Gardisten Nr. 2 2006 by Hans Majestet Kongens Garde

Nr. 2 - 2006

Cold Response 2006: - Garden deltok

DKP-sjefen: - Veldig godt samarbeid

Gardister, gardebefal og gardeveteraner

ANSVARLIG UTGIVER

Jan Magnus Brekkhus REDAKTØR Einar Holst Clausen GRAFIKER Jørgen Henrichsen REDAKSJONEN Magnus Wright Jacobsen Mats Samdahl Weltz ANSVARLIG NGF-sider Nils S. Egelien ADRESSE H.M Kongens Garde Gardisten PB. 7 Røa 0701 Oslo OPPLAG 4200 TRYKK Hestholms trykkeri A.S Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningen, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske Forsvarsattacèer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke videregående skoler og større bedrifter.

Siden siste utgave av Gardisten har Generalinspektøren for Hæren fattet sin beslutning om fremtidig lokalisering av Gardeskolen. Etter flere runder med utredninger, og behandling i stab/Hærens styrker, der alternativene Sessvollmoen og Terningmoen ble vurdert som aktuelle garnisoner for Gardeskolen, falt valget på Terningmoen. Gardeskolen skal dermed flyttes for annen gang på litt over ett år. I disse dager starter rekruttskolen for den siste kontingenten vi skal utdanne på Rena. Samtidig som vårt befal på GSK skal legge grunnlaget for at vi i løpet av noen hektiske sommeruker skal lage gode vaktgardister av de nye garderekruttene på Huseby, må de planlegge og forberede flytting. Vi håper å få utstrakt støtte i planlegging og gjennomføring av flyttingen fra Hærens styrker. Det er mye som skal tilrettelegges for at vi skal kunne tilby gode forhold på Terningmoen. Blant annet må idretts-, velferds- og voksenopplæringstjenester etableres fra grunnen av. Vi har mange utfordringer, men jeg er sikker på at Terningmoen, med sine meget gode skyte- og øvingsfelter, vil vise seg å bli en utmerket lokalisering av Gardeskolen, og at vi vil få meget velutdannet og dyktige garderekrutter overført til Huseby i årene fremover. Den 9. og 21. april gjennomførte vi de årvisse markeringer på Midtskogen og Lundehøgda. Ved begge markeringene var det flere hundre fremmøtte, noe som viser at det ikke bare er vi i Garden som ser det som viktig å markere kamphandlingene i 1940. Det er også viktige begivenheter i lokalsamfunnene. Vi kan aldri få takket Hedmark gardistforening nok for det flotte arbeidet de gjør for å holde disse markeringene i hevd år etter år. Markeringen på Lundehøgda fikk en ekstra dimensjon i år ved at så mange av våre krigsveteraner fulgte oss fra tidlig morgen på Huseby og gjennom hele dagen. Å tilbringe en dag sammen med veteranene setter Gardens oppgaver i det rette perspektiv, og understreker den linje og de bånd som går fra veteranene og til oss som utgjør Garden i dag. Vi er takknemlige for at dere tilbrakte hele dagen med oss, og håper å se dere alle igjen ved flere anledninger i jubileumsåret. Ved siden av å planlegge de forskjellige jubileumsaktiviteter har vi også gjort en del organisatoriske endringer i avdelingen. Dette synes kanskje best i kp.5, som nå er på vei til å etablere et innkallingssystem og nye tropper, som sikrer at de er operative til enhver tid ved å kunne levere de forsyninger og tjenester som de er forutsatt å skulle gjøre. Kp.1 og kp.4 gjøres organisatorisk like, mens kp.2 skal fortsette med eskortetjeneste som i dag. Hensikten med omorganiseringen er, når som helst, å kunne stille minst en kompanistridsgruppe for nasjonale oppdrag, i tillegg til å løse vaktoppdraget. Jeg håper vi med dette har lagt grunnlaget for at Garden fremstår som en enda mer aktiv og leveransedyktig aktør i Hæren, at avdelingen vil bli tatt med i oversikten over de enheter som utgjør vår nasjonale beredskap og at også Garden får delta i de nasjonale beredskaps- og deployeringsøvelser. Med gardehilsen

FORSIDEFOTO: Forsvarets mediesenter Jan Magnus Brekkhus

Takk for meg Når denne utgaven av gardisten leses, er vi på vei inn i sommeren med varme og deilige dager. De fleste ser frem til shorts, t- skjorte, is, grønne plener, bading og utepils, men for Garden og gardistene er det ikke nødvendigvis alltid slik. Mai og juni er nemlig blant de mest hektiske månedene for gardistene. I tillegg til normal tjeneste og øvelser, så er Gardens 3.Gardekompani/Musikk og drillkontingenten på ”Most Wanted” listen i Norge. Alle ønsker tilstedeværelse fra musikk- og drillgardister til en mengde forskjellige arrangement rundt om i landet. I 30 varmegrader og steikende sol, er det en utfordring i seg selv, å befinne seg midt inne i en mørk og varm gardeuniform, enten det er under oppvisningsdrill, eller på vakt. Tjenesten og oppdragene går tross alt sin gang uansett vær - 24 timer i døgnet - 365 dager i året. Noe å tenke på når vi slapper av i skyggen med noe kaldt å drikke. Som sikkert noen har lagt merke til, så dukket jeg opp som redaktør i Gardisten fra og med utgave nr 3-4 2005. Som tidligere gardeoffiser med passende

Innhold 4 - Den kongelige politieskorte 6 - Relokalisering av Gardeskolen 7 - Fransk fotograf i Husebyleiren 8 - Cold Response 10 - Jubileumsarrangementer 12 - 5 på slottsplassen 13 - Jubileumsforestilling 14 - Jens Anton Poulsson 17 - Visste du at... 18 - Sykekø 20 - Kp.3 - Overalt, alltid 22 - Fra idè til ferdig blad 24 - GIH Robert Mood 26 - Forsinkede påskenøtter 27 - Konkurranse 28 - Den store aktivitetstesten 30 - Hva får du for tjenstetillegget? 31 - Gardens mange hjem 32 - HTVs ord 33 - Velsignede vafler 34 - Nye våpen - hva velger vi? 36 - NGFs sider

særinteresser, ble jeg spurt om å hjelpe til, da presse- og informasjonsoffiser og redaktør i Gardisten høsten 2005 ble sykemeldt for en lengre periode. Med stor arbeidsinnsats fra gutta på GMS, litt lån av artikler fra mitt eget tidsskrift Offisersbladet(BFO), samt normal redaktørkoordinering, håper jeg dere har fått et lesbart Gardisten. Det har vært en ubetinget glede for meg å kunne hjelpe Garden på denne måten, og samtidig få gleden av å tegne HMKGs offisielle 150-års jubileumslogo. Nå er det imidlertid slik at jeg til daglig har hektiske dager som redaktør og enmannsredaksjon i Offisersbladet, og ikke lenger får tiden til å strekke til. Jeg må derfor overlate redaktørfunksjonen i Gardisten til noen andre, frem til ny presse- og informasjonsoffiser blir beordret inn i stilling. Takk for meg – dette har vært et svært hyggelig gjensyn med Hans Majestet Kongens Garde, avdelingen som alltid vil ligge mitt hjerte nærmest. Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet Gjesteredaktør Gardisten

Han lovpriser samarbeidet med Garden og omtaler gardistene som både voksne og profesjonelle i sin opptreden. Selv er han svært glad for sin fortid som gardist og fenrik i 2.Gardekompani. Derek Strøm- Normann er leder for den kongelige politieskorten, den eneste politienheten som er personlig bevæpnet. Tekst: Mats Samdahl Weltz

- Den kongelige politieskorte ble opprettet 13. mai 1945 med Gunnar Sønsteby (nr. 24). Politiet overtok formelt 1. sept. - Politimesteren i Oslo har det overordnete ansvaret for sikkerheten til kongehuset og Kongefamilien.

- Den kongelige politieskorten er avhengig av et godt og nært samarbeid med Garden i det daglige og i krise, sier StrømNormann. Han håper og tror på et gjensidig avhengighetsforhold, at Garden også er avhengig av et godt samarbeid med eskorten. - Vi samarbeider veldig godt og møtes veldig ofte. Diskusjon av fagrelaterte spørsmål er svært sentralt, forsikrer han.

Sjef politieskorten

4. mars 2002 ble Derek StrømNormann sjef for den kongelige politieskorten. Han forteller at hans fordel har vært kontakten med Garden. - Jeg vil utvikle samarbeidet videre, og mener at min tid i Garden har vært svært betydningsfull. I 2004 fikk jeg gardemedaljen av daværende gardesjef Tor Rune Raaby, forteller StrømNormann. For tre år siden ble det laget en samarbeidsavtale mellom Garden og Oslo politidistrikt. Et lignende samarbeid ble også inngått med politiet i Asker og Bærum.

Skryter av gardistene

Strøm-Normann legger ikke skjul på at gardistene gjør en god jobb, og skryter av de unge soldatene.

- Gardistene gjør en viktig jobb. De er første bufferen dersom det skulle skje noe og derfor er dette en svært viktig jobb. Jeg vil bare oppfordre alle gardister til å forholde seg til instruksen, anmoder Strøm-Normann. Eskortesjefen ser ikke på aldersforskjellen mellom gardistene og hans egne livvakter som noe hinder. - Gardisten har en voksen og profesjonell opptreden, jeg betviler ikke forståelsen og kompetansen et sekund, sier Strøm-Normann.

- Hvem er livvakter?

- Det er en gjennomsnittlig 38 år gammel mann eller kvinne som har tre års politihøyskole for deretter fem år i operativ tjeneste, forklarer Strøm-Normann. Han forteller videre om en omfattende og krevende inntaksprosedyre. 20 % av søkerne kommer med på kurset som varer i seks uker. I denne perioden utdannes søkerne til livvakttjenesten. Deretter har de nyutdannede livvaktene ett års prøvetid. - Det er snakk om svært erfarne politifolk som etter ni års utdanning har blitt livvakter. Vi har et krav på 250 timers operativ tjeneste mot ulike situasjoner i løpet av prøveåret, dette er en ekstremutdannelse på høyde med beredskapstroppen, forklarer Strøm-Normann.

”Er du god nok, er du gammel nok”

Derek Strøm- Normann, sjef den kongelige politieskorten.

Derek Strøm-Normann under prinsessens bryllup i Trondheim.

