Gardisten nr. 4 2010 by Hans Majestet Kongens Garde

Gardister og Gardevenner! Ansvarlig utgiver Odd Andreas Søbstad

Redaksjonssjef Stian Breivik

Grafiker Håkon Natanael Winje

Redaksjon Stian Breivik Håkon Natanael Winje Martin Fjeld Marius Huse Simen Prestaasen Fredrik Ødegård

Ansvarlig NGF-sider Egil Nilsen Anders Bredesen

Forsidefoto Stian Breivik

Bakside Nikolai Thomassen (Vinner av fotokonkurransen)

Adresse HM Kongens Garde Gardisten Postboks 7 Røa 0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet 29. november 2010

Opplag 3700

Denne høsten har vært spesiell for Garden. HMKGs oppdragsportefølje har vært oppe til vurdering, herunder Gardens fremtid som infanteribataljon. I dette arbeidet har ledelsen og staben, de lokale tjenestemannsorganisasjonene, Tillitsmannsorganisasjonen og Norges gardistforbund bidratt med gode innspill. Det jeg synes har vært mest imponerende er at alle aktører har vært lojale ift å skjerme gradert informasjon, forholde seg til fakta, gi vurderinger innenfor eget ansvarsområde, samt håndtere usikkerhet. Jeg vil særlig fremheve befalet i Kp. 6 sin evne til å holde fokus på god soldatutdanning i en periode med usikkerhet rundt Gardeskolens fremtid. Jeg konkluderer med at HMKG på godt vis la til rette for at sakskomplekset kunne bli ordentlig behandlet før beslutningen ble fattet. Beslutningen ble at HMKG løser oppdrag som før. Hva som eventuelt blir konsekvensene av den pågående revisjonen av det operative planverket er det for tidlig å mene noe om. Jeg vil holde alle mine medarbeidere orientert så snart vi mottar informasjon fra denne prosessen. Senhøstens begivenhet var Øvelse Ymer IV i Østerdalen. I og med at Øvelse Ymer III ble redusert til en sertifiseringsøvelse for Gardestridsgruppen, var det svært viktig for ivaretakelsen av befalets kompetanse at vi fikk gjennomført en bataljonsøvelse på senhøsten. Også i år var vær- og føreforholdene utfordrende. Tele i bakken, 10 cm snø og minus 10-20 grader satte den enkelte gardist på prøve. Under denne øvelsen ble vi alle (fra menig gardist til Gardesjef) minnet om hva ”friksjon” i militære operasjoner er (samband som ikke virker, motorstopp på kjøretøy, misforståelser, feilkjøring mv). Denne type påvirkning på operasjonene må vi ut i felt med hele avdelinger for å erfare – og trene på å håndtere. Friksjon kan reduseres, men aldri fjernes. Innledningsvis i uken var det tydelig å registrere at det var seks måneder siden sist Garden var på bataljonsøvelse. Samtidig hadde avdelingen en god progresjon, og det endte med et godt gjennomført bataljonsangrep på Rena torsdag ettermiddag. Kamptreningssenteret på Rena, samt observatørene og veilederne la forholdene svært godt til rette for god øving og læring. I sum førte det til at vi fikk meget god måloppnåelse under øvelsen. HMKG har fantastiske juletradisjoner. Kirkeparade på Elverum innledet denne julen, tett fulgt av juletretenning og julegløgg på Huseby. Under kirkeparaden i Oslo er vi i år tilbake i Oslo Domkirke, med H.M. Kongen til stede. På Huseby blir det tradisjonell jule- og nyttårsfeiring med et omfattende tilbud for de som må være til stede i Oslo for å løse HMKGs oppdrag. Jeg håper tilbudet kan kompensere noe for at ikke alle gardister kan feire jul/nyttår sammen med sin nærmeste familie. Avslutningsvis ønsker jeg alle gardister og gardevenner en fredelig jul og et begivenhetsrikt nytt år. Mens vi koser oss i jule- og nyttårshelgen oppfordrer jeg alle til å sende en varm tanke til de gardister som er på vakt for å løse Gardens oppdrag, slik de gjør hele året, dag og natt – også i jule- og nyttårshelgen.

Trykk KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningene, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

Søbstad Oberstløytnant Sjef HMKG

32 11

20 Innhold 04 Øvelse infanterist 06 Stortingets åpning 08 Statsbesøk fra Sveits 10 Ny ATV 11 SKSK 3 12 Hans-Wilhelm Steinfeld 16 Sanitet nivå III 18 NM i militær fem-kamp 19 NM i feltidrett og orientering

20 Lueløp 22 Hvor er 3. Gardekompani 23 Feltprestene 24 Vintertips 26 Fotoreportasje 28 Julebrustest 30 VUPIKT 32 Jegertropp 34 Bildegalleri

36 På vakt: 330 Skvadron 38 ATV taler 39 Notiser 40 Morosider 42 Svea Livgarde 44 Julegavetips 45 Jul i Oslo 46 Arkivet 47 NGF

