Kjære leser Siden forrige utgave av Gardisten gikk i trykken har det skjedd en hel del spennende i avdelingen og på Gardens mediesenter. Med denne utgaven av Gardisten har vi forsøkt å gi deg litt påfyll og underholdning. Av det vi har skrevet om vil jeg spesielt anbefale portrettet med Heidi Harviken. En interessant historie og ei fantastisk idrettskvinne som bør være et forbilde for flere av oss. Når det gjelder underholdning vil jeg peke på «Duellen» som en spenstig sak. Tusen takk til den spreke bestemor Bjørg Magnor som virkelig tok utfordringen på strak arm. Imponerende.Videre har vi selvsagt fulgt avdelingens aktivitet på nært hold, og serverer dere flere artikler fra tjenesten denne høsten. Som en skikkelig førjulspresang til dere har
vi vært så heldige og fått muligheten til å kjøpe inn noen kompaktkameraer som tåler tøffe feltforhold. Jeg vil spesielt anbefale disse som en ekstra ressurs for jegertroppene. I tillegg har vi nå også muligheten til å støtte dere med enkle videoopptak. Som et nyttig verktøy, både i gardeperiode eller til paradetrening, kan det å se seg selv på video være svært lærerikt. Første uken i desember fikk GMS mulighet til å besøke Ottar Jøsang på Moelv. Ottar kunne ivrig fortelle om sine ungdomsdager under krigen, og overleverte en Krag Jørgensen til HMKG. Denne riflen fant Ottar på Lundehøgda få dager etter kampene i 1940. Tanken på at en gardist brukte dette våpenet i strid for snart 70 år siden er spesiell. Riflen vil dere senere kunne finne på Bygning 4,
Akershus festning. Besøket hjemme hos Ottar Jøsang gav mulighet for refleksjon og ettertanke. Utgaven av Gardisten som du nå sitter med i hendene er et resultat av initiativ- og kunnskapsrike medarbeidere. Som sjef for Gardens mediesenter føler jeg meg svært privilegert som har fått muligheten til å håndplukke mine medarbeidere. Det er virkelig motiverende å se hvor ærekjære og seriøse disse gardistene er. Jeg skylder dem en stor takk for innsatsen. Med håp om god lesing vil jeg avslutningsvis benytte anledningen til å ønske dere alle en velfortjent juleferie og et riktig godt nytt år.
Kaptein Joar S. Vik Presse- og informasjonsoffiser
Innhold 04 05 06 08 09 10 11 12 13 14 18 20 22 24
Hellstrøm rydder opp Kurs i begrenset politimyndighet «Hei, jeg er Dimmestøl!» Mollestad med bronse i EM Stortingets høytidelige åpning Statsbesøk I parade for Blåkors Første gang ganger tre for kp. 3 Ny HTV i Garden Portrett: Heidi Harviken Flaggene vaiet i Riga Fra førersetet til baksetet på vaktbussen Gardeskolen på øvelse Duellen: Bestemor VS. Gardist
27 FOS/HOS-opptak 28 Gamle bilder 30 NM i militær femkamp 31 Forsvarscup i fotball 32 Øvelse YMER 34 Bildegalleri YMER 36 På vakt: Fengselsbetjenter 38 HTV taler 39 Notiser 40 Moroside 41 Juleside 42 Bataljonspresentasjon: MP-kompaniet 44 Hva skjer i Oslo? 46 NGF
Takk for innsatsen! Korporal Anders Rikstad har gjennomført sin tjeneste i Hans Majestet et Kongens Garde som journalist på Gardens mediesenter. Anders har vist en n faglig dyktighet og en innsats som har vært imponerende. GMS har de sistee tre ukene drevet overlapping med arvtakeren til Rikstad, slik at all kunnskap, p, informasjon og rutiner skal være kjent for oss som blir igjen over nyttår. En notorisk trang til å lese korrektur på alt og alle, en konstant evne til å påpeke ke detaljer og utforminger i den grafiske profil og en sterk kjerneverdi om att Gardisten skal være et profesjonelt magasin – både innen grafisk uttrykk og innhold. Det er Anders Rikstad. Gardens mediesenter ønsker deg lykke til med ed din fremtidige journalistkarriere.
GARDISTEN 3 Gardisten Nr4 - 2008.indd 3
09.12.2008 09:07:09
Gardister var med i programserien «Hellstrøm rydder opp», og fikk seg en opplevelse utenom det vanlige.
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
17. september. Klokken er halv to. Stedet er Gamlebyen i Fredrikstad. Et idyllisk sted med gamle hus, brosten og kanoner. Tiden går litt saktere her, helt til Garden kommer. Seks gardister fra 4. og 5. Gardekompani stiger ut av tre MB-er og hilser på produksjonslederen i Rubicon Entertainment, kaptein Kristiansen, informasjonsoffiser i Hærens transformasjons- og doktrinekommando og kaptein Hurlen fra Forsvarets vinterskole. Sammen skal de lære Markus, en kokk med restaurant i nærheten, godt lederskap. Alt blir filmet. Markus får en oppgave av kaptein Hurlen. Et dekk skal skiftes på en feltvogn, bilene skal rygges og parkeres på en «gardistisk» måte, de skal sette opp et syvdukertelt i nærheten, kjøpe en avis og trekke en MB opp en bakke. De skal utføre så effektivt og plettfritt som mulig. Markus begynner med å beordre folk til ulike oppgaver. Det går
unna i et rasende tempo. Etter å ha satt opp teltet er gardistene enige om at et strammere telt har de aldri sett, men Hurlen er ikke helt fornøyd med Markus. – Du begynte med å delegere ansvar uten å spørre om guttas kompetanse. Du satt én til å skifte dekk som aldri hadde gjort det før, du sendte en til å kjøpe avis som kunne vært en ressurs til oppsett av telt, og da gutta dyttet bilen stod du ved siden av og ropte, i stedet for å dra lasset sammen med dem, var noe av tilbakemeldingen restauranteieren fikk fra Forsvarets utsending. Dagen etter dro han tilbake til restauranten og innførte en strengere og tydeligere lederstil. Kjendiskokk Eivind Hellstrøm, som er programleder, følger interessert med bak kamera denne dagen. Gardisten tar en prat med ham mellom opptakene. – Vi har møtt mange interessante mennesker, gått inn med storslegga og prøvd å få opp folks bevissthet om kvalitet, ledelse og orden. Alle kan kjøpe stoler og bord og åpne en «restaurant», men
du må ha det i hjertet for å gjøre det bra, sier Hellstrøm, som avtjente sin førstegangstjeneste i Marinen som kokkelærling. Restaurantkveld Dagen etter reiser gardistene nok en gang til Fredrikstad. Denne kvelden skal de oppleve noe litt utenom det vanlige. Påspandert middag på Major-stuen, restauranten til Markus, som takk for hjelpen dagen før. Det former seg en lang kø utenfor før dørene åpner. Spenningen stiger. TV-kameraer filmer gjestene, og aktiviteten på kjøkkenet. Bestillinger blir gjort. De fleste velger en tre-retter med biff til hovedrett. Stemningen ved bordet er god, men litt anspent når kameralinsene presser seg på. Gardistene prater om de siste dagers opplevelser, og gleder seg til å se programmet på TV. Etter noen timer med god mat og drikke forlater kongens menn restauranten, mette og fornøyde.
4 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 4
09.12.2008 09:08:20
Både ferske og erfarne vaktkommandører deltok i september på et kurs om begrenset politimyndighet. Kurset, i regi av Oslo politidistrikt, har blitt holdt siden 2002 og er en del av samarbeidsavtalen mellom politiet og Garden.
Lover og regler I september ble det holdt kurs for å bevisstgjøre og trene befal i utførelsen av begrenset politimyndighet. Kurset var delt i tre. Den første dagen gikk de gjennom lover knyttet til maktutøvelsen. Dag to fikk de bryne seg på en rekke situasjoner som kan oppstå på vakt, særlig ved Det kongelige slott. Mistenkelige personer, prostituerte på Slottsplassen, slåsskamp i Slottsparken, kake til kongen, russ med høy musikk og mistenkelige biler er noen eksempler – mange av hendelsene er hentet rett ut fra politiets logg.
Arrestasjonsteknikk Etter den teoretiske delen, stod kurs i arrestasjonsteknikk for tur. En instruktør fra Den kongelige politieskorte (DKP), med lang fartstid innen yrket, viste tøffe og effektive metoder for å nøytralisere en trussel. – De får seg en smell av oss, men vi går videre for å beskytte kongefamilien, kan instruktøren røpe om fremgangsmåten til politieskorten. Etter å ha lært nyttige knep gikk gutta løs på hverandre. Nedrivingsmetoder, køllebruk (LES: slagvåpen) og bruk av håndjern var noen av ferdighetene befalet skulle mestre. – Innsatsen på kurset var veldig bra, avslutter politimannen.
Tekst og foto: Korporal Anders Rikstad
Politiet i Oslo har en samarbeidsavtale med Hans Majestet Kongens Garde. Den innebærer at vaktkommandørene ved de kongelige residenser har begrenset politimyndighet. Hensikten er blant annet at det ikke skal være behov for politi til stede for at Garden skal kunne løse sitt primæroppdrag, som er sikring av kongefamilien og deres residenser. Vaktkommandøren (VK) kan bortvise og anholde personer som
ansees som en trussel mot de kongelige. Ved en anholdelse blir personen senere tatt hånd om av politiet.
GARDISTEN 5 Gardisten Nr4 - 2008.indd 5
09.12.2008 09:08:26
Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og korporal Anders Rikstad Kilde: Statistisk sentralbyrå
«Hei, jeg er Dimmestøl!» En av mange forandringer som møter deg i Forsvaret, er bruken av etternavn i stedet for fornavn. For mange kan det by på ironiske forviklinger. Vi har tatt en nærmere prat med tre av dem. Du skal nå få møte både Møthe, Baade og Dimmestøl. Markus Dimmestøl rykket inn i Garden i starten av oktober 2007. Ti dager senere dimitterte han. Tilfeldig? Neppe. Vi sporet han opp for å høre hans historie. Det har gått over ett år siden Dimmestøl forlot Terningmoen etter en ti dager lang visitt. I etterkant har han brukt tiden flittig på både jobb og studier. Nå bor han i Trondheim, jobber på Ikea og tar naturfag. Den utadvendte karen, med det spesielle navnet, har blandede minner fra tiden i Elverum. – Motivasjonen forsvant med håret mitt, jeg må innrømme det. I tillegg kom snøen tidlig i fjor, forteller 20-åringen. – Maten var god, og vi hadde noen rasende festlige samtaler på rommet før leggetid, skyter han raskt inn.
– Hvorfor forlot du Garden? – Ettersom broren min vanæret navnet ved å ikke dimittere, følte jeg det var min oppgave å føre navnet til livs, sier han med glimt i øyet. Markus innrømmer at han ikke tenkte så mye på sammenhengen mellom navnet og hendelsen før i ettertid, men ser nå at det hadde vært et paradoks om han lot være å «dimme». – I det sivile er vel ikke Dimmestøl noe mer ekstraordinært enn etternavnet Vraltebø, men i Forsvaret er det spesielt, det fikk jeg kjenne, bekrefter den dimitterte. På spørsmål om han husker noen spesielle situasjoner ekstra godt strømmer minnene på. – Jeg husker godt da kapteinen stoppet opp ved navnet mitt under første opprop. Han lo godt og sa han var spent på hvor lenge jeg ble værende. – Også husker jeg da dimisjonen var et faktum og jeg skulle melde meg på kompanikontoret. Han som satt bak skranken lo også høyt, og sa det kom til å bli vill
krangel om navneskiltet mitt, forteller studenten. 23 andre nordmenn heter Dimmestøl, og om noen av dem skulle finne veien til Forsvaret vil de garantert møte på liknende situasjoner. Markus på sin side har lagt det hele bak seg. Om et halvt år flytter han til Bergen for å fortsette studiene.
«...det var min oppgave å føre navnet til livs.»
6 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 6
09.12.2008 09:09:36
Møteplassen Kaptein Christian Møthe er sjef for personellseksjonen i Garden. Han startet sin militære karriere i 1997 på befalsskolen for lett luftvernartilleri i Fredrikstad, og kom til Garden i 2005. Med seg på veien har han hatt et etternavn av den sjeldne sorten: Møthe. Kun ti personer i Norge bærer det samme etternavnet, og i Forsvaret er det bare én. – Det er ikke så veldig mye småvitsing i gangene, men noen kommentarer blir det av og til, forteller en imøtekommende Møthe da vi møter han på kontoret. Han kommer rett fra et møte for å møte oss, og legger gledelig ut om typiske misforståelser som oppstår på grunn av navnet. – Hvis jeg tar telefonen og bare sier navnet mitt, så har det en tendens til å bli stille i andre enden. De tror det er et eller annet møte som pågår, forklarer Møthe mens han lener seg mot telefonen for å illustrere. – Noen legger raskt på, men andre klarer å reagere og sier: Beklager, jeg ringer tilbake senere. Da må jeg bekrefte at – neida, du trenger ikke det, jeg heter Møthe. – Når kompanisjefene sitter på kontoret mitt, og noen ringer dem, svarer de ofte med «Hei, jeg er på møte med Møthe.» Det er en klassiker. Kapteinen innrømmer at han egentlig ble lei den type vitser allerede i barnehagealder, og har siden den gang brydd seg lite om det. Litt selvironi er det likevel rom for.
Det vil du blant annet merke dersom du avlegger et besøk på Møthes hytte. – Den heter Møteplassen, og på skiltet står det «Møt(h)eplassen.» Jeg vurderer også å lage en vimpel jeg kan henge opp, på tross av at min mor synes det er et grusomt navn, forteller han. Den norske utgaven av navnet stammer fra gruvebyen Kongsberg. Det var visstnok en tysk arbeider, på Møthes farsside, som tok med seg navnet da han kom til byens sølvgruver. Møthe kan ikke historien i detalj, men mener å huske at navnet har vært innom flere europeiske land. Det finnes fortsatt en rekke avarter nedover på kontinentet, med varierende skrivemåte. – Jeg har aldri hatt tid til å finne ut hvor navnet virkelig kommer fra, men noe må jeg jo sysselsettes med i pensjonsårene også, avslutter Møthe, før han springer videre til neste... avtale.
«Hvis jeg tar telefonen og bare sier navnet mitt, så har det en tendens til å bli stille i andre enden.»
Både og En annen som har fått smake både gode og dårlige sider med det å ha et spesielt etternavn hengende etter seg, er Daniel Baade fra kp. 2. Etter å ha fullført både rekruttperiode på Terningmoen og gardeperiode på Huseby, ble han gardist nå i august. Vi treffer han på rommet en sen torsdagskveld, mens han både spitter og ser på TV. – Det tar litt tid før folk skjønner omfanget av navnet mitt i hverdagen, men etter et par uker på rekrutten kom hardkjøret. Det holdt på en måned uten stopp, tilstår Baade.
I troppen hans har tøysingen med navnet fått et eget begrep: Baadevitser. Det er en muntlig humor, og vitsene dukker ofte opp i hverdagen uten at man er særlig bevisst på dem. Baades romsjef, Marius Ålstedt, gir et eksempel: – Når jeg stiller rom og sier: Sersjant, gardist Ålstedt stiller både rom og fellesvask klar til inspeksjon, så er det rom for misforståelser. Daniel Baade er langt fra alene om å måtte høre de samme vitsene om og om igjen. Hele 172 personer i Norge har nemlig Baade til etternavn. Selv kjenner Daniel bare noen få av dem. – Blir du noen gang plaget av Baadevitser? – Ikke så mye. (Eller ville det passet bedre med «både og»? journ.anm.) Jeg tar det som regel med et smil, men det kommer litt an på grovheten i vitsene, og hvem som forteller dem, sier hovedpersonen. En hendelse som nok vil henge med han resten av førstegangstjenesten, var noe som skjedde på forrige øvelse. – Vi trente «strid i bebygd område» og jeg trykket på avtrekkeren i fullt adrenalinkick uten å tenke på at det var ladet med løspatroner. Vanligvis kalles det å avfyre et vådeskudd. I tropp 2 er det omdøpt til Baadeskudd.
GARDISTEN 7 Gardisten Nr4 - 2008.indd 7
09.12.2008 09:09:41
Bronse med bensintanken i hånda
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
Våpenreparatør i Garden, Sigurd Mollestad, kom på tredjeplass i europamesterskapet i motorbåt-klassen «Thundercat Racing» 19.–21. september. Gutten, som har hatt interesse for båt hele sitt liv, har ambisjoner om å satse stort etter førstegangstjenesten.
deilig å få bronse, men jeg tenker alltid at det er to hakk opp på skalaen til førsteplassen, sier Mollestad.
