Nr. 4 - 2006
Feiret
150-årsdag i Oslo Rådhus
- Storslått
Gardeball
- Bli med
Den første øvelsen - HMKGs omorganisering: Organisert for innsats - Slik blir det for de På vakt i julen Møt Fremtidens befal som tar lederutdanning i HMKG - Hans von Heijne forteller om HMKG under Stockholmstiden Gardeskolen
på
Gardister, gardebefal og gardeveteraner Ansvarlig utgiver Ingrid M. Gjerde Redaktør Geir Løvhaug Grafiker Mads Mobæk Redaksjonen Jonas Nord Gusland Sigurd Moltu Finseth Mads Mobæk Aksel Kroglund Persson Karl Fredrik Lund Ansvarlig NGF-sider Nils S. Egelien Forside Jørgen Henrichsen Bakside Sigurd Moltu Finseth Jonas Nord Gusland (cover) Adresse HM Kongens Garde Gardisten PB. 7 RØA 0701 OSLO Opplag 4200 Trykk Hestholms trykkeri AS Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningen, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske Forsvarsattacèer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.
www.garden.no
GARDISTEN
Garden går mot jul etter et år med høyt tempo. Vi har gjennomført Gardens 150 års jubileum med en rekke flotte arrangementer i inn og utland. Mottagelsen i Oslo Rådhus på selveste fødselsdagen 1. november satte et verdig punktum for feiringen. Jeg vil rette en stor takk til Norges Gardistforbund og alle andre som har bidratt til et storslått jubileum av vår flotte avdeling. Etter et par forholdsvis magre år med lite øving, har vi i siste periode hatt en budsjettsituasjon som har tillatt avdelingen å bygge opp sårt tiltrengt kompetanse. Det faktum at Garden nå også deltar i en rekke øvelser sammen med våre kolleger i Hærens øvrige avdelinger er også svært gledelig og nyttig. Kp 2 profilerte Garden på en meget positivt måte først ved øvelse Høstmink og senere under Mobil Innsats da en tropp deployerte til Andøya på meget kort varsel. Disse deployeringene har gitt viktige erfaringer som vil komme til nytte ved senere bruk av Gardestridsgruppen. I samarbeid med Telemark bataljon og Kampeskadronen på Rena skaffet vi oss under øvelse Ymer ytterligere erfaringer med et konsept jeg er overbevist om at styrker Gardens evne til å løse pålagte oppgaver. Forberedelsene for vår deltagelse under den store vinterøvelsen ”Cold Response 2007” er godt i gang, og vi ser frem til å måle krefter med andre avdelinger fra inn- og utland. Musikk og drill er godt i gang med sin spesialisering. 28. november holdt korpset en flott debutkonsert, som ble vel mottatt av de mange som fikk gleden av å høre hva våre unge musikanter har oppnådd på meget kort tid. Et intensivt konsertløp før jul bidrar til at mange får en flott musikalsk opplevelse og at korpsets kvaliteter utvikles ytterligere. Garden står foran et spennende år i 2007. Kongehusvaktholdet skal selvsagt videreføres med profesjonalitet og stil. Vi skal også videreutvikle gardestridsgruppen og jobbe målrettet med utdanningen. Og så skal vi sørge for å ivareta tradisjoner og bidra med flotte kulturopplevelser i innog utland. Med så mange dyktige og motiverte befal og mannskaper er jeg overbevist om at vi skal lykkes med å nå våre målsettinger. Jeg er imponert over den innsatsen hver enkelt legger ned hver dag for å løse våre oppgaver på en best mulig måte. Når vi nå går inn i julehøytiden har vi all grunn til å være tilfredse. Samtlige fortjener tid med venner og familie og mulighet til å dyrke interesser. En del må riktignok opprettholde vaktholdet, men vi skal gjøre vårt for at også de får en minnerik og fin julefeiring. Til dere som dimitterer takker jeg for innsatsen for Konge og fedreland og ønsker hver enkelt lykke til med de valg dere nå står overfor. Jeg ønsker alle en riktig god jul og et begivenhetsrikt nytt år.
Med gardehilsen
Ingrid M. Gjerde
Kjære leser Vi nærmer oss slutten på et viktig og spesielt år i Hans Majestet Kongens Garde. Året 2006 har bydd på store begivenheter i forbindelse med avdelingens 150 års jubileum. En populær 150 åring har blitt hedret og mange har bidratt til at jubilanten har fått en flott og velfortjent feiring. Stiftelsesdagen 1. november startet i bitende kulde og ble avsluttet i varme omgivelser i Oslo Rådhus med Gardevisen sunget for full hals. Det ble en spesiell og minnerik dag for alle gardister og gardevenner.
vakte oppsikt da en tropp fra HMKG ankom Andøya med Hercules under Forsvarssjefens reaksjonsøvelse Mobil innsats 06. Sammen med avdelinger fra hele Forsvaret beviste vi at Forsvaret er i stand til å reagere på kort varsel.
de ble heldigvis innfridd. Mange av dere har sikkert forventninger til dette bladet. Gardisten nr 4 er laget av 5 dyktige gardister fra Kp 5 som har søkt om å få tjenestegjøre ved GMS. Ta vel i mot dem og kom med tips om saker og aktiviteter som kan være av Det å være gardist er spesielt på interesse. I 60 år har Gardisten mange måter. Vi blir lagt merke blitt skrevet av gardister for til, og alle har store forventninger gardister. Historiene er mange til oss. Da jeg for en stund siden og de forteller mye om hva som passerte igjennom sikkerhets- har beveget seg i HMKG. Det er sjekken ved Tromsø Lufthavn en historie som vi må ta vare på. ble min spitt kontrollert av en Bladet Gardisten går nå inn i vekter før han forsiktig sendte sitt sekstiførste år. Jeg håper støvlene til gjennomlysning. at dere følger oss videre og har Året 2006, var også året da Da støvlene kom ut på den forventninger til oss. avdelingen ble omorganisert. andre siden sjekket han om Gardestridsgruppen ble etablert spitten hadde tatt skade. God jul og et riktig godt nytt år! og HMKG ble i stand til å stille – Se den er like fin sa han, før med en stridsgruppe til innsats han ønsket meg en god reise. Geir Løvhaug på kort varsel hele året. Det Han hadde sine forventinger og Redaktør
Innhold 04 150-årsdag i Oslo Rådhus 08 Gardeball 09 Ved veis ende 10 Når Kong Vinter banker på 11 10 år med gardegolf 12 Gardeskolen klar til kamp 13 5 på Briskeby gressbane 14 5 på gangen - kp.3 15 Profesjonelt selskap 16 Holder Garden igang 18 Den første øvelsen 22 Vinkelløp for rektroppens nye korporaler
24 Velkjent vakttjeneste 26 Organisert for innsats 28 På vakt i julen 30 Fremtidens befal 32 Øvelse Oslo 06 34 Hva skjer i Oslo 36 Bataljonspresentasjon: Telemark bataljon 38 Ny bok om velkjent historie 41 Minner fra 1940 42 Stockholmstiden 43 En gang gardist, alltid gardist 44 NGF informerer
GARDISTEN
Tekst: Gardist Jonas Nord Gusland Foto: Gardist Jonas Nord Gusland, Korporal Mads Mobæk, Nils S. Egelien
150-årsdag i Oslo Rådhus
Etthundreogfemti år gammel og sprekere enn noen gang. 1. november fylte Garden 150 år. Alle gardister og befal ble vennlig mottatt av ordfører Per Ditlev Simonsen i Oslo Rådhus i forbindelse med feiringen. Med gardevisa som avslutning bekreftet gardistene uttrykket; ”når enden er god er alt ting godt”.
stedet for det vanlige stedet, ekserserplass i gardeleiren. Da ordføreren talte ble det lagt vekt på Gardens betydning for bybildet, og at Garden gjør mer enn det vi ser daglig foran Slottet. For ordføreren, som selv har vært gardist, var det helt naturlig å invitere Garden til en markering i Oslo Rådhus på en slik jubileumsdag.
Det har vært et spesielt år for Garden, og 150-årsjubileumet har stått sentralt i gardeleiren i hele år. Ved flere anledninger har gardistene feiret dette 150. året siden Hans Majestet Kongens Garde ble stiftet. Hvis vi skal trekke fram noen av disse er det naturlig å nevne jubileumsforestillingen i Oslo Spektrum der alle i bataljonen deltok, og Kongens inspeksjon 2006 som fant sted på slottsplassen i
For gardistene og andre inviterte stod tapas på menyen, og det ble servert drikke i glass med høye stetter. Til alles store begeistring var det også en gedigen kake laget spesielt for anledningen. For å lage kaken måtte konditoren blant andre ingredienser bruke 25 kg sukker og 400 egg. Kaken kan anslås å ha et areal på 3 kvadratmeter. Utover gardevisa var det solister fra Forsvarets stabsmusikk
GARDISTEN
som bidro med musikalske innslag av forskjellig karakter, og også Gardesjef holdt tale. Med støtte fra svenske oberst Kim Åkermann fikk gardistene lest opp et hilsningstelegram fra Sverige. Med dette benytter Gardens mediesenter seg av muligheten til å ønske jubilanten vel overstått.
Ordførerens tale Gardesjef, Kjære gardister og jubilanter Hjertelig velkommen til Oslo rådhus for å markere at HM Kongens Garde er blitt 150 år. En historisk milepæl som ikke er blitt mindre markert ved at vi gjennom oberstløytnant Ingrid Margrethe Gjerde har fått en kvinnelig Gardesjef. Det er hyggelig og det var vel på tide. Rådhuset her i landets hovedstad er ikke minst bygget for å kunne markere de helt store anledninger i byens og nasjonens liv. Gardens 150 års jubileum er en slik anledning. H.M. Kongens garde har en selvfølgelig nasjonal posisjon, og har i 118 år hatt sin plass først i Kristianias og fra 1925 etter hovedstadens navneskifte, i Oslos bybilde.
Fanevakten imponerte stort
Oslos innbyggere er stolte av garden og gleder seg over den stil og kvalitet som ved enhver anledning preger garden og den enkelte gardist. Det var neppe noen tilfeldighet at Gardens tilblivelse falt sammen med en periode da folk begeistret dyrket fedrelandet og alt som kunne kalles for nasjonalt. Norske folkeeventyr, innsamlet av Asbjørnsen og Moe, ble lest i de tusen hjem. Ludvig Lindemans Norske Folkemelodier ble spilt der hvor man hadde gått til anskaffelse av tidens nye statussymbol – pianoet, og tablået Brudeferden i Hardanger ble framført for fulle hus på Christiania Theater, i både ord, toner og farger. I slikt et klima skulle det bare mangle at man ikke også fikk på bena Hans Majestets Norske Garde, med tydelig vekt på det norske. Tidens unionskonge, Oscar 1, var også velvillig stemt overfor de skandinaviske strømninger og søkte i noen grad å etterkomme norske krav om større likestilling i unionen.
n Gardekakete
flø INE Krem 140 liter T tøy gebærsylte in r b t r ø r r 20 lite rk kolade mø 10 kilo sjo 400 egg er 25 kg sukk mel 25 kg hvete sipan 50 kg mar
GARDISTEN
Ved kongelig resolusjon av 6. mai 1856, ble det derfor bestemt at et infanterikompani av frivillige skulle innkommanderes til Stockholm som Hans Majestets Norske Garde. I 1888 ble Garden overført til Kristiania, og etter unionsoppløsningen i 1905 fikk avdelingen navnet HM Kongens Garde, samtidig som det opprinnelige kompaniet ble til en hel bataljon. Og med den dramatiske nedbyggingen av forsvaret som fant sted i 1920 og 30 årene ble også avdelingens rent militære betydning større. I 1940 deltok Garden i flere kamphandlinger, blant annet ved Midtskogen, hvor tyskerne ble hindret i å nå frem til kongen og regjeringen på Elverum. La meg i den forbindelse få lov å fortelle om hva jeg opplevde den 10. april 1990, da vi markerte 50-årsjubileet for aprildagene i 1940. Som Forsvarsminister hadde jeg den ære å få følge Kong Olav, først til Nybergsund, og så til Elverum der Kongen talte. På veien tilbake var det lagt inn en bekransning ved minnestøtten på Midtskogen, der forsvarsministeren var den planlagte taler. Men da jeg var ferdig ba Kong Olav om å få mikrofonen og holdt et svært engasjert innlegg der han understreket betydningen av gardistenes og de frivilliges innsats. Han fremhevet sterkt hvilken betydning det hadde for norsk historie og for Kongen og Kronprinsen at tyskerne ble stoppet der og da! Et uforglemmelig minne! Egne gardister som liv - og æresvakter for fyrstelige personer, har i sannhet en lang historie, med mange spennende beretninger, fra Alexander den store og framover. Opprinnelig var de små vaktstyrker, som litt om litt vokste seg til sterke enheter. Dette var utvalgte folk med helt spesielle uniformer og var alltid å betrakte som elitesoldater. Slik har det fortsatt i kongerike etter kongerike like til i dag, enten man
GARDISTEN
befinner seg i London, København, Stockholm eller Oslo. Disse soldatene ivaretar samtidig en effektiv, moderne og viktig beredskaps og forsvarsfunksjon. I dag kan vi vanskelig tenke oss våre store nasjonale feiringer og markering av spesielle begivenheter uten Gardens tilstedeværelse. Vi kan heller ikke forestille oss en 17. mai i Oslo uten at Garden deltar med fengende toner og taktfast marsj. Likeledes spiller Garden en sentral rolle under åpningen av Stortinget, og ved alle statsbesøk. Og ikke minst ved de store kongelige anledninger. Men det folk flest nok likevel sterkest forbinder gardistene med er som verdige voktere av Det kongelige slott, Garden er med andre ord en vedvarende del av byens hverdag, og minner oss daglig om at vårt fremste nasjonale bygg, utenom Stortinget, voktes av utvalgt ungdom fra hele landet. Norske militærkorps har lange tradisjoner som samlingssted for unge menn av ulikt lokalt opphav. Garden er ikke noe unntak. Korpslege Carl Oscar Eugen Arbo, som tjenestegjorde i gardens Stockholmskompani i 1873, ble godt kjent med de norske soldatene. Han fant visse variasjoner i guttenes egenskaper, i forhold til hvor i landet de kom fra. Jeg tillater meg følgende sitat: altså fra 1873: ”Trønderen syntes å være den beste soldat…Han var i fysisk henseende vel utviklet, hårdfør, utholdende og kjekk, dertil i besittelse av en viss riddelighet og så meget ambisjon at han ganske forsmår simulasjon og overdrivelse. Han var i legemlig utvikling av betydelig bedre stoff enn folket fra bygdene om Kristiania, der dog i intellektuell henseende kanskje var noe mer forsegkomne enn trønderne.”