Mange kvaliteter

- Vi er ute etter den stille, rolige, reflekterte og handlingsdyktig personen. Han eller hun må ha mange kvaliteter, det

handler om å finne den rette personen. I tillegg må han være en individualist som er i stand til å jobbe i team. Livvakten må også være usynlig, forteller Normann. Det er kongehuset og ikke livvaktene som skal være i fokus. Den kongelige politieskorten har 60 års erfaring. De skal være usynlige, men tilstede.

Årets linselus

- Under julebordet hvert år kårer vi årets linselus, fordi vi alltid ønsker å være usynlige. Da kongeparet var i Vietnam og hørte på et fordrag, var VG selvfølgelig tilstede og tok bilder. Jeg ble sentrert i midten på et bilde mens kongen så vidt var synlig, ler Strøm-Normann. - I fjor fikk vi også noe å le av da kronprinsparet var ute på ski. Da paret kom på toppen av en bakke, stod Se og Hør i bunnen for å ta bilder. Kronprinsparet kjørte ned bakken mens de tre livvaktene falt. Dette førte til en

bildeserie på seks bilder hvor man på det siste bildet kunne se tre livvakter ligge å kave i en haug, konkluderer StrømNormann.

Større kongefamilie

- Kongefamilien vokser, det vil også si at vaktholdet vokser. Kongefamilien er en ung familie som bli eldre, det kan være en utfordring. Vi prøver å sette oss inn i situasjonen til kongehuset, vi er jo en del av livet deres, derfor er det viktig hvem vi plukker ut som livvakter, sier Normann.

Ser fremover

Derek Strøm- Normann ser lyst på fremtiden og samarbeidet med Garden. – Vi har fått positive tilbakemeldinger på den jobben som blir gjort, men setter oss ikke dermed ned og er fornøyde. Vi må søke fremover og være visjonære, forklarer han. DKP- sjefen forteller at begge parter må være klare for nye og andre situasjoner. - Jeg er trygg på at vi kommer til å være det, avslutter Strøm-Normann.

Generalinspektøren for Hæren har besluttet å legge Gardeskolen til Terningmoen. Etter en helhetlig vurdering ble det altså klart at det er Elverum i Hedmark som skal husholde gardistene i rekruttperioden. Tekst: Erling S. Kristiansen Foto: Garden og FMS

Etter drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene ble det klart at Gardeskolen plasseres på Terningmoen. Huseby i Oslo er garnisonen som først og fremst er assosiert med Hans Majestet Kongens Garde, men Huseby har per i dag ikke infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre rekruttperioden for gardistene. Midlertidig har derfor Rena vært benyttet som fasilitet for Gardeskolen, men der er det ikke lenger plass. Favoriserer Terningmoen - Det har foregått utredninger i en periode for å fastslå hvilken garnison som egner seg best for Gardeskolen. Inntil nylig har det stått mellom Sessvollmoen og Terningmoen. Det understrekes at det ikke har vært stor forskjell i de økonomiske vurderingene mellom de to garnisonene, men heller et spørsmål om helheten, sier brigader Arne Skjærpe, stabssjef i Hæren.

Ett av to tyngdepunkt - Flyttingen vil medføre kostnader for å oppgradere nødvendig infrastruktur og styrke servicefunksjoner, men samtidig gir det Hæren et handlingsrom i Østerdal garnison totalt sett – som er og skal være et av Hærens to tyngdepunkt i landet. Ukomplisert Stabssjefen legger til at driftsmodellen vil bli forenklet ved en flytting til Terningmoen. - På Terningmoen vil vi ha mulighet til et nært samarbeid med Hærens øvrige virksomhet i Østerdalen, og med Heimevernet som allerede er i leiren. I tillegg gir kommunen i sin helhet et godt tilbud til de ansatte og soldatene som kommer som en følge av lokaliseringen på Terningmoen. Øvelse og trening Et argument som har veid tungt i avgjørelsen er tilgangen til gode skyte- og øvingsfelt. - Terningmoen har et uteareale som er tilpasset

virksomheten til Gardeskolen, med sine gode skyte- og øvingsfelt. Det er vesentlig at Hæren tilgang til nettopp slike fasiliteter, sier stabssjefen i Hæren. Veien videre Flyttingen medfører omtrent 25 overførte arbeidsplasser, de årsverkene som flytter med Gardeskolen. I tillegg vil det være fire rekruttkontingenter per år, med 250 til 400 soldater. Hæren starter nå arbeidet for fullt for å forberede første kontingent som kommer allerede i august.

I sitt prosjekt med å fotografere soldater i hele 19 militæravdelinger, kom turen til HM Kongens Garde. Den verdenskjente franske fotografen Charles Fréger ankom en vinterkledd gardeleir uten selv å være særlig godt kledd for vinteren. Til tross for dette og at han nødig ville være syk i sitt eget bryllup to dager senere, holdt både han og Gardens forsyningstropp ut en lang dag med fotografering. Vi spurte noen spørsmål på vår eminente skoleengelsk. Tekst og foto: Magnus Wright Jacobsen

Hva er ditt inntrykk av Garden?

- Jeg syntes den norske uniformen er veldig vakker og spesiell. Ekstra interessant syntes jeg den sterke og imponerende kontrasten mellom den mørke uniformen og snøen var. Det var motiverende å jobbe sammen med gardistene og befalet.

Hvorfor har du valgt og fotografere forskjellige militæravdelinger?

- Vanligvis arbeider jeg med prosjekter med forskjellige temaer. Jeg velger et tema og arbeider med det over hele verden. Ideen med å lage portretter fra militæravdelinger i 19 forskjellige land startet som en utfordring. Fremdeles mangler jeg syv land, men i løpet av et par måneder håper jeg på å få fullført prosjektet. Charles Fréger brukte en lang dag på å fotografere Gardens forsyningstropp i både felt- og paradeuniform. I løpet av dagen knipset han godt over 500 bilder, så det skulle ikke være noe å si på utvalget. Charles Freger startet med sine mange fotoprosjekter i 1997, men det var først i 1999 at han startet å fotografere forskjellige typer uniformer. Her inngår ikke bare militære antrekk, men alt fra en skøyteløpers drakt til en sumobryteres minimale bekledning.

Hva slags andre prosjekter har du arbeidet med?

- Jeg har laget 10 bøker med portretter og forskjellige type uniformer. Den siste heter ”Rikishi” og tar for seg sumobrytere i Japan, et prosjekt jeg brukte to år på. Det var fantastisk. Jeg har også laget en bok om den franske ”fremmedlegionen” samt arbeidet med et stort synkronskøytelag i Finland. Det var veldig interessant å følge laget og se hvordan de arbeidet innad. Jeg fokuserer hovedsakelig på hvordan en gruppe arbeider og fungerer, og hvordan folk reagerer i samspill med hverandre. Det er alltid en spennende opplevelse

Foto: Charles Fréger

Hva er planene fremover?

Først av alt skal jeg fullføre dette militærprosjektet tidlig i 2007. I løpet av det neste året skal jeg også få gitt ut min første film. Ellers planlegger jeg for tiden noen måneder i Brasil, der jeg skal ta bilder på sambaakademier og under karnevalet i Rio. Det blir et ”hot” år, avslutter den småfrosne franskmannen og setter inn en ny film i kameraet med skjelvende hender.

Scenarioet: I det fiktive landet Asando, som strekker seg fra søndre Troms fylke til den nordlige delen av Nordland, hersker det stor uro. I etterdønningene av et ødeleggende jordskjelv har flere separatistgrupper og ekstremister i landet gått løs på politiet og regjeringstyrkene med våpen. Sikkerhetsrådet gir NATO mandat til å sette i gang en fredsopprettende operasjon. Tekst: Magnus Wright Jacobsen Foto: Hans Petter Hval, Lars Magne Hovtun og Fredrik Ringe (PIC - Cold Response)

Slik hørtes det ut for deltagerne under den store NATO-øvelsen som varte fra 6.-22.mars. Rundt 10. 000 soldater fra 11 nasjoner deltok med luft-, sjøog landstyrker. Garden stilte med utvalgte gardister og befal fra Kp.5s Kommandoplass- og Sanitetstropp, samt to befal fra bataljonstaben. De relativt ferske soldatene fra Kommandoplasstroppen fraktet flere norske tropper, for det meste tropper fra Panserbataljonen.

Gardistene holdt stort sett til på Evenes, men var blant annet også i Harstad. Flere av dagene var de markører og spilte livvakter, noe som tydeligvis falt i smak. De hjemvendte gardistene kunne fortelle om lange, men samtidig spennende dager. Enkelte dager startet så tidlig som i femtiden, og noen dager holdt de det gående langt over midnatt. De utsendte fra Gardens Sanitetstropp var i skarp beredskap på en mobil hjelpeplass. Det innebar at de ikke tok i mot ”sårede” markører, men kun reelle skader. Denne hjelpeplassen støttet eskadron 4. (storm) fra Panserbataljonen. En periode under øvelsen fikk de prøve seg som markører der de spilte flyktninger. Sanitetssoldatene fikk også tatt en rundtur hvor de blant annet fikk prøve å sitte i en Leo 2.

Soldater i den norske leieren i Mazer- E Sharif i Nord- Afganistan tente lys for soldatene som mistet livet under øvelsen

Tragisk ulykke

Øvelsen fikk som kjent en tragisk slutt da to soldater fra Telemark bataljonen omkom under en ulykke på kvelden, torsdag den 16. mars. En norsk stridsvogn gikk gjennom et tjern ved Herjangsfjellet i Nordland. Den påfølgende dagen var det naturlig nok full stopp i all øvingsaktivitet.

Apriloppstilling i Huseby leir

HM Kongens Garde markerte 21. april minnedagen for Gardens falne og avdelingens innsats i aprildagene 1940 med den årlige apriloppstillingen.

Krigsveteraner var invitert og de fikk se en vel gjennomført parade med påfølgende kransnedleggelse ved gardist-statuen. Den timelange oppstillingen startet med ett minutts stillhet, før det ble det holdt minneord over de falne gardistene i 1940. Deretter inspiserte gardesjefen sin avdeling akkompagnert av musikk- og signaltroppen, før det ble holdt troskapsformaning med påfølgende bønn fra presten. Under oppstillingen fikk Ernst Rolf Asplund gardemedaljen i sølv for sin mangeårige innsats for HMKG. Etter paraden ble det lagt ned en krans ved gardist-statuen i tilstedeværelse av både veteraner og et stort antall gardister.

