Gardisten Nr. 3 2008

Gardister og gardevenner!

Ansvarlig utgiver Ingrid M. Gjerde PiO Joar Vik Grafikere Magnus Buseth Mads Vikan Opheim Redaksjon Magnus Buseth Mads Vikan Opheim Anders Rikstad Jo Vemund Svendsen Ansvarlig NGF-sider Nils S. Egelien Forsidefoto Magnus Buseth Adresse HM Kongens Garde Gardisten PB. 7 RØA 0701 Oslo Redaksjonen avsluttet 27. august 2008 Opplag 3700 Trykk KD Grafisk Produksjon Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningen, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske Forsvarsattacèer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.no 2 GARDISTEN

Vi står foran en spennende høstperiode i H.M. Kongens Garde. En del befal og mannskaper har forlatt oss, og mange nye er kommet med på laget. Ut fra hva jeg har sett så langt, lover det meget godt!

I skrivende stund er hovedfokus utfordringene med mannskapsmessa der plater i taket løsnet sist helg. Jeg er svært glad for at ingen kom til skade, og videre opptatt av at det gjøres en grundig jobb med å bytte ut samtlige plater for å sikre at det blir trygt å oppholde seg i messa. I mellomtiden må vi leve med midlertidig spiseløsning i ekserserhallen. Det krever også en del arbeid der i form av nytt gulv, vaskeservanter, strømkontakter med mer. Forsvarsbygg anslår at det vil ta 2-3 måneder før spisemessa kan brukes igjen. Jeg vet at dere gardister har tatt utfordringene på en sporty måte. Det er viktig at alle bidrar til at arbeidet går raskt og at vi finner gode midlertidige løsninger på fasiliteter til idrett og kompanisamlinger.

Like før sommerferien var både kp. 3, Norges Gardistforbund og en delegasjon fra bataljonen med på feiringen av Den danske livgardes 350-årsjubileum. Det var en storslått feiring som satte preg på hele København med aktiv deltagelse av Dronning Margrethe og hennes familie. Vi er meget takknemlige for at vi fikk være med på feiringen og den flotte mottagelsen vi fikk av våre danske gardevenner.

Sommeren har vært rolig, men vakttjenesten har gått sin gang. Vaktkompaniene har gjort en solid innsats i sommervarmen, samtidig som vi har sørget for at både befal og mannskaper har fått seg en velfortjent pust i bakken. Det kommer nok godt med, for det blir ingen rolig høst. Befalskurs for nytt befal er gjennomført, kp. 2 og 5 driver intensiv gardeperiode og på Gardeskolen er vi i gang med utdanningen av en svært stor kontingent. Kp. 4 og 5 har et omfattende øvingsløp foran seg før de overtar gardestridsgruppe-beredskap. I kp. 1 er det mange som dimitterer for å starte sivil utdanning i disse dager, det bidrar til ekstra mye vakt for de som er igjen.

Gjennom hele august har kp. 3 opptrådt for fulle tribuner under Edinburgh Military Tattoo. Jeg er svært stolt av prestasjonene og har også fått veldig mange lovord for deres innsats både nasjonalt og internasjonalt. Et høydepunkt under oppholdet var adlingen av Gardens «colonel-in-chief», pingvinen Nils Olav. Sir Nils Olav inspiserte stolt gardistene foran et stort presseoppbud, og hele kvelden og dagen derpå fylte begivenheten nyhetssendingene på BBC, Sky News og en rekke andre medier.

Jeg kan også nevne at kp. 3 hadde mye hyggelig besøk fra Norge. Forsvarsministeren, forsvarssjefen, sjefen for Hærens styrker, musikkinspektøren, store mengder gardeveteraner, familie og venner skapte god stemning både i Redford Barracks og på tattoo-arenaen. Det betyr mye for oss gardister at både forsvarstopper og familie vet hva vi står for, og derfor er vi takknemlige for alle de som viser interesse og begeistring.

I løpet av sommeren har Drilltroppen også vist seg frem fra sin beste side under Basel tattoo, også her har vi høstet svært mange lovord.

En annen stor begivenhet Garden har markert seg på er den årlige Nijmegenmarsjen på 16 mil i Nederland. I år var det 80-årsjubileum, og Garden stilte med en styrke på 36 mann. Samtlige gjennomførte med stil. De siste fem kilometer ble gjennomført i paradeuniform og x-marsj. Det står stor respekt av prestasjonene – flotte representanter for avdelingen!

I juli hadde vi også med Aleksander Holte fra kp. 1 til Korea for å markere at det er 55 år siden våpennedleggelsen mellom Nord- og Sør-Korea for norske Korea-veteraner. Jeg vet at Holthe hadde et meget interessant og morsomt opphold, og jeg håper reisen også vil bidra til at mange unge lærer om denne viktige delen av vår historie.

Jeg vil ønske samtlige en riktig god høst! Til dere som dimitterer takker jeg for innsatsen for Konge og fedreland og ønsker hver enkelt lykke til med de valg dere nå står overfor.

Gardehilsen fra Ingrid M. Gjerde Gardesjef

Kjære leser Etter en travel og innholdsrik vår var det nok mange som satt pris på noen dager permisjon i sommermånedene.

Forhåpentligvis har alle fått ladet batteriene og er klar for høsten.

I denne utgaven av Gardisten kan du lese mer om Øvelse Ymer der 1. Gardekompani tok over ansvaret som gardestridsgruppe. Vi har vært på omvisning på Det Kongelige Slott og forteller om historien bak og bruken av de ulike rommene i bygningen. I forbindelse med Den danske livgardes 350årsjubileum har vi bilder og stemningsrapport både fra redaksjonelt hold og fra NGF. Vår mann i Afghanistan, Erik Tordhol, er tilbake. Les hva han syntes om oppholdet. Vi har søkt i avdelingens rikholdige bildearkiv og hentet frem noen historiske bilder, som vi

presenterer på midtsidene. Sist, men ikke minst, tar vi for oss den spesielle adlingen av keiserpingvinen Nils Olav.

Gardist Mads Vikan Opheim, som jobbet som fotograf og grafiker, førtidsdimitterte 15. august. 11. september dimitterer vår fungerende fotograf og grafiker, gardist Magnus Buseth. Jeg vil takke dem begge for et flott samarbeid og en lærerik tid på Gardens mediesenter, og vil ønske dem lykke til videre med sine planer. Samtidig skal vi ha inn nye håpefulle fra Terningmoen som kan fylle stillingene.

Vår nye journalist, Jo Vemund Svendsen, ble nettopp ferdig med gardeperioden og kunne onsdag 27. august smykke seg med tittelen gardist. Vi ser frem til å jobbe med ham i tiden fremover. Redaksjonen har en spennende tid i vente, og jeg er sikker på

at kvaliteten på Gardisten vil bli ivaretatt.

Fredag 29. august takker musikk- og drillkontingenten for seg. Det har vært interessant å følge dem på deres ferd.

Det vil utvilsomt bli et tomrom her i Garden, som forhåpentligvis snart fylles med tonene fra nye ambisiøse hornblåsere og fløytespillere. Kp. 1 avslutter sin tjeneste i september. Vi i redaksjonen håper at magasinet Gardisten fester seg som en del av minnet fra året i Hans Majestet Kongens Garde.

Med ønske om en fargerik høst og god lesing!

Anders Rikstad Journalist

Innhold 04 05 06 07 08 10 11 12 13 14 15 16 20 22 24

Nijmegen-marsjen Gardemedaljen i bronse GBU ferdig utdannet Røykeslutt i Logistikktroppen Gardistutveksling til Danmark Gardist Holthe til Korea Sir Nils Olav Drilltroppen i Sveits Skuddsikkert lakkeringsprosjekt Plater i taket løsnet Fra Afghanistan til Norge Absolutt drillgutt Første helg på Terningmoen Åpent slott Edinburgh Military Tattoo

26 Bildegalleri: Gamle bilder 28 Kanonene 29 Statuen «Gardisten» 30 Gardister på TV-innspilling 31 Informasjon fra VO 32 Øvelse Ymer 34 På vakt med Kystvakten 36 Bildegalleri: Øvelse Ymer 38 HTV taler 39 Notiser 40 Moroside 41 Vitenskapsside 42 Bataljonspresentasjon: CSS-bataljonen 44 Hva skjer i Oslo?

46 NGF

Redaksjonen gratulerer!

Vår tidligere redaksjonssjef og gode kollega, Even Gulbrandsen, fikk Bestemannspremien på sin dimisjonsoppstilling i juli. Premien deles ut til en person som har vært særdeles dyktig i sin stilling, og har oppnådd meget gode resultater i sin daglige tjeneste. Korporalen fikk en velfortjent premie for arbeidet han har lagt ned i arbeidet på Gardens mediesenter og med Gardisten. Det er vemodig for oss i redaksjonen å skille lag med Gulbrandsen, men vi ønsker han lykke til med journalistkarrieren.

GARDISTEN 3

Nijmegen-marsjen

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Sersjant Steffen Kystad

Til årets Nijmegen-marsj stilte 36 representanter fra Garden – alle fullførte. Gardist Falk fra 1. Gardekompani syntes det var en utrolig fin utfordring.

Gardister og gardebefal deltok på årets Nijmegen-marsj i Nederland.

Marsjen, som er den 92. i sitt slag, varte fra 15.–18. juli.

Etappene var på litt over fire mil per dag, og de la bak seg en strekning på til sammen 170 km. Alle Gardens representanter fullførte marsjen.

Samlet sett fullførte 34 962 av 38 432 påmeldte deltagere i alle klasser.

Fra den norske delegasjonen var det påmeldt 345 marsjerende og bistående sykkelordonnanser. Av disse var 45 kvinner og 300 menn.

Fra forsvarsgrenene var 175 personer fra Hæren, 56 fra Sjøforsvaret, 54 fra Luftforsvaret, 52 fra Heimevernet og 8 Lotter (frivillig militær kvinneorganisasjon).

Sivile deltagere kunne stille i valgfritt antrekk, men i den militære klassen måtte de ha marsjstøvler og en ti kilo tung stridssekk.

Typisk marsjdag Gardist Falk fra 1. Gardekompani deltok og forklarer hvordan en typisk marsjdag gikk for seg.

– Vi stod opp 03.30 hver dag. Pudret og teipet beina. Tok på oss sko, uniform og pakket sekken. Vanligvis var vi klare til å gå mellom 04.30 og 05.00.

12 timer senere kom vi i mål. Da var det rett inn for et fotbad, en kald øl, middag og så la vi oss.

Falk var motivert og har gledet seg til marsjen lenge.

– Dette er en utrolig fin utfordring.

Vi får mulighet til å delta på en marsj vi kommer til å huske resten av livet.

De som er villig til å yte ekstra får noe tilbake, mener Falk. Han har en onkel som har deltatt på marsjen og ville bokstavelig talt gå i hans fotspor.

– Jeg forventet at det kom til å bli vondt, vondt, vondt. Forventingene stemte for så vidt, men jeg opplevde et ubeskrivelig rush da jeg kom inn i mål, forteller han. Nå kan Falk og de andre fra HMKG pryde paradeuniformen med en medalje de fikk for fullført marsj. Den ble delt ut av Det kongelige nederlandske forbundet for fysisk oppfostring.

Sersjant Kystad fra kp. 1 deltok, i likhet med gardist Falk, for første gang.

– Guttene sang, holdt lagånden oppe og motiverte hverandre. Når det gjelder skader var vi godt forberedt på det verste og hadde ingen større problemer. Det var en som mistet en del hud og en tånegl, men det var bare å lappe sammen og komme seg videre.

Ellers var det ikke mer enn blemmer og gnagsår som saniteten eller smertestillende tabletter kunne hjelpe mot, sier Kystad.

Han er helt klar på hva som var det beste med marsjen.

– Det var en folkefest! Det krydde av folk i gatene som heiet, viftet med flagg og ga oss godteri – det tok helt av, forteller Kystad. Han føyer til at været også var på deres side med opphold og kjølig temperatur.

Historie I år er det 80 år siden Norge var med på Nijmegen-marsjen første gang. England, Tyskland og Norge var de første utenlandske nasjoner som var med på marsjen i 1928. Fra Norge deltok den gang Hans Majestet Kongens Garde.

En hetebølge i 2006 førte til at Nijmegen-marsjen ble avlyst etter at to personer omkom av hypertermi (unormal forhøyelse av kroppstemperaturen). Temperaturen den aktuelle dagen, 18. juli, var 36 °C på det varmeste.

Nijmegen er den tiende største byen i Nederland med 160.962 innbyggere (01. jan. 08). Byen ligger i provinsen Gelderland ved elven Waal nær grensen til Tyskland. Nijmegen er sammen med Maastricht landets eldste by og feiret i 2005 sitt 2000årsjubileum.

På nijmegenmarsjen.com kan du se et galleri av fryktinngytende blemmer og sår som marsjdeltagere har pådratt seg.

Gardemedaljen i

Gardemedaljen i bronse deles ut til befal, gardister og sivile som har vist tjenesteiver ut over det vanlige. Viktige kvalifikasjoner er for eksempel lederegenskaper, besluttsomhet, nøysomhet, nøyaktighet og grundighet i sine gjøremål.

Gardesjefen bestemmer, etter samråd med et medaljeråd bestående av nestkommanderende og avdelingssjefer, hvem som skal tildeles medaljen og i hvilken valør den skal gis. Medaljen har tre valører, gull, sølv og bronse. Medaljens forside har som motiv en gardist i relieff med paradeuniform og gevær.

Det Kongelige Slott som bakgrunn og en laurbærgren i forgrunn.

Foregangsperson Major Trond Haande fikk denne prestisjefulle medaljen 27. juni i år da han jobbet som sjef for operasjons- og øvingsseksjonen (S-3).

– Haande har nedlagt et betydelig arbeid i å legge opp feltøvelser som måler og trener avdelingen opp mot de operative krav som Forsvarets fellesoperative hovedkvarter setter.

Han har under felttjenesteøvelser vist et engasjement, en entusiasme og en profesjonell innstilling til utøvelsen av offisersyrket som gjør at han fremstår som et eksempel til etterfølgelse.

Alltid med et glimt i øyet, et høyt forbruk av snus, og med en generell forakt for komfort i felt, heter det i begrunnelsen som Gardesjefen leste opp under et avdelingssjefsmøte.

To fine år Majoren var ikke forberedt på å motta medaljen.

– Jeg ble overrasket og veldig beæret da jeg hørte navnet mitt. Det var veldig hyggelig å kunne få den, sier han til Gardisten.

Haande jobbet som S-3 i Garden fra 2006 til 2008.

Major Carl-Axel Hagen tok over stillingen.

– Det har vært to fine år, som har gitt meg en bred og god erfaring. Gardestaben har et trivelig arbeidsmiljø, og det har alltid vært veldig motiverende å gå på jobb. I tillegg har jeg lært mye som er verdifullt å ta med seg videre, forteller han.

Jobben som S-3 innebærer blant annet å bygge opp avdelingens utdanningsplan.

– Oppgavene har et bredt nedslagsfelt. Hovedoppgavene går på å vedlikeholde og lage planverk, både for skarpe øvelser og utdannings-øvelser, samt å forsøke å få gardestridsgruppen til å fungere internt og eksternt, sier den tidligere avdelingssjefen.

Hvordan opplevde du å komme til Garden?

– Jeg føler at jeg ble tatt godt i mot.

Det var et helt nytt sted for meg, og Garden var en ukjent avdeling da.

Samarbeidsmessig har det fungert bra, selv om vi i staben ikke alltid har

vært enig. Alle sitter på ulik kompetanse og vil vise sin styrke. I etterkant oppleves det som lærerikt, innrømmer han.

Hvorfor valgte du en karriere i Forsvaret?

– Fordi jeg trives i rollen som befal. Det å lede og jobbe sammen med andre mennesker. Du får forskjellige utfordringer hver dag, og du kan få en variert hverdag og en variert yrkeskarriere. I Forsvaret, mer enn i andre bedrifter, kan du gå fra det ene til det andre, og det har vært viktig for meg, mener befalingsmannen.

Nå har major Trond Haande satt seg på skolebenken. Han er elev ved Forsvarets stabsskole og leser blant annet vitenskapsteori og metode.

Målet er å ta master i militære studier.

Selv mener han at det var et naturlig valg og et riktig tidspunkt å ta utdanningen på.

GARDISTEN 5

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth

Major Trond Haande fikk Gardemedaljen i bronse i juni for sin innsats som leder for operasjonsog øvingsseksjonen. I dag er han elev ved Forsvarets stabsskole.

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Mads Vikan Opheim

Sersjanter!

I befalsmessa 27. juni markerte befalselevene at et hektisk år med utdanning er ferdig. Gardesjef, skolesjef og troppsbefal hadde møtt opp for å ønske dem lykke til i praksisåret som følger.

De 21 elevene har siden sommeren 2007 blitt testet og utfordret på mange måter. De har vært igjennom øvelser, en krevende mestringsøvelse, lueløp, skytelederkurs og en eksamensperiode på veien mot sersjantgraden. De har til og med blitt kastet ut av rommene sine på grunn av utilfredsstillende indretjeneste, og måtte sove i telt rett utenfor leiren. Straffen gjorde de imidlertid om til en trivelig opplevelse, ved for eksempel å få ukehavende hornblåser til å spille salutt da de heiste sitt eget flagg i en provisorisk flaggstang.

I sin tale til befalselevene ga Gardesjef Ingrid Margrethe Gjerde uttrykk for at dagen var en milepæl for Hans Majestet Kongens Garde. Hun kom også med flere gode råd til de nyutdannede lederne.