Korporal Mollestad og hans makker Thomas Framnes utgjør «Team Kamikaze». Sammen deltok de for første gang i EM på Isle of Wight utenfor sørkysten av England i september. Der sikret de seg bronsepokalen, etter å ha konkurrert i de tre grenene Longhaul (langdistanseløp), rundbane (bane nær strand) og surf (bane i kraftig sjø).
Heftig redningsbåt «Thundercat Racing» har sin opprinnelse fra SørAfrika på midten av 1980-tallet. Båtene ble opprinnelig bygget som redningsbåter på strender og er utviklet for å kunne håndtere kraftige bølger og sterk sjø. Denne form for «racing» er sterkt representert i SørAfrika, Australia og New Zealand, og etter hvert Europa. Båten deres veier 70 kilo og er utstyrt med en motor på 50 Hk. Den kan nå hastigheter opp mot 60 knop (110 km/t).
På mesterskapets siste dag lå teamet an til en andreplass, men etter å ha kjørt i 100 km mot 2-3 meter høye bølger oppstod et uventet og kritisk problem. Bensintanken i båten løsnet, og da de stoppet for å feste den igjen så gutta andreplassen fyke forbi. – Det var utrolig kjedelig. Det var
Hvorfor driver du med dette? – Det gir meg spenning og adrenalin, et realt «kick». Alle har en hobby, min er bare litt spesiell, forteller Lillesandmannen med et smil om munnen. Motivasjon er det ikke mangel på. – Drømmen er å bli den beste. Det er ingenting som er bedre
enn å gi alt når jeg kjører og satse maks, sier han. Guttedrømmen Midlene til å finansiere guttedrømmen kommer først og fremst fra sparepenger, kan Mollestad røpe. Etter hvert som de har blitt flinkere og gjort seg mer bemerket har de fått sponsorer til ta noen av kostnadene. Det er ingen pengepremie å hente i konkurransene de deltar på. Håpet er å få en hovedsponsor som kan betale for moroa. Sigurd Mollestad fikk sin første båt da han var fire år gammel. – Helt siden jeg var liten har min største drøm vært å kjøre båtrace, røper han. Da han ble 13 år solgte han fritidsbåten og gikk til anskaffelse av en løpsbåt. Foreldrenes hjelp og støtte har vært uunnværlig, i tillegg kjente han noen som drev et båtverksted og var villig til å hjelpe til. – Jeg har styrt noe himla for å få dette til å gå rundt, avslutter Mollestad, og kan fortelle at etter førstegangstjenesten skal han satse stort på hobbyen.
8 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 8
09.12.2008 09:10:47
Stortingets høytidelige åpning
Karl Johans gate er sperret av og tømt for kjøretøy. Langs gjerdene står folk og venter – det duskregner. Tre politimotorsykler runder hjørnet, og en flokk duer som har tatt seg til rette midt på Oslos paradegate flyr opp og forsvinner. Etter HV-02-korpset kommer 5. Gardekompani, som marsjerer videre for å ta plass i Slottsbakken. Marinens musikkorps leder an for 4. Gardekompani. Kaptein Ørslien skriker ut kommandoen, to rekker bryter av mot venstre, og to fortsetter videre. Ekkoet fra bygningene, og den våte bakken, får kp. 4s holt til å høres ekstra imponerende ut. Publikum er tydelig fascinert.
Kp. 4 presenterer gevær i det de kongelige kjører forbi, og går inn for å åpne det 153. storting. Klokken er 13.40. I vaktbua til Henrik Ibsens gate 1 står et knippe offiserer og stirrer på direkteoverføringen av trontalen på TV. I det Kongen forlater stortingssalen blir styrken utenfor oppringt og varslet. Hvilende styrke på slottet stiller ut og venter på de kongelige. Eskorten raser forbi, og med det er seremonien over for i år. Paradehull Langs Karl Johans gate er det bare Garden som står oppstilt. Fra Holberggangen og ned til Grand-hjørnet er det helt tomt. En eldre mann kommer bort til fenrik Alstadsæter, og lurer på hvorfor det er få soldater i år. Det har ikke vært slik før, påpeker han. Fenriken svarer at det er bestemt, og sånn vil det bli i fremtiden.
Høytidelig Etter en nøysommelig innretting begynner de første svarte diplomatflåtene å gli inn mot Stortinget. De er nypolert og dekorert med landets flagg.
Aftenposten har også fattet interesse for saken. Dagen etter kommer artikkelen på trykk med overskriften «Paraden halvert». De skriver videre. «Forsvaret har modernisert seg bort fra en storslagen åpning av Stortinget. Litt over 400 soldater utgjorde en broket parade langs Karl Johan i går.»
De fleste politikerne har allerede ankommet. I et av de store vinduene i annen etasje står Carl-Ivar og Eli Hagen og speider utover Oslo. Tvers over gaten, en etasje over, på en balkong på Grand Hotel, står en familie og vifter med det norske flagget. De har hengt ut en fargerik plakat der det står Kong Harald og Dronning Sonja.
Avisen har snakket med oberst Petter Linquist ved Forsvarets kommunikasjonsenhet, som forteller at det er besluttet at det bare er Garden, Krigsskolen og Forsvarets Stabsmusikkorps som skal stå for de store paradene fra nå av. Årsaken er at Forsvaret ikke vil bruke penger på å fly inn soldater fra andre avdelinger til disse oppdragene.
Gardeperiode En annen grunn til det spede oppmøtet var at 1. og 3. Gardekompani hadde gardeperiode på dette tidspunktet, og ikke var klar for å stille med en paradestyrke, men til statsbesøket elleve dager senere sto gardeaspiranter fra kp. 1 sin første parade. Mer om dette på neste side.
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Kenneth Berg
Torsdag 2. oktober ble det 153. storting høytidelig åpnet av Hans Majestet Kongen. Garden stod parade ved nøkkelpunktene Slottsplassen, Slottsbakken og Løvebakken.
GARDISTEN 9 Gardisten Nr4 - 2008.indd 9
09.12.2008 09:10:51
Irlands president Mary McAleese og hennes mann Martin McAleese besøkte Norge 13. til 16. oktober. Garden, med 4. Gardekompani i spissen, stod parade og gjorde stas på de besøkende. Gardeaspirantene fra kp. 1 og 5 fikk for første gang stå langs Karl Johan.
Tekst og foto: Korporal Anders Rikstad
Da Presidentparet ankom mandag 13. stod store deler av Garden oppstilt langs Karl Johan. Gardistene stod i den velkjente paradeuniformen og gardeaspirantene i permisjonsuniform. Da flåten av sorte biler beveget seg oppover, stod soldatene klare med geværet presentert. Bilen, med presidenten, stoppet ved en rød løper og en gardist fra kp 4. åpnet den skuddsikre døren. Dermed var det fire dager lange statsbesøket offisielt i gang. McAleese fikk også inspisere æreskompaniet kp. 4, som stod oppstilt på slottsplassen. Minnestund Da eksellensene og de kongelige trakk inn på Det Kongelige Slott ventet en velfortjent lunsj, før det bar videre til festningsplassen. Ved nasjonalmonumentet, som er til minne for ofrene fra andre
verdenskrig, la presidenten ned en blomsterkrans. Hun brukte god tid på seremonien, og virket berørt av stundens alvor. Dagens representasjonsoppdrag for Garden var nesten over. Det eneste som gjenstod var firing av de mange flaggene langs Oslos paradegate. For gjestene ventet et besøk på Nasjonalbiblioteket og gallamiddag på Slottet.
Tilbake i Oslo sitter gardistene Hansen og Berg i kp. 4s førstetropp. – Vi opplevde statsbesøket som interessant, men slitsomt. Med høyt tempo og lite fritid er det lett å miste motet, men vi ser det positive i det. Det er en fin variasjon fra felt og vakt, og du får se kongefamilien, smiler de. – Det er en opplevelse vi kommer til å huske en god stund, avslutter Berg.
Under sin tale til hennes eksellense, takket kong Harald for et «interessant og minnerikt statsbesøk til Irland i 2006», og fant flere likheter mellom våre to land – geografisk, politisk og kulturelt. Kongen trakk frem irsk folkemusikk, irsk dans, bandet U2 og forfatterne James Joyce og Oscar Wilde som viktige kultursymboler for landet, og mente mange nordmenn er fascinert av dette. Dagen derpå Etter en travel start på dagen møttes kongeparet, presidentparet og Statsministeren til lunsj på Akershus slott. 4. Gardekompani stod oppstilt langs brostensveien opp til slottet, og inne i selve borggården. Statsbesøkets siste dag ble avsluttet i Trondheim, der McAleese deltok ved åpningen av et seminar om fornybar energi.
10 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 10
09.12.2008 09:12:07
I parade for Blåkors Garden stilte med bøssebærere i paradeuniform under TVaksjonen 2008. For noen ventet en ekstra utfordring. Mandag 13. oktober fikk gardistene uvanlig besøk i lunsjen. Maria Haukaas Storeng, kjent fra Idol, fremførte et utvalg av sine sanger og fortalte om årets TVaksjon, som hun er ambassadør for. NRK og Se og Hør hadde møtt opp for å dokumentere øyeblikket. Folk klappet og hylte da artisten entret scenen i mannskapsmessa. Maria var storfornøyd med responsen. – Responsen var helt enorm. Det er veldig gøy å være på steder der det er konsentrert med folk og så mye testosteron, sier Maria om mottakelsen i gardeleiren. Hun trekker frem Gardens urettelige arbeid for TV-aksjonen. – Gardens bidrag er helt fantastisk, dere har stått på hvert år for gode saker. Jeg håper at mange verver seg til å gå med bøsser, avslutter hun.
De første bidragene kommer etter kort tid, og bøssen blir gradvis tyngre. Så oppstår en situasjon bøssebærerne ikke hadde forberedt seg på. Det kryr av turister her som ikke forstår norsk. De prøver seg frem. – It’s a… hva heter det på engelsk, spør Hustveit fotografen, fundraiser, skyter Borgenvik inn, for children with alcoholism, sier Hustveit … against alcoholism affecting children, retter Borgenvik. Etter noen sekunders nøling, legger den utenlandske damen en mynt på bøssa. – Hvordan gikk dette? – Det var en kinkig plass med så mange turister. Det å skulle snakke engelsk kom som et sjokk, men vi tar det med godt mot, sier Hustveit. – Hvorfor stilte dere opp i dag? – Det er en veldig god sak, og det er viktig å bidra litt. Det er ikke alltid vi
har muligheten til det, men vi benytter sjansen når vi kan, er guttene enige om, og tror at paradeuniformen gjør folk litt ekstra villig til å bidra med noen slanter, eller mer. Vannvogna Årets TV-aksjon var til inntekt for Blåkors. Organisasjonen skal sette i gang prosjekter i Norge og utlandet rettet mot barn og unge som rammes av voksnes rusmisbruk. Blant tiltakene er Barnas stasjon, et rusfritt møtested for familier, TUBA – et behandlingsprogram for unge-voksne og arrangerte ferieturer. Halvparten av midlene som ble samlet inn gikk til prosjekter i Øst-Europa, Afrika og India. Årets TV-aksjon samlet inn over 192 millioner på landsbasis.
Tekst og foto: Korporal Anders Rikstad
Søndagstur Appellen nådde frem til 32 gardister, som søndag 19. oktober, stilte i paradeuniform for å gå med bøsse. En busstur senere stod samtlige på lang rekke i Oslo rådhus for å registrere seg. Området de skulle dekke omfattet hele Oslo.
Gardist Magne Hustveit og korporal Johan Borgenvik fikk Norsk Folkemuseum på Bygdøy. De henter hver sin fribillett og beveger seg inn på området. De paradekledde unge mennene vekker utvilsomt oppsikt. En liten gutt blir ekstatisk da han ser «kongens vakter», faren er ikke like entusiastisk. Andre igjen blir skremt og tror gardistene opptrer som ordensvakter på museet.
GARDISTEN 11 Gardisten Nr4 - 2008.indd 11
09.12.2008 09:12:13
Første gang ganger tre for kp. 3
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og korporal Anders Rikstad
Én gang må være første gang. 3. Gardekompani har fått nytt mannskap, nytt repertoar og har vist seg frem på oppstilling, konsert og offentlig. Hvert år tar Garden farvel med gardister som har fullført førstegangstjenesten i Musikktroppen. Noen uker senere kommer nye håpefulle musikere, som skal opprettholde troppen og kompaniets gode rykte. 6. oktober rykket 82 menn og kvinner inn til Musikktroppen. Da begynte en intens opplæringsperiode på to måneder hvor både militære ferdigheter som sluttet orden, romvask, skaporden, antrekksvedlikehold og musikalsk repertoar skulle terpes inn. Resultatet er et korps med landets dyktigste musikere i vernepliktig alder. Første oppstilling Den aller første gangen dagens musikk og signaltropp spilte for en samlet bataljon var fredag 31. oktober. De nervøse gardistene var kledd i grønt, og hodeplagget var beret i alle størrelser og fasonger – resten av Garden var kledd i paradeuniform. Avdelingen stod oppstilt for å markere stiftelsesdatoen 1. november 1856. Oppstillingen varte i litt over en time, men det ble i meste laget for én tubaspiller. Han gikk i bakken etter kort tid og ble tatt ut av rekkene. Første konsert Et par uker senere inviterte kompaniet til debutkonsert i
plasthallen. – Ikke akkurat et konsertlokale, men det er det beste vi har, sa dirigent Eldar Nilsen til publikum om omgivelsene. Det var høye forventninger blant publikum og premierenerver blant musikerne, som for første gang presenterte sitt repertoar for året som kommer. Blant høydepunktene var «As Time Goes By» kjent fra filmen «Casablanca». Den imponerende barytonstemmen til Bernt Ola Volungholen, fylte den store hallen og fikk tankene over på en kafé i Marokko, og varmere vær enn det vi er velsignet med i disse dager. «Morgenstemning» av Edvard Grieg ble dessverre utsatt, fordi korpset ikke var klare for den utfordringen det er å gjenskape Griegs mesterverk. Tittelsangen fra musikalen «Hello, Dolly» var med, og skapte variasjon og spenning. Én etter én hoppet gardeaspirantene opp fra stolene sine for å fremføre sin solodel.
energisk tale av Vigdis Hjort. Per Egil Hegge, forfatter av boken «God vakt skal være», var tilstede for å promotere boken – og hva er vel bedre reklame enn Gardens fremste representanter. Og med det hadde kompaniet gjort sin første offentlige opptreden og forberedt publikum på en spennende og fremgangsrik sesong.
Første oppdrag Dagen etter konserten dro Gardemusikken til Lillestrøm i forbindelse med Bokmessen 2008. Der fremstod de i kjent stil som marsjkorps med den tradisjonsrike paradeuniformen. – Det er viktig at vi gjør alt. Gardemusikken er en gyllen potet som kan brukes til så mye, reflekterer Nilsen over variasjonen i oppdragene til korpset. Hovedkorpset spilte tre sanger ved hovedinngangen til messebygget til glede for forbipasserende bokinteresserte. Signaltroppen fikk derimot en nærmere titt på omgivelsene, da de spilte fanfare for åpningen av messen, etter en
12 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 12
09.12.2008 09:13:09
Ny tungvekter i TMO HMKG har i disse dager store utskiftninger. Én av endringene skjer på kontoret til hovedtillitsvalgt Anders Johnsen. Han takker for seg. Inn kommer Vennesla-gutten Alexander Etsy Jensen. 18. desember går HTV Johnsen ut av gardeleiren for siste gang, og da er Alexander Jensen allerede godt i gang med jobben som hovedtillitsvalgt. 19-åringen fra den lille bygda utenfor Kristiansand ser på det som en stor utfordring. – Det blir utrolig spennende å se hvordan tillitsmannsapparatet i Forsvaret fungerer og jeg skal virkelig stå på for ikke å skuffe mine medgardister, sier unggutten engasjert. Engasjement er det ingen tvil om at det finnes i denne karen. Som en av landets yngste ledere i et kommunalt utvalg – Kontrollutvalget i Vennesla kommune, og plass i kommunestyret er det tydelig at Jensen har et godt grunnlag for å bygge sin HTV-karriere. Drømmen Det var som liten gutt på tur i Oslos gater han fikk øynene opp for Garden. – Det ga inntrykk å se hovedavløsningen ved slottet – siden den gang har det ikke vært tvil, sier han. I uke 48 var han med 6. kompani
på øvelse ut i vinterkulda, og det vil han gjerne fortsette med. – Jeg vil være der soldatene er, uansett om de er i felt, på skytebanen eller står vakt. I tillegg håper jeg å bli godkjent vaktgardist og prøve meg på vakt. Rett og slett for å vite hvordan gardistene i HMKG opplever tjenesten, samt for å vite «hvor skoen trykker», humrer han mens han tar en slurk kaffe. Overgangen Akkurat som alle andre rekrutter kan Jensen meddele at det ikke var en lett overgang å gå fra det sivile og trygge til et militært liv der man blir «herset» med. – Av person er jeg den som sier ifra hvis jeg føler ting er urettferdig. Det var litt frustrerende i begynnelsen å se stjernene på skuldra, og ikke kunne argumentere hvis en følte noe var feil. Etter hvert har jeg fått litt erfaring som troppstillitsvalgt og jeg har funnet en god måte å kommunisere med befalet. Jeg er tross alt et viktig bindeledd mellom soldater og befal. Jensen fremstår som en selvsikker, veltalende og utadvendt ung mann som alltid har et smil på lur. Ved siden av sitt samfunnsengasjement liker han å bruke tiden sin sammen med familie, venner og kjæresten. – Jeg er vel akkurat som alle andre – en helt normal norsk ungdom, smiler han.
og ga klar beskjed om at det var nytt intervju om 30 minutter. Jensen, som var sliten, gretten og trøtt måtte forberede seg så fort som mulig. Da var det ingen tid for dusj eller annet stell. Stemningen var laber, men det skulle fort endre seg. – Da jeg kom inn i rommet, så HTVbåndet ligge på bordet og de sa jeg hadde fått stillingen var det som om jeg fikk en helt ny energi. Det var som å vinne idol, og som Jorunn Stiansen (Idol-vinner fra Vennesla) ropte jeg høyt, «heilt sinnsjukt»! Utrolig morsomt. Kontoret til HTV Jensen er alltid åpent, enten man vil ta en kopp kaffe eller har viktige saker å ta opp.
