gardisten_nr3_2004

Nr. 3- 2004

Ny Gardesjef Oblt. Brekkhus Drepte villsvin med bare nevene Lt. Lund verden rundt PASI i Garden Hærens kompetansesenter

Restaurantsjef Korpor al Peder sen Minitest Barberhøvler Motorsagkongen Fenrik Kasper sen Yrke: Livv akt

Vinner av årets internblad 2003

Ansvarlig redaktør Gardesjef Jan Magnus Brekkhus Redaktør Kaptein Robin Brynildsen Grafisk Design Ole Mathias Vik Redaksjon Bjørn Marius Narjord Hans Marius Jacobsen Morten N. Ravlo Johan Nordbøe Alexander L. Fjellestad Øystein Dahl Anders Granlund I siste nummer av Gardisten hadde vi en artikkel om veteranene på Midtskogen og Lundehøgda. Her fremsto krigsveteranen Fredrik Seeberg som deltager på Lundehogda. Han var IKKE på Lundehøgda men Midtskogen og Elverum hvor han ble satt ut av kamp.

Gardister, gardebefal og gardeveteraner!

Jeg vil innledningsvis få takke dere alle for den særdeles gode mottagelse jeg har fått ved avdelingen. Så langt har det vært en utelukkende positiv opplevelse å møte nye medarbeidere her på Huseby. Det være seg gardebefal, gardister eller samarbeidspartnere fra RSF/AK og Forsvarsbygg. Den entusiasme og motivasjon som jeg ser overalt er en sterk inspirasjonskilde. Jeg håper å kunne etablere et godt og nært samarbeide med dere alle. Hver og en av dere er viktige for at vi skal kunne løse våre oppdrag, utvikle Garden videre, og videreføre å ta vare på de rike og gode tradisjoner som kjennetegner Garden. Det er med glede, stolthet og stor ydmykhet jeg har tatt fatt på mine år som sjef for landets flotteste avdeling.

Jeg er også glad for å være sjef for en avdeling som har en så aktiv veteranforening.

Norges gardistforbund er en stor ressurs for oss stadig tjenestegjørende. Jeg ser frem til et fruktbart samarbeide med veteranene, ikke minst i planlegging og forberedelser av gardens 150 årsjubileum som vi skal markere og feire gjennom hele 2006.

Vi står foran noen større utfordringer som vi må ha funnet løsning på innen kort tid. En av disse fortjener nærmere omtale. Som dere vel alle er kjent med er det fattet politisk beslutning om at Hærens aktivitet på Heistadmoen skal opphøre innen 31 desember i år.

Det er derfor viktig er å få fastslått hvor Gardeskolen skal re-etableres så fort som mulig.

Dette er et arbeide som ledes av Hærens styrker, men med viktige bidrag fra Garden.

Det vurderes alternativer både i Nord- og Sør-Norge. Mitt syn er at Gardeskolen bør ha en geografisk nærhet til resten av avdelingen. Det vil sikre at vi kan videreføre det tette og gode samarbeide som er etablert mellom Gardens enheter på Heistadmoen og Huseby. Det meget gode og viktige arbeide som utføres samvittighetsfullt av alle på Gardeskolen er av uvurderlig betydning for vår operativitet og evne til oppdragsløsning.

Godt utdannede garderekrutter er en nødvendighet for at vi skal opprettholde den profesjonalitet som kjennetegner Garden. I det videre arbeide med denne saken vil det være mitt hovedfokus å sikre at alle de ansatte ved Gardeskolen blir gitt rettidig og korrekt informasjon, og at de tas vare på både som enkeltindivid og arbeidstaker.

Den økonomiske situasjonen i Hæren er anstrengt. Dette påvirker også Gardens aktiviteter . Vi har fått betydelige kutt i den opprinnelig tildeling. I skrivende stund arbeider staben intenst med å utrede konsekvensene. Det er mitt mål at dette ikke skal gå utover tjenestens innhold. Men anskaffelser av materiell som er ønskelig, og nødvendig, for å videreføre kompanienes spesialisering må beklageligvis skyves ut i tid.

Vi må imidlertid ikke la disse sakene overskygge det gode og viktige arbeide som utføres fra dag til dag. Heller skal vi møte utfordringene med ukuelig gardeoptimisme og sammen "strebe at tilegne oss de ferdigheter og egenskaper der kreves hos en god soldat".

Dere har alle gitt meg en fantastisk start på min tid som sjef for HM Kongens Garde.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Gardesjef.

Innhold

4. Fenrik Kaspersen - motorsagkongen

8. PASI- Gardens panservogner

14.

Lt. Lund jorden rundt!

18.

Fra slottet til statsraaden

22.

Korporal Pedersen har kommandoen på McDonald`s

26.

Skarpt oppdrag- skarp på miljøvern

38.

Kommandobytte i Garden

11 Afghanistan

12 Uniformer

14 Jorden rundt

18 Søkte seg videre

20 Fregatter

22 Resturantsjef

37 SveaGarden

42 Yrke: Livvakt

Det å sitte på et kontor er ikke så fantastisk spennende

Bevæpnet med pistol og motorsag!

Hver dag vandrer 26 år gamle fenrik Henning Kaspersen rundt i gardeleiren som et vanlig befal. Men etter endt tjenestetid lusker det fram en jungelmann som vifter med motorsaga, skyter med italienske håndpistoler og jakter på villdyr og fisk.

Tekst og foto av Morten N. Ravlo, Gardens mediesenter

Fenrik Henning Kaspersen har vært assisterende S1 i Garden.

Stillingen går ut på å håndtere økonomien for velferden.

- Det å sitte på kontor er ikke så fantastisk spennende, men jeg har nok tatt til meg en del nye egenskaper som kan hjelpe meg å bli en bedre leder i felt også. Det var faktisk ikke så lett å bli plassert på et kontor for første gang. Nå er jeg nestkommanderende i jegertropp i 1. gardekompani. Det er godt å gjøre noe annet enn å koke kaffe og kopiere skjema, sier Kaspersen med et smil.

Utfordringer i utlandet Kaspersen har vært meget aktiv i både innenlands og utenlands militærtjeneste før han endte opp i Garden. Han tjenestegjorde verneplikten sin i den gamle Telemarksbataljonen som holdt til på Heistadmoen i Kongsberg.

Han fortsatte militær utdanningen som UB jeger ved Befalsskolen infanteri Nord Norge. Etter et halvt år med UB jeger bar det

4 - www.garden.no

strake veien til Bosnia som en del av Telemarkskompaniet. Når han returnerte til Norge begynte Kaspersen direkte på ny utdanning som skulle gi ham muligheten til å reise ut med KFOR til Kosovo.

- Interessen for å dra utenlands var stor. Det lå mye utfordringer i utenlandstjenesten, og det å se noe mer enn Norge som ung ga mange gode erfaringer som jeg har vokst på. Dette var noe som ga mersmak, forteller Kaspersen.

Ved retur til Norge arbeidet han som hjelpemann til kranbil før han fortsatte militærtjenesten som lagfører i Telemarksbataljonen. Så ble det atter en tur til Kosovo før han begynte på krigsskolen. - Jeg ble kastet ut av krigsskolen, var tydeligvis ikke flink nok. Heldigvis tok Garden i mot meg, ler Kaspersen.

Kaspersen er sjef for landslaget i motorsagsidrett.

Helt siden Kaspersen var liten gutt har han trivdes best i skog og mark

Skitt fiske Er det en ting Kaspersen er forberedt på, så er det operativ tjeneste. Helt siden Kaspersen var liten gutt har han trivdes best i skog og mark. Interessen for fiske og jakt er nok større her enn hos de fleste andre. Fra trettenårsalderen har han brukt så å si all fritid på fluefiske.

- Det å binde sine egne fluer og imitere et levende vesen for å fange fisken er en fantastisk utfordring, sier Kaspersen.

Sammen med gode venner har han vært på mang en fisketur i alle av landets kjente elver og vann.

Flere turer utenlands, blant annet til Ørretfiske i Danmark er også på merittlisten.

- All fritid går til fisking, for meg er det fiske som erstatter en sløv ettermiddag på sofaen foran TV'n.

Det at knotten gnager er bare småting i forhold til å dra inn en fisk på flua, sier Kaspersen.

Motorsagmassakerkongen Men en tilsynelatende vanlig fenrik har flere interesser enn bare fiske, selv om det er fluestanga som er hovedlidenskapen. Mye tid opp gjennnom årene har gått med til å vifte med motorsag.

- Der jeg vokste opp var det et lite miljø som drev med motorsag som idrett. Og jeg gikk jo på landbruksskole, så da var det bare naturlig at jeg ble dratt inn i det, forteller Kaspersen.

Etter hvert som tiden gikk ble det lettere å svinge motorsagen korrekt, og Kaspersen kunne på dette området også begynne å hevde seg i konkurranser og stevner.

“Når man driver med motorsag er det sikkerhet, presisjon og hurtighet som blir vurdert. En test kan være for eksempel å felle et tre slik at det treffer en gren som ligger 15 meter unna. Er man ikke konsentrert og gjør som man har lært kan det meste gå seriøst galt, forklarer motorsagkongen.”

- Jeg har fått med meg utrolig mange flotte turer omkring i Norge, men det alle på landslaget ser fram til nå er verdensmesterskapet i motorsag

“

Kaspersen har felt mangt et tre i både norske og utenlandske skoger, og er for tiden engasjert som sjef for landslaget i motorsag.

www.garden.no - 5

Det er et utbredt pistolmiljø på Østlandet og i Trøndelag

Minst 500 skudd i uka Kaspersen eier en italiensk "Tanfoglio", en håndpistol som han bruker flittig. Med medlemskap i pistolklubb fyrer han av rundt 500 skudd fordelt på to økter i løpet av uka.

- Det er ikke gratis å drive med en slik hobby, så det er nesten en forutsetning at man lader sine egne patroner ved hjelp av tomhylser, krutt, tennheter og kuler.

“

Dette er igjen noe som krever streng disiplin og fokus på sikkerhet.

Det er tre år siden Fenrik Kaspersen begynte med "praktisk pistolskyting", en sport som går ut på å løpe gjennom en bane og skyte flest mulig blinker på kortest tid. Dette krever at man må reagere lynraskt, bytte magasiner i fart og treffe blinker på alle slags avstander,

- ofte mens man er i fart.

- Når man er med i motorsagkonkurranser er det alltid en standard øvelse som utøves, men med praktisk pistolskyting er det alltid nye baner, blinker og regler.

Det er en skyteform som bærer preg av bevegelighet, hurtighet, presisjon og sikkerhet. Her gjelder det å ha full konsentrasjon og rett fokus, forklarer Kaspersen.

Det er et utbredt pistolmiljø på Østlandet og i Trøndelag, og Kaspersen er med på en til to konkurranser i måneden.

“Jeg kjenner gutta på landslaget i praktisk pistolskyting og kunne gjerne tenkt meg å hevde meg nasjonalt innen sporten. Jeg ser fram til å delta som individuell deltaker ved EM i Tsjekkia, da får jeg sammenlikne meg selv med andre profesjonelle.“ Kaspersen sier også det er en tanke å prøve seg internasjonalt.

Gardisten- redaksjonen ønsker han lykke til!

6 - www.garden.no

En av Norges fremste operative avdelinger

Ønsker DU å tjenestegjøre i H. M. Kongens Garde?

Nå har DU muligheten til å tjenestegjøre i en av Norges fremste operative avdelinger. Ønsker du deg til HM Kongens Garde? Ring vernepliktsverket på tlf: 62515800 og søk deg til HM Kongens Garde.

HM Kongens garde er en unik spesial avdeling som holder til i Oslo. Gardens oppdrag er å beskytte HM Kongen og hans familie i fredstid, krise og krig.

Som gardist vil du lære bla. nærkamp og stridsteknikk. Dette for at DU som framtidig gardist skal kunne løse et skarpt vaktoppdrag hvor som helst, når som helst 365 dager i året.

Garden består i dag av 5 kompanier: 1. Gardekompani er spesialisert på lett infanteri tjenste og benytter bla. pansrede transport- vogner for å forflytte seg.

2. Gardekompani er spesialisert på eskorte og bruker pansrede Mercedeser til å eskorte VIP’er.

3. Gardekompani er gardens representasjons avdeling.Kompaniet består av Musikk, signal og Drilltropp.

4. Gardekompani er spesialisert på strid i bebygd område.

5. Gardekompani er Gardens hjerte, her finner du bla.komandoplasstropp, sanitetstropp og hel rekke andre spesialiserte avdelinger som sørger for at alt i Garden kan fungere som det skal.

Trendy tjeneste!

Gardeleiren ligger sentralt plassert i hovedstaden. Dette gir et hav av muligheter noen t-banestopp unna, forteller gardist Morten N. Ravlo.

Høydepunktene er mange synes Ravlo.

Det er vanskelig å finne et absolutt høydepunkt i løpet av året på Huseby leir.

Men Ravlo forteller at Team Antonsen live i Oslo spektrum var noe han ikke glemmer med det første!

Det er i Oslo du kan oppleve

Korporal Bjørn Marius Narjord, Gardens mediesenter Ravlo forteller at han har blitt kjent med utelivet i Oslo - et velferdstilbud som ikke akkurat er lite! Å ha en så urban tjeneste med ulike muligheter på fritida, er absolutt et i seg selv godt argument for å tjenestegjøre i Garden, sier han.

- Det er i Oslo det skjer!

Ravlo har fått utallige jobber gjennom Gardens velferdsordning

store begivenheter såpass ofte som vi har gjort. Det er her det skjer hele tiden!

Mange velferdstilbud -også jobber Gardistene har også et ry på seg for å være god arbeidskraft i nærmiljøet. Det er derfor mye penger å hente for de som trår til på fritida. Ravlo har selv tjent gode penger på ulike jobber som maling av hus og flyttejobber.

Dette er også en god grunn for kommende vernepliktige å velge Oslo og HM Kongens Garde. Det skal jo ikke legges skjul på at det koster å leve det gode liv i hovedstaden…

Men det er verdt det!

www.garden.no - 7

Gardens stridsevne vil bli ytterligere styrket

Panservogner -på Karl Johan!

Panservognen Pasi har ankommet Gardeleiren. - Dette vil føre til at vi får et større spekter i vår spesialisering, mener operasjonsoffiser i Garden, major Ove M. Ranum.

Garden skal etterhvert bli et kompetansesenter for de nyankommende kjøretøyene som først og fremst skal sørge for gardistenes sikkerhet.