Av grunner som forhåpentlig blir forstått har denne Oslo-ordføreren stor sans for dette sitatet. For å bli gardist har likevel ikke hjernen kunnet kompensere for manglende muskler eller omvendt. I hundre og femti år har våre militære myndigheter holdt fast ved Gardens kvalitetskrav. Dette er en av grunnene til at det svever en egen aura rundt gardistene. De er liksom noe for seg selv. Vi er like stolte over Garden når den representerer Norge i utlandet, som vi er når den paraderer under statsbesøk – for ikke å snakke om Gardens innsats under internasjonale militære tatoo- oppvisninger. Samtidig er det viktig å understreke at Garden i dag er en moderne, effektiv og veltrent militær avdeling på høyt nivå, som spiller en viktig rolle i vårt lands militære beredskap.
i feltidrett Premieutdeling etter gardemesterskap
For denne ordføreren betyr Garden noe helt spesielt. Som min far og hans fire brødre har jeg selv vært gardist. Gjennom min oppvekst på Røa har jeg fulgt Garden fra etterkrigstidens innkvartering i de gamle tyskerbrakkene til dagens moderne, arkitektonisk og estetisk vellykkede gardeleir. Jeg er alltid stolt av Garden, som gir byen vår verdighet, og et flott og representativt ansikt utad. Og i dag er jeg så privilegert, at jeg på hele Oslos vegne kan gratulere og takke en flott militæravdeling, og hver enkelt av dere. For alt Hans Majestet Kongens Garde har bidratt med gjennom så mange år. En gang gardist, alltid gardist! Gratulerer med 150 års jubileet – og igjen hjertelig velkommen til Oslo rådhus. FINGERMAT: Gardistene nøt godt av en dag i Oslo Rådhus med tapas og vin
GARDISTEN
med lig kveld for gardister Bord 41: Det var en her er. emb des dag 2. følge på Oslo Plaza lør
Korporal Nodevik svingte gardist Dubland med stil da gardistene forberedte seg i dans og etikette
Gardeball
til tradisjonelle regler som kanskje ikke alle er klar over er det mer å tenke på enn man skulle tro. Husk for eksempel alltid å ha damen på høyre side. Skal hun på toalettet følger du henne, og venter til det som skal gjøres er gjort, for så å følge henne tilbake til bordet. At man tar fram stolen når man skal sette seg til bords behøver vel ikke være nødvendig å nevne.
Foto: Tam Thanh Le / Gardist Karl Fredrik Lund
Det er stort for mange, og det er en etterlengtet begivenhet i gardister flest sin hverdag. Det ble servert herlig mat og drikke, stemningen var god og det var gardeball
Tekst: Gardist Jonas Nord Gusland
Lørdag 2. desember ble årets gardeball avholdt. Det er et staselig arrangement, og ofte et av de minnene som sitter best i hukommelsen etter et år i Garden. Damene var stivpyntet i sine ballkjoler, og herrene pent og korrekt antrukket i Gardens og Forsvarets peneste uniform. Det hele bar preg av stil, og ved ankomst fikk alle servert et glass med husets musserende. Middagen som ble servert var en herlig treretters middag: rømmemousse med røket laks til forrett, okse indrefilet ”blackened” til hovedrett, og sjokolademousse til dessert. Under middagen var det flere som talte. På talelisten til toastmaster korporal Støve:
GARDISTEN
• Eldste befals tale av major Haande • Herrene og damenes tale av sersjant Marthinsen og korporal Velde fra kp. 2 • Kompanisjef 1. gardekompani, kaptein Carl Axel Hagen • Kompanisjef 2. gardekompani, kaptein Atle Molde Det er en god tradisjon der krigsmenn samles at det utbringes en skål for vår øverste krigsherre. Så major Haande utbringte Kongens skål i tro tradisjon. Etter middagen gikk alle deltakerne polynese og endte opp i ballsalen for dans. Her viste gutta hva de hadde lært dagen før, og briljerte med nylig innlærte danse-moves innenfor vals og sving. Både før og etter middagen var det muligheter for å bli avbildet med sitt følge, som et minne fra en vidunderlig kveld. Det er ingen sak å gå på gardeball kan man lett tenke. Og det var heller ingen sak, det var ikke så stivt som mange kanskje hadde forventet. Det var en behagelig og god stemning hele kvelden. Men når man skal opptre korrekt i henhold
Dagen før gardeballet fikk de gardistene som skulle på ball en innføring i dans og etikette. Løytnant Bragstad og fenrik Alstadsæter lærte gardistene i henholdsvis kp. 5 og 2 grunnleggende teknikker innenfor vals og sving. Øvingen var en morsom begivenhet i x-hall, og undertegnede føler han viste en godkjent danseoppvisning med sitt følge da han for første gang danset vals, sett bort i fra øvingen dagen før. Årets gardeball var uten sidestykke en god opplevelse for undertegnede. Mitt inntrykk er at de aller fleste av deltakerne på ballet også vil si seg enig i det.
Et år i militæret er en frase som kan bety så mangt. Om det måtte være et år i Bardufoss som Scania-sjåfør for CSS-bataljon, et år som vaktsoldat i vakt og sikring på Rena leir, eller et år som gardist i Hans Majestet Kongens Garde så er det uansett et år i militæret. Et år, med de fordeler og ulemper det måtte medføre. Avstand fra dama. Nye kamerater. Selvdisiplin. Vask. Trening. Revelje klokken 0615. Ja, lista er lang, og dere vet like godt som meg at jeg kunne fortsatt med oppramsing i et år til. Men nå stopper jeg. Med det grunnlag at det nå er over for mange av oss. Kanskje du som leser dette har dimittert i dag. Eller du dimitterer om en uke, eventuelt tre måneder avhengig av hvilken kontingent du tilhører. Naturligvis, kontingentene sier mye om oss og livssituasjonen i det militære livet vi er midt inne i, eventuelt helt på tampen av. For det er vi, i hvert fall jeg, og om lag 240 andre soldater og medgardister i Garden. Kontingent 0601 er min kontingent. Våre nærmeste arvtakere er henholdsvis kontingent
0604 og 0608. De, eller dere siden dere sikkert også leser dette, har fortsatt tre og sju måneder igjen av førstegangstjenesten. Dette er tre og sju måneder som vi, som nå står ved veis ende, vet går rasende fort. Det er i alle fall følelsen man sitter igjen med når man har fullført. Tiden fløy forbi, og timene som på vakt føltes lange har lagt seg sammen og blitt til en hel førstegangstjeneste. Fortsetter du i Forsvaret går du i de fleste tilfeller mye av de samme tingene du opplevde i førstegangstjenesten i møte. Men det er også de som ikke gjør det. Det er vel her forskjellen ligger, mellom det å verve seg som grenader og det å gå befalsskole. Uansett vil mye være likt, og enda mer vil være forskjellig. Endringer i din tjeneste dersom du fortsetter avhenger av hvordan du selv spiller kortene, og naturligvis av hvor du søker deg hen. Uansett, lykke til! Jeg, for min del fortsetter ikke. Det var en periode tanken var der, men jeg har tenkt litt mer på saken, og kom fram til å la det være med dette. Et år for meg i militæret var en virkelig positiv opplevelse, men
likevel akkurat nok. Vi har hatt en lang og kald rekruttperiode i Norges kuldehøl Rena, en varm gardeperiode i april og mai og vi har gått vakt for Kongen. Alt dette er ting jeg er fornøyd med å ha vært igjennom og ting jeg er stolt av å ha fullført. Den andre siden av saken er min stilling som journalist i Gardens mediesenter. Dette halvåret har gitt meg unike erfaringer og ikke minst bilder jeg ikke ville fått muligheten til å ta noe annet sted. Mye av det vi har lært og erfart er ting jeg vet vil komme oss til gode senere, i livet, og for min del på utdanningsveien mot å en gang i framtiden jobbe som fotograf. Med dette runder jeg av. Vi fullfører, vi dimmer, vi stikker, vi blir sivile igjen, vi gjør oss ferdig med en epoke i livet og vi takker for oss. Med andre ord så gjør vi mange ting på en gang, da vi for siste gang som soldater og gardister forlater Garden og Huseby leir, et sted som på mange måter har preget oss og gitt oss viktige erfaringer. Både på godt og vondt. Gardist Jonas Nord Gusland, 21 Gardens mediesenter, HMKG
GARDISTEN
Tekst: Gardist Jonas Nord Gusland Foto: Knut Simen Thomassen
Ved veis ende
Når Kong Vinter banker på
Engasjert: Major Løvset h underviser i vintertjen este
Foto: Forsvarets Vinterskole / Gardist Jonas Nord Gusland
Vintertjenesten står for dør og det er viktig å forberede seg godt før felttjeneste på vinterstid. Viktige ting er å kle seg riktig og passe på hverandre i kulda. Forsvarets vinterskole besøkte Garden i uke 47.
Tekst: Gardist Jonas Nord Gusland
Fra øverste hold Forsvarets vinterskole (FVS) er etablert som en del av Hærens Kampsenter (HKS) i TRADOK, og har til hensikt blant mange oppgaver å hjelpe avdelingene med å vedlikeholde eksisterende kunnskap og også tilføre ny lærdom om vintertjeneste. Det er Generalinspektøren i Hæren som gjennom HKS har satt i gang tiltaket, med hovedønske om å friske opp i vinterkompetansen. I løpet av tre økter får befal ved den aktuelle avdelingen informasjon om vinterrelaterte emner: Bekledning, kulde og frostskader, ernæring og trygg marsjvei og kontrollrutiner. - Vi har nå besøkt 40 avdelinger og vært innom tilnærmet alle
10
GARDISTEN
avdelinger i Hæren, og mange andre avdelinger i tillegg, forteller major Jo Ivar Løvseth, som er sjef for Utdanningseksjonen ved FVS. Med dette kan vi konstatere at det er et viktig budskap GIH, HKS og FVS ønsker å formidle gjennom dette opplegget. - Hva skal gardisten tenke når han deltar i vintertjeneste? - Være åpen og ærlig og tørre å si ifra hvis han fryser. Samtidig er det viktig å forstå hva en kan gjøre for å forebygge. En annen viktig ting er makkerkontroll, der to og to kontrollerer og passer på hverandre, understreker majoren. Samtidig er det avgjørende at avdelingen etablerer gode oppfølging og kontrollrutiner. - Si litt mer om Forsvarets vinterskoles ambisjon? - Vi ønsker at det fortsettes å skapes arenaer hvor åpenhet og tillit mellom soldat og befal, soldat i mellom og befal imellom. Viktige
redskap er godt lederskap og god utdanning av befalet. 80 % av effektiviteten i nytt og forbedret utstyr ligger i utdanningen og det å kunne kle seg. Vi vet det ligger mye kompetanse i avdelingene allerede, og vårt mål er å friske opp denne, og også tilføre ny kompetanse på yngre befal. Det er også viktig å ta tidligere ulykker på alvor og så tilrettelegge for sunn vintertjeneste. Vi skal orientere befal, som i neste ledd blir ansvarlig for utdanningen av soldatene. Jobben Forsvarets vinterskole gjør rundt i landet i disse dager er et viktig tiltak. Informasjon rundt felttjeneste på den kalde siden av året er viktig for å forebygge skader og ulykker, men det er også viktig for motivasjonen i felt om vinteren. - Det viktige for oss er å få vintertjeneste på agendaen samt å motivere for vintertjeneste. Dette skapes gjennom gjensidig tillit og trygghet, avslutter major Løvseth.
10 år med gardegolf
Godt samarbeid Tidligere kompanisjef i Garden Tim Johansen er sports- og markedsjef i Oslo Golfklubb, og det er mye grunnet han og også samarbeidet med Garden generelt, dette arrangementet har vært mulig å arrangere. Hver høst i ti år har Bogstad stilt banen til disposisjon for Garden. Vinner av mesterskapet i 2003, 04 og 05, løytnant Kværnstuen takker
Johansen og Bogstad golfbane for samarbeidsviljen og håper tradisjonen blir opprettholdt i årene framover. Ikke bare HMKG Tilreisende fra hele Norge deltar på Gardemesterskapet, og selv om navnet tilsier det er det absolutt ikke bare gardister og gardebefal som deltar. Fire befal fra Garden deltok, og de resterende 12 befinner seg til daglig i andre militære avdelinger i Forsvaret. Golfere fra 2. bataljon, Panserbataljonen, Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet, Telemark bataljon og Stabskolen tok turen til Bogstad denne regnfulle fredagen. Vinneren av Gardemesterskap i golf ble major Morten Andersen
fra Hærstaben og han var veldig fornøyd med årets arrangement. Andersen deltok for første gang i fjor, og etter suksessen i år ønsker han å delta enda et år så en invitasjon forventes av majoren som jobber som rådgiver i Hærstaben. Hovedvinneren av årets Gardemesterskap i golf var ikke fra Garden, men det var fenrik Lars Olsson fra kp. 4 som håvet inn flest premier og som vant av deltagerne fra Garden. De andre deltagerne fra Garden var fenrik Ørjan Jensen fra kp. 4 og nestkommanderende ved Gardeskolen kaptein Truls Erik Paulsen. Løytnant Kværnstuen er fornøyd med en ny gardemester i golf, og at stafettpinnen for arrangementet har fått en ny bærer.