Tekst og foto: Gardeaspirant Simen A. Haaland
Positiv overraskelse Jensen var ute på øvelse med troppen sin, da Johnsen og hans medhjelpere gjorde sitt valg av ny HTV. Dermed var det en spesiell overraskelse som ventet da han kom tilbake på leir etter én uke ute i syvdukerteltet. Før han rakk å få av seg storsekken, stormet kompanitillitsvalgt Smedberg rommet til sørlendingen
GARDISTEN 13 Gardisten Nr4 - 2008.indd 13
09.12.2008 09:13:12
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm, Norseman: Fred A. Asdal
«Det handler ikke om å være gal. Ingen begynner med å klatre Mount Everest – du begynner på en stein og øker.»
14 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 14
09.12.2008 09:14:38
Mandag morgen, den første dagen i desember. I dag er det ett år siden Heidi Harviken (34) begynte som rektor på Voksenopplæringen i Forsvarets Oslokontor. Under armen har hun rulleski, staver, treningstøy, og en plastpose med fotoalbum. Ute er det minusgrader – veier og fortau er speilblanke. – Det var litt sånn kjapt planlagt. Da jeg kom ut døra så jeg at det var ganske glatt, det blir nok ikke rulleski i dag, meddeler hun. Fotoalbumet med bilder fra barndommen, derimot, får hun brukt for i dag. Med på flyttelasset Heidi Harviken ble født i Narvik i 1974, som det andre barnet til oberst Hans Harviken (pensjonert) og Annie Elisabeth Jahr Harviken. Storebror Vegar var to år gammel da lille Heidi kom til verden. – Faren min jobbet som offiser i 1. bataljon, da jeg var barn. Vi flyttet veldig ofte mellom Setermoen og Elverum, sier hun. Familien bygget seg hus i Elverum i 1975. Harvikens dialekt bærer preg av østerdalsbyen. – Jeg var med på flyttelasset, og måtte hele tiden tilpasse meg nye omgivelser. Det har aldri vært noe problem. Jeg husker at det alltid var stas når vi fikk ny forsvarsleilighet, for da skulle jeg få nytt rom og nye venner! Det har gjort at jeg har blitt mer utadvendt og uredd når jeg oppsøker nye miljøer, forteller hun og gestikulerer med hendene. Storebroren Vegar og lillesøsteren Ida var ikke like fornøyde, de var litt mer skeptiske og sjenerte, legger Heidi til.
Vekket idrettsgleden De to foreldrene vekket tidlig idrettsgleden i Heidi. – Mamma er veldig sosial, skravlete og fyrig – det var hun som fikk meg inn i turnmiljøet på Setermoen og seinere håndballmiljøet i Elverum. Faren min er typisk hedmarking. Sindig, rolig og solid. Han lærte meg å sette pris på de individuelle idrettene som ski, svømming og løping. De har hele tiden lagt til rette for at vi skulle trives på de stedene vi kom til, og stått frem som gode eksempler. Det har aldri vært noe pes om resultater i idrettene vi drev med, det viktigste var at det skulle være gøy. Trolig er det mye av grunnen til at jeg har den idrettsgleden jeg fremdeles har, sier Heidi og smiler med hele ansiktet.
I uniform Tilbake i Norge, som 19-åring, begynte Harviken som befalselev. Etter ett år på befalskolen i Harstad, tjenestegjorde hun som sersjant i Sambandstroppen på Skjold. – Jeg spilte håndball sammen med kvinnelige befal i Øverbygd IL på Skjold. De ga meg et godt inntrykk av Forsvaret, og jeg ble veldig nysgjerrig på hva som foregikk på innsiden av leirgjerdet – hva de egentlig drev med. Du får mange inntrykk når du bor med forsvarsforeldre, uten at du nødvendigvis har stått med skoene på, mimrer Heidi. Alle i familien, unntatt lillesøsteren hennes jobber i Forsvaret. – Jeg begynte på befalsskolen fordi jeg ville bli politi – tok eksamen i relevante fag og laseroperasjon på øynene med henblikk på at jeg skulle søke politihøyskolen. Så skjedde noe som endret framtidsplanene. – Jeg fikk tilbud om et lærervikariat på Bjøråsen skole, Romsås i Oslo, som gjorde at jeg ombestemte meg. Jeg trives kjempe godt med unger og det å undervise, og startet derfor på Allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Hedmark. Mens hun fullførte siste året på lærerskolen ble det slutt med samboeren. Harviken flyttet til Oslo og tok en selgerjobb innen tele- og datakommunikasjonsbransjen. – Det var mitt første møte med et arbeidsliv som virkelig var resultatorientert. Jeg solgte masse, tjente mye penger og etter ni
«Det var ganger jeg virkelig gruet meg til å gå på skolen»
Harviken har invitert oss inn på sitt kontor i Velferdsbygget i Huseby leir. På pulten hennes står to sportsflasker. På veggen henger en plakat med bilder fra Norseman 08 – årets største prøvelse. Hun byr på kaffe, og skjenker i små brede kopper med en interessant dekor, hun har kjøpt dem selv. Kronen på verket er en diger og fargerik fruktkurv.
Hun er takknemmelig for at foreldrene har holdt sammen gjennom alle årene. Skilsmissestatistikken i Forsvaret er 80 % høyere enn i samfunnet for øvrig. (Kilde: FSAN, 2008). Teenager i USA Da Heidi var 13 år begynte hun på ungdomsskole (Junior High School) i Georgia, USA. Farens jobb på Fort Benning brakte dem dit. Forskjellene var enorme. – Det var en stor overgang, fordi det var et helt annet, og mye strengere regime på skolen. Jeg opplevde det som veldig tøft. Det var ganger jeg virkelig gruet meg til å gå på skolen. Det å sitte i klasserommet med en disiplin som ikke var i nærheten av det man var vant til fra den norske skolen. Elever ble bedt om å stille seg med hue inntil veggen, fordi lærerne ikke ville se ansiktene deres. Jeg opplevde det veldig stressende.
GARDISTEN 15 Gardisten Nr4 - 2008.indd 15
09.12.2008 09:14:43
sa jeg opp, og reiste jorda rundt. Å reise rundt i verden trigget verdensborgeren i henne. Hun fikk lyst til å reise mer. Himbaland Etter å ha tatt faget «Idrett, kultur og utviklingssamarbeid» på Norges idrettshøyskole ble Heidi stasjonert i Namibia. NRK-seere har fått et nærmere blikk på landet gjennom TV-serien «Den store reisen». I serien bor en norsk familie sammen med stammefolket Himbaene, med de utfordringer det medfører. – Jeg hadde ansvaret for gymundervisningen til fire skoler, to av dem var mobile Himbaskoler. Det var telt som kunne flyttes med familiene etter hvert som de flyttet etter kveget. Skikkelig kulturkrasj, men veldig spennende! Du kommer og skal undervise i gym, barna har gått flere mil bare for å komme til skolen, og plutselig får du beskjed om at det ikke blir gymundervisning – barna har verken mat eller vann. Det var et vannverk der, men det gikk ofte tomt, så plutselig kunne det gå uker før vi fikk vann i det hele tatt. Vi måtte helle i flasker i
tilfellet noe skulle skje. Fasilitetene var nok litt annerledes enn det Harviken var vant med i Norge. – Det var ofte fullt av slanger på idrettsbanen, men ungene dro frem kjepper og «delja» løs. Plutselig kunne det komme en struts løpende. Kjempe-spesiell opplevelse! Det var ikke alltid like lett å få elevene til å møte til timen. – Blant Himbaene er det barna som har ansvaret for å gjete kyra, og det betydde at jeg aldri hadde undervisning med de samme barna, fordi de gikk på rundgang innad i familien. For foreldrene var ikke barnas skolegang nødvendigvis like viktig som levebrødet. Skolen jobbet hardt for å få barna til å møte.
«Det var ofte fullt av slanger på idrettsbanen...» En dusj er nok… Lederen for Sør-Afrikas regjeringsparti, Jacob Zuma (65), uttalte i 2006 at: «En dusj etter samleie reduserer faren for HIV-smitte.» Det verserer mange rykter om viruset på kontinentet. – Jeg hadde en veldig takknemmelig jobb – å leke med barna. En del av jobben gikk på bevisstgjøring rundt HIV/AIDS – hvordan det smitter og ikke smitter. En av jentene jeg jobbet sammen med døde av AIDS etter at jeg
dro, en annen nær kollega ble smittet av HIV. Det var ganske tøft å oppleve ressurssterke jenter som blir forelsket i en gutt – han sier ingenting og bruker ikke beskyttelse. Det er veldig tabubelagt – de snakker ikke om det. – Det var interessant å se forskjellen på hvordan ungene var hjemme og i Namibia. Landet er alt annet enn ressurssterkt, men likevel fylt av glede, gjestfrihet, nysgjerrighet og omtanke. Uansett hvor du var ble du invitert inn – om det så bare var for en kopp te eller en maiskolbe. Den opplevelsen gjorde meg veldig ydmyk og takknemmelig for at jeg er så heldig som kommer fra Norge. Det gjør meg også oppvakt på at uansett hvor mye du eier er det ikke det som gjør deg glad. Det er ikke det som gir livet mening – det kan vi lett glemme i et velstående land, sier hun med en alvorlig mine. Hun ville ikke vært opplevelsen foruten. Da hun kom hjem igjen tok hun mastergrad i pedagogikk ved Universitet i Oslo, og jobbet underveis som studiekonsulent ved Forsvarets Stabsskole og rådgiver ved kompetansestyringskontoret ved Forsvarets skolesenter. Det var mens hun jobbet ved Forsvarets skolesenter hun så stillingsannonsen som rektor for Voksenopplæringen. – Den får jeg aldri, men hvis jeg ikke søker får jeg den i hvert fall ikke, tenkte Heidi. Rektorstilling ble det.
16 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 16
09.12.2008 09:15:35
– Et høydepunkt for den engasjerte kvinnen. Det tøffeste Triathlon er en idrett som består av sykling, svømming og løping. Norseman blir i A-magasinet beskrevet som «Ekstrem kappestrid» og «Verdens mest brutale triathlon.» – Det blir veldig macho, og det er typisk med fokus på det brutale og harde – jeg syntes ofte det blir brukt ord som gjør at man tror man må være supermann for å gjennomføre det. Det meste er mulig hvis man bestemmer seg for og ønsker å klare det. Vannet, som hun hadde fryktet skulle være iskaldt, var mye varmere enn forventet. – Det er klart det var slitsomt. Jeg har aldri vært så sliten, som da jeg kom i mål på Gaustatoppen, men var også overrasket over at det gikk så greit som det gjorde. Hun har trent målrettet i ett år. – Alt jeg har gjort i år har vært en oppkjøring og trening frem til Norseman. Det å sykle TrondheimOslo var bare ett delmål. Mens jeg syklet, og begynte å bli sliten tenkte jeg: «Kom igjen, Heidi – på Norseman blir det ennå verre!» Det ga meg en psyke til å gjennomføre.
og et bein i sida - og plutselig var jeg helt alene. Jeg så ingen bortsett fra en kajakk! Tenkte at årsaken neppe var at jeg verken lå først eller sist, men slo meg til ro med at jeg så Eidfjord og at padleren sikkert hadde kakka meg i hue med padleåren om jeg var helt på ville veier.» Heidi var på ville veier. Hun lå midt i fjorden, mens de andre deltagerne svømte langs fjordkanten. Broren, faren og niesen, som observerte det hele, lo godt da Heidi fortalte hvem som lå midtfjords. Hun har aldri
«Jeg har aldri vært så sliten, som da jeg kom i mål...»
Alene På sin Internettdagbok fra løpet skriver Harviken: «Hektisk start med armer og bein over alt, folk du svømmer over og folk som svømmer over deg, en arm i panna
sosial arena. Det er ingen perioder hvor jeg føler meg mer sliten, enn når jeg ikke trener. Heidi har mestret, vunnet og fått til mye, men én drøm står fremdeles uoppfylt. Drømmemannen! – Drømmemannen har ikke vist seg for meg enda, sier Harviken og ler. Hun rødmer litt. – Jeg har en drøm om å finne en mann som kan være treningskompis også. I påvente av det er jeg fortsatt singel. «Det er sånn det blir når en ikke tar det en får, og ikke får det en vil ha» sier bestemoren min på 91 år. Det har hun helt rett i.
vært med før, men debuterte med andreplass av alle de 42 damene. – Jeg er veldig glad for at jeg har gjort det, men jeg har ingen planer om å gjøre det i 2009. Det ble veldig ensidig – ikke tid til annet enn å jobbe og trene. Jeg merket etter hvert at livet må bestå av noe annet enn det. – Hva sier folk når du forteller at du har gjennomført Norseman? – Du må jo være gal, sier mange. Det handler ikke om å være gal – ingen begynner å klatre Mount Everest – du begynner på en stein og øker. Trener du målrettet med et ønske om å mestre, klarer du fint å gjennomføre det. For min del begynte ballen å rulle da jeg meldte meg inn i Sportsklubben Rye. Der møtte jeg til og med folk som trente mer enn meg, og det var helt nytt og uvant. Det er en viktig
GARDISTEN 17 Gardisten Nr4 - 2008.indd 17
09.12.2008 09:15:39
Tekst og Foto: Korporal Anders Rikstad
Åtte gardister og fenrik Mørk fra kp. 4 fikk det ærefulle oppdraget å representere Norge som flaggbærere under nasjonaldagparaden i Riga, Latvia 18. november. De norske gardistene skilte seg ut med sin stolte holdning og åtte Norgesflagg. Gardistene Corneliussen, Moen, Johansen, Nesset, Magerøy, Dølbakken, Haugland og korporal Jakobsen står klokken ti søndag formiddag klar til avreise i Huseby leir. De er spesielt valgt ut fordi de har utmerket seg som dyktige og tillitsfulle gardister, men ikke fått like mye oppmerksomhet som lagførerne og korporalene. Resten av kompaniet er på øvelse ved Hegnsvann denne uken. En time senere ankommer reisefølget Norges hovedflyplass. Norwegianflyet takser mot rullebanen, og stiger opp i skyene. Gardistene, derimot, synker ned i en dyp søvn. Det regner når flyet ankommer Riga, Latvias hovedstad. Vi blir tatt i mot
av representanter fra det Latviske forsvaret. I minibussen på vei til hotellet begynner fenriken å snakke med sine NATO-allierte. – So, you must be excited about the national day? – Not really, we screwed up! Svarer løytnanten. En pinlig stillhet følger. – The people who are arranging the parade have to work, while the rest of the Latvian Defense Force have several days off. Mørk spør videre om kulturen deres, blant annet hvordan de feirer nasjonaldagen, hvorpå de svarer med ett ord – vodka! Hvordan dette skal tolkes får det bli opp til leserne å bedømme. Når det er sagt kan han røpe at vårt følge på 19 til 20-åringer har bevisst blitt forlagt i et rolig strøk av byen, for å unngå kaos på nattestid. Dette er svært vanlig, supplerer han. Annerledes En stor hvit buss svinger inn på en ubelyst grusvei. Vi kjører inn i det som ligner et fabrikkområde. Store
murbygninger står forlatt. Malingen har prellet av, vinduene er knust. – Det ser ut som en SIBO-landsby, sier Johansen om de kummerlige omgivelsene. En mann med batong åpner en bom, og vi kommer nærmere målet. Vi skal spise middag i messa til National Armed Forces of Latvia. I messekøen blir det fort klart at det er en del forskjeller mellom landene. Nordmennene er de eneste som går i uniform. – Jeg forstår ikke at de ikke vil vise at de er fra en militær avdeling, sier fenrik Mørk fortvilet. Forskjellene slutter ikke med det. De andre soldatene er betydelig eldre enn de norske, og er yrkesbefal. Køen slynger seg lengre innover. En ikke fullt så livsglad mann serverer mat på én og én tallerken. Tre skjeer med ris, to kyllingbiter og noen striper med ketchup. Til maten kan man velge mellom te og vann. Til dessert serveres yoghurt og kiwi. Gardistene returnerer til hotellet og får muligheten til å utforske Riga.