Lundehøgda 21. april Etter apriloppstillingen i Gardeleiren bar det videre til Lundehøgda. Her talte presidenten i NGF Sverre Øverland før det var kransnedleggelse ved bautaen. I tillegg til Gardens Musikktropp deltok også Moelv skolekorps på seremonien. Hovedarrangøren var Hedmark gardistforening. Midtskogen 9. april 9. april klokken markerte HM Kongens Garde til minne for de som deltok på Midtskogen aprildagene 1940. Hedmark Gardistforening i samarbeid med Elverum og omegn Forsvarsforening arrangererte markeringen og gardesjef Jan Magnus Brekkhus talte. Det ble lagt ned blomster ved bautaen og nasjonalsangen ble deretter sunget. Den deltagende styrken betod av HM Kongens Garde, Fanevakt med Oppland Regimentets Fane, Elverum Janitsjar og HMKGS Musikkorps. Minnesmerket på Midtskogen ligger like ved Riksvei 3, et par kilometer vest for Elverum.

Er menigmanns Garde-kunnskaper blitt bedre siden våren 1972? Vi spurte folk på slottsplassen. Knut 1) Garden er en bataljon som er stasjonert i Oslo på Huseby. Jeg kjenner faktisk en tidligere gardesjef, Knudsen heter han. Garden er forresten regelmessig

1) Hva vet du om Garden? 2) Hvor gammel er Garden? 3) Hvor mange mann består Garden av? 6

200

Randi 1) Stoltheten av Norge – det sier alt! 2) Like over 100 år tipper jeg. 3) Ca. 2000, dere er veldig synlige.

verdensmester i drill. 2) Jeg tipper den er rundt 100 år gammel. 3) 150-200 mann.

1972 Daniel 1)Passer på kongen. Trikser med geværer. Det er tøft. 2) Ca. 1000 år. 3) 250 mann.

Mariella (til v.) 1) At de står foran slottet og passer på kongen. Vinterøvelsen de hadde var veldig kald, syntes kjæresten min som er i Garden. Øvelsen var et sted ute i skogen. 2) 150 år. 3) 5-6 kompanier, litt over 1000 mann. – Oj, det er mange mennesker, skyter venninnen June, 16 år inn. Emma 1)Garden passer på slottet. Jeg så en fra Garden som kjøpte en kake ved siden av slottet. 2) 100 år. 3) 5000 tror jeg.

Jens Anton Poulsson har vært ute noen vinternetter før gjennom sine 43 militære år. Som fenrik var han med på å stikke kjeppene i hjulet for Hitlers atombombe-produksjon og i fem år ivret han mest av alt for vintertjeneste som gardesjef. Vi avla den rutinerte obersten et besøk i sitt hjem på Kongsberg. Tekst: Magnus Wright Jacobsen

Poulsson holder fram en bunke med bilder fra de legendariske fjellmarsjene som han i sin tid innførte. Her ble alt som skulle være med båret i sekk eller trukket i pulk. En slik fjellmarsj var ofte rundt 20 mil. - Se på denne ruten! Poulsson viser fram et kart med en snirklete strek fra Fagerhaug, et sted nord for Dovre til Beitostølen. Hva dagens gardister tenker om å gå denne distansen på 35 mil med natoplanker og pulk, er noe usikkert. Men at det skaper gode soldater tviler vel ingen på. – Man blir ikke bedre til å gjennomføre virkelige operasjoner i treningsstudioer og i nærmarka. Det er på fjellet befalet lærer skikkelig lederskap samtidig som avdelingen lærer at alle ordre har en hensikt. Disse marsjene resulterte i at Garden ble en solid feltbataljon, og avdelingen var representert på det som var av manøverøvelser på Østlandet.

Uten teknologien - I dagens forsvar er teknologi alfa og omega. Når teknologien svikter og den enkelte infanterist står alene, er han fortapt uten skikkelig kunnskaper om å kunne ta vare på seg selv og sitt utstyr.

Etter min oppfatning er det ikke mange som har skikkelig vinterutdanning i militæret i dag. De beste i dag er suverent bedre enn vi var den gang, men gjennomsnittet har samtidig gått ned - også blant befalet, understreker den tidligere obersten før han forteller om hvor sammensveiset en gjeng blir under slike fjellmarsjer. - Soldatene er nødt til å passe på hverandre. En hvit flekk på kinnet er jo ikke farlig så lenge en medsoldat varmer den opp igjen. Vi hadde knapt en syk person under disse marsjene, skryter 87-åringen. Edinburgh - Da jeg var gardesjef, hadde Norge veldig mange statsbesøk, og jeg har møtt folk som Khrushchev, Tito og Churchill. I samme periode

innførte vi kirkeparaden og Musikk- og Drilltroppen opptrådte for første gang i 1961 under Edinburgh Military Tattoo – et besøk som opp gjennom årene har gjentatt seg hele syv ganger, bemerker Poulsson.

“Man blir ikke bedre til å gjennomføre virkelige operasjoner i treningsstudioer og i nærmarka.” Oslos daværende ordfører, Trygve Bull, var tilstede under en av opptredenene og utalte etterpå at han aldri før ”hadde opplevd bedre propaganda for Norge”. Sikkert er det i alle fall at myten om at Ola soldat ikke kunne eksersere ble brutalt avlivet.

Tett på Norges konger - Det jeg husker best fra min tid i Garden og som var viktig for meg, var at Kong Olav var fornøyd med sin egen livgarde. Det var nemlig ikke noen selvfølge. Kongen kunne alle detaljer rundt både det seremonielle og det feltmessige. Han kunne faktisk bli ordentlig sint om ikke ting gikk slik det skulle. Under den første ”Kongens inspeksjon” i min tid som gardesjef, spurte en nokså brysk Konge om både det ene og det andre. Når det er sagt, så må jeg få si at jeg hadde et særdeles godt forhold til Kong Olav som jeg kjente personlig.

Befalselev nr, 134 Poulsson. I løpet av 43 år i militære ble den høyt dekorerte telemarkingen oberst

Fakta 87-åringen har mye å se tilbake på. Han var gardesjef fra 1961-65. Før den tid var han syv år ved skyte- og vinterskolen for infanteriet, 3 år som sjef for HV-skolen på Dombås og 4 år som Operasjonsoffiser ved 1. Divisjon. Rett før han var gardesjef ledet han Danorbataljonen i Gaza, der de hovedsakelig drev med vakthold mellom Israel og Egypt. Han avsluttet sin militære karriere med å være sjef for Vestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3.

Ivrig jeger

Dagens konge er en god jaktkamerat av Poulsson. - Den gang han het Prins Harald kom jeg faktisk med i jaktlaget hans. Jeg har noen reinsdyr på samvittigheten min, smiler den tidligere gardesjefen og ser opp på et mektig reinsdyrgevir som pryder veggen sammen med flere rifler. En av dem, En Husqvarna rifle, fikk Poulsson etter sine fem år i Garden. Den har ikke akkurat hengt arbeidsløs på veggen opp gjennom årene. Sist gang Poulsson var på jakt var i fjor høst. Nå mener han midlertidig at børsa bør få henge i fred for godt.

Aksjon Vemork Utallige hyllemeter har beskrevet hvordan noen lokale helter destruerte tungtvannsanlegget på Vemork. Aksjonen står igjen som den mest vellykkede under den 2. verdenskrig. Poulsson var fenrik og en av lederne under den dristige operasjonen.

Poulsson brukte et halvt år på å komme seg til England for å kunne delta i motstandskampen. På grunn av tyskernes kontroll over store deler av Europa måtte Poulsson innom India, Egypt, Sør-Afrika og Canada før han omsider kom seg til England, der han kom med i kompani Linge. Etter mye venting og militær opplæring, ble han satt inn som en av lederne under Aksjon Vemork som startet i 1942. – 18. oktober kom vi som

Alt etter planen

Omsider ankom sprengingsteamet de ventet på, og sammen forserte de et bratt juv ned og opp til fabrikken. - Under operasjonen sto jeg vakt innenfor fabrikkgjerdet, 10 meter unna vaktbua. Jeg husker jeg var veldig rolig hele kvelden. Det ble ikke avfyrt ett skudd og vi fikk sprengt det vi skulle i fabrikken. Deretter gjaldt det å komme seg vekk, forteller veteranen. Gruppa spredte seg. Poulsson gikk på ski til Krøderen og tok toget til Oslo, og via Sverige kom han seg til England. Skipatruljer og speiderfly, i alt 12.000 tyskere ble sendt opp på vidda etter de flyktende sabotørene. Men nordmennene var forsvunnet.

skulle utgjøre en fortropp for operasjonen opp på vidda. Ting gikk ikke helt som det skulle, noe som resulterte i at vi var fem mann alene helt fram til februar. Vi levde store deler av tiden på reinsdyr og spedde på med reinlav. Under slike forhold er man nødt til å ha gode samarbeidsevner og evnen til å holde humøret oppe for å unngå å gå hverandre på nervene. Dårlig innstilling ville ødelagt aksjonen.

”Det er det flotteste kupp jeg noen gang har sett!” - General von Falkenhorst, den tyske øverstebefalende i Norge. Like etterpå sendte han en hel divisjon av Wehrmacht, 12000 mann, etter de 11 norske sabotørene. Ingen ble tatt.

Jens Anton Poulsson har skrevet bok om sine opplevelser under andre verdenskrig. Her kan man også lese om det mer ukjente, men kanskje vel så viktige, arbeidet med å beskytte norsk industri mot eventuell tysk ødeleggelse mot slutten av krigen. Boka kommer ut i ny drakt og nytt opplag til høsten, og er absolutt verdt en lesning.

Den amerikanske ”Heroes of Telemark” var en storfilm med blant annet Kirk Douglas i en av hovedrollene. Da får det heller være at de virkelig heltene ikke kjenner seg særlig godt igjen i handlingen.

Av: Magnus Wright Jacobsen

- At hver eneste dag kl 2145 blåser en gardist fra Signaltroppen et signal kalt “Tappenstrek” utover slottsplassen. I tidligere militær tradisjon var dette et signal om at utskjenkingen skulle stanses, men i dag har det ikke lenger noe praktisk betydning. Fint er det likevel. -At Garden på en eller annen måte er i media annenhver dag hele året? -At gardeluens opprinnelse hadde form som en nisselue, som i senere tid fikk både topp og dusk sydd fast. -At den ”offisielle” rekorden på å atskille en AG-3 på krigsskolen er syv sekunder - og at den uoffisielle rekorden er seks sekunder. - At tidligere sersjant i Garden Erik Bye (1926-2004) fikk 3. plass i kåringen av århundrets nordmann. Gardevennen Bye ledet det TVoverførte 125-års jubileumet til Garden i Oslo Konserthus. Gardistisk sett var kåringen vellykket, ettersom Kong Olav vant suverent. - At Garden ser slik ut når de marsjerer, mens Telemarksbataljonen ser slik ut…

Frem fra glemselen

- At militæret har et eget graviditetsantrekk?