GARDISTEN 11
Tekst og foto: Gardist Jonas Nord Gusland
Fredag 6. oktober 2006 var det for 10. året på rad tid for Gardemesterskap i golf. Bogstad golfbane var arenaen, og regjerende mester løytnant Kværnstuen fra kp. 2 var arrangør. – Nedbør, men utover det absolutt vellykket, sier han.
GRØNN LID ENSKAP: - Heia Ka mma!
Gardeskolen klar til kamp Foto: Gardist Jonas Nord Gusland
Kledd i Hærens velkjente grønne uniformer, i ekte gardistisk stil, stilte rekruttene fra Gardeskolen opp utenfor Briskeby gressbane mandag 16. oktober. På to rekker entret de Hamars stolthet. Rekruttene var klare for kamp.
Tekst: Gardist Aksel Kroglund Persson
Kampen skulle de selvfølgelig ikke selv delta i, det tok Tippeligalagene HamKam og Rosenborg seg godt nok av. Rekruttene var derimot hanket inn som stemningsskapere på tribunen. Dette var et velferdstilbud som skulle gi dem motivasjon og ekstra krefter til videre tjeneste. Etter nærmere en måned borte fra familie og kjente var det et kjærkomment tilbud i en ellers hard overgang til det militære livet.
12
GARDISTEN
Medieryktene Gardeskolens tilstedeværelse fikk ikke oppmerksomhet bare på grunn av deres høylytte deltagelse på tribunen. I ca. en uke hadde medier over hele Norge hengt seg opp i at rekruttene hadde blitt beordret til å heie på HamKam, kampens hjemmelag. Straffen for de som nektet skulle visstnok være å gå tremila med dobbel oppakning. – Dette var en misforståelse fra medias side, som oppstod da en HamKam-supporter tullet med rekruttene for å skape stemning, sier sjef for Gardeskolen, Major Steindal. Gardeskolen hadde ikke til hensikt å tvinge noen til å gå på kampen, og det var absolutt ikke lagt tvang på noen til å heie på noe som helst lag.
– Dette er et frivillig velferdstilbud, som vi håper vil styrke samholdet og motivasjonen til rekruttene, påpeker han. Innsatsen Innsatsen fra de rundt 120 rekruttene som møtte opp på Briskeby gressbane kan ingen klage på. I Garden er vi kjent for vår likhet, men i de høylytte heiaropene var det ikke mye likt. Her var det alt fra heiarop for HamKam og Rosenborg til Brann-sanger fra ivrige bergenske rekrutter med hjemlengsel. Den upåklagelige innsatsen på tribunen til tross: garderekruttene klarte ikke å hjelpe noen av lagene til seier i en spennende kamp som til slutt endte 1-1.
e n a b s s e r g y 5 på Briskeb ud med slike velferdstilb 1. Hadde du regnet æret? før du kom inn i milit vet hjem om en av de 2. Hvis du skulle skre du har hatt hittil i mange opplevelsene rt? plevelse ville det væ militæret, hvilken op e er r har du til vid 3. Hvilke forventninge tjeneste i HMKG? fra største overgangen 4. Hva har vært den det sivile livet? pen? 5. Hvem vinner kam
Ole Anders Brandal Møre
e forventet å 1. Nei, hadde ikk p kam få komme på da 2. Må bli i dag det tror det men t, tøf bli 3. Kan skal gå bra og vaske! 4. Å stå opp tidlig lgelig! vfø sel , 5. Rosenborg
Martin Lund Øien Oppdal
r1. Nei, det var ove raskende en elv 2. Da vi løp over legg tre ganger, i til i 20til å sitte i den forme å for 30 sekunder skoene våre s det 3. Det blir bra hvi Regner fortsetter slik. om felt med å få lære mer og skyting hver 4. Å vaske rommet i en ord ha dag, og e skapet. Det er ikk . mme hje som t ura akk 5. Rosenborg
Veronika Kruse Tønsberg
tillegg 1. Nei, jeg har i før. p kam på t aldri vær 2. Sluttet orden kanskje… den 3. Vet ikke. Håper nde nne spe r bli til å gå 4. Å ikke få lov ut av leir 5. Kanskje HamKam
Thusyanthan Mohanathas Oslo
e forventet 1. Nei, hadde ikk noe sånt. Artig! e de jeg har 2. Vennskapet. All med blitt kjent store forvent3. Har ikke noen det kommer som det Tar ninger. og utføre , lig 4. Å stå opp tid pliktene. ige ell skj for de alle til det nå meg ne ven Begynner å 5. Rosenborg!
Kristoffer Schiele Oslo
nende før, 1. Har hørt om lig ventet at vi for e ikk de men had skulle få det sammensetting 2. Adskillelse og av AG-3 komme inn i 3. Håper på å få ner med mye Reg . pen rop drillt drill og en sluttet ord e! est jen ret Ind 4. ! At Brann 5. Det er Rosenborg med høye år utg vinner serien t! kneløf
GARDISTEN 13
.3 p k n e g n a g å 5p 1. Motivert? t? 2. Hvilket instrumen ? en rd Ga 3. Hvorfor tjenesten? 4. Forventninger til e ta med 5. Hvis du bare kunn stand, en sivil personlig gjen hva ville det blitt?
Hanne Swatland Kristiansand
Jeg er jente, 1. Dumt spørsmål. mm og er i 3 meg t har klippe er meget jeg militæret. Ja, rt motive 2. Fløyte 3. Utfordring skal være 4. Forventer at det blir det at en utfordring, skal kjede e ikk jeg at og hardt meg avhengig 5. Mobil. Jeg er
Lars Ødegaard Fredrikstad
t meg 1. Ja, har jo søk hit frivillig 2. Trommer fordi 3. Søkte meg dit da får jeg spille elser 4. Mange fine opplev se en rei får og håper vi er vi del. I tillegg lær re ting nok mye disiplinæ ere i som er nyttig sen et liv 5. iPod
orvold Vegard rSt Trondheim Klæbu utenfo
1. Ja 2. Signaltromme ut. Syns 3. Det så spennende har hørt og nt ssa ere det er int den Gar mye gode ting om er og 4. Mange opplevels erfaringer kjæresten 5. Brevsamlinga fra
Pål Tollersrud Lillehammer
Tekst og foto: Gardist Jonas Nord Gusland
1. Ja 2. Euphonium drive 3. Fordi jeg ville Da var med musikk et år. eller det enten Garden folkehøgskole på 4. Håper vi får dra det vet og er, litt tur blir hardt 5. Mobil
14
GARDISTEN
Lise Venæs Stjørdalen
1. Ja 2. Waldhorn spille også 3. Fordi da får jeg t! kul ske gan er det delig i 4. Det blir forfer r det bra bli så en, els ynn beg rt etter hve 5. Telefon
Profesjonelt s e l s k a p
Tekst og foto: Gardist Jonas Nord Gusland
1. Gardekompani trente stridsteknikk i Østfold tidligere i høst. Øvelsen var en av de første av de mange som lå foran dem fram til jul. Øvelsens høydepunkt var markørtjeneste for Forsvarets Spesialkommando, Norges profesjonelle spesialavdeling. Se et utvalg av bildene her!
GARDISTEN 15
Containere må kamufleres
ic Gardist Kord MB en reparerer
Korporal Rasmussen er i ferd med å sette inn en kanyle
Drivstofflaket sikres
Matcontaineren
Gardist Rydnin gen står klar til å dele ut matras joner
HOLDER GARDEN IGANG
Tekst og foto: Korporal Mads Mobæk
Under kp. 1s øvelse i Asker i uke 45 etablerte kp. 5 et tungt forsyningspunkt med reperasjonsstøtte. Her kunne soldatene få skiftet alt fra sokker til dynamoer, og skulle det være selve kroppen som sviktet, var sanitet tilstede hele uken med hjelpeplass og nødvendig sanitetsstøtte. Klokken var 1400 i Huseby leir da kolonnen peilet seg inn på destinasjonen, Rustan leir. Før den tid hadde gardistene i kp. 5 logistikk jobbet hele uken med å forberede forsyningen. – Det går gjerne mer tid til
16
GARDISTEN
forberedelser enn selve forsyningen, forteller gardist Midtun. – Mat skal fordeles, vann og drivstoff skal fylles på dunker og jerrykanner, og så skal det hele pakkes forsvarlig inn på containere. Profesjonelt gjennomført Kp. 1 kom troppsvis frem til infoposten som informerte de om løypen de skulle gjennom. Langs denne fikk man blant annet etterforsynt mat og drikke, hvor førstnevnte var porsjonert i poser til hver enkelt soldat. - Dette blir første gang vi serverer mat i felt på denne måten, forteller gardist Midtun. På en
annen post hadde man etablert et ”mini-depot” inni en container. Her kunne man bytte sokker, ullundertøy, votter, feltskjorter, jakker, bukser, støvler og stort sett hva det måtte være. Naboposten var lag- og forbruksmateriell, herunder våpenreimer, magasiner, blyanter, blokker, lys, skokrem, batterier, ørepropper, pussesett og 5-meter snører for å nevne noe. Tørste biler fikk slukket tørsten på drivstoffposten, og magasinene ble mette på ammunisjonsposten. Verksted i felt Denne gangen var også hele vedlikeholdstroppen fra kp. 5 med,
og de stilte med reperasjonslag for tunge og lette kjøretøy, sambandsog våpenverksted. Mesterlig gjennomførte de vedlikehold på alt fra aggregater og MB-er, til samband og AG-3. Da undertegnede var innom sto gardist Kordic og skrudde på en MB som ikke gikk. – Vann i diesel er dårlig deal vettu, forteller han, og tømmer dieselfilteret mens medgardistene er godt i gang med å skru av tanken. En halvtime etterpå er operasjonen ferdig og bilen klar til nye oppdrag. Ved halv ni tiden var samtlige fra kp. 1 gjennom forsyningsløypa og kunne fortsette sin spesialiserte trening i kompanistridsgruppen.
Gardistene fra 5. gardekompani rigget ned og satte kursen for Huseby. Sprøytestikk og kanyler Sanitetstroppen fra kp. 5 var tilstede under hele kp. 1s øvelse og løste det skarpe sanitetsoppdraget til enhver tid fra hjelpeplassen sin. Da forsyningspunktet ble etablert og undertegnede var tilstede, trente de på å sette kanyler på hverandre. Her hadde man mange stikk i armen før en var ferdig. En lege fra sykestua var også tilstede og kunne hjelpe og veilede gardistene i deres viktige arbeid.
Fornøyde sjefer Vel hjemme kunne løytnant Bjørseth i logistikktroppen avslutte dagen med at ”kunden var fornøyd, og da er vi fornøyd”. Kompanisjef Hanseth var også med på øvelsen og kunne fornøyd konstatere at nye laurbær hadde blitt høstet til kp. 5 kransen. For gardistene som besitter de viktige støttefunksjonene i kp. 5 ventet dagen derpå med etterarbeid og utpakking, før de igjen skulle ut og løse nye oppdrag.
GARDISTEN 17
Tekst og foto: Korporal Mads Mobæk
Den første øvelsen Kontingent 0610 hadde i uke 45 øvelse Bivuakk 1 på Gardeskolen. Dette var deres første øvelse som hadde til hensikt å trene og videreutvikle de grunnleggende ferdighetene i felt.
18
GARDISTEN
Torsdag var nest siste dag av øvelsen for de nye rekruttene og dagen hvor undertegnede var på plass og fulgte de til øvelsens slutt. Vinterkledde Elverum kunne skilte med klar himmel og sol til den glitrende snøen. Gradstokken viste -10 grader, komagenseren lå i beredskapsstilling og fotposene var allerede i tjeneste da de vordene gardistene kom løpende over målstreken i infanteriløpet. Dette kommer vi tilbake til, men først: Dette hadde hendt tidligere Mandag startet øvelsen med oppstilling KTS, vinterleksjoner og utmarsj til bivuakkområdet. Her etablerte de seg troppsvis, og fikk trent på forberedt stillingsbesettelse. Tirsdag våknet de opp til leksjon i kart og kompass og M72. Senere ble det drilling på fremrykning, og prøver til godkjent kampsoldat. Mot kvelden fikk garderekruttene delta på en stemningsfull gudstjeneste i regi av kaptein Linn Strømme, prest ved Gardeskolen. Natt til onsdag gikk med til 15 km fysisk test, hvorpå rekruttene fikk seg litt søvn før en ny runde kart og kompass ventet på morgenkvisten. Kunnskapene ble senere testet i praksis under dagens orienteringsøvelser. Ytterligere trening og prøver til godkjent kampsoldat fulgte så før dagen ble rundet av med en lyd og lysdemo. Infanteriløpet Torsdag var infanteriløpet det første på programmet, og tross en til dels snøfylt og tung løype, kom rekruttene seg godt igjennom det 11 km lange løpet. - Det var hardt, spesielt etter 15 km dagen før, men det gikk jo, fortalte garderekrutt Haugsnes. Gardesjef, oberstløytnant Ingrid Gjerde og sjef Gardeskolen, major Atle Steindal deltok også på løpet, noe de nyankomne soldatene så ut
GARDISTEN 19
til å sette pris på. Etter å ha fått på ullgenseren ventet prøver i granatkasting til godkjent kampsoldat før de ble transportert tilbake til baseområdet med Scania. Her fikk de kommet seg ned i posen, fyrt primus og restituert seg som best de kunne. - Vi lar gutta få hvile litt på dagtid også. Hele denne øvelsen er bygd opp etter prinsippet fysisk fostring/ utdanning, avbrutt av restitusjon underveis, slik at mannskapene lærer å vedlikeholde stridsevnen, forteller major Steindal. Grilling og nattmarsj Da mørket senket seg over Terningmoen leir, og en noenlunde uthvilt kontingent krøp ut av teltene sine, ventet tente bål og pølser til middag før de igjen fikk krype tilbake i posen. Klokken 2200 var det imidlertid slutt på hvilen, da var det nemlig klart for nattmarsj! Etter et par timer hadde
20
GARDISTEN
kvikksølvet krøpet ned mot 20 kalde i den stjerneklare vinternatta, og røykskyen sto ut av kjeften til gutta i det de kom til første post på nattmarsjen. Her fikk befal såvel som soldater utfordringer å prøve seg på. Første post var nemlig hurtig stillingsbesettelse, og her fikk lagfører/befal 10 minutter til å forberede en leksjon før man drillet i 20 minutter med laget sitt. Dernest var det en til to praktiske gjennomføringer mot en markør før laget fikk fortsette til post 2. Her var målet å lage bål uten nåtidens hjelpemidler som F-34 og rødsprit for så å koke opp snø i kokekaret. Dette skulle vise seg å bli vanskeligere enn antatt, og den timen undertegnede var tilstede var det kun et lag som hadde fått til et skikkelig bål. Løytnant Andreassen lærte kalde garderekrutter at for å fyre bål på vinteren trengs et skikkelig grunnlag med never og tørr småkvist. Når dette er oppe og går
kan man gradvis bygge videre med større treverk. Selv om ikke alle fikk varmen i seg på post 2, kom den igjen på vei til post 3 og 4, hvor forberedt stillingsbesettelse og etablering sto på læreplanen. De siste morgentimene ble enten tilbrakt i soveposen, som fyringsvakt eller på post. Før øvelsens slutt ved lunsjtider ventet nye prøver til godkjent kampsoldat, utdanning og marsj tilbake til kaserner. Troppsbefal og lagførere rapporterte om god stemning og oppadgående holdninger hos de kommende gardistene. Også major Steindal kunne rose rekruttene for god innsats da kun matriellvedlikehold og pussing gjensto av øvelsen. Med en god porsjon mestringsfølelse, nypussede våpen, nystrøkne permuniformer og nyervervede infanteri- og skarpskyttermerker, kunne de kommende gardistene ta en velfortjent helgepermisjon.
