stoltenberg.

Men utover å være eit viktig besøk, og arena for ein viktig politisk avgjerde, var besøket også ein strålande anledning for Hans Majestet Kongens Garde å vise seg frå sin beste side. Med Æreskompani på Slottsplassen, og gardistar i full parade langs Karl Johan fekk heile Oslo, i tillegg til turistar, journalistar, tv-sjåarar og den russiske delegasjonen sjå styrken Garden besett.

Med signalgardistar og paradestyrkar ved fleire viktige anledningar og hendingar i forbindelse med besøket, fekk alle sjå mangfaldet.

6 | GARDISTEN

SIDEN SIST Vaktparade

Brask og bram - opp og fram Tekst: Korporal Arnestad Foto: Gardist Henriksen

Det syder i gaten. Gateselgere, turister, Oslo-borgere. Det er ikke mye plass til overs. Alle i dyp konsentrasjon om seg og sine oppgaver. Vindusshopping, isspising, tigging. Karl Johan er som alltid; livlig, men det er ikke en helt vanlig dag i Tigerstaden. I det fjerne kan man, hvis man virkelig konsentrerer seg, høre korpsmusikk. Det er ikke lett å legge merke til, musikken drukner i et salgsforsøk fra en =Oslo-selger, men jo da, det er musikk, og den kommer nærmere.

Flere og flere bli revet ut av sine egne tanker. Det er ikke innbilling. Turistene undres. Hva er det som egentlig foregår?

Noen er mer litt mer rutinert i ”gamet” og har begynt å ta oppstilling langs fortauskanten. De vet hva som kommer og ønsker best mulig utsikt til paraden som nærmer seg med 116 skritt i minuttet.

Det er etter hvert blitt tradisjon at Hans Majestet Kongens Garde er med å prege bybildet på denne måten. Sommer etter sommer får både turister og fastboende gleden av å bli litt overrasket av vaktparader. Hovedavløsningen ved Det Kongelige Slott blir utvidet. I stedet for å dukke opp på Slottsplassen halv to, har den nye avløsningen, forsterket av et av Forsvarets musikkorps, hatt avmarsj fra Akershus

Festning en liten halvtime tidligere. De er umulig å ikke legge merke til der de marsjerer gjennom hovedgaten med brask og bram. I et par minutter stopper mye av den vanlige summingen i gaten opp. Alles øyne er rettet mot de uniformerte, og det er ikke få som plutselig får en innskytelse om å følge Kongens menn opp mot Slottet, hvor enten en drilloppvisning eller konsert venter. Politikerne trenger ikke å se lenger enn kontorvinduet for å se betydningen av Forsvarets kultursatsning, både for turister og det norske folk.

Har du enda ikke fått overvære en av Gardens mange vaktparader? Fortvil ikke! På www.garden.no kan du finne en komplett oversikt over årets parader.

“

J’aime la force royale norvégienne - Imponert turist

7 | GARDISTEN

SIDEN SIST Soldataksjonen på Rockefeller

Oh lord won’t you buy me a Mercedes Benz

Tekst og foto: Korporal Breivik

- Har du behandlet folk som folk i dag?

Spørsmålet kommer fra Generalinspektør i Hæren, generalmajor Opedal, og stilles til et nesten fullsatt Rockefeller. Spørsmålet stammer fra Opedal sin tid i Garnisonen i SørVaranger (GSV) der de hadde problemer med språkbruk både blant mannskaper og mellom mannskaper og befal. Opedal valgte da å sette fokus på at alle skulle behandle hverandre som folk, og etter en tid gikk alle i garnisonen rundt og stilte hverandre det spørsmålet. Et spørsmål som akkurat nå er aktuelt som tema for Soldataksjonen, som ble avsluttet med stort arrangement på Rockefeller.

Nedlatende tone, utskjelling, hudfletting og latterliggjøring skal ut av Forsvaret. Denne utgaven av Soldataksjonen skulle sette lys på språkbruk i Forsvaret, og det kollegiale forholdet mellom befal og menige. Det er nok nesten like mange eksempler på språkbruk som er på - eller over kanten som det er mennesker i forsvaret. Generalmajor Opedal mener mye av dette kommer utenfra, og kanskje ikke er så ille når det brukes utenfor Forsvaret.

- Vi arver en språkbruk og en kodeks som vi tar med oss inn i Forsvaret. Ute i det sivile deler gjerne en gruppe den samme språkbruken, og da er det greit, men i forsvaret havner alle slags mennesker sammen, og den samme språkbruken virker da gjerne støtende på andre.

Et annet viktig aspekt er holdinger mellom befal og vernepliktige, som årets aksjon har ønsket å gjøre mer preget av respekt. Det skal ikke være

8 | GARDISTEN

antall vinkler eller stjerner som gir respekt, og bare det å avtjene førstegangstjenesten i Forsvaret skal gi de vernepliktige en viss respekt blant befal, mener Tillitsmannsordningen.

- Vi skal ha respekt for hverandre, respekt for menneskeverdet, respekt for fienden vår, respekt for ulikhetene, om det gjelder kjønn, hudfarge eller religion, sier Opedal.

For å sette et verdig punktum for årets aksjon ble Rockefeller midt i Oslo åpnet for alle med forsvarets ID-kort, og Tillitsmannsordningen ordnet med variert, og tydeligvis svært populær underholdning.

Showet ble, som seg hør og bør i Forsvaret, åpnet av Hans Majestet Kongens Garde. Med både signaltropp og dobbeltkast fra drilltroppen høstet 3. Gardekompani stor jubel og mye god stemning blant de frammøtte.

Kvelden ble styrt at tv-personlighet og standup komiker Jonna Støme. Støme, som selv har bakgrunn fra Sjøforsvaret, holdt stemningen og humøret oppe ved å påpeke særegenheter ved Forsvaret som publikum tydeligvis kjente til. Etter et lite humorinnslag fra Jonna, ble det taler fra både Generalinspektør i Hæren, og forsvarsminister Grete Faremo, som begeistret publikum med sin egen Janis Joplin-tolkning, for å understreke at hun ikke kom med penger til soldatene. Hun kom nok ikke til å skaffe dem noe Mercedes Benz.

Etter det faglige, var det tid for musikk.

Raperne Erik & Kriss løftet stemningen i publikum betraktelig både med musikken, og anekdoter om sin egen erfaring med forsvaret.

Barndomsvennene ble nemlig innkalt til førstegangstjeneste i Garden samtidig. At det var gardister i lokalet var det liten tvil om. I det guttene på scenen nevnte Garden, brøt store deler av publikum ut i et dypt brøl.

- Kult å ha med en kompis, da er det jo begrenset hvor kjipt det kan bli, hadde Erik tenkt, og stilt seg i køen for friske og raske soldatemner. Kriss derimot stilte seg i køen for legeundersøkelse, og før Erik visste hva som hadde skjedd fikk han sms fra Kriss som da satt på bussen tilbake til Oslo.

Det hele ble avsluttet med en slagerparade fra velkjente Postgirobygget. Stemningen og allsangen, som allerede var i taket, nådde nye høyder da publikum innså at de kunne teksten på nesten hver eneste sang som dukket opp.

Erfaringene fra årets Soldataksjon er nok ikke kartlagt eller evaluert enda. Erfaringene fra arrangementet på Rockefeller må derimot blant annet være at i en forsamling bestående av nesten bare soldater, er det bare å nevne en avdeling eller en forsvarsgren for å høste øyeblikkelig respons fra publikum.

Avgjørende aprildager SIDEN SIST Aprildagene 1940

Tekst og foto: Korporal Breivik

Når en rekrutt i Hans Majestet Kongens Garde nærmer seg slutten av rekruttperioden sin, føler vedkommende seg kanskje som en ekte soldat. Han har lært skyting, å overleve i felt, og ulike stridsteknikker. Men dersom det virkelig gjelder, og rekruttene blir kastet ut i strid, vil de da yte verdig motstand ovenfor godt trente og erfarne soldater?

Det er nok vanskelig å forestille seg et slikt scenario. En gjennomsnittlig nyutdannet rekrutt har nok, alt tatt i betraktning, et ganske fjernt forhold til krig. I tillegg er det nok vanskelig for de aller fleste å se for seg hvordan man vil fungere med fiendtlig ild flygende over hodet.

Like fullt ble dette realiteten for et kompani med rekrutter fra Hans Majestet Kongens Garde for bare 70 år siden. Rekruttene ble kastet ut i kamp for å hindre de tyske styrkene i å ta Kongen, Statsministeren og hans regjering til fange.

En slik innsats fortjener å bli minnet. Derfor har Hans Majestet Kongens Garde gjort det til en tradisjon å stille opp hele bataljonen til årlig parade 21. april. Med taler, bønn og kransnedleggelse. Men dette er likevel ingen vanlig parade. I motsetning til de aller fleste andre parader gjennomføres apriloppstillingen i feltuniform, og med grunnutrustning og våpen. Dette for å minnes at Garden ikke bare er tinnsoldater til pynt foran Slottet. For å vise at bataljonen har sett strid, og at gardistene er soldater, og krigere.

Denne harde realiteten som fant sted i april 1940 førte til at Garden mistet åtte soldater.

Disse mennene gav det ultimate for sin Konge, og sitt Fedreland.

Uten disse tapre ungdommene er det vanskelig å si hvordan andre verdenskrig ville utspilt seg, men sikkert er det at innsatsen disse la ned for å hindre tyske styrker i å ta Kongen, Statsministeren og regjeringen til fange var betydelig for Norge og hvordan krigen i Norge utspilte seg. Gardesjefen poengterte dette i sin tale til oppstillingen, ved å sitere oberst Otto Ruge, og hans formaning til gardistene like før de gikk i strid.

- Det er ikke sikkert dere forstår betydningen av den oppgaven dere nå går til. (…) Norges skjebne gjennom mange år vil avhenge av hvordan dere løser dette oppdraget. Lykke til.

Og gardistene trådde til og gjorde jobben sin.

De kjempet, og de hindret tyskerne å fange Kongen, regjeringen og Statsministeren.

Hvordan et tilsvarende drama ville utviklet seg i dag er vanskelig å si. Men Gardens feltprest, løytnant Per Kristian Sætre, hadde i sin tale noen tanker om hva som fikk gardistene til å kjempe som de gjorde, som kanskje er akkurat like aktuelt nå som da.

- Om en er sivil, eller militær, helproff eller dårlig trent spiller mindre rolle. Det vesentlige er det samme på Midtskogen, på Lundehøgda og på alle vonde dager. Det som betyr noe, er viljen til å handle.

Dersom man tenker på den manglende erfaringen gardistene hadde da de møtte tyske spesialsoldater i strid, og hva slags utstyr de hadde på den tiden i forhold til i dag, er det kanskje nærliggende å tro at nettopp vilje og

mot hadde mye, om ikke alt å si. Det tror i alle fall Fredrik Seeberg, som for 70 år siden selv var 17 år gammel rekrutt. Han opplevde hendelsene som minnes, og som selv er en av soldatene som hedres ved denne begivenheten.

- Enkeltindividet kom veldig fram og det var mer typiske fronter enn det ville vært i dag, poengterer han, og det er ikke vanskelig å tenke seg til at det krever både mot og vilje til å kjempe mer eller mindre ansikt til ansikt med verdens største krigsmakt.

De åtte gardistene som omkom i, eller som følge av trefningene Garden var involvert i, er urokkelig minnet vet at navnene er gravert på sokkelen til statuen ”Gardisten” som står i leiren på Huseby. En tydelig rørt Fredrik Seeberg fikk i år æren av å legge ned krans ved statuen. Til slutt ble soldatene gjort ære på ved bønnesignal, honnør og ett minutts stillhet.

- Det som har vært har vært, jeg tenker ikke så mye på akkurat det, men jeg synes det er veldig hyggelig å være tilstede både ved Midtskogen 9. april og selvfølgelig å få komme hit til dere, avslutter Seeberg.

SIDEN SIST Windsor Caslte Royal Tattoo

Med Dronning for sine føtter

10 | GARDISTEN

gen

Hva får du hvis du tar ett stykk iskald sovesal, blander det med litt ekstremt ujevnt underlag, og topper det hele med flyforsinkelser og litt for mange sekkepiper.

En fantastisk imponerende oppvisning fra 3.

Gardekompani vel.

-Most impressive ever!

Man skal lytte til skrytet fra politikonstabelen i Hyde Park. Som fast parkbetjent bør han vite hva han snakker om. Til vanlig overværer han rundt tre konserter i uken.

-You guys are simply the best I’ve seen.

Det er blitt onsdag, og tredje dag på utenlandsoppdraget er godt igang. 3. Gardekompani har nettopp satt deler av hovedparken i London på hodet. Det hele begynte med en minnemarkering ved en bauta oppført til minne om sjøfolkets innsats under andre verdenskrig.

Det er 70 år siden verden var offer for nazistenes grusomheter, men det er fremdeles viktig å minnes de som valgte å kjempe mot overmakten. Etter minnemarkeringen fulgte gardistene opp med en heidundrandres konsert og stilledrill ved musikkpavilijongen. Oppmøtet av publikum var ikke allverden. Det hadde vært heller sparsommelig med promotering i forkant, men 3. Gardekompani klarte ihvertfall å raske sammen det som var av folk i området.

Det var til og med noen tilfeldige nordmenn blant publikum.

-Dette er jo ganske sykt. Her er vi på ferie i England, så dukker plutselig Garden opp fra intet og gjør dette. Jeg merker jeg blir litt stolt av å være norsk.

For gardistene leverte som vanlig en topp forestilling, og når til og med værgudene etter hvert bestemte seg for å spille på lag med Garden, var det lite som kunne hindre en strålende opptreden.

Nå står turen tilbake til tattoo-området for tur. Om få timer begynner den første av i alt fem tattoo-opptredener. Hvis man ser bort i fra den lille generalprøve-tyvstarten dagen før da. I løpet av fire dager skal 3. Gardekompani opptre for rundt 35 000 publikummere, en del færre enn i Sydney, på et veldig merkelig underlag, og med et mye kaldere klima. Likevel ser kompaniet ut til å ta oppdraget med største alvor. Det er ikke rom for å gjøre noe halvveis.

Oppdraget i England er nemlig ikke bare enda en tattoo i rekken for 3. Gardekompani. Gardistene vet at hver eneste vending og hvert eneste håndgrep teller. De representer noe som er mye større enn seg selv, det handler om å gjøre et godt inntrykk på vegne av Norge, samtidig som de er er med å hedre og minne allierte soldaters viktige innsats for verdensfreden.

- Selvfølgelig blir det stort å spille for Dronningen, men jeg tror jeg kommer til å huske oppdragene sammen med veteranene best. Det er ikke hver dag man får mulighet til

å spise lunsj sammen med Joakim Rønneberg.

Det er blitt fredag kveld, oppdraget begynner å nærme seg slutten. Tre tattooforestillinger er tilbakelagt, ytterlige to gjenstår. En noe sliten gardist Mathisen svarer på et par raske spørsmål mens han perfeksjonerer pressen i paradebuksen.

- Kulde, varmeovn og engelsk frokost.

Ordene til Mathisen oppsummerer turen godt.

Det har uten tvil vært kaldt i England, og det har ikke akkurat hjulpet på at varmeanlegget i forleggingsbygget er nede for telling. Likevel har den lille utfordringen blitt snudd til noe positivt, det har rett og slett satt en ekstra spiss på hele oppholdet. Og da arrangørene til og med avså noen ekstra pledd og en varmeovn til hvileområdet, hadde “vikingene” fra Norge lite å klage over. Tross kulden må det være lov å konkludere med at 3. Gardekompani har forbindelser de fleste bare kan drømme om. Hver gang gardistene har staset seg opp i paradeuniform på dagtid, har solen dukket opp fra intet. Enten stedet heter North Weald, Hyde Park eller Windsor Castle. Et fenomen som ofte forekommer når drill- og musikkgardistene skal vise seg frem.

Askesky truer flytrafikken i Nord-Europa, Luftrommet over Storbritannia forventes å bli stengt søndag.

En noe spent gjeng våkner opp søndag 16. mai, fremdeles med nettavisoverskriftene på netthinnen. Det er ikke bare en vond drøm, med nasjonaldagen én dag unna befinner hele 3. Gardekompani seg på feil side av Nordsjøen.

Akkurat det er helt etter planen, men askeskyen som truer i nord er det verre med. Likevel er stemningen i kompaniet god.

- Det som skjer, det skjer. I verste fall får vi gi nordmenn i England tidens 17. mai-feiring, utbasunerer en av signalgardistene mens han vasker seg ut av tjuemannsrommet som har vært hans hjem den siste uken. De siste rapportene tyder på at askeskyen skal holde seg unna, men ingenting er sikkert når det kommer til aske.

Vi begir oss av sted mot Heatrow, en snau halvtime unna. Innsjekken går unna, og vel inne i taxfree´en får enkelte av gardistene en liten smakebit av kjendislivet. Flere blir stoppet opp og overøst med skryt av tilfeldig forbipasserende. Alle har enten sett eller hørt om høydepunktet på Windsor Castle Royal Tattoo.

Først da flyet lander på Gardemoen et par timer og én tidsone senere tør gardister og befal å puste skikkelig ut. Garden slapp å bli askefast – 3. Gardekompani kan feire 17. mai på sedvanlig vis, i full visshet om at England nå ligger for deres føtter.

Vil du se flere bilder fra Englands-oppdraget.

Sjekk ut Facebook-gruppen 3. Gardkompani på tur. Gardistenes egne reisebrev finner du på www.garden.no.

11 | GARDISTEN

PORTRETTET Trygve Hegnar

HEGNAR

- Man må ta noen sjanser i livet, og det er mens man er ung man har muligheten. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis jeg alltid hadde gått rundt og tenkt på konsekvenser.