- At kp.3s maskot, den adopterte keiserpingvinen Nils Olav, er mer kjent rundt om i verden enn både Garden og kp3. Pingvinen ble adoptert i 1972 og har sin egen statue i Gardeleiren

Konsumeringsfakta:

- At en gardist daglig bruker syv meter tørkepapir. Til sammen konsumerer Garden et sted i nærheten av 280 mil med tørkepapir i løpet av et år. Det tilsvarer distansen mellom Oslo og Lisboa. - At gardister til sammen spiser over 100 kg frukt hver ukedag i messa. Det tilsvarer i underkant av 40 tonn i året. - At det i løpet av ett år blir konsumert ett tonn vafler i Gardens kapell. Artige militære fakta:

Gjemt og glemt

Den tapre japaneren Hiroo Onada ble i 1974 funnet levende på Filippinene med en rifle og 500 patroner samt en rekke håndgranater. Helt isolert fra omverdenen kjempet den desinformerte japaneren videre i den andre verdenskrig, som på det tidspunktet var over for 29 år siden.

Jenkins øre

I 1739 startet en merkelig krig som fikk navnet ”Krigen over Jenkins øre”. Krigen startet etter at en spansk kjeltring hadde kappet av den engelske kapteinen Jenkin sitt øre. Med en ivrig kaptein i front startet derfor britene å kjempe den noe unødvendige krigen, som heldigvis dabbet av etter noen små sjøslag.

Den velkjente sykekøen er blitt et ansett tilfluktssted for mang en gardist. Er dagens program kjedelig eller venter vakten, da er ofte sykekøen første og beste utvei. Hvor langt kan en gardist gå, har vi undret gang på gang. Gardisten har lusket og lurt i gangene, smurt sykevoktere og drevet dyktig gravende journalistikk for å skaffe de beste, eller dårligste om du vil, unnskyldningene for å stille i sykekø. Tekst og foto: Mats Samdahl Weltz

Befalet ikke dumme Å være syk er ingen spøk, og noen ganger kan det være tøft å ikke bli trodd når sykdommen først er et faktum. Men, i mange tilfeller kan gardistene takke seg selv, når de nok en gang lurer seg unna.

Mange gardister glemmer at befalet selv har vært vernepliktige og kjenner til triksene. Det er kanskje derfor kompanisjefen ironisk spør hvorfor du ikke kan gå vakt med forstuet arm. For han skjønner nemlig at armen ikke er forstuet.

Uken er lang

Det gjør det ikke akkurat mer troverdig når sykekøen uke etter uke er lengst i starten av uken, men aldri på fredager. På fredager er nemlig sykekøen alltid tom, for hvem vil tilbringe helgen på sykestuen når man allikevel ikke er syk? Da fungerer inndragning av ID- kort som nødvendig medisin!

Mange historier

Unnskyldningene er mange, og historiene likeså. Her er et knippe utdrag av gode/ dårlige unnskyldninger og historier.

* Jeg vet ikke om jeg er syk, jeg bare fikk melding av befalet om å stille meg i sykekø. * Jeg har legetime seinere i dag, skal jeg møte opp her? * Hvis jeg blir lagt inn i dag, slipper jeg ut til helga? * Jeg stiller i sykekø fordi jeg er…. syk! * Ble kloret av katten må ha legetime, kan ikke gå vakt. * Da jeg var i bassenget klarte jeg å tråkke over da jeg gikk på grunna, har så vondt i foten at jeg ikke kan gå vakt. * Har blitt solbrent etter ferien klarer ikke å få på meg uniformen (personen stod oppstilt i shorts, t-skjorte og sandaler) * Har vært på fest og våknet opp i underbuksa ved Akerselva, ble dopet på utested og ranet, føler meg ikke helt bra, vil gjerne til legen. * Føler meg litt dårlig i dag, tror jeg har fått omgangssjuken (ble avlevert av politiet til leirvakten kl 05.00, de hadde funnet ham sovende på en benk i Oslo sentrum).

Hans Majestet Kongens Garde feirer i år 150 år og arrangementene er mange. Avdeligen er representert på arrangementer land og strand. Fra markeringen på Lundehøgda til gardeball på eldresenter gjør at kp.3 rett og slett alltid er der det skjer. Gardisten presenterer her et utdrag av kp.3s deltakelse så langt i år. Tekst: Mats Weltz Foto: Henning Lilleng, Olav A. Melan

Holmenkollen: Kp.3 deltok hovedsakelig på det seremonielle Holmenkollsøndagen. Signaltroppen sto for musikken under åpnings- og seiersseremonien, mens musikktroppen sto for selve åpningen av hopprennet. Garden deltok ikke bare under selve konkurransen, men hjalp til med blant annet å måke utallige tonn snø vekk fra tribunene i forkanten.

Lundehøgda: 21. april ble det arrangert en markering ved minnebautaen over de som falt i Ringsaker kommune i aprildagene 1940. Som en innledning på dette ble den tradisjonsrike apriloppstillingen gjennomført i gardeleiren. Årlig arrangeres det en minnehøytidlighet for falne gardister under de kritiske aprildagene når krigen kom til Norge. H.M. Kongens Garde har, i likhet med Moelv Skolekorps, vært representert ved arrangementet så lenge det har blitt markert.

Apriloppstilling: På denne årlige oppstillingen i Huseby leir, spilte kp.3 både mens gardesjefen inspiserte sin avdeling og under den påfølgende minneseremonien ved gardiststatuen.

Midtskogen: Søndag 9. april deltok hele kp.3 under minnesmarkeringen på Midtskogen i nærheten av Elverum. Musikk-, signalog drilltroppen skapte en fin ramme rundt arrangementet.

Drammen: Verdenscup i sprint på ski arrangeres årlig i Drammen sentrum. Tilstede var selvfølgelig HM Kongens Garde representert av kp.3.

TIL

FRA

FER

IDE PR

Fra idè til ferdig produkt Å produsere Gardisten er mye arbeid, tro det eller ei. Vi tar dere med gjennom produksjonens lange reise, fra idé til ferdig produkt og ser på utfordringer og stoppesteder. Tekst og foto: Mats Samdahl Weltz

Intervju Intervjuet er selve hovedpunktet i en saks produksjon. Her skaffer vi alle holdepunkter som teksten skal bygges på. Det er bedre å stille for mange spørsmål i stedet for få. Da kan vi velge og vrake i de emnene vi ønsker å belyse. Gode og dekkende bilder er viktig for en interessant sak, et bilde sier mer enn tusen ord. Bearbeiding av tekst Etter intervjuet, eller saken, skal notatene og inntrykkene samles og bearbeides. Sjekk gjerne med intervjuobjekt eller andre kilder at du har forstått rett. Skriv teksten. La en andre part lese gjennom teksten. Layout Nå starter grafikerens jobb. Han setter sammen tekst, foto og layout og rådfører seg med artikkelforfatteren, som ofte har en idé om hvordan artikkelen skal se ut. Korrektur leses og alt sjekkes om og om igjen. Er det noen feil i magasinet? Etter dette sendes magasinet til trykkeriet som en PDF- fil.

Idé/research/planlegging

Planleggingsfasen er helt elementær. Innledningsvis setter redaksjonen seg sammen, finner ut aktuelle emner og temaer til neste utgave av bladet. Man setter da opp et rimelig forslag på antall sider og artikler. Deretter fordeler vi gjerne oppgaver, og setter opp

ansvarlige på du ulike bidragene, setter frister og informerer bidragsytere. Research er en viktig del av arbeidet til en god journalist. Å sjekke sine kilder og skaffe nødvendig bakgrunnsinformasjon før eventuelle intervjuer gjennomføres, er et ”must”.

Første oppgaven på produksjonens reise er diskusjon og ideutvikling. Hva skal Gardisten inneholde?

I denne millionmaskinen produseres metallplatene som blir brukt senere i selve trykkeprosessen av Gardisten

Trykkeri Når trykkeriet har mottatt filen med magasinet, startet prosessen gjennom trykkeriets mange apparater. Først lages trykkplater av metall. Dette er plater som trykker åtte A4-sider. Ettersom arkene blir trykket på begge sider, vil hvert ark ha 16 trykte A4sider. Metallplatene skal senere papiret ”trykkes” av. Det lages fire trykkplater, en med hver av fargekodene CMYK(rød, blå, gul, sort), til hver åttende side. Er magasinet ditt på 16 sider, trengs åtte trykkplater. Er magasinet på 32 sider, trengs seksten trykkplater.

Trykking med farger Nå festes trykkplatene på 4 ruller på rad i en stor maskin. Nå går omtrent 1 tonn papir, så mye papir som går med til Gardisten, gjennom maskinen og gjennom de fire rullene med trykkplater. Ut kommer bladet Gardisten. Bretting og hefting Etter at papirene er trykket, skal alt brettes og heftes slik at Gardisten kommer i A4- format. Dette skjer også i en av trykkeriets mange maskiner. Skjæring Når magasinet er brettet, skjæres det i kantene slik at det er mulig å bla i

RDIG

RODUKT Her skjekker Harald Hestholm fargene på prøvetrykket. Er alt i orden, starter trykkingen! Vi som lager Gardisten ønsker å lage et blad som gardistene er fornøyd med. For å vite hva dere ønsker å lese mer om er vi nødt til å få innspill fra dere. Ta gjerne kontakt med en av oss på GMS eller send en mail på gms@garden.no magasinet. Det er selvfølgelig viktig å passe på at layout og tekst ikke legges for langt ut i kantene, for da forsvinner dette under skjæringen. Stifting Så stiftes sidene sammen, og Gardisten er ferdig hos trykkeriet. Det sendes nå til Garden og til Posten. Posten har ansvaret for å distribuere bladet. Omtrent 1700 personer rundt omkring i landet mottar Gardisten i posten.

Her brettes arkene klare til stifting, slik at vi får det velkjente formatet A4.