– Dere er satt til å gjøre en viktig jobb, og skal nå stå for utdanningen og utviklingen av mannskapet i 6 GARDISTEN

avdelingen. Glem ikke at en leder skal gå foran flokken, men ikke så langt fra at flokken mister syne av lederen.

Utmerkelser På programmet stod utdeling av karakterer, sersjanteffekter, medalje for utført første år og kåring av de tre beste elevene. Prisen for beste idrettsprestasjoner gikk til Hans Petter Sundhagen, mens Yves Birkei kunne smykke seg med tittelen beste elev i stridsteknikk og militære fag. Den gjeveste prisen gikk til beste elev.

Det manglet ikke på godord i beskrivelsen av vinneren.

Personen har vist de holdninger, verdier og kvaliteter som forventes.

Det er en meget positiv, ansvarsfull, seriøs, faglig dyktig, selvsikker og engasjert elev. Anders Bjeglerud Klemoen skilte seg ut og fikk denne ærefulle prisen.

Beste elev Gardens mediesenter tok en prat med Bjeglerud Klemoen etter seremonien.

– Det var rørende å bli valgt. Det var så mange gode kandidater, at jeg reagerte faktisk ikke før navnet mitt ble nevnt. Det har vært en hektisk og travel tid, og jeg har fått veldig

mye igjen for det. Selv om vi har hatet mye, har vi lært å se ting på en litt annen måte. Det er sant som de sier – «No pain, no gain», fastslår den entusiastiske gutten.

Anders Bjeglerud Klemoen er 20 år fra Nordre Land kommune i Oppland. Han har vokst opp på en gård og har jobbet med gårdsarbeid hele livet. Det var blant annet interessen for jakt og fiske som gjorde at han ble fristet til å søke seg inn i Forsvaret. Valget falt på Garden fordi det var en spesiell balanse mellom sort og grønn tjeneste. Den unge sersjanten skal tjenestegjøre i 1. Gardekompanis rekognoseringstropp.

Hvilke forventinger har du til året som kommer?

– Jeg vil nok oppdage mye nytt, som at soldatene har et litt annet syn på den militære hverdagen enn motiverte befalselever, sier Bjeglerud Klemoen.

Til slutt kommer han med et løfte til sine kommende undergitte.

– Jeg skal ikke være den som kjefter og skriker. Likevel skal jeg klare å skille mellom det å være kamerat og sjef, og være der for soldatene mine.

Logistikktroppen stumper røyken

Onsdag 20. august skrev Frank Kollerud, Morten Hostvedt, Ørjan Wahlberg, Martin Åby og Pål Martin Schiefloe fra Logistikktroppen under på en erklæring. De bekreftet dermed at de ikke skal røyke frem til 1. oktober. Fenrik Andersen, som er initiativtakeren for prosjektet, håper å inspirere guttene til et røykfritt liv også etter førstegangstjenesten.

I kontrakten er det også beskrevet hva som kan skje dersom røykesuget tar helt overhånd.

– Brudd på denne erklæringen medfører svik mot fellesskapet, samt tap av militær stolthet. Jeg gir med dette mine medsoldater fullmakt til å utøve nødvendig kameratredning for å hjelpe meg til å nå det overordnede målet.

Samhold Andersen er ammunisjonsoffiser og deler kontor med guttene. Det er tredje gang fenriken lanserer en slik kampanje, og den har vist seg å fungere ganske godt.

– Den militære gruppefølelsen gjør det lettere å slutte. Det går sport i det, og de får et press på seg. Ingen vil være den første som trekker seg, sier Andersen.

Han mener dette er en gyllen mulighet til å slutte å røyke, og samtidig gir det en bedre kultur i troppen.

– Gutta blir nødt til å samarbeide.

Alle har rett til å gripe inn dersom de ser at noen er på vei til å bryte løftet.

Kampanjen skaper også samhold i en tropp som ellers er rimelig spredt, sier fenriken.

Hvordan har du tenkt til å følge opp dette?

– Det er ganske enkelt. Jeg sitter på kontor sammen med dem,

deres røykeplass er rett utenfor kontoret, og alle i troppen følger det opp. Vi har hatt mange samtaler om motivasjon for å slutte, og i tillegg har jeg lovet dem en overraskelse i oktober, forteller Andersen.

Utfordring Guttene på sin side mener at noe av grunnen til kampanjen er å bli kvitt alle sigarettsneipene utenfor kubene. De syntes det er et bra initiativ, men er spente på hvordan det kommer til å gå.

– Vi må prøve å holde motet oppe, og selvfølgelig la være å røyke. Utfordringen blir å finne noe annet å fylle tiden med. Jeg har begynt å snuse som en slags erstatning, men jeg vil nok begynne å sove mer. Den som sover, synder ikke, sier korporal Kollerud.

Kollerud og Åby røyker mellom ti og tolv sigaretter om dagen. Begge røyker rød Prince, eller som de kaller det – «blodprince».

Hostvedt og Wahlberg er såkalt festrøykere, men tar seg fem til seks røyk om dagen. Femtemann var på landbrukspermisjon da Gardisten besøkte transportkontoret, og guttene er litt bekymret fordi de ikke vet om han er røykfri når han er hjemme.

Frank Kollerud husker godt sin første røyk.

– Det var i skogen bak lekeplassen. Jeg var 13 år. Det var spennende, ulovlig og risikofylt. Vi måtte gjemme oss bort. Dessuten var det artig å blåse ut røykeringer, og det skapte et godt samhold mellom røykerne, mimrer han. De andre skylder på gruppepress og festing i tenårene.

Da Gardisten gikk i trykken var det kun Kollerud som fortsatt var røykfri.

F.v.: Martin Åby, Morten Hostvedt, Ørjan Wahlberg og Frank Kollerud.

GARDISTEN 7

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth

Fem gardister i Logistikktroppen i kp. 5 har skrevet under på en røykeslutt-erklæring. Dersom de holder seg røykfri frem til oktober venter en overraskelse.

Gardistutveksling

Tekst: Even Gulbrandsen Foto: Fenrik Magnus Strømsvåg og Den danske livgarde

– Den kongelige danske livgarde 350 år

Dagen for avreise, torsdag 26. juni, var endelig kommet. For første gang skulle alle turens deltagere møtes. Selv om vi alle kommer fra samme avdeling, er Garden en stor bataljon, og det var slettes ikke alle som kjente alle. I alt 14 mann sto klokken tre klare til avreise fra Huseby leir. Da hadde vi fått den nødvendige forhåndsinformasjonen, spist en god lunsj og pakket klart. Tre gardister, sju korporaler, en sersjant, en fenrik, en major og en representant fra NGF lastet opp på buss og dro av gårde.

Turen nedover med DFDSs skip, Pearl of Scandinavia, gikk fint, med unntak av tidvis store dønninger som gjorde landkrabber både fra nord og sør i overkant «sjøvante». En natts søvn gjorde imidlertid susen, og vel i land

8 GARDISTEN

i København var alle i god form.

På kaia sto fem blå biler klare til å plukke oss opp. Da var turen i gang.

Oppholdet Etter å ha bli plukket opp på havnen ble vi fraktet til kasernene på Jonstrup leir. Her fant vi oss godt til rette. Turen gikk videre til Carlsberg bryggeri hvor vi fikk omvisning og smaksprøver.

Etter et par timer på det gamle bryggeriet dro vi til Den kongelige danske livgardes leir på Høvelte.

Her ble det omvisning og grilling. Med pølser og burgere innenbords, var det mette og fornøyde gardister som lastet opp på bussen, og dro tilbake til kasernene på Jonstrup for å lade opp til neste dag.

Den neste dagen ble en lang dag. Først på programmet sto omvisning ved Amalienborg Slott, overværelse av vakt-

parade og hovedavsløsning, og ikke minst en tur inn i Den kongelige danske livgardes vaktlokale ved slottet. Videre var det tid for lunsj, som ble inntatt i den kjente handlegaten Strøget. Det første store høydepunktet var et besøk på tivoliet i København. Her ble det turer i berg-og-dal-bane, karuseller av forskjellig slag og ikke minst konsumert mye is. Noen timer senere gikk turen til en meksikansk restaurant der vi spiste middag og smakte på det danske ølet. Sist på dagens program var Rosenborg Tattoo i parken foran Rosenborg Slott. Her deltok blant annet Den russiske garde, Hans Majestet Kongens Garde og våre gardevenner fra Sverige.

Dronning Margrethe den andre av Danmark overvar også denne spesielle festtattooen.

Søndag ble en roligere dag der tiden blant annet ble brukt til et uoffisielt mesterskap i innebandy og fotball. Det var tydelig at både nordmenn, svensker og dansker hadde konkurranseinstinktet intakt. Utpå dagen ble det middag i sersjantmessen ved Rosenborg Slott og EM-finale på samme sted.

Den avsluttende dagen skulle vise seg å bli en veldig lang dag.

Klokken 09.00 gikk transporten fra Jonstrup til København sentrum. Her var vi tilskuere til en stor festparade som gikk gjennom sentrum og bort til Rosenborg Slott. Den norske og svenske delegasjonen var for anledningen kledd i paradeuniform. Etter paraden ble det lunsj i Kongens have, før vi gjorde oss klare til Dronningens inspeksjon. Som de to eneste

utenlandske troppene, deltok vi gardister fra Norge og gardistene fra Sverige på denne oppstillingen.

Det ble en høytidelig og langvarig seremoni i varmt sommervær.

En innholdsrik dag så langt, men så absolutt ikke over. Etter inspeksjonen gikk turen nemlig videre til Bella Center. Her ventet en festmiddag der 8600 gjester gikk til bords. Dronning Margrethe den andre var naturlig nok hovedgjest, og forklarte i sin tale til den danske garden hvor takknemmelig hun var for livgardens innsats både i inn- og utland.

Avskjed og hjemreise Etter fire flotte dager i København, var det tid for å vende nesen hjemover. Norske, svenske og danske gardister tok farvel og dro hver sin vei. Vår båt gikk ikke før

klokken fem på ettermiddagen, så det ble noen timer til egen disposisjon. De fleste brukte denne tiden til å utforske Københavns mange butikker.

I motsetning til båtturen noen dager tidligere, var hjemturen fri for problemer. Havet lå nesten helt flatt og sjøsyketabletter ble heldigvis overflødig. En tur i «Tax Free-butikken» og en flott middagsbuffé ble en fin avslutning på en vellykket tur. Klokken 10.30 onsdag 2. juli var delegasjonen tilbake i Huseby leir. Her tok vi farvel med hverandre, mange for å dimittere kort tid etterpå, andre for å fortsette i HMKG en stund til.

Felles for alle var i hvert fall inntrykket av en svært velorganisert og vellykket gardistutveksling.

GARDISTEN 9

Gardist Holthe og krigsveteranene i Korea Det har gått 55 år siden Nord- og Sør-Korea bestemte seg for å legge ned våpnene etter Koreakrigen.

I regi av F (tidligere Forsvarets forum) ble fem veteraner med hver sin vernepliktige soldat, invitert til å være med på en reise tilbake til stedet hvor krigen utspilte seg. Gardist Holthe, som nettopp dimitterte fra kp. 1, deltok på den spesielle reisen sammen med sin granonkel Kjell Holthe.

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Audun Aas

Holthe og delegasjonen landet i Sør-Koreas hovedstad Seoul. Herfra dro de til landets nest største by Busan. På UN Memorial Cemetery besøkte de den norske graven og la ned blomster.

To dager senere gikk turen til grensen som skiller Nord- og Sør-Korea.

– Vi ble mottatt av svenske og amerikanske soldater.

Sammen gikk vi inn i «Conference row», en bygning som er bygget slik at den ene halvdelen er i Sør-Korea og den andre i Nord-Korea. Bygget ble brukt som forhandlingsbygg for en fredsavtale, men den ble aldri signert. Teknisk sett er de to landene fremdeles i krig.

Det var spesielt å se at det fremdeles står flere hundre tusen soldater på grensen, sier Holthe.

10 GARDISTEN

Herfra dro de til National Cemetery i Soul, og la blomstekranser på graven til falne norske soldater. Kirkegården er den største i Sør-Korea, og mange av dem som døde under krigen er gravlagt der. Det var reist en stor sort steintavle der, alle navnene på de 165 504 omkomne var inngravert. Holthe beskriver det som en sterk opplevelse.

Etter en rundtur i byen dro reisefølget til stedet hvor feltsykehuset NORMASH (Norwegian Mobile Army Surgical Hospital) stod. Sykehuset behandlet over 90 000 pasienter under Koreakrigen. Soldater fra Hans Majestet Kongens Garde har stått vakt rundt denne leiren, visepresident i NGF, Nils Egelien er en av dem.

Det var etter å ha lest en artikkel i F, at Holthe ble satt på tanken om å søke som ledsager til veteranprosjektet.

– Etter jeg hadde søkt ble jeg innkalt til et intervju. Gardesjef fortalte at jeg var valgt ut til å være med. Jeg ble utrolig glad da jeg hørte det, sier han.

Hvilke forventninger hadde du?

– Ikke så mange. Jeg ble tilsendt et program i posten og håpet på en spennende tur. Det jeg imidlertid gjorde var å lese mange bøker om

Koreakrigen for å få litt bakgrunnsinformasjon. Jeg hadde litt andre forventinger til Sør-Korea, og ble veldig overrasket over hvor teknologisk landet var. Etter bombingene under krigen stod det nær sagt ingen bygninger igjen, men i dag er hovedstaden Seoul en av verdens største og mest teknologiske by, forteller gardisten.

Den entusiastiske gutten har mange godord å komme med om hovedpersonene – gardeveteranene.

– De er utrolig oppegående og veldig gode til å fortelle. En av veteranene holdt et veldig rørende foredrag om deres rolle under krigen og hvordan de opplevde det. Det å høre noen fortelle om det som skjedde der nede gir et helt annet inntrykk enn bare å lese om det, fastslår Holte.

Inntrykket han sitter igjen med fra turen er udelt positivt.

– Det var en enorm opplevelse og et helt unikt opplegg. Gardeveteranene fikk en verdig gjentur i landet de kriget i, og jeg fikk en opplevelse jeg aldri vil glemme, sier Aleksander Holthe.

Les om Koreakrigen og veteranprosjektet i F nr. 7/8 og 9.

Sir Nils Olav

Fremstående representant Fredag 15. august, i forbindelse med 3. Gardekompani sitt bidrag under Edinburgh Military Tattoo, ble Nils Olav slått til ridder av den britiske generalmajoren Euan Loudon. Nils Olav kan nå smykke seg med tittelen Sir. Gardistene, som stod vakt under seremonien, ble inspisert av pingvinen og han virket fornøyd med det han så. Kompanisjef i kp. 3,

Internasjonal oppmerksomhet Nils Olav er bedre kjent enn bataljonen han representerer. Ved hver forfremmelsesseremoni har et hopetall av pressefolk og publikummere møtt opp. De største britiske avisene har skrevet om ham og han har prydet forsiden av «The Times», verdens mest leste nyhets-

magasin.

Neste g a n g Garden kommer til Skottland kan Nils Olav II eller hans etterfølger vente seg enda en oppgradering – hva tittelen blir er en hemmelighet.

Les mer om tattooen på side 24.

Foto: Edingburgh Tattoo office

Nils Olav er en keiserpingvin som holder til i Edinburgh Zoo. Han er ingen vanlig pingvin, men æresoberst og maskot for Hans Majestet Kongens Garde.

I 1961 var løytnant Nils Egelien på besøk i Edinburgh Zoo og fattet umiddelbart interessen for en spesiell pingvin. Elleve år senere var han tilbake og adopterte pingvinen som maskot for Garden. Nils Olav, som er en sammensetting av navnene Nils Egelien og kong Olav V, ble utnevnt til visekorporal. Ti år senere og ved hver gjenvisitt etter dette har Garden forfremmet Nils Olav med en ny militær rang. I 2005 ble han beæret med tittelen – «Colonel in Chief».

Dagens Nils Olav er den andre i rekken, etter at den opprinnelige pingvinen døde i 1987. De gardistiske holdningene og distinksjonene har gått i arv til etterkommeren.

kaptein Wiik, mener dette er en viktig symbolsk handling for å styrke vennskapet mellom Norge og Skottland og skape interesse for pingvinkolonien i Edinburgh Zoo.

Tekst: Korporal Anders Rikstad

Gardens maskot, keiserpingvinen Nils Olav, ble slått til ridder 15. august. Seremonien i Edinburgh Zoo trakk horder av besøkende og representanter for pressen.

GARDISTEN 11

Drilltroppen i Sveits

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Nelson Fernandes

15.–20. juli gjestet Drilltroppen Sveits og deltok på Basel Tattoo. Mottakelsen fra de 7500 publikummerne var bedre enn noen kunne ha ventet – trampeklapp og stående applaus var hverdagskost for drillguttene.

Drilltroppen hviler ikke på sine laurbær og kom umiddelbart i gang med øving til tattooen. I følge Korporal Balaj, kompanitillitsvalgt, var temperaturen opp mot 30 ºC i skyggen når drill øvde mot første oppvisning, som var på kvelden samme dag.

Dette var første gang noensinne Drilltroppen dro på tattoo uten Musikktroppen. De øvde sammen med «Swiss Army Central Band», som spilte musikken under innmarsjen.

Korpset måtte lære seg «Gardemarsj» for å akkompagnere det norske drillprogrammet. Etter marsjen, var

12 GARDISTEN

det klart for stilledelen, men det var ikke stille blant publikum – de jublet, klappet og viste sitt fulle engasjement gjennom hele drillen. Når kp. 3 sin drillavdeling var ferdig ble de møtt med trampeklapp og stående applaus fra publikum.

Tattooen I bakgården til en tidligere militær forlegning var det reist store tribuner for anledningen. Alle de åtte forestillingene, med plass til 7500 publikummere på hver forestilling, var utsolgt.