? r e
k fi
til p r a sk rato d n t n s ve kje Illu ing d ll go op, sti g g o osh edi ing hot en l av. r fa P es ars er k s om nn a m afi r s et fi er fr r g e D nt du mm gn? ese 책 r i i a sp o Ha ogr Des ed s m o .n pr In ns ed den g e o rd m ar 1 7 kt Ga ta s@g 982 n o m 30 k Ta ail: g n: 2 m lefo te
a r G
GARDISTEN 21
Vinkelløp for Tekst: Gardist Sigurd Moltu Finseth Foto: Gardist Jonas Nord Gusland
Ferske korporaler var gjennom hardt slit for nye vinkler i rektropp kp. 1. Lite mat, søvn og lange marsjer er noen av utfordringene soldatene måtte gjennom i løpet av den fire dager lange mestringsøvelsen. Fortsatt motiverte Vi møtte ni utslitte menn i Stubbers en kald torsdags kveld. Etter fire harde døgn, med lite mat og søvn og i tillegg til harde øvelser med pakning på rundt 25-30 kg har
22
GARDISTEN
motivasjon en tendens til å synke. Likevel hører vi ikke et vondt ord fra noen av gardistene mens vi følger dem gjennom den siste delen av øvelsen. Sersjanten gir ordre om å sette i marsj i retning Wembley. Gutta kommer seg raskt på beina og samarbeider godt med å hjelpe hverandre på med pakning og utstyr klare til avmarsj. Vi følger laget ned til Wembley hvor pakninger lines med gardistisk presisjon. Det blir ingen
rektroppens nye korporaler hvil før det settes i gang. Fire lange planker bæres nå av laget innover i skogen gjennom ulendt terreng og bratte bakker, etterfulgt av situps med plankene på magen.
er det alltid mer å hente. Det har de nå erfart for seg selv og er klare for å videreføre denne kunnskapen til andre patruljer, sier kompanisjef kaptein Hagen.
Stolt kompanisjef - Dette er de første korporalene i kp. 1. De har vært gjennom patruljeførerutdanning med mye lærdom, lite mat og søvn med nye lederutfordringer hele veien. Hensikten med disse dagene er å vise korporalene at de vokser under ansvar, og at når man er i kjelleren
- Rektroppen opererer alene i felt når vi løser oppdrag og troppen er da uten befal. Derfor er det viktig at jeg lærer dem så mye som mulig før vi sender dem ut, sier løytnant Halvorsen. Et vel fortjent måltid I mellomtiden diskes det opp med
pølser, burgere, brus og sjokolade rundt et dekket bord et sted lengre inne i Stubbers. Når korporalene kommer dit blir det utdeling av vinkler og patruljeførerhatten de nå kan bruke i felt. Gjennom perioden de ni ferske korporalene var ute i felt, fikk de to knakkpølser, en salamipakke og en pose peanøtter på deling. Med tanke på denne tilførselen av mat over fire dager, var det nok flere som tok mer mat på tallerken enn de kunne spise.
GARDISTEN 23
I begynnelsen av november deployerte rekogniseringstroppen i 2. gardekompani til Andøya i Nord Norge. I første rekke var det deployeringsprossessen som stod i fokus og at Garden på kort varsel var på plass med styrker i Nord-Norge. Troppens primæroppdrag skulle vise seg å være et oppdrag med mange likheter til det de til daglig utfører.
Ve l k j e nt v
En annen kjent drill for soldater er venting. Allerede på flyplassen oppstod det forsinkelser. Grunnet dårlig kommunikasjon mellom Garden og FLO oppdaget man på flyplassen at det var over 900 kg overvekt i personell og materiell. Dette ble løst raskt ved at 10 mann fløy sivilt fly mens resten av personellet ble fraktet opp med planlagt transport, C130 – Hercules.
Tekst og foto: Gardist Jonas Nord Gusland
Usikkerhet i hvilket oppdrag som skulle tildeles gardistene gjorde også at det oppstod ledig tid. Første dag og natt ble tilbragt på kasernepå Skarsteindalen leir. Her ble det muligheter for mat og søvn. Det var behagelige for troppen og de sto nå på en times marsjberedskap. Etter en brannalarm like før midnatt fikk gardistene sammenhengende søvn i noen timer før de, i firetiden samme natt, ble forflyttet til en hangar for F16 på flyplassen. Dette var et mer hensiktsmessig sted å oppholde seg da dette lå nærmere objektet gardistene senere skulle sikre. Da gardistene ankom hangaren
24
GARDISTEN
gikk et lag ut for å søke etter fiendtlige styrker som hadde blitt observert tidligere. Laget gjennomsøkte området på jakt etter fiendtlige spesialstyrker i Kruttskogen, mens resten av troppen fikk hvile i hangaren. Neste dag forflyttet troppen seg på nytt til lokalet som skulle bli siste oppholdssted for gutta. Her ble de satt til et vakt og sikringsoppdrag
rundt et viktig objekt i øvingsspillet. Vakt og sikring er en drill som sitter hos gardistene og vaktholdet av gjennomførte gardistene med stil. - De utførte vakt og sikringsoppdraget veldig bra. Gardistene opptrådte seriøst og dyktig. Øvelse Mobil innsats påviste at gardister takler vakthold i en annen operativ og ”skarp” sammenheng enn rundt
va ktt j e n e s te
de Kongelige residenser som de til daglig utfører. Det gikk som forventet meget bra. De hadde nok ønsket seg litt mer action, men sånn er det. Gardistene viste jevnt over en god forståelse for situajonsbildet av øvelsen og Gardens oppdrag på Andøya, konstaterer kaptein Bjørn Holmvik. Gardistene sikret et viktig objekt, og med fem poster rundt objektet
var sikkerheten til enhver tid ivaretatt.Vaktoppdraget ble løst med avløsninger på tre timer på og seks timer av.
for troppen. Dette oppdraget utgikk da 6. divisjon disponerte styrken fra Garden annerledes. - Oppdraget hadde vært et bra øvingsmoment for gardistene og en god opplevelse. Men gutta taklet bra at det ikke ble noe av. Et godt moment fra øvelsen er at de fikk se seg selv i et annet og større perspektiv, og fikk nå se at de er en del av Hæren og Forsvaret, og ikke kun en isolert avdeling, lokalisert på Oslos vestkant. - Jeg syns det var en veldig interessant og spennende øvelse. Både med tanke på deployeringsprossessen og transporten med fly. I tillegg var det utfordrende at oppdraget var på såpass kort varsel. Sånt liker jeg. Nå gikk det litt i vasken med tanke på oppdraget vi skulle ha fått, men vi fikk andre givende oppdrag i stedet. Det var kjempeinteressant å løse det vaktoppdraget vi fikk der oppe, da det har både store likhetstrekk til det oppdraget vi løser rundt de Kongelige residenser i Oslo. Gardistene syns også det var artig å løse et såpass likt, men også et såpass ulikt oppdrag som det vi utfører i Oslo, forteller en ivrig troppssjef i rektroppen fra 2. gardekompani, løytnant Øyvind Thjømøe.
Helhetsinntrykket av øvelsen for gardistene var en behagelig øvelse, med tanke på antall timer søvn. Det var planlagt en QRF (quick reaction force) satt opp på helikopter
GARDISTEN 25
Tekst : Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik Lund
Organisert for innsats - Vi har nå en operativ kapasitet klar til innsats til en hver tid, kan operasjonsoffiser major Haande stolt fortelle. Garden er nå i sluttfasen av en omorganisering som har tatt utgangspunkt i en gardestridsgruppe. Denne gruppen vil når som helst kunne rykke ut der det er behov for militær bistand. - Før omstillingen hadde vi et problem med at vi manglet et stridsdyktig kompani hver gang en kontingent dimmet. Da var jo kp. 1, 2 og 4 spesialisert innenfor
26
GARDISTEN
forskjellige oppgaver som SIBO (strid i bebygd område), eskorte osv. Nå er dette endret på. Spesialiseringen er nå fordelt på troppene innad i kompaniene, noe som gjør at vi til en hver tid har et stridsdyktig kompani med erfaring innenfor alle feltene. Gardestridsgruppen vil øke avdelingens gripbarhet, i og med at vi konstant kan stille med en relativt stor og godt trent kapasitet. Vi har rett og slett omorganisert oss slik at vi alltid er klar!, sier Haande. Standard Gardestridsgruppen
består
av
det til en hver tid eldste geværkompaniet, som nå er kp. 1, den eldste halvdelen av kp. 5 og bataljonsstaben. Det betyr at de vernepliktige som er involvert stort sett har vært inne i ca. ni måneder, som tilsvarer en god del erfaring og kunnskap. Major Haande kan forsikre om at stridsgruppens standard ligger på et høyt nivå. – De blir først trent på enkeltmannsferdigheter som infanterister, for deretter å bli spesialisert innenfor hver tropp. For å opprettholde den gode standarden blir stridsgruppen jevnlig sendt ut på øvelser, slik at både soldater og
Planen legges. Major Haande og gardesjef Gjerde diskuterer handlemåter for å slå fienden
befal får trening i å håndtere forskjellige situasjoner. Fleksibel - Stridsgruppen kan operere både vogn og fotoppsatt. Dette gjør oss fleksible og vi kan stille en oppdragstilpasset stridsgruppe på kort varsel, kan Haande forsikre. Ved at kp. 5 også er med, vil oppgaver som selvforsyning av materiell og vedlikehold bli tatt profesjonelt og sikkert hånd om. Stridsgruppen kan både gå inn som en gruppe i en større militær enhet, samtidig som den selv har kapasitet til å lede flere operasjoner og underavdelinger. I tillegg vil det også være muligheter for å trekke ut elementer av stridsgruppen, avhengig av oppdrag.
Dersom et oppdrag skulle komme i en av vaktukene til det eldste geværkompaniet vil ikke dette bli et problem. Gardens primæroppgave er vakt og vern om Norges konger, og et ”ledig” kompani, altså et kompani som ikke skal rykke ut, tar da over vaktoppdraget. Slik kan gardestridsgruppen da uhindret rykke kjapt ut. Et bevis på det fikk vi da øvelse Mobil innsats ble avviklet. Uten forvarsel fikk Garden beskjed om å bidra i en nasjonal kriseberedskap på Andøya. Dette fikk Garden løst på en god måte, både i forberedelsene før avreise og oppdragsløsing på selve Andøya.
er vi mer enn nok klare for!, sier korporal Sotberg selvsikkert. Sotberg tjenestegjør i eskortetroppen til kp. 1, og er dermed en del av gardestridsgruppen. Han og resten av troppen føler de har fått den treningen som trengs for å holde standarden en gardestridsgruppe bør ha. – Vi har allerede flere feltdøgn enn kontingenten som kom inn tre måneder før oss, og vi har fått god opplæring i oppgavene våre, kan han fortelle. Sammen med kp. 5 har de nettopp deltatt i øvelse Ymer, der de sammen med befalet har fått vist sine ferdigheter mot kp. 2 og Telemark bataljon.
- Knus på! - Det er bare å knuse på, dette
GARDISTEN 27
På vakt i julen
Foto: Gardist Aksel Kroglund Persson / Arkiv
Vi er vanligvis vant med å feire jul hjemme i stua med familien, men Gardens vakthold gjelder 24 timer døgnet, 365 dager i året, og derfor vil 4. gardekompani oppleve en litt annerledes jul i år. De er kompaniet som har fått det ærefulle oppdraget å stå vakt på selveste juleaften.