Kjære leser Nok et år går mot slutten, og atter en gang er det på tide med de sedvanlige ritualene knyttet til overgangen til et nytt år. Noen spiser ribbe, andre pinnekjøtt. Noen drikker rød julebrus, andre brun. Noen tenner juletre, andre juleplast. Noen reiser hjem, andre reiser langt bort. Enten du er hjemme med familien, ute og reiser eller kanskje mest av alt dersom du er på vakt for å løse Gardens oppdrag nr 1, håper jeg bladet du nå holder i, inneholder noe som kan glede, interessere eller overraske deg. Høytiden går på ingen måte upåaktet hen, selv ikke i Gardisten. Julekonserter, juleoppskrifter og julegavetips er noe av det vi håper kan bidra

til å gjøre høytiden enda litt bedre. Dersom du er på vakt i julen, vit at du ikke er alene. Over hele landet er folk på jobb hele døgnet, hele året. Blant dem er manskapene i Luftforsvarets 330 Skvadron som du kan lese om i bladet. Du kan også lese om institusjonen i norsk utenriksjournalistikk, Hans-Wilhelm Steinfeld som også alltid er på vakt. Som da han var på ferie i Thailand da tsunamien traff land andre juledag 2004. Den og en rekke andre spennende historier kommer opp i denne utgavens Portrett. Vinter betyr ikke bare pakker, god mat og kos.

Garden betyr heller ikke bare parader og vakthold. Snø og minusgrader til tross fortsetter oppdraget til infanteriavdelingen HMKG. For å lette felttjenesten nå på vinteren, har vi på side 24 og 25 satt opp noen tips for å gjøre tilværelsen i felt om vinteren litt bedre. Redaksjonen ønsker samtlige lesere, enten du er på vakt, i felt eller hjemme på juleferie, en god jul og et begivenhetsrikt nytt år.

God jul, god vakt og god lesning. Sersjant Stian Breivik Redaksjonssjef

siden sist Øvelse infanterist

På en smal skogsvei på knirkende snø vandrer de glade gardister av sted.

Krevende nattmarsj Tekst: Gardist Fjeld Foto: Gardist Huse Huseby leir er stille som graven. Verkstedets konstante lyder av hamring og mekking har forstummet. Kompanikontoret til 5. Gardekompani er tilnærmet tomt. Kubene til sanitet og kommandoplass er like øde som resten av leiren. Ved første øyekast kan det virke som om det er den nyankomne vinteren som har lagt sin dempende hånd over gardister og befal. Ved nærmere undersøkelser lærer man at det er noe ganske annet som står bak stillheten. 5. Gardekompani er på Øvelse infanterist. Tirsdag 16. november dro samtlige tropper i stabskompaniet ut i felt. Da vi, dagen etter, kom kjørende for å ta en stemningsrapport, samt hilse på våre medgardister, forventet vi å finne en sliten og kald gjeng. Det vi imidlertid fant var et humørfylt og lystig kompani. De siste forberedelsene før den krevende nattmarsjen tilbake til leiren var i full gang. I løpet av natten skal gardistene gå en marsj på drøye 7 km. Langs ruten de skal gå ligger en rekke poster der soldatene skal løse forskjellige oppgaver. Med varierende vanskelighet er målet at gardistene skal få erfare fysiske så vel som psykiske utfordringer. - Riv leir hurtigst mulig! Vi setter i marsj så fort dere er klare. Jo før vi går jo tidligere er vi tilbake i leiren. Ordrene hagler. Noen setter umiddelbart i gang med riving av telt, mens andre samler og ruller liggeunderlag. Sekkene ligger ferdig pakket. På rekordtid er det, som for litt siden var en leir en åpen plass i en nattsvart skog. På en smal skogsvei på knirkende snø vandrer de glade gardister av sted. Første lag ferdig med riving er første lag ut. Månen er nesten full og kaster sitt veiledende lys over landskapet i natt. Lendet gnistrer om kapp med gardistenes vinnervilje. Konkurranseinstinktet er en stor motivasjonsfaktor, ingen vil verken gi seg eller fullføre som siste lag. Etter kort tid når troppene den første av totalt seks poster. Ut av det blå revnes luften av et skudd. En mann er skutt i låret. Hurtigst mulig forbindes såret og blødningen stanses. Det gjelder nå å komme seg hurtigst mulig unna. Den sårede skal selvfølgelig ikke etterlates til en usikker skjebne. En improvisert båre lages av teltduker og rajer, den sårede løftes varsomt på plass og laget setter nok en gang i marsj. Et knapt stykke lenger inn i skogen venter neste post. Her skal gardistene tenne bål og koke nok vann til en kopp kaffe. Dette har de hatt leksjon i dagen i forveien. Tørr never hentes frem fra der den har ligget tett på kropp. Småpinner knekkes opp og ved sankes. Alt dette på en gang. Det gjelder å bli ferdig før bakenforliggende lag tar dem igjen. Etter kort tid har lagene løst oppgaven og nok en gang setter lagene i marsj. Å finne den tredje posten bød på utfordring der lagførerne så