Ni land, med hvert sitt bidrag, var representert: England, Korea, Norge, Russland, Skottland, Sveits, SørAfrika, Trinidad & Tobago og USA. På lørdag den 19., avslutningsdagen, var det lagt inn en parademarsj fra en kirke i byen til arenaen der oppvisningene fant sted. Paraden, som varte i 45 minutter, vakte stor oppsikt i byen med sine 166 200 innbyggere.

Basel Tattoo ble arrangert første gang i 2006, 38 000 personer så den. Årets tattoo solgte anslagsvis 60 000 billetter.

Oppholdet Guttene fra troppen bodde på det luksuriøse femstjerneshotellet Swissôtel Le Plaza midt i byen. Hver dag marsjerte Drilltroppen de ti minuttene det tok fra tattoo-området til hotellet.

– Det var som å gå på en rød løper, alle snudde seg og så på oss når vi marsjerte gjennom byen, forteller Balaj.

Han beskriver uken som den hittil beste i førstegangstjenesten, særlig den elleville reaksjonen fra publikum var en viktig årsak til dette.

Det ble også tid til litt avkobling for guttene i Sveits’ tredje største by.

På programmet var det lagt inn en rundtur og ølsmaking på et lokalt bryggeri, eller båttur på vest-Europas største elv – Rhinen.

Skuddsikkert lakkeringsprosjekt

I månedsskiftet februar-mars i år kom det en ordre fra høyere hold til troppsjef for Vedlikeholdstroppen løytnant Kro. Korporal Iversen (21), som dimitterte i juli, ble gitt i oppdrag å lede arbeidet med prosjektet. Han mottok ved dimisjon den prestisjetunge Hedmarks Gardistforenings gavepremie av Gardesjefen for sin innsats i denne rollen. Etter han tok Korporal Dahlsveen (20) over og nå går staffettpinnen til Gardist Østlund (19).

Hvert vaktkompani har en eskortetropp. Troppen har pansrede Mercedes-Benz 290 som brukes til å eskortere viktige personer. Disse har alltid vært grønne med det karakteristiske kamuflasjemønsteret til Hæren. Nå, derimot, er flertallet av disse bilene lakkert sorte – det gjenstår ni kjøretøy.

Prosessen Guttene på verkstedet får inn bilene og skrur av alle delene – alt fra lys til støtfangere. Deretter pusser de ned lakken som allerede sitter på bilen, gnikker og gnir. Dersom det er bulker på bilen må de rette de opp.

Deretter maskerer de bilen og sender den av gårde til Romerike Tekniske Verksted (RTV). Dette verkstedet har spesialisert seg på militære kjøretøy.

De ansatte er sivile fagarbeidere.

Når de får bilen tilbake monterer de alle deler på og kompaniene kan igjen ta de i bruk.

Det har ikke alltid vært like uproblematisk å fullføre det omfattende prosjektet. Ved et trafikkuhell ble den ene av de lakkeringsklare bilene vesentlig skadet. Bilen, som stod på lasteplanet til en trailer, ble redusert til et vrak og måtte kondemneres – alle timene som ble brukt på kjøretøyet var bortkastet.

På grunn av et dataomleggingsprosjekt i Forsvaret får guttene ikke bestilt deler som vanlig, noe som skaper en del utfordringer for arbeidet. Bilene kan ikke sendes til lakkering og prosessen blir utsatt.

Verkstedet i Garden har full drift stort sett hele året. Dette prosjektet kom på toppen av det hele. De ba om ekstra bemanning, og fikk det.

Gardister fra vaktkompaniene har stått for store deler av grovarbeidet med overflatene, og pr. i dag er det tre gardister fra kp. 4 som er «gjestearbeidere» på bilverkstedet.

Gardistene fikk en mulighet til å se en helt annen side av avdelingens virksomhet. Kompaniene på sin side er storfornøyde med resultatet – en helsvart eskorte.

Gardister med lederoppgaver Korporal Dahlsveen, fra Brumunddal, sin tid i Garden er over. Han ser tilbake på en spennende og variert førstegangstjeneste.

– Høydepunktet i tjenesten var da jeg fikk i oppdrag å lede arbeidet med bilene. Det viser at befalet har tillit til meg, sier han.

Dahlsveen søkte egentlig til Eskortetroppen i 1. Gardekompani, men hans bidrag til den troppen skulle bli av en helt annen art enn han kunne ha forestilt seg.

– Jeg skrev på søknaden at jeg hadde noe erfaring som bilmekaniker. Rett etterpå ble jeg kalt inn til intervju til en stilling i Vedlikeholdstroppen. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men jeg er veldig glad for at jeg kom hit, forteller han. Østlund, fra Lommedalen, håper å få prosjektet ferdig til desember.

Da returnerer han tilbake til vanlig tjeneste.

– Dette er veldig motiverende og en annerledes tjeneste enn vanlig.

Det er en fin erfaring for meg, avslutter Østlund, som kan bygge på erfaringen frem til 18. desember da han dimitterer.

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Mads Vikan Opheim

I februar i år innledet Vedlikeholdstroppen et omfattende lakkeringsprosjekt.

Oppgaven var å endre alle pansrede Mercedes-Benz 290 fra grønn feltfarge til sort. Korporal Iversen og Dahlsveen har begge hatt lederoppgaver i prosjektet.

Etter at de dimitterte, tok Gardist Østlund over.

GARDISTEN 13

Plater i taket løsnet

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth

Lørdag 16. august klokken 14.50 løsnet 30 himlingsplater fra taket i mannskapsmessa. Det var raden med plater rett over hovedtrappen som falt ned.

En time og ti minutter før gardistene ble sluppet inn til middag, lørdag 16. august, holdt kjøkkenpersonalet på med å forberede et tacomåltid. En av kokkene, Jan Erik Engebretsen, stod bare fire meter unna da taket ga lyd fra seg, og himlingsplatene raste ned.

– Jeg ble helt satt ut, og fryktet at det kunne komme mer, så jeg løp bort fra rasstedet. Lettere sjokkert sprang jeg inn på kjøkkenet og ringte vakthavende offiser (VHO), sier Engebretsen.

Både VHO og en representant fra Forsvarsbygg kom til stedet for å se på skadene. Kjøkkenet var allerede ferdig med mye av maten da det skjedde, og ville ikke kaste den. VHO ville ikke nekte gardistene å spise. Forsvarsbygg ville stenge messa umiddelbart.

De inngikk et kompromiss om at gardistene skulle få spise det ene måltidet som stod klart, for deretter å stenge messa på ubestemt tid. Klokken 16.00 ble de sultne soldatene ført inn bakveien.

– Gardistene tok det med godt humør, og spurte til og med om jeg får 14 GARDISTEN

risikotillegg for å jobbe her. Jeg svarte at det gjør jeg dessverre ikke, forteller kokken.

Fikk feltrasjoner De første dagene etter at messa stengte ble det delt ut feltrasjoner til frokost, lunsj og middag. I mellomtiden ble det jobbet med å flytte messa inn i ekserserhallen. Bord og stoler ble flyttet, og maten ble servert i nye omgivelser. Det ble også satt i gang en rekke tilpasninger for å gjøre gymsalen om til ny mannskapsmesse.

Vaskeservanter ble installert, flere strømkontakter og nytt gulv er planlagt. Sist, men ikke minst, er bildet av Hans Majestet Kong Harald og Hennes Majestet Dronning Sonja hengt opp på veggen i messa. Dermed kan tradisjonen med å gi honnør til kongeparet før man spiser, gå sin vante gang.

Gjør undersøkelser Forsvarsbygg forvalter og vedlikeholder messebygget på vegne av Forsvarsdepartementet. Garden er leietaker. Det er anslått at det vil ta to til tre måneder før bygningen igjen kan tas i bruk.

Markedssjef i Forsvarsbygg Utleie Oslo, Ola Løvlien, sier de nå vil finne

årsaken til at platene løsnet og forsikre seg om at de velger en løsning som gjør at dette ikke skjer igjen.

– Vi har gjort undersøkelser i andre bygg med tilsvarende himling for å sikre at noe lignende ikke skjer der, sier Løvlien til Gardisten.

Han vil ikke si mer om saken før den offisielle skaderapporten er klar.

Platene, som veier 15 kilo hver, var festet til taket med skruer.

Finner alternativer Kaptein Albregt Moltumyr er ansvarlig for helse, milø og sikkerhet i Garden.

Han sitter i gruppen som skal besørge at Gardens krav til et nytt og sikkert tak blir innfridd. I tillegg jobber han for at det midlertidige messebygget skal bli mest mulig tilfredsstillende for kjøkkenpersonalet og gardistene. Han berømmer særlig kjøkkenpersonalet for, det han kaller, en utrolig god håndtering og serviceinnstilling i denne saken.

Til vanlig brukes hallen blant annet til nærkamptrening og kompanisamlinger. Disse aktivitetene har nå blitt flyttet utendørs.

– Vi er på jakt etter andre løsninger.

Det kan bli aktuelt å bruke Njårdhallen, Kolsås sportskompleks og plasthallen når vinteren kommer, sier Moltumyr.

Fra Afghanistan til Norge

Erik Tordhol bodde i den norske leiren Camp Nidaros i Mazar-e Sharif og var en del av mek. 4 i Telemark Bataljon.

Teltene de bodde i var store og gule med innlagt strøm og aircondition. I et telt var det sengeplasser til 12 mann, og alle hadde sitt avlukke på 1,5 x 2,2 meter. Toalett og dusj fantes i spesielle konteinere, den daglige dusjkvoten var på 2-3 minutter. Det var ikke trygt å gå utenfor leiren, men velferdstilbudet var, i følge Tordhol, upåklagelig.

Kan du beskrive en typisk dag?

Vi begynte med et møte der troppen ble brifet. Etter det jobbet vi litt med utstyret, vasket og pusset. Andre dager jobbet vi med praktisk eller teoretisk sanitet. Ofte var det satt opp fellestimer med fysisk fostring hvor vi for eksempel spilte volleyball.

Hva var det beste og det verste med oppholdet?

Det beste med oppholdet var den helt

spesielle atmosfæren der nede. Jeg fikk innblikk i kulturen, så små gutter og jenter gå til skolen og opplevde mye nytt hver dag.

Det verste var varmen – skal si jeg ble lei sol og sand gitt! Det ble veldig mye vedlikehold av våpen på grunn av all sanden. Det var alt for varmt, etter min smak. Jeg satser på en kjøligere tur neste gang. Kulden kan du motvirke, det kan du ikke med varme.

Hvordan var maten?

I camp Nidaros var det norsk kjøkken med norske kokker, og maten var veldig god. Det er svært lite som minner om garnisonsmat der. De daglige utgiftene til mat per soldat lå på 224 kr, noe som er godt over norsk garnisonsstandard. I felt foretrakk vi amerikanske feltrasjoner (F.R.). De er svært gode. På andreplass kom norske feltrasjoner og til slutt tyske. Vi fikk en porsjon kroatisk F.R. da vi var i en annen camp, men den turte jeg ikke å åpne.

Hvor mye betydde familien da du var der nede?

Veldig mye. Jeg hadde en del kontakt med de hjemme. Ringte og sendte mail ganske ofte. Det var viktig, de fikk dagene til å gå litt lettere. Bare det å

høre at søsteren min hadde vunnet en fotballkamp kunne gjøre meg glad.

Hvordan vil du oppsummere oppholdet?

Det har absolutt svart til forventningene. Du vokser utrolig mye på en slik opplevelse. Jeg angrer overholdet ikke og vil faktisk komme med en liten oppfordring: Om du har lyst ut i internasjonale operasjoner, jobb for å komme ut, du vil ikke angre!

Blir du i Norge, går du glipp av en fantastisk mulighet.

Erik Tordhol er tilbake i Norge, men er ansatt av Forsvaret i en treårsperiode.

Nå har han ferie frem til desember og venter på å bli sendt til utlandet igjen. I mellomtiden er han stasjonert på Rena og trener for neste oppdrag.

Tordhol har taushetsplikt og vil ikke fortelle om det som skjedde der nede, men bekrefter at det oppstod hendelser der han var involvert. Han kan heller ikke snakke om medsoldatene sine, men skryter av Telemark Bataljons profesjonalitet.

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Erik Tordhol

I forrige utgave av Gardisten skrev vi om korporal Erik Tordhol fra kp.

5 som vervet seg til internasjonale operasjoner. I tre måneder har han vært grenader og sanitetssoldat i Afghanistan – nå er første del av oppdraget utført.

GARDISTEN 15

16 GARDISTEN

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Korporal Anders Rikstad , gardist Nelson Fernandes og privat

Fredrik Eikeseth (20) ble født med gardelue på hodet og fotballsko på beina. Han har alltid vært glad i å reise, noe som passer bra med tanke på at det blir mange turer i løpet av et år i Drilltroppen.

Det er mandag formiddag. Jeg beveger meg mot plasthallen nedenfor Huseby-leiren. Her skal jeg møte Fredrik Eikeseth fra Drilltroppen. Han er kjent som en ivrig

brukt til seremonielle oppdrag av Gardens drilltropp.

Kp. 3 trekker ut på ekserserplassen – to og to på lang, lang rekke.

Solen skinner, det er veldig varmt, og svetten begynner å piple i pannen til Eikeseth og de andre gardistene. Kompaniet skal øve på «Dovregubbens Hall».

I en uke øver Eikeseth og de andre fra kp. 3 på det samme programmet, om og om igjen.

Torsdag ettermiddag møter jeg

Håkon, er utdannet lege og jobber som psykiater. Han tjenestegjorde i Garden som lege i 1987. Moren, Hanne-Berit, jobber på postkontoret på Lambertseter. Fredrik beskriver henne som en god morsfigur som har gjort veldig mye for familien.

Eikeseth har gått på Ekeberg barneskole, Brannfjell ungdomskole og idrettslinjen på Lambertseter videregående skole. Der fikk han øynene opp for mange forskjellige

«Jeg har tenkt: Hva skal jeg med dette…» og dedikert drillgardist, i tillegg har både broren og faren hans gjennomført sin verneplikt i Garden.

I det døren går opp vender alle blikk imot meg. 3. Gardekompani er samlet til en av mange øvelser.

Det er varmt og det lukter klam asfalt.

Jeg spør etter Eikeseth.

– Eika, det er en som vil snakke med deg, roper en gutt og peker mot et hjørne i hallen.

Han er opptatt med å «line» uniformer.

Gutten er 174 cm høy og slank.

Han har den karakteristiske sveisen som alle drillguttene har – en millimeter på siden, seks på toppen og ni i luggen. Vi hilser og han ser meg åpenhjertig inn i øynene.

I en uke skal jeg følge Eikeseth i de hektiske forberedelsene til Edinburgh Military Tattoo.

Det er egentrening i sluttet orden.

Noen tar en pust i bakken, mens andre konsentrerer seg om vendinger.

Fredrik Eikeseth øver sammen med roden sin.

Guttene er stive og virker uanfektet av menneskene rundt dem. De er utstyrt med våpenet M1 Garand med påmontert bajonett.

Geværet ble brukt under den andre verdenskrig, og blir fremdeles

Eikeseth igjen for en nærmere samtale.

Vi sitter i skyggen av et tre på toppen av vollen som skiller Sørkedalsveien fra Husebyleiren. Trafikken suser i bakgrunnen. Den norske sommeren viser seg fra sin beste side, det er behagelig varmt.

Eikeseth sitter på en av de to benkene, som er vendt mot hverandre. På bordet mellom oss står en mugge med rød saft, to kopper, kjeks, moreller og druer.

Han er kledd i hvite Fred Perry-sko med svarte sokker, en dongrikortbukse med et fargerikt belte og en rød t-skjorte med en ørn og et dødningshode. På den står det: «Death or Glory».

Han ble født 10. juni 1988 på Ullevål Sykehus og vokste opp på Ekeberg. Ekebergsletta var nærmeste nabo, og han har drevet med fotball hele livet. Storebroren, Joachim Eikeseth (22), spilte fotball for samme klubb som Fredrik. De to har også flere fellestrekk – begge har tjenestegjort i Drilltroppen. De er tre brødre i familien Eikeseth, den yngste heter Håvard og er 17 år. Han samler på militæreffekter fra den andre verdenskrig. Fredrik er stolt av brødrene sine og har et nært og åpent forhold til dem. Hele familien har et tillitsfullt forhold. Faren heter Per

idretter.

– Jeg husker vi hadde turning, det var veldig moro. Jeg er liten og spretten så det er en bra idrett for meg, sier han med et smil.

Ved siden av skolen jobbet han i sportshallen hvor fotballaget trente på kveldstid. I tillegg til å bemanne kiosken hadde han ansvaret for hallen, rydding og vasking.

– Etter videregående jobbet jeg heltid i en barnehage. Jobben var tidvis veldig krevende og lærerik.

Barn er uforutsigbare og krever mye av deg. Det blir en kombinasjon av det å ha det gøy, men samtidig å kunne sette grenser og være litt autoritær. Å være snill og rettferdig, men samtidig autoritær er litt som en fredelig hersker – det er nettopp det navnet hans betyr. Navnet kommer fra de norrøne ordene frid og ríkr, fred og hersker.

– Jeg søkte meg til Garden på sesjon, men bestemte meg ikke for drill før sommeren samme året som innrykket. Det ble en hard start med mye stress og kveldstjeneste nesten hver dag de første fire-fem månedene. Jeg har tenkt: Hva skal jeg med dette etter å ha stått og trent vendinger hver dag i tre dager. Noe av det vi gjør er unødvendig, men jeg blir motivert av å tenke at det er en del av det å være her.

(Fortsetter på neste side...)