Tekst av Bjørn Marius Narjord Foto av Anders Granlund Gardens mediesenter

Modernisert kongevakthold At Garden får Pasi er en del av det moderniserte kongevaktholdet og den økte spesialiseringen som hæravdeling i hovedstaden gjennomfører på forskjellige områder.

- Pasi blir i første omgang brukt i bare en tropp i 1.Gardekompani. På sikt er målet å utdanne hele kompaniet i bruk av kjøretøyet, forteller major Ranum.

Gardeleiren i forbindelse med visningen av Gardens nye stolthet. Han var klar på at hæravdelingen nå vil bli styrket i sin kompetanse og få et videre spekter. Særlig med tanke på spesialiseringen som etter hvert vil kjennetegne Gardens bruk av de

nyankommende kjøretøyene.

Grandhagen, ankom Gardens ekserserplass til et oppstilt 1.Gardekompani. Ved siden av soldatene stod Gardens nye kjøretøy, de fire Pasi-vognene. Generalen presiserte i sin formaning at Gardens stridsevne vil bli ytterligere styrket, og at Hæren nå får et kompetansesenter på området.

Generalens ord: Sjef for Hærens Styrker, generalmajor Kjell Grandhagen besøkte

8 - www.garden.no

Generalmajor Kjell Grandhagen mener Garden vil bli et viktig kompetansemiljø

HMKG er en beredskapsavdeling

“-Avdelingen får et nytt og viktig kompetansemiljø, i tillegg til det som finnes her fra før.”

-General Kjell Grandhagen

Internasjonal tjeneste Ankomsten til Pasi i Garden er for det andre et ledd i spesialiseringen til internasjonal tjeneste hvor Garden etter hvert blir en større aktør.

Fokus på opplæring

sere på å utdanne folk på å håndtere pasi, forteller operasjonsoffiser major Ove M. Ranum. Garden skal bli det nye kompetansesenteret for Pasi, og dette skal vi jobbe godt med.

- Nå vil vi fokusere på å kurse verkstedet så de kan forholde seg til Pasi, og videre kursing av befal som kan være instruktører, avslutter han.

Nå starter arbeidet med opplæring, og kursing av befal.

- I første omgang må vi foku-

Hærens kompetansesenter Generalmajor Kjell Grandhagen besøkte Gardeleiren på Huseby tirsdag 1. juni, i anledning Hærens tildeling av Pasi-vogner til Garden. Beskjeden fra generalen var klar: Kjøretøyene vil styrke avdelingen, og gi Hæren et viktig kompetansesenter på området.

Generalmajor Grandhagen presenterte 3 viktige grunner til beslutningen om å gi Garden Pasi-vognene:

1. HMKG er en beredskapsavdeling med Oslo og Kongehuset som hovedoppgave. Tildelingen av Pasi-vognene vil ytterligere styrke Gardens beredskap.

Mange Osloborgere sperret øynene opp da de fikk øye på Gardens nye kjøretøy.

2. Hæren trenger kompetanse på området. Garden vil med tiden utvikle et kompetansesenter, og et viktig kompetansemiljø.

Pasi er et stort, pansret personellkjøretøy. Mannskapet består i utgangspunktet av en som styrer våpenet, en kommandør og en fører av vogna. Pasi kan i tillegg ta ni infanterister.

3. HMKG produserer for internasjonal tjeneste. Tildelingen er naturlig med tanke på avdelingens internasjonale engasjement, og oppdrag.

Vekt: 13,5 tonn Våpen: 12,7 og evt. MG3 Hastighet: 100 km/t

F A K T A www.garden.no - 9

Garantert kuttskader

Høvel-test Bic Classic Sensitive: Å si at denne høvelen kan brukes til å kutte skjegg er en fornærmelse mot gardisten. Du kommer til å blø som en stukken gris. Vinkelen på barberhodet er for skrått, så barberbladet kommer mer rett på huden i stedet for langs med.

Øv else Bison prepare i Tyskland (Bergen Hohne, Tyskland:) I regionen Warrendale hersket det kaos. Flere fraksjoner i væpnet konflikt og det internasjonale samfunnet krevde handling. Det ble besluttet at NATOs reaksjonsstyrke NRF 4 skal sendes inn for å gjenopprette fred og ro i regionen. Feltøvelsen Bison Prepare er i gang.

Av Løytnant Geir Løvhaug, Presse- og informasjonsoffiser Telemark bataljon Foto av Einar Clausen BFO

Europris Engangshøvel: En blå og fin høvel, men elendig i bruk. Garantert kuttskader.

Barberbladet er i grunnen sløvt.

Gillette Blue 2 plus: Den beste av engangshøvlene. Her har man forsøkt å legge inn en stripe med fuktighetskrem på høvelen slik at barberbladet glir lettere. I tillegg er den mye lettere å holde i enn dem andre.

Gillette Mach 3 Turbo Champion: Fin og rød, og veldig god å holde. God bevegelse i hodet, som gjør at den følger huden. De tre barberbladene gir en veldig tett barbering. Gardistens favoritt!

43. Mekaniserte brigade har rykket inn i Warrendale som styrken Warrendale Force (WFOR). Et kompleks scenario med flere fraksjoner i regionen og styrker fra nabolandet Mainland har gitt den multinasjonale brigaden mye å tygge på. Brigaden skal presse Mainland strykene ut av Warrendale, samtidig som irregulære styrker har skapt usikkerhet i de bakre linjer.

I angrep I løpet av søndags natt hadde oppklarings enheter fra Telemark bataljon og den danske oppklaringseskadronen beveget seg inn i den sørlige delen av Warrendale hvor Mainlandstyrkene hadde gått i stilling. Det ble etter hvert flere treffinger og senere

bake. Nå venter neste fase av operasjonen.

Fredsstøttende I løpet av onsdag gikk WFOR over i en ny fase hvor freden i Warrendale skal opprettholdes. Fraksjonene i Warrendale er fortsatt uenige, WFOR må holde partene fra hverandre samtidig som partene begynner å bli utålmodige. Samme dag som WFOR går over i et nytt modus oppstår det nye utfordringer. Demonstranter samler seg utenfor kommandoplassen til Telemark bataljon. Det samme skjer flere steder i området. Demonstrantene krever handling og enkelte er aggressive. Vakt og sikringslaget fra Hans Majestet Kongens Garde

Gillette Sensor Excel: Hvorfor nøye seg med to barberblader når du kan ha tre?

Dessuten er denne litt stiv i hodet. Er du lett på hånden, gjør dette at du får god kontroll på barberingen. Hvis ikke kan du lett få kuttskader. rykket resten av Telemark bataljon etter, sammen med den Nederlandske 44 Mekaniserte bataljon, støttet av Fransk artilleri. Den multinasjonale brigadens evne til samvirke har ble satt på prøve.

Samtidig som brigaden er engasjert i strid i sør, skal den etterforsynes med proviant, vann, drivstoff og ammunisjon.

Lang forsyningslinje Brigadens multinasjonale forsyningsenhet ligger nord i Nederland, over 400 kilometer unna brigadens fremre forsyningsbase i Warrendale. Nasjonalt støtteelement (NSE) har enheter i begge basene og deltar i det i det viktige arbeidet med å etterforsyne avdelingene som er på marsj fremover. NSE er delt i to og har en avdeling i Nederland, samtidig som en avdeling etterforsyner styrkene i fremre linje mens stridighetene pågår. WFOR er i ferd lykkes, Mainlandstyrkene har trukket seg til-

TMBN+ HMKG= Samarbeid

10 - www.garden.no

får raskt støtte fra norske og nederlandske soldater som befinner seg i kommandoplassen.

Forhandliner og dramatikk Samtidig som demonstrantene holdes unna, starter bataljonen å forhandle med lederskikkelsene blant demonstrantene.

Det lykkes. Situasjonen er i ferd med å roe seg og mange puster lettet ut. Da smeller det. En aktivist fra en annen fraksjon har skjult seg blant demonstrantene og sprenger en bomde. Situasjonen har snudd. På plassen ligger sårede demonstanter og soldater. Førstehjelp iverksettes samtidig som det varsles om at en ny folkemengde er på vei. Fortsterkninger ankommer og stridsdommerne følger aktivitetene med argusøyne. Nye utfordringer venter og barometeret viser 30 varmegrader. Det blir en lang og varm dag i Warrendale.

norge vil gjøre seg godt bemerket

Garden også i

Afghanistan Det norske bidraget i Afghanistan skal utvides, og kommer til å bestå av en mengde kapasiteter. Hærens bataljon i området vil bestå av styrkebidrag fra både Norge og andre nasjoner, der kaptein Kai Morkestrand går inn som vakthavene offsier.

Tekst av fenrik Kristian Krohg-Sørensen, redaktør Hæfra og Johan Nordbøe, Gardens mediesenter

- Afghanistan blir nå hovedsatsingsområdet for norske militære styrker.

Operasjonsområdet er usedvanlig krevende, og med en viss gjenværende trussel fra Taliban- og Al Qaidaelementer. Å sørge for at terrorister ikke kan bruke Afghanistan som et fristed er et av Norges viktigste bidrag i kampen mot terror, sier generalmajor Kjell Grandhagen, sjef for Hærens styrker.

Morkestrand er i dag personelloffiser i HMKG. Han er håndplukket av Generalinspektør for Hæren (GIH) til å delta på et nytt satsningsprogram i Hæren, og ser frem til å utvide sin horisont i utlandet.

Bistår sivilt politi - I motsetning til Balkan, der det var NATO-styrkene som bestemte dagsordenen, er oppgaven for ISAF å bistå det afghanske politiet og sivile myndigheter. Slik har politiet en trygghet i at det finnes militær støtte der det trengs, forteller oberst Rønning, som selv drar til Kabul i sommer for å lede den norske NCCstaben.

Gjenoppbyggingsteam I tillegg til Kavalerieskadronen og bataljonsledelsen skal Hæren stille et bidrag til det britisk-ledede gjenoppbyggingsteamet PRT (Provinsial reconstruction team) som vil jobbe i Maimane-regionen nordøst i Afghanistan. Bidraget vil telle rundt tretti mann, og oppdraget skal løses i nært samarbeid med internasjonale bistandsorganisasjoner og lokal administrasjon. Utover dette skal det også bidras med et brann- og havarielement på Kabul flyplass, som vil bestå av personell fra Luftforsvaret og sivile brannkorps.

Bataljon med norsk ledelse Det er planlagt at Norge skal stille med en bataljonsledelse som får ansvaret for flere kompanienheter enn Kavalerieskadronen. Under bataljonssjef oberstløtnant Yngve Odlos ledelse vil det også finnes to utenlandske kompanier.

Bataljonens oppdrag vil være fortsatt bistand til afghansk politi, med hovedvekt på valget til høsten.

Ansvarsområdet vil være de to politidistriktene i Kabul som Telemark Task Force (TMTF) har hatt frem til nå. En utvidelse av ansvarsområdet vurderes.

Den norske NCC-staben (National contingent commander) er allerede etablert i Afghanistan, men ledelsen roteres i løpet av juli. Denne staben er et fremskutt stabselement som jobber direkte under Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK), og som ivaretar den administrative kontrollen over de norske styrkebidragene. Rønning forteller at NCC kommer til å legge stor vekt på vurderingen av det norske personellets sikkerhet.

Rønning mener treningsnivået for de norske styrkene er godt, og er overbevist om at Norge vil gjøre seg godt bemerket under utførelsen av oppdraget.

Foto av NORSOF TG og Torbjørn Kjosvold/ Forsvarets Mediesenter

www.garden.no - 11

Jegerne hadde behov for bevegelighet i sitt aksjonsmønster

Vårt dyrebare arvesølv Som en oppfølger til forrige nummers historiske reinnføring av gamle distinksjoner, vil jeg dele noen ytterligere historiske fakta rundt de såkalte underoffisersgradene og annet uniformstilbehør.

Tekst av kaptein Frode Nilsen Foto: bildearkiv

Før oversersjant- og stabssersjantgradene ble innført var underoffisersgradene som følger: Sersjant , Furer, Kommandersersjant og Fanejunker. De tre førstnevnte hadde distinksjonene romertall I-III og røde tresser som i dag.

Slår et slag for Fanejunkergraden Fanejunker var den øverste underoffisersgraden, og kan muligens sammenlignes med Regimental Sergeant Major.

Helt særegent for denne graden var at man bar offisersuniform som offiserene, med offisers epauletter uten stjerner.

Tilsvarende på gardeluen: offiserskokarde,sølvdusk og bred sølvtresse men ingen andre tresser. Det er litt diffust hvordan paradehatten så ut, men det er nærliggende å anta uten tresser, med offisers silkekokarde, og kanskje strutsefjær, som offiserene bar i stedet for hestehår (og som vi vet, senere bøffelhår).

Fanejunkere var det tilsynelatende 1-3 av per bataljon, og av fotografier kan det tyde på at de gjerne var i femtiårsalderen+ .

I kavaleriet var tilsvarende betegnelse Standartjunker, og i

12 - www.garden.no

artilleriet Stykkjunker. Fanejunkergraden ble avskaffet 1930 i forbindelse med ny hærordning, og som en "sosialdemokratisk tilpasning" av gradssystemet. Med en innføring av ny befalsordning, hvem vet?

- Kanskje reinnføring av denne betegnelsen igjen kunne vært aktuelt for de aller eldste sersjantene?

I forrige nummer ble det beskrevet at jakken - colletten tidligere var kort, nesten like kort som dagens permuniform. Dette var kjennetegnende for jakker i Jegerkorps, som Garden var en del av. Jegerne hadde behov for

bevegelighet i sitt aksjonsmønster. Man mente at langt "skjørt" på jakken hemmet denne bevegeligheten. Dagens relativt lange paradejakke er altså transformert bort fra det opprinnelige… sikkert etter nøye vurderinger.

Dagens offisersportepe med rødt skinnfor forstår man visst ikke helt korrektheten av. Sikre kilder hevder at skinnforing var valgfritt, men ble regnet som en fordel slitasjemessig. Men skinnet var gult slik at det ikke skulle bryte mot gullfarven i portepeen.

Offisersskjerfet var også i sort og

Det sivile motebildet har påvirket uniformenes fasong gjennom århundrene

Fanejunker var den øverste underoffisersgraden, og kan muligens sammenlignes med Regimental Sergeant Major.

gult, som portepeen. Denne fargen gjaldt fra 1814 til 1844, da dagens karmosinrøde farge ble innført.

Visste du at: Militære uniformer i flere århundrer og frem til våre dager har hatt stor innvirkning på den sivile moten?