Høsten 1962 står atten år gamle Trygve Hegnar og pakker sekken.

Han har fått brevet han visste ville komme, likevel er det med tungt hjerte han pakker sakene sine. Han er innkalt til førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde. En rekruttperiode på «stedet Gud har glemt» frister ikke nevneverdig.

48 år og 2,5 milliarder kroner senere sitter Trygve Hegnar på kontoret sitt i toppetasjen ved Smestaddammen. Han har rukket å fylle 66 år, men fremdeles løper han rundt i etasjene som om han var tyve. Hegnar er hundre prosent engasjert i livsprosjektet sitt Hegnar Media.

-Folk trodde at energinivået skulle falle ved en viss alder, men jeg føler at engasjementet er akkurat det samme i dag som i 71. Det er en livsstil. Egentlig burde jeg ha sovet til åtte, spist frokost i én time og vært på jobb til ti, slik enkelte advokater gjør, men det er ikke meg.

I stedet står Hegnar opp i halv-sekstiden hver dag. Dagens aviser ligger klar til gjennomlesing. Før klokken har slått åtte slag, skal ti aviser være fortært. Det gjelder å være forberedt til morgenmøtet i redaksjonen.

-Det er min å jobb å vite hvem som fortjener ros og ris. I tillegg skal jeg vite hva som foregår rundt i Norges land.

Det var ikke dette livet unge Hegnar så for seg på bussturen til Evjemoen utenfor Kristiansand.

Den gang handlet det meste om håndball, Hegnar var nemlig blant landets desidert største talenter på parketten. Det var ikke tilfeldig at han ønsket å havne i Garden. Tjeneste i landets strammeste avdeling betydde nemlig nærhet til hovedstaden – byen det meste av håndballen var konsentrert rundt.

- På den tiden var førstegangstjenesten på atten måneder, det er veldig lang tid. Alle mine venner valgte å ta befalsskolen. Det var det som var normalen da, men jeg hadde et annet mål i livet. Jeg skulle komme på landslaget i håndball, og planene ble lagt deretter. Hvis jeg hadde havnet i Nord-Norge og blitt borte ett år eller to, så hadde karrieren vært gone.

Hegnar forteller om militærkarrieren som om den var igår.

Han husker spesielt godt en episode fra rekruttskolen da troppen skulle på utmarsj. Det passet imidlertid ikke med Hegnars interesser, for leirens håndballag hadde nemlig en kamp mot et kristiansandslag samme dagen.

- Det var nok min første opposisjon mot befalet. Jeg var selve ryggraden i det håndballaget, og kunne ikke forstå hvorfor ikke troppen kunne klare seg uten meg. En utmarsj ville slite meg ut på formiddagen, noe som passet dårlig hvis jeg skulle tjene fedrelandet på håndballbanen om kvelden.

I første sving på utmarsjen snek derfor unge Hegnar seg tilbake til brakka. Det skulle ikke bli den siste gangen Hegnar hisset på seg beslutningstakere.

-I etterkant kan jeg jo si at det var skikkelig tullete gjort, men da følte jeg at det var viktig å gjøre en innsats for Garden og fedrelandet. I mitt hode var det befalet som gjorde feilen.

Gardist Hegnar fikk etter hvert et meget ambivalent forhold til hele Garden. I et innlegg i Gardisten kalt Trygs vakttanker lufter han noe av frustrasjonen sin. «Hvor ofte har jeg ikke forbannet befalet, militæret i alminnelighet og Garden i særdeleshet.»

I dag kan Hegnar se tilbake på to vaktdøgn totalt. Den initiativrike gardisten havnet på kontor med ansvar for å bestille inn grå ullsokker og undertøy.

- Jeg hadde et mål med Garden, det skjønte jo ikke folk. Jeg ville trene masse og bli god. Og så var jeg så heldig, mye takket være at jeg var målrettet og hadde en plan, at jeg ble tatt ut på Gardens femkamplag. Det var en helt unik posisjon for en idrettsmann; jeg ble kommandert til å trene to-tre ganger i uken i et par måneder. Så mens de andre marsjerte rundt på idrettsbanen og hadde et kjedelig liv, så lå jeg og badet i bassenget. Det var en eventyrverden for en ung mann. Og ikke minst så var det den utrolige gleden da vi stilte opp på oppstillingsplassen etter lunsj, og befalet sa: Hegnar, Hansen, Pettersen, tre av, dere skal trene.

Alt var likevel ikke bare fryd og gammen på Huseby. Det kan virke som om Hegnar tidlig fikk et litt dårlig rykte blant enkelte befal. I ettertid forstår han ikke helt hvorfor.

-Jeg var ikke spesielt vanskelig, jeg var egentlig ganske forsiktig.

Det hindret ikke en løytnant i å ta ham til side etter en noe bråkete morgenoppstilling. Meldingen var klar.

- «Det er helt forunderlig, men hver gang det er noe tull her, så er det du som står midt oppi det hele.» Jeg følte at det var feil, at de var ute etter meg fordi håndballen hadde gjort meg litt kjent.

Trygve Hegnar gjør aldri noe halvveis, og det er kanskje derfor han har endt opp som en av Norges viktigste samfunnsdebattanter. Hver dag, uten unntak, står meningene hans på trykk i over 25 000 eksemplarer av Finansavisen, avisen han selv grunnla i 1992.

-Jeg er nok den eneste redaktøren i Norge som gjør det. I løpet av årene har jeg skrevet noe sånt som 6000 ledere. Det er kanskje ikke sunt, verken for meg eller redaksjonen, men det er nå slik det er blitt. Jeg vet at jeg må ha med meg laptopen uansett hvor jeg reiser.

Hegnar er kjent for å ha en skikkelig brodd i utsagnene sine.

Han er ikke redd for å ta et oppgjør verken med politikere, jurister, dommere, bønder, kongelige, redaktører, professorer eller finansmoguler. Kort fortalt er ingen fredet når Hegnar lar seg engasjere i en sak.

- Det var en som sa en gang at en god redaktør ikke har venner.

Det er noe i det, for du må ha integritet i det du driver med, du må skrive om de firmaene som dine venner leder eller er medeier i.

Noen vil nok kalle redaktøren for frekk i en del av hans kommentarer. Selv kaller han det å bruke litt andre begreper enn andre.

- Jeg leser jo gjennom tekstene mine flere ganger, så skriver jeg og leser det enda noen ganger mens jeg vurderer, og det skjer jo at jeg luker vekk litt. Men når jeg skriver, så skriver jeg, og da er det ingen andre som kan sensurere meg.

Hans fandenivoldske holdning har gitt ham en unik stilling i det norske samfunnsliv. Hegnar kaller seg selv privilegert, han ville

13 | GARDISTEN

valgt den samme veien en gang til.

- Hvis man er så heldig som meg og deltar i det politiske liv, er meningsbærende, kommenterer alt en ønsker og samtidig får skrive egne ting og påvirke samfunnsdebatten, så er det lett å si at jeg ville valgt det samme igjen.

– Det må da være noe negativt med jobben?

Spørsmålet henger i luften i noen sekunder før han svarer.

- Det var veldig kritisk de første årene, særlig med Kaptial. Jeg ble oppfattet som vanskelig av næringslivet, jeg var jo kritisk og hadde innsidekunnskaper og skrev om ting på en helt ny måte. Slikt får man mange uvenner av. Det var folk i mitt miljø her i Oslo som kom med negative kommentarer. Fremdeles driver vi med kritisk journalistikk, noe som innimellom rammer mine egne venner og bekjente. Jeg må leve med det at folk ofte har sterke meninger om det som står på trykk. Det er noe jeg må tåle siden jeg har så sterke meninger om andre. Jeg husker jeg traff Erna Solberg, som jeg egentlig synes er en hardtarbeidene, fremragende person, men da Høyre var nede rundt ti prosent et halvt år før valget i fjor, ba jeg henne pakke sammen og finne en annen jobb. Det er klart at det er litt tungt å møte personer som du har bedt ryke og reise.

Jeg er ikke så ufølsom at det ikke går litt innpå meg. Norge er et lite land, og da kan det bli litt slitsomt å være kritisk redaktør.

At Trygve Hegnars utspill engasjerer, er det liten tvil om. På facebook finnes det idag fire tilhenger-sider for redaktøren. To av gruppene tar til orde for å få Hegnar som finansminister. Selv gir han ikke et helt klart svar på spørsmålet om han kunne tenkt seg en karriere som politiker.

- Egentlig ikke, men jeg har jo fått utrolig mange spørsmål om det, ikke direkte fra noe parti, men noen små hint har det vært. Jeg har ikke vurdert det konkret, fordi det å gi avkall på å være redaktør i Finansavisen og Kapital ville vært et så stort offer. Jeg tror ikke jeg ville vært i stand til å ta det offeret.

Likevel har han fått med seg at facebookgruppene finnes.

- Du kan kanskje si at jeg er litt på hell, eller at jeg føler det litt selv. Så hvis jeg hadde fått muligheten til å være finansminister i Norge, så skal du ikke se bort ifra at jeg kanskje kunne klart å legge redaktørjobben litt på hylla allikevel.

En ministerpost ville ført til utrolige omveltninger i Hegnars liv. Ikke bare måtte han gitt avkall på journalistkarrieren, han måtte også ha latt andre forvalte formuen og investeringene hans. Likevel klarer han ikke å utelukke det helt.

- En regjeringssituasjon hadde vært en fantastisk utfordring. Gjort noe viktig for landet. Jeg ville vært utrolig vurderende og vaklende hvis noe sånt skulle dukke opp.

Hegnar viste tidlig i livet at han har arbeidskapasiteten til å gjennomføre det han setter seg som mål. Det var faktisk under førstegangstjenesten i Garden at journalistkarrieren hans startet som frilanser for Dagbladet.

Allerede da gikk den unge soldaten med planer om en gang å lage seg et eget magasin. Han klippet og limte fra andre blader og tidskrifter og laget seg en liten dummy.

- Det var ingen som trodde på at det var noe i dummyen. Likevel valgte jeg å ta sjansen etter hvert. Mens man er ung er det ikke så farlig om man bommer, da kan man gå videre på andre veier. Tar man en litt for stor sjanse når man er førti-femti år, så har man kanskje kone og unger og boliglån og alt mulig rart, og hvis det går overende, har man ingenting.

Som ung mann så må man ta noen sjanser, bli gründer eller gjøre noe annet gøy. Teste ut nye ting.

- Jeg er stolt over at jeg faktisk valgte det usikre, tok sjansen på å være gründer og laget mitt eget blad. Da ante jeg ikke noe om at det skulle bli en stor økonomisk suksess. Jeg hadde bare så utrolig lyst til å skrive det jeg ville, på min måte. Det var å utfordre næringslivet og ledere på en annen måte enn de var vant til.

Likefullt var Hegnar hele tiden klar på at han skulle ta seg en skikkelig utdannelse før han realiserte drømmen. Gjennom farens jobb i shipping var han blitt flasket opp på økonomi og finans.

- Mens andre leste Donald i barndommen, gikk det i The Economist og Financial Time for meg.

Det var ikke det eneste som gjorde oppveksten til Hegnar noe spesiell.

Farens arbeid som nestkommanderende i Fred. Olsen tok opp mye tid.

Når moren til Trygve Hegnar samtidig utviklet alkoholisme, var det ikke mange igjen til å gi ham den nødvendige oppmerksomheten.

- Av en eller annen grunn utviklet jeg et ganske sterkt konkurranseinstinkt og ble veldig selvstendig.

Konkurranseinstinktet kommer godt med i en travel hverdag.

- Jeg har ikke noen spesiell trang til å være i angrepsposisjon, men jeg tror ikke du blir noe god hvis du ikke vil vinne, være i angrep og ta ut det siste. Jeg er i en fight hver eneste dag. Jeg fighter med konkurrenter på nettet, i aviser. Jeg fighter for å vinne kiosken, kjøperne, abonnement eller løssalg. Jeg har i grunnen bare ett mål for resten av tiden min her, og det er å sørge for at de to publikasjonene som jeg er redaktør for, og det som jeg er ansvarlig for, er gode.

Hegnar har skiftet stilling i stolen. Kroppsspråket vitner om en mann som brenner for det han snakker om. Han skryter av alle medarbeiderne sine på huset. Han er stolt av å kunne si at han nok har flere økonomer enn StatoilHydro. Kvalitet er et resultat av gode fagkunnskaper.

- Opprinnelig så var det slik at journalister var journalister, de var gode til å skrive, fikk gode karakterer i norsk på skolen. Men de kunne for lite fag, det var allmennjournalisten som preget journalistikken. Jeg gikk motsatt vei, og sa at du ikke kan skrive noe fornuftig om næringsliv eller statsbudsjett og Hydro og Statoil uten å kunne gamet. Du må ha grunnkunnskapen i orden for å stille de gode spørsmålene. De som kommer til meg har ofte vært journalister i studentavisen i studietiden.

De synes det er gøy å skrive, men har utdannet seg til økonomer.

- Jeg mener at den eneste grunnen til at mine publikasjoner overlever, er at jeg har flinke folk. Det er ikke det at jeg dukker opp i mediebildet eller er en rikssynser. Det hjelper å ha et ansikt utad, men vi må ha de flinke folka til å lage et godt produkt.

- Her er det masse flinke mennesker med god utdannelse. Eneste måte man kan lede dem på er å ta dem med på laget, høre på hva de sier og stimulere dem. Kan du ikke stole på medarbeiderene dine så er du ferdig.

Akkurat som i militæret.

I år er det 39 år siden Kapital kom ut for første gang. Mediesirkuset er blitt en livsstil. Vil Trygve Hegnar noen gang klare å la noen andre ta over roret? Han ler nervøst av spørsmålet.

- Hadde jeg hatt litt eldre barn hadde kanskje noen av dem vært her.

Jeg har en gutt på seksten, men han skal først bli atten, så skal han i militæret, og så skal han ha en utdannelse. Dermed blir det veldig langt frem. Det er synd, for det kunne vært morsomt. Så lenge helsen holder kommer jeg til å holde på ganske lenge. Jeg blir like sur hver gang jeg mottar brev fra Statens pensjonskasse. Ja, jeg nærmer meg pensjonsalder, men jeg er mer aktiv enn de fleste på min alder, og slik har jeg tenkt å holde det. Det finnes ingen nedtrappingsplaner. Det er en veldig heldig sak å være publisist, man kan faktisk være oppegående i hodet selv om man er 70 år.

Hegnar er fornøyd med livet, drømmen gikk i oppfyllelse, men veien dit ble til mens han gikk.

- Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn dette, ingenting som slår å stå opp klokken halv seks og begynne på disse avisene, for så å komme på jobb og sjekke hva som foregår her. Det er lykken i livet.

Tekst & foto: Korporal Arnestad

14 | GARDISTEN

d

REPORTASJE 5. Gardekompani i Paris

Tekst: Korporal Breivik Foto: Kaptein Holmvik

PLACE de NARVIK Montemartre, Place de la Concorde, Champs-Elysées og Bois de Boulogne.

Alle er steder i Paris som de fleste har hørt om. Men har du hørt om Place de Narvik?

Det er ikke mange nordmenn som har hørt om det store veikrysset sentralt i Paris, og det er gjerne ikke så mange som har særlig innsikt i kampene som fant sted i Narvik i 1940. Men franskmennene har hørt om både byen Narvik, og kampene der Hitlers styrker for første gang i andre verdenskrig ble beseiret.

- Narvik er et begrep der nede. Folk kom opp til meg på gaten under paradene og forklarte hvor godt de husket maidagene når nyhetene om de alliertes seier i Narvik var over alt i avisene. Det gav dem håp, og viste at tyskerne ikke var uslåelig, forklarer kompanisjef i 5. Gardekompani, kaptein Holmvik.

Det var Place de Narvik som var målet, og 70-årsmarkeringen av kampene i Narvik som var anledningen da kaptein Holmvik tok meg seg fire korporaler fra kommandoplasstroppen i 5.

Gardekompani på oppdrag i slutten av mai. Delegasjonen, invitert av den norske forsvarsattacheen, skulle i utgangspunktet delta på en seremoni ved minnesmerket på Place de Narvik, men på grunn av gjensidig glede over tilstedeværelsen, skulle de ende opp med tre seremonier på en og samme helg.

på seremonien og publikum varierer, men siden HMKG var der, og det var 70 år siden kampene i Narvik, ble det en litt større seremoni både den fredagen og lørdagen HMKG var i Paris.

- Da var det parade opp Champs-Elysées, og to av korporalene sto æresvakt ved graven.

I tillegg til stort oppmøte av publikummere, skoleklasser, veteraner og franske soldater, var stabssjefen for den franske hæren, femstjerners general D` Arme Irastorza til stede.

- Når den franske stabssjefen velger å være tilstede under markeringen, viser det at dette er viktig for franskmennene, og tydeligvis prioritert der, konkluderte kaptein Holmvik i ettertid.

Men det var ikke bare æresoppdrag i paradeuniform som sto på programmet.

Guttene fra Garden var tross alt i, etter sigende, verdens vakreste og mest romantiske by. De fikk omvisning av en tidligere kompanisjef, som tok de med til Paris’ høyeste bygning, sjarmerte seg til gratis adgang til toppen av Triumfbuen, og fikk kombinert fysisk fostring med sightseeing. En innholdsrik tur med andre ord.

Under den velkjente Triumfbuen i hjertet av Paris ligger Den ukjente soldats grav.