vel som gardistene fikk prøvd sine orienteringskunnskaper. Den lille stien, som er anonym nok der den ligger halvt skjult under snø og mellom tunge grantrær om dagen, viste seg å være enda verre å få øye på om natten. Selv i klart måneskinnsvær. Flere av lagene passerte stien opptil flere ganger uten å finne den. Allikevel, etter en god del leting, åpenbarte den seg og stemningen steg raskt igjen. Få ting er så nedbrytende på moral og pågangsvilje som ikke å vite hvor man er og hvor man skal. Bomturer krever sin mann. Ved enden av overnevnte sti, som kun et kort stykke snodde seg gjennom den vinterpregede skogen, kom man ut på en lysning. På denne lysningen var det satt opp et 14 m2 telt. Selv om tanken på å entre et telt etter en lang og kjølig marsj, er fristende normalt sett, var det annerledes på denne posten. Ut fra glippene i teltet sev nemlig en lukt enkelte av soldatene dro kjensel på. Det luktet CS-gass. På rekke og rad gikk gardistene inn i teltet med vernemaske på. De som stod og ventet utenfor kunne høre en velkjent sang fra innsiden av teltet. - Gud sign vår Konge stor, sign han med kraft og mot, sign… Brått går sangen over i dyp hoste. Ut kommer gardistene med armer i været. Gråtende, hostende og siklende er de et ynkelig syn. Heldigvis for soldatene er virkningen av CS-gassen kortvarig og straks har samtlige fått summet seg. Neste post venter. Stemningen er endret i lagene nå, om enn knapt merkbart. Det prates ikke lenger like muntert, og marsjsangene har forstummet. Gardistene begynner å bli slitne. Dessuten nærmer det seg en post mange har gruet seg til. Dysterheten som preger gardist enes tanker rundt dette står å lese i ansiktene deres. Snart skal de sette en sprøyte på seg selv. En lang spiss skal punktere deres hud. I sitt eget lår skal de sette en kanyle. Denne posten er mer en psykisk prøvelse enn den er fysisk. Nålen er så tynn, og låret en så kjøttfull del av kroppen, at smerte ikke er et tema. Allikevel er det å sette sprøyte på seg selv en utfordring. Kroppen er absolutt ikke med på å skade seg selv på noen måte. Psyken må overbevise fysikken om at den skal gjøre det allikevel. Vel nede på posten gjennomfører gardistene med stil. De ventende lar seg betrygge av de som har vært inne. - Bare bestem deg for å gjøre det, og gjennomfør. Det er verken vondt eller farlig. Alle kommer de seg trygt igjennom posten, som har godt potensial som ”skrytehistorie” til venner og familie. Vi forlater gardistene her mens leken enda er god. Enda har de en post foran seg, deretter skal de marsjere det siste stykket ned til leir. Det vil gå enda et par timer, og klokken vil slå sine første morgenslag før de kan øyne sitt mål. Vi forlater de her med en visshet om at de vil fullføre løpet slik gardistene i 5. Gardekompani alltid gjør. Med stil og styrke.

5 | GARDISTEN

siden sist Stortingets åpning

Lørdag 2. oktober ble det 155. Storting høytidelig åpnet av Hans Majestet Kongen. Langs Karl Johans gate sto flere hundre stramme, paradekledde gardister, samt soldater fra flere avdelinger i Forsvaret. Karl Johans gate ligger badet i nydelig høstvær, det er lørdag formiddag og folk strømmer til. De håper på et glimt av de kongelige, statsråder og selvsagt se Forsvarets paradestyrke under den høytidelige åpningen. I det fjerne høres taktfaste toner fra Stabsmusikken og HV 02s musikkorps, og den store paradestyrken kommer marsjerende opp Karl Johans gate fra Akershus festning. Men hva er egentlig Stortingets åpning? Den høytidelige åpningen av Stortinget, og seremonien som medfølger, er fastlagt i Grunnloven (§ 47). Hvert år trer Stortinget sammen første virkedag i oktober for å konstitueres. Når Stortinget er lovlig konstituert kommer Hans Majestet Kongen, ofte sammen med Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, for å foreta den høytidelige åpningen. Kongen ankommer Stortinget, blir så overrakt trontalen av Statsministeren, og holder denne talen. Trontalen er skrevet av representanter for regjeringen, ikke av Kongen selv. Etter dette holder den yngste statsråden en gjennomgang av hva Regjeringen har oppnådd i løpet av det siste året, kalt en ”redegjørelse av rikets tilstand”. Til slutt holder Stortingspresidenten sin tale, som avslutter den høytidelige delen fra Stortingssalen. Samtidig som dette foregår på innsiden av Stortingets vegger står, tradisjonen tro, paradestyrken utenfor til allmenn beskuelse. Det er vanskelig å forstå hvilken enorm påkjenning det er å stå stille. Gardistenes ansiktsuttrykk avslører lite, med

Stortingets åpning Tekst: Gardist Prestaasen Foto: Sersjant Breivik & Gardist Huse

tusenmetersblikket rettet opp og fram. Det eneste som kan gi dem fri fra denne stillingen er befalets kommando. Den snart to timer lange paraden går mot slutten, og det er 20 minutter siden gardistene fikk siste kommando; ”Ved siden gevær.” Bare det å flytte armene noen centimeter vil være en befrielse. – ”På aksel gevær,” kommanderer befalet, og håndgrepet utføres med gardistisk takt og snert. Det begynner å krible i armene, og blodet strømmer ut i fungertuppene igjen. Nye kommandoer blir gitt og paradestyrken gjør klar til marsj. Gardistene kan endelig marsjere tilbake mot Akershus festning. Paraden er over, Stortinget er åpnet og Hans Majestet Kongens Garde har med glans utført nok et paradeoppdrag. Saa snart Storthinget har konstitueret sig, aabner Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhandlinger med en Tale, hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmærksomhed. Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse.