Kjole&hvitt /sjakett, smoking og dagens herredress: De har alle hentet sin form fra tidligere militære uniformer.

Og vice versa: Det sivile motebildet har påvirket uniformenes fasong gjennom århundrene.

Goretex - eller membranuniform Til høsten en gang, er det signalisert at Hæren skal utrustes med membranuniformer for alle til erstatning for dagens feltuniform.

La meg oppklare noe: Goretex er et registrert varemerke som

betegner et helt spesielt produkt.

I vår dagligtale sier vi goretex om det meste av membran type plagg.

Sannsynligvis pga at goretex var det første merket på markedet i lang tid.

Når Hæren utstyres med de nye uniformene er det slett ikke gitt at de vil være produsert av goretex, det kan utmerket godt være et annet tex merke.

Membran egenskapen er imidlertid en fellesnevner, slik at membranuniform vil være en mer korrekt benevning.

Denne er ikke spesielt behagelig direkte mot huden, så i takt med inn-føringen vil det bli anskaffet et nettinglignende undertøy, kalt rhovyl.

Men nok om moderne transformasjonshistoriske benevnelser for denne gang…

www.garden.no - 13

Ugly Baby: '86 mod Ford Falcon kjøpt av Løytnant Svein Lund i Sydney

Løytnant på reise jorden rundt:

Dr epte villsvin med bar e ne v ene - Jeg har vært ute og reist i 9 måneder - og for et år! I slutten av august leverte jeg inn utstyr, lot håret gro og tok farvel med gamlelandet og satte kursen for en "Jorden Rundt"-reise. “ Min gode venn Lloyd Kleppe tok seg også fri for å være med ” , forteller en engasjert troppssjef.

Visste du at: Villsvin og kenguruer er skadedyr i Australia.

Tekst og bilde av Løytnant Svein Lund

Turen starter “Turen startet i Thailand, nedover til Malaysia, Singapore og deretter Bali og Indonesia. Etter 2 måneder gikk turen videre til Australia, hvor vi reiste ned østkysten - helt fantastisk!

New Zealand i 2 uker og så Fiji. Et fantastisk sted med øyer du går rundt på 5 -10 min, hvite strender, blått krystallklart vann, koraller, palmer og noen bygninger til festing og overnatting - kan anbefales! Deretter California og så turen nedover Sentral Amerika. Mexico, Belize, Guatemala, Honduras, Nicaragua og Costa Rica.

Deretter en tur opp til Bahamas for så og sette kursen hjemover igjen, en liten ferie for å komme inn i norsk kultur og rytme.

14 - www.garden.no

Fantastiske dager Tenkte jeg skulle fortelle om noen fantastiske dager jeg hadde i Australia, Lloyd og jeg, samt Pethra (kjæresten til Lloyd som kom ned for å besøke oss). Noen uker i forveien hadde Lloyd og jeg vært på en

Outback- tour i villmarken i Australia, hvor vi ble kjent med Ted, guiden som tok denne 5 dagers turen hver uke. Dette er en historie i seg selv, men den får jeg eventuelt ta en annen gang!

Så det jeg egentlig ville fortelle om: Wow for en tur! Vel, Ted inviterte oss ut til farmen hans i romjulen så vi kunne feire julen sammen med han

“Papegøyestek smakte ikke godt”

Løytnant Lund har vært igjennom mye. Vi tar mest for oss reisen hans gjennom Australia.

og familien hans. 3. juledag tok vi Ugly Baby ( en '86 mod Ford Falcon som vi hadde kjøpt) reiste fra Sydney og en 7 timers kjøretur ventet oss inn i bushen.

Inn i bushen Etter 5 timer konker Ugly Baby helt, i en "by" som heter Leadville ( de hadde en butikk der før men ikke nå lenger).. langt ute i bushen lørdag kveld. Bilen kokte, vi fylte på vann, og etter 5 min. måtte vi fylle på nye 3 liter. stoppet hos en kar, som fortalte oss hvor vi kunne fikse bilen, men at vedkommende antakeligvis var drita full . DET stemte ganske så godt, men vi fikk kjøre bilen inn i garasjen hans og diagnosen var klar: It's f#####! Men med godt mot startet han, samt 2 sønner å mekke på bilen. Av med hele motorblokka, skifte topp-pakning og det som var. I mellomtiden inviterte de oss inn til middag og TV, men vi avstod fra det... ( ikke noe lekkert campingvognhus...) vi mekket på Ugly Baby frem til 2300, drakk øl og spilte SLIM DUSTY for fulle mugger. Så kom de ut med madrasser og tepper, og så sov vi i garasjen

deres.

Neste dag var fyren (litt mer edru) oppe kl 0500, skrudde av motorblokka på en bil han hadde, reiste inn til nærmeste tettsted og kjøpte deler for 100$, og på an igjen. ferdig kl 1300 - og når det gjaldt betaling, ville han ha 100$ for delene ?!

Ingenting for jobben (8-9t) samt motorblokka, skiftet også olje paa bilen, men vi ga han 200$ , takket for jobben og kjørte videre. Maken til gjestfrihet har jeg ikke opplevd!

Vi kom opp til Ted etterhvert, ble innlosjert og så middag og fest med familie og venner. Og så begynner det feteste så langt på turen: Mandag: opp kl 0530, Villsvinjakt med kniv og hunder, (de råeste hundene jeg har sett) en blanding mellom Bullmastif og Irsk ulvehund.

Og navnet? BAD! Hodet til hunden var større enn en fotball. BEN- halvparten i størrelse men har fanget dobbelt så mange villsvin. Begge med tykk lærbeskyttelse rundt halsen; villsvinene kan kutte strupen deres i ett hogg! Ingen fangst denne morgenen, tilbake til farmen, fikk med ei rifle og salonggevær for innskyting til senere.

Spiste Polly Lloyd og jeg tok en liten jaktrunde rundt huset, og plutselig sitter det en grønn pappegøye i treet, jeg fyrer av med salonggeværet og Polly faller. Lloyd tar ut fileen, slenger den i WOK'en, og tester pappegøyestek. det smakte IKKE godt, men vi måtte prøve ( til info så er det utrolig mange pappegøyer her nede, samt kakaduer, man ser hundretusener av kroner fly rundt fritt!)

Deretter drar Lloyd, Petra og jeg på kengurujakt. Det er et veldig bra dyreliv her, og vi felte 6-7 kenguruer, tok med noen lår hjem til hundene, som var storfornøyde for litt kjøtt. Vi kunne sikkert ha felt fem ganger så mange kengeruer, men vi lot mange bare gå. Utrolig hvor mange det er av dem, og vi kunne skyte så mange vi orket. Tirsdag: opp kl 0530 å avgårde på pick-up'en. Etter 10 minutters kjøring ser vi en flokk med villsvin, stanse og hundene etter, og vi etter der.

Hundene får tak i ørene til villsvinet og holder det,

www.garden.no - 15

Tar opp kniven og stikker

“med kniven i hånden, hopper jeg på villsvinet, tar tak i beina og snur det rundt og setter kniven i hjertet.

Mitt første villsvin - for et kick!”

Lloyd tok også ett, og totalt fikk vi 3 villsvin denne morgenen.

Helt rått!

Jaktet fra bilen Hjem på farmen, slakter villsvinene og deretter noen timers hesteridning. Det er mest vanlig jakte fra bil her, men vi ville ut å gå igjen på jakt etter kenguru. Vi ble kjørt ut et stykke for å jakte på vei hjem.

Etter 30 min gåing, hører vi villsvin nede i en liten dal. Lloyd sneik seg innpå med 223 kaliber rifle. Etter 20 min ser han et svært villsvin, skyter og hører/ser at han treffer. Plutselig er det flere villsvin der, men de løper opp en liten ås. Kommer frem til der han skjot villsvinet, men ingenting der, bare masse blod. - Skitt!, tenker vi. Her går det rundt et stort drag av et villsvin hardt såret. Kan dette være

Visste du at: Gardens musikk og drillkompani skal til Australia i 2005.

16 - www.garden.no

trygt? OK - nå har vi et svaert villsvin som er forbannet og skadeskutt, Jeg tar riflen fra Lloyd( vi skyter annenhvert) og fortsetter etter. Jeg ser ett lenger oppe, skyter, det faller, løper opp til villsvinet, ser et nytt og skyter igjen, loper videre opp, vi bytter våpen igjen, fortsetter videre opp og der er det ett til: lloyd skyter og vi har skutt 3 villsvin. Vi var litt engstelige for det skadeskutte villsvinet, at det skulle returnere naar det hørte skrikene til de andre, men det kom ikke. Vi slepte dyrene ned og slaktet dem for å hente dem senere.

På hjemturen ble det et par kenguruer også, hvorav Pethra skjøt det ene med et skudd rett i hjertet. hjem for litt middag på farmen, og så ut på Spotlightjakt (lyskaster på bilen).

“Den største kengeruen jeg har sett” Det ble 7-8 kenguruer her også ( Lloyd skjøt den storste kenguren jeg har sett.

Må ha vært bortimot 2,5 meter høy. For et dråg! På vei hjem fikk BAD og BEN teften av flere villsvin, hopper av og setter av gårde. Plutselig kommer hele gjengen

rett mot bilen, hundene etter, og vi avgårde. Lloyd ser at den ene hunden jager et svin - og han etter. Hopper på det, drar og sliter for å få det over på ryggen, noe som ikke akkurat er lett. Svinene er nemlig sterke. Får det rundt på ryggen og tar opp kniven og stikker det ned i hals regionen og kjenner etter hjertet og får avlivet det temmelig raskt. Det andre blir slept opp til bilen (Chris, svogeren til Ted, hadde ikke kniv!), og jeg skal avlive det.

Det var litt i villeste laget, og Lloyd skal hjelpe meg med å holde det rolig slik at jeg får kniven inn på riktig sted. Men tror du ikke svinet snur seg og biter Lloyd i hånden? et fint minne for Lloyd! DETTE har vært en av de raaeste dagene i mitt liv!

Nå er fryseren til Ted fyllt opp i alle fall, så han får tilberedt villsvin og kenguru til neste gruppe med backpackere som kommer.

Beste hilsener Svein Lund Løytnant tilbake fra langperm

den gode vaffel lukten som ofte kommer fra kapellet i militære leirer

Et annerledes kapell Mange er kanskje kjent med den gode vaffel lukten som ofte kommer fra kapellet i militære leirer rundt omkring i landet. Like mange har nok også tatt turen innom for å delta på en gudstjeneste eller to.

Forskjellen på Garden og andre avdelinger i Norge er at gudstjenestene i H M kongens Garde foregår i et litt spesielt kapell. For kapellet i H M kongens Garde er nemlig et telt. Felt kapellet ble vikslet av biskop Gunnar Stålseth tirsdag 5. oktober 2004.

Prest assistent Odd Markus Thorvaldsen er fornøyd med det nye kapellet, men er enda ikke helt sikker på hvordan han skal få til vaffelproduksjonen i det nye kapellet.

2. klasse, fremmad marsj!

Gardistene på Huseby-leiren som drev med sine vanlige plikter i leiren, stusset litt da 2. klasse ved en av Oslos barneskoler marsjerte forbi og ga honnør stolt og stramt, som om de ikke hadde gjort annet hele livet...

Tekst og bilde av Anders Granlund Gardens Mediesenter

Neida, Forsvaret har ikke begynt å rekruttere fra barneskolen, men Garden hadde invitert denne klassen til en omvisning på leiren. Men for å kunne være på en militærleir må man gjennom en del punkter som ikke akkurat er hverdagspensum i skoleverket.

Først ble barna sminket med kamoflasje-sminke i ansiktet, og klasseforstanderne og foreldrene som var med, måtte også få på seg grønne, brune og svarte striper i ansiktet. Deretter var det drilling på marsjering og hilsing, før kanskje

dagens høydepunkt sto for tur, nemlig en tur med en av de nyanskaffede SISU-kjøretøyene rundt i leiren.

Noen var litt skeptiske til å sitte på med det store kjøretøyet, men alle krøp inn i SISUen og smilene til barna var temmelig brede da de kom ut igjen. Så da får bare tiden vise om denne dagen gjorde sterkt nok inntrykk på 7. åringene til at noen kanskje vil komme tilbake når de blir i vernepliktig alder.

www.garden.no - 17

Det er ikke en hvilken som helst befalsutdanning

Odd Are Håvardstun søkte seg videre:

Fra slottet til statsraaden!

De fleste dimmiterer tilbake til det sivile liv, men for Odd Are Håvardstun var en framtid i forsvaret midt i blinken. Når førstegangstjenesten i H.M. Kongens Garde nærmet seg slutten besluttet han seg for å søke videre utdanning i forsvaret, og det er ikke en hvilken som helst utdanning.

Tekst og bilde: Alexander Fjellestad

gjennom enda en utvelgelses prosses. Håvardstun som nå er blant de som kom innpå selve linja, har nå startet på en utdanning som vil gi han åtte år i sjøforsvaret.

Det første halvåret vil foregå på befalskolen for sjøforsvaret i Horten hvor han sammen med de andre befalselevene vil gå gjennom grunnlegende befalsutdanning. Etter dette blir han overført til sjøkrigskolen i Bergen hvor han skal gå i tre og et halvt år.

stiller Håvardstun litt sterkere med sine erfaringer fra garden.

Han drar med seg mange gode erfaringer fra garden og ligger foran de andre i noen ting. Og som tidligere gardist så er han selvfølgelig med å lære opp de nye i sluttet orden.

“ Etter endt ut-danning håper jeg å få tjenestegjøre på de nye fregattene som forsvaret nå holder på å bygge ” ( Red. anm. Les mer om marinens nye fregatter på side 20)

Toktet

“ Jeg har mer erfaring med saband, våpentjeneste og stridsteknikk enn de fleste andre ”

Gardens mediesenter I oktober i fjor startet Odd Are Håvardstun sin førstegangstjeneste i H.M. Kongens Garde. Håvardstun tjenestegjorde i 2. Gardekompani fram til den 24. juli, da ble nemlig den 19 år gamle gardisten overført til befalskolen for sjøforsvaret hvor han nå er kommet inn på elektro- ingeniør- linjen.

Utdanningen Det er ikke en hvilken som helst befalsutdanning den tidligere gardisten har startet på, for å starte på utdanningen måtte de som allerede hadde sluppet gjennom nåløyet,

18 - www.garden.no

Gardistiske lærdommer Håvardstun kan fortelle at det er flere ting som er positivt for en tidligere gardist som ønsker befalsutdanning.