18 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 18
09.12.2008 09:16:37
Pølsefest Dagen etter tar vi bussen til leiren for å øve. Langs veien lyser det fra skiltene til norske bedrifters inntog i landet. DNB, Nordea, Gjensidige, Rimi og Narvesen er noen eksempler. – Kanskje det er pølsefest på Narvesen, undrer Johansen, det norske følget flirer. Troppen er sammen med de andre utenlandske enhetene og øver i leir. Kommandoene er på Latvisk. – Engelske kommandoer? Nei det hadde blitt for enkelt, sier Mørk til gruppen med et lurt smil om munnen. Hun bestemmer at når de andre får rist løs, står Garden i skjerpet hvil. De har mange forskjellige versjoner av sluttet orden, de ulike landene. Noen øver i sivilt med jakker i alle farger, og vesker over skulderen. En major kommer bort til Garden og roper «parade marsje!» Fenrik Mørk stiller inn i troppen, samtlige tar vending samtidig som henne. De får tommel opp av majoren. Det han ikke vet er at de ble enige om drillen, bare sekunder før han kom. – Please, please could you all be so friendly and come closer together. Otherwise we look like a big sausage. Det er en av sjefene for paraden som kommer med den smakfulle sammenligningen. – We are very satisfied, now you can take a ten minute break, get warm or have a cigarette, sier en av arrangørene. – Vi tar ikke pause, vi trener i
stedet. Man blir like varm av det, beordrer Mørk etter at anbefalningen fra sjefen er gitt. Hun forteller senere at det ofte er Norge og USA som trener mest, og dermed fremstår som seriøse. Selvstendighet Etter noen gjennomføringer drar gruppen til lunsj, og deretter til det latviske okkupasjonsmuseet for å lære mer om Latvias historie og bakgrunnen for 90års-jubileet. Latvia har vært okkupert av flere land. Tyskland på 1200-tallet, Sverige på 1600-tallet og Russland på 1700tallet. 18. november 1918 erklærte Latvia seg selvstendig fra Russland, og det er på bakgrunn av dette at de hvert år feirer denne datoen. Gleden var, derimot, kortvarig da landet i 1940 ble okkupert av sovjetiske styrker, og ett år senere av nazister. Det var først i 1991 Latvia ble selvstendig fra Sovjetunionen, og i 2004 gikk landet inn i EU og NATO. Etter besøket på museet er det parademiddag og generalprøve med tre gjennomføringer. Etter et langt og kjølig opphold ved elven Daugavas bredde, er det meste klart til nasjonaldagparaden. Parade i Riga Den store dagen er kommet. Klokken er to på formiddagen, og soldater fra de fleste NATO-land står skulder ved skulder med Latviske soldater – 680 menn og kvinner, i følge arrangøren. Fra mangfoldige høytalere, leser en kry stemme, opp alle
landene som er med på feiringen. Belgia, Canada, Danmark, Estland, Frankrike, Hellas, Italia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og USA er representert. Det er en storslått parade med tusenvis av tilskuere, kjøretøy i alle klasser fra feltvogner og lastebiler til snøskutere, helikoptre, jagerfly og et skip, som med sine 21 kanonskudd, får flere titalls bilalarmer til å gå av i området. De norske gardistene marsjerer stolt forbi VIP-tribunen der blant annet Latvias president står. De utmerker seg med sin stramme holdning og åtte flagg. Etter forbimarsjen venter en strekning på tre kilometer rundt om i Riga. Soldatene vekker utvilsomt oppmerksomhet og begeistring. De latviske soldatene bryter stillheten ved å synge kampsanger med stort engasjement. Dagen rundes av med middag på den interessante restauranten Lido, som allerede er pyntet til jul, og serverer veldig god mat. Avreisedag Onsdag og siste dag i Latvia. Etter å ha spist lunsj på et av byens største kjøpesentrene, avsluttes dagen på «Sky Bar», i nest øverste etasje på Hotel Latvia, med den flotteste utsikten over Riga. Med solnedgangens oransje skjær i ansiktet, er alle enige om at de er privilegerte som får være med på en så minneverdig tur i løpet av førstegangstjenesten.
GARDISTEN 19 Gardisten Nr4 - 2008.indd 19
09.12.2008 09:16:41
Tekst: Rikstad Foto:Foto: Gardist Gunnar DahleBuseth Svanholm og korporal Anders Rikstad Tekst: Korporal Korporal Anders Even Gulbrandsen Gardist Magnus
Logistikktroppen i kp. 5 står ikke vakt, det ville korporal Melkeråen og gardist Melby gjøre noe med. De gikk til fenrik Andersen og spurte om han kunne hjelpe dem til å bli godkjente vaktgardister. Initiativet ble godt mottatt, og sammen forberedte de seg til første vakt på Bygdøy kongsgård. 22. september står Melkeråen og Melby utenfor messa og øver. Vaktdrillen skal sitte, og da er det kun øvelse som gjør mester. Det er behagelig høstfriskt – guttene er ved godt mot. Helt enkelt er det ikke å gjenskape en hovedavløsning med kun to mann, men de prøver så godt de kan. – Jeg syntes det er kjekt å kunne kjenne hvordan de som står vakt har det, ikke bare kjøre buss i et helt år, sier Melkeråen om år-
saken til at han meldte seg frivillig som vaktgardist. – Familie og venner forventer at du står vakt når du er i Garden. Det første spørsmålet man får er – har du stått foran slottet? Da er det surt å måtte si nei, drømmen er forport på slottet, legger Melby til. – Hvorfor står ikke de andre i troppen vakt? – Noen sier at det hadde vært greit å stå vakt, men veien å gå er lang. Man må ta mye initiativ for å få det til, det går ikke av seg selv. I Logistikk- og
«Det første spørsmålet man får er – har du stått foran slottet? Da er det surt å måtte si nei.» forsyningstroppen er det åtte mann, blant annet lagførere med mye ansvar. Dersom alle fra laget hadde stått vakt ville det ikke blitt mye tid alt annet, sier Melkeråen. Uvanlig Fenrik Andersen kommer med en utdypende forklaring. – Når vi har intervju på Terningmoen møter vi mange motiverte folk. De spør ofte om de får står vakt og vi sier alltid ja. Vi skal prøve å få dem vaktgodkjent hvis de har lyst. Etter lang rekruttperiode, to uker gardeperiode og etter å ha vært i stillingene sine en stund er det veldig sjeldent de har lyst til å stå vakt, forteller fenriken som syntes det er svært positivt at guttene bruker ledig tid på noe positivt og nyttig. – De får mye oppmerksomhet for dette. Så mye at de andre i troppen blir sjalu. Det skaper en bra vinnerkultur der folk vil være best, i
stedet for å være passiv og anonym, fortsetter han. Forberedt? 30. september. Klokken er halv ti. Melby, Melkeråen og Andersen sitter på rommet og spitter sko. De er nettopp ferdig med sluttet orden, og går i gang med del to av vaktforberedelsene. De snakker løst og fast om fårikål og forventninger til den første vakten. Andersen utfordrer Melkeråen. «Hvis jeg kommer til deg og sier, avgi instruks, hva gjør du da?» spør han. «Da sier jeg post 3, øh…» Stillhet, Melkeråen har glemt resten. «Da skal han si poststed, ansvarsområde, patrulje, plikter og gjøremål!» skyter Melby inn. «Jeg må nok lese litt mer på instruksen» innrømmer Melkeråen, og begynner å rødme. «Dette skal du kunne på rams!» svarer Andersen, med en streng tone. Melby får samme utfordring og tar den på strak arm. Andersen er ikke helt ferdig med Melkeråen. «Hva gjør du hvis det kommer en fyr, som klatrer over gjerdet ved posten din» spør han. «Tilkaller postpatrulje?» svarer Melkeråen spørrende. «Uansett hva som skjer tilkaller du VK,» konstaterer Andersen. «Han er 150 cm høy» begynner Melkeråen. «Nei, nei, nei! Det kommer en fyr over gjerdet og du skal fortelle meg hvor høy han er…» Andersen nærmest roper. «Jeg vet ikke hva jeg skal si» svarer Melkeråen. Andersen forsikrer han om at det ikke er mulig å spitte og samtidig vite hvordan man kommer til å reagere i en gitt situasjon. De går igjennom flere scenarioer. Andersen forteller røverhistorier om vaktposter, grevlinger, gjenferd og bajonetter.
20 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 20
09.12.2008 09:17:32
Katastrofalt Bygdøy. En av Gardens hvite busser står parkert, i den knøttlille lommen, foran kjøkkenporten til kongsgården. Den begynner å riste. Kommandoplasstroppen, Melby og Melkeråen marsjerer ut. De stiller ut, ansikt til ansikt med Sanitetstroppen. Det går radig for seg helt til førsteavløsning skal tre inn i vaktlokalet. Med våpenet på aksel (skulderen) kommanderer vaktkommandør Andersen, avløsningen til å tre inn. Noen fra førsteavløsning trer inn, noen står helt i ro. En fra andreavløsning er også i bevegelse. – Det var katastrofalt. Sluttet orden handler veldig mye om selvtillit. De rutinerte gardistene stod helt i ro, men halvparten rørte på seg da jeg feilkommanderte, sier Andersen etter hovedavløsningen. Vel fremme på post tre står Melkeråen og reflekterer over dagens hendelser. – Jeg kjente det pirre i magen, og var redd for å gjøre feil. Feilkommandoen gjorde meg litt forvirret, sier Melkeråen. Han og Melby har en lang natt foran seg. Troppe av 24 timer senere returnerer guttene til Huseby leir. Med en stor og tung bag på ryggen, deler de sine
tanker om døgnet som har gått. – Akkurat nå er jeg veldig trøtt. Det verste var å stå opp til nattevakten. Jeg skjønner at vaktgardistene blir sliten av å stå så mye som de gjør, jeg er sliten etter ett døgn, slår Melby fast. De fikk tiden til å gå ved å patruljere og synge, men forteller at de syntes tiden gikk saktere og saktere desto lengre ut i vaktdøgnet de kom. Kongens bolig 30. oktober. Det regner. Morgenoppstillingen er i gang på kp. 5s oppstillingsplass. 12 mann har stilt seg i sykekø, tilfeldigvis på samme dag som en tropp skal på slottsvakt. Jakten på reserver er i gang. Melkeråen har lagt planer for dagen, den blir travel. Fungerende kompanisjef, løytnant Bjørseth, kommer bort til han. «Melkeråen, du skal på slottsvakt, det er en ordre» befaler han. Melkeråen blir stressa. Det er en måned siden han gikk vakt, og da hadde han forberedt seg én uke i forveien. Nå vet han ikke en gang hvilken post eller avløsning han skal stå. Han har ikke lest instruksen og kommer for sent til vaktoppstiling. I tillegg er vakten sammen med en gjeng fra
2. Gardekompani som ikke skal øve på hovedavløsning fordi det er høytidelig audiens denne dagen – noe han ikke hadde gjort siden gardeperioden i juni. Forutsetningene kan mildt sagt ikke bli dårligere. Han blir plassert på post tre, helt til venstre sett fra slottsplassen. Hovedavløsningen gikk feilfritt, nervøsiteten avtok, og Melkeråen fikk et minnerikt døgn foran kongens bolig. Nok en gang satt han på vaktbussen, i stedet for å kjøre den.
GARDISTEN 21 Gardisten Nr4 - 2008.indd 21
09.12.2008 09:17:34
Det er den siste uka i september. Over 300 ferske soldater gjennomfører en ukeslang øvelse på Terningmoen. Bak seg har de sju uker med rekruttilværelse i Elverum. Foran seg har de en lang nattmarsj, noen få dager på leir og deretter en ny og annerledes hverdag på Huseby leir i Oslo.
Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
Det er sent onsdag kveld den 24. september. Så sent at vi alle er på vei til å bikke over i den 25. dagen i måneden. Strålende stjerner regjerer på en skyfri himmel over oss. Mørket har falt på, og man er avhengig av hodelykt for å se om det er offiserer eller rekrutter som passerer i folkehavet. Det er flest av de sistnevnte. Svette og slitne, men flertallet likevel ved godt mot. Akkurat slik det skal være etter tre hektiske dager i felt. Skytebane 24, noen kilometer inn i Terningmoens treningsfelt, er lyst opp av to store bål, og midt mellom dem; to kors. Det hele kan nesten virke litt spirituelt. En sekt er samlet for å gjennomføre sine ritualer. – Et helt spesielt fellesskap Major Sophus Bakketeig trer frem mellom de to bålene. Han er feltprest på Gardeskolen, og kommer denne kvelden direkte fra vestlandet for å holde feltgudstjeneste i henhold til tradisjonen. Presten åpner slik en gudstjeneste skal åpnes, og deretter synges
fedrelandssalmen. Undertegnede tenker at denne gruppen mennesker nok gjør seg bedre som stridsgruppe i felt enn uttøvende mannskor. Heldigvis. – Dere har i løpet av de siste ukene blitt løftet ut av en sammenheng, og inn i en helt annen. Dere har tatt del i et helt spesielt militært fellesskap, nemlig Garden. Alle vi som er her i dag, er i dette fellesskapet sammen, forklarer majoren Det å bygge opp under sin identitet er viktig både for trivsel, samarbeid og yteevne. Bakketeig er god på sitt felt. Han forteller om Gardens over 150 år lange historie, om alle folkene som har vært igjennom akkurat det samme som disse rekruttene og hvordan dette er noe som vil følge dem resten av livet. Heldigvis forandres noen tradisjoner med tiden. – Om kun få dager overføres dere til Huseby. Dere blir en del av det daglige gardistiske fellesskapet. Før i tiden slang de sekken med personlig utstyr på ryggen og marsjerte alle milene til Oslo, det skal dere få slippe, avslutter han lurt.
Perm, ikke bra! Sjef for Gardeskolen og kompanisjef i kp. 6, major Aksel Køhl, tar ordet etter presten. – Har dere klart for dere hva som skjer videre utover kvelden, spør han. Responsen er laber. Det er tross alt rekrutter han snakker til. De vet sjeldent hva befalets neste stikk er. Køhl tar ansvar og formidler informasjonen på originalt vis. Han ber rekruttene gjenta etter han, bruker majorstemmen til det den er verdt og roper høyt: – Garden!
22 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 22
09.12.2008 09:18:54
Tredje uka i felt Rekruttene Jim Harald Olsby og Henrik Stene, begge fra tropp 4, står med hvert sitt wienerbrød i den ene hånda og en kopp varm kakao i den andre, da Gardisten treffer dem etter gudstjenesten.
Over 300 mann svarer i kor. Det er mektig. Identitetsbyggingen fortsetter og den stusselige allsangen er glemt. Køhl får flettet mye inn i sin nærmest lyriske formidling, hvor hver linje avsluttes med «Ho ha!» Linjer som «Øvelse, vil vi ha!», «Nattmarsj, det er bra» og «Wienerbrød, vil vi ha!» gir gode indikasjoner på hva som venter utover kvelden. Det hele toppes da kompanisjefen bringer på banen det kanskje aller helligste for de vernepliktige – permisjonen. Samlet under åpen himmel, midt på natten, gjentar de etter sjefen så det gir gjenklang i skogen: «Perm, ikke bra!». En overbevisende bekreftelse på at rekrutteringen har gått etter planen. Gardeskolen har nok en gang gjort et godt grovarbeid og troppene er snart klare for videre eksistens og utforming i sørligere strøk.
– Hvordan har øvelsen vært så langt? – Veldig bra! Vi ser ut til å være den beste troppen, svarer guttene unisont, og noe subjektivt. De innrømmer likevel at det har vært litt stress til tider. Titalls kilometer med marsjering og lite søvn blir slitsomt i lengden, og den kommende nattmarsjen ikke er det som frister mest. – Vi er en gjeng fra troppen som har vært med Vinterskolen på øvelse, så dette er min tredje uke på rad i felt. Begynner å bli litt lei av storsekken nå, meddeler Olsby. – Hva har vært det aller tyngste på rekrutten? – Det var å gå ytre ringvei, den over en mil lange veien rundt leir. Vi gikk med full utrustning, forteller Stene. Nær ved å gi opp For rekrutt Monica Jansen i tropp 4 ble nattmarsjen en spesiell affære. Sørlandsjenta fylte 19 år nettopp denne natten. – Nå har vi gått i skogen i seks sju timer, forteller bursdagsbarnet da vi treffer henne.