GIH Robert Mood: * Gardens fremtid/Intops * Lokalisering av Gardeskolen * Økonomi * Garden 150 år * Ny gardesjef Tekst og foto: Mats Samdahl Weltz og Magnus Wright Jacobsen

Robert Mood er generalinspektør for Hæren (GIH) og mener at Gardens markedsverdi for Hæren, Forsvaret og Norge ikke kan måles i penger. Han ønsker også gardister og gardebefal til internasjonale operasjoner. - Hans Majestet Kongens Garde er et symbol på alle de gode kvalitetene i Hæren og er en av de viktigste avdelingene vi har, forklarer Robert Mood. Garden 150 år - Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Garden med 150 års jubileet, gratulerer med dagen! I en verden der man nær sagt lever fra den ene SMS` en til den neste, synes jeg det er viktig å kunne trekke linjer tilbake i historien, bedyrer Mood. Han synes fjorårets 100 års markering av løsrivelsen fra unionen med Sverige var kjempeflott. – At Garden følger opp med 150 års jubileum synes jeg er viktig, sier generalinspektøren. Han ser fram til å delta på en del av arrangementene. – 10. juni er krysset av i almanakken, konkluderer Mood. - Hvordan ser du på Gardens fremtid? - Det er klart det vil komme forandringer i Garden, men det blir hovedsakelig justeringer. Med den kompetansen Garden innehar, vil jeg gjerne se flere gardister i utenlandstjeneste, beretter en ivrig Mood. Han ønsker utnytte den kompetansen Garden besitter på en bedre måte. Mood forklarer at Garden har erfaring med skarpe oppdrag, og i tillegg til vakt og sikring, er både eskorte- og sibokunnskap viktig i den utenlandstjenesten Norge bedriver. “Jeg ser ikke for meg noen opplagte endringer. De operative behovene og de operative kravene, det forsvarsjefen bestemmer, er de samme. Og vi vil fortsatt satse på et spesialisert Garden, angir Mood.”

Internasjonale operasjoner Mood anbefaler i høyeste grad gardister å søke seg til utenlandstjeneste. - Det gir veldig mye tilbake. I tillegg til å få et unikt innblikk i en fremmed kultur, gir det noe tilbake personlig å ha ytt et bidrag for å bedre andre folks levevilkår. Materialismen i Norge får en til å tenke. Man føler seg høyverdig og arbeidet gir perspektiver på det gode livet vi lever i Norge, bedyrer Mood. – Man har personlig gjort en jobb for kvinne og barn, en helt nødvendig jobb. Han forklarer videre at Garden har mange ressurser som han ønsker å bygge videre på. – Jeg ønsker meg gardister og gardebefal til utlandet og kompetansen innen f. eks sibo, strid i bebygd område, og eskorte er kvaliteter vi virkelig trenger. Akseptabelt budsjett - Jeg er fornøyd med at Hæren har et akseptabelt budsjett i 2006. Hestekuren vi var nødt til å gå i gjennom i 2005, har også hatt positive konsekvenser. Nå får vi mye mer ut av pengene ettersom vi var og er

nødt til å tenke nytt når vi bruker penger, forklarer Mood. Han er optimist med tanke på fremtiden og mener at det ikke er noen grunn til å få for lite øvelser i Garden med de midlene som nå er tildelt. Et fellestrekk i Hæren i disse dager er at pengene blir brukt riktigere. Gardeskolen til Terningmoen - Ideelt sett skulle Gardeskolen ligget på Huseby, men der er det ikke plass og utbygginger er ikke mulig. I samarbeid med de sentrale tjenestemannsorganisasjonene besluttet jeg derfor å legge Gardeskolen på Terningmoen. Det ble en helhetsvurdering. Nå er det bare å brette opp ermene om vi skal være forberedt til første innrykk som er allerede i august. Gardeskolen vil i hvert fall være lokalisert der et par år, forsikrer Robert Mood.

”Jeg forventer av befal i Hæren, og Garden, at de deltar sammen med mannskaper i trening. Dette også for å vedlikeholde sin egen form noe som er helt elementært.”

Hærens utfordringer - På kort sikt fram til 2008 vil det ikke bli store endringer. Vi vil først og fremst konsentrere oss om å implementere de politiske vedtakene som allerede foreligger, sier Mood. Han frykter at virkeligheten i årene fremover blir flate budsjetter og at det da er nødvendig å vurdere tiltak som gjør at Hæren får mer ut av pengene. - Flere små land kan går sammen, integreres slik at man får en felles og sterkere styrke. I Norge har vi 10-12 leirer i dag og i fremtiden vil jeg at Hæren skal samles i færre leire. - Det er ingen grunn til at Hæren og Garden ikke skal øve tilstrekkelig i 2006. Vi har ingen planlagte endringer og skal videreføre de kapasiteter som er i dag. Verneplikt = suksess Mood forteller at verneplikten har gitt suksess. – Rekruttering gjennom verneplikten har gitt suksess. Vi har fått gode avdelinger grunnet verneplikten med motiverte og gode ungdommer. Det å rekruttere motiverte og dyktige ungdom til videre innsats i Hæren er også viktig, forklarer Mood. - Dette er gutter og jenter som jeg virkelig kan bruke, som bretter opp armene og yter når det trengs, sier Mood.

” Garden har en markeds(førings)verdi for Forsvaret, Hæren og Norge som nesten ikke kan måles i penger.” Fysisk form - En forutsetning for en soldat er god fysisk form. Det gir også mental styrke samt en god avkobling fra hverdagen og mange andre goder. Jeg forventer faktisk av både vernepliktige å befal i garden å holde sin fysiske form vedlike.

Første kvinnelig gardesjef - Jeg ser med glede på første kvinnelige gardesjef, av flere grunner. Først av alt så trenger vi flere kvinner i Forsvaret og Hæren. Jeg er overbevist om at både Forsvaret og Hæren blir bedre om man har en bedre mix av kvinner og menn, forteller Mood. Generalinspektøren forklarer at kvinner absolutt har mye å tilføre. - Gjerde er meget dyktig og utkonkurrerte sine mannlige kolleger.

“Jeg vil bygge en fremtidens hær på enkeltferdigheter.”

s n e Øy

PåskeNøtter Lovlig forsin kede

Terje Øyen er konsulent i Garden og sitter stasjonert i HMKGs forvaltningsbygg der han i sitt navns tradisjonsrike tro, sprer om seg med grublenøtter til enhver høytid. Selv om påsken for lengst har sagt adjø, vil vi likevel gi noen av nøttene spalteplass. Klarer du disse?

12. Når faller påsken hvert år? 13. Hva markeres skjærtorsdag? 14. Hvor mange helligdager er det i påska? 15. ”Storebror ser deg” er et utrykk som er hentet fra en science fiction roman av George Orwell. Hva heter boka? 1. Minnes de falne under aprildagene 1940 2. Hindi 3. Avløp av stein/betong leder vann/bekk under vei-/banelengde 4. Røa 5. Bergen- Kirkenes 6. Anne-Grete Strøm-erichsen 7. Viking 8. Stabæk 9. Treblåser 10. Knut Holman 11. Ved og i Usbekistan 12. Første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn 13. Jesu siste måltid med disiplene 14. 5. 15. 1984 Fasit:

16. Hva slags dyr er en ”hvit italiener”? 17. Hva heter Norges dypeste innsjø? 18. Hva heter Norges nasjonalfugl? 19. Hvor mange gull tok Norge under OL på Lillehammer? 20. Hva heter datteren til Anne Mona og Ramsy som var med i Big Brother i 2001? 21. Hvilken tegneserie står Lise Myhre bak? 22. Hva heter Englands nest største by? 23. Hvor har WHO sitt hovedsete? 24. I hvilket land ligger byen Limerick? 25. Hvilket land kom Mozart fra? 26. Hvem synger og hva heter låta som er årets norske Melodi Grand Prix- bidrag? 27. Hva er favorittlaget til Pondus? 28. Fra hvilket land kommer egentlig serien om Stomperud? 29. Hvor mange prikker har den vanlige marihønen? 30. Hvilken norsk film ble Oscar-nominert i 2002?

16. En høne 17. Hornindalsvatnet 18. Fossekall 19. 10 20. Ramona 21. Nemi 22. Liverpool 23. Geneve 24. Wales 25. Østerrike 26. Christine Gulbrandsen synger ”Alvedansen” 27. Liverpool 28. Sverige 29. 7 30. Elling

1. Hvorfor har vi apriloppstilling i Garden? 2. Fra hvilket språk kommer det norske ordet madrass? 3. Hva er en kulvert? 4. Hva heter T-banestasjonen som ligger vest for Hovster på linje 2? 5. Hva heter Hurtigrutas startsted i sør og stoppsted i nord? 6. Hva heter nåværende forsvarsminister? 7. Hvilket lag utenom Rosenborg og Vålerenga vant tippeligaen sist (i 1991)? 8. For hvilket fotballag jobbet forfatteren og reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen? 9. Hva slags instrument er en fagott? 10. Hvilken nordmann har tatt to OL-gull i padling? 11. Hvor ligger området Samarkand?

Vinn DVD! Det er ikke alltid like lett å se sammenhengen mellom overskrifter og resten av en sak. Vi har gravd litt i Gardistens mangfoldige historie og serverer deg herved denne lille grubleren: Hvilken overskrift hører til hvilket bilde?

Hver overskrift har et tall, og hvert bilde har en bokstav. Skriv så bokstavene på de tilhørende tallene i skjemaet under, og plutselig vil konkurransens løsningsord åpenbare seg. Tips: Løsningsordet kan også være navnet på vennen til hovedpersonen i en roman som utspiller på en øde øy. Legg ferdig utfylt skjema i postkassa til GMS eller send det til: HM Kongens Garde, Gardisten, pb. 7, 0701 Røa. Løsningsordet kan også sendes sammen med navn, adresse og tlf til: gms@garden.no.

Løsningen forrige nummer: 1 - S (”Varme, kjølevæske, motor”) 2 - P (”Jordingsspyd”) 3 - U (”Multilader, flerposisjon MRR RA”) Til sammen utgjør disse tre bokstavene ordet PUS.

Navn: Adresse: Telefon:

Huseby-leieren

Den store aktivitetstesten

Når brakkesyken gang på gang bryter ut i landets mange militærleirer får aktivitetstilbudet ofte skylda. Vi ville derfor rette søkelyset mot Husebyleirens aktivitetsmuligheter. Som målestokk ønsket vi å bruke Nordens største innendørs lekesenter Hoppeloppeland, til tross for at stedet har en øvre aldersgrense på 12 år. Vi endte opp med testen: Hvor er aktivitetene best, Hoppeloppeland eller Husebyleiren? Tekst: Magnus Wright Jacobsen, Foto: Gardens mediesenter

Skyting:

Huseby: Her kan man skyte med ekte krutt. Ufarlig rødfis mot andre gardister i Husebyskogen, skarp ammunisjon mot blinker på Gardens egen innendørsbane. Fint konsept. Terningkast: 5 Hoppeloppe: Konseptet til et av lekeapparatene er at man skyter baller mot hverandre ved hjelp av trykkladede ”kanoner”. Selv om det kan være gøy og at man står totalt beskyttet bak sikkerhetsnett ser Gardisten seg nødt til å spørre om dette er særlig god moral. Å skyte fysiske gjenstander mot hverandre kan vel ikke være spesielt oppbyggende?? Terningkast 2.