GARDISTEN 17

Fredrik var de n stolte eier av den første ga rdelua i miniversjon.

Brødrene på hytta ved Svolvær i Lofoten.

F.v.: Joachim, Fredrik og Håvard.

Er det noe annet som motiverer deg?

– Å prate med broren min, dele erfaringer og få tips gir meg overskudd og motivasjon til å drive på – og turene. Jeg har alltid vært glad i å reise og oppleve nye steder.

Drilltroppens første oppvisning var i forbindelse med kompaniets festkonsert i Oslo Konserthus 20.

nen, esteven art. b d e m n st Samme tad, ved skole s p u a Stian S

føler meg mer bekvem med det, men blir alltid nervøs før jeg skal på – selv om jeg har gjort det utallige ganger.

Jeg tror det er viktig, fordi det holder meg fokusert.

Kjenner du alle i troppen?

– Vi bor tett, reiser, trener og er mye sammen. I løpet av et år får du god kontakt med veldig mange.

Hvordan er guttene på rommet ditt?

– På mitt rom har vi alt fra en murer til en kommende medisinstudent. En som er seriøs hele tiden og en som alltid klarer å koble av etter tjeneste, men alle har god sans for humor. Vi har på en måte funnet vår plass, og det har blitt en bra «pakke».

Det er veldig mye konkurranse-

«Jeg blir alltid nervøs før jeg skal på – selv om jeg har gjort det utallige ganger» januar. De skulle vise frem et utvalg fra årets drillprogram.

– Det kan beskrives med ett ord: Nervøst! Det var nok mange som følte det sånn. Jeg begynte å tvile på om jeg egentlig kunne dette, og ble nervøs fordi jeg visste at jeg skulle stå på en scene foran mange mennesker som kom til å vurdere alt som ble gjort. Da blir det ikke bare trening lenger.

Nå har vi hatt mange show og jeg

18 GARDISTEN

Så klart er det noen man får bedre kontakt med enn andre, men jeg er overrasket over hvor nært forhold man kan få, med tanke på at vi har vært her i under ett år. Spesielt på turer merker jeg at vi kommer veldig nært og blir godt kjent med hverandre. Det at ingen kjente hverandre fra før kan ha gjort vennskapet sterkere fordi alle hadde samme utgangspunkt. Han tar en morell, tygger og spytter ut kjernen.

instinkt, og alltid litt intern konkurranse mellom rommene. Jeg liker å vinne – det gjør vel de fleste i troppen.

Hva er dine svakheter?

Han må tenke.

– Tja… Jeg er en person som faller helt inn i meg selv i tunge stunder og føler at det er mer enn nok. Kanskje jeg da burde tenke mer på andre.

En av romkameratene mine mener

d til ar gått me h d ti e y M tøvler. av marsjs «spitting»

jeg har mye kunnskap på områder jeg tror jeg ikke har.

Ofte holder jeg meg litt tilbake fordi jeg tror at jeg ikke har kompetanse nok. Der kunne jeg ha gjort noe, men velger å ikke gjøre det fordi ingen får vite det.

Er du usikker?

– Nei, jeg var det kanskje på skolen, men ikke så mye nå lenger.

Hvilke sterke sider har du?

– I den militære tjenesten føler jeg at jeg takler sluttet orden bra. Når man får det til blir alt mye morsommere.

Jeg syntes det er interessant å prate med andre. Hvis jeg for eksempel ser en som sitter alene, uansett hvem det er i troppen kan jeg sette meg med han og snakke. Jeg trenger ikke alltid være sammen med den faste gjengen.

Han karakteriserer seg også som målbevisst, pliktoppfyllende, omgjengelig med godt humør.

Gardistene på rom 610 kan bekrefte det.

Drilltroppen og resten av kontingenten dimitterer 29. august.

Hvilke tanker gjør du deg rundt dimisjon?

Fredrik sitter tilbakelent med hendene bak hodet – Det virker så fjernt. Vi visste at dette året skulle være annerledes.

Hele det gamle livet blir satt på vent, og du får en følelse av at du skal

Paradekle d

d under B

asel tatto

være her veldig lenge. Jeg tror nok ikke det går opp for meg før jeg har kommet hjem og vært der en stund. Først da vil jeg begynne å lure på om jeg ikke skal tilbake snart, men da er det ferdig.

Vi går opp på rommet hans i leiren.

Han syntes det er en sprudlende gjeng han deler rom med. Døren gir fra seg et knirk i det den går opp.

Han møter en av romkameratene i gangen, de klemmer vennskapelig.

Han kan være litt kosete, sier de om Eikeseth.

Han viser meg skapet sitt med en viss reservasjon.

– Jeg har ikke fått tid til å rydde altså, sier han unnskyldende.

Skapet er veldig ryddig med fine og jevne brettekanter, uniformenes skulderflagg står mot hverandre på en markant linje, du må være befal i kp. 3 for å se hva som ikke er bra.

Bakerst i skapet har han en trestokk.

– Hva er den til?

– Vi brukte den helt i begynnelsen før vi fikk lov til å øve med gevær. Vi bruker den fremdeles, men bare på rommet, og har det litt moro med den.

De samles i stua til pizza, cola og «spitting» av marsjstøvler. Bordet er dekket av håndklær. Alle har sitt sett med bomullsdotter, flate og runde, som de vokter mot bomullsbanditter.

Etter halvannen time går Fredrik

o.

e Alltid lik

blid.

ut i gangen og begynner å stirre drømmende på en plakett. Med sort skrift på en gullplate står det skrevet: Joachim Eikeseth, beste drillgardist 2006.

Drømmer du om å stå der i august?

– Altså, nei, ja, jo, det hadde vært gøy da.

Hvor mye betyr det?

– Det betyr veldig mye, men det er så mange gode kandidater vet du, sier han beskjedent.

TV: «Prison Break» Mat: Pannekaker med sukker og bacon Film: «Frihetens Regn» («The Shawshank Redemption») Musikk: Pop, Rock og R&B Bøker: Ikke interessert Kobler av med: Film, data og kompiser Brenner mest for: Sport og Drilltroppen Livet om 20 år: Velfungerende politimann med kone og barn

GARDISTEN 19

Første helg på Terningmoen

Tekst: Korporal Anders Even Gulbrandsen Rikstad Foto: Foto: Gardist Gardist Mads Magnus Vikan Opheim Buseth

Søndag 10. august var det duket for et velferdsarrangement på Terningmoen leir. Soldatene fra august-innrykket satt utvilsomt stor pris på et avbrekk i den hektiske rekrutt-hverdagen.

Rekruttene høres ut som fotballsupportere når de konkurrerer med hverandre i å skrike høyest. Det er mye engasjement. Trykket letter.

Folk prater og ler. De får lov til å ta på seg regnjakke og får bare noen få minutter til å skifte. Alle stormer mot kaserna, som en flokk med gnuer.

Tropp 1 nekter å ta på seg regnjakke og bruker tiden til å ta armhevinger.

En gjeng fra Tropp 1 diskuterer en oppgave. På ett ark de holder står det: Skriv ned en god vits.

– Da skriver vi Tropp 3 utbryter en gutt. Gjengen ler høyt.

De har kommet seg til Edderkoppnettet.

– Trådene her er super-farlige lasere som kan kutte dere i småbiter, påstår gardist Singh. Han er nestlagfører og forklarer de fremmøtte hvordan de skal gjennomføre posten. Målet er å få hele laget på rundt 15 mann gjennom nettet. Utfordringen er at 20 GARDISTEN

ett hull bare kan brukes en gang. Det er 35 hull. Alle oppgir sin vekt og blir enige om å ta den minste og letteste personen først. Den tyngste blir båret igjennom når det er cirka like mange lagmedlemmer på hver side av nettet.

De løfter hverandre gjennom en etter en.

De er ivrige, så ivrige at én kommer bort i trådene. De tilskuende lagene protesterer vilt og krever at personen må føres igjennom på nytt. Som sagt, så gjort.

– HOLD OPPE! Jobbe, jobbe, jobbe, skriker en av de grønnkledde. De klarer ikke å holde oppe, guttene bryter sammen og faller i bakken.

Oppdraget er å lage en pyramide så høy som mulig med mennesker som byggemateriale. Det er ingen enkel oppgave, men de prøver igjen.

Laget kaller seg «Super Robot Monkey Team Hyperforce Go!» som henspiller på den amerikanskjapanske animerte TV-serien med samme navn. I serien skal fem robotaper og en gutt som heter Chiro beskytte planeten mot onde væpnede styrker. På Gardeskolen skal de lære noe av det samme.

De første to postene er gjennomført.

Et stykke forbi togskinnene, som

går tvers igjennom Terningmoen leir, ligger en åpen slette. Vanligvis brukes den til pil og bue-skyting – i dag er utfordringen en litt annen. Et helt lag på 16 stykk skal komme seg over sletta, men kan kun gå med to marsjstøvler i bakken til enhver tid.

I tillegg skal alle berøre hverandre.

Høres ut som en påskenøtt, men de fleste finner en enkel løsning på det.

Alle på laget, unntatt én, tar av seg støvlene og løper over. Det går fort, veldig fort for alle – unntatt to lag.

De har lagt seg ned på bakken og dannet en lang lenke. Den bakerste mannen løper foran og når han har lagt seg ned kommer nestemann. De snubler og detter oppå hverandere, banner og sverter. Slik fortsetter det helt til «slangen», mann for mann har kommet over sletta.

Den siste posten går ut på å komponere en sang som laget skal fremføre for konkurrentene. Det blir mange morsomme tekster – noen dristigere og grovere enn andre.

På denne posten er Ann-Christin Christensen (26) fra Arendal. En av de første dagene her hadde hun et uhell som førte til at hun nå går med krykker og blir båret rundt av sterke rekrutt-gutter.

– Alle har vært veldig hjelpsomme,

båret meg rundt og hjulpet til, sier Arendal-damen. Hun har ikke ligget på latsiden, men trosset sitt handicap og deltatt både på den vanlige rekrutt-utdanningen og under lekene på velferdskvelden, til beste evne.

– Det har gått bra, men det er sabla tungt. Du vet, jeg har hatt lyst til å gå inn i militæret siden jeg var 16 år, men fordi jeg har vært gift er det først nå at jeg har muligheten, forteller hun.

Hun har vært til stede ved alle poster og deltatt der det har vært mulig. I pyramiden stod hun nederst og på mimeleken fikk laget full pott.

Timene før arrangementet gikk med til å øve på å skille fra og sette sammen geværet, en AG3, som alle rekruttene får utlevert de første dagene. I tillegg har de fått opplæring i pakking av stridssekk.

– Det har gått bedre enn forventet, og arrangementet er et positivt avbrekk i en hektisk rekrutt-hverdag, sier hun. De første dagene har også gått bra, selv om det hender Christensen må ta tak og kjefte litt på folk som ikke har lært å rydde opp etter seg.

(21) fra Krokstadelva i Buskerud er godt fornøyd med arrangementet.

– Det er første gang jeg arrangerer noe slikt og det er veldig spennende. Folk tar initiativ, løper rundt og står på. Jeg har fått hjelp både fra velferden på Terningmoen og Rena, sier han.

Hva er hensikten?

– Å få det sosialt slik at alle blir kjent med hverandre. Det er de på rommet du får mest kontakt med, men i dag får du møte nye folk på tvers av rommene.

Du lærer å kjenne folk, mener Smedberg.

Førsteplassen gikk til «Ikke Team, men annerledes». De vant med 61 av 70 mulige poeng. Andreplassen gikk til «Team god stemning».

Lagene vant en tur til den nyervervede paintball-banen der de nok en gang får muligheten til å konkurrere mot hverandre.

Kompanitillitsvalgt for 6.

Gardekompani, Håkon Smedberg

GARDISTEN 21

På innsiden Året rundt vokter gardister Det Kongelige Slott fra utsiden, men hva befinner seg egentlig bak de gule veggene?

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Espen Grønli Kilde: Nina Høyes bok «Det Kongelige Slott»

Åpent slott er navnet på omvisningene som holdes på Det Kongelige Slott i sommerhalvåret. Det startet i 2000, etter at store deler av Slottet var ferdig restaurert.

– Det er stor interesse og pågang, forteller omvisningsleder Nina E. Høye.

Hun har hovedfag fra historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Rundt 30 000 personer besøker hvert år Norges Kongebolig.

Slottets historie Beslutningen om å reise en kongebolig i Norges hovedstad ble fattet av Stortinget 29. oktober 1822. Kongen selv skal ha plukket ut tomten under en ridetur.

– Her må Slottet ligge, skal Kong Carl Johan (1763-1844) ha uttalt. De nødvendige fullmakter til innkjøp av løkkene hvor Slottet i dag ligger, ble gitt i juli 1823. Året etter ble grunnarbeidene satt i gang, og 1. oktober 1825 kunne Kong Carl Johan legge ned grunnstenen.

Den ble plassert i fundamentet til alteret i det fremtidige Slottskapellet. Hans Ditlev Franciscus Linstow (1787-1851) ble valgt som slottsarkitekt. 24 år senere, etter mange planmessige endringer og utfordringer, stod Slottet ferdig.

Hovedtrappen og Vestibylen Omvisningen begynner i Vestibylen.

Veggene er rosa. Fra Slottsplassen og ut til Slottsgården går en brostensbelagt vei, som brukes ved høytidelige innpasseringer.

Vestibylen er delt i to – nedre og øvre vestibyle. Går man opp hovedtrappen til øvre vestibyle befinner man seg rett bak 22 GARDISTEN

slottsbalkongen med utsikt over Karl Johans gate, som ble anlagt i 1840-årene for å knytte kongeboligen og byen sammen.

Statsrådsgarderoben og Ministersalongen På vei inn i Ministersalongen passerer man Statsrådsgarderoben. Navnene på rommene henspiller på den faste bruken.

Hver fredag, rett før klokken 11.00, samles regjeringens medlemmer her, før de fortsetter inn i Statsrådssalen. På veggene henger en rekke malerier som viser viktige hendelser med tilknytning til vårt nåværende Kongehus.

Statsrådssalen Rommet har to innganger. Én fra Ministersalongen for regjeringens medlemmer, og en annen forgylt dør der Kongen kommer inn, iført generalsuniform. På hver side av døren står bystene av Haakon VII og Olav V. Nærmest Kongen sitter statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen. De øvrige er plassert etter alder nedover bordet. Vis-à-vis Kongen sitter Regjeringsråden med Norges Lover foran seg. Over bordet henger en lysekrone. På den står det: «Med lov skal landet bygges».

Den hvite salong og Kong Haakon Suiten Døren Kongen kommer inn fra, leder til Den hvite salong. Rommet ligger i tilknytning til de to gjestesuitene i denne delen av Slottet, og brukes ved statsbesøk.

Rommet er hvitt med et utstrakt bruk av forgylte dekordetaljer. Innenfor ligger Kong Haakon Suiten. Her blir gjestende statsoverhoder innlosjert. Suiten består av tre rom. Bernadottesalongen er

oppholdsrommet som leder inn til Det store soveværelset. Den første som tok i bruk rommet etter restaureringen var Nelson Mandela i 1999. Det lille soveværelset er forbundet med det store via en gang.

Fugleværelset Innredet som venteværelse for audienssøkende, og ligger i Slottets hovedetasje. Arbeidsværelset til Kong Harald ligger bak den store dobbeltdøren. Adjutanten oppholder seg alltid her når Kongen er på sitt kontor. Den malte dekoren på veggene og i taket er en sammenhengende landskapsfremstilling av norsk natur med ti kjente topper, og et rikt utvalg av fugler fra den norske faunaen.

Det skal visstnok være 39 forskjellige fugler i rommet.

Speilsalen I 1844 ble rommet tatt i bruk som kombinert tronsal og audiensværelse.

På 1880-tallet, derimot ble det ominnredet som salong for Dronning Sofie. Den forgylte tronstolen ble overført til Stortinget, der den er i bruk av Kongen ved Stortingets åpning. Speilsalen ble møblert med Dronning Mauds møbler da Slottet ble permanent kongebolig etter unionsoppløsningen i 1905. Rommet fikk sitt nåværende navn da det ble montert speil i dørfeltene i 1907.

Den daglige spisesal Benyttes til offisielle middager og lunsjer med rundt 30 inviterte. Her holdes det årlig middager blant annet for Høyesterett, landets biskoper og fylkesmenn. Regjeringens julelunsj

og de såkalte diplomatlunsjene holdes her.

Dekorert i pompeiansk stil (inspirert av oldtidsbyen Pompeii i Italia), med forbilder hentet fra den romerske antikken. Rommet fikk nye møbler og lysekroner i forbindelse med Kong Olav Vs 60-årsdag i 1963.

Den lille festsal Brukes til mottakelser og mellomstore middager. Kongeparets forlovelse ble kunngjort her under en pressekonferanse 19. mars 1968.

Under statsbesøk er det her de to lands delegasjoner presenteres for hverandre etter velkomstseremonien på Slottsplassen. Håkon Gullvågs portretter i helfigur av Kong Harald og Dronning Sonja fra 2001 henger på kortveggen inn til Den daglige spisesal.

Den store festsal (Ballsalen) Linstow, kalte Den store festsal for det eneste egentlige praktværelse i bygningen, og la all sin prestisje i planleggingen. Salen er på 360 kvadratmeter, har en takhøyde på 10,7 meter og går gjennom to etasjer.

En tredjedel av innredningsbudsjettet for hele hovedetasjen gikk med til dette rommet. Salen fikk fire speil på hver av langsidene og parkettgulv.

Salen ble opprinnelig belyst av fire store prismelysekroner med 48 stearinlys hver. Disse ble solgt på auksjon i 1903, da det ble installert elektrisk belysning på Slottet. Kopier av de originale lysekronene, med elektrisk lys, kom på plass i 2005.