Morgentåka har så vidt begynt å lette. Troppene har stoppet ved et såkalt forsyningspunkt for å etterfylle vann, kvitte seg med søppel og kontrollere at alt er helsemessig i orden. Jansen forklarer hvordan hun, kun minutter i forveien, var på vei til å gi opp. – Da jeg gikk inn her gråt jeg som bare søren. Tårene fosset. Nå har troppssjefen overtalt meg til å stå løpet ut. Jeg blir stolt hvis jeg klarer det, sier hun modig. Da troppen satte i marsj etter endt gudstjeneste var de totalt åtte jenter. Nå er de bare to igjen. Monica er en av dem. Hun er glad for å kunne dele den noe utypiske bursdagen med troppen sin. – Vanligvis ville jeg lest meldinger og tatt imot telefoner, men det blir ikke så lett i dag. Da er det en god erstatning å feire dagen med troppen min. – Er det noen som har sunget for deg i natt? – Nei det er det ikke, men det er kanskje ikke så rart. Vi sitter jo i koma hele gjengen, svarer den nybakte 19 åringen i det hun gyver løs på siste etappe av den omfattende nattmarsjen.
GARDISTEN 23 Gardisten Nr4 - 2008.indd 23
09.12.2008 09:18:59
Ventetiden er over. Sannhetens time har kommet. Endelig skal vi få svaret: Hvem er best til å brette klær, vaske rom og bake boller. En gardist, eller hans bestemor? Velkommen til duellen! Administrerende offiser i 3. Gardekompani, løytnant Christian Filberg, vil inspisere duellantene i alle tre grenene. I hver gren gir han karakterer på en skala fra en til seks, hvor seks er best. Den som får den høyeste poengsummen totalt, blir kronet til vinner av duellen. Skap og rom De to første grenene er flettet inn i samme tidskrav. Med 50 minutter til disposisjon skal barnebarnet og hans mormor brette klær og utstyr inn i hvert sitt skap, samt vaske hvert sitt soverom. På rommet skal også èn seng strekkes. Startskuddet går og duellen er i gang.
gjøre det best mulig, tenker hun høyt. Hennes dattersønn går løs på oppgaven i motsatt rekkefølge. – Jeg vet at mormor er utrolig flink til å vaske, derfor tar jeg skapet først, sier Tjernes om sin taktikk, mens han sitter på kne og bretter en underbukse. – Jeg har gjort dette en del ganger før, mye går automatisk, men jeg er ikke vant til å brette underbukser i størrelse liten, sier han og ler høyt. Bestemor er ferdig med senga og har
gardisten skulle gjerne hatt bedre tid. – Dette ville jeg vanligvis gjort kvelden før. Nå prioriterer jeg skap og har kun satt av ti minutter til rom, forteller han. Pulsen til bestemor Bjørg ser ut til å ha økt. – Jeg skjelver! Jeg står snart i bare BH-en og underbuksa her, uttrykker hun, og ser fortvilet ned på den store haugen med klær som ikke har blitt mye mindre siden hun startet. «Jeg skulle tatt skapet først!», «Er det lov å jukse litt?», «Nå har jeg brukt et kvarter bare på disse tre, stakkars trøyene!» Hun prater mye høyt med seg selv nå, men tross oppgittheten gjør bestemora det overraskende godt. – Jeg hadde passet bedre som kommandant i militæret. Det sier folk som kjenner meg, kan hun fortelle. Plutselig har tiden gått fra de to håpefulle. Det er kun ett minutt igjen. Bestemor har fortsatt noen småting som må inn i skap, og gardisten har ikke en gang begynt å strekke sengen! Sekundene tikker fort nå. Med ett er tiden ute. Nå er det ingen vei tilbake! På gangen står løytnant Filberg, klar til å inspisere. Han forteller om sine forventinger. – Gardisten fra kp. 2 har vært inne en god stund, han begynner å bli erfaren. Jeg forventer et skap preget av
Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
«Jeg står snart i bare BHen og underbuksa her!»
De to slektningene velger hver sin taktikk. Bestemora starter med rommet. – Jeg tar senga først, så tar jeg støvtørk og gulv før jeg avslutter med brettinga, avslører bestemor Magnor. Hun er en sporty dame som har turt å stille opp til en utfordring av dette kaliberet. – Det man må tenke på er at dette skal være noe morsomt, men det blir litt alvor også. Min far var sersjant, så jeg har noe perfeksjonistisk hengende over meg, forteller hun mens hun ser forunderlig på senga. – Mannen min rer senga hjemme, så det er lenge siden sist. Jeg får bare
begynt å vaske gulvet. – Hjemme bruker man mopp, dette er litt gammeldags, sier hun om Forsvarets utleverte svabere. Det ser allikevel ut til at hun har teknikken inne. Mens gardisten fortsatt sitter på kne og bretter med høy presisjon, er bestemora både høyt og lavt på rommet i et forrykende tempo. Hun sier seg fornøyd etter et lite kvarter og går løs på brettingen. Spenningen stiger. Det er vanskelig å si hva som sitter løsest hos de to duellantene nå – svettedråper eller latter. Skapet til Tjernes begynner å ta form, men
24 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 24
09.12.2008 09:19:48
tellekanter og renhold, som ser bra ut. Samme på rommet, sier han. Filberg understreker at «tildelt tid er tilstrekkelig tid», men tror likevel det er noe dårlig tid for å få det bra nok. – Når det gjelder bestemora har hun antageligvis sveipet en mopp tidligere, men hun er nok ikke inneforstått med de krav som stilles. Jeg tror hun har et mer overordna blikk. Mine forventninger faller helt klart mot gardisten, avslutter løytnanten, før han går inn til de spente slektningene. Det lukter svette og hardt arbeid da den rutinerte offiseren entrer rommet. Detaljert går han gjennom hvert enkelt skap, før han saumfarer rommene for støv og skit. 2. omgang Med stillingen syv-syv etter de to første grenene, skulle bollebaking vise seg å bli mer spennende enn forventet. På kjøkkenbenken står en rekke utvalgte varer. Etter tur skal deltakerne bake hver sin deig, uten tidsfrist, men også uten oppskrift.
rømmer hun. Deigen virker litt løs, men Bjørg sper på med mel for å kompensere. Hun sier seg fornøyd og setter den til heving. Tjernes overtar kjøkkenet. Han virker overraskende selvsikker Først ut er bestemor Bjørg. til ikke å ha bakt siden heimkunn– Bollebaking er ikke min store greie. skapen i 10. klasse. Jeg får bare smelle sammen noe, åpn- – Jeg husker det var et eller annet med er bestemora, og innrømmer at det er smør og melk, men husker ikke hvor noen år siden sist hun bakte boller. På mye, sier soldaten og ler. Planen er å lage luftige, øyemål blander hun men samtidig fyldige, sammen mel, sukker, boller. Det går ikke like kardemomme og tørsmertefritt med han som rgjær, samtidig som med mormoren. Mens han hun starter å smelte står og grubler på hvor smør. mye tørrgjær han skal bruke, koker – Ser du på deg selv smøret over bak ryggsom en favoritt i denne en hans. Det hele virker grenen? litt småkaotisk. – Nei, jeg gjør egentlig – Jeg var litt grådig og tok ikke det altså. Jeg er best på vafler, forteller Bestemor diskuterer med løytnanten for mye melk i smøret. Er Magnor, mens hun styrer og ordner på det lov å gjøre det på nytt, kommer det fra gardisten, som innrømmer kjøkkenet. Det ser lovende ut. Smøret er ferdig smeltet, og den at han er litt på bakkant. Smøret og spreke bestemora tar kjelen bort til melken havner i vasken og prosedyren gjentas, denne gangen vasken. – Når du bruker tørrgjær skal det med litt mindre melk. Den nye være litt varmere enn 37 grader, sier blandingen blir fort klar, men hun, blunker med øyet og lar det ka- nok et problem oppstår da lde vannet renne mot kjelen. Smøret gardisten er godt i gang med blandes med melk og helles i de tørre eltinga. – Jeg har glemt sukker, varene. Det er roper han høyt, og bryter klart for elting. ut i en blanding av latter – Hjemme bruker jeg min og fortvilelse. I all hast «major» til akkurat eltinga. Jeg helles litt ekstra melk er ikke så sterk i armene, inn-
«Jeg har ikke fått opplæring!» «Da utbedrer du det til ominspeksjon i kveld klokken 22!»
GARDISTEN 25 Gardisten Nr4 - 2008.indd 25
09.12.2008 09:19:52
«Garden er jo ganske firkanta, så det passer med runde boller.»
i deigen før sukkeret knas inn. – Det var ikke med vilje, men jeg tror det blir noe godt ut av det, sier han og retter opp de siste skadene med litt mel. Etter å ha brukt betraktelig mer tid enn sin bestemor, setter gardisten deigen til heving. Nå er begge deigene ferdig hevet. Deltakerne bruker hver sin kjøkkenbenk til å lage boller ut av dem. – Jeg har smurt hendene mine inn med smør. For både glansen og smaken sin del, hvisker gardisten lurt så bestemor ikke hører det. – Du tenker ikke å lage enn annen form på bollene for å imponere løytnanten? – Nei. Garden er jo ganske firkanta, så det passer med runde boller, svarer han fort, og ruller i vei. Rullingen går relativt fort for begge to, og bollene settes i en felles ovn på hvert sitt brett.
– Andreas sine boller ser ut som de har vært på bleikøya, mine på Mallorca. Har jeg hatt i for lite mel, utbryter bestemor etter at bollene har stått inne et lite kvarter. Hun kikker inn i ovnen og virker ikke helt fornøyd. – Blir det litt bitterhet for taperen sin del nå? – Neida! Vi tar det som en mann begge to vi, sier Bjørg fort, og de ler høylytt. Etter en liten stund sier begge seg fornøyde. Bollene tas ut og fraktes til løytnant Filberg, som er klar for smaksprøven. Uten å vite hvilken bolle som tilhører hvem, får han to tallerkener foran seg, med hver sin bolle på. – Utseende spiller en rolle, men det er smaken og luftigheten jeg spesielt vektlegger, forklarer han og gyver løs på den første bollen. De to duellantene sitter rett overfor ham og følger spent med. Filberg forteller raskt hva han mener om bollene uten å avsløre noe som helst. Så tar han med gardisten og bestemoren ut i leirgaten for å kåre en vinner. Det hele er meget høytidelig.
– De var gode begge to, men den ene litt brente underdelen trakk ned. Det er en glede for meg å fortelle at vinneren av duellen tilfaller gardist Tjernes! Gardisten bryter ut i et lite seiershyl og mottar et diplom og en blomsterbukett av Filberg. Ti sekunder etterpå blåser hornblåseren sitt daglige middagssignal, men akkurat i dag virker det som en fanfare til ære for Tjernes. I det påfølgende gledesruset gir han sin, noe bitre, men også veldig stolte bestemor en stor klem. Duellen er over, gardisten har vunnet, og det er ingen tvil om at disse to har noe å snakke om på neste familiemiddag.
– Uten å vite hvem som har bakt de forskjellige bollene har jeg gitt den ene karakteren fem, mens den andre har fått fire, åpner løytnanten.
26 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 26
09.12.2008 09:20:45
På vei mot målet
Som befalsaspirant er man et skritt unna å bli befalselev. En seleksjonsøvelse, av den typen som foregikk på Sessvollmoen, er siste del av et flere uker langt opptak for å plukke ut de søkerne som egner seg best til en befalsutdanning. Hærens opptak og seleksjon, som dette opptaket kalles, startet i høst med 26 håpefulle kvinner og menn. Etter hektiske uker med intervju, psykiske og fysiske tester var altså 17 på plass i skogen – de skulle ende opp som syv. På seleksjonsøvelsen ble mat og hvile byttet ut med hardt arbeid og langtekkelige gjøremål. De 17 aspirantene ble fordelt på to lag og fikk prøve seg i et bredt spekter av «caser» og oppdrag. Blant annet selvlagde hinderløyper og dekkskifting uten jekk. Kaptein Anders Solvoll har ansvar for et av lagene og overværer aktiviteten i hinderløypa. – Vi må tørre å bli slitne og gå i «kjelleren!» Gi alt dere har, vi har triks for å få dere opp igjen, sier
han til gjørmete og tungtpustende aspiranter. De får en kort pause før det bærer ut på nye runder, og slik holdes det gående i flere timer. – Noen skiller seg umiddelbart positivt ut i mengden, andre trenger mer tid. Da er det vår jobb å tilrettelegge øvelsen, slik at alle får anledning til å vise seg frem, forteller Solvoll til Gardisten. Kullsjefen for Gardens befalsutdanning, Kaptein Leif Urke, står på sidelinjen og observerer dekkskiftingen. Han har god erfaring, og ser etter naturlige lederegenskaper hos de som er i aksjon. – Jeg ser etter hvem som kommer med forslag, og hvem som får gjennomslag. Det vil alltid være noen som lurer seg unna og prøver på smarte triks, men vi tror vi har nok erfaring til å avdekke de som prøver å spille skuespill. Vi gjennomskuer dem, sier kapteinen. Til sammen fem kapteiner, én løytnant og én fenrik er med som ledere og observatører under hele prosessen. Med ørneblikk speider de etter lovende lederpotensial hos de utvalgte.
fullført rekruttperioden startet hun som slottsordonnans og har derfor ikke hatt noe grønn tjeneste siden mars. Overgangen fra bilkjøring og kontorarbeid til svetting i skogen kan være hard, men fra Engebakken sin side er det et helt bevisst valg. – Jeg trives veldig godt i felt og har savnet det. Jeg får tilbake litt energi her ute i skogen, forteller hun. Anne Berit føler hun klarer seg bra i en gruppe som kun består av gutter. – Det går greit. Det er klart det blir litt konkurranse, men det er bare sunt, sier den tidligere «slottstjeneren», og understreker at hun ønsker å henge med videre i befalsutdanningen. De syv, som kom videre fra Hærens opptak og seleksjon, er nå slått sammen med tolv befalselever plukket ut fra Forsvarets opptak og seleksjon. Kaptein Urke kan fortelle om et sammensveiset kull som holder et bra nivå. 1. juli er forhåpentligvis alle 19 klare for å tjenestegjøre ett år i Garden, som sersjanter.
Fra slott til skog Korporal Anne Berit Engebakken er den eneste jenta blant de 17. Hun har vært i Garden siden januar. Etter å ha
Tekst : Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
Mandag 8. september ble 17 befalsaspiranter droppet 6 km vest for Gardermoen uten å vite hvor de var. Ved hjelp av kart og kompass fant de veien til Sessvollmoen leir, der de skulle være en del av en seleksjonsøvelse de neste tre dagene.
GARDISTEN 27 Gardisten Nr4 - 2008.indd 27
09.12.2008 09:20:49
Gardemesterskap
i pannekakekast.
Gardister øver til gassangrep.
rdeleiren. k i den gamle ga Indianer på besø
Hornblåser innleder hopprenn i Holmenkollba
Det kan gå har
Ekserserplassen tatt i bruk, bar
28 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 28
09.12.2008 09:22:22
Født med ski på
Holmenkollbakken.
Det kan gå hardt for seg
når man driller for
beina under Holm
ennkollen skifesti
val.
harde livet.
Første spadestikk i ny leir 9.mars 1981
t i 1985.
tatt i bruk, bare noen få år etter leiren åpne
Feltgudstjeneste på vinterstid.
GARDISTEN 29 Gardisten Nr4 - 2008.indd 29
09.12.2008 09:22:35
Full klaff i militær femkamp Gull, sølv og bronse i klassen for vernepliktige, og sølv i lagkonkurransen. Det ble fasit for Garden etter to intensive dager med militært norgesmesterskap i femkamp på Krigsskolen, 7. og 8. oktober.
Norgesmester Femkampmerket henger veldig høyt i militær sammenheng. Soldater verden over har i årrekker skutt, svømt, kastet granater og løpt i håp om å kunne smykke seg med beviset for godkjent gjennomføring. Dagene på Linderud var intet unntak. I sentrum av begivenheten, for den yngre gardes del, havnet 19 år gamle Per Mikael Haugen fra Midtre Gauldal i Sør Trøndelag. Det unge
talentet, som startet sin militære tjeneste i vår, gikk seirende ut av konkurransen blant de vernepliktige og havnet i tillegg på femte plass totalt av alle de 192 deltakerne. Den nybakte norgesmesteren var naturlig nok i godt humør da han kom i mål etter den avsluttende øvelsen – åtte kilometer terrengløp. – Dette var helt fantastisk og over all forventning. Målet mitt var å slå Frøland, men jeg takker ikke nei til en NM-tittel i tillegg, stråler trønderen mens han strekker ut stive muskler. NM-tittelen var Haugens andre. I 2005 vant han nemlig junior NM i langrenn. Det er allikevel verken langrenn eller militær idrett 19 åringen setter høyest. – Målet er å spille for Rosenborg innen 2012. Da blir det muligens en kongepokal i fotball også, sier gardisten med glimt i øyet, før han hopper i dusjen.