- Skaporden er ganske lett her i forhold til de kravene vi hadde, forteller Håvardstun. For mange av de som søker er befalskolen deres første møte med forsvaret og derfor

Noe av det første som skjer i september er at elevene skal reise til Lisboa , Cardiz og til slutt Las Palmas med Statstråd Lehmkul.

Dette ser Håvardstun fram til med stor glede og mener at dette er selve rosinen i pølsa for befalselevene. På toktet vil de utvikle seg og når de kommer tilbake til Norge vil elevene ha gått gjennom grunnleggende befalsutdanning og en del andre fag, for eksempel sjømannskap, lederskap og instruksjonslære.

Med på toktet er også 19 besetningsmedlemmer og 11 offiserer deriblant lege, instruktører og veiledere.

Skaporden er ganske lett her i forhold til de kravene vi hadde

HMKG møter fremtiden - Vår hovedleveranse og innsatsevne i fred er et skarpt vakthold for Hans Majestet og hans familie 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Dette gjør vi i nært samarbeid med Politiet.

Tekst av Kaptein Brynildsen, Presse og informasjonsoffiser

Det er en eneste hovedgrunn og drivkraft for Gardens spesialisering.

Det er å løse operasjonen Kongevakthold i krise - og eventuelt krig - på en mer moderne måte enn før. En bieffekt og bonus av dette er at vi dermed ivaretar, utvikler og tilfører Hæren verdifull kompetanse på mange fremtidsrettede militærfaglige områder. En kompetanse som gjør at Garden kan være en betydningsfull bidragsyter med befal, enheter og enkeltsoldater også til operasjoner i utlandet, sier

Gardesjef oberstløytnant Jan Magnus Brekkhus.

Et slikt vakthold krever en betydelig mannskapsvolum og tilstrekkelig med befal og er derfor den grunnleggende premissleverandøren for avdelingens størrelse. Ikke minst skyldes dette behovet for å overholde de vernebestemmelser som gjelder for arbeidsbelastning for den enkelte, forteller Brekkhus. - Vår hovedleveranse og innsatsevne i krise og krig er en Garde som i fred er organisert, utrustet, skarptrent

og klar til stridsmessig innsats for beskyttelse av Kongen og hans familie. Forsvarsministeren vil at vi i tillegg skal kunne påta oss en rolle med innsats i hovedstaden eller om nødvendig et annet sted i Norge.

En slik innsats kan ikke improviseres, men krever en stadig oppegående avdelingsstruktur og tilstrekkelig systemtrening av Gardens sammensatte organisasjon.

Brekkhus mener at moderniseringen er riktig og viktig i de kommende år.

Brekkhus presiserer at den operative utviklingen i HMKG er en naturlig konse kvens av GIH`s klart uttrykte strategi om modernisering og endring av Hæren.

Kp 1

Kp 2

Kp 3

Kp 4

Kp 5

www.garden.no - 19

Bekjemper trusler både i luften, på overflaten og under vann

Gardisten tar en titt på

Fregattenes hovedoppgaver lengre tid alene, godt egnet til tilstedeværelse tilstedeværelse i disse områområdene. Fregat tene kan for Fregattene for eksemeksempel besk ytte ytte olje- og gassinst alla sjonene dersom det skulle bli nødvendig nødvendig , og vil også kunne besk ytte ytte fiskeriaktivitet fiskeriaktivitet i norske norske hav hav områder. områder.

Krig

Fregatten er bygget slik at den enkelt kan oppgraderes med sterkere våpenstyrke.

Fred Fregatter regatter er arbeidshestene i all maritim krigføring og behov behov et for for disse er stort. Fregat tene er helt Fregattene sentrale elementer i alle operaoperasjoner og øvelser øvelser både hjemme og internasjonalt. I fredstid er tiltilstedeværelsen stedeværelsen av av fregattene fregattene gjennom trening og øvelser øvelser den viktigste oppgav oppgav en. Norge har en svært langstrakt k y stlinje og kon kon-trollerer et hav hav område som er nesten syv ganger så stort som f astlandsarealet.

Fregattene regattene har en viktig rolle i å o v er våke våke og håndhev håndhev e suv suv e renitet i dette dette vidstrakte

20 - www.garden.no

området. Fregat tene blir en Fregattene god plattf orm for plattform for kat astrofehånd astrofehånd tering og redning . De ny ny e fregat tene er blant annet utst yrt med minesykehus. minesykehus.

Krise Fregattene regattene er svært sentrale i en norsk suv suv erenitetshevdelse. erenitetshevdelse. For For den nasjonale sikkerheten sikkerheten er det viktig med en synlig tilstedevæ tilstedevæ relse i de områdene som kan bli utfordret. utfordret.

Fregattene regattene er med sin havgående havgående egenskap, og evnen evnen til å operere ov ov er

Fregattene regattene er multirollefartøy multirollefartøy..

Det vil si at disse fartøy ene blir fartøyene utst yrt for for å bekjempe trusler trusler både i luften, luften, på ov ov erflaten og under vann. vann. Dette Dette gjør fregattene fregattene til en svært fleksibel enhet med stort potensial både nasjonalt og internasjonalt.

I en krigssituasjon krigssituasjon er besk yt telsen av av forsyningslinjene forsyningslinjene de n y e fregattenes fregattenes viktigste oppga v e. De ny ny e fregattene fregattene er med sin sjøgående egenskap svært godt egnet til å delt a i en multinasjo nal st yrke yrke i regi av av Nato eller FN. Fridtjof Nansen-klassen har høy etse ambisjonsnivå på anti ubåt -

Tekniske data for nye fregatter: Lengde: 134,0 meter Bredde: 16,8 meter Største høyde over vann: 34,0 meter Dypgående: 7,6 meter Deplasement: 5300 tonn Marsfart: 25 knop Rekkevidde: 4500 nautiske mil Besetning: 120 - herav 50 befal, 32 vervede, 10 lærlinger og 28 menige.

NH90 tilfredsstilte flest krav

krigføring og kommandokommando- kontroll kontroll og informasjon. informasjon. V idere skal frefregattene gattene være trent til antiov antiov erfla tekrigføring og fredsstøttende fredsstøttende operasjoner. operasjoner.

Fridtjof Nansen-klassen gir kapasiteter i et trusselbilde trusselbilde i både k y stnære far far v ann og interinternasjonale hav hav områder. områder. Den ny ny e fregattklassen fregattklassen er også by by gget så fleksibelt at den enkelt enkelt kan bli oppgradert med for for eksempel kraftigere kraftigere våpenst yrke. yrke.

Synkeminer Synkeminer som del av antiubåtkrigføring.

NH90 Helikopteret Det ble satt satt ned en liste med kravspesifikasjoner kravspesifikasjoner som ligger bak valget valget av av helikopter helikopter til Fridtjof-Nansen klassen. NH90 tilfredsstilte flest krav krav og ble derfor derfor valgt valgt som helikopter helikopter til kampsystemet. kampsystemet. Helikopteret Helikopteret er helt nyt ytt t og særdeles fremtidsn fremtidsrettet, tet, med et potensial til å bli ret et enhetshelikopter enhetshelikopter for for hele Forsvaret. enes orsvaret. NH90 øker øker fartøy fartøyenes kapasitet innen ov ov erflate- og anti-ubåtoperasjoner betraktelig .

Det marker marker også en bet y delig st yrking av av kapasiteten for for inninn-

Missiler Evolved Sea Sparrow - fartøyets primære våpensystem mot luftmål.

NSM (Nye Sjømålsmissil) Missiler med lang rekkevidde og som er spesialdesignet for innaskjær krigføring.

Torpedo SLT - Stingraytorpedo Autonome lettvektstorpedoer med elektrisk fremdrift.

setting setting og ev ev akuering av av persopersonell, samt søk og redning .

Dessuten vil helikopteret es helikopteret bruk brukes som logistikkelement logistikkelement og til borbording av er.. av fartøy fartøyer Produsent: Produsent: NHIndustries (Nato Helikopter Helikopter Industries) R ekke ekke vidde og operasjonstid utenfor utenfor base og logistikkele logistikkele-ment: ov v er 50 0 nautiske o nautiske mil.

B emanning: 4 (to piloter, piloter, en t akaktisk koordinator koordinator og en sensorsensoroperatør). I tillegg vil det i perioperioder være med en redningsmann som til vanlig fi-vanlig er navigasjonsof navigasjonsoffi ser på Nansen-fregatten.

Nansen-fregatten.

Hovedradar SPY 1F. Rekkevidde opp til 200 nautiske mil.

Kanon 76 med mer kanon til luftvern, overflatemål og landmål.

Visste du at: En fregatt er et lite selvstendig samfunn med de fleste funksjonene som i det sivile liv.

www.garden.no - 21

Det venter nye utfordringer på restauranten

Korporal Pedersen er restaurantsjef på McDonalds i Drammen:

- Her har jeg kommandoen!

Espen Pedersen legger ikke skjul på at han har lært en ting eller to om vask under førstegangstjenesten i Garden. Vaskekravene på McDonald's er veldig høye fra før, men de vil nok bli enda høyere nå som jeg er tilbake, smiler korporalen.

22 - www.garden.no

Tekst og foto av Hans Marius Jacobsen Gardens Mediesenter

Som kompaniassistent og tillitsvalgt i 5. Gardekompani har Pedersen hatt nok å henge fing-

rene i i løpet av året. Nå er tiden som vernepliktig over, og det venter nye utfordringer på restauranten.

“ Som vernepliktig har det vært litt vanskelig å

mye er likt mellom McDonald's og Forsvaret

kombinere arbeidet med restauranten og de oppgavene jeg hadde her i Garden” Men jeg har jobbet når jeg har hatt tid, og vært mye innom for å se hvordan det går.

Pedersen mener jobben som restaurantsjef har mange likheter med oppgavene som kompanitillitsvalgt.

- Som restaurantsjef er jeg veldig opptatt av å jobbe på gulvet sammen med de ansatte. Jeg tror dette er en viktig motivasjonsfaktor, og det er jo tross alt her vi tilfredsstiller våre kunder ikke på kontoret! Som kompanitillitsvalgt hadde jeg nok mange av de samme oppgavene med tanke på motivasjon og det å fatte viktige beslutninger, fremhever Pedersen.

Like systemer Organisasjonsmessig mener korporal Pedersen at mye er likt mellom McDonald's og Forsvaret. Selv har han avansert i gradene, fra det han liker å kalle "menig" McDonald's ansatt til "kaptein".

- Man kan si at jeg har gått hele løpet fra vanlig ansatt til restaurantsjef. Litt humoristisk sett kan man si at jeg startet som en del av crewet, eller som vanlig menig om du vil. Deretter avanserte jeg til å bli assisterende skiftleder, nesten som en korporal i Forsvaret. Etter denne stillingen fulgte jobber som henholdsvis skiftleder, 2. assisterende og assisterende. Disse stillingene kan sammenlignes med stillingene som sersjant, fenrik og løytnant i Forsvaret. Som restaurantsjef er jeg nå på en måte en kaptein, sier Pedersen med glimt i øyet.

Korporal Pedersen jobber på gulvet sammen med de ansatte. Han mener dette er en stor motivasjonsfaktor.

Godt skolert For å bli restaurantsjef måtte Pedersen gjennom et titalls kurs i Norge, samt en 2 ukers skole på The Hamburger University i Chicago, USA. Nesten som Krigsskolen på en måte?

- Ja, nesten som Krigsskolen i og med at man trenger denne for å bli kompanisjef i Garden. På samme måte måtte jeg gjennom en McDonald's skole for å bli restaurantsjef.

Spennende og lærerikt Siden juni, 2002 har Pedersen vært restaurantsjef for McDonald's restauranten i sen

trum av Drammen. Han er godt fornøyd med året i Garden, og mener han har fått mye ut av tiden som vernepliktig.

- Definitivt. Dette året har vært spennende og lærerikt. Jeg har fått muligheten til å oppleve en ny organisasjon som jobber mye på samme måte som min restaurant, men med helt andre temaer. Nå håper han å treffe mange gardister i den populære restauranten.

“Alle gardister er hjertelig velkommen til McDonald's i Drammen!”

www.garden.no - 23

- Vi har fått være med på noe utrolig

Gardistenes borteseier i Breda

Nå er det imidlertid bare minnene igjen for de dimitterte oppvisningssoldatene. Selv om både D-dagsmarkeringen i Normandie og tattooen i

I løpet av en drøy uke målbant 3. Gardekompani nærmere 40.000 tilskuere i forbindelse med Breda Taptoe i Nederland. Ringside satt 50 representanter for de mørkkleddes familie, og var litt mer ellevilt begeistret enn alle andre tilskuere.

Med sin musikk-, drill- og signaltropp har 3.

Gardekompani i sesongen 2003 - 2004 fascinert tilskuere i inn- og utland.

Spektrum står fram som store øyeblikk, vil åtte kvelder med stappfulle tribuner og nederlandsk dronningbesøk i Breda huskes godt.

- Vi har fått være med på noe utrolig. Først har vi fulgt vår sønn gjennom nesten et helt år i Drilltroppen. Som de fleste andre foreldre har vi oppsøkt de mange steder der H.M.Kongens Gardes oppvisningsenhet har opptrådt. En avsluttende uke i nederlandske Breda har gitt oss et enda sterkere innblikk i hva disse ungdommene har fått være med på. Det er utrolig hva de får til, og flott å oppleve hele organisasjonen på nært hold. At vi samtidig kunne dele stoltheten med 50 andre foresatte på tur med Norsk Gardistforbund, gjorde turen enda rikere, understreket Arild og Judith Fehn fra Porsgrunn før en av festforestillingene i Breda.

24 - www.garden.no

Drillgardist-far

Showbiz

En livsstil Et år i Gardens mest kjente avdeling blir fort en livsstil. Ikke bare for de nærmere 110 gardistene, men også for dem som gjennom den lyse årstiden får anledning til å følge H.M. Kong Haralds oppvisningsenhet på nært hold.

På den måten får foresatte både innblikk, forståelse og en stor porsjon respekt for det arbeidet som nedlegges, både under utallige timer med knallhard trening og beinhard disi-

Tekst og foto av Per Marvin Tennum

plin, men også i de mange situasjonene der de framstår som stolte representanter for kongehus og sitt land.

På mange måter vet disse gardistene at de ikke har gjennomført en helt vanlig militærtjeneste. Det er ikke denne gjengen som har frosset i løpet av langsomme nattevakter foran Slottet, eller slitt seg ut på knallharde vinterøvelser.