Samtaler:

I denne kategorien er de stridende parter praktisk talt umulig å skille. Det blir pratet et jevnt over monotont språk fullt av enstavelsesord i begge leirer. Huseby: Stort sett folk over 18 år. Typiske ord: Tropp, rett. Terningkast 3 Hoppeloppe: Øvre aldersgrense 12 år. Typiske ord: Gøy, Au! Terningkast 3

Hinderløype:

Huseby: Gardens hinderløype er utfordrende og krever både hurtighet, spenst og styrke. Da alle rundt deg kan førstehjelp er det bare å hive seg rundt, la armene fly

og beina løpe. Dette er snacks for skikkelige soldater. Terningkast: 5 Hoppeloppe: Over, under, inni og bak disse kulørte hoppehindrene skulle man kanskje ikke tro at det skulle kunne skje noen ulykker, men så feil kan man ta! Selv om hindrene er myke er fremdeles personene, som man bokstavlig talt kan treffe i denne løypa, like harde. Hindrene er likevel utfordrende, men vi går ikke helt med på at oppblåsbare gjenstander former fremtidens idrettshelter. Terningkast: 4

Matmuligheter:

Huseby: Messa håver inn poeng

Konklusjonen er like tydelig som terningkastene: Huseby-leiren tar en soleklar seier, foran kreativitetens egen lekeplass Hoppeloppeland. Sunne moraliserende aktiviteter forklarer hvorfor Huseby-leiren har oppfostret idrettshelter på løpende bånd. Gi oss mer av Husebyleiren, det er det vi vil ha!

Gjennomsnittskarakter: Husebyleiren: 4,7 Hoppeloppeland: 3,7

Hoppeloppeland

for gratis mat! Kvaliteten går litt opp og ned. Lunsjen er ofte en innertier med mye å velge mellom, mens middagen av og til sliter med å måle seg med konkurrentens Loppemeny. Terningkast 5. Hoppeloppe: Med menyvalgene Hoppemeny(pølse og is), Loppemeny(pizza og is) for ikke å snakke om den legendariske Hoppeloppemeny(pizza/pølse, is og popkorn), scorer Hoppeloppeland relativt høyt. Hyggelige navn, men det er jo ikke gratis slik som i militæret. Terningkast 5.

Avslapning:

Huseby: Kuberommene er godt

egnet for å slappe av, enten man bruker fellesrommets sofaer eller om man velger sin personlige seng. Rosignal og revelje markerer en periode på over syv timer der all bråk opphører. Terningkast 6 Hoppeloppe: Her har man mulighet til å legge seg i ballrommet, på en matte eller en luftpute. Det vil likevel aldri bli stille rundt deg, barneskrål ligger til enhver tid i lufta, og du må regne med at en 40 centimeter høy rabagast bruker deg som sitt private hoppeslott mens du tar deg en hvil. Terningkast 4

Overskuddstid

Huseby: Spitting av sko, stryking og vasking. Som balsam for sjelen. Terningkast 5 Hoppeloppe: Om du finner hoppeog skliaktivitetene kjedelige i lengden, finnes minigolf, fotballbinge og partyrom. Ikke spesielt moraliserende aktiviteter, men tiden går så absolutt mye raskere. Terningkast: 4

Det er ingen spøk å leve for 120 kr dagen, men med en viss form for fornuftig pengebruk, så går det greit. Slantene skal gå til nødvendighetsartikler, men ender svært ofte opp til øl på lørdagskvelden. Vi oppsummerer hva de forskjellige typene gardister får for tjenestetillegget sitt. Tekst: Mats Samdahl Weltz

Den sunne

Ukesbudsjett: 846.30 kr Knaskegullerøtter: 20 kr Vann: Gratis Frukt: gratis(messa) Overskudd: 826.30 kr

Den usunne

Ukesbudsjett: 846.30 kr Tre pakker røyk(20 Den sportslige Den praktiske pakning): 210 kr (70 kr) Ukesbudsjett: 846.30 kr Ukesbudsjett: 846.30 kr Pizza:100 kr Clas Olson, div.: 150 kr Fotballkamp på Ullevål: Tre Cola: 60 kr (20 kr) Flexikort t- bane: 160 kr 150 kr Øl: 200 kr Styrketrening(i leir): DVD: 150 kr 3 poser potetgull: 60 kr gratis Motorbørsen: 35 kr (20 kr) Taxi:200 kr Overskudd: 351, 30 kr Fotball-lisens: 470 kr Proteinshake: 100 kr Melkerull: 15 kr Overskudd: 126, 30 kr Overskudd: 1,30 kr

FAKTA Med en dagslønn på 120.90 vil en soldat i løpet av et år motta 44.129 kr. Når man legger på dimisjonsgodtgjørelsen som nå ligger på 20.000 vil man altså etter endt verneplikt ha mottatt 64.129 kr. Tillitsmannsordningen har hatt dimisjonsgodtgjørelsen som en viktig kjepphest de siste årene, noe som har ført til at den fra 6.811 i 2001 har økt til 20.000 i år. TMO arbeider for å øke denne summen til 25.000 i de nærmeste årene.

Minner fra gardeball Lørdag 11. mars var det igjen klart for det tradisjonsrike gardeballet, denne gang med hele 600 deltagere. Med kp.1, kp.2 og store deler av kp.5 på gjestelisten, ble rundt 60 bord dekket til fest i Sonnia Hennies hall på Oslo Plaza. God mat, brede smil og dans til kp.3s storband - som for øvrig fikk sin debut denne kvelden - sitter igjen som gode minner fra en stilfull kveld.

Foto: C. Larssen

Gardens mange hjem Gardens mange hjem

Tekst: Nils S. Egelien Tilrettelagt: Mats S. Weltz

Norra Kasern 1856 - 1888

Den 1. november 1856 ankom 100 frivillige jegere fra Det Norske Jegerkorps til Stockholm. Disse første gardister eller Det norske Gardecompagni som det het fra starten av, ble innkvartert i Norra Kasern som lå meget sentralt til på hjørnet av Storgaten og Skeppargatan.

Apotekergaten 1888-1899

Det var oppløsningen av Jegerkorpset og en voksende opinion i Norge som bevirket at Garden i 1888 flyttet til Christiania. Avdelingen ble forlagt i Apotekergaten 3 og 5 som hadde vært leid ut til Akershusiske Brigades Depot avdeling siden 1868 for en årlig sum av kr. 8080,-.

Tordenskioldsgaten 1899-1908

I 1898 rettet Militærkomiteen skarp kritikk mot Gardens kaserne hvor de sanitære forhold var meget dårlige. Som et resultat av denne kritikk flyttet Garden inn i en noe bedre forlegning i Tordenskioldsgaten 3 i 1899.

Majorstukasernen 1908-1940

Utpå høsten 1908 flyttet Garden til den nye kasernen på Majorstuen. Staten skulle leie bygningen for kr. 17 500,- i 10-15 år for så og kunne kjøpe bygningen til takst. Utflyttingen til Majorstuen medførte store forbedringer hvor bl.a. forlegning og skole ikke lengre var atskilt.

Husebyleiren 1945-1980

Etter frigjøringen i 1945 gjenoppstod Garden som en vaktbataljon med tidligere og nyinnkalte gardister. En brakkeleir ved Ullevål stadion ble benyttet inntil man på høsten flyttet inn i Husebyleiren som tyskerne bygget i 1942. Husebyleiren fremstod som en åpen, hensiktsmessig og nærmest idyllisk leir med plass til de daglige små øvelser. Forfallet og slitasjen tok imidlertid overhånd slik at kravet om en mer tidsmessig leir fremstod med varierende styrke fra 1960 tallet og utover.

Onsrud - Trandum - Huseby 1980-1985

Beslutningen om å bygge en ny gardeleir på samme sted som den gamle leir ble tatt og Garden flyttet ut til Onsrud leir med gardestab og stabskompaniet. To kompanier ble forlagt i Trandum leir. Det siste kompaniet ble værende igjen i det gamle 4.kompaniets kaserne i Huseby som vaktkompani. Etter 128 år med ofte vanskelige og tildels kummerlige boforhold, flyttet i 1985 HM. Kongens Garde inn i sin egen tidsmessige leir.

HTVs ord Hei! Jeg er altså Gardens nye HTV. Det vil si at jeg representerer gardister i en rekke utvalg og fora, blant annet fellesutvalget, arbeidsmiljøutvalget, områdeutvalg og på vupikt-møter. Ellers er jeg verneombud i avdelingen, og derfor prøver jeg å tilbringe så mye tid som mulig sammen med gardistene under daglig tjeneste. Det er viktig for meg at gardistene får tilstrekkelig med informasjon om tillitsmannsordningen. Jeg tror det er få som er klar over at vi sitter på en rimelig stor pengepott. Her er det altså fullt mulig å få

HTV Idland Hvem: Ole Christian Idland, på folkemunne OC Hva: Ny hovedtillitsvalgt Hvor: Kontoret på velferdsbygget, på rom(5-40) Må ha: Røyk, snus og kaffe. Hvis ikke blir dagen lang Kan ikke fordra: Lakris, folk uten selvironi og løk Største styrke: Erfaring, reflektert og selvoppofrende Største svakhet: Elendig med data, vimsete (til tider), temperament.

utdelt midler til velferdsarrangementer som for eksempel troppsbowling! Leselamper over samtlige senger og oppgradering av Velferden er andre ting jeg prøver å få gjennomført.

Har du noe på hjertet, ikke vær redd for å slå av en prat med meg!

ivt

r fra mass

e arden . Dype tonplass. Det er apellet i G s ardeleiren

G oppstilling i klokke i ang Det slår erer ut over en mørkrdist har nok en g m har a o re g s snø jern vib åtte-ni tida. En laget med t på mandag i gjennom det nyekeklokke. I kapelle stort g g ir e ti k s it ens anv vassa utafor leir st og et v eldsbønn, som vi v samla segter soldater, en pre k r e ll e ste innsida sit. Det er gudstjene s ly n ri a ste kaller det.

ansen

illetun Joh

Selv om de egentlig driver seg selv. Den hyggelige tonen kommer uansett og praten mellom gardister, til nå Her er alle kompanier på plass. På den ene sida bordet sitter ivrige musikanter fra kp 3. På den andre ukjente for hverandre er alltid tilstede. Slik er det i de fleste militærleire i sida en mekaniker, en infanterist og en og annen landet. Et eller annet sted finnes det stabsgardist. Til og med depotsoldater er et rom hvor en presteass flyr rundt. observert i kapellet. Også er det vafler så klart. Kaffe, saft og syltetøy. Rundt omkring her, der, og i Steker vafler, skaper samtale og pusterom i militærhverdagen. sofaen er presteass som driver disse samlingene.