Her er det en seremoni hver kveld, der de symbolsk tenner på en evig ild. Størrelsen

15 | GARDISTEN

REPORTASJE Norsk Militær Tattoo

TRAMPEKLAPP FRA FØRSTE MARSJANTREDELSE Tekst: Korporal Arnestad Foto: Korporal Breivik

Glem Leonard Cohen, glem Melodi Grand Prix junior. Limp Bizkit når ikke opp, selv Lady Gaga må overgå seg selv mange ganger for å i det hele tatt bli nevnt i samme setning. Årets store høydepunkt i Oslo Spektrum har nemlig allerede vært. 6. til 9. mai var Spektrum arenaen for Norsk Militær Tattoo. En begivenhet det går gjetord om i flere land.

Fire timer før generalprøven sitter gardist Grønnestad backstage i Norges største konsertlokale. Han vet at det ikke er lenge til tribunene i Spektrum fylles opp. Gardisten skal være en del av det naturlige høydepunktet under enhver militær tattoo i Norge.

- Jeg er veldig klar. Oppladningen så langt har vært veldig bra.

Vi har egentlig gjort som ellers før en oppvisning, slappet av og forberedt uniform, sko og belter.

Det er litt av en oppgave gardist Grønnestad føler seg klar til.

NMT er nemlig Norges største innendørsarrangement. Det er prestisje å få delta.

- Jeg har jo sett en del filmer fra NMT før jeg kom inn i drilltropp, allerede da syntes jeg det virket stort. Da er det enda større å få være med å opptre selv.

- Er det så stort som du tenkte at det skulle bli?

- Nei, det er enda større. Stemningen i troppen er på topp. Jeg tror folk føler at de kan drillen og vi regner med at vi klarer jobben på en god måte.

- Hvis vi spoler tilbake noen måneder, til november, følte du da at dere kom til å være klar til dette i mai?

- Nei. Vi ble presset så sinnsykt ned av løytnant Svelstad og fenrik Tøge. Vi trodde at vi var verdens dårligste tropp da.

«Nei, det blir ikke noe drilltropp i år.» «Dette gidder jeg ikke, jeg går.» Grønnestad husker fremdeles timene i plasthall.

- Første gang vi følte vi hadde noe å komme med var rett før Australia. Det var en dag der vi gikk drill i plasthall og så plutselig stemte det. Da fikk vi nesten litt skryt.

«Den ene marsjantredelsen der, der hørtes dere ut som drilltropp.»

- Og så prøvde vi en gang til, men nei.

Det kan skje mye på et halvt år. 3. Gardekompani innfridde forventningene. Oppvisning etter oppvisning.

-Det var veldig kjekt. Det er spesielt å opptre på hjemmebane.

Gardist Lundy fra den musikalske delen av 3. Gardekompani forteller. Det har gått nærmere en måned siden den storslåtte tattooen ble avsluttet. Likevel husker gardisten dagene i Oslos storstue godt.

- Det var på mange måter fint og intimt.

Hæ? Vent litt der. Kalte han nettopp Oslo Spektrum for intimt?

Stedet mange trodde årets Eurovision skulle bli arrangert.

16 | GARDISTEN

- Ja, det var intimt. I hvertfall hvis du tenker i forhold til Sydney. Da var det litt flere på tribunen og trøkket var enda kraftigere.

Han skal få rett der. Sydney var større i antall folk, men det må vel ha vært noe ekstra å få opptre i Oslo?

-Joda. Det var en veldig fin tattoo for kompaniet. En bra opplevelse med mye god lærdom.

En tattoo på Oslo Spektrums noe glatte underlag setter spesielle krav til alle utøverne. Gardistiske vendinger med kraft og punch viste seg å fungere dårlig på det blankpolerte gulvet. Halvvendinger nærmet seg helvendinger, helvendinger førte tilbake til utgangspunktet. Grep måtte tas, og gardistene var ikke rådville.

-Noen brukte gaffateip under skoen, andre brukte silikon. Ellers så hadde vi noen pads vi kunne sette på. Men det var vel egentlig glatt uansett hva vi fant på.

I år var det niende gang Forsvaret kunne presentere et arrangement av dette formatet innendørs. Siden den spede starten til Norsk Militær Tattoo tilbake i 1994 har det vokst til å bli et topp annerkjent internasjonalt arrangement. Totalt syv nasjoner var representert, artister fra Norge, Storbritannia, Nederland, Russland, Sveits, Sverige og USA imponerte et fullsatt Spektrum i fire fulle dager.

Publikum fikk gleden av å ta del i en oppvisning av sjeldne dimmensjoner. Det var over tre timer med rytme, presisjon og drill av ypperste kvalitet. Årets forestilling rettet et spesielt fokus mot landets veteraner. Fra dem som var med under siste verdenskrig og frem til dem som idag har tjenestegjort i Afghanistan eller andre steder i verden. Gardist Lundby satte pris på å få muligheten til å høre historiene til veteranene.

- Det er klart det er stort å få opptre i Spektrum, men den fineste opplevelsen under hele tattooen var på backstageområdet før vi gikk ut. Der kunne vi snakke med de andre utøverne, og spesielt veterane som var der. Vi fikk høre mange spennende historier fra deres opplevelser.

17 | GARDISTEN

Hurra for Norge Tekst og foto: Korporal Arnestad

- Så mye is, hot dog og brus man kan ønske seg.

- 17. mai-tog opp til Hardangerjøkulen.

- Champangefrokost, salutt fra Skansen og morgenprosesjon i Bergen.

- En skikkelig familiedag, hvor ungene får litt for frie tøyler. Å beskrive den perfekte 17. maifeiring er en utfordring de reisende på Bergensbanen tok på strak arm. De vet dessverre ikke hva de snakker om. Den perfekte 17. mai tilbringes i Oslo; som gardist selvfølgelig.

Det er 16. mai. Klokken har nettopp passert fem. Det er ikke mange timene siden 3. Gardekompani returnerte fra nok et vellykket oppdrag, denne gangen i fotballens hjemland. Drill- og musikkgardistene hviler ikke på laurbærene. Plasthall er allerede inntatt, og nå perfeksjoneres drillen før nasjonaldagen. Man kan ikke overlate slikt til tilfeldighetene.

Tretten timer senere går reveljen. Det er nasjonal festdag. Den viktigste merkedagen når det kommer til nasjonal identitet. Om ikke lenge skal barn og voksne over hele Norges langstrakte land samle seg under en felles fane.

Hurra for 17. mai! Hurra for Grunnloven! Og midt oppi dette står i overkant av hundre unge menn og kvinner. I dag er de viktige, i dag kan de ikke feile. Flere hundre tusen skal i løpet av dagen få et inntrykk av hva denne utgaven av 3. Gardekompani er god for.

Det skal ikke bli mye hvile det neste halve døgnet. Minnemarkeringer, morgentog, drilloppvisning for NRK, barnetog med avsultning på Slottsplassen og OLA-drillen for en fullsatt Huseby leir. En dag i fokus, med fullt fokus.

Det er ikke bare 3. Gardekompani som er med å løfte nasjonaldagen til et nytt nivå, Garden er en viktig bidragsyter på flere arenaer; på minnemarkeringer i Osloområdet og som vakter ved Skaugum hovedgård.

Både Kp. 3, 4 og 5 var i løpet av dagen involvert i ulike seremonielle oppdrag.

17. mai 2010 vil nok være en dag som mange gardister vil se tilbake på med glede i blikket.

Ikke for varmt, ikke for kaldt, midt oppi alt som skjedde. Noen minner varer livet ut.

Lyst til å se flere bilder fra nasjonaldagen?

Sjekk ut www.garden.no

REPORTASJE Svømmeskolen

På djupt vatn Tekst & foto: korporal Breivik

Ta 30 barnehageborn høge på livet. Halvparten av dei er livredd vatn, og vert skjelven berre det regnar. Den andre halvparten elskar vatn, og nølar ikkje med å slengje seg uti, utan fyrst å hugsa om dei faktisk kan symje. Slepp dei laus i et symjebasseng. Forsøk å leie desse, samtidig som du symjar rundt i bassenget med fire born hengande på ryggen din. Prøv vidare å lære dei riktig symjeteknikk, lær dei å dykka og test dei opp mot krava for ulike symjeknappar – og få dei godkjende.

Dersom du i tillegg gjer dette fem gongar på ein dag, og gjerne arbeidar litt som badevakt på kvelden i tillegg, har du ein heilt vanleg dag for gardistane på Gardens svømmeskole. Vel og merke slepp dei å gå vakt, og dei slepp det meste av paradar og felttjeneste i byte for bading og sol, men det tek på.

- På slutten av kvar dag, etter å ha vært gjennom det same opplegget fem gonger, i til saman fem timar vert ein jo sliten, fortel gardist Flaten.

Alle dei nitten instruktørane byttar på å ha ansvaret for gruppane, og ta badevaktar når bassenget er ope. Det er heilt flat struktur i bassenget, men både på den administrative sida og når det kjem til erfaring er nok Flaten litt meir sjef. Han har drevet med symjing i om lag fjorten år, delteke i Noregsmeisterskap, og representert Noreg i Nordisk meisterskap.

Etter ein ulykke for om lag to år sidan, der han braut handleddet forsvann motivasjonen.

- Eg var heldig og fekk tilbod om ein trenarjobb, så det siste halvanna året har eg nok vært meir på land, enn i bassenget.

etter eit intensivt kurs være skikka til jobben, noko dei vaksne som fylgjer borna til symjinga legg merke til.

- Du må få med i bladet kor utroleg flinke og profesjonelle disse instruktørane er. Dei er heilt fenomenale, og både foreldre og born som får nytta av tilbudet sett ekstremt stor pris på dette, sier ein ivrrig føresatt til undertegna under fotograferinga til denne saken.

- Vi får høyre slikt frå foreldre og barnehagetantar etter omtrent kvar time, fortel Flaten, før han legg til at det er borna som gjer det heile verdt det.

- Ein ser heile tida at borna har progresjon og får ting til, og det gir ein jo lyst til å fortsetje, fortel han.

Det er likevel ikkje naudsynt med fjortan års erfaring frå klorvatnet for å arbeide for Gardens svømmeskole. Alle som kjem gjennom nålauget og får bli instruktørar får god opplæring gjennom innleia sivile, og skal

19 | GARDISTEN

Giv akt

REPORTASJE Kongens inspeksjon

Helt siden innrykk har fredag 4. juni vært en dag gardister har sett frem til med store forhåpninger. Å bli inspisert av Hans Majestet Kong Harald V er en opplevelse få er forunt. Som om det ikke var nok, fikk korporal Henrik Jortveit og løytnant Stian Asphaug et ekstra godt minne denne dagen. De hadde nemlig gjort seg fortjent til henholdsvis Gardens ur og Gardens æresbevisning.

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Kanskje det var det de rundt 800 gardistene som stod linet på oppstillingsplass tenkte. 22 grader og sol fra blå himmel ses vanligvis på som bortimot det perfekte været, men når man står ikledd Gardens peneste antrekk; sort vadmelsuniform og en trykkoker av en hatt, ønsker man seg nesten tilbake til vinterens mer utholdelige kulde. I flere dager har de øvd frem mot denne drøye timen. Alt burde være på plass nå, det finnes ikke rom for feiltrinn eller dårlige håndgrep.

- Presenter - er!

Gardesjefens stemme høres utover X-plass.

HM Kongen er på vei for å inspisere sin Garde. Alle vet hva som gjelder nå: - fokus-fokus-fokus Signalgardistene i 3. Gardekompani spiller opp.

Et par minutter senere har HM Kongen påbegynt sin inspeksjon etter å ha fått velkomsthilsenen fra de oppstilte gardistene. Rode etter rode, tropp etter tropp. Kongen tar seg god tid i finværet.

Kanskje han stopper ved meg? Hvordan var det jeg meldte meg igjen? Herre Konge?

Deres Majestet?

Det er ikke mulig å spore verken nerver eller varmepåvirkning i gardistenes ansikter, likevel går det ikke an å legge skjul på at begge er godt representert på x-plass denne dagen. Varmen nærmer seg det uutholdelige, gardistene som ikke har bløtet t-skjorten sin på forhånd angrer seg, kongen inspiserer nøye.

Med ett er han der, øynene sveiper over uniformen. For gardisten er det som om verden står stille. Rett i ryggen, blanke sko, god buksepress, nyspittet paradebelte på rett plass, kritthvite hansker, nydampede epaljetter og plym, en barnerompe av en

20 | GARDISTEN

Tekst: Korporal Arnestad Foto: Korporal Arnestad, Gardist Henriksen & Korporal Brevik

hake. Ingenting å utsette, HM Kongen går videre.

Inspeksjonen er med ett over. Gardesjef anmoder HM Kongen om å foreta overekkelsen av Gardens ur. Han fortsetter: - Gardens ur gis til en gardist som gjennom sin tjeneste og fremferd har utmerket seg som et eksempel for sine medgardister.

I vurderingen tas det særlig hensyn til gardistens pålitelighet og ansvarsbevissthet, samt dyktighet, framtreden og moral.

Korporal Henrik Jortveit kjennetegnes som en meget seriøs og pliktoppfyllende soldat.

Det er helt stille på x-plass i det korporal Henrik Jortveit fra 2. Gardekompani trer frem. Gardens ur er en tradisjon med røtter helt tilbake i 1959, da gardister i 4. Gardekompani av 1934 tok initiativet til å stifte Gardens jubileumsfond. Uret, som ble utdelt første gang i 1960, er en utmerkelse få er forunt. Stoltheten kan leses i korporalens øyne, men trangen til å glise fra øre til øre holdes i sjakk.

En av de høyeste utmerkelser som HM Kongens Garde tildeler er Æresbevisningen.

Utmerkelsen skal være en inspirasjonskilde for alle, men særlig troppsjefene. Det er en anerkjennelse av den viktige og vanskelige oppgaven som den unge befalingsmann står overfor. Gjennom året har løytnant Stian Asphaug fra 4. Gardekompani gjort seg vel fortjent til utmerkelsen. I innstillingen til utmerkelsen står det blant annet: - Løytnanten fremstår som en meget ærekjær offiser med stor integritet og helhetsoversikt. Han bidrar med faglig dyktighet utover egen tropp, til det beste for både kollegaer og kompaniet som helhet.

I år var det 64 år siden Kongens inspeksjon ble gjennomført for første gang. Den gang gav Kong Haakon VII tilbakemelding på dårlig skopuss og slitte uniformer, barnebarnet Kong Harald V kunne ikke gi den samme konstruktive kritikken i 2010.

Den 4. juni skinte nemlig HMKG om kapp med solen.

Gardens dag Tekst og foto: Korporal Breivik

At tradisjoner er viktig i Garden er det nok ingen som tviler på. Derfor var det en selvfølge at en solfylt søndag i juni også i år, som 51 år før, ble utnevnt til Gardens egen dag. Tradisjoner er også viktig for familien Narten. Derfor fikk Andreas på fire år også i år oppleve Gardens dag for fjerde gang.

introduserte innslaget trolig brorparten av de frammøtte var kommet for å se. Det var tross alt Gardens dag, og mot slutten av tattooen fikk 3. Gardekompani virkelig vist fram den kanskje mest kjente siden ved avdelingen.

- Han er født i mars, så allerede i juni samme år var han på Gardens dag første gang, forklarer pappa Espen. Hele familien er ivrige korpsmedlemmer, og synes at Garden er blant det ypperste av korps.

Derfor anser familien på fire det som helt naturlig å reise over 100 kilometer fra Raufoss til Huseby minst en gang i året. Dersom man skulle bestemme seg for å avlegge ett besøk til Huseby leir i 2010, var trolig søndag 6. juni det beste valget.

Men det var på ingen måte bare den siden av avdelingen som 3.

Gardekompani representerer som ble vist i løpet av timene leiren var åpen.

Ikke bare ble avdelingens våpen, fra pistolen P-80, til 50 kaliber mitraljøse vist fram for interesserte, dersom noen ønsket å ta et skritt videre var det også muligheter for å prøveskyte HK416 på innendørs skytebane.

For Andreas Narten og familien og andre korpsinteresserte fikk man oppleve et variert spekter i årets tattoo. Strømsgodset musikkorps imponerte med trommerekke som ikke bare tok bølgen til 99 Luftballoons, men også begeistret med sin spektakulære trommesolo. Et annet av de litt mindre militære innslagene sto faktisk Garden selv for. Gardens eget storband, med gardister som vanligvis spiller fanfarer og marsjer i signaltroppen imponerte publikum med løssluppen stil, pyroteknikk og et røffere uttrykk en vanligvis, blant annet med slageren Ballroom blitz. I en litt mer tradisjonell retning viste Stabekk skoles musikkorps, populært kalt Smågardistene, hvorfor de er kåret til norgesmestre i formasjonsmarsj.

Det er lett å tenkte at en drill- eller musikkgardist, som trener nærmest uten stans gjennom førstegangstjenesten glemmer mye av kunstene sine en stund etter dimmisjon. Slike tanker ble gjort grundig til skamme av Norske gardeveteraners drillkontingent på Gardens dag. Helt frivillig bruker denne gjengen fritiden sin på å finpusse gamle kunster. Programmet de viste bar på ingen måte preg av at det var veteraner som sto for det, og det ble både spinning, drilling, kasting og litt Grieg, til stor jubel fra publikum.

- Det neste innslaget trenger overhodet ingen introduksjon, men de får det likevel! Speaker, og sjef for musikktroppen, løytnant Sørensen, satt terskelen da han

Sanitetstroppen viste også fram sine kunster. Publikum fikk prøve seg på Anna-dukker, og troppens sminkører gav også barn mulighet til å få påsminket skader og sår. Det tok ikke lang tid før barn med bandasjerte hoder og blødene armer løp rundt i leiren og spiste is. ”Sårede” småbarn med is i en hånd, og styrespaken til en Leopard stridsvogn i andre er ikke noe man ser hver dag. Men så er ikke Gardens dag en hvilken som helst dag, og selv om det var Garden som skulle vise seg fram, fikk også andre avdelinger sole seg i glansen. Stridsvognene var det Hærens kamptreningssenter som sto for, men også Heimevernets Osloavdeling, Heimevernsungdommen, og Hærens Befalsskole viste hva de drev med, og vervet muligens noen framtidige befal ogvognkommandører.