7 | GARDISTEN

Dette er dagen gardeaspirantene m책 vise at de har det som kreves for 책 bli ekte gardister.

siden sist Statsbesøk fra Sveits

Storslagen styrkeprøve Det er 14. oktober. Høsten er nå på sitt tydeligste. Sollyset ligger skarpt over Oslo by og en bitende høstvind danser lekent med flaggene på Slottsplassen. Det norske høstværet er på sitt beste denne dagen, kanskje til ære for den sveitsiske presidenten som kommer på statsbesøk.

er dette en hard økt. Aspirantene står nå i en tilstand av intens konsentrasjon. Opp og frem, stramme muskler med jevne mellomrom, og håpe at man har drukket akkurat riktig mengde vann i forkant. Ingen kan på dette tidspunkt tillate seg å tenke på at dette er vondt.

Flere dager i forkant har Gardens menn og kvinner øvet med statsbesøket for øyet. Leirgatene har vært fylt av gardister med stive blikk og verdig holdning. Kommandoer har blitt skreket og taktstokkenes slag har gjallet. For mange av de ferske aspirantene vil paraden markere slutten på gardeperioden og det gjelder å få øvet nok. Gardens aspiranter har stått på dag og kveld for å bli gode nok til å løse oppdrag side om side med gardistene. Dette er dagen de skal bevise for gardister, offiserer og det norske folk at de har det som kreves.

Omsider kommer kortesjen med det Sveitsiske presidentparet. En limousin passerer gardistene mens de på sin side presenterer gevær for å hedre statsoverhodet. Nå gjenstår det bare å stå ut tiden og marsjere tilbake til Akershus festning. Før den tid skal imidlertid Presidenten mottas på slottsplassen der 1. Gardekompani står oppstilt som æreskompani. Side om side inspiserer Kongen og presidenten gardistene. Neste post på programmet er lunsj med Kongefamilien og representantene fra det offisielle Norge. På vei inn i Slottet stopper Kongefamilien og Presidenten opp for å hilse på de fremmøtte. Barn og voksne står parate med vaiende flagg. Det er ikke hver dag man får hilse på så store celebriteter.

Korpsmusikken fyller Oslo sentrum. Med 116 skritt i minuttet kommer gardistene marsjerende opp Karl Johans gate. Gardister og aspiranter når sin plass langs gaten og får ordren; - To rekker espaljé! Med gardistisk presisjon spres soldatene på to rekker langs hver sin side av Norges hovedgate. Selv om dette kanskje er den delen av paraden som kan se vanskeligst ut for de sivile er dette i realiteten den letteste. Nå kommer den virkelige styrkeprøven. Gardister og aspiranter skal stå helt i ro de neste to timene. Nå vil det vise seg om de er godt nok forberedt. Selv for en gardist i eldste kontingent

- Kompaniet fremaaaaad, marsj! Kommandoen signaliserer at Gardistene omsider er ferdige; de har stått tiden ut. Etter så lenge stillestand er nok kommandoen lettere å gi enn å utføre. Allikevel presterer gardister og aspiranter med stil. Aspirantene kan nå puste lettet ut. Prøven er bestått. Neste gang vil det bli lettere.

Tekst: Gardist Fjeld Foto: Korporal Winje & Sersjant Breivik

9 | GARDISTEN

siden sist Ny ATV

gardens tillitsvalgte Han kaller seg selv en skikkelig elevrådsnerd. Han har vært involvert i elevrådsarbeid helt siden han satte sine bein innenfor den norske skolen, og han har sittet to år som fylkesleder i Østfold Unge Høyre. Det råder ingen tvil om at den 19 år gamle Simen Jørgensen har et imponerende faglig- og erfaringsmessig grunnlag for å gjøre en god jobb som avdelingstillitsvalgt i Hans Majestet Kongens Garde. Simen Jørgensen ble født 1. februar 1991 og er oppvokst i Moss. Han gikk studiespesialiserende linje ved Malakoff videregående skole, og har alltid vært veldig interessert i elevråds- og organisasjonsarbeid. - Jeg bruker betegnelsen elevrådsnerd om meg selv, forteller Jørgensen med glimt i øyet. I tillegg til mye organisasjonsarbeid kan 19-åringen også vise til to år som fylkesleder i Østfold Unge Høyre. Avtroppende hovedtillitsvalgt, korporal Kvamsdal, er sikker i sin tro på at Jørgensen er rette mann for jobben. - Han er en meget faglig dyktig person, han er seriøs, men allikevel sosial og omgjengelig. Dette er kvalifikasjoner som er svært viktige å ha med seg inn i jobben som tillitsvalgt. Jeg synes Tillitsmannsordningen har kommet langt, men kan enda forbedres ytterligere, forteller Kvamsdal. Jørgensen forsikrer om at han vil jobbe for at nivået skal heves enda mer. – Mitt hovedfokus er først og fremst å gjøre den jobben jeg har fått. Jeg har troen på at fornøyde soldater er effektive soldater, og vil så langt det lar seg gjøre følge dette hovedprinsippet når jeg jobber, kan Jørgensen fortelle. Kvamsdal har, gjennom sitt år som hovedtillitsvalgt, hatt forbedring av vaktlokalene som en av sine hjertesaker. - Når det gjelder HMS (helse, miljø, sikkerhet) har det blitt gjort en god del med vaktstedene, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Det er fortsatt like varmt på soveplassene ved slottet, og lufteanlegget på Skaugum bråker fremdeles Det er fortsatt mye å ta tak i. Hvis det er noe som helst, samme hva det skulle være, er det bare å komme innom kontoret mitt! - Her er det god mulighet for en kaffekopp og en prat, avslutter ATV Jørgensen. Gardisten takker korporal Kvamsdal for den fremragende jobben han har gjort som hovedtillitsvalgt for Garden og ønsker gardeaspirant Jørgensen lykke til med vervet som vår avdelingstillitsvalgt i fremtiden.