L Av: Martin

I kapellet har vi tre ulike arrangementer som dekker flere behov. Hver mandag er det vaffelservering og kveldsbønn med nattverd, da er presten tilstede. I det siste har vi startet en bibelgruppe på tirsdager Kl 20.00. Målet med bibelkveldene er å sette av litt tid til å ha fokus på Gud sammen med andre. Dette gjør vi gjennom bønn og lovsang. Ofte har vi et tema vi tar opp fra bibelen, vi leser en tekst eller vi snakker om noe vi har opplevd i det siste. Det er uansett opp til de som er der, hva som skal være innholdet På onsdag er det åpent kapell med vaffelservering fra åtte til ti. Det er som vanlig åpent for alle som klarer å komme seg til kapellet. I det siste har vi ofte hatt quiz, men det er alltid åpent for andre forslag, vi trenger ikke være i kapellet, det går an å finne på andre ting. Snakk med presteass. Døra til kapellet er alltid åpen og kan brukes. Det er blant annet piano der, spill, blader osv. Kapellet kan brukes som et rom man kan være alene. En kan tenne lys i lysgloben. Det kan være et sted for stillhet og ettertanke. Som ellers i leiren skal det holdes ryddig og ordentlig.

Forsvaret skal anskaffe nye selvforsvarsv책pen fordi den 100 책r gamle 9 x 19 mm patronen ikke er effektiv mot beskyttelsesvester. Det blir et vanskelig valg mellom de nye kalibrene 5,7 x 28 mm og 4,6 x 30 mm (bakre tall angir hylselengde). Av: John Berg

Selvforsvarsvåpen blir oftest forbundet med pistol, og maskinpistol i samme kaliber selv om MP’en også har andre roller. Filosofien har ikke alltid vært like klar. Pistol er et meget vanskelig våpen, og etter krigen mottok Norge store mengder av den lette og hendige, uhyre populære US karabinen i 7,62 x 33 mm (med lett, butt kule og rett hylse, til forskjell fra AG3s 7,62 x 51 mm med spiss, tyngre kule og flaskehylse). Men karabinen fikk et dårlig renommé fordi den ble oppfattet som et lite gevær, og i den rollen var patronen for svak. Rundt 1970 begynte vi å skrape US karabinen mens vi beholdt flere gamle 9 mm pistoltyper, blant annet Lugeren som ofte forkilte seg fordi våpenets spesielle kneledds mekanisme forutsetter at skytteren holder med et tilstrekkelig fast grep. (Et antall Colt pistoler i 11,25 x 23 mm ble også beholdt. Det er en svær patron, hylsene ble kalt for (drammeglass.) Videre beholdt vi 9 mm Schmeisser MP, og etter hvert grov vi frem den legendariske Stengun’en fra lager. Men da hadde fabrikkene redusert ladningen på sine 9 mm patroner. Kompani Linges og Milorgs hederskronte Stengun forkilte seg og det ble en masse mislykket plunder med kutting av rekylfjærer etc.

innen den europeiske delen av NATO.

Nye våpen

Deretter innførte vi Glock 17 (P80) pistol og Heckler & Koch MP5 maskinpistol, begge i 9 mm. Våpnene er fremdeles gode, men utviklingen har løpt fra patronen. Skal vi nå velge en ny pistol, til tross for at de fleste skyter dårlig med pistol, sammen med en MP? Eller bare MP? Eller to MP’er i samme kaliber, én kort og én enda kortere med derav følgende økte muligheter til å oppleve fornøyelsen av å skyte av seg en fingertupp på fremre hånd? (Våpen med to pistolgrep kan frata skytteren den gleden, såfremt ikke det fremre grepet er innslagbart og de mest briljante skytterne velger å ha det innslått hele tiden fordi våpenet da tar litt mindre plass.) Og hvilket kaliber skal vi velge, belgiske FN Herstals 5,7 mm med en utgangsenergi på 610 J (Joule), eller tyske Heckler & Kochs 4,6 mm med utgangsenergi på 460 J? Begge penetrerer med tilstrekkelig margin NATOs CRISAT testmål (1,6 mm titanium og 20 lag Kevlar). FN Herstals patron meldes å ligge et hestehode foran, og hittil har dette kaliberet også solgt best på det internasjonale markedet. Det finnes også enkelte andre kalibere i kulissene, men det virker ikke sannsynlig at Norge vil velge noe annet enn det som tegner til å bli mest brukt innen NATO, eventuelt

Annen løsning?

Men det finnes også en annen løsning. I Norge har vi i dag to våpentyper i NATOs standard 5,56 x 45 mm gevær og LMG (lett MG) kaliber, Heckler & Koch G36 og forskjellige versjoner av kanadiske Diemacos forbedrede M16. Og vi har FN Herstal Minimi (M249) LMG i kaliberet. Nå skal det anskaffes 6000 - 7000 nye våpen, hovedsakelig til HVs innsatsstyrker men også til Hæren. Bør vi anskaffe en kort karabinversjon av det valgte våpenet som nytt selvforsvarsvåpen? FLO går bredt ut i denne saken, som vil bli avgjort før vi kommer til siste runde når det gjelder selvforsvarsvåpen. Det finnes i dag en lang rekke 5,56 mm våpentyper på markedet, og selv om 6000 - 7000 våpen er lite, vil trolig en rekke produsenter melde sin interesse. Flere av dem vil nok kunne tilby en slik kort karabin/MP. Et problem som formodentlig vil bli vurdert er skuddtakt på automat. Jo kortere våpen, desto høyere har skuddtakten oftest en tendens til å bli. Når skuddtakten når helt opp i 900 sk./min., betyr det at et 30 skudds magasin er tomt etter to sekunders ildgivning. I strid og under press blir skytteren lett stående der med tomt våpen før han/hun rekker å trekke pusten. I de få, avgjørende sekundene hjelper det lite at våpenet har vært kort og hendig å bære med seg i årevis forut.

Enda et vellykket representantskapsmøte i Norges Gardistforbund. Tekst og foto: Ernst Rolf Asplund. Representantene innledet årets møte 8.april 2006 med en samling ved Gardiststatuen. President Sverre Øverland holdt en kort minnetale over de gardister som falt i 1940, og la ned vakre blomster i påskens farger, etterfulgt av ett minutts stillhet. Veteranrommet i Gardeleieren ble deretter fylt opp av 28 forventningsfulle veteraner fra 11 foreninger. Det ble ønsket velkommen av president i NGF, Sverre Øverland. Deretter ble de av våre medlemmer som hadde gått bort i det forløpne år minnet med ett minutts stillhet. Så hilste Gardesjef, oblt. Jan Magnus Brekkhus gardeveteranene og fortalte om situasjonen i HM Kongens Garde akkurat nå. Han hadde mye på hjertet. Han fortalte blant om den kommende flytting av Gardens rekruttskole fra Rena til Terningmoen, Elverum. Og han kom inn på Gardens spesialisering. Videre om Gardens avsluttede rehabiliteringsprosjekt. Bygnings massen skal nå være i orden. Herunder befalsmessa som også hadde fått en opprustning. Og han la vekt på at det siste året hadde vært belastende for gardistene når det gjaldt vakt. Dagens gardister er i det store og hele suverene. I hvertfall i 99,9% tilfelle. Og det er veldig bra. Den nye gardesjefen I. Gjerde ser frem til å komme til HM Kongens Garde. Alle representantene fikk en jubileumspin, et årsprogram for jubileumsåret 2006 og en jubileums CD fra gardesjefen. Gardesjefen ba representantene om å legge spesielt vekt på i sine egne gardistforeninger deltakelse på jubileumsforestillingen 10. juni 2006. Gardesjefen takket NGF for sin deltakelse så langt i jubileumsåret. Det var enda mer, men det får ligge. Alt i alt en fremragende presentasjon av dagens garde og gardister. Deretter overrakte president Sverre Øverland E.R.Asplund en bronsegardist i miniatyr som takk for mangeårige innsats for NGF. Likeledes gratulerte han med den kommende 60-års dag. Møte ble satt og fremmøte registrert. Oslo Gardistforening er størst med 529 medlemmer pr. januar 2006.

Til møteleder ble valgt president Sverre Øverland. President Sverre Øverland gjennomførte oppgaven på en flott måte. Han loset representantene gjennom årsberetning og regnskap med sikker hånd. Sekretær Kjell Pedersen hadde enda en gang nedlagt et stort og fyldig arbeide i innkalling og ikke minst årsberetning. Det samme kan også sies om regnskapet hvor kasserer Jan O.W.Brevad hadde nedlagt et betydelig arbeid. Begge ble takket av representantene for sitt arbeid. Og revisors rapport var selvsagt i orden. Det var innkomne forslag. Dette omhandlet NGFs lover og medlemskap. Og søknad fra en ny forening om medlemskap. Begge deler ble positivt behandlet. Deretter ble tilstandsrapport fra gardistforeningene i det ganske land gjennomgått. Her er noen smakebiter. Norske Drillgardisters forbund hadde mange positive “toner”. De hadde vært i Edinburgh og Karlstad. Dette hadde vært forrige års høydepunkter. Økonomien var bra. Og nevnes bør også Oppland Gardistforening som hadde 25 års jubileum i fjor. Og Oslo Gardistforening hadde hatt ett spesielt år, idet hele styret var nytt bortsett fra formannen Jan Erik Skjeggerud i løpet av de to siste år. Valgkomiteen hadde gjort et bra forarbeid og alle valgkomiteens forslag gikk derfor igjennom. Og det vil si gjenvalg på president Sverre Øverland og de andre som var på valg i styret. Revisor Jan Storhaug ble også gjenvalgt. Og valgkomiteen fikk fornyet tillit.

Hjemmesider

I løpet av 2005 har foreningen etablert sine hjemmesider. Der vil du finne bilder og informasjon i forbindelse med arrangementer som er på programmet. Adressen er www.oslogardistforening.org. dersom du er interessert i hva som skjer hos Norges gardistforbund, har de også hjemmesider som oppdateres fortløpende. Adressen er www.gardistforbundet.no

150 Års Jubileumsshow i Oslo Spektrum 10 juni. Hvis du vil ha bilett(er) til dette arrangement gi beskjed til formannen på eskjegge@online.no eller tlf: 90062679 fortest mulig!