Lysekronene er 2,5 meter høye, i forgylt bronse og hver er utstyrt med

over 5000 prismer i slepet glass. I 1993 feiret Kongeparet sitt sølvbryllup med ball her. Kronprinsparet danset brudevalsen i salen i 2001. Den store festsal brukes også i forbindelse med mottakelsesseremonier av Kongens Fortjenstmedalje og gallamiddager.

Den store spisesal Det kan dekkes til 225 personer her. Faste arrangementer hvert år er Stortingsmiddagen og gallamiddagene ved statsbesøk.

Middagene for det diplomatiske korps finner også sted her. Talene annonseres ved hjelp av en stor messingklokke som var en gave til Kong Haakon fra Oslos brannmenn.

Menyene og musikkprogrammene er skrevet på fransk. Når prosesjonen av kongelige og gjester kommer inn i salen, er det til tonene av «Gammel Jægermarsj», som fremføres av et lite orkester, plassert på musikkgalleriet.

Når de så forlater salen etter måltidet, spilles «Valdresmarsjen».

Slottskapellet Kongefamiliens kapell danner rammen rundt viktige begivenheter som dåp og konfirmasjon. Alle tronarvingene, med unntak av Kong Olav, ble døpt i Slottskapellet.

Originalfargene grå, beige, grønn, fiolett og brun kom frem under restaureringen av rommet som ble foretatt i forkant av Prinsesse Alexandras dåp i 2004.

Kapellet var siste stopp for den timelange vandringen i de imponerende rommene på Det Kongelige Slott. Omvisningene starter opp igjen juni 2009.

GARDISTEN 23

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Major Olav André Melan

3. Gardekompani opptrådte under Edinburgh Military Tattoo i Skottland 25. juli til 25. august.

Kompanisjefen, Kaptein Wiik, spilte rollen som norsk viking.

Edinburgh Military Tattoo har blitt arrangert hvert år, siden 1949, ved praktfulle Edinburgh Castle.

Til nå har mer enn 12 millioner publikummere fått med seg tattooen. Årlig blir den sett av rundt 217 000 personer. På tross av det skiftende været i Skottland har ikke en eneste oppvisning på utendørsarenaen blitt avlyst. Gjennom tidene har mer enn 40 land vært representert. I år var deltakerne fra åtte forskjellig land: Australia, Canada, India, New Zealand, Norge, Singapore, Skottland og USA. Det er åttende gang Norge og Hans Majestet Kongens Garde er med.

Avreise Grytidlig lørdag 26. juli stod bussene 24 GARDISTEN

klare til å frakte 3. Gardekompani til Stavanger. Herfra gikk turen til Newcastle med ferge. Etter nok en lang busstur ankom kompaniet Redford Cavalry Barracks. Leiren ble først tatt i bruk i 1923 av Den britiske hæren.

Under tattooen er det kun deltagere som bor der, og den er spesielt tilpasset med to ekserserplasser hvorav den ene er helt lik drillarenaen utenfor Edinburgh Castle. Gardistene ble installert i 20-mannsrom, og fikk leksjon i engelsk sengestrekk.

Dagen etter stod alle tidlig opp for sitt første møte med tattooarenaen, og det ble drillet på innmarsj og utmarsj før frokost. Senere på dagen ble Garden og de andre deltagerne ønsket velkommen av sjefsprodusenten for tattooen, general Euan Loudon. Den påfølgende dagen øvde alle på finalen for første gang. På grunn av fossende regn ble øvelsen, etter kort tid, avlyst.

Torsdag 31. juli var det klart for generalprøve, og kp. 3 skulle på

scenen etter et indisk hærorkester.

Bak kulissene stod noen gardister i paradeuniform og andre i vikingkostyme, blant dem 3.

Gardekompanis sjef kaptein Rune Wiik.

Viking Hvordan opplevde du å være viking?

– Jeg måtte trå til, og det ble en morsom sak. Det er gøy å kunne kle seg ut og være litt «idiot» iblant, sier Wiik.

Dagen etter var det alvor, som en del av innslaget skrek kompaniet for full hals rett før de begynte å spille «Dovregrubbens hall».

– Jeg skrek så høyt jeg kunne, og i det vi gikk ut porten kjente jeg det godt i halsen, sier korporal Andersen i Musikktroppen.

Den første helgen i Edinburgh gikk med til å bli kjent med byen.

Tjenestegodtgjørelsen på 140 kroner dagen og utenlandstillegget på 60

kroner ekstra per dag, kom godt med til handleturer i blant annet Princess Street.

– Vi hadde jo masse utenlandstillegg som nesten brant hull i lommene våre, hevder Andersen.

Påfølgende dag var det klart for den store tattooparaden gjennom Edinburgh sentrum. Alle deltagerne var med og marsjerte for anslagsvis 100 000 oppmøtte. Kompaniet, som har mye erfaring med parader, marsjerte elegant og feilfritt gjennom gatene.

Noen dager senere gikk turen videre til Skottlands største by, Glasgow, for enda en parade.

Fornemt besøk Tirsdag 12. august ble en minneverdig dag for soldatene. Sjefen for Hærens styrker, generalmajor Jon Berge Lilland kom til Edinburgh for å se Garden i sitt ess. Generalmajor Lilland inspiserte gardistenes kaserne og holdt en tale ved oppstillingen.

Fire dager senere kom Forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen og Forsvarssjef general Sverre Diesen for å møte kompaniet under forberedelsene og under selve oppvisningen.

– Det er fint at våre sjefer følger oss opp, og det er viktig for soldatene å få bekreftelse på at det de gjør er viktig, sier Wiik.

Dagen som fulgte var også spesiell.

Foreldrene til gardistene og medlemmer i Norges Gardistforbund kom for å se de unge foran en fullsatt arena. De ble også vist rundt i leiren og fikk se hvordan soldatene bodde.

reise seg, forteller Gardist Haug til Gardens mediesenter.

– Det var en spesiell kveld, ettersom mange hadde foreldre på tribunen og det totalt sett var flere nordmenn enn vanlig.

Under finalen, da alle deltagerne fra tattooen stod oppstilt, ble den norske nasjonalsangen sunget over hele arenaen og jeg kan si med sikkerhet at alle gardistene kjente noen få rygghår

Det er ingen tvil om at årets største begivenhet gikk vellykket for seg. Da gardistene kom hjem til Husebyleiren var det dimisjonsforberedelser som stod for tur. Gardistene i 3.

Gardekompani avsluttet ett år i Hans Majestet Kongens Garde på en måte som er sitt kompani verdig.

Ettertraktet Kaptein Wiik har sin teori om hvorfor Garden er med.

– Garden har i de senere år blitt den mest ettertraktede tattooaktøren verden over. Vi har bra ungdom som viser seg frem både på og utenfor banen. Det er nok mye av grunnen til at tattooledelsen vil ha oss. Vi er i tillegg en stor gruppe som det er enkelt å forholde seg til, fordi vi baserer oss på et effektivt militært system, konstaterer kompanisjefen.

GARDISTEN 25

Hårreglementet va

r noe friere før i tid

en, noe Løytnant St

rø

marka.

Sankthansfeiring i Stubb

Fysisk fostring på ekserserplas

Forsvarssjef Sverre Diesen som gard

esjef i 1994.

Slik så kantina ut på 80

-tallet.

ømsholm viser her.

Erik Bye var et farge

rikt innslag i Garden

s historie.

ss. t i 1986.

Det norske Forsvarets første Scania kom til lande

Gardeball i NjĂĽrdhallen.

Miniatyrversjon av

Nederland i Maduro

dam.

Kunstferdige kanoner til kongens karer

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth

Vendt mot Sørkedalsveien står seks kanoner. Hver av disse er oppkalt etter en person som har betydd mye for avdelingen.

Etter at Husebyleiren stod ferdig i 1985 innledet Norges Gardistforbund et utsmykkingsprosjekt.

Seks kanoner skulle stilles opp ved leirens fasade. 80 000 kroner ble samlet inn av forbundet til produksjon av lavetter, understell med hjul, som ble laget av innsatte ved Ila landsfengsel. En gang i året inspiserer «Kanonkommandøren» i NGF pynteobjektenes tilstand, og anmoder ved behov, om vedlikehold.

Kanonene er utlånt fra Forsvarsmuseet. Opprinnelig er de støpt på Frederiksværk, Danmark, i tidsrommet 1755 til 1759. De har vært i dansk tjeneste, under kong Frederik V (1723-1766), og det er antatt at de ble brukt i kampene mot Sverige. På fagspråket er betegnelsen – 3 punds munnladet bronsekanon. Det betyr at jernkulene, som lades i ildrørets munning, veier 1,36 kilo.

Våpnene og lavettene de står på har mange detaljer. Kongens monogram og produksjonsåret er påført, 28 GARDISTEN

og i tillegg en rekke kryptiske tall og koder.

Håndtakene er formet som en elefant – et symbol på at det er hærkanoner til bruk på land. Kanonene på skip hadde, til forskjell fra disse, delfinformede håndtak.

Fargene, okergul og bonderød, stammer fra Den oldenburgske fyrsteslekten som var i besittelse av den danske tronen på den tiden.

Legendarisk Kanon nr. 1 fikk navnet Karl, etter oberst Karl Roll. Han var gardesjef i 1908-14. Roll var kjent som en ivrig skiløper, og mannen som satt skiog vintertjeneste på timeplanen til gardistene. Kunnskapene han hadde innen faget gjorde ham til en naturlig leder for opplæringen av mannskapene.

Han ledet mange skimarsjer, og benyttet samtidig anledningen til å teste nytt utstyr.

Nr. 2 fikk navnet Truls, etter oberst Axel J. Thaulow Petersson. Han var sjef for 4. Gardekompani i 1940 og ledet kompaniet da det ble sendt til Drøbak om morgenen 9. april.

Han kom tilbake etter krigen og var gardesjef i årene 1945-58.

Petersson stod for planleggingen og gjennomføringen av avdelingens

100-årsjubileum i 1956.

Nr. 3 fikk navnet Bjørn, etter generalmajor Bjørn Egge, tidligere gardeoffiser. Han ble senere kommandant på Akershus festning, sjef for Norges Røde Kors og president for verdens 21 millioner krigsveteraner.

Nr. 4 fikk navnet Ola, etter Ole Jørgen Bjørnstad. Han var gardist og musiker, og var underdirektør i Forsvarets overkommando samt direktør for sivilt beredskap.

Var NGFs første og mangeårige president.

Nr. 5 fikk navnet Rolf, etter oberstløytnant Rolf Andersen, som var dirigent for Gardemusikken.

Han har mange komposisjoner bak seg, bl.a. «Formaningssignalet» som fremføres ved gardeoppstillingene. Andersen ble senere musikkinspektør i Forsvaret.

Kanon nr. 6 fikk navnet Nils, etter major Nils Steen Egelien. Han har vært troppssjef, kompanisjef og kontingentsjef for Drillkontingenten. Gardens første vaktog paradesjef. Han er for tiden visepresident i NGF.

Monumentet «Gardisten» 60 år

Den 24. juni 1948 ankom Kong Haakon Husebyleiren for å delta på en spesiell seremoni i H.M. Kongens Gardes historie. På idrettsplassen sto 1100 gardister i presenter gevær fra 7. kompanier.

Aldri før hadde så mange gardister vært oppstilt på en gang. Kun panservernkompaniet som lå i Fredrikstad manglet. Det var Kongens første besøk etter krigen.

Til stede var også et stort antall innbudte gjester og folk som ønsket å overvære den spesielle seremonien. Gardistene som ga sitt liv i kampen mot tyskerne åtte år tidligere skulle hedres.

Et dyrebart minne Kampene ved Lundehøgda 19.– 21. april 1940 er kjent som noen av de mest ærerike under det norske felttoget det året. I tre dager kjempet gardistene fra sine stillinger ved Lundehøgda før de måtte trekke tilbake. I slutten av april meldte sokneprestkontoret i Ringsaker om at fem gardister var blitt begravd på Ringsaker kirkegård.

Senere fikk man vite at ytterligere to gardister var falt og en var så hardt såret at han døde av skadene i 1942. Åtte gardister hadde gitt sine liv i kampen. Tapet preget Garden.

– Vi har ikke kunnet regne med å være kommet ordentlig i gang igjen etter krigen før vi hadde fått vist i ord og gjerning hva vi skyldte dem. De har føyd et ærefullt blad til Gardens historie, og deres minne vil for all fremtid bli vernet

om av kommende generasjoner som det dyrebareste vi har, sa gardesjef A.J.T. Petersson i sin tale. Ærens bro Etter krigen begynte man å planlegge et minnesmerke over gardistene som ofret alt ved Lundehøgda. Minnesmerket skulle gå inn i Gardens daglige liv og det var ønskelig at minnesmerket skulle være det første man så ved ankomst til gardeleiren. Gardens oppsparte midler fra før krigen skulle bidra til å finansiere minnesmerket. For Garden var intet mer naturlig enn at de ikke helt ubetydelige midlene måtte anvendes til beste for den gamle garde. Det ble bestemt at midlene skulle reserveres for de falne.

– De falne har bygd en æresbro over fra den gamle til den nye garde, sa Petersson til de fremmøtte.

Brenden, Julius Didrik Svarterud, Salve Eieland og Karl Olaves Mørk.

I 60 år har den staute gardisten stått der for å minne oss om de åtte gardistene som ofret sitt liv og blod for friheten. La oss verne om deres minne og denne viktige delen av H. M. Kongens Gardes historie.

Gardisten tar form Man bestemte seg etter hvert for at minnesmerket skulle uformes som et kunstverk, noe som gjorde at ytterlige midler måtte til for å realisere prosjektet. Det ble derfor nedsatt en komité som skulle starte en innsamling blant forsvars- og gardevenner. I samråd med Norsk Billedhoggerforening fikk billedhoggeren Sigurd Nome oppdraget med å lage minnesmerket. Kunstneren tok fatt på oppdraget med iver og glød. Garden og Nome skal ha hatt et utmerket samarbeid og de var enige om at minnesmerket skulle utformes som en gardist.

Den 24. juni 1948 foretok Kong Haakon avdukingen av den to meter høye statuen i bronse, plassert på en steinblokk. På steinblokken står med gullskrift navnene på gardistene Erik Løken, Rolf Eichinger, Frithjof Bjerkenes Jacobsen, Mads Berg, Petter

Tekst: Kaptein Geir Løvhaug Foto: Gardist Magnus Buseth / Arkivfoto

På en hedersplass i gardeleiren har en staut gardist stått på post lenger enn noen annen.

Med sin Krag Jørgensen ved sin side har denne gardisten sett gardister komme og gå. I år er det 60 år siden han gikk på post.

GARDISTEN 29

Gardister med på TV-innspilling

Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Magnus Buseth

Denne høsten er gromguttene Bård og Vegard Ylvisåker tilbake på TVNorge-skjermen, og norske TV-seere vil få seg en kalddusj utenom det vanlige i møte med helsprø, japansk TVhumor. 45 gardister og befal fra 5. Gardekompani ble med som publikum på en av de første innspillingene til «Ylvis møter veggen» hos Rubicon TV i Oslo.

Programmet, som har fått navnet «Ylvis møter veggen», bygger på gameshowet «Hole in the Wall». Det har gått sin seiersgang på japanske TV-skjermer og Youtube det siste året. Den pensjonerte alpinisten Kjetil Andre Aamodt gjør sin programlederdebut i den norske utgaven, og med seg som makker har han TV-Norges Kjersti Idem, kjent fra reiseprogrammet «Hit og Dit» og OsloTV. I tillegg kommer brødrene Ylvisåker. De er, for å bruke et militært uttrykk, lagførere for henholdsvis rødt og blått lag, og vil over ti programmer utover høsten dra med seg kjente og kjære nordmenn ned i bassenget.

30 GARDISTEN

Populære publikummere Garden får stadig forespørsler om å delta på denne typen arrangementer.

– Vi kan stille med mange folk på kort varsel, og har et meget positivt rykte på oss hva angår oppførsel. Det er kanskje derfor vi er så attraktive, sier velferdsoffiser Fenrik Strai til Gardisten. Tale Lind i Rubicon TV bekrefter Strais teori, og legger til at de har gode erfaringer med gardister fra tidligere.

– De har lyst til å komme, møter til tiden og utgjør et veldig godt publikum, forteller Lind.

Hennes påstand ble bekreftet i løpet av de nærmere tre timene innspillingen foregikk. Gardistene var aktive hele veien og bidro med sitt til at det ble en god seanse. Kanskje ikke så rart, for det var mange gode grunner til å klappe og le denne augustkvelden.

Enkel moro Du kan ikke regne med å vende tørrskodd hjem etter å ha deltatt på «Ylvis møter veggen». I tur og orden må deltakerne i ilden, og stille seg på en oppmerket blå strek foran et basseng fylt med vann.

– Her er veggen, roper programlederne. Da teller publikum ned fra 3 og nærmest fra intet kommer en gedigen isoporvegg i full fart mot deltakeren. I hver vegg er det et hull formet som et menneske i en eller annen finurlig positur. Det gjelder altså for deltakeren å forme sin egen kropp så denne samsvarer med hullet i veggen. Klarer ikke vedkomne dette blir det et kaldt og noe klønete møte med vannet.

Fornøyde gardister Korporal Sigurd Mollestad og gardist Christer Sandanger fra Vedlikeholdstroppen var godt fornøyd etter endt show.

– Dette er den første TV-innspillingen jeg har vært på, og det ga virkelig mersmak. Konseptet i seg selv er helt rått! Det veldig enkle og greie regler som alle kan forstå, skrøt Mollestad.

Gardist Sandanger mener han kommer til å følge ekstra godt med når programmet kommer på TV.