- På et vis kan man si at vi driver mer i showbiz. Og de som har erfaring derfra, vet at ingenting kommer av seg selv. Vårt år i H.M. Kongens Garde har vært fylt med mange utrolig flotte opplevelser. Men vi skal heller ikke glemme de endeløse timene med nitide øvinger og terping på de minste detaljer.

Dette blir en form for galskap. Men når vi løfter i flokk, blir det en fantastisk fellesskapsfølelse. Markeringen av D-dagen i Normandie,

Dagene i Breda ble fylt med stilfulle opplevelser Norsk Military Tattoo i Spektrum, turene til Rosendal og Nord-Norge har gjort inntrykk på hver sin måte. Men den virkelige tattooen åtte kvelder i Breda ble noe helt spesielt. Det gjør noe med deg når du opplever at andre verdsetter det vi driver med så høyt, sa gardist Trygve Moe Nilsen en formiddag med noen få fritimer sør i Nederland. Trolig kunne hver av de over 100 andre gardistene sagt akkurat det samme.

På nært hold For de nærmere 50 foresatte på busstur i 3.

Gardekompanis kjølvann, var det en dag i Arnhem man først fikk møte de håpefulle på nært hold. Sammen delte man sterke opplevelser og krigsminner på den vakre krigskirkegården. Med gardeveteran Nils S. Egeliens minnetale i forbindelse med en stilfull kransnedleggelse, fikk både unge og eldre en dypere forståelse av bakgrunnen for Albert Kellys klassiske militærmarsj, "Arnhem".

Det var igjen gardebefalets superveteran, major Nils Steen Egelien og kona Marit, som ledet den norske foreldredelegasjonen gjennom en ukes jakt på mørkkledde musikere og drillgardister. Dagene i Breda ble fylt med stilfulle opplevelser, flere kvelder på rad.

Med på turen var foreldre, søsken og flere besteforeldre fra store deler av landet. Fra Levanger i nord, til Stavanger i sør.

Ambassadører - Vi er stolte av våre egne og for hva de har fått til i løpet av dette året. Like imponert er vi over hva 3. Gardekompani og hva man presterer i løpet av et års verneplikt. I Breda kunne

- På et vis kan man si at vi driver mer i show-biz, sa drillgardist Trygve Moe Nilsen etter en av opptredende i Breda. Her sammen med drillkollega Øystein Tennum.

vi sammenlikne dem med mange profesjonelle. Våre militære ambassadører viser at de overgår det meste. Vi unner mange unge å oppleve det samme som våre barn har fått med seg i løpet av året i Kongens klær, sa musikermor Jorid Haavardsholm i sin improvi

serte takketale til Nils S. Egelien og Norges Gardistforbund.

Per Marvin Tennum Drillgardist-far

Visste du at: Garden gjennom Strømmestiftelsen er fadder til tre barn i den tredje verden.

Wanted Veteranuniformer Gardemusikken har uniformer som nyttes til spilleoppdrag osv. Det finnes 100 stykker men vi har bare 50.

Ta kontakt med Knutsen eller NGF. eknutsen@mil.no

www.garden.no - 25

Resultatet av en helhetlig tankegang

Skarpt oppdrag

- skarp på miljøvern HM Kongens Garde tråkker på gassen når det gjelder miljøvernpolitikk. Det kan en dobling av ønsket energibesparelse bekrefte.

Tekst og foto av Bjørn Marius Narjord Gardens Mediesenter narjord@garden.no

26 - www.garden.no

Etter at miljøledelse ble implementert i Garden i 2004, var et av delmålene å redusere energiforbruket med 10 prosent i løpet av året. Ved installering per 1. juni vil besparelsen være rundt 22 prosent. Fra nå bør vi i alt kunne spare ca 78000 kroner per måned, forteller Terje Øyen som jobber med prosjektet.

Befalet følger opp systemet

- Garden skal være en foregangsavdeling I følge tidligere gardesjef, oberstløytnant Tor Rune Raabyes ord i Gardens mål for miljøledelse, hvor han sier at HM Kongens Garde skal være en foregangsavdeling innen satsningsområdet miljøvern kan Garden nå etter en halvårsperiode peke på resultater som ligger høyt over det som var planen.

Dette skal gjelde i likhet med Gardens hovedoppdrag, vakt og sikring av Kongefamilien, forteller Gardesjefen.

så langt men poengterer at det fortsatt er mye å gå på. Nøkkelen ligger i at befalet følger opp systemet i kompaniene. Da vil de positive tallene øke ytterligere, meddeler Bølstad.

Det er jo sånn at en må investere for å spare, forteller de to hovedmennene Bølstad og Øyen. Vi har imidlertid tjent inn igjen investeringen fort og har oppsiktsvekkende tall i forhold til vår miljøplan.

Må stille krav Ved å finne fram til de rette leverandørene og la de jobbe for deg er penger og tid spart. Det er vik-

Enkle grep

Profesjonell avdeling - også på miljø

Prosjektleder og "primus motor" for prosjektet, Terje Øyen, kommenterer de positive tallene med at det er enkle grep som er gjort, men at de er resultatet av en helhetlig tankegang og en aktiv og strategisk gjennomføring.

Befalet må følge opp Tidligere miljøvernoffiser i Garden, Per Morten Bølstad, er fornøyd med hva vi har oppnådd

Status Status per 1. juni 2004 - miljøledelse i HM Kongens Garde: Garde: Restavfall: 40% spart. I følge planen 50% i løpet av året Kildesortering: - etablert Energiforbruk: -22% spart. I følge planen 10% i løpet av året

måneder, forteller han. Det er oppsiktsvekkende tall, innrømmer de beskjedent.

Ut i fra de erfaringer som er gjort anbefaler Bølstad andre avdelinger å bytte til nyere teknologi. Den gamle teknologien med steam tig å ikke finne opp hjulet på nytt, mener de. Høy, helhetlig kompetanse er nødvendig for dette arbeidet. Om en ikke har det må en kompensere ved å stille krav til leverandørene, mener de.

De konkrete grepene som er gjort er at kjøkkenutstyr er byttet ut. Kokegryter og vaskemaskin har blitt oppdatert med en ny strømoppvarming. Dette skulle tilsi ca 5000 kw/t per døgn spart, forteller Øyen.

20 måneder Vi har generelt investert ca 1,7 millioner i dette. Normalt skulle dette ta 72 måneder å nedbetale.

Vårt regnestykke skulle tilsi 20

kjeler på kjøkken er energi- sløsende og gammeldags, mener han.

- Gardens anseelse hviler på at også vi tar et av samfunnets viktigste satningsområder på alvor, forteller gardesjefen i Gardens miljøledelseshåndbok.

www.garden.no - 27

N G F Norges Gardistforbund Organisasjon President

Gardens Befalsklubb

Sverre Øverland

Gullhaugstien 5

Oppland gardistforening

1354 Bærums verk Vise president Nils S. Egelien

Oslo Gardistforening Postboks 105 Røa

Sekretær

0701 OSLO

Kjell Pedersen Kasserer

Buskerud

Jan O

Gardistforening

Weidemann

Postboks 4107

Brevad

3005 Drammen

Utenlandske saker Anders Bredesen

Vestfold Gardistforening

Styremedlemmer

Kirkeveien 200

Kjell Martinsen

3140 Borgheim

Torbjørn Sætre Oddmund Olsen

Trøndelag

Magne Helgheim

Gardistforening Stokmoveien 38A

Underforeninger

I sin "Oppland-gardisten" av Juni 2004 gir foreningen mye fin orientering til veteranene.

Blant annet: Styret har besluttet å gi en gave til FN veteranene i forbindelse med Grenader Tommy Rodningsby`s begravelse i Hoff kirke 1. juni. Familien ønsker ingen blomster, men heller en gave til FN veteranene. Styret minner om at foreningen er 25 år i 2005, og dette skal markeres!

Vi tar gjerne i mot ideer og innspill på hvordan vi kan treffes og markere vår eksistens i 25 år.

7500 Stjørdal

Oppland Gardistforening

Norske

Postboks 742

Drillgardisters

2801 Gjøvik

forbund Prestebråtveien 32

Sarpsborg og omegn

3055 Krokstadelva

Gardistforening Narmoveien 86

Telemark

2323 Ingeberg

Gardistforening

Nå kan du nå oss på mail: opgf@online.no Eller Westeras på tlf: 61 19 01 Mobil: 95 12 02 97 Ta kontakt!

Postboks 1 Hedemark Gardistforening Narmoveien 86 2323 Ingeberg Halden og Omegn Gardistforening Bøe Gård Torpedal 1764 Halden

28 - www.garden.no

3835 Seljord

"Opplandgardisten" har forøvrig en fin og fyldig rapport om sitt årsmøte i Oppland Arbeiderblad hvor man blant annet kan lese at Harald Moen ble tildelt NGFs erkjentlighetsmedalje

for sitt mangeårige virke for foreningen, forbundet og HMKG. Gardens presse og informasjons-sjef kaptein Brynildsen ga et spennende og interessant foredrag om "Dagens Garde".

Telemark Gardistforening Forsvarsmuseet i Vinje Søndag 4. Juli hadde Telemark G.F sommertreff i Vinje.

Vi var 20 veteraner med følge som møttes til bekransning av minnebautaene over Lt. Hannevig og Oblt. Haukeli.

Torgeir Hugen holdt en gripende tale. Etter seremonien ute hadde vi en flott omvisning på forsvarsmuseet. Det står respekt av den historien sm har blitt tatt vare på gjennom innsatsen til ildsjelene bak museet

Gratulasjoner 89 år 10. juli Asmund S. Hovde BGF

60 år 11. september Arne Andersen BGF

87 år 9. august Odd Skramstad BGF

30 år 20. august Jens-Petter Frøyland BGF

82 år 3. september Fredrik W. Seeberg BGF

80 år 19. september Hans H. Berg TMGF

EDINBURGH MILITARY TATTOO 2 0 0 5 H.M. Kongens Garde deltar for syvende gang i denne berømte Tattoo og interessen for NGF-reisen til Edinburgh er stor. Den største gruppen som har meldt interesse er på 26 deltagere! Vi går ut samtidlig til alle våre medlemmer med denne orientering: Medlemmer av Gardistforbundet med ledsaker som uforbindtlig er interressert i å delta på NGF`s reise til Edinburgh i 2005, Uke 32 eller 33, melder sin interresse til : Nils Egelien, Iver Holters gt 40, 3041 Drammen, skriftlig innen 1.

November d. å.

Gardistenes foreldre får tilbudet så snart kontigenten er oppsatt i begynnelsen av November d. å. Programmet vil følge de tradisjonelle oplegg fra tidligere. Prisen arbeides det med i disse dager. Det er meget mulig vi bruker buss og båt denne gang.

i Vinje. Anbefales til alle! Så satte vi oss i bilene og kjørte til Dalen der vi spiste middag på gamle ærverdige Dalen Hotell. En fin dag for veteranene i Telemark Gardistforening.

Buskerud gardistforening

De Danske Garderforeningers Representantskapsmete Kolding 4.- 6.juni

sin konsert, parade der samtlige foreninger var på plass med sine flotte faner. Vi var med på omvisninger på historiske steder og det hele avsluttet med gallamiddag på lørdagskveld. Det var mange som ville sende en hilsen til norske venner, spesielt viI jeg overbringe en hilsen til Oslo fra venner i København. Noen fine dager i Danrnark fikk Bjørn fra Telemark.

Oslo gardistforening Torsdag 23. september Medlemsmøte, sannsynlig på Huseby med foredrag, detaljer kommer.

Torsdag 18. november Uhøytidelig medlemstreff på en pub i Oslo sentrum. Tid og sted senere.

Undertegnede var innbutt til Kolding ved denne anledning.

Hele oppholdet var en opplevelse fra først til sist, jeg nevner Den Kongelige Livgardes Musikkorps

Breda Taptoe 2004 Skytekonkurransen om Lars Fronth`s pokal arrangeres søndag 10. oktober på Fiskum Skytterlagsbane, Darbu. Påmelding på banen fra kl.10.00, skyting fra kl. 11.00. Det skytes liggende m/ støtte av rem, 3 serier à 5 skudd. Avstand 100 m.

Ankomst: Fra Drammen i retning Kongsberg. (E134) ved Vestfossen merket Darbu. Følg den gamle veien retning Kongsberg til Darbu, kjør til folkehøgskolen, ta til høyre under jernbanen og du er på skytebanen.

Lett servering i Skytterhuset!

Årets NGF reiste til Breda Taptoe, hvor våre gardister deltok med stor heder, er nettopp gjennomført. Etter tilbakemeldingene fra foreldrene syntes det å ha vært en vellykket tur.

Ingeborg og Sverre Syvertsens legat Kp3 dimitterte i dag 13. september etter lunch i messa hvor Gardesjefen var tilstede. Flere stipendier ble ut til fortjente gardister. Beste gardist i de tre tropper fikk blant annet en fin gardestatuett med ingravert navn. Disse statuetter er finansiert av et spesielt legat; Formannen i Buskerud Gardistforening Sverre Syvertsen og hans kone Ingeborg ga alle sine penger til dette legat hvor en del av avkastningen skulle gå til 3. Gardekompani.

www.garden.no - 29

Norges Gardistforbund

Fest i Halden GF. Formann Olav Ring med en liten “ARIE”.

Finn Nilsen, Sarpsborg GF utnevnt til æresmedlem.

Premierte skyttere fra Buskerud Gardistforening. I front: Ann Kristin Fagerholdt og Fredrik Seeberg. Bak: Øyvinn Pedersen BGF, Viggo Andreassen OGF, Hans Erik Hauge og Kåre Eidal BGF.

Hans Erik Hauge BGF har mottatt Norske Militære Kameratforeningers Forbunds Hedersbevisning.

Tidligere Gardesjefer og nåværende (fra venstre) : Sundgodt, Langlete, Diesen, Raabye, Brekkhus, Holmenes, Nyland og Øverland.

Gram, Gulbrandsen og Osmo på Stortinget foran Kongen.

30 - www.garden.no

Norges Gardistforbund

Fra NGF`s kontor med Kjell og Oddvar i arbeid.

Litt av hvert På Gardesjefskifte i sommer møtte hele syv tidligere gardesjefer opp. Vår president Sverre Øverland talte ved lunchen og overleverte gave og blomster fra NGF. Skjeggerud, formannen i Oslo Gardistforening ga oberst Raabye beviset for æresmedlemskap i Oslo-foreningen.

Buskerud Gardistforening feirer 40- års jubileum i høst med båttur til Dannmark.

Voldsom interesse for vår Edinburghreise neste år. Det Norske Konsulat i Edinburgh har også meldt sin interesse!