Tekst : Gardist Aksel Kroglund Persson
- Jeg har vært innstilt på det i lang tid nå, og det er jo tross alt en jobb som må gjøres, konstaterer gardist Fossland. Han er en av de fra kp. 4 som mest sannsynligvis må stille opp som vakt julaften i år. Dette er en opplevelse ikke mange gardister får muligheten til å være med på. Likevel er det ikke alle som er like positive, i og med at den tradisjonelle julefeiringen med familien blir brutt. – Selvfølgelig ville jeg helst vært hjemme med familien i jula, men jeg tar det som en erfaring og
28
GARDISTEN
opplevelse å gjøre noe annet dette året. Dessuten er jo ”gutta” også her, så det blir nok ikke så trist som mange vil ha det til, sier Fossland. Vanskelig oppgave Den som har fått den store, og vanskelige oppgaven med å plukke ut hvilke gardister som skal på vakt selveste juleaften er vaktskriveren i kp. 4, KTV Tennøy. – Foreløpig har jeg fått god respons, men det er fare for at det kan endre seg når vi nærmer oss jul, sier han. Tennøy kan fortelle at de som kan forvente å se navnet sitt på vaktlisten for julaften er de som har stått minst vakt fram til nå. Selv om han overraskende nok har fått forespørsel fra enkelte som ønsker seg en vakt på juleaften, så er ikke oppgaven med å sette opp vakt for denne spesielle dagen bare moro. – Jeg ser nok en ekstra gang på de som må stå post 5 i skogen på Skaugum den dagen. Jeg prøver jo
å gjøre det mest mulig rettferdig, og det kan godt hende at jeg selv må stå vakt. Som kompanitillitsvalgt får
Vaktskriver Tennøy har en vanskelig oppgave med vaktlistene for jula. – Foreløpig har jeg fått god respons, men det kan endre seg når vi nærmer oss jul, sier han.
han heldigvis muligheten til å rette opp noe av den dårlige stemningen som kan komme etter vaktoppsettet. – Jeg skal nok finne på et eller annet som gjør at de som må være her i julen trives. På den måten får jeg forhåpentligvis rettet opp inntrykket jeg får som ”slem” vaktskriver. Like bra som hjemme Det mangler ikke på folk som stiller opp for å gjøre gardistenes jul best mulig. Velferden er selvfølgelig en av dem, og velferdskonsulent Karoline Blix Henriksen kan forsikre at de gardistene som skal være i leir i jula ikke vil lide noen nød. – Ingen skal føle seg alene eller oversett. Gardistene skal få det like bra her som de ville hatt det hjemme. Vi skal stille opp både ute på vaktstedene og her i leiren, lover hun. Velferden vil utvide tilbudet sitt i perioden rundt juletiden. – På vaktstedene vil det være juleverksted, gitar og annet som kan skape julestemning. I tillegg vil vi blant annet feire Lucia med lussekatter, og etter hvert også dele ut snop og gaver til de som står vakt. I leiren vil det også finnes mer enn nok å finne på. I tillegg til de vanlige velferdstilbudene, vil velferden kunne by på blant annet filmvisning på storskjerm og servering av gløgg i juletiden. – Det er viktig at de som skal være her i jula tar en titt på gardeordren som vil komme ut. Der vil det stå hva vi på velferden kan tilby til hvilke tider, presiserer Henriksen. Hun opplyser samtidig at velferden vil være stengt fra 23. til 26. desember, men at gardistene uavhengig av det kan bruke de ubemannede velferdstilbudene som for eksempel internett. Julemat Messa er et sted som mest sannsynlig vil bli meget godt likt denne julen. Kjøkkensjef Mari
Jørgensen kan by på en julepyntet messe, med eget juletre, store pepperkakehjerter og mengder med god mat. – Når vi nærmer oss jula blir det servert pepperkaker og tradisjonelle julekakesorter, lover hun. Hun kan i tillegg friste med en deilig meny selve juleaften. – På formiddagen vil det bli servert grøt med mandel i, og finneren får selvfølgelig en premie. Til middag blir det servert tradisjonelle julemiddager som pinnekjøtt og ribbe. De som er ute på vaktstedene vil få sendt ut dette i porsjonspakker, med en porsjon av hver sort til hver enkelt gardist. Til dessert vil det bli servert riskrem med rød saus, forteller hun. Gardens julenisse En mann som nesten er synonym med julen i Garden er vår egen ”julenisse” Ernst Rolf Asplund. De fleste av oss vil kjenne ham igjen som foredragsholderen i ”Flagg, fane og fendel”, som han har med hver kontingent som kommer til Huseby. Men nå når det nærmer seg jul er han å se som Gardens kjente julenisse. Sammen med kona Solgunn har han i 8 år på rad vært en viktig motivasjonskilde til gardistene som står vakt på juleaften. Med hjelp fra frivillige fra Norges Gardistforbund (NGF) går de rundt på de forskjellige vaktstedene og gir ut gaver og gode ord. – Vi i NGF har bestemt at det skal bli en litt ekstra spesiell gave dette året, i anledning Gardens 150-års dag. Så de som skal stå vakt i jula kan bare glede seg, sier han fornøyd. Gardisten vet at innsatsen Asplund og NGF har gjort for gardister i diverse høytider har vært en stor motivasjonskilde for mange. – De fleste jeg har snakket med rundt omkring på vaktstedene synes det er helt greit å stå vakt i jula, men du har alltid de få, og dette må jeg få presisere at er et mindretall, som sliter litt fordi de ikke er hjemme i denne høytiden.
”Julenissen” Asplund er klar for nok et besøk rundt på vaktstedene i jula. Her med pingvinen Nils Olav som står vakt ved inngangen til Huseby leir, hver eneste dag, hele året.
Disse er det godt å få tatt en ekstra lang prat med, og da føler jeg at jeg gjør noe annet enn å bare gå rundt og være moro. Han kan berolige de som synes det er vanskelig å ikke være hjemme i jula med at dette er en opplevelse de bare får en gang i livet, og som de kan glede seg til å fortelle til kommende generasjoner. – Tenk deg det, når vi kommer kjørende opp mot Slottet, det har nettopp snødd og det finnes ikke et eneste fotspor i snøen. Når du da står ved vaktpostene og ser ned mot freiaklokka, og det er helt stille rundt deg. Så ringer jula inn i det fjerne. Det er en helt spesiell opplevelse å få med seg, som man vil huske lenge, avslutter han med stor overbevisning i stemmen.
GARDISTEN 29
Foto: Gardist Aksel Kroglund Persson / Korporal Mads Mobæk
Fremtidens befal
Tekst : Gardist Aksel Kroglund Persson
Noen av oss her i Garden går rundt med tanker om at et år i militæret er mer enn nok. Vi har ingen ting å klage over. Det finnes faktisk de som frivillig forplikter seg til det dobbelte. De ønsker å bli handlekraftige ledere i et operativt miljø. - Dette er en samling av våre beste soldater, sier kaptein Hjortmo, sjef for grunnleggende
30
GARDISTEN
befalsutdanning (GBU) i Garden. Disse soldatene, som etter et år med undervisning blir sersjanter, utgjør befalsskoletroppen i kp. 4. Denne troppen ble nylig enda større og sterkere da ytterlige ni elever fikk det ærefulle tilbudet om utdannelse i Forsvaret. Disse ni, som resten av troppen, kom ikke inn uten blodslit og hardt arbeid. De har blitt evaluert gjennom en krevende opptaksøvelse og fysiske og psykiske
tester, som virkelig har gitt svar på om de er befalsemner. Befalselev Brattebø er en av de som bestod høstopptaket. Han hadde ingen planer om å bli befalselev før han kom inn i militæret, men etter hvert som han fikk smaken på det militære livet fikk han mer og mer lyst til å ta det et steg videre. – For meg var det fint å få prøve ut militæret litt før jeg valgte å binde meg. Dette er en stor mulighet
til å ta en anerkjent og respektert lederutdanning, samtidig som jeg får en utfordrende og spennende jobb med en god lønn, påpeker han. En av de mest beryktede av testene som han måtte gjennom var opptaksøvelsen. Dette er en hard øvelse på 4-5 dager, som har som mål å avdekke deltagernes evne til å: - ta initiativ - vise omsorg - håndtere usikkerhet - skape tillit - selvstendig ta beslutninger
hans mening får den beste lederutdanningen som er tilgjengelig i så ung alder.
Befalselevene i dyp konsentrasjon i en av sine leksjoner i klasserommet
Kaptein Hjortmo, sjef for GBU i Garden, er en av de som underviser befalselevene
Krevende - Det var den mest spennende og krevende uken i mitt liv. Tanken på at du ble evaluert hvert eneste sekund under hele øvelsen var med på å skape en spesiell stemning i laget. Alle var der frivillig, og alle sto på og gjorde sitt beste for å bli godkjent, sier Brattebø. I løpet av øvelsen levde de på kun én feltrasjon og en matpakke med fire brødskiver, og uansett hvor sulten man var så skulle alle få det ekstra ansvaret som lagfører i løpet av øvelsen. – Etter to dager la jeg ikke merke til at jeg var sulten lenger. Vi hadde mer enn nok annet å tenke på. Det var utrolig lærerikt, og det var en kjempeerfaring å se hvordan jeg taklet å lede laget mitt når jeg selv var skikkelig sliten, forteller han. Brattebø er veldig fornøyd med å være en del av troppen som etter
Utvikling I løpet av året får han oppleve flere lærerike øvelser, i tillegg til ulike leksjoner både ute i felt og inne i klasserom. Befalselevene har blant annet fått utdelt en solid bunke med militære fagbøker som skal leses. Sammen med de ulike leksjonene utgjør disse pensum til eksamen som kommer mot slutten av utdanningsåret, i mai/juni. – Eksamenene skal nok gå greit. Vi har meget dyktige befal, så jeg har ingen bekymringer om at vi ikke skal lære det vi trenger i løpet av året, kan Brattebø stolt konstatere. Utdanningen tar sikte på å gi elevene en person- og lederutvikling som skal gjøre dem i stand til å en dag selv være befal. Som befal bør man ha en del erfaring, og dette er noe elevene får opparbeidet gjennom året. Denne troppen med befalselever vil utgjøre majoriteten av sersjanter i Garden neste år. Det er derfor en stor fordel at disse selv har fått prøvd seg som gardister, og dermed har de nødvendige og verdifulle erfaringene som kan bidra til å gjøre Garden enda bedre. I denne erfaringen inngår også Gardens operative vakthold. – Troppen skal kun ha 3-4 vaktuker i løpet av året, hovedsakelig for at de selv skal ha erfart hvordan
det er å stå vakt før de til neste år får et litt mer ansvarsfylt oppdrag som vaktkommandør og nestkommanderende i deres år som sersjanter, sier kaptein Hjortmo. Rett fra levra Under hele året vil befalselevene vurdere seg selv og sine medelever, samtidig som de hele tiden får oppfølging og veiledning fra befal. – Offisersvurderingen som jeg fikk for ikke så lenge siden hjalp virkelig. Der gir kvalifiserte veiledere tilbakemelding rett fra levra om hva man gjør bra og hva man ikke gjør bra, slik at man får det klart for seg hva man bør fokusere på for å forbedre seg, sier Brattebø. Han gleder seg til å selv bli befal en gang. – Det skal bli spennende å få ansvar for sitt eget lag, og forhåpentligvis få den gode følelsen av at de forbedrer seg under din ledelse. Vil du bli befal? Dersom du leker med tanken på å en dag få gi ordre så er det ikke for sent å bli befal. GBU har opptak to ganger i året, henholdsvis på sommeren og høsten. Uavhengig av om man allerede har avtjent sin verneplikt, er i den, eller enda ikke har startet opp på den, kan man søke. Gå inn på http://www.mil.no/ haren/hbs/start/utdannelsen/Hvor dan_bli_elev/, for mer informasjon.
Befalselev Brattebø er klar for et erfaringsrikt år som til slutt vil gjøre ham til befal.
GARDISTEN 31
Foto: Forsvarets Mediesenter / iStockphoto
Øvelse Oslo 06
Tekst: Gardist Sigurd Moltu Finseth
17. og 18. september gjennomførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med over 40 forskjellige organisasjoner en omfattende øvelse i Oslo. Mer enn 5000 mannskaper var involvert i øvelsen som pågikk kontinuerlig i 30 timer fra tirsdag kl 0800 til onsdag kl 1400. Øvelsens scenario ble bygget opp slik at større hendelser som katastrofer eller eventuelle terrorangrep skulle oppstå i Oslo. Ingen av hendelsene var kjent for de som
32
GARDISTEN
deltok i forkant av øvelsen før de intraff. Målet ved Øvelse Oslo 06 var å teste samfunnets evne til å håndtere konsekvensene av et større terroranslag mot hovedstaden, og å legge til rette for at øvelsen ble så realistisk som overhodet mulig uten å berøre dagligliv og trafikk. Terror på T-banen Ett av skadestedene under øvelsen var på Stortinget T-banestasjon klokken 1000, tirsdag morgen. 240 markører deltok hvorav det var 150 uskadde, 75 skadde og 15 omkomne på t-banen som skulle evakueres av
redningspersonell. I tillegg til disse markørene deltok 500 markører som presse for å holde et konstant press på aktørene under øvelsen. Det ble nokså kaotisk når evakueringen av de 240 involverte pågikk mellom nyskjerrige sivile. Markørene var godt sminket, og opplegget virket seriøst og overbevisende for tilskuerene. Realistisk Det var lagt opp tre forskjellige skadesteder under øvelsen, blant annet på Oslo sentralbanestasjon hvor en bombe hadde sprengt en vogn på et tog på spor 17. Øvelsen
var svært realistisk utformet. Skadde og døde sivile lå strødd utover perrongen, mens redningspersonell, politi og brannvesen jobbet på spreng for å få situasjonen under kontroll.
telenett, økonomiske systemer etc. NorCERT ble først permanent etablert i 2003 og er en enhet som skal være klar for å håndtere alvorlige IKT-kriser innenfor samfunnskritisk infrastruktur.
Nye trusler Men det var ikke bare slike angrep de forskjellige aktørene måtte håndtere under øvelsen. Bak kulissene øvde NorCERT, en avdeling i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på å håndtere et helt annet type angrep, nemlig dataangrep mot viktige mål i Norges infrastruktur. Selv om de var lite profilert i media under selve øvelsen er dette en viktig avdeling for å forebygge, forhindre og reagere på alvorlige angrep mot mål som strøm,
Målrettede dataangrep De jobber tett mot internasjonale samarbeidspartnere som European Government CERT og NATO Computer Incident Response Capability. Denne avdelingen jobber ikke kun med den Norske stat eller Forsvaret, men også med andre privateide selskaper med viktige funksjoner for det Norske samfunnet. Et av skrekkscenarioene er terrorangrep, med vanlige angrep som bomber, gass og lignende, kombinert med målrettede dataangrep rettet mot for eksempel
telenettet. Under øvelse Oslo 06 var det nettopp dette NorCERT øvde på. Det ble simulert at alle IPtelefoner i oslo området ble slått ut som resultat av et større dataangrep. Til tross for den kaotiske situasjonen ble øvelsen ble avviklet på en vellykket måte. Suksessen viser oss at også Norge tar trusselbildet innenfor IKT-kriser på alvor og er klar for å håndtere slike situasjoner.