– Du får et litt mer personlig forhold til det når du har sett hvordan det lages, og det er alltid moro å se kjendiser som driter seg ut, sier han.

Hovedpersonene selv, to våte brødre, la ikke skjul på at det var stas med gardister i salen.

– Jeg la merke til at alle sto i «aight» da vi kom inn, smilte storebror Vegard, og innrømmet at han var litt skuffet over at kongens menn hadde lagt de hvite hanskene igjen hjemme.

– Gardister skiller seg ut fra vanlige publikummere, fordi de er så disiplinerte at de vet når de skal begynne å klappe og når de skal slutte, og de gjør det i takt, skrøt Bård.

– Det er deilig å se at det faller i smak hos de fremmøtte. Dette er enkel og god humor, perfekt for det norske folk, avsluttet brødrene.

Velferdsoffiser, fenrik Strai, har fått gode tilbakemeldinger i etterkant av showet.

– Vi er opptatt av å lage positive opplevelser for gardistene så ofte det lar seg gjøre. Det er ikke siste gang vi arrangerer slike turer, lover han.

Da gjenstår det å se om også resten av landet vil klappe i takt med Ylvis denne høsten.

Voksenopplæringen (VO) – Din link til framtiden!

INFO

VO har som oppgave å gi tilbud om kompetansegivende kurs og individuell hjelp og støtte i forhold til studier og yrkesliv. Gjennom mer enn 50 års virksomhet har vi skaffet oss god kompetanse i utvikling av voksenopplæringstiltak tilpasset militærtjenesten.

Stipend VO kan gi stipend til utdanning og yrkesrettede kurs som vi i VO ikke har.

Du kan få dekket opp til 80 % ved at du viser oss kvitteringer og bevis for fullført kurs. Alle stipendsøknader blir vurdert av et stipendutvalg.

Stipendutvalget i Oslo består av en representant fra VO og en andreårs lærling, OTV, HTV i Garden og sosialkurator fra FLO. Du kan søke stipend så mange ganger du vil, men du kan få maks 20.000 per år.

Frister Søknadsfrist for privatisteksamen høsten 2008 er 15. september.

Nyheter Denne høsten blir det iverksettelse av to nye kurs: Treningsveileder: Dette kurset blir inndelt i to hoveddeler, teori og praksis.

Hovedpunktene du kommer innom vil bli treningslære, øvelseslære i styrkerom, utholdenhetstrening, treningsveiledning, kosthold/ernæring, oppsett av treningsprogram og antidoping.

Tale- og debattkurs: Handler om kroppsspråk, innhold i tale og debatt, hvordan presentere et budskap, spilleregler i en debatt, innlegg, replikker og ordskifte.

Har du spørsmål er du velkommen til å ta en prat hos oss, eller på telefon 23 09 83 90.

GARDISTEN 31

Øvelse Ymer

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Mads Vikan Opheim

Øvelse Ymer fant sted fra 23.-25. juni. Hensikten var å trene 1. Gardekompani opp som gardestridsgruppe etter kontingenten i 2. Gardekompani som dimitterte 3. juli.

Det er mandag 23. juni.

Gardesjefen har ankommet Terningmoen øvingsfelt.

Hun står sammen med en oberst og en major fra Hærens ledelse. De er kommet for å observere prosessen og utfallet av øvelsen.

5. Gardekompani er også her og setter sporenstreks i gang med å etablere en base. De setter opp telt, kommandoplass, dekker kjøretøyene med kamuflasjenett og ruller ut flere titalls meter med piggtråd som skal vanskeliggjøre tilgangen til det indre baseområdet. Rett utenfor er 1. Gardekompani godt i gang med å grave seg ned i bakken og lage «stillinger» der de kan besvare ild fra fienden.

Under denne øvelsen er fienden en gjeng med pøbler fra 2. Garde32 GARDISTEN

kompani som for anledningen kjører rundt i Gardeskolens sølvgrå Toyota Hiace.

Møtet Klokken er 23.00. Gardesjef har kalt inn sine avdelingssjefer til et møte. Det finner sted i kommandoplassens møterom. Det er tett mellom plassene og varmt i luften. Det fikles med ledninger. En bærbar PC settes opp. Det er øvelsens første kveld. Gardesjef har gått rundt og sett på geværstillingene rundt basen. Hun er fornøyd, men syntes kamufleringen kan bli noe bedre.

Kompanisjef i kp. 1, kaptein Carl-Axel Hagen går igjennom morgendagens operasjon. Et eskorteoppdrag der en VIP skal eskorteres til et tog på Hamar stasjon. De har 30 minutter å utføre på.

Tidlig neste morgen går alarmen.

Toyota-pøblene har kjørt til en stilling på sydsiden av basen, sluppet noen øvingsgranater og kjørt videre. Alle vekkes og begynner å

skyte vilt ut i luften etter fienden, som for lengst har forlatt området.

Skogen blir røyklagt av all skytingen.

Vil det uventede og bekymringsverdige angrepet sette en stopper for dagens eskorteoppdrag til Hamar togstasjon?

Skuddet På togstasjonen går livet sin sedvanlige gang. Togene kommer og går. Folk kjøper kaffe og aviser i Narvesen-kiosken. Det ser ut som en helt vanlig dag – men bak fasaden lurer en annen virkelighet. På plattformen trasker fienden rundt, rede for et attentat mot obersten som er ventet å ankomme om noen minutter.

1. Gardekompani på sin side har allerede overvåket området en stund og vurderer nå trusselbildet. På taket til Grandsenteret, en «shoppers» mekka i Hamar, sitter en skarpskytter og hans spotter. De har god oversikt over stasjonsbygningen og veien utenfor. De melder om mulige fiender. En tropp går inn for å

anholde disse. Søppelkasser og biler sjekkes for eksplosiver. Plutselig kommer eskorten. I et rasende tempo frakter de VIP-en inn på et tog som nettopp har kommet inn på spor 1.

Så kommer det – skuddet fra en fiendtlig skarpskytter. Det «treffer» derimot ingen og obersten kan lene seg trygt tilbake i et togsete på Norges statsbaner.

skarpskyttere fra kp. 1 er utplassert på flyplassområdet. VIP-ene venter i en betongbygning. En eskorteenhet fra politiet er med. De står rundt i sivilie klær med ID-kort på brystet.

1. Gardekompani har geværet i beredskapsstilling og har sikret området rundt objektene. Det er rolig, men en viss forventing ligger i luften.

Vil de bli angrepet?

Rett etter at oppdraget på togstasjonen er løst venter en ny operasjon. Denne gangen skal et vitalt objekt fraktes fra en bygning og forbi en rasende mobb.

Oppgaven blir å holde demonstrantene tilbake og å få personen i sikkerhet.

Utfordringen er at de ildsinte Toyota-mennene blokkerer den eneste veien ut fra området, og ingen vet om de er bevæpnet eller ikke.

Etter litt planlegging kommer VIPen ut og setter seg i en pansret bil.

Kolonnen med kjøretøy presser seg ut og kjører til tryggere trakter.

Eksplosjonen Carl-Axel Hagen var kompanisjef for kp. 1 under øvelsen. Nå er han major og sjef for operasjons- og øvingsseksjonen (S-3).

Han forteller at han hadde store forventinger til øvelsen, som de hadde planlagt over lang tid.

– Noen av forventningene ble innfridd til det fulle. Vi hadde mange øvelser og oppdrag i til dels krevende områder som Hamar by. Det absolutt beste var at det var preget av høy tempo, stor usikkerhet og mange ting som skjedde samtidig. Det er i et sånt miljø jeg trives best, sier Hagen.

1. Gardekompani var ute på en forberedende uke før kp. 5 ankom Terningmoen.

– Vi etablerte et støttepunkt i SIBOlandsbyen på Rena i den hensikt å organisere styrken, motta enhet fra kp. 5, gjennomføre vedlikehold og reorganisere etter en lang periode i felt. Deretter kom en ny operasjon

Spenningen vil ingen ende ta på øvelse Ymer. Vi er kommet til øvelsens tredje og siste dag. Basen er flyttet til mer urbane strøk – på en gressplen rett utenfor Huseby leir.

Oppdraget denne gangen er å sikre tre VIP-er og kjøre dem til et ventende fly på Rygge luftstasjon. To

med et rettet angrep, slått tilbake parallelt med stridsutvikling med videre oppdrag på Terningmoen, forteller han.

Under øvelsen oppstod det en del uforutsette hendelser.

– Det er det vi øver på. Vi hadde mange uforutsette hendelser som ble stridsledet på stedet under øvelsen. Ettersom de forskjellige utfordringene kom på løpende bånd.

For eksempel angrep på basen rent øvingsteknisk og anslag mot eskorte.

Hagen husker godt det verste og mest nervepirrende øyeblikket. Dekket på en pansret Mercedes-Benz 500 eksploderte under kjøring inn mot Oslo.

– Den tiden det gikk fra jeg fikk melding om at et dekk hadde eksplodert til jeg fikk bekreftet at det hadde gått bra med alle gutta var det verste under hele øvelsen. Det er alltid bekymringsverdig for en sjef å høre at det har oppstått hendelser som kan ha gått galt.

Den eneste grunnen til at det gikk så bra som det gjorde er en grundig opplæring og vedlikehold av grunnleggende ferdigheter hos vognføreren. Det er absolutt vognførerens fortjeneste at den hendelsen gikk så godt som den gjorde, fastslår majoren.

GARDISTEN 33

På vakt med Kystvakten

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Kystvakten

Kystvakten er i likhet med Garden på vakt døgnet og året rundt. Det innebærer at de alltid er i beredskap. Vi besøkte kystvaktfartøyet Nornen.

Klokken er 09.00 og Nornen står fortøyd ved Oslo havnekontor, rett nedenfor Akershus festning. Vi beveger oss nærmere, uvitne om at flere overvåkingskameraer allerede har zoomet inn og ser alt vi foretar oss. Kystvakten er på vakt og tre menige sitter og følger kameraene på TV-skjermer. I tillegg til å hindre at uvedkommende tar seg inn på fartøyet sitter de også brannvakt.

På broen (styrehuset) følger de med på politiradio, flyradio, internsamband, båtsamband

o g r a d a r.

De er på 24 timer beredskap – det tar 15 minutter fra de får en alarm til de er klare til å rykke ut.

Ky s t v a k ten er én av tre hovedavdel-

34 GARDISTEN

inger i det norske Sjøforsvaret.

Den ble opprettet i 1977 i forbindelse med at Norge etablerte en 200 nautisk mil lang økonomisk sone.

Det tidligere fiskerioppsynet ble nedlagt. Oppgavene er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskerioppsyn, toll- og miljøoppsyn, kontroll av andre fartøy, redningstjeneste og bistand til havs.

Sjefen er flaggkommandør (brigader) Arild Inge Skram som holder til i Oslo sammen med sin stab. Kystvaktens ansvarsområde deles mellom to skvadroner, en i nord og en i sør.

Overvåking med fiske i norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard – har vært og er Kystvaktens viktigste og høyest prioriterte oppgave. Om lag 70 prosent av ressursene anvendes på dette området.

Kystvakten fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av Tolloven blir overholdt, samt forebygger miljøkriminalitet til sjøs gjennom tilstedeværelse og kontroll.

Ved oljeforurensing bidrar de på oppdrag fra Kystverket med opprydning av dette. Skipssjef kapteinløytnant

Maritime ord og uttrykk Styrbord - Høyre Babord - Venstre Hyre - Lønn Leider - Trapp Baug - Forreste del på skip Akter - Bakerste del på skip Skott - Veggene på skip M/S - Forkortelse for motorskip Pingse - Å stille klokka etter tidssonene Bitter end - Festet for ankerkjettingen i kjettingkassen

(major) Tore Gabrielsen har jobbet i Kystvakten siden 1996.

I likhet med de andre befalingsmennene om bord er han på vakt i seks timer for deretter å ha seks timer av. Vi sitter på hans kontor på

pris på oss som myndighet og hjelp dersom man havner i knipe, sier han.

Nornen. Det er lyst, moderne og rent – han vasker det selv.

identiske. Alle ble bygd i Polen hos Szczecin Ship Repair Yard i perioden 2006-2007. Eier er Remøy Management. Det er leid for 15 år og spesialbygd for tjeneste i den indre kystvakt. Fartøyet er 47,2 meter langt, har en maksfart på 16 knop (30 km/t) og en lugarkapasitet til 20 personer.

Fartøyet vi er om bord i er det første i sin klasse. Det finnes fire helt

soner i vannet, men det var ingen som var i nød. Det viste seg å være falsk alarm – ansvarlig var to menn som nettopp hadde vært på en fuktig bytur en lørdagskveld.

– Jeg tror ikke de aner hvor mye

«Vår krig er i fredstid»

Hvilke hovedutfordringer finnes i tjenesten?

– Det er mange utfordringer. I denne sonen er det økende småbåttrafikk.

Det er mye uvettig og ukyndig bruk av fritidsbåter. Jeg mener det burde være obligatorisk opplæring av båtførere, fastslår Gabrielsen Hvordan vil du sammenligne Kystvaktens vaktoppdrag med Gardens?

– Vår krig er i fredstid. Vi har et definerbart oppdrag i fred. Kystvakten er alltid i beredskap og viser suverenitet og myndighet på havet.

Hvor viktig er deres vaktoppdrag?

– Spør du politikerne vil jeg tro de mener vi er svært viktige. Norge er en sjøfartsnasjon med en veldig lang kystlinje. Spør du den vanlige mann og kvinne vil du nok høre at de setter

Utskrevet menig Kjetil Grini Jacobsen (20) fra Sandefjord er godt fornøyd med tjenesten. Han dimitterte samme dag som vi møtte ham, men ser tilbake på en interessant og lærerik tid i Kystvakten. Etter syv uker rekruttskole på Madla i Stavanger ble de sendt på kurs i maritime disipliner på Haakonsvern i tre uker. Det har skjedd mye gjennom året på sjøen.

For en uke siden fikk de inn en nødmelding fra Arendal. Ett nødbluss var skutt opp. Nornen og mannskapet søkte hele natten etter per-

de satt i sving, sier Jacobsens romkamerat utskrevet menig Espen.

Guttene om bord har hatt et litt spesielt møte med narkotika.

– For en stund siden stoppet vi en 15 meter lang sjark (båt) med 1000 kg hasj, forteller han.

Noen uker tidligere var de om bord på et skip fra Russland og lette sammen med tollvesen og hund etter narkotika.

– Vi skrudde opp møbler og tok ned takplater. Vi fant ingenting, men to av mannskapet hadde ikke papirene sine i orden. De tok det hele med fatning. I Nord-Norge har kontrollørene blitt kastet på sjøen eller tatt til fange. En av de største aksjonene jeg har vært med på var da et lasteskip hadde meldt om mulige blindpassasjerer. På bryggen i Horten stod 20 politifolk klare til å gjennomsøke skipet. Vi passet på båten og eskorterte den inn til kai, forteller Jacobsen avslutningsvis.

GARDISTEN 35

HTV taler HTV HMKG Korporal Johnsen 8388/99098285 Priv.: 94139020 KTV KP. 1 Gardist Tingve 98873682 KTV KP. 2 Gardist Tomasgard 99126765 KTV KP. 3 Blir valgt KTV KP. 4 Gardist Rasmussen 97007166 KTV KP. 5 Korporal Anderson 45472252

Tekst: Korporal Anders Johnsen

KTV GSK Menig Smedberg 91870679 OTV Gardist Kristoffersen 46423993 OTV Menig Lindaas 48161445

38 GARDISTEN

Da er det min tur til å «tale» litt igjen.

Det har vært sommerferie og ikke så veldig mye som har skjedd på TMOsiden. Men noe har skjedd. Kan begynne med å informere alle nye lesere om hvem jeg er.

Anders Molstad Johnsen er navnet, holder til i velferdsbygget på Huseby leir.

Som hovedtillitsvalgt representerer jeg soldatene i HMKG i en rekke utvalg og fora. Blant annet leder jeg fellesutvalget, som består av HTV, KTV-er og Gardesjef med flere. Jeg deltar i arbeidsmiljø- og områdeutvalget. Det har blitt ytret ønske om at jeg skal delta i arbeidsmiljøutvalget i Hærens styrker. Her har jeg mulighet til å påvirke hvilke saker OTV Troms og Finnmark skal ta opp.

TMO kurs I skrivende stund gjennomfører en del tillitsvalgte her i Garden pluss noen utenfra leiren TMO-kurs. Her vil de få en grundig innføring i TMO og hvordan vi jobber. Har fått tak i gode foredragsholdere, blant annet: Hovedvernombudet i Forsvaret, Geir Arne Nordstrand, Ombudsmannen for Forsvaret og Narko-SØR. Nye tillitsvalgte Siden forrige utgave av Gardisten er det kommet nye fjes til TMO her i Garden. 2. Gardekompani har valgt Tomasgård som sin representant. 6. Gardekompani, bedre kjent som Gardeskolen, har valgt Håkon Smedberg som sin representant. Ønsker disse velkommen til TMO i Garden og ser frem til å samarbeide

med dem begge to.

En slutt og en begynnelse Da er reisen snart over for 1., 3. og deler av 5. Gardekompani. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle gardister for innsatsen og en spesiell takk til de kompanitillitsvalgte for godt samarbeid. Ønsker alle sammen lykke til videre i livet.

5. august møtte de nye garderekruttene opp på Sessvollmoen.

TMO overvar innrykksdagen, som for de aller fleste kan oppleves som en veldig lang og kjedelig dag. Vi prøvde å gjøre denne dagen litt bedre ved å snakke med rekruttene om TMO og om hvordan tjenesten i Garden komer til å bli. Må si jeg er fornøyd med innrykket i august, som virket godt planlagt og gikk raskt unna.