NGF`s arbeide med Gardens 150- års jubileum i 2006 går også sin gang. Arbeidet med Jubileumsmedaljen ble påbegynt for fire år siden...!

Bjørn Øygarden skal på tokt med kystfartøyet Fritjof Nansen i Folk og Forsvarets regi!

NGF har fått nytt depot i Garden og Oddvar er i gang med å måle for hyller etc.

Gardens ledelse er for tiden flyttet til FO, mens bygningen i leiren rehabiliteres.

Gardens vaktavløsning foran FO- bygningen ser artig ut!

“Forsvarets Forum” blir bedre og bedre.

Så noen av dere bildet av gardistene ved Kongen bord i forbindelse med markeringen av D-dagen i Frankrike? Det var Erling Eikli som ordnet dette!

Vi jobber med en ny kanonlavett, kan noen hjelpe?

Apropos kanonlavetter; De seks NGF ga Garden for mange år siden ... Erfaringene fra tilsvarende lavetter over hele landet sier i klartekst at de trenger årlig vedlikehold.

Alt tyder på at NGF`s tilbud til Garden har meget for seg: nemlig at vi påtar oss enkelt og nødvendeig vedlikehold. Vår kanoninspektør Torbjørn Sætre er en viktig mann!

Vet du at Gardens drillkontigent skal til Australia i februar neste år?

De skal opptre på Aussie- Stadium som tar 42 000 tilskuere. Dyreste billett koster 1000,-kr. Billigste billett koster 500,-kr!

Vi kan si at Garden har to “Gardelegat” (Ingeborg/ Sverre Syvertsen og Leif Schaches) Det forundrer meg at ikke flere privatpersoner benytter denne mulighet enten man er tidligere gardist eller ikke...

www.garden.no - 31

– Det var som i sakte film, alt ble uvirkelig

Hva gjør d – Sikt på meg med pistolen! sier instruktør Christian Ytterbøl, og lar seg true av sersjant Steffen Jørgensen.

– Trekk av når jeg prøver å fjerne pistolen! Han ser Jørgensen inn i øynene.

Venter. Klask-klikk. Pistolen er vekk fra Ytterbøls hode før Jørgensen rekker å trekke av. Så følger noen velrettede slag, og straks ligger Jørgensen i en pinefull stilling på gulvet.

Tekst av Erik Skjerve Foto av Daniel Sannum Lauten

Ser på kampsport – Vi har ikke gjort noen tiltak ennå, men vi erkjenner at det er behov for endring i nærkamputdannelsen, sier oberst Steinar Amundsen, inntil nylig sjef for Brigade Nord, som utdanner flertallet av Hærens vernepliktige soldater.

– I dag trener soldatene på bruk av bajonett og andre standard nærkampøvelser. Det er noen få enkle slag og stikk, utelukkende militært rettet. Men det finnes en del kampsporter som er verdt å se på som gir disiplin og god trening, selvkontroll og selvtillit, sier Amundsen.

Han ser for seg at nærkamptreningen skal bli en del av treningsprogrammet for Hærens soldater. I dag er det hver enkelt avdelingssjef som bestemmer om soldatene skal ha nærkamptrening.

32 - www.garden.no

Krig er enklest – Det virker som om nærkamp er nedprioriterti Forsvaret. Vi har lært teknikker fra annen verdenskrig, som stikk med bajonett og slag med kolbe. Men det er for lite fokus på krig som ikke foregår i skyttergrava. Det må finnes et alternativ til å skyte eller stikke, mener fenrik Hallgeir Angel.

Instruktør Ytterbøl lot ham prøve å stå imot en angriper som kom løpende med kniv. Han valgte å skyte med maskinpistolen.

Men en rask utregning viste at ni millimeters ammunisjon ikke hadde stoppet angriperen før han kunne gjøre skade på fenriken – som for øvrig også er jujutsu-instruktør. Et kaldt hode og et velrettet spark hjalp Angel med å få kontroll på trusselen uten å drepe.

– Vi bør lære kontrollteknikker og selvforsvar. Hva gjør du egentlig når en person flyr på deg, uten å drepe ham eller henne? Vi er forpliktet til å håndtere personell på en mest mulig human

Du kan ikke med gevære - Bli med p

måte. I krig dreper man. Men det er oppdragene som ligger lavere enn krig på konfliktskalaen som er vanskelige, mener Angel.

Endelig ikkedødelig Den tidligere offiseren Christian Ytterbøl driver sitt eget firma som utdanner instruktører i nærkampkonseptet Mental and Tactical Awareness – mental og taktisk bevissthet.

– Dere skal huke dere sammen. Være som bulldosere, små krigsmaskiner, sier Ytterbøl, og demonstrerer hvordan man, uten å skyte, kan fjerne mennesker som står i veien.

En arm ut, en beinkrok, og med en dump lyd fra linoleumen ligger markørsersjanten i gulvet. Ytterbøl fortsetter ufortrødent videre mot målet.

– Dette er veldig interessant, en mer helhetlig tenking enn tidligere.

Nærkampenblir en del av striden, sol-

Hodet er kroppens joystick

u nå? alltid forsvare deg t. å nærkamptrening.

Visste du at: Når pulsen passerer 150 slag, utestenges lyder og 98% av synsfeltet- såkalt tunnelsyn.

datene kan velge ikke-dødelige midler, sier kompanisjef og kaptein Jan Fredrik Geiner.

– Vi skal beherske fred, krise og krig, og må kunne bruke begrensede maktmidler.

Særlig i forhold til vakttjeneste og strid i bebygde områder (sibo) vil denne kunnskapen være nyttig. Så langt har vi bare trent sibo med våpen, men det er klart vi vil treffe på folk vi må håndtere, men ikke kan skyte, sier Geiner.

Adrenalinkick – Dette er grovmotorikk, sier Christian Ytterbøl med en maskinpistol i hendene.

Han lar sersjant Åslaug Kaardal angripe med en falsk kniv, og bruker våpenet som skjold mot slagene. Plutselig griper han kniven, fjerner den fra hånden hennes og legger henne effektivt på rygg.

– I en skarp situasjon oppstår en

rekke prosesser i hjernen og kroppen.

Disse er med på å påvirke vår opptreden, men vi trener ofte uten å ta hensyn til disse faktorene, sier Ytterbøl, og forteller om en opplevelse da han tjenstegjorde i Kosovo: Patruljen han ledet ble overrumplet av en aggressiv folkemengde.

– Det var som i sakte film, alt ble uvirkelig. Vi ble tatt skikkelig på senga, og da er det viktig å kjenne seg selv.

Jeg mistet helt tidsperspektivet, pulsen steg, jeg fikk tunnelsyn og hørselen ble dempet. Detaljer forsvant, sier han.

Kroppens joystick – Vi trener såkalt scenariobasert, med falske kniver hvor man likevel merker at man skjærer, og beskyttelsesdrakter som transporterer smerte uten at markøren påføres skader. Dette gjør at angriperen opptrer mer reelt under trening enn når dagens klumpete beskytelsesdrakter brukes. Med scenariobasert trening lærer soldatene seg til å jobbe med adrenalinet i kroppen. Har man trent mye med høyt stressnivå, er man i stand til å utføre tingene med lavere

puls, og har dermed bedre kontroll på kroppen, sier Ytterbøl.

Gardebefalet går sammen to og to, og må klemme kinnet mot linoleumen annenhver gang.

– Hodet er kroppens joystick. Ta tak i hodet. Der du styrer hodet, følger kroppen etter, maner Ytterbøl.

Og gardistene gliser når de ser at det virker. Effektivt senkes motstanderne mot gulvet og kan kontrolleres.

– Forsvaret stoler for mye på geværet.

Soldatene må lære å bruke kroppen som våpen. Det vanskeligste en soldat gjør er å kjempe på avstander fra null til fem meter. Det er på grunn av menneskets psyke. Det er grunnleggende i alle mennesker at man ikke vil skade andre, sier instruktør Ytterbøl.

www.garden.no - 33

Uniformen hjelper godt når hjemlengselen blir for stor

Major på skolebenken

Netherlands Defence College

“ All undervisning og læremateriell er på Nederlandsk. Dette har utvilsomt vært min største utfordring “.

Major Børre Rikardsen, tidligere NK Garde (aug 01-nov 03) har siden desember 2003 gått på stabsskole i Nederland. Han skal være i Nederland frem til sommeren 2006. Ulikt andre norske elever på utenlandske stabsskoler har majoren opprettholdt sine bånd til sine "moderavdeling". Han går på skolen som gardist med alle "pontifikalier" og er stolt av det!

34 - www.garden.no

Tekst og bilde av Major Børre Rikardsen

"For meg var det naturlig å beholde gardeuniformen under mitt opphold i Nederland. Det var ikke vanskelig å få tillatelse av Gardesjefen til å forsette å være gardist. Nå blir jeg ikke bare oppfattet som en norsk offiser av Nederlenderene, men en Gardeoffiser. Jeg synes det er viktig å kunne profilere HMKG utenfor den rammen som avde-

lingen vanligvis assosieres med, og vise at tjeneste i Garden i høyeste grad er kvalifiserende for videre karriere i Forsvaret.

Det er ikke like lett å holde kontakten med hjemmefronten (les:HMKG). Uniformen hjelper godt når hjemlengselen blir for stor, og den sylskarpe pressen, hårklippen og spittingen er foreløpig opprettholdt. De gardistiske holdningene er dog vanskelig å opprettholde her på skolen. I Nederland er hilseplikten avskaffet og strykejernene tror jeg de har utfaset for lenge siden. Men

Musikk og drill er kjent fra sine tidligere opptredener her nede

Jeg registrerer at Garden har fått SISU - kanskje Apacher bør være det neste satsningsområdet - NL har nemlig 6 stykker til salgs.

det er alltid like festlig å hilse på Nederlandske offiserer med hendene godt plantet i bukselommen. Selv om hilseplikten er avskaffet så er det fremdeles pliktig å returnere en hilsen.

Jeg må også innrømme at det er godt å fremdeles kunne gå med gardelue og sølvknapper i stedet for enhetsberet og gull".

Jeg er daglig innom hjemmesidene til Garden for å få med meg det som skjer. Hjemmesidene fremstår som meget profesjonelle og Garden gjør et meget bra arbeid på mediasiden.

Jeg ser blandt annet med glede at spesialiseringen har skutt fart den siste tiden. Om dette er et resultat av at jeg forlot eller om det er fruktene av et lengre arbeid skal ikke jeg spekulere i.

Jeg har også fått med meg at Kp 3 kommer til Nederland i slutten av august. Det gleder jeg meg til. Jeg har prøvd å reklamere for arrangementet til alle jeg møter her nede. Det er tydelig at "Musikk og Drill" er kjent fra sine tidligere opptrede

ner her nede. Alle jeg har snakket med har faktisk hørt om dem.

Skolen Skolen heter "Instituut Defensie Leergangen" eller Netherlands Defence College og ligger i utkanten av Den Haag.

Siden januar har jeg gått på et kurs som i Nederland er kvalifiserende for stillinger på majors og obersløytnantsnivå. Fagmessig kan den sammenlignes med en utvidet versjon av "den gode gamle" norske stabsskole 1.

Fokuset ligger på operasjoner på brigadenivå. Jeg er eneste utlending i et kull på 38 elever. All undervisning og læremateriell er

www.garden.no - 35

Jeg har med andre ord ikke hatt noe annet valg enn å lære meg språket

på Nederlandsk. Dette har utvilsomt vært min største utfordring.

Det er ikke fritt for at jeg har følt meg som en "pauseklovn" i klassen. Forut for kurset har jeg hatt 10 kvelder på Norsk Språkinstitutt og 3 ukers intensivt språkkurs i Nederland. I dag, etter 5 mnd på skolebenken er ordboken lagt bort og jeg behersker språket såpass at jeg kan aktivt følge undervisningen på en tilfredstillende måte.

Jeg prøvde meg på engelsk andre dagen på skolen da jeg ble bedt om å holde en 5 minutters brief.

“ Etterpå fikk jeg klar melding fra instruktøren: " det må være siste gang jeg hører at du snakker engelsk på denne skolen " Da var det bare å klappe helene og gommene sammen, si "MOTTATT" og lære seg språket.

Jeg har med andre ord ikke hatt noe annet valg enn å lære meg språket. Jeg føler ikke at jeg har fått noen respitt på skolen og det er jeg i dag glad for. Til nå har jeg avlagt 16 eksamener på Nederlandsk og alle er bestått med glans - det er det flere Nederlendere i klassen som ikke har klart ! Dette har for så vidt kostet mye tid. Av Nederland har jeg for det meste sett innsiden av rommet mitt på skolen. Jobbing til 23:00 har vært vanlig, inkludert helgen. Familien har nylig flyttet nedover og dette har medført en drastisk endring i studeringen.

Med en guttunge på 3 år er det ikke mulig å bo på skolen.

Prioriteringen er for så vidt ikke så vanskelig. Nå har skolen hatt pri i 5 mnd. Resten av tiden får

36 - www.garden.no

familien pri - det har de fortjent.

Når dette kurset er ferdig i juli skal jeg jobbe en kort periode i den Nederlandske Hærstaben. I februar 2005 er det tilbake på skolebenken i 1 ½ år for å gjennomføre stabsskole II.

"The noorse deal" Samarbeidet mellom det Nederlanske og det Norske Forsvaret har fått økt focus det siste året. The Noorse Deal er et relativt tungt materiellsamarbeid mellom de to lands hærstyrker.

Norge får av Nederland nytt artilleriskyts (Phz 2000), rekognoseringskjøretøyet Fennek og Leopard 2 A6 stridsvogner. Som gjenytelse får Nederland luftvernsystemet NASAMS, artilleriammunisjon, 3 typer ingeniørkjøretøyer på leopardchassis... og en gardemajor !

Phz 2000 Fennek Den andre store hæraktiviteten innen samarbeidet er styrkesammensettingen i Nato Response Force (NRF). Telemark Bataljon skal inngå i en Nederlandsk brigade (43 Mechbrig) i NRF 4.

Samtreningen for dette oppdraget er allerede godt i gang og vil intensiveres i 2 halvår 2004.

Hæren i nederland Jeg må innrømme at jeg visste lite om den Nederlandsk Hæren før jeg begynte på skolen. Jeg tenkte at et land på størrelse med Nordland fylke ikke kunne ha noe særlig til Hær. Der tok jeg skammelig feil. Den Nederlandske Hæren har et budsjett på størrelse med det totale norske forsvarsbudsjettet (30 mrd) og har i dag 30 000 ansatte.