GARDISTEN 33
KONSERTER Rockefeller
John Dee
Sentrum Scene
18.12 - The Game 07.01 - Riders on the Storm 12.01 - Backyard Babies VINN BILLETTER 21.01 - Hammerfall VINN BILLETTER
17.01 - Melody Club 26.01 - Focolift med venner 27.01 - Cloroform 02.02 - Salvatore
22.12 - Big Bang - Ekstrakonsert 23.12 - Ragarockers 16.02 - Morten Abel 23.03 - Damien Rice
Vinn 2 konsertbilletter Tekst: Gardist Sigurd Moltu Finseth
til Hammerfall eller Backyard Babies
Vi har gjemt 5 pakker ( ) på forskjellige sider i dette nummeret. Legg sammen sidetallene og send svaret du får som vist til høyre.
+ 34
GARDISTEN
+
+
+
=
SEND: TIL GARDISTEN DITTSVAR DITTNAVN eksempelvis: TIL GARDISTEN 100 Ola Nordmann til: 2002 Pris: kr 2,-. Vinnere kontaktes på telefon og annonseres i neste nummer av Gardisten.
Rockefeller i julen
Film og kino Blood Diamond
Nasjonalitet: Amerikansk Genre: Drama / Thriller Regi: Edward Zwick Med: Jennifer Connelly, Leonardo Di Caprio, Djimon Hounsou, Arnold Vosloo
Flags of Our Fathers
Vi har mange bra konserter for alle og enhver å glede oss til i jula, noen av høydepunktene er blant annet The Game, Hammerfall og Ragarockers. Rock julen inn Hvis du har planer om å sitte hjemme på lille juleaften bør du tenke deg om to ganger. Du bør nemlig ikke gå glipp av Ragarockers som garantert vil rocke julen din inn den 23. desember. Ragarockers er et gammelt rock ‘n roll band som sprang ut av punk-miljøet tidlig på åttitallet, og tok fansen med storm med låter som blant annet ”Noen å hate” og ”Hun er fri”. Ragarockers har nemlig tatt seg en fem års pause, men er nå tilbake - på Rockefeller. Annet snacks i julen Det er også mye annet snacks å glede seg til i både tiden før og etter jul. Hammerfall, The Game, Backyard Babies og Riders on the Storm er blant annet noen av godsakene du kan glede deg til. Drikkevarer på Rockefeller Dette er prisene på drikkevarer på Rockefeller. Det serveres kun alkohol på konserter med 18 års aldersgrense. Ringnes 0,4 Glass rødvin Glass hvitvin Mineralvann 0,33
- 53 kr - 53 kr - 53 kr - 28 kr
Billetter Du kan kjøpe billetter til Rockefeller, John Dee og Sentrum Scenes arrangementer på http://www.rockefeller.no, Posten og Billettservice på telefon: 815 33 133.
Nasjonalitet: Amerikansk Genre: Action / Drama / Krig Regi: Clint Eastwood Med: Jamie Bell, Jesse Bradford, Ryan Phillippe, James E. Ash
Rocky Balboa
Nasjonalitet: Amerikansk Genre: Action / Drama / Sport Regi: Sylvester Stallone Med: Sylvester Stallone, Burt Young, Antonio Tarver, Geraldine Hughes, Milo Ventimiglia, Tony Burton
Desember 26.12 Déjà Vu Et godt år Flags of Our Fathers Hvor var du egentlig? Mirakel Shortbus Stranger Than Fiction Tenacious D in The Pick of Destiny The Black Dahlia Time Vinden som ryster kornet Januar 05.01 Pans labyrint 12.01 Marie Antoinette Rocky Balboa 19.01 Parfymen: Historien om en morder 20.01 Breaking And Entering Februar 02.02 Il Caimano 23.02 The Good German
GARDISTEN 35
Sjef: Oberstløytnant Kjell Inge Bækken Base: Rena leir Størrelse: 500; 350 soldater og 150 befal Består av: bataljonstab, stridsvogneskadron 1, mekanisert infanterikompani 3 og 4, stab og stridstrenseskadron 5 og pansret ingeniørkompani. Opprettet: 1994 Motto: ”Hurtig reaksjon, fleksibel styrke” TMBN har vikingskipet som logo. Bataljonens soldater er vår tids norske vikinger. De søker utferdstrang og eventyr og lar seg ikke skremme av det ukjente og uventede.
Tekst: Gardist Jonas Nord Gusland Foto: Anita Høiby Gotehus, Østlendingen og kaptein Geir Løvhaug, HMKG
Telemark bataljon RENA LEIR: Telemark bataljon er en avdeling som får mye fokus i media på grunn av stadig deltakelse i internasjonale operasjoner. I de siste årene har TMBN vært i Afghanistan og Irak, avdelingen byr på en spennende og utfordrende tjeneste. Hvilke funksjoner har de forskjellige kompaniene og eskadronene? - Strisvogneskadron 1 er knyttneven i avdelingen som kan slå fra seg og bane vei, og er den eskadronen som skal tåle å møte eventuelle fiendtlige stridsvogner. Mekanisert infanterikompani 3 er satt opp på CV9030 stormpanservogner og kan også jobbe i stor grad som et vanlig infanterikompani. Mekanisert infanterikompani 4 er
36
GARDISTEN
satt opp på SISU og egner seg best for områder der vei kan benyttes. Brukes ofte til eskortering og hurtig fremrykning. Stabs og stridstrenseskadron er eskadronen som støtter resten av avdelingen. Her har vi hundelag, bombekastertropp, pansret oppklaring, forsyningstropp, materiell og mekanisk støttetropp og factropp (multi-ildledere for fly, helikopter og artelleri) og sist og ikke minst like viktig; sanitetstropp. Sterkeste og svakeste ledd? - Det sterkeste leddet er erfaringsnivået og de profesjonelle soldatene avdelingen besitter. Treningsnivået er også veldig høyt. Det svake er manglende materiell, utstyr vi har blitt pålagt å la stå igjen i utlandet. Og på grunn av dette manglende materiellet påvirker dette treningen i en viss grad.
Er dagens grenaderer et godt ”kull”? - Ansatte i TMBN er midlertidige statstjenestemenn, og de vi har inne nå er et bra crew. Det vi har sett de siste årene er at gjennomsnittsalderen på søkere synker etter hvert som årene går. Den store mengden fra mobiliseringshæren fra 2001 er nå brukt opp, og i dag har vi flere søker som kommer rett fra førstegangstjenesten eller direkte etter å vært utenlands med andre avdelinger. Grenaderene vi har inne i dag er voksne, bra mennesker som er godt motiverte og selvstendige. Vi har et unikt godt utdanningsnivå på våre grenaderer. Hva har Telemark bataljon av bekledning/utrustning og materiell på personlig og på bataljonsnivå? - Vi har relativt godt utstyr, men
vi har ikke noe særlig mer enn andre avdelinger. Det er ikke noe stor prioritering på TMBN på utstyrssiden. Gutta har AG-3, MP5 og Glock P80. Bataljonen har stridsvogner, M113-vogner i forskjellige versjoner, CV90, spesialkjøretøy som FUCHS, spesialpanservogn for f. eks. graving og minerydding. Fortell kort om Leopard 2 A4? - Stridsvogn med 120 mm glattbora kanon og en besetning på 4 mann. I avdelingen har vi 13 stk, og dette er en meget god stridsvogn, en av verdens beste. Hva er en god grenader for deg? - En grenader som har evne til å bidra og handle selvstendig. Han tar trening og oppdrag alvorlig. Han tar vare på kollegaer og har empati. Han må være en god team-arbeider i alle retninger, mot medsoldater, befal og eventuelle han måtte ha under seg. Hva er en normal tjenestedag for en grenader og hva vektlegges i tjenesten? - Man starter dagen i sju-halvåtte tiden og den varer som regel til femseks tiden. I tjenesten vektlegges grunnleggende ferdigheter. Dette innebærer skyting, fysisk trening, førstehjelp og lagsdriller. Man øver seg først på lag og troppsnivå, så hever vi øvingsnivået til kompani og bataljonsnivå. Telemark bataljon har i de siste årene hatt utenlandsoppdrag hvert år. Dette er risikofylt, men på den annen side er dette en motivasjon. Har bataljonen problemer med rekruttering? - Nei, vi har ikke problemer med det, men det blir færre søkere, og det er en utfordring. Utfordringen vår er at vi ikke er alene med å rekruttere grenaderer. Det har blitt en større konkurranse om personell, så rekruttering blir helt klart et satsningsområde for TMBN i de neste åra. Det er jo også
en konkurranse med sivile yrker, men vi akter ikke å senke kravene. Telemark bataljon skal fortsatt ha kvalitetsstempelet vi har nasjonalt og internasjonalt. Når skal TMBN utenlands neste gang? - 28. november 06 fikk TMBN oppdraget om å stille på beredskap for National Response Force 8 (NRF8) med virkning fra 1. januar 07. Hvor oppdraget under NRFflagget skal gjennomføres er enda ikke klart. Får dere mange søknader fra gardister? - Ikke mange, vi skulle gjerne hatt flere. De vi har her fra Garden er bra folk med gode holdninger. De føyer seg som regel godt inn i en tropp. Aprilkontingenten som er inne til tjeneste i Garden nå vil jeg prøve å få folk fra. Hva er ditt inntrykk av gardister som verver seg til TMBN? - Bra voksne folk som finner seg til rette. Vi vil ha flere gardister til å søke seg til vår avdeling. Det er flere gardister fra den eldste kontingenten i Garden som har søkt TMBN og disse skal på opptak før jul.
- Man vil bli tilbudt kontrakt på ett til seks år. Hva forventes av deg som søker i TMBN? - At man består de fysiske krav, medisinske krav og intervju med offiser. De som møter må gjøre sitt beste på opptaket for å selge seg selv slik at vi velger ut nettopp ham/ henne. Vi skal ikke ha alle som er til opptak så her er det om å gjøre å selge seg selv. Avslutningsvis, er det noe du ønsker å si til gardister som vurderer å søke på stilling i Telemark bataljon etter endt førstegangstjeneste? - Jeg ønske alle som vil ha en hard, krevende hverdag velkommen til oss. Her vil de møte kameratskap i en avdeling som kontinuerlig trener og øver for å bli så god som overhodet mulig. Når jeg er ute i felt blir jeg alltid imponert og det er ikke halvveis, men det er alltid helveis når jeg ser gutta og jentene trene. Vi er klare, er du?, sier oberstløytnant Bækken som en siste oppfordring til de som vurderer tjeneste i Telemark bataljon.
Hva kan de forvente seg i opptaket? - De kan forvente seg mange forskjellige utfordringer. Fysiske og mentale, og et intervju. Flere fysiske tester og prøvelser i ordreforståelse. Om de kom inn eller ei får de svar på i løpet av uke 48. Hva er grunnlønnen til en grenader? - Grunnlønnen ligger på om lag 240 000 kroner i året. I tillegg til dette kommer alle tillegg som overtid og øvingsdøgn. Antall øvingsdøgn bruker å ligge på 30-40 i året. Hva binder man seg til når man verver seg til Telemark bataljon?
“
Vi er klare, er du? - Oberstløynant Kjell Inge Bækken
”
GARDISTEN 37
Ny bok om velkjent his torie
Tekst og foto: Gardist Jonas Nord Gusland Kart: Knut-Werner hagen / Orion Forlag
Med sin egen dagbok som hovedkilde har nå Jens Anton Poulsson lansert ny bok om Tungtvannssabotasjen. Han har tidligere gitt ut en bok om operasjonen, men i oktober 2006 kom den nye versjonen. Denne gangen kommer boken med kart over området og detaljerte beskrivelser om operasjonen og den påfølgende flukten fra fienden i sine egne hjemtrakter, Rjukan og Hardangervidda. Jens Anton Poulsson, er i tillegg til å være en av de store Norske krigshelter, også tidligere gardesjef. Stillingen hadde han i tidsrommet 1961-1965 og Poulsson sier følgende om tiden i Garden: - Det var en veldig positiv periode, og det skjedde atskillige ting i min periode som gardesjef. Blant annet deltok Garden for første gang på den militære tattooen i Edinburgh da jeg satt som gardesjef, forteller
38
GARDISTEN
obersten. Det er helt klart at Poulsson var en viktig ressurs for Garden med de erfaringer og opplevelser han hadde, og fortsatt har fra krigen. På den feltmessige siden av jobben tilføyde han masse til avdelingen. Poulsson la stor vekt på Gardens grønne oppdrag, selv om nivået på Gardens vakt og sikrings oppdrag rundt de Kongelige residenser skulle opprettholdes. - Rundt det vaktmessige og seremonielle var det strenge bestemmelser og den biten skulle være skikkelig, da Kongen var svært interessert i denne delen. Oberst Fougner, sjef for 1. divisjon gav meg nesten fritt spillerom og støttet meg da jeg var veldig interessert i å gjøre Garden til en feltdyktig bataljon. Jeg hadde en ambisjon om å se Garden opptre samlet i felt som en bataljon med en bataljonstab som kunne lede dem godt. Det andre han gav meg tillatelse til var å gjennomføre fjellmarsjer, på god gammaldags måte
uten motortransport. Et kompani om gangen. Det man trengte av mat, ammunisjon og annet trakk vi med oss og var ute i en uke om gangen, forteller krigsveteranen. Boken om den viktige operasjonen er tidligere utgitt, og historien er naturligvis den samme. - Den første boka kom i 1982, og denne gang på Gyldendals forlag, og det var en liten bok uten kart og ingen illustrasjoner. Det var for så vidt mindre fokus på detaljer, og også en del feil som er retta opp i den nye utgaven. Hovedforskjellen er at det nå er kart, så de som er interessert kan få en bedre oversikt. Svært mange er avhengig av et kart for å følge med. Det er i 8-9 kart i den nye boka, sier Poulsson. Med seg på operasjonen hadde de også pakninger som veide mer enn dagens soldater kan se for seg. Det kan godt beskrives på den måten at man måtte gå flere turer for å få med seg alt materiell, og avstandene
som ble tilbakelagt var den velkjente 3-mila multiplisert mange ganger. Forlaget denne gangen er Orion forlag, og det er en satsning forlaget ser lyst på. - Dette har blitt en bestselger. Vi har erfaring med å gi ut krigsdokumentarer (i samarbeid med blant annet Gunnar Sønsteby og Norges Hjemmefrontmuseum) og vi vet at interessen alltid er stor. Det var en ide fra Gunnar Sønsteby. Han kom til oss og sa at det Jens Anton Poulsson har skrevet om Tungtvannssabotasjen er det mest etterrettelige og er den beste beskrivelsen av operasjonen, forteller forlagssjef Jan Hervig.