Tekst: Gardist Prestaasen Foto: Gardist Huse

10 | GARDISTEN

Siden sist SKSK 3

SKARPE SKUDD Tekst: Gardist Fjeld Foto: Sersjant Breivik

Eldste Gardekompani, Kp. 1, gjennomførte i perioden 20. til 24. september øvelsen Skaprskytter (SKSK) 3. Øvelsen har som mål å trene og teste soldatene i forskjellige ferdigheter, som grunnleggende SIBO og ”laget i angrep.” Dette foregår i Terningmoens øvingsområde og med skarp ammunisjon. Første post på programmet er ”laget i angrep.” Et lag deler seg i makkerpar, hvorav et av dem består av maskingeværskytter ener og toer. I henhold til kjent drill åler gardistene seg i stilling. Lagfører titter over brinken. - Jeg vil ha MG høyre. Gi dekningsild. Husk 45 graderen. Kjør på! Hurtig kommer de seg på plass. - Dekker, dekker, dekker! - Flytter, flytter, flytter! Et av makkerparene løper det de makter til neste stilling, kaster seg ned og avsikrer våpen. Alt mens de resterende gir massiv ild. Grus og jord spruter i målområdet, og man skjønner at om man lå i stilling der, som fiende, hadde man ikke kunnet løfte hodet mye uten å få et eller flere hull i det. Gardistene som nettopp løp er oppe i stilling og avfyrer sine skudd hurtig. - Neste makkerpar frem! Dekker, dekker, dekker. Neste makkerpar følger samme prosedyre som det foregående og er kjapt på plass for å kunne gi dekning litt lenger frem. Slik fortsetter det til de er i ferd med å bryte 45 graderen til MG skytteren. Da flytter MG skytteren frem. Dette er en kritisk fase. Når MGen flyttes mister laget mye ildkraft og det er av stor viktighet at makkerparene klarer å opprettholde ildoverlegenhet. Gardistene er nå nesten fremme ved en grop der det ligger fiender. - Klart for sjokkgranat! Granaten kastes i gropen og straks etter har gardistene løpt opp på kanten av den og avfyrt flere skudd. - Grop tatt!

Lenger bort i skytefeltet kommer gardistene til en liten dalsenkning. I bunnen av den ligger 5 infanterister i stilling, representert ved pappskiver. På toppen av motstående brink står en panservogn. Gardistene står foran en kinkig oppgave. De må ta ut infanteristene og panservognen samtidig som de må presse fremover. - Panser, panser, panser! MG; ild mot infanterister. Rekylfri kanon på panservognen. Makkerpar, høyre og venstre; ut til sidene og frem! Iverksett. Gardistene handler raskt og snart er infanteriblinkene gjennomhullet og panservognen tatt ut. Nå er det bare å bestige en bratt bakke og klarere den andre siden av brinken så er de i enden av skytebanen. De er ferdige med øvelsen. Hurtig ble også dette oppdraget løst. Etter øvelsen står det klart. Gardistene kan løse andre oppdrag enn å stå vakt i svart paradeuniform. De er også feltsoldater, nettopp takket være øvelser som SKSK og annen ”grønn” tjeneste. Viktigheten av at Kongens voktere også skal kunne forsvare landet, og ikke bare ha en seremoniell funksjon kan ikke understrekes nok. Gardistene presterer. I en krise vil deres feltutdanning være uvurderlig.