Dette inkluderer også alle soldatene. Midt på 90 tallet avskaffet

NL verneplikten og gikk over til et yrkesforsvar. Til sammenligning er det nå ca 3100 ansatte i den Norske Hæren.

Den NL Hæren er organisert i 3 selvstendige mekaniserte brigader og en luftmobil brigade. Den sistnevnte er en "joint" brigade på 4500 mann der luftforsvarsdelen utgjør ca halvparten. De har bla 30 AH 64D Apache kamphelikoptere. Jeg registrerer at Garden har fått SISU - kanskje Apacher bør være det neste satsningsområdet - NL har nemlig 6 stykker til salgs.

Kongevaktholdet i Nederland (dronningvaktholdet her nede) gjennomføres ikke av en Garde eller av en hæravdeling men av militærpolitiet! Nå er militærploitiet her nede noe annerledes enn i Norge. Det Nederlandske militærpolitiet (Koninklijke Marechausse) er en egen forsvarsgren og teller 6500 ansatte. I tillegg til de oppgavene som HMKG utfører har de også vakthold av regjeringen, eskorte av verditransportene til den Nederlandske Bank samt vaktholdet av alle grensepasseringene, herunder Schiphol lufthavn og verdens største havn i Rotterdam.

Jeg trives her nede og angrer ikke på at jeg søkte, selv om fritiden har vært særs begrenset og språket har vært en utfordring.

Jeg savner livet i Garden, men jeg misunner ikke de som sitter midt oppe i den omstillingen som hæren nå er inne i.

I 2006 er jeg tilbake i Norge, og hvem vet - kanskje kommer jeg tilbake til Garden. Jobb-mulighetene der er for meg en smule begrenset, men uten ambisjoner kommer man ingen vei.

GIV AKT og TOT ZIENS !

Söta brors voktere De svenske gardistene på Kungsängen utenfor Stockholm har det godt. Med gode utdanningsmuligheter og høy kompetanse, lever de sine glade dager i søta brors hovedstad.

Tekst og foto av Hans Marius Jacobsen og Johan Nordbøe Gardens mediesenter

- Den svenske Sveagarden er den eneste leverandør av militærpoliti til hele Forsvarsmakten, forteller Presse- og informasjonsoffiser kaptein Philip Simon. Vi er på vei ut til Sveagardens treningsområder ved Küngsängen utenfor Stockholm. Simon fortsetter: “Vår avdeling spesialiserer

seg også på strid i bebygde områder (SIBO), og vi utdanner soldatene våre for oppgaver i krig. Nylig ble leiren vår gjort til Forsvarsmaktens Internasjonale Senter. Dette betyr blant annet at alle forberedelser til internasjonale oppdrag blir gjort her, for eksempel kurs og generell utdannelse opp imot utenlandsoppdrag.

Simon tar oss med utenfor leiren til avdelingens treningsområder, og vi lar oss imponere av det enorme arealet Sveagarden disponerer.

Vi treffer straks på rekrutter i trening, ifølge Simon ferske soldater. Det er skyting som står på programmet, og ettersom vi observerer øvelsen en stund er det lett å trekke paralleller til våre egne GIF- tester. Soldatene er utrustet med AK-5 automatvåpen, og uniformert etter de grønne omgivelsene.

Internasjonal platform Livgardens leir i Stockholm ligger fint til i utkanten av byen, med enorme treningsområder. Etter at militærbasen nylig ble utnevnt til forsvarsmaktens internasjonale plattform, er leiren full av offiserer og soldater fra andre avdeling er i det svenske forsvaret. På vår omvisningsrunde i leiren møtte vi blant annet soldater som utførte den siste finpussen på utstyret før utreise til Kosovo.

www.garden.no www.garden.no - 37

- Dette virker som en meget god avgjørelse

Kommandobytte “Disse to årene som Gardesjef kommer sannsynligvis til å være de 2 beste årene i karierren” For 17 år siden forlot Gardesjef Oberstløytnant Jan Magnus Brekkhus H M Kongens Garde etter fem år i 1.

Gardekompani og 4 i 3. Gardekompani.

Noe av det første han la merke til da han kom til H M kongens Garde som fersk sersjant var kulturen og nøyaktigheten i avdelingen. Denne kulturen og nøyaktigheten som gjør Garden så unik er her også den dag i dag kan den ferske Gardesjefen konstatere.

- Disse to årene som Gardesjef kommer sannsynligvis til å være de to beste årene i karierren. Jeg har hørt fra de som har vært Gardesjefer tildigere at alt etterpå ikke har kunne målt seg med denne jobben. Etter å ha brukt sin tid i stabstillinger og utdanning synes Gardesjefen at det er godt og komme seg ut blant de vernepliktige igjen.

Mye likt

Tekst av alexander Fjellestad foto : bildearkiv

På de 17 årene syntes ikke han at Garden har forandret så mye med første øyekast.

- Nøyaktigheten og stilen er ganske lik, men innad har det vært masse forandringer og Raabye har gjort en god jobb med moderniseringen og spesialiseringen av Garden. Brekkhus merket seg at musikk og drill nå var blitt 3. Gardekompani.

- Dette virker som en meget god avgjørelse forteller Brekkhus. Når Brekkhus sist var i H M Kongens Garde var det som sjef for musikktropp.

Da var de fortsatt i 5. Gardekompani, noe som gjorde at de tidligere gjerne falt litt i mellom avdelingene, forteller han.

38 - www.garden.no

Utfordringene Foran den nye avdelingsjefen ligger det flere ting og ta tak i. Sjefen selv mener at Oberst Raabye gjorde en god jobbmed moderniseringsprosessen, men selv om den tidligere gardesjefen har tegnet kartet så må nå Brekkhus gå veien.

- Gardeskolen skal nå flyttes fra Heistadmoen innen årsskifte og jeg vil fokusere på å gjøre denne overgangen så ryddig og ordentlig som mulig for personell og befal. Samtidig har Brekkhus også utfordringen med de skjeve kontigentene foran

Nord Norge er det beste stedet

Hjemmefronten Det er ikke bare skjeve kontigenter og militære saker som angår Jan Magnus Brekkhus. Hjemme er mannen som daglig er sjef over en av de største avdelingene i hæren en aktiv familefar.

Brekkhus er gift og har fire barn, tre av dem bor fortsatt hjemme.

Fru Gardesjef studerer ved høgskolen i Bodø så det er gitt at det blir en del barnepass på sjefen.

Ellers liker Brekkhus å reise og oppleve nye steder og kulturer.

- Jeg har vært blant annet i USA, Mexico og SørAfrika, forteller han. Selv om Brekkhus er en verdensvant mann så må han innom vestlandet en eller to ganger i året. Som bergenser er det kanskje vestlendingen i han som drar han tilbake.

Men av alle steder han har vært syntes han at Nord Norge er det beste stedet. Han minnest en dag i midten av april utenfor Lofoten der havet var stille og det var som en sommernatt til tross for at det var vinter.

Optatt av gardistenes velferd Gardesjefen tar gardistenes velferd alvorlig. Han vil ta initiativ til å besøke, og kanskje slå av en prat med gardister på vakt ved de respektive vaktstedene ukentlig. Brekkhus forteller at han ikke har noen problemer med å snakke med gardister på vakt.

-En gardist som har det bra gjør en god jobb, sier gardesjefen, som understreker at vakthold er Gardens primære oppgave.

Det er Gardens oppgave å beskytte Hans Majestet Kongen og hans familie. Garden er på vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Når Brekkhus sist var i H M Kongens Garde var det som sjef for musikktropp.

seg. Dette går ut på at Garden skal kunne ha et operativ kompani hele året. Med en tropp inne på skjev kontingent i hvert enkelt kompani vil man kunne sette sammen et eget kompani av disse som kan løse oppdrag.

39 - www.garden.no

“ Vakthold er vår viktigste oppgave og vi må prioritere dette foran alt annet.

Det er tross alt dette vi er her for å gjøre ” www.garden.no - 39

Nils Egelien, leder i Norges gardistforbund svarer på spørsmål fra gardister

Spør Egelien Hvorfor er ikke buksa og coletten på paradeuniformen i samme farge?

Buksene skulle opprinnelig være mørkegrå. Garabaldi og italienernes frihetskamp på 1850- tallet var meget populær i Scandinavia og unionskongen så, merkelig nok, likhetspunkter med den politiske situasjonen i scandinavia og Italia! Vår paradehatt kommer fra de italienske bergliersoldater. Det er sannsynlig at andre detaljer ved vår paradeuniform kommer fra italia, for eksempel de forskjellige utprøvninger av paradebukser. Etter siste krig gikk man etterhvert over til mer moderne stoffer, vammølen ble byttet ut med tynt barateastoff og et større parti av dette stoffet som skulle brukes til gardistenes uniformer var merkbart litt blått istedenfor sort.

Har gardeleiren alltid vært i Oslo?

Gardeleieren har ikke alltid vært i Oslo. Den befant seg i Stockholm i 1856 - 1888, men i 1888 ble den flyttet til Kristiania ( Oslo ),

40 - www.garden.no

Apotekergata. Her befant gardistene seg i elleve år før de flyttet til Tordenskjoldsgate. I 1908 flyttet de til Majorstua hvor de ble til krigen.

Etter krigen ble gardistene midlertidig plassert i en brakkeansamling i Ullevålsleiren før de flyttet til huseby.

Huseby var en tysk leir fra 1942 i tre.

Leiren var gammel og slitt, samt at den kostet mye å vedlikeholde. Det ble derfor bestemt å bygge en ny og moderne gardeleir i to etasjer!

Hvor mange forskjellige uniformer har Garden hatt?

Paradeuniformer : Garden har kun hatt to meget forskjellige paradeuniformer. Det er Jegerkorpsets uniform modell 1855 og den nåværende som kom i 1860.

Meget små justeringer av denne uniform som for eksempel lengden på colettens skjørt har forekommet tid om annen.

Feltuniformer : Det artige her er at dagens gardister vanskelig ser forskjellen på de gamle felt og paradeuniformer (husk historietimen)! Rett etter siste krig hadde vi kun en uniform til parade og felt før man kunne få tak i den gamle paradeuniformen. Ser vi bort

fra alle eksperimenteringene på uniformssiden kan vi summere 8 forskjellige feltuniformer.

Permuniform : Variasjonen i permuniformer er interessant. På 1970- tallet forsøkte avdelingen å få godkjent en helt sort permisjonsuniform av typen batteluniform. Den siste anskaffalse var sorte sko til dagens uniform. Sort lue, sort belte og sorte sko er da noe...

Tilsammen 7 forskjellige uniformer.

Dagens tjenesteuniform, en tid også benevnt som arbeidsuniform: 11 forskjellige

Har gardister noen gang vært i krig?

Ja, i 1940 var Gardister med på de kjente "Aprildagene". Ellers er jo mange Gardister i utlandet på vaktoppdrag i krigsherjede land.

Eksempler på dette er Irak og Kosovo. Tidligere gardister har tjenestegjort på nesten alle FN-oppdrag. Noe som er mer ukjent er at Danskekongen sendte sine gardister ut for å skaffe penger ved blandt annet krigsføring. Blant disse var det norske gardister.

“Flagg, Fane og Fendel”

Hvordan har forhol det mellom befal og gardister utviklet seg de siste 50 - 100 åra?

Det norske forsvaret startet med å adoptere "befalsmetoder" fra USA, Frankrike og andre stormakter, men fant etter hvert ut at vår kultur var for annerledes til at vi kunne benytte disse metodene. Den ble rett og slett for dominerende. Etter hvert ble det gått mere bort fra den dominerende måten med kjefting og ukvemsord. Forholdet ble mye bedre etter hvert som både befal og soldater fikk bedre utdanning. Denne prosessen så man fine resultater fra etter 1975.

Det skal også sies at Nordmenn har en kultur som gjør dem meget godt skikket til utenlandsopprag ( FN-oppdrag ) og klarer seg bedre enn andre nasjoner, noe som kan tyde på at vi har valgt den rette "befalsmetoden".

Syntes du visse opplæringesfelt i Garden har blitt for lite prioritert den siste tiden ?

Jeg har vel som gammel veteran vanskelig for å følge med, men vil allikevel uttale at jeg er meget glad for den fokuseringen som i den senere tid er gjort på det feltmessige- dèt styrker “den blå siden”!

Flaggtjenesten synes jeg er noe snever, men den holder til daglig gardetjeneste. Når en gardist er dimmitert får han/ hun spørsmål om en rekke ting innen flaggtjenesten som for eksempel rekkefølgen av internasjonale flagg, seremonier etc. Vi i NGF forsøker å bøte litt på dette ved timen “Flagg, Fane og Fendel”.

Vi mangler gode ledere innen det sivile og det militære; jeg mener avdelingen skulle ta fatt i dette med tanke på de tjenestegjørende gardister. En gardist som dimitterer bør,

hvis han satser, kunne få et meget attraktivt tjenestebevis for det sivile marked.

Forsvarssjefen ga for en tid siden ut et fint hefte som omhandlet verdigrunnlaget i forsvaret. Utfordringen ble å få folk til å lese det... Garden har i mange år hatt forskjellige “skikk og bruk”-hefter, alle utarbeidet av kompanisjefer ved avdelingen. Det siste heftet heter “ Militær framferd” Retninger for befal ved H M Kongens garde og er datert 1998. En tillitsmann for gardistene uttalte i denne forbindelse:

Edinburgh Military Tatoo samme høst i konkurranse med mange nasjoner. Hvordan dèt gikk er kjent.

Det er meget gledelig å se at dagens drillkontigenter er nesten utrolig gode- de er bedre enn hva vi var, men noen må gå foran...

Daværende Gardesjef, Leif Schannche må også ta sin del av æren for suksessen i 1961. Garden skal til Edinburgh neste år og interessen er enorm! La 1961 kontigenten beholde en laurbærkrans: Aldri har Norge deltatt noensteds med en større og mer fargesprakende drillkontigent:

“ Tenk om vi gardister kunne fått et slikt hefte 40- manns gevær tilpasset oss! ” tropp, 60-manns Denne tillitsmann hadde i historietimen lagt merke til hvorfor avdelingen fungerte så bra i “Stockholmsperioden”!

Lykke til med høstens Gardeball...

musikktropp, 60-mann og kvinners folkedans gruppe, 10-manns ski patrulje og stab!

Når var den første drillen ?

Garden har alt fra Stockholmtiden hatt eksersertropper som har gitt oppvisninger for offentligheten og de var meget gode, så gode at unionskongen ofte brukte dem når storbesøk kom til landet. Denne drillen var nok noe kjedelig sett med dagens øyne men den var spritet opp!