Den siste bussen ankom Terningmoen ca. kl. 21 og det er fire timer raskere enn mitt eget innrykk. Synes det er veldig gledelig å se så mange jenter på innrykket. Virket som alle var innstilt på å gjennomføre førstegangstjenesten. TMO ønsker alle jenter velkommen til Gardeskolen og håper dere får ett innholdsrikt år.

VO for musikk- og drilltropp 3. Gardekompani har en travel hverdag og får ikke benytte seg av VO på lik linje med resten av gardekompaniene. KTV kp. 3, korporal Balaj og jeg har jobbet for en løsning på dette. Vi har vært i samtaler med VO og fått klarsignal på at kp. 3 skal få benytte seg av stipendordningen frem til jul som en prøveordning for årets musikk- og drillkontingent.

Øvrige hendelser Garden fant antatt attentatvåpen ASKER: 35 gardister fra kp. 4, ble onsdag 25. august, rekvirert av politet til å gå manngard utenfor Hvalstad asylmottak. Hensikten var å finne bevis i forbindelse med skuddene mot mottaket 18. juli. Et av de fire skuddene traff en 16 år gammel somalisk gutt som lå og sov. Gardistene fant en rifle av typen Tikka .308 (bildet) i skogen bak mottaket, som angivelig skal ha blitt brukt til ugjerningen. Våpentillatelsen for rifla er gitt til en advokat fra Hvalstad, han er nå siktet i saken, og innrømmer å ha skutt.

Trafikkulykke rett utenfor Bygdøy Kongsgård BYGDØY: Klokken 02.50, søndag 24. august, kolliderte en scooter med en maxitaxi rett utenfor Kongsgården. Den 34 år gamle mannen fra Estland kom over i feil kjørefelt. Tilstanden til mannen er ukjent, men han skal ha blitt hardt skadet. Gardist Eng stod på post 1, kun få meter fra ulykkestedet, da det skjedde. Han forteller at politi og ambulanse var raskt på stedet og sperret av området. Politiet mistenker mannen for å ha kjørt med promille.

Gardens nærbutikk ranet HOVSETER: Ica-butikken i Gamle Hovseter vei 2, ble fredag 22. august ranet. Tre av butikkens ansatte ble overrasket av ranere da de kom for å åpne butikken. Ranerne truet med pistol og stripset fast betjeningen i butikkens kjeller. De tre gjerningsmennene skal ha stukket fra stedet i en sølvgrå Volkswagen Polo. Bilen skal kort tid etter ha vært innblandet i et trafikkuhell. Politiet fikk melding om ranet i syv-tiden, og satt ut store styrker for å jakte på ranerne.

HMKG stilte lag til Tryvann opp TRYVANN: Østlandets største motbakkeløp, Tryvann opp, gikk av stabelen lørdag 23. august. Løypen gikk fra Midtstuen og opp til Tryvann. Den er 5,4 kilometer lang og har en høydeforskjell mellom start og mål på 303 meter. Syv gardister og befal stilte til start. Den raskeste av dem var idrettsoffiser Løytnant Frøland. Han kom på fjerdeplass i sin klasse, menn 35-39 år, med tiden 24 minutter og 19 sekunder. Vinnertiden var 21 minutter og 8 sekunder.

GARDISTEN 39

Visste du at?

40 GARDISTEN

•

Den korteste krigen i moderne tid ble utkjempet mellom Zanzibar og England i 1896.

Zanzibar overga seg etter 38 minutter.

•

Under andre verdenskrig konfiskerte japanere bøker om sjakk i den tro at det var militære koder.

Japan fikk ikke et sjakkforbund før i 1968.

•

Under middelalderen løftet riddere opp rustningvisiret for å vise ansiktet når de red forbi kongen.

Dette er en viktig årsak til den moderne militære hilsen.

•

I snitt vil en mann barbere seg 20 000 ganger i løpet av et liv.

•

I 2007 drakk hver nordmann i snitt 100 liter melk.

Norge ligger på 6. plass i Europa i melkedrikking.

•

Mellom 1900 og 1920 var tautrekking en olympisk sport.

•

Fotballdommere hadde ikke fløyter før i 1878, før den tid hadde de et tørkle som de veivet med.

Flyfakta Du må fly døgnet rundt i 86 år før det er sannsynlig at noe livstruende skjer statistisk sett.

Pilotene av et passasjerfly spiser aldri samme type mat om bord.

Flyhistorie

Stealth

Et «Stealth-fly» kan koste opp til seks milliarder norske kroner, men hva ligger i begrepet?

magnetiske bølger, og i vinduene finnes syltynne lag med tinn, sink og gull.

Et «Stealth-fly» benytter teknologi som gjør det svært vanskelig for en radar å oppdage. Hemmeligheten ligger i den karakteristiske formen på flyet. Overflaten på flyet er dekket med ørsmå prismer som reflekterer og leder radarsignaler vekk fra flyet.

Skroget er i tillegg dekket av et tynt karbonlag som absorberer elektro-

På bildet ser du Lockheeds F-117 Nighthawk. Flyet var det første som ble utviklet for å nytte teknologien, og ble frem til 1988 holdt hemmelig. Stealthfly har blitt brukt under amerikanske operasjoner i utlandet, der luftrommet var så godt bevoktet at vanlige bombefly ikke ville klare å utføre oppdraget.

Etter 40 års tjeneste skal F-16 nå erstattes av et nytt kampfly.

Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 40 milliarder kroner.

De to kandidatene som står igjen er:

Kjente piloter John Travolta Clint Eastwood Angelina Jolie Tom Cruise George W. Bush George H. W. Bush Sr. Harrison Ford Morgan Freeman John Kerry

F-35

Pris: Toppfart: Egenvekt: Motor: Jomfrutur: Land: Produsent:

246 mill. kr 1930 km/t 13155 kg Rolls Royce 15. desember 2006 USA Lockheed Martin

JAS GRIPEN Pris: Toppfart: Egenvekt: Motor: Jomfrutur: Land: Produsent:

256 mill. kr 2500 km/t 6620 kg Volvo 9. juni 1996 Sverige Saab * Tallene er omtrentlige

GARDISTEN 41

Tekst: Korporal Anders Rikstad Kilder: Wikipedia.org og Caplex.no.

1903 fløy Wilbur og Orville Wright det første motordrevne fly.

1909 fløy Louis Blériot over Den engelske kanal.

1912 fløy løytnant Hans Dons første fly i Norge.

1914 fløy Tryggve Gran over Nordsjøen.

1924.

Første jordomflygning.

1927 fløy Charles Augustus Lindbergh New York-Paris.

1947.

Første flygning i overlydshastighet i USA.

Combat Service Support-bataljonen Sjef: Oberstløytnant Tore Kristoffer Halvorsen Base: Bardufoss leir og Rena leir Opprettet: 2001 Antall mann: 360 vernepliktige, 165 befal og grenaderer.

Underavdelinger: Ledelse, Bataljonstab, CSS-kompani 1, CSS-kompani 2, CSS-kompani 3, CSS-kompani 4.

Motto: Kraften bak slaget.

Tekst: Oblt. Tore Kristoffer Halvorsen Foto: CSS-bataljonen

CSSbn ble etablert i dagens form i 2001. Like fullt består CSS-bataljonen av fagfunksjoner som har en atskillig lengre historie, da den er et resultat av ulike sammenslåinger av andre avdelinger opp gjennom tiden. De opprinnelige avdelingene som i dag har smeltet sammen til CSSbn er blant andre: Kløvkompaniet, Transportkompaniet, Forsyningskompaniet, Teknisk kompani, Trenkompani, Teknisk bataljon, Trenbataljon og Logistikkbataljon.

Hva slags opplæring får de vernepliktige?

Cssbn sitt utdanningsprogram er inndelt i tre perioder fordelt på en grunnleggende soldatferdighetsperiode på ca. to måneder, en funksjonsrettet periode på ca. fire måneder, og en videregående periode som varer fra endt funksjonsrettet utdanning til dimisjon.

Den grunnleggende utdanningen (rekrutt-perioden) omfatter mottak av nye mannskaper og utdanning frem til godkjent feltsoldat. Den funksjonsrettede utdanningen skal tilføre personellet nødvendig kompetanse til å kunne virke i sin tjenestefunksjon i avdelingen. Den videregående utdanningen skal samle kompetansen fra enkeltpersonene og utvikle lag og troppsenheter.

Sterkeste ledd og største utfordring?

Vi i CSSbn mener at vår sterkeste side er våre høyt motiverte og meget kompetente soldater. Vår avdeling har en meget variert tjeneste, noe som også

42 GARDISTEN

innebærer store muligheter for våre soldater til etter hvert å lære ulike fagfunksjoner å kjenne. Vi er meget stolte over det våre kolleger presterer hjemme i så vel garnison som felt, og ikke minst våre representanter ute i internasjonale operasjoner.

Vår største utfordring er ressurssituasjonen vi blir stilt overfor, som resten av Hærens avdelinger. Vi ønsker oss mer ressurser slik at vi kan trene og øve hyppigere, samt inneha materiell som tilsvarer det som nyttes av våre soldater i internasjonal tjeneste.

Er kvinner godt representert i bataljonen?

Vi burde absolutt vært flere! I sommerkontingenten pleier tallet å ligge på om lag 10 % jenter og noe færre for vinterkontingenten. På befalssiden har vi jenter innen alle gradssjiktene i bataljonen, fra lagførernivå opp til kompanisjef, samt flere i bataljonstaben. Vi har også tre jenter som er sivile ansatte i bataljonstaben. De er alle kjemperessurser som er med på å skape et meget bra miljø, holdninger og gode resultater i bataljonen.

Hva har CSS-bataljonen av materiell?

I CSSbn har vi mye materiell, av både stort og «smått»: Semitrailere, krokløftere, lastevogner, hjullastere, snøscootere, beltevogner, panservogner og feltvogner for å nevne noe. Videre har vi vanntank-flak, vannkanne-konteinere, drivstoff-tank-flak, drivstoffkanne-flak, kjølekonteinere for lagring av mat, forbruksmateriell-konteinere, konteinere med reservedelelager, kjøretøy med verktøy-satser for å reparere brigadens materiell i felt.

Hvordan løser dere oppdragene deres?

Hovedoppdraget til Combat Service Supportbataljon (CSSbn) er å stille operativ logistikk til Brigade Nord, samt til ulike bataljonsstridsgrupper i Hæren. Vi har i inneværende år om lag 165 ansatte og 360 vernepliktige. Organisasjonen er inndelt i fire understrukturelementer, tre kompanier på Bardufoss og ett kompani på Rena.

Hva er en god soldat for deg?

En god CSS-soldat har og etterlever sunne holdninger, gode verdier, har respekt og omsorg for sine kolleger og tar ansvar for fellesskapet. Den gode soldaten er glad i jobben sin og tar vare på materiellet sitt, er stolt av og representerer avdelingen sin med rak rygg og hevet hode. Videre løser han/hun sine oppgaver til det fulle, så vel militæroperativt som funksjonsfaglig.

CSS-kompani (CSSkp) 1 er lokalisert på Rena, og er bataljonens profesjonelle spydspiss. Kompaniet er oppsatt med vervede yrkessoldater og skal kunne løse oppdrag sammen med Telemark bataljon i enhver situasjon. Kompaniet rekrutterer primært soldater som har gjennomført førstegangstjeneste i CSSbn tidligere, samt befal som har tjeneste fra bataljonen. CSSkp 2, 3 og 4 holder til i Rustad Leir på Bardufoss. CSSkp 2 mottar vernepliktige i januar og skal utøve integrert sam-

virke med Panserbataljonen som holder til på Setermoen. CSSkp 3 gjør tilsvarende i august og deres hovedsamarbeidsavdeling er 2. bataljon på Skjold. CSSkp 4 er større enn de andre kompaniene og har i oppdrag å understøtte de resterende avdelingene i Hæren.

Hvilke krav stilles til en soldat i avdelingen?

Soldatene i CSSbn må fremfor alt lære seg å bli selvstendig. Vi har mange avdelinger og enheter vi understøtter og disse er spredt ut over store geografiske områder. Videre løser vi oppdrag med mye materiell involvert – oppdragene er flere enn det vi har befal til å dekke til enhver tid. Dette medfører at våre vernepliktige kolleger må være i stand til å løse oppdragene på egenhånd og vite hva ens overordnede ville sagt og gjort i de situasjoner som oppstår. I tillegg til å være faglig dyktige innen spesialfeltene (transport, vedlikehold/ berging/teknisk materiellforvaltning, forsyninger kl I-V) skal våre soldater beherske grunnleggende stridsteknikker som gjør dem i stand til å

løse oppdrag samtidig som de utgjør en forskjell på stridsfeltet.

Har dere problemer med rekrutteringen?

Nei, det er lite problemer med rekruttering. Det er flere vernepliktige nå enn tidligere som ønsker å fortsette videre i Forsvaret. Det er mange som er interessert i utenlandstjeneste og det viser at vi er flinke til å informere og ta vare på de vernepliktige vi har.

På befalssiden har vi lite ubesatt stillinger og de som arbeider hos oss trives og vil fortsette. At folk i CSSbn trives er jo selvrekrutterende i seg selv.

Hva er fordelene med en tjeneste i CSS-bataljonen?

Det er mange fordeler med å tjenestegjøre/ha tjenestegjort i CSSbn, men først og fremst muligheten for å få seg en faglig utdannelse med store jobbmuligheter etter endt tjeneste.

Vi gjennomfører mange tilleggskurs innenfor hver fagkategori som gir soldatene våre kompetanse som er relativt kostbart og tidkrevende å tilegne seg i det sivile. Praksisen og kompetansen som de får gjennom

den daglige tjenesten er etterspurt i det sivile jobbmarkedet. Denne utdanningen gjør at våre vernepliktige kolleger også er attraktive for oss i avdelingen og har muligheten for å søke (og få tilbud om) jobb i avdelingen etter endt førstegangstjeneste, enten som grenader, engasjerte befal, eller i forbindelse med operasjoner i utlandet.

Har bataljonen befalsutdanning?

CSSbn gjennomfører befalsskoleutdanning innenfor fagfeltene tekniske tjenester, ammunisjon, forsyning og transport. I inneværende år vil antallet ligge på om lag 25.

Hva slags bidrag har bataljonen i internasjonale operasjoner.

I 2008 og 2009 «leverer» CSSbn ett CSS kompani i Provincial Reconstruction Team i Meymaneh. Bataljonen har i tillegg enkelt-offiserer som er ute i Regional Command North / MeS og i National Support Element i MeS. Det innebærer at mulighetene for befal og vernepliktige i CSSbn til å ta del i Hærens oppdrag utenfor landets grenser er store.

GARDISTEN 43

Tekst: Korporal Anders Rikstad og Filmweb Foto: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway, United International Pictures, SF Norge, Nordisk Filmdistribusjon Foto: Hans Sebastian Stian Johnsen Haram Grafikk: Gardeaspirant Mads Vikan Opheim

Det er høst og høysesong for film på kino. På tide å bytte ut sol og strandliv med mørke kinosaler og popkorn.

På neste side kan du lese mer om alle de spennende filmene du kan se på en kino nær deg. I denne utgaven av Gardisten har du en unik mulighet til å vinne to åpne kinobilletter. Disse er gyldig til 31. desember og kan byttes mot billetter til ordinære visninger på en av Oslo Kinos kinoer.

Frist for å sende inn svar på konkurransen under er 15. oktober.

Konkurranse!

Hva er roboten Wall-E fra Pixars film med samme navn, opprinnelig bygd for?

A. Søppelsortering B. Overvåking C. Romforskning Send svar på e-post til gms@garden.no og bli med i trekningen av to gavebilletter til Oslo Kino.

40 GARDISTEN 44

På kino i høst 05.09 - Get Smart 12.09 - De gales hus 12.09 - Space Chimps 19.09 - Bangkok Dangerous 19.09 - Nims hemmelige øy 26.09 - Tropa de Elite 03.10 - Appaloosa 10.10 - Fritt Vilt II 17.10 - Fatso 17.10 - Max Payne 31.10 - Kurt blir grusom 31.10 - The Strangers

07.11 - How to Lose Friends

& Alienate People 07.11 - Reisen til

jordens indre 14.11 - The Untouchables 14.11 - The Rocker 21.11 - Death Race 21.11 - Harry Potter og

Halvblodsprinsen 28.11 - Mirrors 19.12 - Max Manus 26.12 - Madagaskar 2

Wall-E

Etter hundrevis av ensomme år med å gjøre det han var bygd for, oppdager WALL-E (Wankelmotor-Avfalls-Last-Løfter-Ekspert) en ny livsoppgave når han møter en blank robotsonde ved navn EVA. EVA innser at WALL-E helt tilfeldig har funnet nøkkelen til planetens framtid, og skynder seg ut i rommet igjen for å vise det hun har funnet til menneskene (som venter spent på å høre om det er trygt å dra hjem). Men WALL-E følger etter EVA gjennom galaksen.

Den siste revejakta

Hippienes tiår går mot slutten og 80-tallet nærmer seg med stormskritt. Carl (Kristoffer Joner) og Robert (Nicolai Cleve Broch) er to sløve typer som lever i harmoni med verden rundt seg og lar livet passere i en evig hasjrus. De tjener sine slunkne grunker på småsalg av tjall, og mener selv at de sørger for livsnødvendig påfyll til en lidende befolkning. Etter tidenes verste tørke i Oslos gater står de to nå foran det siste store kuppet: 45 kg høykvalitets nepalsk hasj skal spres og gjøre Carl og Robert steinrike.