Tekst og foto: Gardist Jo Vemund Svendsen
Dårlige odds Til sammen 192 kvinner og menn deltok i norgesmesterskapet på Linderud utenfor Oslo. Fem av dem var fra Garden. Tross dårlige odds mot nærmere 150 krigsskolekadetter gjorde de seg godt bemerket i det største mesterskapet på mange år. Idrettsoffiser i Garden, løytnant Eldar Frøland smilte bredt etter premieutdelingen. – Jeg er særdeles godt fornøyd med vår innsats. Spesielt trippelseieren til de vernepliktige. Av totalt 20 mann fikk vi topp tre. Jeg hadde håpet på en, kanskje to, på pallen. Så dette var bedre enn forventet. Frøland deltok selv for fjerde gang, gjennomførte poengmessig sitt beste løp noensinne og endte på en fjerdeplass i sin klasse. – Målet mitt var å forbedre meg innen
flest mulig grener. Det klarte jeg i fire av fem, forteller løytnanten, som aller helst vil trekke frem laginnsatsen. – Vi var veldig nære å ta gullet i år. Under 60 poeng bak Krigsskolen. Det er kun snakk om små sekunder i de forskjellige øvelsene, så hadde vi tatt dem. Idrettsoffiseren understreker at det er gøy å kunne presse Krigsskolen på deres egen hjemmebane og legger frem klare mål for neste års deltakelse. – Det er god motivasjon for tjenesten å se resultater av høstens trening. Til neste år skal vi stille enda sterkere og gå for gullet, avslutter han ambisiøst.
30 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 30
09.12.2008 09:23:40
Forsvarscup i fotball Imponerende rutine Tidlig fredag morgen, den 17. oktober, ankom Gardens lag Kolsåsbanen. Med kun elleve mann, pluss én reservekeeper på benken, snakket ingen høyt om noe mannsterkt lag. Rutinen som bodde i disse elleve derimot, kunne ingen ta fra dem. Seks av tolv spillere hadde erfaring enten fra norsk 2. divisjon, eller landslagssamlinger i ungdomsklassen. Slikt gir utslag i en militær fotballcup. Det var fire lag på Kolsås denne høstkalde fredagen. Sessvollmoen, Jørstadmoen, Krigsskolen og Garden. Lagene dannet én gruppe, alle skulle møte alle, og de to beste kvalifiserte seg for turneringens mellomspill. Tross den gode rutinen trengte Garden en kamp til å «spille seg inn». Lite felles trening på forhånd hadde gjort at samspillet ikke satt som det kunne ha gjort. Det resulterte i uavgjort, 1-1, mot Sessvollmoen i den første kampen. Et dekkende resultat i en jevn kamp, hvor Garden fikk en tidlig ledelse. Kanskje skal man ikke bare skylde på samspillet for den noe trege starten, også temperaturen kan ha hatt sitt å si. Så kaldt var det den første kampen at enkelte spillere var ikledd ull-froté på overkroppen. I kamp nummer to var usikkerheten myknet opp, kulden mildnet og Garden fremsto som et helt annet lag. Jørstadmoen ble regelrett feid av
banen med sifrene 10-1 imot. Med et slikt resultat lå Garden godt an til videre avansement, nå trengte de bare uavgjort eller seier mot Krigsskolen. Smakfull revansje Under det militære norgesmesterskapet i femkamp, kun få uker i forveien, slo Krigsskolen Garden på målstreken og stakk av med lagseieren sammenlagt. En seier mot nettopp Krigsskolen ville derfor smake ekstra godt og bli en liten utlikning mellom de to avdelingene i «idrettskampen.» Dommeren blåste kampen i gang. Kadettene fra Linderud var robuste, og la lite imellom taklingene sine. Kampen var preget av harde, tøffe og fysiske dueller hele veien. Garden klarte likevel å bevare roen, spille sitt spill og kjøre kampen inn på sitt spor. Det førte til 1-0 ledelse. Småirriterte kadetter utliknet kort tid etter. 1-1. Likt igjen. Da tok gardistene tak, dro rutinekortet opp av ermet, tettet midtbaneleddet sitt og vant de viktige duellene på hedersk vis. Så mye presset de på, at Krigsskolen til slutt satte ballen i eget nett. 2-1 til kongens menn, ydmykelsen var total og seieren sikret både i kampen og i gruppa.
på Forsvarscupen i år. En slik bedrift ble nemlig ikke gjentatt i Vallhall. Grunnet vakttjeneste og permavvikling kunne ikke Garden stille med samme lag som runden før. Deler av rutinen forsvant – skyld gjerne på snøen, innelufta, ballen eller dommeren. Fasit ble uansett et sammenlagt 5-1 tap mot Sjøkrigsskolen over to kamper, og plass i bronsefinalen. For deg som kjenner til internasjonale fotballregler og ikke helt henger med på logikken i spilloppsettet – den finnes ikke. Dette er militær fotball. Bronsefinale ble det i alle fall, og med lunsjspisende Vålerenga-spillere på tribunen spilte Sessvollmoen og Garden nok en gang 1-1. Det endte med en straffekonkurranse som Husebygjengen til slutt vant 5-3. De sikret seg dermed bronsen og en vel gjennomført og, man får si, godkjent Forsvarscup.
Kjente tilskuere Halvannen uke etter avansementet på Kolsås var Garden klare for mellomsluttspill og finalerunder på Valle Hovin. Kampene skulle spilles innendørs, i Vålerengas treningshall Vallhall, ettersom forfriskende mengder snø hadde lyst opp hovedstaden dagen i forveien. Seieren mot Krigsskolen blir nok stående igjen som det aller beste minnet for gardistene som deltok
Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Korporal Anders Rikstad
Forsvarscupen i fotball gikk av stabelen de siste ukene i oktober. Kolsås sportskompleks arrangerte cupen, som kårer Norges beste militære fotballag. En slik mulighet kunne ikke Garden la gå fra seg.
GARDISTEN 31 Gardisten Nr4 - 2008.indd 31
09.12.2008 09:23:44
Den store styrkeprøven for eldstekontingenten i Garden er øvelse YMER. Hensikten er å trene opp en Gardestridsgruppe (GSG) som blant annet skal støtte politiet i situasjoner der H.M. Kongen eller deler av Den norske kongefamilien må evakueres. Treningen er omfattende og lærerik for alle involverte. Siden forrige utgave av Gardisten har både 4. og 2. Gardekompani vært i ilden! Først ut var kp. 4, som i uke 36 fikk bryne seg på en rekke utfordrende «caser» spredt utover store deler av Østlandet. Alt fra eskorteringsoppdrag i Sandefjord, strid i bebygd område i Bærum og base-etablering i et enormt grustak utenfor Kongsberg sto på menyen. Gardens mediesenter rettet nesen mot grustaket onsdag kveld, den 3. september. Vi ble raskt en del av et overraskende realistisk øvingssirkus, hvor lite var overlatt til tilfeldighetene.
Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
Helproff eskortering Da vi nærmer oss Kongsberg sentrum ringer vi kompanisjefen i kp. 4, kaptein Ørslien, for en mer detaljert rutebeskrivelse til basen. Svaret som kommer fra andre enden av telefonen
er av det originale slaget, og langt fra den mest brukte replikken på norske telefonlinjer. Uten i det hele tatt og si «hei» kommer det konsist fra kapteinen: – Jeg ringer dere opp igjen, basen vår blir angrepet nå! Den påfølgende summetonen blir etterfulgt av en stigende forventning i vår Opel Vivaro. Dette vil ikke bli noen vanlig søndagstur. En liten halvtime senere har angrepet tydeligvis gitt seg og det tikker inn en melding fra kompanisjefen. Han ber oss kjøre til en liten rasteplass noen kilometer vest for sentrum og avvente der. En eskorte vil komme og hente oss. Som sagt, så gjort. Inn på rasteplassen kommer to kamuflerte MB-er med blinkende blålys og en Scania mellom seg. De parkerer i formasjon og ut fra bilene kommer flere soldater, fullt utrustede, og sikrer området 360 grader før sersjant Khalifi stiger frem. – Vi var på et annet oppdrag og fikk melding om å hente dere her. Hvem er dere? Hvor skal dere? Hvilket ærend har dere? Det er fiender i området, vi må være forsiktige! Sersjanten er opptatt av å gjøre ting på en ordentlig og sikker måte. Spenningen er intens, ting går fort og før vi vet ordet av det befinner vi oss kjørende i Opelen igjen, midt i eskorten, på vei mot basen i grustaket.
Faster i felt Utover kvelden går vi oss en liten runde i kompaniets leir. Klokka har passert åtte og mørket har lagt seg over grustaket. Det er etter forholdene stille, men likevel godt med liv både i og utenfor de mange teltene. I tillegg til de fire troppene fra 4. Gardekompani, er også 5. Gardekompani på plass med både sanitets-, vedlikeholds- og kommandoplasstroppene sine. Vi treffer på Ayhan Ileri. Han er Scania-sjåfør i kp. 4 og troende muslim. Religionens fastemåned ramadan har nettopp begynt. De tre andre muslimene i kompaniet har fått reise hjem, men Ileri har blitt. Det er behov for hans tjenester. – Det er ikke optimalt å kombinere ramadan og militær øvelse, men dersom man vil får man det til, forklarer gardisten imøtekommende. Tross sin fastemåned utfører han ordre og oppdrag på lik linje med alle andre. Han innrømmer at det til tider kan være krevende å kjøre. – Jeg kan spise mellom 20.45 og 04.45, men legger meg som regel rett før midtnatt og orker ikke stå opp for å spise på natten. Heldigvis tar befalet hensyn til situasjonen min, sier han. – Hvordan har øvelsen vært så langt? – Veldig bra. Vi har fått mer ansvar nå enn tidligere. Du blir mer gira av det, konstaterer han fornøyd, og ser nok frem til klokken blir 20.45.
32 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 32
09.12.2008 09:24:48
Samme navn, stor forskjell Kp. 4 sin øvelse i starten av september var en såkalt «liten YMER.» Nøyaktig tre måneder senere, i uke 49, var det kp. 2 sin tur til å bli trent som Gardestridsgruppe. Denne øvelsen fikk navnet «YMER Viking», fant sted i området rundt Rena og Terningmoen og var mer omfattende. – Den ledes av brigadesjefen og hans stab fra Heggelia i nord og kan kalles en mini brigadeøvelse. For Garden sin del blir det en «stor YMER», forteller major Carl-Axel Hagen, leder for operasjon og øvingsseksjonen i Garden. – På kp. 4 sin YMER var det jeg som planla, ledet og gjennomførte øvelsen. På kp. 2 sin ga jeg innspill til brigaden om hva Garden ønsket å trene på, og de la opp øvelsen deretter. Det var kun kaptein Solvoll fra oss som visste hva som skjedde, forklarer majoren. Det skal nevnes at også kp. 4 og kp. 5 deltok på YMER Viking, hvor Garden i tillegg samarbeidet med Telemarksbataljonen. Kampeskvadronen fra Rena leir og elementer fra Gardeskolen var øvingsmotstandere. – Øvelsen er et fullkrigsscenario med en regulær fiendtlig motstander. Dette er den ene gangen i året jeg får trent meg selv. Vanligvis har jeg kontroll på alt som skjer. På denne øvelsen fikk både Gardesjefen, meg og bataljonen forøvrig, nødvendig
trening. Det er sånn vi vil ha det, avslutter Hagen. YMER Viking En annen vesentlig forskjell på de to øvelsene var selvfølgelig snøen. Et nydelig vinterlandskap og snøfall på størrelse med en liten linjal preger øvingsområdet i Hedmark. Tre måneder er gått, og nok en gang står det onsdag den 3. på kalenderen. Nå er det eskortetroppen til kp. 2 som er på oppdrag. De skal eskortere to VIP-er fra togstasjonen i Elverum til bataljonens kommandoplass nordøst for Rena. Jegertroppen har vært ute og rekognosert natten i forveien og geværtroppene er på plass for å sikre området rundt stasjonen. Nå venter vi bare på eskorten. De svarte MB-ene kommer kjørende inn mot den store parkeringsplassen. De parkerer raskt på formasjon langs veien. VIPene ankommer kun minutter senere. Det er nesten vanskelig å få øye på dem mellom eskortesoldatene i det de føres fra sin egen bil og over i en MB. Det hele går fort og smertefritt. Oppdraget er utført og troppene trekker tilbake.
GARDISTEN 33 Gardisten Nr4 - 2008.indd 33
09.12.2008 09:24:54
34 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 34
09.12.2008 09:26:33
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Kystvakten
GARDISTEN 35 Gardisten Nr4 - 2008.indd 35
09.12.2008 09:26:44
Fengselsbetjenter
Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
Døgnet rundt, året rundt jobber fengselsbetjentene med å rehabilitere de 116 innsatte ved Ila fengsel. Vi har snakket med en av fengselsbetjentene, Knut Stenbak. Ila fengsel, forvaringsog sikringsanstalt ligger i Bærum kommune. Fengselet har 12 beboelses-avdelinger, som har innsatte med forvaring, dom og varetekt. Gardens mediesenter er på besøk ved forvaringsavdeling B, for å følge fengselsbetjentene på vakt. Vi sitter på et vaktkontor i tilknytning til stua. Mange av de innsatte som soner ved anstalten er dømt for drap, grov vold og grove seksuelle overgrep. Mange av dem som sitter her har lange dommer, fordi de har
gjort veldig alvorlige ting. Noen har sittet i over ti år. De lever et strengt kontrollert rutineliv. Klokken 07.00 låses de ut av cellene og spiser frokost. Så drar mange på jobb eller skole. Lunsj inntas mellom 10.30 og 11.30. Middagen i dag er lasagne med brød, og begynner klokken tre, etterfulgt av «fellesskap.» Klokken 16 er det lufting, etterfulgt av fritid der de innsatte kan trene, gå på biblioteket eller fylle tiden med andre gjøremål. – Vi skal drive sikkerhet på en skånsom og respektfull måte, forteller Stenbak mens han viser oss rundt i den store luftegården. Når de innsatte er ferdig med lufting, og etter hver arbeidsdag må de gjennom sjekkpunkter med metalldetektorer.
Avdelingsbetjentene og de innsatte har også fellesmåltider som de spiser sammen på avdelingene. De innsatte låses inn på kvelden klokken 20.30. Gjennom fengselsporten Knut Stenbak begynte i jobben i 1997. Som aspirant ble han satt til å jobbe i et fengsel umiddelbart. Etter fullført praksisår, stod undervisning ved Fengselskolen på Teisen for tur, etterfulgt av et pliktår som betjent i fengsel. – Hvorfor begynte du i denne jobben? – Dette er et veldig interessant og spennende yrke med mange utfordringer – jeg liker å jobbe med mennesker, forteller Stenbak. Han snakker rolig, veier hvert eneste ord.
36 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 36
09.12.2008 09:27:53
– Hva slags inntrykk har du av de innsatte? – De fleste har vokst opp under omstendigheter som ikke har tillatt dem å ta fornuftige valg. De blir i stor grad preget av miljøet de vokser opp i. Du lærer å forstå hvorfor de fleste har tatt så dramatiske valg som de har, erklærer han, med en empatisk stemme. Han forteller videre at han har blitt en bedre menneskekjenner og flinkere til å takle sitasjoner som mange ville oppfatte som skremmende. I fjor hadde vi et alvorlig tilfelle av selvskading, som kunne gått veldig galt. Men vi klarte å reagere hurtig, igangsatte førstehjelp og ringte ambulanse. Jeg har lært å gjøre det som er nødvendig for å få kontroll på en dramatisk situasjon og ikke miste hodet, forteller Stenbak. Tilbake på vaktkontoret. Klokken tikker, det er stille. Plutselig piper det i intercomsystemet. «Jeg må på do» anmoder en innsatt. «Da kommer vi» svarer betjenten. Cellenummeret lyser opp på skjermen. Cellen låses opp. – Hvilke fordeler vil du trekke frem i denne jobben? – Du kan i stor grad justere arbeidstiden selv ved å bytte vakt, og sånn sett opparbeide deg en timebank. Jeg jobber inn dager så jeg kan ta ferie når det passer. Det er også mulighet for å klatre
oppover i systemet og bli avdelingsleder, vaktleder eller overbetjent, men jeg trives som fengselsbetjent – det er en utfordrende jobb, sier han. Eneromavdelingen – Avdelingen ligger i den restriktive delen av fengselet, sier betjenten. De innsatte i denne avdelingen er av ulike årsaker isolert fra andre innsatte for en tidsavgrenset periode. Noen er nylig ankommet fordi de er innsatt i varetekt, andre fordi de selv har valgt å ikke ha sosial omgang med andre innsatte. Her tilbringer de 23 timer på cellen. Den er steril og innredet med ett metalltoalett med integrert vaskeservant. – Her isolerer de seg totalt og stenger igjen vinduer og gardiner, sier en annen erfaren betjent ved avdelingen. Avdelingen bærer preg av et større alvor. Å jobbe her stiller litt andre krav til betjentene.