11 | GARDISTEN

Foto: Anne Liv Ekroll/NRK

portrettet Hans-Wilhelm Steinfeld

Hans-Wilhelm Steinfeld Han er lektor i historie og en av Norges mest profilerte journalister. 29. mars 1951 ble Hans-Wilhelm Steinfeld født i Bergen. I løpet av hans, til nå 59 år gamle liv har han vært så mangt. Han er, blant annet, NRKs mest fremtredende utenrikskorrespondent, vinner av den store journalist prisen, lektor i historie, programleder, sjef for Dagsrevyen, far, husbond, bestefar og i tillegg til alt dette har han vært gardist. Hans-Wilhelm Steinfeld har hatt en ekstraordinær karriere. I sine mange år som journalist og korrespondent for NRK har han dekket de største verdenshistoriske begivenhetene fra øst og rapportert hjem til vesten. Som Moskvakorrespondent har han fått et unikt kontaktnett for innsyn i sovjetisk, russisk og østeuropeisk politikk. Gjennom sin mangeårige reising øst for det som engang ble kalt Jernteppet, har han også tilegnet seg førstehånds kjennskap til mo derne europeisk historie. Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld blitt lagt spesielt merke til og anerkjent som en journalist av internasjonalt kaliber for å ha fått de viktigste politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin i perioden 1991-1994. Steinfeld hadde rundt 40 intervjuer med hver av dem. Til sammenligning har ikke NRK noen sinne lyktes med å få et intervju med noen amerikansk president. Han har, slik han selv sier det, en relativt solid banerekord. For øyeblikket er han stasjonert som utenrikskorrespondent i Moskva for fjerde gang, og det er i denne jobben han helst vil være. - Jeg søkte jo denne jobben fordi jeg hadde vært hjemme i syv år; fra 2003 til sommeren 2010. Da var jeg programleder hver eneste fredag i ”Dagsnytt 18,” også var jeg utenrikskommentator. Jeg ville tilbake til feltarbeid, journalistisk feltarbeid. Det var grunnen til at jeg ville hit igjen. Det er en jobb med stor selvstendighet når du er utenrikskorrespondent. Det gjør at jobben blir kreativ og det syns jeg er morsomt, så det var motivet for at jeg ville hit til Moskva igjen. Hjemme er du en liten del av et stort maskineri på

Marinenlyst, men når man er utstasjonert har man gjerne viefull makt til å ordne sine prioriteringer og sin egen arbeidsdag. Man kan bestemme hva man skal dekke og det ene med det andre. Det synes jeg er morsomt, og det gir meg energi. Steinfeld vil ikke påstå å ha hatt noen direkte nytte av sin førstegangstjeneste i sitt journalistiske virke. Det han imidlertid hadde stor nytte av var sin evne til å danne nettverk av kontakter. En forklarende stemme på selvsikker bergensk når frem til Norge fra Moskva via telefon. - Det som skjedde var jo at jeg kjente Gorbatsjov fra studiedagene mine og det hjalp jo veldig da han ble president i Sovjetunionen og når det gjelder Jeltsin så var det mine gamle studiekamerater som ble viktige politikere rundt Jeltsin, og det hjalp også. Det er langt i fra bare mektige bekjentskaper som har gjort Steinfeld til en fagmann av et så stort kaliber som han er i dag. Utdanningen har også vært til stor hjelp for ham. - Det jeg også hadde stor nytte av var jo at jeg var lektor i historie. Det har vært til uvurderlig hjelp i journalistikken, fordi dette var avslutningen på den kalde krigen, en ny verden skulle skrus sammen. Det å kjenne historien godt var veldig viktig. På denne måten er det sivil utdanning som har hjulpet meg mest i journalistikken. En mann med Steinfelds intelligens og pågåenhet kunne nok velge og vrake når det gjaldt hva han ønsket å jobbe med. Grunnen til at det er Russland han har fokusert på har med interesse for politikk og historie å gjøre. - Etter Garden tok jeg hovedfag i sovjetisk historie med Josef Stalin som tema, og det hadde med en rent faglig interesse å gjøre. Det har vært et privilegium å få lov til å arbeide med Russland og storpolitikken på denne måten fordi det

13 | GARDISTEN

portrettet Hans-Wilhelm Steinfeld

Jeg var nok ikke noen mønstergardist. Jeg hadde noen runder i buen for vaktforseelser. lå så veldig i forlengelsen av det jeg hadde studert på universitetet. Det er klart at det har skjedd mye på alle de årene, og det som har vært veldig spennende er jo naturligvis å få lov til å følge et så svært land som dette i så ulike faser av utviklingen som det jeg gjorde. Jeg har jo sett dette landet i veldig ulike faser. Det gir jo også en trygghet for analysen. Jobben til Steinfeld er en tidkrevende affære. Han har også bodd store deler av sitt liv i utlandet. Selv når han er på ferie ser jobb ut til å forfølge han. I 2004 ble Steinfeld og hans familie offer for tsunamien i Thailand. Hva gjør Steinfeld? Han får familien i sikkerhet, så rapporterer han hjem. - Vi ble ofre for tsunamien som alle andre der nede 2. juledag 2004. Når du er utenrikskorrespontent så er du på jobb tidlig og sent fordi du i prinsippet alltid har nyhetsvakt og du har nyhetsberedskap. Da må du jobbe når det er noe å gjøre. Det er jo en gammel vane. Det er mitt 15. år som korrespondent i utlandet for NRK. Ved siden av Moskva så har jeg vært stasjonert i Kairo, Budapest og Beograd så jeg har jo vært litt andre steder enn Moskva også. Du må ha en nyhetsberedskap, det er derfor disse stillingene er etablert. Hans familieliv har forøvrig løst seg på strålende vis. Hans barn er nå voksne og spredt rundt om i Europa. En bor i Oslo, en annen i Berlin, en tredje i London og sistemann bor i Budapest. Hans kone er sjef for internasjonal avdeling på det medisinske fakultet i Oslo. De har stor virksomhet i Moskva så hun er der ganske ofte. - Jeg har fått et lite barnebarn som jeg naturligvis ser mindre til enn jeg skulle ønske, men noe får man vel ofre for lønnsslippen også. Før barnebarn og karriere, nærmere bestemt i 1973, gikk en ung Steinfeld for første gang inn i Huseby leir. Med sine 22 år var han noe eldre enn gardister flest. Steinfeld var på denne tiden snart ferdig med det som den gang het embetseksamen med lavere grad, og som tilsvarer dagens bachelorgrad, i historie. Han var derfor glad for å kunne tjenestegjøre i Garden. - Jeg drev jo med studiene og var nesten ferdig med embetseksamen. Det var veldig ålreit å være i Oslo. Det var et motiv altså, for da kunne jeg holde kontakten med studiemiljøet. Det var veldig praktisk for meg å havne i Garden som lå i Oslo, så dette satte jeg veldig stor pris på, men det var jo mye slotts vakter da. I løpet av sin førstegangstjeneste hadde Steinfeld 42 slottsvakter. Disse kom selvsagt ved siden av vaktene på Skaugum, Bygdø kongsgård, og Akershus festning. Steinfeld kan fortelle at de den gangen, som nå, hadde et ganske avstandspreget