NGF’s Innendørs skyting på Fiskum skytterlags bane, Darbu. Tekst og bilder Ernst Rolf Asplund

Søndag 19. mars 2006 var det enda en gang skyting med Buskerud Gardistforening som teknisk arrangør. Det var strålende solskinn og masse deilig hvit snø. Dette hadde kanskje lokket en del gardister og gardiner til andre steder enn til Fiskum. De som møtte frem fikk ta i bruk en flott innendørsbane klar til bruk. Og Anne Britt Hauge og Hans Erik Hauge hadde forberedt alt meget bra. Vinner av klassen over 70 år Nils S. Egelien. Vinner av klassen over 50 år Viggo Andreassen og vinner under 50 år Øivinn Pedersen.

Neste års representantsskapsmøte er lørdag 31. mars 2007. Som vanlig var det et uformelt ettermøte. Her var det mye kreativt og interessant. Underveis ble det servert en fremragende lunsj i mannskapsmessa. Til tross for at været ikke viste seg fra sin beste side, la det ingen demper på et aktivt og positivt representantsskapsmøte.

OSLO GARDISTFORENING Årsmøtet blir i Husebyleiren 20. april 2006 kl. 1800. Gardesjefen og NGFs President er invitert til å overvære møtet.

Høsttur 2006

Styret arbeider med flere alternativer til høsttur for OGF. Et av de mest interesante alternativer er en langweekend til Krakow i Polen Turen vil ligge på ca. 4000 kr. i delt dobbeltrom. Rammeprogrammet er at vi reiser på torsdag. Fredag tar vi en dagstur til Auschwitz, mens lørdagen er til egen disposisjon og her kan det nevnes at det er mulighet for å få arrangert en tur til et spa hotell eller andre arrangementer som turdeltagerne ønsker. Søndag reiser vi hjem igjen til Oslo. Hvordan er interessen for dette? Gi tilbakemelding til styret ved formannen på eskjegge@online.no eller tlf. 90062679

Fra premieutdelingen, fra venstre; Kjell Pedersen, H. E. Hauge BGF, Viggo Andreassen OGF og E.R Asplund BGF.

HEDMARK GARDISTFORENING I samarbeid med Elverum og omegn Forsvarsforening samt Garden sto HGF for den tradisjonelle minnemarkeringen på Midtskogen 9 april. Gardister fra 3. og 1. kompani deltok sammen med Elverum Janitsjar. NGF er stolt av HGF for deres arbeider med Gardens krigsminnesmerker.

Årsmøte i Sarpsborg og omegn Gardistforening 24. mars ble det avholdt årsmøte i Sarpsborg og omegn Gardistforening (SGF) i Svaleskiva på Borg Bryggerier. Oppmøtet var som vanlig meget bra og mange av medlemmene hadde med seg sine respektive. Foreningen har i dag et fremragende generasjonsspekter fra eldste til yngste medlem. André Skjelle som var gardist i 1939, er SGFs eldste medlem. Den yngste er Christer Magelssen som tjenestegjør i 4. Gardekompani. På årsmøtet ble Arve Nilsen gjenvalgt som formann og Lars Berg ble valgt som ny kasserer. Årsmøtet ble som vanlig avsluttet med pølser, potetsalat og god drikke før kvelden ble avsluttet med dans til levende musikk

her kan vi og ta med hjelp fra familien ( kone, barn ---) TMGF har gått til anskaffelse av refleksvester med logo på, de skal brukes under Dyrskuen og vil tilfalle dere som gjør en innsats etterpå. Vaktlisten må lages i god tid, derfor er påmeldingsfristen satt til fredag 18. august. Påmelding til Svein eller Bjørn. ØNSKER ALLE EN FIN VÅR OG SOMMER. VI SEES!

OPPLAND GARDISTFORENING 10. juni er det stor jubileumsmarkering i Oslo Spektrum i forbindelse med HMKG’s 150 års jubileum. Oppland Gardistforening har kjøpt billetter til forestillingen hvor HM Kongen vil være tilstede. Foreningen spanderer busstransporten inn til Oslo. Billetten koster kr. 300,- pr. person. Forestillingen begynner kl. 20.00. Bussen vil starte på Lillehammer, går til Gjøvik / Toten og fortsetter til Oslo via Rv. 4. Nøyaktig avgangstid vil vi komme tilbake til! PÅMELDING: Ring Vesterås på tlf. 95 12 02 97 eller send en mail til livester@online.no. Ta med kona, samboer, kjæresten og bli med på en hyggelig lørdagskveId i Oslo Spektrum. Førstemann til mølla!

FRONTH SKYTINGEN PÅ DARBU Gardister fra flere generasjoner: F.v. Arve Nilsen som tjenestegjrode som fenrik - major 1950 - 1969, Gjermund Antonsen menig 1997 - 1998, Finn Nilsen menig 1946, Øivind Jansen menig 1964 - 1965, André Skjelle 1939 og Christer Magelssen menig i Kp4 2006. Foto: Oddmund Olsen.

TELEMARK GARDISTFORENING Sommerarrangementet er søndag 2. juli.

Det vil i år bli tur til Oslo med omvisning på Slottet, besøk på Akershus festning, omvisning på Forsvarsmuseet og middag i Gardeleiren. Bussen reiser fra Seljord kl. 0700 - Bø (Jernbanen)) kl.0730 - Ulefoss (Bussplassen) kl. 0800 - Skien (Landmannstorvet) kl. 0830 - Siljan (Texaco) kl. 0850 Retur til Telemark ca kl. 1800 På melding til Svein tlf. 35553733 / 41222016 eller Bjørn tlf. 35051070 / 91351777. Alle som ønsker å delta må selv ta kontakt selv om de har sagt fra at de ønsker å delta, dette for at ikke noen skal bli glemt. Egenandelen for arrangementet er satt til kr. 150,- pr. stk. Påmeldingsfristen er satt til torsdag 15. juni.

Dyrskuehelga 8. - 10. september Foreningen skal arbeide for Seljord Idrettslag, de er ansvarlig for matsalget disse dagene. TMGF skal stille med en “ryddegjeng” (12 - 15 stk.) som må dekke ca 100 timer tilsammen de tre dagene. Vi skal ha ansvaret for området rundt kjøkkenet og stedet for uteservering. De som ønsker å gjøre en innsats vil få gratis inngang og gratis mat de dager de er med.

Den tradisjonelle Fronth skytingen ble denne gang vunnet av Viggo Andreassen som meget fargerikt kan fortelle om om sin dimmisjon i 1971: Tre dager før dimmitering i 1971 skulle 4. kompani vaske hele brakka rundt. Det ville ikke gardist 670 Andreassen, så han meldte seg på Gardemesterskapet i skyting samme dag. Det ble skutt 10 skudd knestående, 15 skudd liggende samt 5 skudd liggende på 15 sekunder. Med 260 poeng av 300 mulige, og et godt innskutt AG3 slo han både menige og befal. Som premie fikk han statuetten Gardisten. Han kom tilbake til leiren og en ren og pen brakke som de andre hadde vasket i mellomtiden! Egentlig vant han to klasser. Klassen for beste menig og klassen for beste skytter både blandt menige og befal. Premien for den siste klassen var en krystallvase med inngravert Kongemerke! I denne tiden gikk AGen under kallenavnet “hagla” Dette er svært betegnende for denne tiden hvor håndgrepene med våpenet var spesielt hårde. Det var Garden som fikk innført den 4. takten i håndgrepet til ved foten for å motvirke ødeleggelsen av våpenet ved den gamle 3. takten! Denne taktforandring har spart Forsvaret for mange penger. Kanskje denne forslagsstiller også burde hatt en premie!

OFFISERSKLUBBEN I “trykkende” stund avholder Offisersklubben årsmøte på Veteranrommet i Garden. Rapport fra møtet og viktig beskjed til medlemmene kan leses i neste nummer av bladet.

NGFs gratulasjoner mai - august 2006 97 år 2. juli

Hans Brun Bull OGF

92 år 10. august

Emil Hagen OGF

91 år 20. august 10. juli

Olav Ettestad OGF Asmund S. Hovde BGF

90 år 27. mai

Martin Myhre HGF

88 år 16. august 6. juli

Ingebret Raknerud OGF Per Olstad HGF

87 år 10. mai 21. mai

Tor Walstad OGF Rolf Torstensen OGF

83 år 15. mai 29. juni 13. august

Ivar Hagenlund OGF Olav Thon OGF Odd L. Thoresen OGF

82 år 13. august 27. august

Edgar Linnerud OGF Aage Moltzau OGF

81 år 17. juni

Conrad J. Presteng OGF

75 år 30. juni 17. juli 8. juli 7. august 30. august

Arild Joelsen OGF Svein Chr. Gulbrandsen OGF Gudmund Landheim HGF Bjørn Kofoed OGF Per-Jan Holbye OGF

70 år 6. mai 21. juli 60 år 23. juni 8. mai 30. juni 8. juli 10. juli 13. juli 28. juli

Arne Pran OGF Steinar Stålung OGF

Johnny Sandberg OGF Bjørn Hoftvedt BGF Ove J. Strømberg OGF Trygve S. Aaseth HGF Lars Benterud OGF Jon Westborg OGF Tore Olaf Hansen OGF

50 år 8. mai

Leif Rein Raastad OGF

40 år 8.mai 27. juni

Jostein Hansen BGF Tor-Viggo Jakobsen OGF

30 år 23. mai 2. juli

Stian Opskar OGF Anders Mørk OGF

25 år 30.mai 4. juni 21. juni 25. juni 5. juli 17. juli 25. juli 27. juli 11. august 12. august

Tor Håkon Larsen HGF Håkon Hjort Francke OGF Tore Hisdal OGF Lars Rune OGF Øyvind Sivertsen OGF Espen A. Syversen OGF Mariann Auvi BGF Håvard Gedde OGF Christian Filberg OGF Jørn-Ove Klungreset OGF

Kinosalen er borte!

Den kjente Kinosalen som ble tvangsoppført av nasister etter krigen er revet. For mange av oss har den en lang historie med flere innvendige ombygginger. Bruksområdet var fargerikt: Vanlig instruksjon for teori og litt praksis, filmsal NGFs orienteringer til nye kompanier, kompanikvelder med underholdning. Det mest spektakulære noensinne må være Den russiske Nordflåtens Representasjonsensambel med orkester, sangkor og dansere. Gardist Gulbrandsen i Musikktroppen snakket russisk flytende og var tolk. I de siste årene var det også fotorom, bibliotek og depot for veteranene.