En viktig ting å nevne er at pressekonferansen for boken ble avholdt på Skinnarbu Høgfjellshotell som ligger kun få kilometer ovenfor tungtvannfabrikken på Vemork. Fra hotellet har man utsikt over enorme Hardangervidda, nettopp der disse modige menn forsvant fra tyskerne i februar 1943. Her søkte 3000 mann, deriblant tyske hærsoldater, norsk sikkerhetspoliti og hirden, etter gutta som stod bak sabotasjen, uten å finne så mye som en truge. Tungtvannsaksjonen
er
den
viktigste militære operasjonen på norsk jord, og operasjonen var særs viktig i kampen mot tyskernes utvikling av atomvåpen. På den måten var det en betydningsfull operasjon med tanke på utviklingen av krigen i sin helhet, og da også viktig for Norge. Med de handlinger som ble utført av Poulsson og resten av de håndplukkede soldatene til operasjone Grouse og Gunnerside er det helt klart at Poulsson er en av de mest betydningsfulle krigsveteraner i Norges historie. Sabotasjen er også i et større
Forlaget tok ideen og Gunnar Sønsteby brakte inn Poulsson. Etter ett år med tett samarbeid kom boken i oktober i år, og av erfaring regnet forlagssjefen med en god mottagelse av boken. - At det skulle bli en så enorm suksess hadde jeg ikke trodd. Vi har trykket opp 21000 bøker, og regner med at alt blir solgt før jul. Poulsson reiser i disse dager rundt til bokhandlere med sitt foredrag og holder fulle hus. Det er køer for å få boken signert, så populariteten er ikke til å tvile på. Det er den boken om 2. verdenskrig i år som har solgt best. Det som er unikt her, er at han som var leder for den aksjonen står frem i dag og kan fortelle oss om datidens hendelser i en slik detalj. Det at den er delvis skrevet i dagbokform gjør at man får en veldig spesiell nærhet til hovedpersonen og til hendelsen, kan en fornøyd forlagssjef fortelle Gardisten. Siste del av boken handler om antisabotasje, og hvordan Poulsson og hans gjeng forberedte seg på å forhindre tyskernes sabotasje av norsk industri. Her kan du lese hvordan de forberedte seg og hvilke forhåndsregler de tok.
GARDISTEN 39
“ perspektiv kjent som en av de mest heroiske sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig. Mer om Poulsson, resten av Norwegian Independent Company No. 1 (senere kjent som Kompani Linge) og Tungtvannssabotasjen kan du naturligvis lese om i boken. Dette er med andre ord boken du fører opp på ønskelista for julen 2006. Eventuelt boka du
kjøper og pakker i vaktpakningen i julehelgen. Historien om handlingene utført på Hardangervidda for over 60 år siden tilhører heldigvis en tilbakelagt epoke for fedrelandet, men historien vil for alltid ”holdes hellig” og vil aldri bli glemt.
De andre i dekningsgruppen snek seg ut i hver sin retning mot sine på forhånd uttatte ensomme ildstillinger. Haukelid og jeg fortsatte sammen fram mot den tyske vaktstuen. Ca. 15-20 meter fra denne fikk vi fin dekning bak en kasse av et eller annet slag og der ble vi. Alt var fortsatt stille og summingen fra kraftstasjonen var slik at vi fortsatt kunne snakke sammen Haukelid hadde pistol og en del håndgranater som han nå stilte opp klar til bruk. Jeg hadde pistol og en såkalt Tommy-gun. Vår oppgave var, om alarmen gikk, å ta oss av den hvilende vaktstyrken. - sitat fra sabotasjen”.
Jubileumsgaver
jubileet Den svenske gardens gave til
40
GARDISTEN
”
“Tungtvanns-
NGFs jubileumsmedalje til gardejubileet
Minner fra 1940 Gardisten mottar mange henvendelser fra tidligere gardister og gardevenner. Rolf Torstensen var gardist i 2. Kompani fra 1939 til 1940 og har sendt oss dette bildet av gardister fra 2. Kompani på Jørstadmoen vinteren 1939/40
Torstensen reiste hjem til Bergen etter dimisjon og ble senere med i en motstandsgruppe. Han deltok i motstandsarbeidet helt til han ble angitt og arrestert av Gestapo i oktober 1941. Da ventet et halvår i en fangeleir ved Bergen før han ble deportert til Tyskland. De to første årene tilbrakte han i fangeleir og Tukthus i Kiel området, før han ble overflyttet til konsentrasjonsleiren Dachau ved München. Torstensen forteller at det var 30.000 fanger i den leiren som han var i, og at kapasiteten var for liten. Haugene med lik vokste fordi ovnene hvor likene skulle brennes ikke var store nok. Fram til 1945 ble det registrert 200.000 fanger i Dachau, men tallet er sannsynligvis større. Mer enn 32.000 fanger mistet livet i denne leiren. Her er det også store mørketall.
medfangene begynte å lete etter mat og klær. Til sin store overraskelse fant de et velkjent plagg, nemlig norske gardeuniformer. Flere av de norske fangene tok i bruk buksene og brukte de helt til de frigjorte fangene ble sendt til Sveits og videre til Norge. Torstensen forteller i slutten av brevet at han som
tidligere gardist syntes at det var rart å bruke en gardebukse som ikke var ren og som ikke hadde press eller hvite beiser. Det er som han sier: En gang gardist – alltid gardist. Redaksjonen takker Rolf Torstensen for bildet og historien.
FAKSIMILE: Alle Menn nr. 28/1973 - SLG--geværene byttes ut med AG-3
Tekst: Kaptein Løvhaug, HMKG Foto: Rolf Torstensen
Den 8. april 1940 var Torstensen og hans medsoldater helt uvitende om hva som ventet dagen etter. Kompaniet var da forlagt i Majorstuekasernen. Klokken 0830 fikk kompaniet ordre om å dra til Fornebu for og fordrive tyskerne som landet der. Senere fikk Garden melding om at deler av 2. og 3. kompani skulle forsette som vaktavdeling i Oslo, mens resten av styrken skulle bli dimmitert av norske myndigheter.
Leiren ble overgitt til amerikanske styrker 28. og 29. april 1945. De amerikanske soldatene fant Torstensen og over 30.000 medfanger. Han forteller at han og
GARDISTEN 41
Stockholmstiden Torsdag 12. oktober ble den svenske historikeren og tidligere Svea-kapteinen Hans von Heijne flydd inn til Oslo og Huseby leir for å holde foredrag om Den Norske Gardens tid i Stockholm. Med et 20-talls gardeveteraner og Gardesjef Ingrid Gjerde tilstede, ble det et interessant og nært møte med Gardens tid i Stockholm. Det finnes bare to bøker om denne tiden, og det er Pettersons bok i anledning 100 års jubileet, og tidligere gardist Malums bok om Garden i Stockholm. Hans von Heijnes foredrag var i så måte helt unikt. Selv er han tidligere gardist og kaptein i Svea Livgarde, og kjenner Stockholmstiden godt. Undertegnede fra Gardisten gjengir i denne artikkelen Hans von Heijnes foredrag, slik at flest mulig kan ta del i denne kunnskapen.
Foredrag: Hans von Heijne Referat av: Korporal Mads Mobæk
Fikk servert punsj og sigarer Unionstiden med Sverige begynte som kjent i 1814, men den norske Garden i Stockholm var ikke på plass før 1. november 1856. Da hadde de tatt båt til Gøteborg, og leid tre båter opp Gjøta Kanal før de kom frem til Stockholm. På denne turen fikk de servert punsj og sigarer, noe som var gjennom-gående for hele Stockholmstidens festlige anledninger. Hele forflytningen fra Kristiania til Stockholm tok åtte dager. Kong Oscar I ville opprinnelig ha 200 mann til sin norske livgarde, men Stortinget gikk bare med på 100. Det hadde seg nemlig slik at de første gardistene frivillig måtte melde seg til tjenesten – de kunne ikke beordres til militjærtjeneste i et annet land i fredstid.
42
GARDISTEN
Rotter i vaktlokalet Fremme i Stockholm ble de innkvartert på Norra Kasern på Østermalm. Svenske arbeidere hadde bodd der tidligere, og bygningen i midten ble blant annet brukt som bryggeri. Gardistene sov i en sal hvor jernsengene med malm-madrasser sto tett i tett. På morgenen måtte disse demonteres og legges i et hjørne av salen slik at det ble plass til å holde leksjoner. Miljøet var i tillegg svært fuktig, slik at sykemeldingsprosenten var mye høyere enn i dag. Det hjalp vel heller ikke på helsen at gardistene sov på en felles seng i vaktlokalet, mens rottene løp rundt på gulvet. På 25 års jubileet til Garden i Sverige fikk man imidlertid et etterlengtet tilbud, da den nye gymsalen sto ferdig. Populære i bybildet Selv om ikke arbeidsmiljøet var optimalt, gjorde de norske Gardistene en strålende jobb under Stockholmstiden. De var svært populære i bybildet, og ikke minst hos det motsatte kjønn. Dette var det ifølge Heijne tre grunner til: at de snakket norsk, noe som var spennende i seg selv. De figursydde uniformene, som bare norbaggarna hadde, og de svært veltrente kroppene. Dette ble også gjenspeilet i prisen for å ta med seg en norsk gardeskarpskytter på ”julfesten”, som tronet prislisten med sine 75 øre, mot den menige svenskens 25. Jentene betalte altså for å få med seg soldater på ”julfest”, noe som er ganske annerledes enn nåtidens Gardeball. Skulle det være riktig fint betalte man tre kroner for hest og slede til festen, hvor de danset ”gallopp og halling” fra åtte på
kvelden til tre på natta. Født med ski på beina En annen ting som gjorde ”norbaggarna” populære var evnen til å stå på ski, noe svenskene slett ikke kunne. Det er ikke noen røverhistorie å si at de norske gardistene lærte svenskene å gå på ski. Ved en anledning hadde de også laget i stand en hoppbakke, noe de svenske soldatene både synes var rart og artig å se på, helt til de så alle jentene som sto og beundret de. En svensk soldat sa til sitt befal at også han skulle likt å hoppe slik, men at han hadde mer enn nok med å holde balansen. Det svenske befalet trøstet han med at ”man hopper ikke ihjel fienden”. Kastet brostein gjennom vindu Om de norske gardistene var populære hos jentene, var ikke alltid de svenske soldatene like fornøyde med at de stakk av med deres kommende ”brudar”. Om følgende historie skyldes ”svartsjuka” kunne ikke Heijne bekrefte, men det hadde seg i hvert fall slik at svenske soldater på et tidspukt brøt opp brostein utenfor Norra Kasern og kastet de inn gjennom vinduene hvor de norske soldatene sov. I stedet for å løpe ut og banke de opp, ringte de norske Gardistene polisen som fikk orden på situasjonen. Dette ble det bråk av på politisk nivå, og straffen til svenskene ble at de hver dag, i resten av tiden hvor den norske Garden var i Sverige, måtte sende ut en patrulje til Norra Kasern for å sjekke at alt var i orden rundt kasernen. Dette skulle vise seg å vare i 8 år... Men stort sett var samarbeidet mellom de svenske og norske soldatene godt. Den norske Garden inngikk i det svenske regimentet, og
var med på alle øvelsene de hadde. En interessant fotnote til dette er at paradeuniformen med små justeringer, ble brukt i felt, noe som ville vært helt utenkelig i dag. Tappenstrek Av andre forskjeller fra i dag, nevner Heijne messen som et eksempel. Her var det ikke tillatt å reise seg fra matbordet, før to hornblåsere hadde blåst signal. Og apropos signal, Heijne tar frem beydningen av signalet ”tappenstrek”, eller rosignal som vi kaller det i dag. Grunnen til at det het dette, er at fra gammelt av ble det blåst signal når tappen på ølfatet skulle settes i. Da var det stopp på drikkingen. Da er ”tappen” forklart, men hva med ”strek”? Dette var en strek man tegnet tvers over tønna og tappen,
slik at det ville synes om noen prøvde å åpne den igjen. Skiftet uniform på grensen De svenske kongene var svært interessert i sin livgarde. Både den norske og den svenske. Det var tross alt deres garde. Karl Oscar II var kanskje den mest interesserte, og han byttet faktisk uniform når han passerte grensen mellom Norge og Sverige til den respektives variant. På vei hjem 30. september 1888 fikk Garden reise hjem, og avmarsjerte til Oslo, til en nykomponert marsj for anledningen. Alle gardister som hadde tjenestegjort under Stockholmstiden fikk medaljen ”minne af godt kameratskap”. I løpet av de 32 årene i Stockholm
døde mellom ti og tyve norske gardister under oppholdet. Av disse er det bare fürer Styrvold sin grav man vet hvor er. I dag brukes Norra Kasern som barneskole. Da den svenske bestyreren fikk i oppdrag av Heijne og finne spor etter de norske gardistene, måtte han rapportere tomhendt tilbake. Ikke en bokstav var risset inn noe sted. Den Gardistiske disiplin har med andre ord vært på topp fra første stund.