Rømming Oktober 2004 rømte en innsatt fra fengselet og det tok bare 20 minutter før betjentene oppdaget at han var borte. Det ble slått rømningsalarm og store politistyrker med helikopter ble satt inn. Den innsatte meldte seg selv for politiet etter fem timer utenfor murene. Det har vært få rømninger, forteller en inspektør ved fengselet. Dagen er over, vi skal løslates. Stenbak er ferdig med dagskiftet. Tiden har gått underlig sakte, selv om vi har sett og opplevd mye. Hvordan føles det da etter ti, femten år bak lås og slå? På en betongvegg står et dikt: «Ensomhet, sier du. Det er greit med litt ensomhet bare det ikke blir for mye, da åpner jeg munnen og roper ut i natten...»
Sikkerhet og vakthold En sløv brødkniv på avdelingens kjøkken er montert i veggen med en vaier. – Vi har ikke hatt noen episoder, men den er montert slik av sikkerhetsmessige årsaker, forteller Stenbak. Fengselet er omgitt av høye murer og doble gjerder. Her finner man overvåkingskameraer og lytteanlegg. Alle dører mellom avdelingene holdes låst og om natten låses de innsatte inn på hver sin celle.
GARDISTEN 37 Gardisten Nr4 - 2008.indd 37
09.12.2008 09:27:57
HTV taler HTV HMKG Gardeasp. Jensen 23098388 99098285
KTV KP. 1 Gardist Myrstad 97970246 KTV KP. 2 Gardist Tomasgard 99126765 KTV KP. 3 Gardist Røe 93866388 KTV KP. 4 (Blir valgt) KTV KP. 5 (Blir valgt)
KTV GSK Korporal Smedberg 91870679
Tekst: Korporal Anders Johnsen
OTV Menig Hellesjø 40035431 OTV Menig Holm 48161445
Da er det siste gang jeg skriver innlegg til Gardisten. Det har skjedd mye siden forrige gang. Det er blant annet en stor utskiftningsprosess i TMO nå. Ut med de gamle inn med nytt blod. Blant dem som skal byttes ut er jeg. Ny HTV er valgt. Han heter Alexander Etsy Jensen og kommer fra tropp 1 på Terningmoen. Les mer om han på side 13. For alle nye lesere skriver jeg som alltid litt om HTV-stillingen: Som hovedtillitsvalgt representerer jeg soldatene i HMKG i en rekke utvalg og fora. Blant annet leder jeg fellesutvalget, som består av kompanienes tillitsvalgte, Gardesjefen og HTV med flere. Jeg deltar i arbeidsmiljø- og områdeutvalget. Det har også blitt ytret ønske om at jeg skal delta på arbeidsmiljøutvalget i Hærens styrker. Her har jeg en felles stemme med områdstillitsvalgte i Troms og Finnmark. Gult, hvitt og blått Hyggelig å se de gule, blå og noen nye hvite striper trave rundt i leirgatene igjen. Ikke minst deilig å høre trommevirvler og korpsmusikk. Etter mye trening i sluttet orden kan kp. 1 og deler av kp. 5 kalle seg selv vaktgardister. De kan holde hode hevet med en båtlue på toppen og en svart og hvit snor hengende rundt venstre skulder. Håper dere alle har funnet dere til rette og trives her i leiren. Er det noe som skulle gnage eller noe du har på hjertet må du ikke nøle med å snakke med din tillitsvalgte.
TMO fornyer seg! Nye soldater betyr nye tillitsvalgte. Nytt blod i tillitsmannsordningen er bra. Kp. 1 og kp. 3 har valgt nye tillitsmenn med hver sin kompani-tillitsvalgt i spissen. Arne Røe bærer det blå KTV-båndet og Jon Myrstad bærer det gule. Kp. 5 skal velge ny KTV i disse dager. Med KTV-båndet på skulderen føler meg trygg på at alle de nye tillitsvalgte skal føre TMO videre i god gardistisk stil. De nye tillitsvalgte drar på TMO kurs 8. - 12. desember, slik at de er godt rustet til å ta i mot saker fra soldatene. Soldataksjonen 08/09: «Dream Team» Målet med årets soldataksjon er å endre soldaters holdning til kvinner i Forsvaret. Vi er i startfasen av planleggingen av det lokale arrangementet, og jeg håper vi skal få gjort det til en innholdsrik dag eller uke. Håper alle vil bidra til at vi får den beste soldataksjonen noen sinne! Det var det! Da er det på tide at jeg trer ut av TMO-kontoret her i leiren og overlater det til den nye HTV-en. Vi ser nå frem til gardeball og at vi snart skal tre inn i det sivile liv igjen! Ønsker å takke alle soldater, befal og offiserer i kp. 4, kp. 5 og bataljonsstaben for et godt samarbeid, og ønsker alle sammen lykke til videre. Jeg har hatt et lærerikt og minnefullt år her i Garden. Takk for meg. Anders Johnsen, avtroppende HTV
38 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 38
09.12.2008 09:28:53
Øvrige hendelser Tidligere Gardesjef Poulsson 90 år – hedret av Kongen Kongeparet var mandag 27. oktober til stede på mottakelsen, som ble holdt til ære for én av hovedaktørene bak sprengningene av tungtvannsanlegget på Rjukan under 2. verdenskrig, Jens Anton Poulsson. I over 40 år har veteranen hatt sin karriere i Forsvaret og i årene 1961-65 var han sjef for HMKG. For sin krigsinnsats ble jubilant Poulsson, som gikk av med pensjon i 1981, dekorert med Krigskorset med sverd og britiske «Distinguished Service Order». Tildelingen fant sted ved den gamle Krigsskolen i Oslo.
Fra rek.tropp til jegertropp H.M. Kongens Garde går igjennom en liten navneendring i disse dager. Saken er at kp. 1,2 og 4s rek. tropp går over til å bli hetende jegertropp. Det er ulike årsaker til dette, men det kan nevnes at jegertropp navnet har vesentlig mer status blant gardistene og generelt i Forsvaret. I tillegg til at det historiske aspektet ved navnet er større. Vi skal ikke se bort i fra at bunken med søknader til jegertropp vil øke fremover.
Garden stilte på startstreken i Oslo Maraton Gardist Christian Young fra kp. 5 stilte til start i årets Oslo Maraton, som gikk av stabelen søndag 28. september. Young stilte i klassen, Menn 20-22 og løp et såkalt halvt maraton på den respektable tiden 1.34:38. Det endte med en flott 10. plass i sin klasse hvor det var 38 deltakere som slet seg i gjennom de 21 kilometerne. Kronprinsesse Mette-Marit stilte også til start i årets løp.
Tekst: Gardeaspirant Simen A. Haaland Foto: Gardens mediesenter og privat
Pus på post Post 2 på Huseby leir har til tider vært et ensomt sted å stå for mange gardister, men etter at Gard Harald har stilt opp som «støtte-vaktgardist» har det blitt vesentlig mer underholdende å stå vakt. Det lille sorte og hvite dyret kan ofte ses på dobbelpost med gardisten, og har tydeligvis et ønske om å stå slottsvakt en gang i fremtiden. Foreløpig er det ingen som vet hvor den egentlig hører hjemme, men nå som han er vaktdyktig, spørs det om det blir perm på pus med det første.
GARDISTEN 39 Gardisten Nr4 - 2008.indd 39
09.12.2008 09:28:55
40 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 40
09.12.2008 09:31:42
GARDISTEN 41 Gardisten Nr4 - 2008.indd 41
09.12.2008 09:31:46
Militærpolitikompaniet Sjef: Kapt. Ørjan Rogne Rise Base: Sessvollmoen Opprettet: 2002 Antall mann: 70 Underavdelinger: Tropp 1 og tropp 2
Tekst: Løytnant Jon Ingebrigtsen Hammer Foto: MP- kompaniet
Hvordan er dere organisert og hva er deres funksjoner? MPKP er en underavdeling av Forsvarets Militærpolitiavdeling (FMPA) som igjen er en underavdeling av Forsvarets Kompetansesenter logistikk og operasjonsstøtte (FKL). MPKPs hovedoppgave er å gjøre vernepliktige til MP-soldater. Vi utdanner til alle tre forsvarsgrener samt NATO-hovedkvarteret SHAPE i Belgia. I Hæren vil personellet fordeles til Kirkenes, Bardufoss, Rena, Oslo og hundetjenesten. I Sjøforsvaret er tjenestestedene Haakonsvern og Madla, og i Luft Bodø og Ørland. Hva slags opplæring får soldatene? De har seks ukers rekrutt/ seleksjon og rundt fire måneder med MP-fagutdanning. Utdanningen omfatter rettslære, ordenstjeneste, rapportlære, trafikktjeneste, avhørskurs, arrestasjonsteknikk og åstedslære samt tjenestestedsspesifikke kurs som laser, utrykningskjøring, alkometer, feltvogn, pepperspray og batong. Sterkeste ledd og største utfordring? Vår største styrke er utvalget av ungdom vi har mulighet til å velge fra. Det er svært givende å ha så motiverte og dyktige unge mennesker inne til utdanning. Vår største utfordring er utvilsomt «stein i glasshus-» prinsippet. Vi er svært synlige og alle feiltrinn vi gjør legges merke til.
Hva har kompaniet av materiell? Kompaniet disponerer et antall MBfeltvogner og uniformerte og sivile utrykningskjøretøy. Avdelingen er satt opp med HK 416 fra januar, mens noen av soldatene også får opplæring i MP-5 og P-80. Ellers er vi selvfølgelig oppsatt med det samme utstyret som MP-stasjonene i forsvarsgrenene er satt opp med. Det vil si batong, håndjern, lettvest og lignende. Hva er en god soldat for deg? En god soldat er en soldat som kan tenke selv og som tør å si fra når noe ikke stemmer. Soldatene skal opptre svært selvstendig på tjenestestedene, og er nødt til å kunne ta egne beslutninger og opptre med stor grad av trygghet på egne vurderinger. Er kvinner godt representert i MPkompaniet? Det er mange motiverte kvinner som kommer til oss for førstegangstjeneste. Derfor er vi så heldige å kunne uteksaminere omtrent 15 % kvinner per kontingent. På befalssiden har vi som regel rundt 20 % kvinner. Er dagens soldater et godt «kull?» Vi er kjempefornøyde med soldatene vi har inne. Meg bekjent har vi ikke hatt dårlige kull så lenge MPkompaniet har eksistert. Det høres kanskje litt spesielt ut, men vi har ikke råd til å slippe gjennom personell som ikke oppfyller kravene. Det kan sette andre i en uheldig situasjon, og må unngås. Som nevnt still-
er vi krav til soldatenes kunnskap og fremferd. Hvordan løser dere oppdragene deres? Målet vårt er at utdanningen skal være en blanding av teori og praksis. En uke med mye mer enn 50 % teori, er en tung og lite tilfredsstillende uke både for befal og soldater. Imidlertid er det avgjørende for å gjøre en god jobb som MP å ha kontroll på rettslære, hjemmelsgrunnlag og rapportskriving, derfor blir en del teori som kan oppleves som tung likevel. I løpet av rekruttskolen skal soldatene gjennom to feltøvelser. Den første er en tilvenningsøvelse på tre dager, mens den andre er en avsluttende øvelse som varer i en uke. Den avsluttende øvelsen forsøker vi å gjøre så realistisk og utfordrende som mulig. Som avslutning på fagutdanningen arrangeres «øvelse MP-stasjon,» hvor soldatene får brukt rettslæren, ordenstjenesten og alle de andre fagene i en praktisk ramme. I tillegg gjennomføres det et bredt utvalg av «casetrening» kontinuerlig i utdanningsløpet. Hvilke krav stilles til en soldat i MP-kompaniet? For å bli tatt opp må man tilfredsstille en del formelle krav som førerkort, god vandel og minimumskrav
42 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 42
09.12.2008 09:34:04
til fysisk fostring, men aller viktigst er holdninger, atferd, initiativ, selvstendighet og dømmekraft. Hvordan er rekrutteringen til avdelingen? Vi rekrutterer meget godt fordi de vernepliktige opplever en meningsfull og god tjeneste. Utfordringen på befalssiden er at mange befal begynner på politihøgskolen, andre høgskoler og universitet, og at vi derfor har en viss utskifting av befal. Hva er fordelene med en tjeneste i MP-kompaniet? Fordelen er at man får en svært selvstendig tjeneste med muligheter for beordring over hele Norge etter utdanningen. Oppgavene på MP-stasjonene er meget varierte og utfordrende.
Hvordan ser fremtida ut for avdelingen? FKL skal underlegges Hæren, dermed vil vi bli en fellesavdeling i Hæren. Vi vil fortsatt produsere soldater til alle forsvarsgrener, men under Hærens ledelse. I den forbindelse vil det jo alltid være diskusjoner om hvordan avdelingen skal se ut, men vi har ikke fått noen signaler om omorganisering så langt. Fortell kort om avdelingsmerket. Avdelingsmerket vårt er to musketter i kryss, det har vært MPs avdelingsmerke i Norge siden 60tallet. Merket er hentet fra USA og er valgt slik at vi skal gjenkjennes internasjonalt. På det norske merket har vi dessuten lagt til en vekterstjerne Har kompaniet befalsutdanning? All grunnleggende befalsutdanning
til MP foregår for tiden gjennom Forsvarets tekniske befalsskole (FTBS) på Sessvollmoen. Dette er en tradisjonell befalsskole med ett års utdanning og ett års tjeneste som lagfører/nestlagfører. Bidrar dere i internasjonale operasjoner? Vi har stort sett alltid ett eller flere befal på misjon i utlandet. Nå dreier det seg stort sett om Afghanistan, men vi har også hatt folk i Irak, Sudan og Litauen. I tillegg er det noen av soldatene som, etter søknad, blir beordret til SHAPE for avtjening av de siste seks månedene i førstegangstjenesten. Utenom SHAPE har vi for tiden ikke korporaler i utlandet. Dette går veldig i bølger, på starten av 2000-tallet hadde vi for eksempel opptil 15 korporaler i KFOR, og for inntil ett år siden hadde vi også korporaler i Afghanistan.
GARDISTEN 43 Gardisten Nr4 - 2008.indd 43
09.12.2008 09:34:10
Tekst: Gardist Ivar Bjørnsen Gardist Ivar Bjørnsen, thecarburetors.com, motorhead.com, bylarm.no, artproas.no, targetdistribution.dk Foto: Hans Tekst: Korporal Sebastian Stian Johnsen Haram Foto: Grafikk: Gardeaspirant Mads Vikan Opheim
Konsertliv Vintertiden har kommet og temperaturen sniker seg ned mot minusgradene. Temperaturen på konsertscenen, derimot er fortsatt skyhøy. Her kan man finne noe for en hver smak. Fra klassisk musikk til real hard-rock. Her er bare noe av det som skjer på scenener i Oslo de neste månedene fremover.
Program: 14. des. 08:
20.–23. des. 08:
- Motorhead (Oslo spektrum)
- Stille Natt Hellige Natt (Uranienborg kirke, Grorud kirke, Manglerud kirke, Østerås kirke m.m.) 22.–23. des. 08: - Young Neils (Rockefeller)
18. des. 08: - Enslaved + special guest (Rockefeller)
19. des. 08: - Pendragon + support (John Dee) - Bigbang (Sentrum scene)
23. des. 08:
20. des. 08:
24. des. 08:
- The Carburetors (John Dee) - Åge Aleksandersen (Rockefeller) - Rein Alexander og Bettan (Uranienborg kirke)
- Marillion (Rockefeller)
- The Pineapple thief (John Dee)
11.og 12. feb. 09: - Trio de janeiro (Oslo konserthus) 21.–23. feb. 09: - By:Larm
40 GARDISTEN 44
Gardisten Nr4 - 2008.indd 44
09.12.2008 09:35:32
Motorhead
14.