forhold til Kongefamilien. Noen mønstergardist vil han heller ikke påberope seg å ha vært. - Nei jeg var nok ikke noen mønstergardist. Jeg hadde noen runder i buen for vaktforseelser, men du vet at den gangen fikk vi et døgn kakebu for hvert skritt vi tok for mye på Skaugumvakt. Til tross for strenge regler og rundene i kakebu er det helt andre minner Steinfeld sitter med i dag. Som de aller fleste mennesker gjør når de ser tilbake på opplevelser og hendelser som har vært, er det de hyggelige tingene som står klarest frem i deres erindringer. De fleste gardister har i alle fall èn historie fra slottsvakt de tar frem senere i livet. Med smil om munnen forteller man villige lyttere om den gangen man stod vakt for Kongefamilien. Steinfeld er intet unntak - Jeg husker en vinternatt da Kong Olav V var Konge. Jeg stod der i snøfokket på bakporten. Så kommer majesteten kjørende. Han kjørte selv, en stor ”Fleetwood Electra,” Jeg gikk selvfølgelig opp i presenter gevær. Det jeg husker som da er litt interessant det var at Kongen da stoppet bilen. Han gikk den gangen med skalk, en bowlerhatt, så tok han av seg hatten, la den på brystkassen sin og nikket til meg før han kjørte inn. Når man står der, kald og frossen, som gardist så setter man pris på en sånn gest fra Majesteten. Dette var en sånn liten episode man husker og som man blir litt varm om hjertet av. Steinfeld husker også godt forholdene innad i troppen. - Vi var nå en vilter gjeng. Jeg var i 2. Gardekompani, 1. tropp. Dette var en ren bergensertropp så det var gøy nok det. Vi hadde en veldig streng kompanisjef, den berømte fotballspilleren Trygve Bornø, som senere ble Generalsekretær i Norges fotballforbund. I troppen vår hadde vi også Kjetil Bekkelund som spilte på Frigg. Så interessen for fotball var stor. Etter fullført førstegansgtjeneste slapp ikke Steinfeld helt taket i det militære. Han har aldri vurdert karriere i Forsvaret, men har forelest en rekke ganger både for mannskaper og befal. - Jeg har fremdeles kontakt med Forsvaret på to måter. Jeg har i mange år, ganske jevnlig, forelest på Forsvarets høyskole, og fra 2008 så drev jeg en uke per år og foreleste om fredsstøtte operasjoner. Det var jo både Bosnia, Kosovo og Afghanistan. Alt dette lå jo innenfor mitt dekningsområde. Om dette foreleste jeg i en rekke leirer. Så jeg har jo holdt kontakt med Forsvaret på den måten. Det gikk da nettopp på å gi de mannskapene som skulle ut i fredsstøtte operasjoner bakgrunn om de områder de skulle til. Kabul og Afghanistan er Moskvas bakgård så der har jeg vært mye og reist rundt. Forelesningene er mitt bitte lille bidrag til Forsvaret etter at jeg dimmiterte.