Uttrykket ”garde” har sitt opphav i Frankrike, og mest kjent er nok Napoleons Garde Imperiale ifølge boken til A.J.T. Petersson. En av Napoleons gardeoffiserer, commandant aux grenadiers Claude-Charles Noisot (1787-1861) hadde stor respekt for sin keiser. Han gikk i eksil med Napoleon på Elba. Etter Napoleons død slo han seg ned på et lite slott nord i Burgund, i åsen ovenfor den lille,
dovne landsbyen Fixin. Rundt slottet bygget han en park og fikk i 1845 den kjente skulptøren Rude fra Dijon til å lage en fullstørrelse bronsestatue av Napoleon. Statuen heter ”Le Réveil de l’Empereur” og motivet er Napoleon som ”våkner til udødelighet”. På klippene ved Saint-Helena. Noisots siste ønske var å bli begravet stående i ærbødig avstand fra sin keiser på evig vakt med sabelen hevet. Hans
anonyme gravsted er 100 trinn borte til minne om de 100 dagene Napoleon brukte til å gjenerobre Paris, og på gravsteinen står det bare ”en soldat av Naopleon den 1” Senere har en av landsbyens beste vinmarker fått navnet ”Clos Napoleon” og vinen bærer selvsagt bildet av Napoleon-statuen. Lojalitet har jo alltid vært en gardists kjennetegn.
GARDISTEN 43
Tekst og foto: Anders Bredesen, NGF
En gang gardist, alltid gardist
Organisasjon President Sverre Øverland
Visepresident Nils S. Egelien
Sekretær Kjell Pedersen
Kasserer Jan O. Weidemann Brevad
Styremedlemmer Kjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen Magne Helgheim - Anders Bredesen
Gardeforeninger Oppland Gardistforening Postboks 742, 2805 Gjøvik Sarpsborg og Omegn Gardistforening Postboks 418, 1703 Sarpsborg
Tekst: Nils S. Egelien, Kjell Pedersen, Ernst Rolf Asplund og Anders Bredesen, Norges Gardistforbund
Hedmark Gardistforening Narmoveien 86, 2323 Ingeberg Halden og Omegn Gardistforening Bøe Gård, Torpedal, 1764 Halden Gardens Offiserklubb Christies gate 36A, 0557 Oslo Oslo Gardistforening Postboks 105 Røa, 0701 Oslo Buskerud Gardistforening Postboks 4107, 3005 Drammen Vestfold Gardistforening Kirkeveien 200, 3140 Borgheim Trøndelag Gardistforening Nordslettveien 229, 7038 Trondheim Norsk Drillgardisters Forbund Prestebråtveien 32, 3055 Krokstadelva Telemark Gardistforening Postboks 1, 3835 Seljord
www.gardistforbundet.no 44
GARDISTEN
Presidenten har ordet
For ett år siden tok jeg utgangspunkt i at vi stod foran et spesielt år - HM Kongens Garde 150 år. Nå er året straks historie. Året har vært preget av mange arrangementer som har stått i jubileets tegn. NGF har hatt gleden av å kunne være til støtte på forskjellige måter. Mange gardeveteraner har funnet veien til ett eller flere av arrangementene. Spesielt må nevnes jubileumsforestillingen i Spektrum og Kongens inspeksjon i juni som for første gang fant sted på Slottsplassen. Der stilte vi med en egen veterantropp på 40 mann og ca. 160 musikk- og drill veteraner som som spilte sammen med den tjenestegjørende kontingent i kp. 3. Garden har i løpet av året skiftet sjef. Den 17. august overtok oblt. Ingrid Margrethe Gjerde kommandoen fra oblt. Jan Magnus Brekkhus. Det er denne gang spesiell grunn til å takke begge to og deres medarbeidere fordi forberedelser til og gjennomføringen av jubileet har ført til et mer nært og omfattende samarbeide enn noen gang. Vi får alle tilsendt Gardisten. Den gir mye god informasjon om hva som foregår i Garden, og bør leses med stor interesse. Vi kan der og gjennom media se at det skjer spennende ting både i Garden og Forsvaret forøvrig. I de omveltninger som skjer ser det ut til at Garden står støtt. Det er grunn til å gi Gardens sjef, befal og soldater anerkjennelse for den flotte innsatsen de gjør til tider under meget krevende betingelser. Alle som har tjenestegjort i Garden vet at hverdagen der består av mye mer enn vakt og parade. Garden viser gjennom deltakelse i feltøvelser sammen med andre avdelinger og gjennom avgivelse av personell til utenlandstjeneste, at utdannelsen holder mål også på disse felter. Under www.gardistforbundet.no har vi kommet i gang med vår hjemmeside. Men her ligger fortsatt et stort uutnyttet potensiale. Jeg oppfordrer igjen lokalforeningene til å ta i bruk den muligheten som her finnes både til og kommunisere med egne medlemmer og til å informere interesserte og potensielle medlemmer. Brigader Leif Schanche - krigsveteran og tidligere gardesjef - fylte 90 år tidligere i høst. NGF viste jubilanten oppmerksomhet på dagen. Jeg har mottatt en hilsen fra den gamle gardesjef og hedersmann hvor han blant annet skriver: «Gardistforbundet har utført et arbeid av største betydning, ikke bare for Garden, men for hele Forsvaret. Jeg er stolt over å tilhøre et forbund som har arbeidet så aktivt for Forsvaret gjennom mange år. Jeg ber Deg hilse forbundets medlemmer for det store arbeid som er nedlagt i alle disse årene. »
JUBILEUMSMØTE: fra 150-års møte i Norra Kasern
Til alle Gardeveteraner - takk for innsatsen i det året som er gått. Til Gardesjefen og medarbeidere gratulerer med et vel gjennomført jubileumsår og takk for et meget godt samarbeid. Til alle - et ønske om en GLEDELIG JUL OG ET NYTT ÅR MED FRAMGANG OG FRED. Sverre G. Øverland President NGF
Nordisk presidentmøte
Norges Gardistforbund inngår i et stort fellesskap med De Danske Garderforeninger og Sveagardesføreningen. Den første har ca. 15000 medlemmer, den andre ca. 700. Vi blir derfor sånn midt mellom. Disse livgardenes veteranforeninger har meget til felles, og har hyppig kontakt gjennom ulike arrangementer. Hvert tredje år arrangeres det et to dagers formelt presidentmøte på rundgang mellom de tre landene. Egentlig skulle Sverige ha stått for tur i år, men siden Garden feirer 150-år i 2006, ble møtet nettopp lagt til jubileet. 31. oktober ble egnet til forhandlinger, mens 1. november ble en gedigen fødselsdag med gardeoppstilling, mottagelse i Oslo Rådhus og en mottagelse hos den svenske militærattacheen. Av de temaer vi diskuterte
rundt, kan vi nevne medlemsverving, medlemsfordeler, internettsatsing, økonomi, samarbeid med andre forsvarsforeninger og ikke minst utvekslingsbesøkene. Det er de nordiske gardistforeninger som dro i gang utvekslingsbesøkene mellom de tre livgarder for mer enn 40 år siden. I tråd med de respektive regimenters utvikling, må vi også positivt bidra til en riktig utvikling av dette verdifulle utviklingsprogrammet.
Gardesjefen i formannskapsmøte
Ikke slik at Gardesjefen har tid til å legge seg opp i kommunalpolitikken. Tvert i mot! Vår nye Gardesjef tok seg derimot tid til å møte alle formennene i gardistforeningene samt NGF styret. Nå møter vi jo stadig Gardesjefen på Huseby og andre steder hvor Garden ferdes. Men, denne gangen var det satt av god tid til å diskutere saker. Agendaen var sendt inn på forhånd og deltagerne stilte vel forberedt på de saker Gardesjefen hadde bedt om ytterligere innsikt i. I god gardeånd handlet møtet mest om hva forbundet og foreningene kunne gjøre for Garden. Skjønt, et og annet hjertesukk kom vel også frem med forhåpentligvis små ønsker fra veteranene. Møtet var et av de mest konstruktive møter vi noen gang har hatt med en
gardesjef. Selv Gardesjefen avsluttet møtet med et ønske om å gjenta seansen om et år med en om mulig enda større deltagelse fra Garden. Og når vi så freidig avsluttet med den vanlige høflighetsfrasen om det var noe mer vi kunne bidra med, så fikk vi kontant svar! Garden trenger voksne markører til en øvelse nordpå en gang til våren. Dagens gardister ville vel ha trodd veteranene var gale, for veteranene bare smilte takknemlig og sa at visst skulle vi stille mannskap. De meldte seg altså frivillig til øvelse! Så er det vel sant som de sier; en gang gardist, alltid gardist. Og gardisten vil alltid være så mye mer enn “gatepynt”. Den gangen som i dag. Vi ses på øvelse!
Lars Fronth’s pokal 2006
15. oktober ble det skutt til Lars Fronth’s pokal. Her er resultatene: Klasse o/70 år Frank Rønningen, VGF Kåre Eidal, BGF
115p 101p
Klasse o/50 år Viggo Andreassen, OGF
79p
Klasse u/50 år Tor Egelien, offkl. Øyvinn Pedersen, BGF
125p 120p
GARDISTEN 45
Vinner ble Øyvinn Pedersen, BGF, med 96p inne og 120p ute. Tilsammen 216 poeng.
reisegruppe er for lengst i gang med dette arrangementet. Veteraner som uforbindtlig er interessert bør melde av nå! Påmelding er begynt!
Litt av hvert
Offisersklubben avholdt tradisjonell samling i befalsmessen den 11. november med mange glade deltakere.
Lillehammer Guttemusikk Veteranklubben feiret stort jubileum 4. november med mange tidligere gardister tilstede. Gardesjefen sendte hilsningstelegram. Samarbeidet med Garden må bemerkes. Sagene Janitsjarorkester spilte 80 års jubileumskonsert den 5. november i Folkets Hus med et 30-talls tidligere gardister som deltakere. Uten å være musiker må jeg uttale at maken til konsert kan jeg ikke minnes - de solistene! Vår svenske venn, Hans von Heijne, har utført et gedigent arbeid i forbindelse med vårt gardejubileum. Opplegget til kirkearrangementet med den norske gardistgraven og Norra Kasern markeringen den 1. november er meget verdifulle for Garden. Men mer er i vente - følg med!
Kaptein Gran, sjef i 4. gardekompani, har skrevet en kompanihistorie fra 1913 til dags dato. Dette er den beste og mest seriøse kompanihistorie redaktøren av disse sider noensinne har lest! Oscarklubben som dimmiterte 1951 (kp. 4) avholdt sin 55. veteransamling på Engebret. Jubileumscognac “Garde Imperial Extra” er overlevert Kongen av vår Utenriksminister den 24. november. Myntbrevet med Gardens jubileumsmedalje i sølv er preget i 8000 eksemplarer. Se “Gardisten” nr. 3. Kongen ble avlevert myntbrev samt postboken om Garden den 24. november. 1. fanefører, fenrik Pål Alstadsæter imponerte stort den 1. november. Han er tildelt ærestittel i “Brostigen”!
Hans von Heijne og norges militærattache i Sverige
Veteranklubb Gardemusikken av 1969 inviterer sine 54 medlemmer til konsert med Gardemusikken i Oslo Konserthus 28. januar 2007 med forutgående samling og bespisning. “Prototyp” på et foreningsopplegg? Bladet “Gardisten” bindes inn for fremtiden. Kan du hjelpe med manglende gamle nummer? Edinburgh Military Tattoo 2008 - Garden er invitert igjen! Vår 46
GARDISTEN
Hvem kan lokke 400 nordmenn vekk fra adventskaffen?
Det kan bare Gardemusikken! 3.desember ble Kulturhuset på Raufoss fylt av 400 tilhørere som ønsket et kulturelt avbrekk i en hektisk førjulstid. De ble ikke skuffet, både reportoaret og fremføringen står det respekt av, spesielt når vi vet at dette var deres debut-konsert. Som vi hørte i salen; “Hvis dette er starten, ja da gleder jeg meg virkelig til avslutningskonserten”. Konserten er et samarbeid mellom OPGF og Vestre Toten Kommune, godt hjulpet av bedriftene Nammo og Hydro.
Konsert
Gardemusikken spiller i Ebbestadhallen, Svelvik tirsdag 23. januar kl. 19. Arr.: Buskerud gardistforening i samarbeid med Svelvik musikkorps.
NGF tur 2007
Det ser ut til å bli tur til Ystad Tattoo i Sverige. Arrangementet går i august hvor vi satser på opplegg den 17, 19 og 20. Meld gjerne av allerede nå.
NGF avholdt sine tradisjonelle 3 ½ time med nytt Gardekompani. Selv etter nattøvelse og to timers søvn holdt de seg våkne. Imponerende! Møtet med Gardesjefen den 14. november var en milepæl. Les varslingsmeddelelsen annet sted! Armemuseet i Stockholm i samarbeid med NGF vil sansynligvis få et lite norsk gardemuseum. Lars Fronths pokalskyting vil fra og med neste år bli avholdt i Husebyleiren.
NGF ønsker god jul og godt nyttår til alle sine lesere!
vei inn til Vår utenriksminister på ember nov 24. Kongen den
Nordisk presidentmøte avsluttes på Aker Brygge
Veteranmøte sammen med Oppland og Hedmark gardistforening
Gardens 150-årshistorie i Per Egil Hegges penn. Her assistert av redaktør i Forum, Egil Eikli
Nordisk presidentmøte. Forhandlinger i Gardemessa
Nordisk presidentmøte hos den svenske militærattasje i Oslo
GARDISTEN 47
Returadresse: HM Kongens Garde GMS PB7, RØA 0701 OSLO
H.M. Kongens Gardes
nyttårskonsert Oslo Konserthus søndag 28. januar Enkeltbillett kr 180,- Gruppebillett (8+) kr 120,www.billetservice.no
Ny CD fra
H.M. Kongens Garde Kjøp “Band of Brothers “ på www.garden.no French National Défilé March | Band of Brothers | A Child is Born | Så skimrande var aldrig havet | Hoch Heidecksburg!, op. 10 | Light Cavalry | Kungliga Södermanlands Regementets Marsch | Kungliga Vaxholms Kustartilleriregementets Marsch | I Dovregubbens Hall | Et Sæterbesøk | Bohemian Rhapsody | Midnight | Wiikmarsjen | En Garde! | National Emblem