DUELLEN Svømmere

Duellen Tekst: Korporal Breivik Foto: Korporal Arnestad, Korporal Breivik & Gardist Henriksen

Lambertseter svømmeklubb VS. Hans Majestet Kongens Garde

Etter en rekke sviende nederlag mot jenter tidligere, og en relativt svak uavgjort mot curlingjenter sist, kan det kanskje virke mistenkelig at minst to av deltagerne på laget til gardistene har svømmeerfaring. Gardist Flaten som til daglig er idrettsassistent og leder for svømmeskolen har for eksempel svømt i fjorten år, og jobbet som svømmetrener i nesten to. Mistanker om at laget denne gangen var toppet florerte, og det er kanskje ikke så rart når man hører Christensen skryte av bakgrunnen sin.

- Jeg lærte vel å svømme da jeg var rundt seks år, og har svømt med jevne mellomrom siden. Så jeg har en ganske imponerende bakgrunn.

Men toppet lag eller ikke, gardistene skulle møte et svært habilt lag. Lambertseter svømmeklubb er rangert som landets beste svømmeklubb og har blant andre OL-bronsevinner og europeisk rekordholder Sara Nordenstam på medlemslisten. På laget stiller blant annet landslagsmedlemmer både på juniorog seniornivå. Å slå en slik gjeng i svømming ville vært vanskelig selv for gardister. Så for å gjøre duellen litt jevnere skulle det kjempes i utendørs militær hinderbane, og litt mer på svømmernes banehalvdel, 50 meters hinderbane i basseng.

Hinderbanen som skal åpne duellen denne gang tilhører Krigsskolen på Linderud, og er godkjent for mesterskap i militær femkamp. Banen består av ulike hinder som deltagerne skal over, under, rundt og gjennom. Lagene går ut samlet, og guttene åpner forestillingen. Som gardister flest gir de alt de har allerede fra start. Første hinder består av piggtråd bare centimeter over sanden som spruter i det gardistene kaster seg ned og begynner å krype. Å løfte en sliten kropp over en vegg på høyde med en selv er ikke lett, noe som absolutt kommer til syne i ansiktsuttrykket til gardist Flaten, i det han forserer et av de siste hindrene. Den lave ettermiddagssolen glinser i den svette pannen i det han legger inn en avsluttende spurt mot mål.

22 | GARDISTEN

Ved målgang er det liten tvil om at gardistene har gitt alt. Svette kropper som går i bakken med en gang målstreken er krysset, vitner om at jentene har noen tøffe minutter foran seg. For ikke å utsette lidelsen setter jentene i gang umiddelbart.

Også de starter med en frisk spurt, og det blir etter hvert tydelig at det er idrettsutøvere med relativt tette treningsprogram det er snakk om. Selv om teknikken ikke sitter mangler det verken på innsats eller fysiske evner når svømmerne kaster seg både over, under og gjennom hindre.

Når jentene har passert mållinjen med mord i blikket, er det vanskelig å si hvordan det gikk, men landslagssvømmer Gina Johannesen spekulerer.

- Det gikk greit tror jeg, men vi gjorde det nok litt dårligere enn guttene, sier hun før hun med et tappert smil legger til at planen er å ta det inn, og vel så det når konkurransen beveger seg over i det våte element.

Guttene er selvsikre når det kunngjøres at de foreløpig leder med rundt 25 små sekunder etter første runde, men må likevel innse at jentene muligens har et fortrinn i vannet.

- Det gikk bra dette, men jeg er spent på svømmingen.

De kan jo tross alt svømme, sier gardist Johnsen litt nervøst.

- Jeg er litt redd for å drukne.

Så er det tid for å bytte element. Nå er jentene på hjemmebane, og under oppvarmingen i bassenget blir taktikken synlig. Jentene glir grasiøst gjennom vannet nærmest uten anstrengelse. Guttene kan ikke gjøre annet enn å beundre teknikken, både den fysiske, og ikke minst de psykologiske teknikkene jentene anvender.

23 | GARDISTEN

DUELLEN Svømmere

Hinderløypen som duellantene skal gjennom går som stafett, der hver deltager starter med startstup fra land. Allerede her er det merkbar forskjell i erfaring og teknikk. Første lag ut er guttene, som i stor kontrast til jentene sørger for å forberede resten av laget på temperaturen i vannet. Det både bråker og plasker, men de kommer seg av gårde. Det første hinderet er ikke mer enn en liten sak man skal over, og som lett kan brukes til å sparke fra for å få mer fart. Dette er uvant kost for de fleste, også erfarne svømmere. Deltagerne kaster seg bokstavelig talt videre. Før de virkelig får vist fram svømmeteknikk skal de dra seg under et lengre hinder og opp på land. Så er det nye muligheter for mageplask før oppløpssiden, med bare ett hinder. Det går unna med begge lag, men det er ikke til å komme fra at tidligere svømmeerfaring er en fordel når 25 meter skal forseres fortest mulig.

Gardistene ser ut til å satse på rå styrke og innsats.

De gir alt, uansett om det innebærer at de både mister svømmebrillene og svelger klorvann. Jentene derimot glir gjennom vannet, og tar gjerne hele siste lengden i ett elegant svev under vann. Men hvilken teknikk skal vise seg å gi best uttelling?

“

rundt. Han ser fort at motstanderen hans allerede er i mål, men i følge stoppeklokken var det under tre sekkunder som skilte. Resultatet er riktig nok både uoffisielt og utenfor den egentlige konkurransen, men den knepne avstanden bidrar til å gi guttene godt med mot før resultatet offentliggjøres.

Når alt er sagt og gjort, poengene er talte, og den fete damen har sunget, er det fortsatt delte meninger om hvordan det har gått og ikke minst om noen av lagene hadde fortrinn i noen av øvelsene.

- Det var jo mer kaving enn svømming, kommenterer Gina, og får raskt bekreftet fra gardistene at det er noe de virkelig kan.

- Dessuten er gutta større og sterkere enn oss, og har mer å flyte på, kommer det fra svømmekollega Luna Søgaard.

Vi fikk jo litt puls av det. Men bare litt!

–gardist Johnsen

Når begge øvelsene er ferdige, og dommerne trekker seg tilbake for å finregne mangler det fortsatt ikke på godsinnet rivalisering mellom duellantene. I et forsøk på å sette skapet på plass, utfordrer jentene gardistene til en uoffisiell face-off. Det besluttes å kjøre medley. Jentene har allerede sine teknikker klart for seg, mens gardistene ivrig begir seg ut på relativt frie tolkninger av begrep som crawl og butterfly. Til slutt får alle gardistene tildelt en teknikk, og stafetten er i gang. Spenningen er i taket når begge lag ser avstanden til motstanderne både øke og minke drastisk. På ankeretappen er oppmuntringene og jubelen i taket i det gardist Vikan klasker en hånd i bassengkanten og ser seg

24 | GARDISTEN

To ting enes det likevel om.

Begge lag både nikker og svarer anerkjennende på om det var morsomt, og om det var slitsomt.

- Jeg skal ikke nekte for at det var slitsomt, men nå i ettertid var det bare moro, sier gardist Christensen, før det raskt følges opp av gardist Johnsen: - Vi fikk jo litt puls av det. Men bare litt!

Men pulsen har ikke roet seg enda; det er på tide å kåre en vinner. Guttene hadde altså en liten ledelse etter hinderløypen, og det store spørsmålet var om jentene sin finslepne svømmeteknikk hadde vært tilstrekkelig til å slå gardistenes mer uslepne men like fult dedikerte teknikk.

- Det ene laget kom i mål etter svømmingen på 2 minutter og 24 sekunder, og det andre på 2 minutter og 32 sekunder, sier korporal Arnestad høytidelig, og holder lagene på pinebenken litt. Det hoderegnes så det lukter svidd blant begge lagene, men før noen setter to streker under svaret kan Arnestad kunngjøre at gardistene faktisk hadde vunnet begge øvelsene. Guttene er storfornøyde, jubelen bryter løs, og det er ikke fritt for at guttene hoverer litt.

- Vi tar vinnerpush!

INFO Narko Sør

Narko Sør Tekst: Korporal Breivik Foto: Narko Sør

Visste du at Forsvaret praktiserer nulltoleranse for bruk av narkotika?

Kanskje enda mer enn i dagliglivet kan det i Forsvaret oppstå svært farlige situasjoner som følge av bruk av rusmidler. Tenk bare på personell som til daglig jobber med kjøretøy, våpen og ikke minst fly.

For å bekjempe narkotikabruk i Forsvaret ble det i 1978 inngått en avtale mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet som førte til opprettelsen av det som i dag er Forsvarets Narkotikagruppe Nord og Forsvarets Narkotikagruppe Sør – eller henholdsvis Narko Nord og Narko Sør. Rent geografisk har Narko Nord ansvaret for de tre nordligste fylkene, mens Narko Sør kontrollerer alt fra Nord-Trøndelag i nord, og sørover, inkludert norske styrker i utlandet.

For å sikre god faglig tyngde, og profesjonalitet i arbeidet, jobber Forsvarets narkotikagrupper tett med sivilt politi. Begge narkogruppene har en administrativ leder som både har militær bakgrunn og politiutdanning. Gruppenes faglige leder er sivil polititjenestemann,

26 | GARDISTEN

samtidig som gruppene består av fire etterforskere som også har både politiutdanning og militær bakgrunn.

At de som arbeider i narkotikagruppene har bakgrunn fra både politiet og Forsvaret gjør at gruppene kan arbeide så likt politiet som mulig, og ikke minst at medlemmene i gruppene kan tildeles sivil politimyndighet, begrenset til relevant etterforskning og relevant personell.

Målet til Forsvarets narkotikagrupper er å hindre bruk, omsetting og oppbevaring av dop og narkotika. Dette gjøres først og fremst forebyggende, ved å foreta kontroller, spane og etterforske. I tillegg har Forsvaret i 2010 inngått et samarbeid med Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) om kampanjen BRY DEG – Si nei til narkotika. Formålet med kampanjen er å gjøre mannskaper og ansatte bevisste på konsekvenser av rusbruk, samt å få dem til å gjøre seg opp egne tanker om dette.

En del av årets kampanje er å utdanne 50 forsvarsansatte til BRY DEG – instruktører som skal videreformidle kampanjens budskap. Kanskje kommer det et foredrag til en leir nær deg snart?

INFO Ny sosialsaksbehandler

Akkurat fylt voksen?

Tekst & foto: Korporal Breivik

Du har kanskje lagt merke til henne?

Hun som av og til kan sees gående rundt i leir? Aldri i uniform, men alltid med et smil. Dersom du ønsker at Forsvaret skal betale regningene dine, eller ro deg ut av en rasende inkassostorm, er det henne du skal snakke med. Anne Nyhus heter hun, og hun har ridd av en og annen storm tidligere.

Det er ikke tvil om at det er mange inntrykk som venter en person helt uten bakgrunn fra det militære, når man blir ansatt i Garden.

- Det er en kjempeovergang, faktisk større enn jeg hadde trodd. Jeg var absolutt ikke forberedt på språket og sjargongen. Og alle forkortelsene! Hun trekker fram et møte hun var på første uken i jobben. Der kom den ene forkortelsen etter den andre, og til slutt gav hun opp å spørre.

Jeg tenkte HS var en skrivefeil for HMS. - Møtet hadde jo aldri blitt ferdig om jeg skulle avbryte med spørsmål på hver eneste forkortelse. Hvordan skulle jeg vite at ”HS” betø ”horisontalt samarbeid”? Jeg tenkte det var en skrivefeil for HMS, jeg!

Men etterhvert har Anne fått kontroll på forkortelsene og sjargongen, og hun begynner nå å komme i orden med stillingen sin. En hverdag som består i å hjelpe deg som gardist til en enklere tilværelse. En hverdag hun for øvrig trives svært godt i.

- Jeg møter veldig mange hyggelige mennesker, og det er mye med jobben som er morsomt. Når jeg går fra jobb om dagene er jeg faktisk i veldig godt humør.

Selv om hun går fra jobben med et smil om munnen, er likevel ikke jobben hennes bare god stemning. Til tross for at jobben i stor grad er å behandle søknader, og hjelpe gardistene med papirer, dokumentasjon og kvitteringer i forbindelse med enkle ting som husleie og telefonregninger, støter hun også på andre ting i jobben sin.

- Det er noen ganger når jeg snakker med folk at jeg merker de ikke har det helt bra.

Da er det greit å ha noen utenfra å snakke med, som ikke er befal, eller i troppen, og midt oppe i alt som skjer. Med nesten ti års erfaring med å hjelpe rus- og spilleavhengige på Blå Kors i Oslo, har Anne vært borti langt verre problemer, og hun tar mer enn gjerne tak i problemer som måtte tynge.

- Jeg tror det er noe som ligger i meg, at dersom noen har det ugreit så vil jeg veldig gjerne hjelpe. Jeg blir veldig glad på mine egne vegne fordi jeg kan bidra, og selvsagt på vedkommende sine vegne. Faktisk er ikke Anne fremmed for at hun besitter ett slags ”hjelpe-gen”, og når man ser på bakgrunnen hennes, er det nærliggende å tro at det stemmer. Etter mellomfag psykologi, og sosionomutdanning ble det unnagjort studiepoeng om spilleavhengighet, før hun begynte i Blå Kors. Der jobbet hun først om lag fire år på en døgnbehandlingsinstitusjon, og videre på poliklinikk der hun behandlet folk med ulik avhengighet. Nå har hun altså tatt fatt på en ny vei innen å hjelpe mennesker, og denne gangen er det gardister som skal få nyte godt av smilet, erfaringen, og kunnskapen. Selv håper hun at terskelen for å avlegge henne et besøk på kontoret i velferdsbygget er så lav som mulig. Hun tar gjerne i mot deg dersom du har behov for å snakke økonomi, rettigheter, eller noe annet, så ikke nøl med å bestille time!

27 | GARDISTEN

FOTOREPORTASJE

De små detaljene Foto: Gardist Henriksen

Det kan avgjøre fotballkamper, og det kan få et beger til å renne over. Det skiller ”godt” fra ”perfekt”, og er forskjellen mellom genialitet og galskap. Det er det som skiller Hans Majestet Kongens Garde fra de andre.

Det er de små tingene. Det er detaljene.

Nitidig lining av sokker i skapet, og snorinnretning av en hel bataljon. Lillefingerens plassering på våpenet under håndgrep, og nøyaktig avstand til roden foran. Blankpussede sko, og knivskarp press i buksen.

Stemmer det at stramme gardister, sikkert vakthold og spektakulære driller fordrer detaljfokus til fingerspissene, og vannflasker på rekke? Vanskelig å si. Sikkert er det i alle fall at det er detaljene, de ørsmå tingene som til slutt definerer oss.

VUPIKT Pilgrimsferd

Lourdes Tekst: Gardist Sævik Foto: Gardist Furuseth & Ørjan Apeland

Endelig er dagen her! På selveste 17. mai står reiseklare gardister klar til avmarsj. Ti dager med annerledes tjeneste ligger foran, og forventningene er høye. Syv gardister, syv soldater fra andre avdelinger, tre feltprester og én katolsk prest skal sammen med soldater fra 41 nasjoner tilbringe fire dager i den Sørfranske byen Lourdes.

Dette er et kjent valfartsmål for katolikker, og hvert år arrangeres det en militær pilegrimsreise. Da samles soldater, med all sin kunnskap om krig og ødeleggelser, for å be om fred i verden.

Etter tre dagers reise gjennom Europa når nordmennene endelig destinasjonen. Solen skinner fra skyfri himmel, noe som er en kjærkommen avveksling fra det norske klimaet. Etter innsjekk på hotellet er det klart for en rundtur i byen med innkjøp av suvenirer. Det er også lagt inn noen leksjoner i sluttet orden, der gardister fra 3.

Gardekompani fungerer som instruktører.

Hele delegasjonen har godt av treningen, men soldatene fra Nord-Norge har helt klart størst behov og forbedringspotensial. For å sikre mengdetrening går likegodt hele delegasjonen i ekserser-marsj fra hotellet, med flagg i front, til de forskjellige arrangementene, uavhengig om det er fjellturer eller paradeoppdrag.

Til alle offisielle arrangement stiller gardistene flaggvakt. Det vekker stor oppsikt både blant soldater og sivile. Det er ikke hver dag man får se stramme gardister i full parade.

Dette kommer særlig til uttrykk på kveldstid.

Pågangen fra mennesker som vil bli tatt bilde av sammen med oss er stor, nesten som på forport på Slottet midt i juli. Vi opplever også

30 | GARDISTEN

å bli inspisert av flere franske generaler under paraden for de falne fra verdenskrigene.

Møtet med sveitsergardistene er også en stor begivenhet som vil bli husket i lang tid fremover.

Men parader og bildetaking er bare en del av turen. Den norske delegasjonen deltar også på mange katolske messer, og arrangerer selv to lutherske messer. Vi går korsveien, som har som formål å få folk til å forstå Jesu lidelse, og vi deltar i en lysprosesjon sammen med 18.000 andre soldater.

Etter fire travle dager er det tid for å vende nesen hjemover. Den norske kontingenten ankommer Kiel etter ett døgn på et tysk militærtog. Her er det noen timer fri før Kielfergen får fart på propellene og fosser frem mot Göteborg. På fergen inntar soldatene det siste felles måltidet, og samholdet er svært godt selv om det bare er ti dager siden reisen startet.