Mongol

Mongol er filmen og historien om den mongolske herskeren Djengis Khan. Han ble født i 1162, og vi følger ham fra hans barndom og frem mot slaget som skulle forme hans ettermæle som en av de største erobrerne gjennom tidene. Det tegnes et flerdimensjonalt portrett av den blivende føreren, gjennom historien oftest fremstilt som en ond og brutal hersker. Vi får innblikk i skapelsen av en ekstraordinær mann og de bakenforliggende årsaker til hva som kan ha vært med på å bygge opp hans storhet.

Wanted

25-årige Wes (McAcoy), er en slabbedask som hater livet sitt – med god grunn – fordi det suger. Inn i livet hans raser Fox (Jolie) som kommer direkte fra et oppdrag med en dødelig utgang. Det ser ut til at Wes sin far, som forsvant og nesten var glemt, ble drept mens han jobbet for en flere hundre år gammel organisasjon med topp trente leiemordere, som har sverget troskap til å opprettholde samfunnets balanse. Deres motto er: Drep én, redd tusen. Nå er det Wes sin tur til å følge i farens fotspor – drap ligger i hans blod.

Quantum of Solace

Filmen fortsetter der det actionspekkede eventyret med James Bond (Daniel Craig) fra Casino Royal sluttet. Forrådt av Vesper, kvinnen han elsket, kjemper 007 iherdig for ikke å gjøre sitt siste oppdrag personlig. Under et avhør kommer det fram at organisasjonen som utpresset Vesper, er mye mer kompleks og farlig en noen har forstilt seg. Forensic Intelligence knytter en Mi6 forræder til en bankkonto i Haiti der Bond blir introdusert for den vakre, men slagferdige Camille (Olga Kurylenko).

GARDISTEN 45 41

Organisasjon President Sverre Øverland

Visepresident Nils S. Egelien

Sekretær Kjell Pedersen

Kasserer Jan O. Weidemann Brevad Styremedlemmer

Kjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen Magne Helgheim - Anders Bredesen - Ernst Rolf Asplund Hans Erik Hauge - Jan-Erik Skjeggerud

Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@online.no Gardens Befalsklubb v/ Maj. S. Ruyter Mobil: 489 93 957 e-post: sruyter@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org

Skytekonkurranser NMKFs konkurranse NMKFs konkurranse arrangeres denne gang 27. september på Sessvollmoen.

MP-foreningen står for arrangementet.

Påmelding til skytelederen i NGF, Hans Erik Hauge (mob. 926 88 376), innen 15. september.

FRONTHs pokal, del 2, utendørs, 100 meter.

Skytingen finner sted søndag 12. oktober på Fiskum skytterlags bane, Darbu.

Påmelding på banen fra klokken 10.00. Skyting fra klokken 11.00.

Program: 5 prøveskudd + 3 serier med 5 skudd.

Liggende skyting med støtte av rem.

Ammunisjon fås på banen, privat ammo tillates ikke.

Våpen: Kongsbergs skarpskytter cal. 22.

Adkomst: Fra Drammen, 134 retning Kongsberg.

Kjør til avkjøring mot Darbu. Følg veien helt ned til den gamle veien, ta til høyre. Følg veien fram til Folkehøyskolen. Ta til høyre. Kjør under jernbanen, og du er på skytebanen.

Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no

Ta med familien. Lett servering i skytterhuset.

Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no

NGF/BGF.

Vel møtt på skytebanen!

Trønderlag Gardistforening Formann Nils Otto Huseby Mobil: 908 89 456 e-post: nilsotto.huseby@aexp.no Norske Drillgardisters Forbund Formann Renè Normann Skistad Mobil: 414 44 496 e-post: g586@online.no Telemark Gardistforening Formann Bjørn Øygarden Mobil: 917 51 070 e-post: bjogar49@online.no Veteran Gardemusikken 1969 Leder Gjermund Asplund Mobil: 920 60 790 e-post: gjerm-as@online.no Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

46 GARDISTEN

NGF-reisen til Edinburghtattooen Vi har nettopp gjennomført en fin tur til Edinburgh med 84 deltagere – foresatte for musikk- og drillgardistene, veteraner og andre venner av Garden.

Et klipp fra deltagernes leserbrev vil vi sette inn i neste nr. av Gardisten.

Governm

ent House , Jerusale

m.

rael.

r i Is konto å sitt

insk side av muren.

Kritisk kunst på palest

ås p

Roms

Gardistforbundet på besøk i Jerusalem

Jerusalem har vært et urolig hjørne av verden gjennom store deler av historien. For oss europeere er dette best kjent gjennom vår bibelhistorie. Byen har hatt «fremmede styrker» hos seg siden året 1095 hvor korsfarerne ble kommandert dit av Pave Urban II. Det ble starten på to hundre år med strid frem til 1291. De skulle vinne byen tilbake fra tyrkerne som representerte muslimenes interesser. I 1118 ble Tempelridderne etablert, god kjent fra boken «Da Vinci-koden». Også under korstogene var det nordmenn til stede. Den mest kjente er nok Kong Sigurd Magnusson, kanskje bedre kjent som Jorsalfare. Og nå er det altså en fra H. M. Kongens Garde som er her nede.

Kilden til uroen er på mange måter den samme, men det er stor forskjell på oppdraget fra den tidens korsfarere og dagens FN personell.

I dag er de representert ved United Nations Truce Supervision Organization», UNTSO som består av 153 militære observatører fra 23 land,

103 internasjonale sivilt ansatte og 153 lokalt ansatte. FN og Romsås har kontorer i en vakker, historisk bygning, det såkalte Government House som engelskmennen fikk oppført i 1931 under det såkalte Britiske Mandat. Det ligger på en høyde ovenfor Jerusalem med utsikt mot byen og Oljeberget.

Romsås er personalsjef, og har sitt andre engasjement i Israel.

Forrige gang var han observatør i et urolig område i nord. Denne gangen har han tatt kona Aud med, og har bosatt seg ovenfor Jerusalem i gangavstand til jobben. Skjønt jobben er aldri lengre unna enn mobiltelefonen i lomma.

Og den ringer både sent og tidlig. Med innrykk av nye observatører hver måned, er det nok å holde på med. Når Gardistforbundet var på besøk, var det en ny observatør som ble tilbakeholdt på grensa av politiet fordi han angivelig hadde tatt med seg nazipropaganda.

Da er det ikke noe som heter kontortid. Med god innsikt i kulturen og ikke minst en stor dose tålmodighet oppklarer Romsås misforståelsen. Nykomlingen hadde tatt med seg en kopi av bestselger-boken «Der Untergang» hvis omslag er nokså karakteristisk. Like fullt tok det 48 timer før karen var på plass til tjeneste og mange timer av

Romsås’ fritid.

Trygt eskortert i en lettkjennelig hvit tjenestebil, blir vi guidet rundt og oppslagene fra Dagsrevyen blir med ett en uvirkelig virkelighet. Vi skal vokte oss vel for å ta side i uroen der nede, det skal som kjent to til for å danse tango og her nede er det flere enn to! Men, muren må nevnes.

Israel har siden 2003 bygget en solid betongmur som er rundt åtte meter høy og 720 kilometer lang som beskyttelse.

Her hjemme måtte man nok ha gått lengre enn til Plan- og Bygningsetaten for å få noe slikt godkjent.

Så mangler det da heller ikke på kritikk, alt fra formelle internasjonale protester til mer kunstneriske uttrykk ved og på selve muren. Flere internasjonale kunstnere har bidratt med motiver.

Den virkelig observante leser av Gardisten har nok allerede lagt merke til en detalj på bildet. Er Gardesjefen også der nede? Det ligger jo en gardelue med oberstløytnant-striper på bordet! Romsås smiler lurt og forteller at han på dette oppdraget har fått graden oberstløytnant, så lua er korrekt den. Så frem til februar 2009 vil det finnes to gardeluer for oberstløytnanter. I februar får vi Romsås tilbake til Garden som, NK og major. Garden har en tradisjon for tilnavn, hørte vi major Jorsalfare?

GARDISTEN 47

Tekst og foto: Anders Bredesen

Under en lunsj i Garden før jul 2007, fortalte Romsås at han skulle på FN-tjeneste i Jerusalem. Selvsagt måtte vi komme på besøk, en avtale både verten og gjesten skulle vise seg å holde.

På 350-års bursdagsfeiring

Tekst: Anders Bredesen Foto: Den danske livgarde

Det kan nok hende at noen synes det er en del «gubber» i gardistforeningene. Men, når du blir invitert til 350-års bursdagsfeiring, blir selv de eldste gubber som ungdommer å regne.

Nå var det ikke en hvilken som helst bursdag, men Den Kongelige Livgarde i Danmark feiret sitt 350-årsjubileum i hele fem dager til ende. Og selvsagt var det nordmenn tilstede! Det er ikke første gang norske gardister er i København. I juli 1767 tok man «Nordenfjeldske gevorbne» og sendte de fra Bergen til København slik at det også skulle være nordmenn i Garden. Kompaniet fikk en dramatisk slutt julaften 1771 da de gjorde mytteri mot Struensees ordre om at Garden skulle oppløses og gardistene fordeles på de danske regimentene i hovedstadsområdet.

Nordmennene krevde enten å få være sammen i garden fortsatt eller å få reise hjem, de fikk demonstrativ støtte av de norske matrosene fra

48 GARDISTEN

Bremerholm, og den nervøse Struensee gav dem reisepass hjem.

Oss nordiske land imellom, og i sær gardeveteranene, har en historisk evne til å forsones. Så når livgarden fylte 350 år, var det på nytt et norsk gardekompani i København.

Riktignok 3. Gardekompani, men de ble til gjengjeld kun positivt mottatt sammenlignet med 1771-gjengen. Og 3. Gardekompani var ikke alene om å delta på feiringen, både Norge og Sverige hadde utvekslingskontingenter tilstede. Både det svenske og norske gardistforbundet fikk VIP-invitasjoner, og endatil stilte Oslo Gardistforening med en spesialkontingent på 16 personer i nært samarbeid med Garderforeningen i København.

Og hvilken fest vi fikk være med på! Det startet torsdag 26. juni med Rosenborg Tattoo.

I fare for å rippe opp i 1771-historien, tør vi ikke skryte mer av 3. kompani,

men det gjorde til gjengjeld dansk presse. Med program på både fredag og lørdag, bygget det seg opp til et virkelig storstilt jubileum. En flott konsert med Livgardens musikkorps, tambourkorps og fantastiske solister i Tivoli på søndag kveld. Vår egen gardedirigent fikk for en gangs skyld sitte som tilhører og nyte det hele, kanskje det også dukket opp noen nye ideer til hjemlig bruk?

Mandag 30. juni er selve stiftelsesdagen, og ble åpnet med gudstjeneste i Garnisonskirken.

Det ble en stemningsfull seremoni, selv om en av fanevaktene fikk det vel varmt og nærmest holdt på å falle i fanget til Dronningen.

Deretter var vi med på en uforglemmelig marsj. Livgardens tjenestegjørende fra inn- og utland stilte opp til marsj gjennom byen fra Tivoli, og de var ikke alene. Med gardeveteraner fra hele De Danske Gardeforeninger talte marsjen nesten

7000 deltagere.

Kompanier tilbake til 1930tallet stilte til marsj, og «hele København» fulgte med langs ruten til Rosenborg med applaus og heiarop. Nei, det går ikke an å beskrive!

Marsjen endte opp med forbimarsj foran Dronningen og den kongelige familie, fulgt av Dronningens inspeksjon som ikke

Ti små gardister

Fritt etter «Og dermed var der ingen» Et lite rim foruten stil, er det som her er trykt.

Moralen vekker kanskje tvil, men jeg er ei forryket Det her fortelles kort og godt: 10 minus 1 er 9.

Og når De slutningen har fått, er 9 pluss 1 fremdeles 10

er så ulik vår inspeksjon. Et par krigshelter fra Afghanistan ble hedret og bak et tøft ytre ante vi et par virkelig rørte soldater. I hvert fall ble vi på tribunen rørt.

Og det hele ble avsluttet med en middag på Bellacenteret hvor Dronningen og den kongelige familie spiste middag med 8600 gjester og danset til de tidlige morgentimer. Hvordan 8600

10 små gardister gikk til sin sjef, hver for en melding å gi.

Den ene glemte sitt nummer og navn, så var det ikke flere enn ni.

9 små gardister hadde sin gang, fram og tilbake ved slottet.

Et vakthus ble pyntet med navn og med rang.

Og etterpå var det kun åtte.

8 gardister snorket i kor,

gjester fikk varm mat og drikke samtidig, er et mesterstykke Forsvarets Logistikkorganisasjon sikkert hadde blitt imponert av.

Hva gjorde størst inntrykk i København? I tillegg til størrelsen på arrangementet og det faktum at Dronningen og hennes familie var til stede. Ikke én gang, men flere ganger om dagen, i flere dager!

en dag da reveljen gikk.

Den ene hørte ikke det spor, en refselse streng han fikk.

Men av de 7 som nå var igjen, kom en på galei med en heks, Han glemte nok tiden, vår kjære venn, og så var det bare seks.

6 små gardister skulle ut å gå.

Knappen manglet på en av dem.

De andre sa: «Du kan kakebu få!»

(Fortsetter på neste side...)

GARDISTEN 49

Garde-sang Tekst: Bjarne Runhovde

en, Anders Bredesen, F.v. Gardesjef, Oddmund Olsen, Solveig Vang Kjell Martinsen. og Ring Olav Egil Nilsen, Gardesjefens sønn,

Kringle-stunt i Valdres

Tekst: Anders Bredesen Foto: Oblt. Rune Jensen

Gardeveteraner har en gammel tradisjon i plutselig å dukke opp med kringle på bursdager i Garden. Stort sett har dette vært til gardister som lokalforeningene har tipset om. Men, det hender vi gjør unntak. Når vi gjennom Forsvarets Forum plukket opp at Gardesjefen skulle feire 40-årsdagen sin i Valdres, ble fristelsen vel stor. Godt alliert med hennes ektemann og barna hennes, klarte vi i hemmelighet å sette inn et stunt på dagen før dagen på den nye hytta deres i Aurdal. Innsatsstyrke Valdres ble satt inn fra to flanker, en patrulje fra Husebyleiren og en fra Hamar. Representanter fra flere foreninger samlet seg på til regruppering på Danebu, på mobil kommando

fra ektemannen og eskortert av barna som «beleilig» hadde gått seg en tur, dundret to biler inn på hyttetunet med åpne vinduer og Gardemusikkens Valdresmarsj på full rulle.

En gardeoperasjon verdig.

Ansiktsutrykket til Gardesjefen i fullt malerutstyr var vel verdt turen i sommervarmen! Et vakkert bilde av en gardeoffiser på Slottsplassen laget i tovet ull av tekstilkunstneren og filtmakeren Evelyn Refsahl var gaven fra gardistforeningene.

Gardistforbundet holdt kringla, tradisjonen tro. Etter en hyggelig formiddagskaffe, satte vi kursen sørover igjen. Med åpne vinduer og Valdresmarsj – aldri har den passet bedre enn denne dagen.

Da hoppet han gjerdet så lett som så, men nå er det bare fem.

5 små gardister på Skaugum gikk vakt, en tok noen epler i hagan.

Han har ikke mye han så skal ha sagt, og 4 har vondt i magan.

4 gardister hadde middag av kjøtt.

Den ene sa: «Se det er bare ved!», men den øverste kokken følte seg støtt, og fire ble tre som følge av det.

(Fortsetter fra forrige side...)

50 GARDISTEN

Når den norske hær går med pakninger og gevær, langs med veiene går det fykende, feiende. sorger glemmes gleden stemmes hvor de norske gardister går syngende frem.

Garden gir humør, vi synger oss frem som aldri før og sorgen jages lett på dør.

For et gardekompani det har en ånd som gjør oss glad og fri.

Fra hele Norges land, fra dal og li og fra fjell og strand kommer minnene, som lager gløden i kinnene.

Vi gardister, aldri mister minnet om den garden som vi holder av gardetiden var det som laget svekling om til kar og gav oss de minner som vi har.

Vi gir den vårt hurra, fra gardeånden gjør oss fri og glad.

3 små gardister var så forlatt.

De druknet sin sorg for en kro.

En var ikke lenger mann for sin hatt, nå er det så men bare to.

Og hvordan de to kunne bli til en, dem må nå gudene vite.

En sersjant fikk en salve til mindre pen, men var det litt lite?

Den ene tilbake ble rent melankolsk, da alle hans venner forsvant.

Han oppførte seg rent ut sagt diabolsk, hand gjorde fortred, det ble svertet og bant, med hver eneste kart var han snart på kant, slik en ende er trist, ikke sant?

Men enden er god, slik måtte det bli: Nå er de forenet igjen alle ti.

De deler sitt brød og de tømmer sitt krus, sammen i cellen på Akershus.

under Kong Haakon anus en av Max M g n li il sp n in film

Bak f.v .: Han sW Pe v.: Tor r Erik Johan æraas, Rolf e Amu s B ndsen en, Leif Sæ agle, Kai A th , Ande n rs Sjaa er, Per-Arn dersen, e Cars stad, Iv len ar Joh ansen . , Kjell Be

Foran f.

rghau g

historiske ning ved det re o tf is rd a g megn 6.-8. juni.

Halden og o akke, helgen b e st re P d e v slaget

Norske flagg på tribunen, under finalen av Edinburgh tattoo .

Tidligere g ardesjef, o g nå presid Sverre Øve ent i NGF, rland og h ans kone.

k for m tak d. o s m o tlan dipl ottok s tur til Skot m e n e F før NG Bussjå sats under n god in

GARDISTEN 51

Returadresse: HM Kongens Garde GMS PB7, Rﾃ連 0701 OSLO