Den første mer moderne drill ble laget av musikktroppsjefen sammen med de tjenestegjørende gardister i 1961.

Denne form for for drill fikk sin ildprøve i

www.garden.no - 41

Den Kongelige Politieskorte

Navn: . . . . . Kristin Worpvik Alder: . . . . . 40 Sivil status: Gift, 3 barn

Yrke: Livvakt Clint Eastwood, Kevin Costner og andre actionhelter har sørget forat folk flest tenker på en livvakt som en høy, kraftig, taus mann som alltid befinner seg på rett plass når det smeller. Men rett mann på rett sted kan ofte være en kvinne. Kristin er en av dem.

Som ansatt i Den Kongelige Politieskorte (DKP) passer hun på kongeparet. Tjenestestedet er Drammensveien 1 - Det Kongelige Slott.

Som livvakt for kongefamilien må Kristin Worpvik kunne kle se på en måte som gjør at hun glir inn blant de hun skal passe på, men uten å stikke seg for mye ut. Hun foretrekker derfor ofte mørke klær.

Uansett hvordan hun kler seg: Under jakken har hun alltid håndjern, samband, og pistol.

Tekst og foto av Wemunn Aabø

Første kvinne I 1989 ble hun en av de tre første kvinnelige livvaktene i DKP. Jobben var blant annet å passe på prinsesse Märtha Louise. - Lysten til å ta en utfordring og ha en interessant hverdag gjorde at jeg søkte jobben.

Det har jeg aldri angret på, sier hun. I dag er hun en av seniorene i DKP, og passer på kongen og dronningen.

På hjemmebane er hun gift trebarnsmor.Det hindrer henne ikke i å gå på en jobb hvor hun i verste fall er nødt til å kaste seg mellom den hun skal beskytte og en angriper. I verste fall kan hun

42 - www.garden.no

bli nødt til å ofre livet på jobb.

- Jeg er heldig som lever i et land hvor jeg er livvakt for en populær kongefamilie. Når kongefamilien er på reise i Norge har de i realiteten over 4. millioner livvakter rundt seg.Det gjør at sjansen for at noe skal skje er liten. Samtidig stoler jeg på det verneustyret vi bruker, og som tilpasses oppdragets type.

Jeg er også trygg på at den treningen mine kolleger og jeg har gjennomgått gjør at vi reagerer raskt om noe skjer, og at vi klarer å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. Hadde jeg ikke trodd det, kunne jeg neppe hatt denne job ben, sier Worpvik.

Ingen superkvinne En livvakt må verken være supermann eller superkvinne.Men det kreves god kondisjon, og psykisk styrke. - Det ligger i jobbens natur. Dersom noe skjer skal vi både være i stand til å bevege oss like fort som den vi beskytter, samtidig som vi må være i stand til å utføre livvaktoppgaver.

Det kan blant annet bety at vi må bære eller slepe med oss en person. Da nytter det ikke å være dårlig trenet. Fysisk styrke gir også psykisk styrke.Det er viktig i vår jobb, sier hun.

Nytt fra i år er det at livvaktene

Skal kongefamilien på skiferie, så har jeg selvsagt skiantrekk og ski

må gjennomgå en årlig godkjenning, hvor de må bestå en fysisk test. - Dersom noen ikke består, kan det få følger for deres videre karriere som livvakt, forteller hun.

Livvaktene må også gjennom en skytegodkjenning, som er mer omfattende og krevende enn den godkjenningen som andre tjenestemenn må bestå. Revolveren er byttet ut med en Sig Sauer 9 mm pistol.

- Det er ikke nok å bare kunne treffe blinken.Vi må også kunne trekke raskt og beherske skyting i mørket og under andre krevende situasjoner.Det krever jevnlig trening.

Ikke bare glamour Som livvakt for kongefamilien kreves det en del kunnskap og trening for å kunne gli inn blant det kongelige følget under forskjellige oppdrag. - Vi må kunne kle oss på en diskret måte. Ikke for mye farger. Ikke for lik VIP. Jeg bruker ofte mørke klær.Hva jeg har på meg avhenger hva oppdraget er. Skal kongefamilien på skiferie, så har jeg selvsagt skiantrekk og ski. Er det middag med andre lands statsoverhoder blir det mer naturlig med skjørt, sier hun.

Mange tror at spennende reiser og glamorøse middager er hverdagen til livvaktene på slottet.

- Det er ikke helt riktig. For oss er det også mye venting. For eksempel kan vi godt sitte fem timer i høy beredskap i en bil å vente på at VIP skal komme ut.Men noe av det jeg setter størst pris på i jobben, er at vi får se mye av verden fra sin beste side. Når kongeparet er på besøk i utlandet eller besøker en norsk kommune, så vil vertskapet alltid vise seg fra sin beste side.Og det gjør de som regel til gangs.

Det er morsomt å oppleve, synes Worpvik.

Trening er viktig for livvakter. Her er det en kollega som går i bakken under et nærkampkurs.

Lokalt samarbeid

Livredning

Den erfarne livvakten setter også svært stor pris på samarbeidet med kolleger i politidistriktene som kongefamilien besøker.

- Det er jo slik at vi er avhengige av samarbeid med lokalt politidistrikt når en kongelig kommer på besøk.Vi reiser som regel til besøksstedet på forhånd, og ser hvordan det ser ut og gjennomgår planene for sikring av VIP med de lokale tjenestemennene. Jeg synes alltid det er svært hyggelig, for vi blir alltid godt mottatt.Det er en fantastisk flott måte å treffe kolleger på, sier hun, og legger til: -Det samme gjelder forresten utenlandske kolleger.Det er alltid interessant å snakke med mennesker som har samme jobb som meg, men under helt andre forhold.

Å være livvakt betyr ikke at man bare skal beskytte VIP mot angrep og farer. Både i DKP og Livvaktavsnittet er de ansatte godt opplært i førstehjelp.

- Vi har med en omfattende medisinveske når vi er ute på reise, og vi skal blant annet være i stand til å bruke hjertestarter.

Kurs i bruk av hjertestanser og annet medisinsk utstyr er noe som den enkelte livvakt gjennomgår med jevne mellomrom. Skulle noen i kongefamilien eller deres nærmeste krets få et illebefinnende, så skal vi kunne gi dem førstehjelp og sørge for rask legehjelp, forteller Worpvik. ""

www.garden.no - 43

Vellykket antiterrorøvelse Øvelse Kristiania '04 bydde på god trening for alle involvertes beredskap på terror. For H M Kongens Garde var det en gyllen anledning til å få utøvd sin kompetanse i mer realistiske scenarier enn vanlig.

Tekst og bilde av Øystein Dahl Gardens Mediesenter

H M Kongens Garde har under hele øvelse vært aktive i diverse handlinger som har foregått. De har stilt med en kompanistridsgruppe som har vært involvert på diverse områder.

Sanitetstroppen har prøvd seg på å håndtere meget realistisk icenesatte bilulykker, mens Sisutroppen har måttet ut for å løse oppdrag på natten. Garden har spesialisert seg på flere kompetansefelt og vil i en reell trusselsituasjon være en uunnværlig støtte.

B-BLAD Returadresse: HM Kongens Garde GMS PB7, Røa 0701 Oslo

PASI-troppen har fått mange utfordringer under Øvelse Kristiania.

Gode tilbakemeldinger Operasjonsoffiser(S-3) i Garden, Major Ove M. Ranum fremhever at resultatene av Gardens innsats i Øvelsen har vært over forventning, noe han er særdeles fornøyd med.

Hvilken kompetanse har Garden som ikke andre har?

- Først og fremst er vi meget gripbare hvis en trusselsituasjon skulle oppstå. Gardistene blir trent på å håndtere slike situasjoner i den dagelige tjeneste og holder et høyt kompetansenivå. Områder som SIBO, Eskorte og nærkamp er felt hvor Garden er spesielt ettertraktede, sier han.

Han påpeker også at rammen og gjennomføringen av øvelsen har

vært svært god fra arrangørenes side.

- Jeg vil spesielt fremheve de dyktige markørene som Heimevernet har stilt. For sanitetstroppen ble det en ekstra sunn utfordring når man har markører som spiller så realistisk som disse gjorde, roser han.

- Kristiania 2004 er en øvelse der politiet ut fra en trusselvurdering anmoder Forsvaret om bistand.

- Øvelsen omfattet omkring 5000 kvinner og menn.

- Deltagere på øvelsen var Politiet, HM Kongens Garde, Landsdels-kommandoen SørNorge og Heimevernet.

Strid i bebygde områder er et av spesialfeltene til garden

Garden er ikke til pynt Stillheten har senket seg i gatene.

Det er stridsituasjon og stille før stormen. Laget som gjennomfører strid i bebygde områder (SIBO) har fått en skisse fra Jegertroppen over bygningen der fienden har etablert seg.

gere som en enhet. 4.

Gardekompani har fienden under kontroll.

Ikke tinnsoldater - topptrente infanterister

Tekst av korporal Bjørn Marius Narjord, Gardens mediesenter

D

e skal snart rykke frem og sikre bygningen. Første trekk er å legge ut en såkalt ildbase med tunge våpen som rekylfrie kanoner (RFK) som dekker det angripende laget.

Deretter åpner ildbasen dek ning sild, og lagføreren senderfram et par for å sikre hvert sitt hjørne av bygningen. Dette skjer ved rask forflyttning mot målet. Skumringen er like rundt hjørnet og tåka ligger lett langs rykende fortau. Tenningen er på topp og gardistene observerer hver minste bevegelse rundt seg.

Hver mann dekker hver sin retning.

Ingenting passerer synsfeltet. De er hverandres øyne og er trent til å fun-

Mannen i gata oppfatter ofte gardistene som tinnsoldater. Vakt og parade, staslige vakter foran Det Kongelige Slott. Den operative delen er ikke det en først tenker på når det gjelder Gardens oppdrag. Men denne oppfatningen er nå i endring, og etter hvert vil Gardens relevante fokus på spesialisering vise seg i sterkere grad. Infanteriutdannelsen av Kongens egne livvakter er hard og utfordrende. De utgjør en relevant og modernisert hæravdeling med oppdrag både i Norge og Internasjonalt.

Urban hæravdeling Særlig i Hovedstaden har Garden fått ferten av det reelle trusselbildet.

Jegertroppen består av 6-8 jegerpatruljer og ett skarpskytterlag. De oppklarer bestemte mål og gir melding tilbake til avdelingen om hvordan fienden forholder seg. De har som hovedoppgave å observere og varsle om all fiendtlig aktivitet, samt ta ut nøkkelpersoner bak fiendens egne linjer. "SIBO er enormt ressurskrevende, og vår trening retter seg alltid mot en stridssituasjon." - Fenrik Hans Jacob Solberg, sjef tropp 1 KP 4, HM Kongens Garde. "Jegertroppen er bataljonens øyne og ører" - Fenrik Øyvind Thjømøe, Jegertropp KP 4.

fakta

45 - www.garden.no

Dette er hva framtiden innebærer for HMKG. Strid i bebygde områder er et av spesialfeltene deres, særlig rettet mot urbane miljøer.

S

å sendes innbruddsgjengen fram. De tar seg av døren som skal sikre dem inngang i bygget. Laget består av par; en ener som er leder for paret og en toer.

Enerer og toer går inn i bygget og en treer sikrer døra. "Flashbang" holdes klar, ment for å kastes inn i rommet og blende fienden. Det gjelder å få kjapt fotfeste innenfor døren og ta kontroll. Det stilles store krav til aksjonsevne under denne operasjonen. Tempo og effektivitet er nøkkelord. De som entrer- innbruddsparetkommer innenfor det støvfylte rommet, kryssikrer det og tar kontroll.

Resten skal komme etter utenifra.

Innbruddsparets leder melder rommet sikret og resten av laget går inn i bygget. Lagføreren reorganiserer seg og planlegger å ta laget opp i 2. etasje. Når grønt flagg blir heist signaliserer dette at bygningen er sikret og SIBO- laget beveger seg videre mot neste mål.

Kongens sikkerhet går foran alt

Relevant for fremtiden Dette kunne vært en situasjon hvor som helst. Både i Bagdad i Irak eller Oslo i Norge. Som en hovedstadslokalisert avdeling med et skarpt oppdrag trener Garden til å være operative i en situasjon som denne. Garden er dermed relevant og allsidig i dagens norske forsvar. Rettet mot en reell trusselsituasjon har nå hæravdelingen utvidet sitt materiell med fire Pasi panservogner som 1.

Gardekompani benytter. De har også skjold og køller for å håndtere demonstrasjoner og opptøyer. Dette er konfliktsituasjoner som er reelle fremover. I denne sammenheng må også fokuset på internasjonal tjeneste nevnes som også er et nåværende og fremtidsrettet stikkord for HMKG.

Med livet som innsats For å kunne utføre sitt vaktoppdrag får gardistene sin grunnutdanning som infanterister. De blir også spesialutdannet innen vakt, sikring, eskorte, nærkamp, strid i bebygde områder i tillegg til massetjeneste.

Gardistene utdannes grundig i mer enn sluttet orden som omfatter paradetrening og vakttrening. I en stridssituasjon vil Kongens liv alltid være viktigst. Kongens sikkerhet går foran alt.

“

Gardistene skal om det kreves ofre livet i en stridssituasjon

Dette er en del av hverdagen for gardistene som til daglige ser ut som tinnsoldater, ganske ufarlige på sin

Mer enn slottsvakt - Garden er spesialisert på blant annet strid i bebygde områder.

vakt. Sannheten er at de er Kongens livvaktavdeling i krig - og fred.

En gang gardist alltid gardist!

De som tjenestegjør eller har tjenestegjort i Garden er stolte. De blir en del av et brorskap. Det kreves mye av en gardist! Dette gjelder i særlig grad motivasjon,

disiplin og evne til å ta ansvar.

Som gardist har man en variert og unik tjeneste i Norges hoved-

innen mange operative stridstreningsområder ved siden av vaktoppdraget.

Så kom ikke å si at gardister kun er tinnsoldater til pynt foran slottet. Da har du fornærmet oss på det groveste, og det ønsker du vel ikke…?

stad, med mulighet for spesialisering

Pionertroppen har som oppgave å rydde vei for geværtoppen og sprenge hindre som vegger og murer. De skal også søke etter miner i de områdene det er grunn til å tro at det finnes.

Hovedoppgaven er alt i alt SIBO, sprengningspatruljering, oppklaring og assistere avdelingen med ingeniørarbeid.

fakta

www.garden.no - 46