Bussen med den norske delegasjonen ankommer Oslo bussterminal, og avskjedens time er kommet. Det utveksles mobilnummer og facebook-kontakter, og selv om turen er over vil soldatene holde kontakten.

Fra kick off i St. Hallvards kirke i Oslo til ankomst Oslo bussterminal, har delegasjonen opplevd mye og fått mange nye impulser. Eller som en av gardistene konkluderer: - Dette var den beste uken i hele førstegangstjenesten.

Foto: Korporal Arnestad

VUPIKT

Spreke jenter i Fokus God sommer alle sammen!

Siden vi er de mest sporty damene i FHS/ FOKUS, valgte vi denne gangen å stille opp i de flotte treningsdressene våre. Utover høsten er det satt opp mange kurs, og vi håper at så mange som mulig kan få deltatt på disse!

HUSK: Skal du ta opp igjen eller forbedre videregående fag?

Gå inn på www. privatistweb.no og meld deg opp i tidsrommet 1.-15.sep!

Følgende datoer blir det gjennomføring av eksamen i GSU: 20. sep – Kropp, bevegelse og energi – Kp. 2, Kp. 3 og deler av Kp. 5 24. sep – Etikk & militærmakt – Deler av Kp. 5 og Kp. 3 27. sep – Jus og militærmakt – Deler av Kp. 5 og Kp. 3

Foto: Gardist Henriksen

Vi ønsker med dette en fortsatt god sommer til alle i Huseby leir!

Idrett

Som du kan lese på side 19, er Gardens svømmeskole godt i gang, og Idrettskontoret er som alltid tungt involvert, med både administrasjon, badevakter og instruktører.

Bassenget holder åpent for gardister mandag til fredag kl 19.30-20.30 og kl 11.00-20.00 i helgene.

Ellers er sommeren på plass, og idrettskontoret har som alltid sykler, baller og mye annet moro til utlån. Ta en sykkeltur i marka, eller lån en volleyball og benytt deg av den flotte beachvolleyballbanen like utenfor leiren.

Velferd

For den som enda ikke har fått det med seg kan vi melde om at det skjer store saker og ting på Velferden for tiden. Den største nyheten er nok den nye HD-projektoren som er kommet på plass sammen med et helt nytt lerret. TV-opplevelsen tas et skritt lenger!

I tillegg er det selvfølgelig kommet mange nye spill og filmer, i tillegg til at det er kjøpt inn slakkline til varme sommerdager.

Foto: Korporal Breivik

31 | GARDISTEN

I SKUDD-

GARDEN I FELT Skarpskytter 2

LINJEN

Gardeperioden er vel tilbakelagt, og 2. Gardekompani begynner etterhvert å bli relativt rutinerte både på vakt- og paradetjeneste. De har vært gjennom en rekke vakter, store statsbesøk og audienser. Da er det på tide å vende tilbake til grønn tjeneste og skyte litt.

Det begynner å bli en stund siden gardistene i Kp. 2 har skutt med skarpt, og det er nok ikke fritt for at de gleder seg til å komme i gang. Men det er tross alt skarp ammunisjon, og før de slippes løs på skytebanen skal det drilles uten ammunisjon.

32 | GARDISTEN

Tekst og foto: Korporal Breivik

- Dette er som om dere kommer hjem til dama, og hun vil ha sex, men så har dere glemt hvordan det gjøres, forklarer kompanisjef, kaptein Pettersen, til Lag 1 før de skal ut på banen og øve på ”laget i angrep”.

Etter at laget fra Tropp 1 har forsikret kapteinen om at de vet hvor omstilleren sitter, og hvilken vei pipen skal peke, begynner de å gå mot skivene, før lagfører Bentsen brått setter seg ned på kne, og begynner å rope.

- Hurtig stillingsbesettelse, MG til høyre!

Laget sprer seg ut på en linje, i tre gjenger.

Det tar ikke lang tid før det er ild i luften, og med en gang dekningsilden er på plass beordrer korporal Bentsen den ene gjengen framover. Det er en smal skytebane, så laget blir liggende tett, men de klarer likevel å forflytte relativt effektivt framover. Befalet gir melding om at det befinner seg en panservogn framme ved målet, og lagets M72 er kjapt på plass.

Dessverre er siktet på våpenet ødelagt, og det kan ikke brukes. Målet må bekjempes med 40mm granatkastere og massiv ild.

Når laget er ferdig, gropen tatt, og skivene gjennomhullet, er det på tide med gjennomgang. Laget har gjort det bra, men kaptein Pettersen har et par ting han mener bør bli bedre.

- Dere manglet flyt, og var litt knytt, forklarer han, før han utfyller med at laget var veldig avventende, og måtte ledes veldig av lagleder.

Lagfører for Lag 1, Tropp 1, korporal Bentsen er tross alt godt fornøyd med laget og mener tilbakemeldingen fra kapteinen ikke er mer enn man kan vente seg. Og selv om regnet hamrer tungt over Sessvollmoen er stemningen i laget god.

- Det er alltid god stemning i Lag 1. Det er litt kjedelig med regn, men i går var det litt i overkant varmt igjen, når guttene skulle grave groper hele dagen.

Stemningen på Sessvollmoen er god, og lagene presterer bra, så en kan regne med at hele 2. Gardekompani kommer tilbake som enda bedre skyttere.

GARDEN I FELT Øvelse bivuakk

ØVELSE

Det er blitt 5. mai, i underkant av én måned er gått siden rekruttene meldte seg til tjeneste for første gang. Nå skal den første delen av den grunnleggende soldatutdanningen være på plass. I løpet av det neste Tekst: Korporal Arnestad Foto: Korporal Breivik døgnet skal de fremtidige gardistene få prøve å sette den nye kunnskapen ut i praksis.

- På forhånd har jeg egentlig ikke tenkt så nøye over øvelsen, vi er jo bare her for å lære å sove i telt uti skogen. Så det blir vel greit. Lite action, en behagelig tur tror jeg.

Westerheim er, i følge seg selv, sånn passe vant til skog og mark. Det er ikke første natt han skal tilbringe i skogen.

- Den største overgangen er vel at jeg går rundt med et våpen i Det høres i utgangspunktet enkelt ut; kjøre opp til en velkjent beredskapsstilling. skytebane, parkere og gå noen hundre meter langs en traktorvei. - Og vaktpost?

Enkelt hvis man finner traktorveien, litt verre hvis man istedet bestemmer seg for å gå rett gjennom skogen. Vi er på vei gjennom den - Ja, det er også nytt. Jeg skal nok klare å holde meg våken, tror egentlig at tette barskogen, nå kan vi få svaret på hvor «på» de nye rekruttene i hele laget skal takle den oppgaven bra.

6. Gardekompani er. Vil vi bli oppdaget der vi høylytt tramper oss mot Yr.no har blitt flittig besøkt de siste dagene. Det er stor forksjell på å teltene deres? gjennomføre den første øvelsen i snøstorm kontra bar bakke og sol.

Westerheim hevder selv at han ikke har brydd seg - Stopp! Hvem der? nevneverdig. Øvelse er nå øvelse uansett, likefullt Det var det vi skulle ha hørt. I stedet møtes vi av har han fått med ryktene om at det er ventet regn Troppsjefen fem rekruttrygger. Ingen har oversikt over området lovet at det ikke til kvelden. Akkurat nå ser det bra ut, med sol fra en vi kommer fra, en stor, åpen slette på nedsiden skulle bli noe kontra midt noenlunde blå himmel. av teltene. De fremtidige gardistene er istedet i på natten, men det at han en livlig diskusjon om hvor det best å plassere har lovet er vel kanskje Et par gode steinkast unna finner vi Tropp 2 godt i gang postene. Etter å ha tilbragt én måned i uniform ikke et godt tegn med å grave stillinger. Rekrutt Brattaker koser seg. kan man ikke forvente at alt glir av seg selv hele - Dette er flott! For et fantastisk vær! tiden. Vi er på vei inn i den nyoppsatte teltleiren i Troppen hans har valgt en litt annen taktikk enn Tropp treningsområdet på Terningmoen. Her har de ferske rekruttene akkurat 3. Teltoppsett er utsatt, her gjelder det å sikre leirplassen. kommet i gang med sin første øvelse. I løpet av det neste døgnet skal de -Vi har fått litt info om at det blir forholdsvis rolig her, men det kan jo komme på skikkelig talefot med syvdukeren og primusen. Første og andre hende at det kommer noen overraskelser. leksjon har allerede startet. De har fått innsikt i marsjrutiner, nå handler På øvelsen er mye av det vanlige befalet byttet ut med befalselever fra 2. det om etablering og drift av bivuakk.

Bataljon. Overgangen har så langt gått smertefritt.

EDDING “

- Marsjen opp gikk helt greit, det var ingen i laget som falt av.

Rekrutt Westerheim i Tropp 3 tar seg en liten pause fra primusleksjonen for å gi en oppdatering på hvordan det har gått så langt.

- Vi har gått med storsekk siden vi kom inn, så vi begynner å bli bra vant med den.

- De er veldig flinke. Vi har fått full respekt for dem. De er verken for streng eller for mild.

Er det stor forskjell fra deres vanlige befal?

- Nei, ikke veldig. Vi er veldig heldig med befalet vårt. De er fantastiske, ingen som kauker hele dagen. Jeg har mer respekt for de som har kunnskapen i orden, istedet for å stå og rope og kjefte hele dagen.

Vi forlater dem der og setter kursen tilbake mot Huseby. Om knappe to måneder skal rekruttene ta den samme veien. Men først skal de gjennom sin første natt i bivuakk. Det er meldt minusgrader.

33 | GARDISTEN

BILDEGALLERI

På vakt:

Flygeleder Tekst: Korporal Breivik Foto: Gardist Henriksen - Savner vi et fly nå? Frank Lyngtun ser på den store radarskjermen foran seg. Et lite øyeblikk ser han en smule bekymret ut. En kan se for seg hva slags tanker og scenario som utspiller seg i hodet til den rutinerte flygelederen før han like etter tydeligvis finner den savnede.

Han har kontroll igjen.

Det er dagskift på Avinors kontrollsenter på Røyken utenfor Asker. Her ligger ATCC, eller Air Traffic Controll Centre. Flygeledere utdannet for å holde system på all flytrafikk over Østlandet. Ikke bare de som er på vei til å lande eller ta av. Oslo kontrollsentral kontrollerer absolutt alle fly over en viss høyde, enten de skal til eller fra en av de fire flyplassene i området, eller bare farter forbi på vei fra Østen til Vesten. I et relativt begrenset luftrom skal Frank og hans kolleger inne i fjellet sørge for at alle som flyr der vet hvor de skal fly, hvor høyt de skal ligge og hvilken fart de skal ha.

Dersom åtte fly prøver å lande på Gardermoen samtidig er det herfra de får melding om å svinge unna eller vente, for ikke å komme i konflikt med andre fly, eller i verste fall kollidere med hverandre. Faktisk sier reglene at flyene ikke på noe tidspunkt kan være nærmere hverandre enn 5 nautiske mil, og med et lite område med mye trafikk sier det seg selv at det er litt å gjøre.

jeg som sitter om bord og styrer flyene, eller står på bakken på flyplassen og vinker på fly. Men selv om det ikke er så mange som vet hva vi driver med, er det en veldig viktig jobb.

Men pauser er én ting. Når Frank jobber, er situasjonen en helt annen.

Selv om rommet inne i fjellet verken er lite, mørkt eller støyfullt, skjer det absolutt ting der. På stasjonen sin har Frank en stor radarskjerm som viser østlandsområdet, samt deler av Sverige og Danmark, med all flytrafikk i området. I tillegg har han flere mindre skjermer, blant annet med aktuell informasjon om værforhold og kontroll over radio og telefon. Men kanskje viktigst er det ene verktøyet Frank bruker som ikke er digitalt.

Nå ser du kanskje for deg et mørkt rom med mange dataskjermer og høyt tempo. Folk som snakker frenetisk i store headset. Nervøse flygeledere som speider ut vinduet med kikkert og folk som skriker fram og tilbake. Slik er det ikke på Røyken. Langt i fra. Når en ankommer området utenfra er det ingenting som forteller deg hva slags sted det er. Bygget ligger litt øde til, omgitt av skog og langt unna annen bebyggelse bortsett fra en og annen bondegård.

På terrassen i andre etasje av det moderne bygget sitter folk i skyggen av en parasoll og spiser lunch. Inne i bygget er det overraskende stille og rolig.

Veggene er utsmykket med vakre malerier og i taket henger en modell av en Douglas DC6. På vei inn i fjellet, inn til selve hjertet, går vi forbi akvarier med tropisk fisk, en kaffebar, et treningsrom, noe som ser ut som dagligstuer utstyrt med biljardbord, flatskjermer og store myke sofaer. Og soverom!

- Man har gjerne kveldsvakt og er ikke ferdig før klokken 2300, og så skal man på jobb igjen klokken 0700 dagen etter. Da er det like greit å finne seg et rom og sove ut her. Det å hvile og koble ut, er altså ganske viktig her.

- Man jobber inntil to timer, og har så inntil en times pause, avhengig av behov og arbeidsposisjon.

- I pausene er det meningen at man virkelig skal koble av og tenke på helt andre ting, er Franks forklaring på alle ”velferdstiltakene” som er på området. Det er lett å tro at Frank og kollegaene har rett når de flirer og kaller jobben sin for verdens best bevarte hemmelighet. Ikke bare stortrives de på jobb, det er ikke så mange som vet noe særlig om denne jobben.

- Ofte når jeg sier til folk at jeg er flygeleder er det mange som tror det er

36 | GARDISTEN

På bordet foran seg, på tre rekker som små leketøy, ligger gule, lyseblå og rosa plastbrikker. De ligner litt på lange byggeklosser, men hver av dem har en liten stripe papir med store mengder tall og bokstaver på. Dette er flyene som Frank har i luftrommet sitt, eller som er ventet i nær fremtid, sortert etter hvor de ligger, om det er passasjerfly eller privatfly og hvor de er på vei. Stripene gir flygelederen nødvendig informasjon om flyet og ruten det tar. Som

PÅ VAKT Flygeleder om ikke det var nok, skribler Frank til stadighet ned ny informasjon på den minimale plassen som er igjen på stripen. Han ser nesten tankeløs ut der han sitter og det er sjelden blikket hviler på stripene lenger enn et kort sekund. Brikkene bytter plass, og Frank skribler informasjon på stripene som sannsynligvis bare er leselig for ham selv. Når han kommuniserer med piloter er det ikke antydning til usikkerhet og ingenting tilsier at Frank leter etter informasjon noe sted. Informasjonen bare kommer.

- I det jeg får en stripe i bordet vet jeg omtrent alt jeg trenger for å kontrollere dem videre.

- Scandinavian one-four-six-seven contact Sweden now, on one-two-four decimal four-zero-five, so long. Et fly er i ferd med å forlate ansvarsområdet hans på ferden østover. Da er det hans jobb å ”levere flyet videre” til flygelederne i Sverige som kontrollerer det luftområdet. Uten å nøle kaller han opp flyet, og gir det frekvensen flygelederne i Malmö skal kontaktes på.

All kontakt med flyene foregår på den typen gebrokkent engelsk du gjerne forbinder med nasale flykapteiner.

- Man får opplæring i å snakke ”dårlig” engelsk. Man skal uttale alt svært tydelig, som for eksempel ni, på engelsk ”nine” uttales ”niner” og null uttales veldig

skarpt ”serå” for å unngå misforståelser.

I tillegg må fly kalles opp korrekt, og forkortelser må uttales med hjelp av det fonetiske alfabetet. Flyet som på radar heter ”DLH 4HW” leser Frank uten å nøle som ”Lufthansa fourhotel-whiskey”. Med tempoet ting går i her, er det ikke tid til å tenke tilbake på rekrutten da du pugget det fonetiske alfabetet.

Faktisk mener Frank at kommunikasjon muligens er den største utfordringen. Med tanke på at all kommunikasjon foregår på engelsk, over radionett som ikke alltid er like bra, er det lett å tenke seg fram til utfordringer.

- Mye av kommunikasjonen er så standard at man gjerne vet hva som kommer nesten før det er sagt, og da er det som regel ikke noe problem, sier Frank, og legger til at det likevel er svært viktig å høre etter når pilotene leser tilbake instruksene han gir, for å forsikre seg om at alt er mottatt korrekt. Men det har også vært tilfeller der kommunikasjonen har vært på randen av sammenbrudd.

- For eksempel husker jeg en KLM-pilot som ville vite resultatet fra en dart-turnering, og da tok det veldig lang tid før vi skjønte hva han lurte på.

I tillegg til ”dårlig” engelsk, lærer elevene på flygelederutdanningen i følge Frank, å være ”passe” sløv.

- En må alltid ha nok kapasitet til å takle stresset og eventuelle situasjoner som oppstår, så når man kommer hit må man pugge navn på ruter og punkter ganske intenst med en gang, og bli ferdig med det. For å gjøre det hele enda litt mer forvirrende må man under utdanningen pugge koder og navn som bare finnes på skolen og i simulatorene der. Når man er ferdig på skolen, eller bytter jobb, blir det et nytt luftrom og nye navn og koder som må pugges. Disse må pugges med en gang, slik at man ikke bruker kapasitet på dette.

- Det er jo særlig vanskelig siden man ikke har noen knagger å henge det på. Navnene betyr ingenting, og du kan ikke relatere det til noe.

Like fullt er ”sløv” kanskje det siste en tenker når en ser Frank i arbeid.

På radarskjermen han bruker, strekker krokete linjer i ulike farger utover som et spindelvev, og Frank forklarer at det er ”motorveier” i luften, som flyene følger til og fra flyplassene. På, og rundt spindelvevet svever DLH 4HW i selskap med nærmere tjue andre fartøy og tempoet Frank styrer trafikken i, er mildt sagt forrykende.