Motorhead er et av 80-tallets største metal-stjerner, og består av Ian «Lemmy» Kilmister, Phil Campbell og Mikkey Dee. Bandet brøt gjennom på slutten av 70-tallet, og har hatt braksuksess med sanger som «Ace of Spades» og «Overkill.» De besøker nå Norge i forbindelse med utgivelsen av deres nye plate «Motorizer.»
des
Bigbang Bigbang er et norsk rockeband startet i 1992. Dagens besetning består av Øystein Greni på gitar, Olaf Olsen på trommer og Øyvind Storli Hoel på bass. Gjennom årene har de produsert syv CD-er: Waxed (1995), Electric psalmbook (1999), Clouds Rolling By (2000), Frontside Rock ‘N’ Roll (2002), den kjente dobbel live-plata Radio Radio TV Sleep (2004), Poetic Terrorism (2005) og Too Much Yang (2007). Desember 2007 ga de ut samleplaten Something Special – The Best of Bigbang.
19. des
The Carburetors
20. des
The Carburetors er et kjent norskt rockeband, som fikk sitt store gjennombrudd da de varmet opp publikum for Deep Purple i 2005. De klassifiserer sin musikk som «fast forward Rock’n’Roll,» med et snev av både Chuck Berry og Motorhead.
Young Neils Young Neils er et norsk hyllestband som spiller låter av Neil Young. Bandet har holdt på siden 1989 og består av Lars Lillo Stenberg på vokal og gitar, Jørn Christensen på bass og Palle Krüger (fra Radionettes, Go-Go Gorilla m.fl.) på trommer. Siden 1992 har de etablert en juletradisjon for mange musikktilhengere ved å holde konsert på Rockefeller Music Hall i Oslo 22. og 23. desember.
fra
22. des
by:Larm by:Larm er en norsk musikkonferanse og festival arrangert første gang i 1998 i Trondheim. Festivalen arrangeres årlig i februar og bytter arrengementsby for hvert år, men kan komme til å forbli i Oslo de neste årene. Det er Skandinavias største musikk-kongress. Under et normalt by:Larm avvikles det over 1800 møter, rundt 50 foredrag, debatter, workshops og rundt 350 konserter.
fra
21. feb
GARDISTEN 45 41 Gardisten Nr4 - 2008.indd 45
09.12.2008 09:35:37
Org Organisasjon ganisasjon President Sverre Øverland
Visepresident Nils S. Egelien
Sekretær Kjell Pedersen
Kasserer Jan O. Weidemann Brevad Styremedlemmer
Kjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen Magne Helgheim - Anders Bredesen - Ernst Rolf Asplund Hans Erik Hauge - Jan-Erik Skjeggerud
Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@online.no Gardens Befalsklubb v/ Maj. S. Ruyter Mobil: 489 93 957 e-post: sruyter@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no Trønderlag Gardistforening Formann Nils Otto Huseby Mobil: 908 89 456 e-post: nilsotto.huseby@aexp.no Norske Drillgardisters Forbund Formann Renè Normann Skistad Mobil: 414 44 496 e-post: g586@online.no Telemark Gardistforening Formann Svein Rusti Mobil: 412 22 016 Veteran Gardemusikken 1969 Leder Gjermund Asplund Mobil: 920 60 790 e-post: gjerm-as@online.no Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no
Litt av hvert... 1. To veteraner fra OGF har reist til steder hvor Gardemusikken holder konsert. Dette gjorde de for å sette opp et veteranbord med gardestoff og annet! Dette er medlemsverving og orientering på sitt beste! 2. NGF venter spent på avgjørelsen m.h.t. hvor kp. 3 skal representere i Europa. Blir det London? 3. Vår oppslagstavle med orienteringstoff for gardistene vekker oppmerksomhet! Innholdet skiftes hver måned. 4. 100 bøker til vaktbiblioteket på Bygdøyvakta er på gang. Ca. halvparten er for lett underholdning og tidsfordriv på stedet. Den andre delen er for eventuelt hjemmelån. Retningslinjene for Gardens vaktbibliotek 1872 finnes! 5. NGF har aldri tidligere fått så mange henvendelser fra tidligere tropper og kompanier som vil arrangere gjensynstreff på Huseby eller andre steder! 6. Den berømmelige «Mursteinen» (veteranenes gjøremål) sendes ut til formennene i en noe revidert utgave. 7. Gardeboka, skrevet av Per Egil Hegge, trykkes opp i andre opplag. Boka er en svært fin julegave til en som fortjener det! 8.Utenriksministeren og co moderniserer NGFlovboka. Da jeg ringte han forleden svarte han fra Gambia – en utenriksminister i ordets rette forstand. 9.NGF har et spennende uniformstilbud for den forening som vil arrangere noe utenom det vanlige! 10. NGF takker de av våre tilsluttede foreninger som har støttet jul- og nyttårsgaver til gardevaktene!
Lillehammerreveljen Det er sjette gang denne revelje går av stabelen med spennende deltagelse fra inn- og utland – blant andre 3. Gardekompani blant andre. Gardist Harald Moen står snart på linje med produceren av Edinburghtattooen! 16. april kl. 19.00 Skriv opp datoen!
Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no
46 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 46
09.12.2008 09:36:43
Presidenten har ordet
I den nedbygging som har funnet sted, har H.M. Kongens Garde etter hvert blitt en større og større del av Hæren. Det er da godt å kunne konstatere at Garden fortsatt lever opp til sitt aller beste både når det gjelder vakt & parade og dyktighet i felt. Arbeidet i NGF og tilsluttede lokalforeninger i 2009 har gått på tradisjonelt vis med mye god innsats for samholdet blant gardeveteraner og med oppmerksomhet mot de tjenestegjørende gardister. Fra tid til annen stilles det spørsmål om hva vi driver med sentralt i Norges Gardistforbund. Noe av svaret kan en finne ved å logge seg inn på www.gardistforbundet.no og slå opp under «Formålsparagraf». NGF sine sider i Gardisten og vår årsberetning anbefales også.
Norske Gardeveteraners Drillkontingent fortjener honnør for den fremragende måten de representerer med sine opptredener både i inn og utland. Jeg har fått høre at de imponerte stort på sin tur i Nederland sist sommer. Oslo Gardistforening utgjør cirka en tredjedel av NGFs medlemmer. De har utvist fornyet aktivitet i det året som er gått og deltok blant annet i juni med en delegasjon til Den Kongelige Livgardes 350årsjubileum. Senere på høsten var det båttur til Kiel hvor de i tillegg til hyggelig samvær, drøftet viktige tema som hvordan å få flere medlemmer og hva skal til for å skape større engasjement blant gardeveteranene. Garden har igjen vært i Edinburgh og like sikkert arrangerte NGF ved Nils og Marit Egelien en vellykket tur for 80 deltakere. Fokus var rettet mot å gi pårørende til gardister i årets musikk og drillkompani en anledning til å oppleve sine gardister i aksjon både under den spektakulære Edinburgh Tattoo og på fritiden. Det er et opplegg helt i tråd med NGFs formålsparagraf. Turen omfattet også med stor høytid å adle Gardens maskot i Edinburgh Zoo, kongepingvinen Nils Olav, som ved tidligere besøk var blitt forfremmet til «Colonel-inChief». Nils og Marit fortjener stor anerkjennelse for gang etter gang å påta seg alt det arbeid og store ansvar som følger med.
vellykket tur for foreningens medlemmer til Danmark og stod i spissen for foreningens aktiviteter i forbindelse med det årlige dyrskue i Seljord (se også annen omtale). Nå som vi nærmer oss jul, vil jeg anbefale boken «God vakt skal være» om Garden gjennom 150 år, skrevet av Per Egil Hegge. Den er interessant, lettlest og med mange informative bilder. Samarbeidet med Gardesjef Ingrid Margrethe Gjerde og hennes medarbeidere har også i år vært meget godt. Vi setter stor pris på at hun ser verdien i at Garden har veteraner som engasjerer seg. Til alle gardeveteraner – en stor takk og honnør for innsatsen i året som er gått. La oss se om vi i det kommende år kan legge fornyet kløkt og innsats i å verve flere veteraner. GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Gardehilsen fra Sverre Øverland President NGF
Tekst: Sverre Øverland Foto: Sturlason
I løpet av året har Stortinget vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret fram til 2012. Den er i hovedsak i samsvar med Forsvarssjefens fagmilitære utredning.Det gjelder blant annet når det gjelder balansen mellom forsvarsgrenene, gitt de økonomiske rammer som stilles til rådighet for Forvaret. Men etter manges mening er Hæren blitt for liten med manglende utholdenhet og operativ kapasitet. Begrunnelsen for en så liten hær synes å ligge i en ensidig oppfatning om at verden rundt oss er blitt så forskjellig fra tidligere når det gjelder de trusler vi kan komme til å stå over for i framtiden. Mange mener at det er å ta uakseptabel risiko i forhold til grunnleggende nasjonale sikkerhetsbehov. I tillegg er det stadig hærstyrker som etterspørres i internasjonale operasjoner. Vi bør få våre politikere til å forstå at vi trenger en større hær – og at bevilgningene til Forsvaret må økes tilsvarende.
For ikke mange uker siden fikk vi det triste budskap at formann i Telemark Gardistforening Bjørn Øygarden brått hadde gått bort. Han stod hele veien på for sin forening med engasjement og begeistring. Han arrangerte i sommer en meget
GARDISTEN 47 Gardisten Nr4 - 2008.indd 47
09.12.2008 09:36:46
Resultater skyting 100 m liggende Under 50 år
Over 70 år 1. Kjell Pedersen 2. Frederik Seeberg 3. Kåre Eidal
119 84 68
Over 50 år 1. Hans Erik Hauge 2. Viggo Andreassen 3. Finn Dahlby
1. Tor Egelien 2. Arnfinn Samuelsen 3. Øivinn Pedersen
144 138 136
Gjester 140 129 97
1. Thor Ivar T. Johansen 132 2. Morten Dahlby 98 3. Britt Egelie
Vinner av Lars Fronth pokal Tor Egelien
108 inn 144 ut
Tekst: Nils Egelien og Svein A. Rusti Foto: Nils S. Egelien
Gardeveteraners drillkontigentstur til Ystad NGF arrangerer busstur til Ystad Internationale Militær Tattoo 14. til 16. august 2009 for veteraner og deltagernes familie og venner. Transport, hotell og tattoobilletter er bestilt. Pris for buss, to hotellovernattinger og tattoobillett blir 2800,- kroner. Detaljer kommer i neste utgave av bladet. Kontingenten har i år deltatt ved The Netherland Military Tattoo hvor den nederlandske musikkinspektør uttaler: «...den mest militære avdelingen av alle her i år er den norske - og de er sivilister! De leverer kvalitet som ikke lenger finnes i det nederlandske forsvar. Jeg er imponert!»
TMGFs Danmarkstur Telemark Gardistforening hadde sin årlige sommertur, som denne gang gikk til Danmark. Det ble en seks dagers tur hvor Fredericia og København var hovedstedene. I Fredericia ble vi godt mottatt av representanter fra stedets gardeforening. Ved dette besøk la TMGF ned blomster på minnestatuen over Olaf Rye, som var fra Bø i Telemark.
Han ble general i den danske hær. I København ble vi likeledes også godt tatt imot, det ble besøk på Rosenborg slott. Vi fikk der se en særutstilling for den Kongelige Livgarde i anledningen av 350årsjubileet. Mange flere detaljer som vi ble med på, takker vi begge disse to gardeforeninger for. En flott tur var konklusjonen, for de 35 deltagerne, de fleste med sine respektive.
48 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 48
09.12.2008 09:39:35
OGF til Kiel
HMKGs befalsklubb
Osloforeningen arrangerte en storslagen tur til Kiel med veteraner og følge. Vi reiste fra Norge til Kiel med ColorLine mandag 20. oktober. Her hadde vi en koselig lunchbuffet med både te og kaffe. Ved siden av hyggelig samvær, god mat og innkjøp i Kiel hadde Nilsen bestilt konferanserom slik at meget nødvendige, og interessante tema kunne behandles.
Ønsker vellkommen til generalforsamling og årsfest fredag 30. jan. 2009 kl. 19.00 i Befalsmessa, HMKG. Couvertpris, kr 250,-sendes som bankgiro (dette gjelder som påmelding) til, HMKG`s Befalsklubb v/ maj. Ole-Bent Wivesøl, Christies gt. 36 A, 0557 Oslo Bankgironr. er 05375096821, merket årsfest og ditt navn før 16. januar 08.
På nedturen var temaet «hva får vi igjen for et medlemskap i en gardeforening?» som resulterte i en meget givende og informativ samtale. Hjemover diskuterte vi hva vi kan gjøre for å skaffe flere medlemmer, som også på mange måter var interessant og engasjerende. Alt i alt var turen en stor suksess, som deltakerne sent vil glemme!
BGF på festningstur Buskerud gardistforenings tur til forsvarsmuseet og hjemmefrontmuseet samlet 25 deltagere. Bildet viser noen av «turistene» foran Gardens nye vaktstue.
Kjære norske gardekamerater: «... For at sette turbo på NAIS skydningerne i Københavns, Oslos og Aarhus gardeforeninger udsatte jeg i fjoråret to vandrepræmier pr. forening. Den ene var et traditionelt sølvkrus, der vindes af den, der på gjældende sæson har det beste resultat i en NAIS skydning. Den andre var en (dansk) gardesabel (NAIS-sabelen) montert på et bræt, der også er forsynt med en NAIS medalje i guld, således at man kan
se hva sagen derjer seg om. NAISsabelen er også en vandrepræmie . Den vindes af den skytter i foreningen, der har det bedste resultat og som ikke tidligere har vundet sablen. På den måde får også skytter, som ikke er med i toppen, et incitament til at skyde NAIS skydning.... » Mange hilsner fra fællesmonarkiets gamle hovedstad. Peter
GARDISTEN 49 Gardisten Nr4 - 2008.indd 49
09.12.2008 09:39:40
Innvielse med stil Fredag 5. desember var det endelig duket for innvielsen av bygning 4 på Akershus festning, som har vært under full renovering. 3. Gardekompani bidro til at det ble en meget stilfull og ærverdig åpning av det nye vaktlokalet. Forventningene var høye og forberedelsene mange da det nye vaktlokalet skulle innvies. Det snødde behagelig lett og de fremmøtte var spent på hva som skulle skje. Musikktroppen satte en fin ramme rundt arrangementet ved å spille sine toner, etter å ha innmarsjert på vindebroen med militær presisjon. Gardesjef Ingrid Margrethe Gjerde og brigader Holmenes var til stede for å orientere om arbeidet med det nye vaktlokalet.
Tekst: Gardeaspirant Simen A. Haaland og Nils S. Egelien
Stolt At dette lokalet var sårt tiltrengt var det liten tvil om, og det var en stolt Gardesjef som kunne ta imot alle gratulasjonene. – Gardistene som står ute 365 dager i året, i all slags vær, og løser vårt primæroppdrag fortjener først og fremst dette bygget. Det å ha flotte lokaler, med mye historie i
seg, bidrar til økt avdelingsånd. Jeg håper de som er på vakt får ekstra pågangsmot med et så ryddig, ordentlig og flott lokale, konstaterte hun. Vakt på utstilling Planene for bygning 4 er videre at HMKG skal lage sin egen utstilling og på den måten utnytte arealet til det fulle. Det var allerede satt inn ulike museale gjenstander i de forskjellige rommene for å vise hvordan det kan bli seende ut i fremtiden. – Vi har fryktelig mange gjenstander i hyller, skap og på loft i Garden, og det er synd at vi ikke får vist det frem i ordentlige omgivelser. Det skal vi få til med dette bygget, avslutter Gardesjefen. Spennende fremtid Et nyoppusset vaktlokale vil forhåpentligvis gi videre inspirasjon til å gjøre Akershus festning mer tilgjenglig for publikum og kanskje vil det på sikt også gjøre den ærverdige festningen mer livlig og attraktiv for turister og andre besøkende. At Akershus festning har et stort potensial er det ingen tvil om.
Bjørn Øygarden til minne Formannen i Telemark Gardistforening døde 22. september 2008 59 år gammel. Bjørn startet TGF 1. mars 2002 Innsatsen til Bjørn, under mottoet «en gang Gardist – alltid Gardist» er meget imponerende – den er enestående! Bjørn er tildelt NGFs erkjentlighetsmedalje for sitt utrettelige arbeid til beste for oss alle. Den siste store turen han arrangerte gikk i år til gode
venner i Fredericia, Helsingør og København. Bjørn ble gravlagt i en fullsatt Seljord kirke 30. september. 6 gardeveteraner bar kisten til gravstedet. Hornblåser fra Garden medvirket. Presidenten i NGF Sverre Øverland var tilstede sammen med mange gardevenner som ga Bjørn en siste honnør. Vi minnes vår gode venn som en stor Gardist.
50 GARDISTEN
Gardisten Nr4 - 2008.indd 50
09.12.2008 09:43:47