- Nå er det ganske rolig her, er Franks vurdering av kaoset.

De fleste som følger litt med i media vet at flyulykker er langt fra vanlig. Frank har selv aldri vært borti ulykker, men han har vært borti at ting har blitt skummelt.

- En businessjet med noen næringslivstopper mistet plutselig kabintrykket og måtte foreta en hurtig nedstigning. Vanligvis under landing synker et fly med rundt 2000 fot i minuttet, men i dette tilfellet oppdaget jeg at flyet falt med nærmere 7-8000 fot i minuttet. Når slik skjer er pilotene svært opptatt. De skal få på seg oksygenmasker, de må gå gjennom skjekklister, og ikke minst, de skal styre et fly som stuper mot bakken. Derfor er det vanlig prosedyre at flygelederne ikke tar kontakt med pilotene, men styrer unna trafikk som er i fare og lar pilotene styre på selv.

- I dette tilfelle meldte piloten om ”emerency descend” og sa ikke noe mer.

Jeg svarte med at det var mottatt og at de ikke hadde noe trafikk under seg som de trengte å bekymre seg for. Etter hvert fikk de kontroll på flyet og pulsen. Da Frank i ettertid snakket med den norske piloten fikk han ros for at han ikke gjorde mer enn akkurat nok og for roen han hadde i stemmen over radioen, som hadde vert til stor hjelp i cockpiten.

- Det morsomme var at jeg var litt syk, og dårlig i halsen den dagen. Hadde jeg vært frisk hadde nok ikke stemmen vært fullt så rolig. Men jeg svarte selvsagt til piloten at det skyldtes erfaring.

Frank understreker at dette ikke var en vanlig dag på jobben og han er bestemt på at ulykker ikke skal skje på hans vakt.

- Hvis det skulle skje, tror jeg at jeg hadde mistet noen år av mitt liv, sier han alvorlig.

Som i de fleste yrker er det en fordel å ha noe mer enn utdannelse og pugging i sekken. Å være flygeleder krever nok en helt spesiell type person.

- Jeg har nok alltid vært ganske strukturert og effektiv og jeg tror kanskje jeg var heldig som fant akkurat det jeg passer til, sier Frank, før han legger til at typen som trengs for å være en god flygeleder kanskje er særlig ofte å finne i Forsvaret.

- Det er i alle fall svært mange dyktige folk med bakgrunn fra Forsvaret her. Selv har han bakgrunn fra Garden, der han både gjorde plikttjenesten sin etter befalsutdanningen, og senere tjeneste som fenrik og NK-tropp i 2. Gardekompani.

- Det var en knall tid og jeg tror det har hjulpet meg senere i denne jobben.

37 | GARDISTEN

TMO

HTV TALER HTV HMKG

Gardist Kvamsdal 23 09 83 88 990 98 285 454 65 876

KTV KP. 1

Gardist Krogstad 993 72 056

KTV KP. 2 Gardist Gärtner 977 37 490

KTV Kp. 3

Gardist Mølmen 926 30 932

KTV KP. 5

Gardist Meidell 454 91 553

KTV KP. 6

Gardist Haugeli 930 02 144

OTV

Gardist Soltvedt 400 35 431

OTV

Gardist Løkkeberg 481 61 445

God dag gardister!

Tidligere hovedtillitsvalgt Hagerup har som så mange tillitsmenn før seg, sendt staffettpinnen videre. Mitt navn er Mikal Kvamsdal, og det er jeg som har fått det ærefulle oppdrag å representere dere i perioden fremover.

Siden jeg trådde inn i vervet 20. mars har det vært mange saker å ta tak i. Jeg har blant annet ledet to møter i Fellesutvalget, hvor Gardesjef, deres kompanitillitsvalgte og andre aktører møter. Her har vi tatt opp saker som førtidsdimisjon for Kp. 2, bruken av disiplinærreglementet, og internett på kubene. Dette er alle vanskelige saker som jeg dessverre ikke kan vise til konkrete resultater på enda og som kommer til å ta tid. Jeg ønsker likevel å fortsette å jobbe med disse og håper at det på sikt vil forbedre hverdagen deres. Vi har også behandlet velferdsbudsjettet og besluttet etter innspill fra vaktgardistene, å gå til innkjøp av nye spillkonsoller til alle vaktstedene. Tillitsmannsordningen vet nemlig at velferd er viktig, at fornøyde gardister er gode gardister! Jeg håper også at dette er med på å vise viktigheten av at dere tar opp saker dere er opptatt av og at dette igjen gir resultater.

Uke 22 har også vært en spennende uke for meg, da jeg sammen med kompanitillitsvalgt i Kp. 6 fikk muligheten til å representere HMKG på landskonferansen i tillitsmannsordningen 2010. Konferansen arrangeres annethvert år og hovedtillitsvalgte fra alle avdelinger møtes sammen med representanter fra administrasjonen for å bli enige om hva tillitsmannsordningen skal mene og jobbe for de neste to årene. Her ble det tatt opp saker som økt tjenestegodtgjørelse, bruken av militær arrest og bruken av vernepliktige i støttestillinger. Mer informasjon vil komme i troppens time fremover.

I tillegg til møter og konferanser har tillitsmannsordningen også gjennomført en soldataksjon, med fokus på det kollegiale forholdet i Forsvaret. Soldataksjonen er en årlig aksjon som setter fokus på viktige temaer, og alle avdelinger med vernepliktige inne til førstegangstjeneste er med. Aksjonen ble i HMKG gjennomført med totalt fire temadager arrangert av de tillitsvalgte, hvorav tre i Huseby leir og en på Terningmoen. Garden stilte også sterkt på det nasjonale avslutningsarrangementet på Rockefeller, hvor vi blant annet fikk besøk av forsvarsminister Grete Faremo, generalinspektøren for Hæren og Postgirobygget. Jeg håper alle koste seg og at vi på sikt kan se virkningene av dette.

Jeg ønsker også å benytte dette innlegget til å gratulere samtlige med vel gjennomførte parader, og en verdig opptreden på Hans Majestet Kongens inspeksjon. Den gode gjennomføringen av slike oppdrag er avgjørende for HMKGs omdømme og innsatsen til alle sammen gjør meg stolt av å være gardist!

Det er nå snart på tide for gardistene i Kp. 4, 7 og deler av Kp. 5 og 6 å tre av for siste gang. Jeg ønsker å takke samtlige for god innsats, og ønsker dere alle lykke til i det sivile liv eller deres videre karriere i Forsvaret. Uansett hvor veien videre går, håper jeg dere alle tar med dere holdninger og erfaringer fra tiden her. Selv om mange nok vil ta seg en velfortjent ferie fra sluttet orden og gardistisk presisjon, kan det jo være at dere om en stund vil se tilbake på tiden her og tenke som så mange andre før dere; En gang gardist, alltid gardist!

Avslutningsvis vil jeg ønske alle tidligere og nåværende gardister god vakt og god sommer!

38 | GARDISTEN

NOTISER

Tekst: Korporal Arnestad

Albert-diplom Det ble en stilfull seremoni på Setermoen da tre leiraviser i Hæren og en fra Luftforsvaret ble hedret for innsatsen sin 2009. Grenseposten ble av juryen kåret til den beste leiravisen i 2009, mens HMKGs Gardisten mottok heder i form av et diplom. I sin begrunnelse for å tildele Gardisten diplom, sa juryen: For nok en meget sterk årgang, med utrolig mange saker og mye godt lesestoff, var det likevel bladets layout og presentasjon som gjorde at juryen ville påskjønne redaksjonen med et diplom. Med gjennomført layout og god utnyttelse av bilder og tekster har Gardisten fortjent en oppmerksomhet.

Redaksjonen håper på å komme enda sterkere tilbake i neste års prisutdeling og til det trenger vi dine forslag. Kom deg inn på Facebooksiden vår og gi ris, ros og forslag.

Foto: Gardist Winje

Hold deg oppdatert

At Gardens nye Facebookside skulle skape mer blest om hovedsiden www.garden.no var forventet, men at antallet unike brukere skulle stige med over 600 prosent, var rett og slett for utrolig til å spå. Så langt er 17. mai rekorddagen med over 1000 unike brukere. Fortsett å bruke både garden.no og facebooksiden vår, så skal vi gjøre så godt vi kan i arbeidet med å bringe Hans Majestet Kongens Gardes små og store høydepunkter ut på verdensveven.

Foto: Korporal Arnestad

Foto: Øivind Lunde

Er du en del av den ferske augustkontigenten? PIOseksjonen søker de beste av de beste som ny journalist og fotograf i magasinet vårt Gardisten. Liker du å skrive eller ta bilder, hardt arbeid og den gode følelsen av å ha levert et knakendes godt produkt til trykk? Da er kanskje dette noe for deg. Vi kan tilby, i våre øyne, Gardens mest spennende tjeneste. Vi er der det skjer, når det skjer. Ta forbindelse med oss på info@garden.no eller vent i spenning til vi tar turen innom Terningmoen for å informere.

PIO-seksjonen søker ny journalist og fotograf

Major Axel Køhl fra 6.

Gardekompani ble tildelt Forsvarets Likestillingspris på Forsvarets årlige kvinnekonferanse. Det var en glad og overrasket major som mottok prisen. Han kaller den en inspirasjon for sitt videre arbeid, og var spesielt glad for at han ble nominert til prisen av kvinnelig befal fra egen avdeling. I innstillingen ble det fremhevet at han har skapt et arbeidsmiljø hvor likestilling og mangfold tas på alvor. Sjefen for Gardeskolen ble overrakt prisen av Forsvarssjef Harald Sunde.

Likestillingsprisen

39 | GARDISTEN

MOROSIDER

?

QUIZ Musikk

1. Hva heter tidenes første musikkvideo?

2. Hvem har skrevet teksten til Norges nasjonalsang?

3. Hvilken rapper har solgt flest album gjennom tidene?

4. Hvilken kjent rapper ble skutt og drept i 1994?

5. Hvilket band er det mestselgende gjennom tidene?

6. Elvis er kongen av rock, men hvem er kongen av blues?

7. Hva het sangeren i grungegruppen Nirvana?

8. Hvor har bandet AC/DC navnet sitt fra?

9. Hva het frontfiguren fra det tidligere bandet Madrugada?

10. Hvilken musikkdommer kalte Kurt Nilsen for en hobbit i World Idol?

Godt og Blandet: 1.

September 2.

Rip, Rap og Rup 3.

1960 4.

Meterologi 5.

Ikea katalogen 6.

En blomst 7.

Heftig og begeistret 8.

Religion, livssyn og etikk 9.

Grønn 10. Seks

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Sport: 1.

2.

3.

Tore André Flo og Kjetil Rekdal Bjørge Lillelien Det kortklipte gresset rundt golfhullet Christiano Ronaldo Canada Gro Hammerseng Cecilie Brækhus Katrine og Kristine Lunde Michael Jordan Stavanger Oilers

Historie: 1.

Vincent van Gogh 2.

Martin Luther 3.

4 4.

116 år 5.

Irland 6.

Nasjonal Samling 7.

Firenze 8.

Isaac Newton 9.

Nobelprisen i litteratur 10. Apartheid

40 | GARDISTEN

Historie

1. Hvilken nederlandsk maler kuttet av sitt eget øre?

2. Hvem slo opp 95 teser mot avlatshandelen på kirkedøren i Wittenberg i 1517?

3. Hvor mange amerikanske presidenter har blitt skutt?

4. Hvor lenge varte hundreårskrigen?

5. I hvilket katolsk og vesteuropeisk land ble skilsmisse først tillatt i 1997?

6. Hva het partiet som Vidkun Quisling var leder for under 2. verdenskrig?

7. Hvilken italiensk by var Marco Polos hjemby?

8. Hvem var den første som formulerte loven om tyngdekraften?

9. I 1920 fikk Knut Hamsun utdelt en pris, hvilken?

10. Hva er navnet på den rasistiske politikken som ble utøvet i Sør-Afrika der befolkning ble delt inn i rasekategorier?

Fas!t

1. Hvilke fotballspillere sørget med sine mål for å snu kampen mot Brasil i VM 1998 fra 0-1 til 2-1?

2. Hva het den energiske fotballkommentatoren som kommenterte Norge – England i 1984 der Norge slo England?

3. Hvilket område på golfbane er en såkalt green?

4. Hvilken fotballspiller ble sommeren 2009 solgt til den spanske storklubben Real Madrid for tidenes høyeste beløp?

5. Hvem vant OL-gull i ishockey for menn i Vancouver?

6. Hvem er sammen med den norske håndballspilleren Katja Nyberg?

7. Hvem er regjerende verdensmester i boksing for kvinner i klassen wel tervekt?

8. Hva heter de norske tvillingene på håndballandslaget for kvinner?

9. Hva heter den kjente basketballspilleren som hadde sin storhetstid i berømte Chicago Bulls?

10. Hvem vant årets NM-gull i ishockey?

Geografi: 1.

3, Oslom, Ottawa og Ovagadogou 2.

Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold Eufrat og Tigris Stetind Volga Kilimanjaro Uralfjellene Afrika Budapest Grønt

Sport

1. I hvilken måned er det høstjevndøgn?

2. Hva heter Ole, Dole og Doffen i den danske utgaven av Donald Duck?

3. I hvilket år ble NRK-fjernsyn offisielt åpnet?

4. Hva kalles læren om været?

5. Hvilken utgivelse er verdens nest mest distribuerte etter Bibelen?

6. Hva er geiterams?

7. Hva heter filmen som omhandler Berlevåg mannskor?

8. Hva står RLE for?

9. Hvilken farge får du dersom du blander blå og gul?

10. Hvor mange kanter har et hexagon?

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Hvor mange hovedstader begynner på bokstaven o?

Hvilke fire fylker renner elven Glomma gjennom?

Hva het Mesopotamias to store elver?

Norges nasjonalfjell er 1392 meter høyt og ligger i Tysfjord kommune i Nordland. Hva heter Norges nasjonalfjell?

5. Hvilken elv regnes som Europas lengste?

6. Hvilket fjell er det høyeste i Afrika?

7. Hvilken fjellkjede utgjør deler av grensen mellom Europa og Asia?

8. Hvilken verdensdel har flest land?

9. Hva er hovedstaden i Ungarn?

10. Hvilke farger består flagget til Libya av?

Musikk: 1.

Video Killed the Radio Star 2.

Bjørnstjerne Bjørnson 3.

Eminem 4.

Tupac Shakur 5.

The Beatles 6.

BB King 7.

Kurt Cobain 8.

Fra en symaskin (Sterkstrøm/vekselstrøm) Sivert Høyem Ian Dickson

1.

2.

3.

4.

Godt og blandet

9.

10.

Geografi

VISSTE DU AT Faktaene er hentet fra boken Hvor mye veide Elvis da han døde av Noel Botham

En and har tre øyelokk?

En normal regndråpe faller i ca. 11 km/t?

Elefanten er det eneste dyret som ikke kan hoppe?

Du deler fødselsdag med minst 9 millioner andre mennesker?

Donald Duck-tegneserien var først forbudt i Finland fordi Donald ikke har på seg bukser?

Før 1850 var golfballer laget av lær og fylt med fjær?

I middelalderen var det forventet at middagsgjester i England tok med seg sitt eget bestikk til bordet?

Sjakk matt kommer fra det persiske utrykket Shah-Mat, som betyr “kongen er død”?

En av fire mennesker vet ikke hvilket stjernetegn de er født under? Ølskum vil gå ned dersom du slikker på fingeren din og deretter stikker den i ølglasset?

40 prosent av alle kvinner har kastet fottøy etter en mann?

Hvis du tygger tyggegummi mens du skreller løk, vil du ikke gråte?

En person tilbringer i gjennomsnitt to år i telefonen i løpet av et liv?

Ketchup kommer opprinnelig fra Kina?

I Cleveland Ohio er det ulovlig å fange mus uten jaktkort?

De fleste mennesker knepper skjortene sine oppover?

I Kansas er det ikke lov å fange fisk med bare hendene?

Omtrent en tredjedel av alle mennesker spyler ned mens de fortsatt sitter på toalettet?

HJERNETRIM Oppgave 1:

Oppgave 4:

Hva blir svaret dersom du deler tallet 20 på en halv og legger til tre?

Hvilket tall er to tredjedeler av halvparten av en fjerdedel av 240?

Oppgave 2:

En mann møter to andre menn rett foran to digre dører.

Over dørene henger et skilt som forteller: ”En dør leder til evig lykke, den andre til evig fortapelse. En av vaktmennene snakker alltid sant, den andre bare lyver.” Du får lov å stille et spørsmål, og bare det. Hvilket spørsmål stiller du for å forvisse deg om at du velger døren til evig lykke?

Løsn!nger

Jeg er pensjonist. Hvis du bytter om tallene i min alder, får du alderen på min sønn. For ett år siden var jeg dobbelt så gammel som han. Hvor gamle er vi i dag?

Oppgave 1: Å dele på en halv er det samme som å doble tallet. Svaret blir derfor 43.

Oppgave 3:

Oppgave 2: Neste tall i rekken er 6. Avstanden mellom de to første tallene er 1, mellom de neste er 2, så 3 osv.

Hvilket tall er det neste i rekken?

21 - 20 - 18 - 15 - 11 - ?

Oppgave 5:

Oppgave 4: Tallet vi skal frem til er 20.

Oppgave 3: Min sønn er 37 år og jeg er 73 år.

Oppgave 5: Du spør en av mennene, uansett hvem: ”Hvilken dør ville den andre vakten råde meg til å ta?” Uansett hvem som svarer, kan du nå gå tryg gjennom den motsatte døren.

Sivilforsvaret AVDELINGSPRESENTASJON Sivilforsvaret

Hva er Sivilforsvaret?

Sivilforsvaret er en statlig ressurs som nød- og redningsetatene kan nytte som forsterkning.

Sivilforsvaret består av tjenestepliktige mannskaper og materiell, trent og beregnet for innsats ved større spesielle hendelser; branner, flom, ras, oljeutslipp, søk etter savnede og ulykker av ulike slag. Samtidig tar Sivilforsvaret hånd om andre samfunnsoppgaver. Sivilforsvaret ivaretar fortsatt viktige oppgaver i tilfelle krig.

Når ble Sivilforsvaret opprettet, og hva er i korte trekk historien?

Historien til Sivilforsvaret går tilbake til 1936 og opprettelsen av et sivilt luftvern for å verne sivilbefolkningen. Erfaringer fra første verdenskrig spilte inn, men den spanske borgerkrigen skulle vise seg å bli utløsende faktor for opprettelsen av dette luftvernet.

Det ble etablert luftvernkretser som skulle drive brannvern, varsling, sanitet, samband, evakuering og tilfluktsrom i byer og tettsteder rundt i Norge.

Til å begynne med satset man på frivillige, men etter kort tid ble det bestemt at alle mellom 18 og 65 år kunne tvangsutskrives.

I 1946 begynte oppbyggingen av et sivilt forsvar. På det meste omfattet organisasjonen 80.000 personer. Siden 1990 har virksomheten i stor grad vært rettet mot oppgaver i fredstid.

Organisasjonen har gjennomgått betydelige omstillinger og moderniseringer og er i dag en viktig aktør i den norske redningstjenesten.

Hvordan er dere organisert?

Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som

igjen er underlagt Justis- og politidepartementet.

Sivilforsvaret har en operativ styrke på 8.000 tjenestepliktige mannskaper, der 4.000 skal sikre førsteinnsats og lokal tilstedeværelse.

Resterende 4.000 skal sikre utholdenhet og nødvendig avlastning ved store og langvarige hendelser. Personellet i avlastningsstyrken har samme kompetanse og utrustning som førsteinnsatsstyrken, men har ikke eget materiell.

I tillegg har Sivilforsvaret en krigsreserve på 8.000 tjenepliktige, som ikke utdannes eller øves i fredstid.

Hvilken opplæring får mannskaper i Sivilforsvaret?

Før en tjenestepliktig blir plassert i en av Sivilforsvarets avdelinger gjennomgår personen tre ukers grunnopplæring. Her får de opplæring i brann, redning, førstehjelp, kart og kompass, GPS med mer. Kompetanse som også er av stor nytte både i hjemmet, i fritiden og på arbeidsplassen.

Sivilforsvaret har lederkurs for befal, og gir spesialisering innen ulike fagområder.

De enkelte sivilforsvarsdistrikter gjennomfører opplæring og øvelser, ofte sammen med nødetatene (politi, brann og helse).

Hva ser dere på som Sivilforsvarets sterkeste egenskaper, og hva er de største utfordringene?

Sivilforsvaret er en uniformert og landsdekkende ressurs, som er lokalisert rundt om i hele landet.

Avdelingene er mobile, og har relevant kapasitet

Tekst: Tor Gervin Foto: Sivilforsvaret og stor utholdenhet . Mannskapene er bredt rekruttert.

De største utfordringene er knyttet til økonomi for øving av mannskapene og investeringer i nytt materiell.

Hva har Sivilforsvaret av materiell?

Avdelingene i Sivilforsvarets førsteinnsatsstyrke er oppsatt med egne kjøretøy, og har brannvernmateriell med motorpumper og slanger, sambandsutstyr, diverse redningsmateriell, noe forpleiningsmateriell, sanitetsmateriell med førstehjelpsutstyr, bårer og ulltepper. Mange av avdelingene har også spesialutstyr – måleutstyr for radioaktivitet, mobile renseenheter, snøscootere og terrengkjøretøy.

I tillegg har Sivilforsvaret distriktslagre med materiell for å supplere og forsterke avdelingene, samt utstyr for spesielle situasjoner, blant annet telt, strømaggregater og lysutstyr. Sivilforsvaret har også et sentrallager på Starum i Oppland.

Her lagres det materiell for å forsterke distriktene ved vanskelige eller langvarige hendelser. Sentrallageret har også krigsmateriell og lagrer utstyr for DSBs humanitære utenlandsoperasjoner.

Hvilke krav stilles til mannskap i Sivilforsvaret, og letes det etter noen spesielle egenskaper?

Kriteriene Sivilforsvaret legger til grunn ved rekruttering er navn, adresse og alder.

Utvelgelse av mannskaper til operativ tjeneste beror på både helseprofil, personlige egenskaper og hvor i landet Sivilforsvaret har behov for rekruttering.

Hva avgjør hvem som blir innkalt til Sivilforsvaret?

Hjemmelsgrunnlag for tjenesteplikt i Sivilforsvaret finner man i sivilforsvarsloven. Dette må ikke forveksles med militær verneplikt. Sivilforsvaret er en samfunnsplikt som omfatter alle kvinner og menn i Norge. I sivilforsvarsloven står det at ”Menn og kvinner mellom 18 og 65 år som oppholder seg i Riket kan pålegges tjeneste i Sivilforsvaret”. Plikten til å tjenestegjøre i Sivilforsvaret inkluderer også fremmede statsborgere som er bosatt i Norge. Sivilforsvaret skal gjenspeile samfunnets sammensetning i størst mulig grad Kvinner og menn rekrutteres på lik linje gjennom Vernepliktsverket, Folkeregisteret og Siviltjenesten.

Hvordan løser dere oppdragene deres?

I motsetning til politi, brann- og helsevesen rykker ikke Sivilforsvaret ut på eget initiativ og overtar heller ikke ansvaret for håndtering av en hendelse.

Når Sivilforsvaret rykker ut er dette på anmodning fra nødetatene, kommunene eller andre med beredskapsansvar.

Sivilforsvarets mannskaper er alltid underlagt den lokale skadestedsledelsen, som i de fleste tilfeller ivaretas av politiet.

Ved større eller langvarige oppgaver kan Sivilforsvaret hente mannskap og materiell fra andre steder i landet.

Hvordan ser framtiden ut for Sivilforsvaret?

Sivilforsvaret er, slik det nyttes i Norge i dag, en viktig forsikring for at samfunnet har mannskaper og materiell som kan settes inn der andre ressurser ikke strekker til. Hvert år kalles Sivilforsvaret ut på 2-300 oppdrag. Stortinget har gitt

sin tilslutning til hvordan Sivilforsvaret skal innrettes og nyttes i framtiden. Den praktiske oppfølgingen av dette avhenger av tilstrekkelige bevilgninger.

Finnes det lignende ordninger i andre land?

Det finnes lignende ordninger i andre land, med beredskap underlagt beskyttelse, som ikke gjelder militære styrker. En blå trekant på oransje bakgrunn er i henhold til Genevekonvensjonen et spesielt beskyttelsesmerke for sivilforsvar. Slik Norge bruker Sivilforsvaret i fredstid som statlig forsterkningsressurs for nødetatene er det et unikt konsept. Det er mange land som ikke lenger opprettholder sine sivilforsvar som egen etat.

Deltar Sivilforsvaret i internasjonale operasjoner?

Sivilforsvaret deltar ikke direkte i internasjonale operasjoner, men etaten står for mye av den praktiske tilretteleggingen for DSBs humanitære utenlandsoperasjoner.

Dette gjennomføres av frivillig personell, og finansieres av Utenriksdepartementet.

Norwegian Support Team setter opp og drifter teltleirer for innkvartering av FN-hjelpearbeidere.

Norwegian UNADC (United Nations Disaster Assessment and Coordination) Support etablerer kommunikasjonsløsninger i katastrofeområder.

Både Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support ble satt i innsats etter jordskjelvet på Haiti.

UTELIV

Utepilstesten DEN STORE

Tekst: Korporal Breivik Illustrasjon: Grafiker ved stockexchange

Sommeren er for alvor på plass i Oslo. Når tjenesten tar pause, og

solen steiker fra skyfri himmel er det ikke feil å nyte en kald utepils.

For utenforstående kan hovedstaden være en jungel av uteserveringer, og det er mange feller man kan gå i. Noen plasser krever en gardists dagslønn for en øl og noen av plassene er mer populære blant byens gnagere enn byens utegangere. Her har du noen anbefalinger fra redaksjonen, med pris for stedets fatøl, utregnet til halvliterpris der det ble servert i 0,4l glass.

Lekteren Lounge O,4l Ringnes 72,- (Halvliterpris: 90,-) Lekteren slår muligens de fleste på beliggenhet. Som navnet tilsier ligger loungen på en lekter ved Aker Brygge, med utsikt over indre Oslofjord, Akershus festning og Rådhuskaien. Legg til trendy interiør og kreative sittegrupper (lave sofaer med saccosekker) og du har oppsummert hva stedet har å by på for den vanlige gardist. Servicen er kald og avmålt, fullstendig blottet for smil og høflighet. Det er ikke fritt for at pappa betaler barregningen for mange av gjestene, med dressjakke, piquet og sleik. Noe som kanskje er grunnen til prisene på stedet. Forsøket på å være overklasse faller likevel litt igjennom da toalettene en rolig ukedag bærer sterkt preg av at betjeningen ikke har vært innom.

Toalettpapir, søl og mengder med tomflasker ble observert her.

Dette er stedet du går for én utepils en formiddag i strålende Oslo-sol, dersom du mot formodning skulle finne deg en plass og sette deg ned.

Politikeren 0,5l Hansa 56,Politikeren på Youngstorget er en gammel klassiker, som gjerne bærer mer preg av å være gammel enn klassiker. Benkene ute kunne kanskje trengt oppussing og toalettene hadde ikke tatt skade av det samme. Likevel har stedet særpreg. Det ligger under trær og høyreiste bygninger med utsikt til både LO og Arbeiderpartiet. Temaet er som navnet sier, politikk, og inne henger det bilder av all verdens kjente, og mindre kjente politikere, i tillegg til at betjeningen har funnet opp egne

44 | GARDISTEN

drinker med navn som Kofi Annan, Obama og Thatcher.

Betjeningen er profesjonell og hyggelig, og kjøkkenet, som er åpent til kl 0100, lager svært god mat av typen pizza, burger, biff og meksikansk til en billig penge.

Dette er stedet for en rimelig utepils i sentrale og hyggelige omgivelser, gjerne i følge med en matbit, dersom man ikke bryr seg om litt generell slitasje.

Dattera til Hagen 0,4l Hansa 62,- (Halvliterpris 77,50,-) Dattera til Hagen ligger på Grønland, på Oslos beste østkant. Litt langt unna tenker gjerne mange gardister, men faktum er at et stopp med T-bane forbi Jernbanetorget er alt som trengs.

Uteserveringen til ”Dattera” ligger i en rolig, skjermet bakgård, der det ofte spilles live musikk. Selv om uteserveringen naturlig nok er utendørs, har de klart å holde seg til det spenstige fargetemaet som går igjen inne i lokalene, og hele stedet er svært gjennomført i sin litt sære, men friske stil.

Dattera til Hagen er et sted for en utepils i en hyggelig bakgård, gjerne med en intimkonsert i samme slengen, eller om du ønsker å bevege deg innendørs til live DJ, omfattende barkart og dansegulv utover kvelden.

Café Skansen 0.4l Hansa, 64,- (Halvliterpris 80,-) Café Skansen er kort oppsummert en liten idyll, midt i byen. Med utsikt over Rådhusbryggen og Akershus festning ligger Café Skansen i et hjørne, under store grønne trær. Solide møbler, og et velholdt og sjarmerende lokale bidrar til et solid inntrykk av et ordentlig sted. Maten på Skansen er gjerne litt i dyreste laget for den jevne gardist, men det er til gjengjeld skikkelig mat, av typen pepperstek og ovnsbakt uer.

Café Skansen kombinerer alle faktorene en ser etter.

Rustikke, sjarmerende lokaler og fantastisk beliggenhet.

Atmosfæren er god enten det er på ettermiddagen i skyggen av trærne, eller senere på kvelden, i skinnet fra de mange lyspærene som er hengt opp, og alt dette tatt i betraktning, er ikke prisen på øl noe å klage over.

UTELIV

Tekst & foto: Korporal Breivik

Ynskjer du å ta ein pause frå svart eller grøn teneste? No som sumaren kjem, graset er grønt og sola skin kan storbyen Oslo freiste med ei rekke grøne oasar der ein kan setje seg for å svi pølser, spele ballspel, kaste sendebrett eller berre slappe av og nyte den friske sivile lufta.

Her kan du lese om nokre av dei ulike parkane som fins i Oslo, samt informasjon om kva som er/ikkje er tillete på området.

Redaksjonen minnar om at det ikkje er lov å nyte alkohol offentleg i Noreg, men at ein kjem langt med ein generell høfleg framferd, og ei snill åtferd.

Frognerparken/Vigelandsparken T-bane til Majorstuen, og kort spasertur derfrå.

At Frognerparken kan freiste med både Noregs største rosesamling, Noregs største lekeplass og ikkje minst heile 212 skulpturar og statuar er kanskje ikkje så spanande for gardistar. Parken gjer deg 0,45 km2 der ein kan fyre i gong eingongsgrillen, sparke ball eller berre nyte sommaren, dersom rosar, nakne granittmenneskjer eller lekeplass er noko for deg.

St. Hanshaugen Buss 37 mot Grensen, eller spasertur frå sentrum.

Dersom ein skal tru besøkstal, og parkvesenet sine eigene nettsider, er parkanlegget på St. Hanshaugen det vakraste av sitt slag. I tillegg kan parken skilte med å være den av dei totalt tjue målestasjonar i Oslo som kvart år målar minst nedbør. Parken, med sitt relativt bratte terreng, er nok ikkje skapt for ballspel. Derimot har parken eigen uteservering, svanedam og kunstige bekkar.

Kanskje noko for gardisten og madammen?

Slottsparken T-bane til Nationaltheateret (eller vaktbuss til Det Kongelege Slott).

Slottsparken, og den tilsluttande Dronningparken, burde vere velkjend bland dei fleste som gjør tjeneste i Garden. Med uslåeleg plassering like bak Slottet, midt i Oslo og store areal for arbeid med sesongens farge er Slottsparken umåteleg populær. For dei som har gløymt vaktinstruksen er det ikkje tillete med ballspel i Slottsparken, og dei som står for vakthaldet er også kjend for å slå ned på hundar utan band, alkohol, og bruk av open eld.

45 | GARDISTEN

GAMLE BILDER

Gardister på skytebanen

Feltidrett har alltid vært viktig for gardistene

Deler av gamle Huseby leir ved siden av den nye som ble ferdigstilt i 1985

Gardistene hadde en litt annen standard på hårklippen før i tiden

Gardist under en øvelse der temperaturen sank helt ned til -41°

46 | GARDISTEN

Jenter i Garden

Organisasjon President Sverre Øverland

Visepresident Nils S. Egelien

Sekretær Kjell Pedersen

Kasserer Jan O. Weidemann Brevad

Styremedlemmer

Kjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen Torgeir Haugen – Anders Bredesen

Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@halden.net Gardens Befalsklubb President: Frode Nilsen Mobil: 483 55 800 e-post: frnilsen@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no Norske Drillgardisters Forbund Formann Renè Normann Skistad Mobil: 99 25 95 59 e-post: g586@online.no

NYTT FRA GARDISTFORBUNDET Presidenten i NGF har ordet

I desembernummeret av Gardisten nevnte jeg alle de høytidelige anledninger i HM Kongens Garden som vi gardeveteraner kan være med på. Jeg er nettopp kommet tilbake fra en av dem – HM Kong Haralds inspeksjon av sin Garde. Det var en meget flott opplevelse, hvor Garden opptrådte så nær perfekt som det er mulig å komme. Jeg var også innom et par dager før mens de gjennomførte sin generalprøve. Da ble jeg minnet om noe vi alle vet - bak slike prestasjoner ligger det grundig trening hvor målet er klart og motivasjonen er på topp. Takket være god ledelse og motiverte gardister, er det som gjelder i Garden ikke bare ved Kongens inspeksjon, men også ved de mange oppdrag i løpet av året, ved vakt og parade og i felt.

For annen gang stilte gardeveteraner fra NGF egen tropp under paraden, inkludert ”forbimarsj i parade”. Troppen bestod av 49 gardeveteraner fra 25 til 85 år, med Nils S Egelien i front.

Med veteranuniformen – grå bukse, blå blazer, hvit skjorte og gardelue utgjorde troppen et flott innslag som ble satt pris på.

Etter kort trening samme dag, gjennomførte veterantroppen hele paraden med en avsluttende forbimarsj hvor de imponerte med takt, innretning og armsving. Her var det en tropp med veteraner som uansett alder ikke hadde glemt gamle kunster – og at også i denne sammenheng passer ordtaket en gang gardist alltid, gardist.

Dette er ett eksempel på alt det positive (hvor en ikke må marsjere, men kan nøye seg med å være tilstede) som følger med det å være del en av NGF gjennom en lokalforening eller en ”kontingentforening”. Dette inkluderer også ”Drillveteranene” og ”Musikkveteranene”. For dere som alt er med – få med en gardeveteran til! For dere som har tjenestegjort i Garden, men enda ikke er med, kontakt en du vet er med i NGF eller gå inn på www.gardistforbundet.no og slå opp på ”Innmelding”. Da er veien kort!

Telemark Gardistforening Formann Per Helge Pedersen Mobil: 911 51 332 Veteran Gardemusikken 1969 Leder Gjermund Asplund Mobil: 920 60 790 e-post: gjerm-as@online.no Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no

GOD SOMMER! Sverre Øverland President NGF

Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

47 | GARDISTEN

NGF

WWW.GARDISTFORBUNDET.NO Våre hjemmesider har fått en lenge etterlengtet oppfriskning. Vi har fått profesjonell assistanse fra så vel designere som web-spesialister. De er absolutt verdt et besøk. Men, de fortjener også stoff. Har du gode nyheter, eller bilder du vil dele med andre gardevenner, så ta kontakt med web-siden vår.

Nytt fra utlandet

Utvekslingsbesøkene går også i år sin vante gang, en tradisjon tilbake til 1960-årene. Første uken av juni får Garden besøk av Svea livgarde og vi får besøk av Sveagardesföreningen. Formannen i Buskerud Gardistforening, Kjell Pedersen, var i fjor vår representant under utvekslingen til Sverige, og vil således være vert for vår svenske gjest når de kommer til Garden i forbindelse med Kongens inspeksjon og Gardens dag.

I fjor var formannen i Telemark Gardistforening , Per Helge Pedersen, vert for vår besøkende fra De Danske Gardeforeninger, og kan i år se frem til et spennende besøk til Den Danske Livgarden og Kongens by i slutten av juni. Mangt et langvarig vennskapsbånd har blitt knyttet gjennom slike utvekslinger, både hos tjenestegjørende og veteraner.

Anders Bredesen, NGF ”Utenriksminister”

Verving

Litt av hvert fra forbundet

Alle snakker om viktigheten av verving, men hvem skal gjøre det? Vi er i beste fall ved å stagnere som forbund og foreninger.

Hvert år dimitterer det over tusen gardister, og i gjennomsnitt lever vi til langt over 76 år. Det er derfor titusenvis av potensielle medlemmer, men bare 2,5% av dem er medlemmer. I Danmark verver de 25 % av veteranene. Egentlig er det nokså enkelt, DU kan jo bare spørre en nabo eller kollega som har vært i Garden. Sett på deg G-nåla, så spør folk. Og spør de hva de får for medlemskapet, så er det gleden av å hjelpe Garden og tjenestegjørende gardister.

Så enkelt er det. Hvis du verver en, så er vi plutselig dobbelt så mange.

Visepresidenten har ordet

1 Vaktbibliotekene. Hver bok får i disse dager ”Ex Libris” som er tegnet av Oddmund Olsen

6 Flagget. Vi får stadig forslag om at vi bør produsere et hefte med flaggbestemmelser for gardister som skal dimittere.

2 Veteranrommet er i tillegg til et undervisningsrom også et utstillingsvindu som vi viser besøkende. I denne forbindelse er det viktig at vi tar vårt ansvar!

7 Sarpsborg Arbeiderblad har tre sider den 8. mai med Tattooen i Spektrum og museale samlinger hvor Oddmund og co er involvert. Et godt eksempel på markedsføring

3 Green Howard. Gardens nestkommanderende skal besøke Yorkshireregimentet hvor 2. bataljon er Green Howard!

Det er naturlig at vi supplerer med bakgrunnsstoff for Gardenssamarbeid med avdelingen som våre tre konger var æresoberst i!

8 Æresbevisningen. Per Ung`s offiserstatuett blir heretter erstattet med en offiserssabel. Hovedtillitsmannen for gardistene stilte kandidatene fine og verdifulle spørsmål sammen med oss andre i komiteen.

4 Jegerkorpsboka er et klenodium for gardister. NGF sendte et skriv til formennene om ervervelse av boka.

5 Gardens benker, som ble gitt avdelingen i forbindelse med bygging av ny leir, trenger større vedlikehold. De fleste benker er gitt av gardistforeningene og har deres navn på ryggstøet.

Vedlikeholdet er i gang! Finnes det noen som vil pusse og male?

48 | GARDISTEN

9 Gardens ur. Ernst Asplund har skaffet ur også i år slik at man kan følge tradisjonen!

10 Formannskonferanse blir nytt av året og vil finne sted på en av avdelingens merkedager hvor man normalt likevel er tilstede i leiren. Agendaen er spennende!

Nils S. Egelien Visepresident NGF

NGF

Veterandrill i Tyskland Veterandrill deltok 12.-15. mars ved ”Internasjonal Musikkparade 2010” i byene Kiel, Hamburg og Leipzig. Alle som er med i Veterandrill har tidligere tjenestegjort i Drilltroppen i HMKG. Nå er vi alle sivile, men viser at gamle kunster ikke har gått i glemmeboka. Når man har hundrevis av treningstimer bak seg så sitter dette i ryggmargen for alltid!

Vi var 19 mann som møttes ved innsjekkingen på Gardermoen en fredag morgen. Bortsett fra en noe uvanlig bagasje, med Garand M1 og bajonetter, var det ingenting som tydet på at denne gutte-gjengen skulle glitre på Kiel-arena, om bare noen timer, foran flere tusen tilskuere! Arrangøren viste tydelig at de så på oss som VIPs, og hadde betalt flybilletten fra Gardermoen til Hamburg for alle mann, samt tre netter på hotell (bed and breakfast). Av de som var med var eldstemann inne i 1997 (Johansen), mens de tre yngste hadde nettopp dimmitert fra 2009-troppen. Godt og blandet, med andre ord.

Vel framme i Hamburg ventet en lang prat med det tyske Tollvesenet for å overbevise dem om at vi faktisk var deltagere ved Musikkparaden.

Bortsett fra en kvinnelig regel-rytter (det finns alltid én av den typen uansett hvor man er!) gikk det veldig greit, og mannfolka i tollen ville gjerne komme å se på oss på kvelden. Så ventet den første av mange (!) bussturer, som denne gangen tok oss med til Kiel-arena for arenatrening og finaletrening. En ting endrer seg aldri: Finaletrening er og blir gørr kjedelig! Denne gangen ville arrangør i tillegg at alle deltagerne skulle spasere inn under åpningen mens vi vinket og klappet til publikum.

Vi trodde først det var en fleip, men

neida!? Men den noe ydmykende åpningen var for lengst glemt når det var vår tur til å entre arenaen. Til vanlig er det jo Veteranmusikk som spiller mens vi driller, men på denne turen var Veteranmusikk byttet ut med et dundrende orkester fra Ukraina. Klart det byr på uvante utfordringer, men etter nok prøvespilling hadde ukrainerne endelig funnet det riktige tempoet.

Så var det vår tur: Sceneteppet gikk til side, røykmaskinen gikk for fullt, og 16 mann i perfekt blokkformasjon entret scenen! Musikkdelen til ”Telemarks Bataljonen” ble etterfulgt av en lang

stilledel, med både kast og solodrill av Vestlund fra Drill 2000. Følelsen idet sceneteppet lukker seg igjen bak oss er ubeskrivelig. Det er for alltid kun de som har vært i Drilltroppen som vet hva vi mener! Det er så sykt digg, og god-følelsen tar tankene med tilbake til den gangen du selv var inneværende.

Eller som Kjensli fra Drill 2007 sier: ”MASKIN!” De neste dagene tok oss med til Colorline Arena i Hamburg, to overnattinger i Hannover og til slutt til Leipzig. Rundt 5000 til 6000 tilskuere fylte tribunene

hver kveld! Siste kvelden i Leipzig har klistret seg ekstra fast i hukommelsen.

Her var alle billettene utsolgt lang tid i forveien, og bakerste benkerad satt klemt oppunder taket i ren Flåklypa-stil (Ludvig dukket også opp som blåreserve denne kvelden!). De er helt ville i Tyskland etter alt som har å gjøre med marsjering, oppvisning og orkestre! At det var en suksess er lett å skjønne når vi allerede er invitert tilbake neste år, og har mottatt en uformell invitasjon til ”Zurich Police Music Festival” i enten 2012 eller 2013.

Den store forskjellen mellom Veterandrill og inneværende er jo fritida. Som inneværende finns ikke fri-kvelder. Det er alltid et par sko som skal spittes, eller en uniform som skal strykes. I Veteran er det annerledes. Slagordet vårt er riktignok: ”Best når det gjelder”, og det betyr at man hele tiden leverer varene på arenaen, men samtidig vet vi å feste og å ha det morro! Dermed får vi dobbelt opp: Både god-følelsen fra drilloppvisningen, og byturen med gutta etterpå. I tillegg må garderobe-kulturen trekkes frem som et stort pluss. Det å mimre om gamle-dager med brødre som skjønner hva du snakker om, er helt unikt. Det er jo ingen i den vanlige hverdagen som skjønner et kvekk når du forteller at du var i Drilltroppen. ”Var du drillpike!?” er jo den typiske responsen. Nei, det er helt unikt å ha tjenestegjort i Drilltroppen i HMKG, og det er uvurderlig å få en smak av gammel storhet på turer som dette!

Takk til alle sammen for en meget bra tur! Håper å se dere alle igjen!

Mvh Joachim Eikeseth (Drill 2006) Visepresident Veterandrill

49 | GARDISTEN

NGF

NYTT FRA FORENINGENE

Halden og Sarpsborg Gardistforening på tur

Halden og Sarpsborg Gardistforeninger var i april på besøk hos Hjemmefrontmuseet i Rakkestad. Kvelden besto av visning og fortellinger om hva som hendte i Østfold under april-dagene i 1940. Spesielt ble kampene ved Fossum bru i Askim vel omtalt. En dukke skulle forestille soldaten med sin mitraljøse som lå og ventet på tyskerne ved broen. Bildet av bussen fra Skøiens Bilruter fra Oslo som ble skutt på. Alle tyskerne ble drept. Sjåføren av bussen klarte seg ved at han gjemte seg bak motorkassen. Museet har masse med tyske og allierte uniformer, samt masser av våpen fra 40-tallet som både tyskerne og det norske motstandsfolket brukte.

Man kan se store metallbeholdere som ble droppet fra fly og ned til ” gutta på skauen ” I disse lå det våpen og ammunisjon og noen ganger tobakk og sigaretter. Hjemmefrontmuseet i Rakkested kan fortelle mye om Østfolds mennesker som ble nedtrykte av den tyske okkupasjonen mellom 1940 og 1945. Gardistforeningene i Halden og Sarpsborg takker Hjemmefrontmuseet i Rakkestad for en meget trivelig kveld som ble avsluttet med spørsmål ut fra hva som ble sett og om de forskjellige saker som hendte i Østfold under krigen.

Årsmøte i Sarpsborg og omegn Gardistforening

Sarpsborg og omegn Gardistforening holdt sitt årsmøte 12. mars på Svaleskiva, Borg Bryggerier. President Sverre Øverland fra Norges Gardistforbund og Olav Ring leder for Halden og omegn Gardistforening var spesielt innbudte.

Det var mange medlemmer som hadde tatt med seg sine respektive for å overvære årsmøtet. Etter årsmøtet ble det som vanlig servert pølser og leskende drikke. Kvelden fortsatte med sang og dans til levende musikk. Egil Eid ble utnevnt til æresmedlem for et formidabelt og langt arbeide i styret i mange år.

Som bevis på æresmedlemskap mottok Egil Eid (til høyre) diplom, modellbajonett og Gardens jubileumsbok av Oddmund Olsen.

Kvelden ble avsluttet med spørsmål om mer som hendte i Østfold under krigen.

Oslo Gardistforening (OGF) på tur til København De som har fulgt med, har sett at Garderforeningen i København (GFK) fyller 125 år i år. Dette skal ikke bli forbigått i stillhet, da GFK inviterer til jubileumsfest 28. august.

OGF vil være med å markere denne dagen, og vi er en gruppe på 26 veteraner med fruer, som vil reise ned å feire dette sammen med danskene.

OGF reiser til København med båt onsdag 25. august, er turister i København i to dager, hvor vi vil spise og hygge oss sammen, og deretter feire jubileet på lørdag. Hjemturen går med båt søndag 29. august, og vi er tilbake i Oslo mandag 30. august.

50 | GARDISTEN

Danskene har laget en egen side på sine hjemmesider, www. garderforeningen.dk, hvor man kan lese om både vin og mat vi vil få servert, og vi kan lese at det danske kronprinsparet vil være med på jubileumsmiddagen. Vi gleder oss.

GFK har vel 5 000 medlemmer, så vi regner med at det blir fullt. Vi som var med å feire 120 års jubileet, har allerede forventninger, da den forrige festen var meget bra. Uansett, det skal bli artig å se både København og våre danske venner.

Egil Nilsen, formann Oslo Gardistforening

NGF

Halden, Sarpsborg og Oslo Gardistforeninger på Tattoo Lørdag 8. mai var det vel 30 veteraner med fruer på Tattoo i Oslo Spektrum. Vi var fra både Sarpsborg, Halden og Oslo Gardistforening, og vi var alle spente og forventningsfulle på hva Gardens musikk, drill og signaltropp kunne vise fram.

Veteranene fra Sarpsborg og Halden kom til Oslo i egen minibuss, mens gjengen fra Oslo kom ved hjelp av de kollektive krefter. Årsaken var at vi ville gå ut å spise etter Tattooen, og da var det greit å la bilene stå.

motorsykler, men det er Garden som er topp for oss. Men sett under ett var vi meget fornøyd. Det var en godt sammensatt tattoo, og ikke minst de russiske aktørene overrasket oss.

Etter tattooen gikk hele flokken til restauranten Den Røde Mølle, hvor vi fikk et godt måltid mat. Denne type samlinger burde vi gjøre langt oftere. Hvorfor ikke besøke hverandre langt mer, samtidig som vi kan gjøre noe sammen?

Vi ble kanskje litt skuffet over Tattooen, da vi alle hadde håpet at Garden hadde fått mer tid til å drille. Vi er så stolte av denne gjengen, at vi blir ikke mette. Det er greit med både flickor og

Olav Ring, formann Halden og omegn gardistforening Egil Nilsen, formann Oslo gardistforening

HEGF har gjennom en årrekke jobbet utrettelig med å verne om Gardens krigsminnesmerker. I dag finner du informasjonstavler på Midtskogen, Strandlykkja og Lundehøgda. Og hvert år ser foreningen til at minnesmerkene blir markert, godt hjulpet av Kp. 3, Musikk & Drill. Det er imponerende at Garden tar seg tid til dette oppe i alle de andre oppdragene de pålegges. HEGF har også et godt samarbeid med Oppland og Sarpsborg. I år var

det markeringer på Lundehøgda og Strandlykkja 9. april og på Huseby og Midtskogen 21. april. Og Hedmark Gardistforening var til stede alle 4 steder, hvorav 3 i egen regi. Det er et svært viktig arbeid som gjøres, i tråd med foreningens og forbundets formålsparagraf.

Hedmark Gardistforening

Kjell Martinsen, formann Hedmark Gardistforening

Oppland Gardistforening, tattoo-kameratene Oppland Gardistforening synes å ha en viss forkjærlighet for tattoo. Foreningen har gjennom sin nestformann Harald Moen et meget tett forhold til Lillehammer reveljen som i år gikk av stabelen i Håkonshall 13. april 2010. Også årsmøtet ble lagt til Reveljen, og alle som stilte på årsmøtet fikk gratis adgang til Reveljen. Er det andre foreninger hvor medlemmene får betalt for å møte på årsmøte? Vi liker ikke å se på oss som en gubbe-forening, så vi vil fremheve vårt yngste medlem som også møtte på Reveljen. Andreas Narten stiller på alle Gardens opptredener i distriktet. Oslo-turer har han også gjort seg, korrekt iført gardelue og mansjettknapper som han fikk av Garden i fjor.

Norsk Militær Tattoo er også noe som OPGF gjerne tar med seg. En fullastet buss med 50

gardevenner satte kursen fra Oppland til Oslo 8. mai. Første stopp var Gardeleiren for lunch. Skjønt vi lurer litt. Da vi besøkte Gardeskolen på Terningmoen for et par år siden, var det sykdom. I år var det ”mageinfluensa” på gang når vi kom til Huseby. Vi håper at det ikke er vi som gjør noe galt? Men, Garden svikter aldri sine veteraner. Leiren var avstengt, men Melan ordnet opp. Hele bussen opp til en flott lunch i befalsmessa. For mange var dette første besøk i det flotte bygget med den flotte lunchen. (For de som er redd for Forsvarsbudsjettet, OPGF betalte for lunchen). Etter lunch bar det rett ned på Festningen hvor vi tok en titt på den nye vaktstua. Skjønt mest oppmerksomhet fikk HK-416, det nye geværet til gardistene.

Ikke at vi fikk prøve det, men vi fikk en god innføring i våpenet som er en smule spesialtilpasset for HMKG. Og med det nye våpenet er det slutt på ”ved foten gevær.” Da vi spurte vaktposten om det fantes en stormkrok som på AG3 som man kunne lure oppå beltet, smilte han bare

lurt. Sikkert bare fordi han ikke får lov til å snakke under vakten? Deretter bar det på kvelds-tattoo, et spektakulært show fra ende til annen. Og beste innslag….? Ikke spør en gardeveteran, for oss er det bare en. Vi tror showet hadde spart alt kruttet fra formiddagen, til vi kom på kvelden.

OPGF JUBILEUMSTUR 4. SEPTEMBER 2010 Vi fyller 30 år 10. juni 2010, og Garden besøker Gjøvik 12. juni. Selve jubileringen har vi flyttet til september, og vi har chartret ikke noe dårligere enn selve Skibladner. Mjøsas Hvite Svane er nøyaktig like gammel som Garden, og holder seg like godt standsmessig som tradisjonsmessig. Vi håper å fylle båten med gode gardevenner og seile rundt på Mjøsa og spise. Vi kan ikke utelukke at det kan komme til grenseoverskridelser mot våre venner i Hedmark Gardistforening.

Anders Bredesen, Gardistforening.

formann

Oppland

51 | GARDISTEN

PIO-seksjonen – der det skjer!

Følg Hans Majestet Kongens Garde på www.garden.no og www.garden.no/facebook. Vi lover bilder, reportasjer og gode gardetips.

www.garden.no