Hans-Wilhelm Steinfeld • • • • • • • • • • • Foto: Privat Steinfeld snakker også litt om Norges deltakelse i Afghanistan. Han mener det både er riktig og viktig at Norge er inne. Han forteller at det ville bety veldig mye dersom man kunne lykkes i Afghanistan. Han mener imidlertid at det er gjort noen store blundere, mye av de samme som russerne har gjort tidligere. Blant annet sier han at det gikk altfor sent før sivile myndigheter oppdaget at de måtte komme dramatisk mer på banen når det gjelder sivil bistand. Bistanden kom altfor sent og det kom altfor lite mener Steinfeld. - Jeg har maret Jens Stoltenberg i årevis om at han snart må bygge dugendes kraftverk i Afghanistan. Der går fjellene opp i 7000 meters høyde, og er det noe vi kan så er det jammen å lage vannkraftverk. Hvis vi skal utgjøre en forskjell for afghanerne så må vi jo også ha krefter til å gjøre deres liv bedre ellers kan vi bare pakke oss ut derfra. Det har tatt altfor lang tid for NATO å skjønne dimensjonen av hva vi tar på oss ved å gå inn i Afghanistan. Steinfeldt er en engasjert og ivrig mann. Noe som kommer tydelig fram av den stødige kraftfulle stemmen. Allikevel har han nok dempet seg mye med årene hva ambisjoner gjelder. Hans ambisjoner nå om dagen består av å gjøre en best mulig jobb i Moskva. Han skal være der i totalt fire år og han startet denne perioden i august i år. - Når man er 59 år så har man ikke så veldig mye ambisjoner, annet enn å gjøre jobben sin godt. Det høres jo kjedelig ut, men det er det som er sannheten. Kjære vene, dette er jo verdens største land i geografisk utstrekning så det er nok å gjøre. Jeg har aldri hatt en kjedelig dag i NRK i løpet av mine 34 år i jobben. Det er det ikke alle som kan si. Kjedsomhet og venting behøver ikke utelukkende å være negativt dersom det kommer noe godt ut av det i enden. Vi som nå avtjener førstegangstjeneste, og de som har gjort det før oss, vet at vi bruker mye av tiden nettopp på dette. Steinfeld mener likevel at man har godt av en tur i Forsvaret, og han argumenterer godt for seg. - Det er på en måte den første anledningen man kommer seg litt vekk fra mor og far og får stå litt på egne bein. Det har vært en veldig rar utvikling i norsk skole hvor det blir for mye dulling og degging, men når du kommer i Forsvaret får du klar beskjed. Det er mye venting og mye som er kjedelig i Forsvaret, men du lærer deg å ta ordrer. Det er smart fordi det kommer til å forfølge dere resten av livet også. Man må alltid i en eller annen form motta pålegg og det er ikke alltid med klapp på hodet man får det. Førstegangstjenesten er en veldig sunn måte å bli virkelighetsorientert på.

• • • • • • • • •

Født 29. mars 1951, Bergen. Gift, 4 barn. 1 barnebarn. 1970 Ble cand.philol. 1973 – Tjenestegjorde i Garden. 1976 – Startet som nyhetsreporter i Dagsrevyen/NRK. 1977 - Tok historie hovedfag, russisk og samfunnskunnskap. 1978-79 – Var nyhetsoppleser. 1980-84 – 1. periode som utenrikskorrespondent i Moskva. 1986 – Giftet seg med Julia Ferkis. 1988-94 - 2. periode som utenrikskorrespondent i Moskva. 1989 – Dekket Berlinmurens fall. 1991 – Dekket blodbadet i Vilnius. 1991-94 – Jeltsin statskupper Gorbatsjov. Steinfeld dekker Russisk politikk. 1994 -99 - Debatt 21 i NRK1, programleder og medredaktør for Utenriksmagasinet 1996–97 - Assisterende nyhetssjef i Dagsrevyen. 1998–99 Nyhetsredaktør i NRK Fjernsynet og sjef for Dagsrevyen. 2000 -03 – 3. periode som utenrikskorrespondent i Moskva. 2003 -10 - Programleder Dagsnytt 18 og utenrikskommentator. 2010 -14 Fjerde periode som utenrikskorrespondent i Moskva.

Priser: • Skandinaviska Journalistpriset (1989) • Narvesenprisen (Den Store Journalistprisen) (1990) • Cappelenprisen (1990) • Peer Gynt-prisen (1991) • Ærespris Litauens journalistforbund (1992) • Medaljen for 13. januar, Litauen (1992) Bibliografi: • Bakgrunnen og forutsetningene for kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927-1930 (1976)Arven etter Bresjnev (1982) • Istid i Moskva (1984) • Tøvær i øst (1986) • Nærbilder fra et politisk jordskjelv (1990) • Tilbake til Europa (1991) • Fremover mot fortiden (1993) • Fedrenes arv (1996) - roman • Solsikker på Balkan (1999) • Frihetens bitre tiår (2001) • Hatet i Europa (2009) Kilder: Store Norske Leksikon og Wikipedia

Skrevet av Gardist Fjeld

15 | GARDISTEN

Reportasje Sanitet nivå III

Gode sanitetssoldater er avgjørende for utfallet av enhver strid.

sanitetssoldat Tekst: Gardist Fjeld Foto: Korporal Winje Sanitetstroppen har en av de viktigste støttefunksjonene i en avdeling. Den er viktig både i form av at den redder liv, men også i den betydningen den har for avdelingens moral. Gode sanitetssoldater er avgjørende for utfallet av enhver strid, men også i fredstid har disse soldatene en viktig rolle å fylle. Garden har nettopp fått et nytt tilskudd i sin sanitetstropp. En sanitetssoldats oppdrag er å behandle og frakte sårede fra skadestedet så fort som mulig. De skal også sørge for styrkenes hygiene og forebygge og behandle skader og sykdom. Dette er et utfordrende oppdrag og krever mye av soldaten. Både kompetanse og motivasjon er nødt til å være på topp. Liv kan avhenge av det. Kravene til dyktighet som stilles til en sanitetssoldat i krig er ikke noe man tar lett på. Ved siden av øvelser og forberedelser holder sanitetssoldatene kurs for øvrige soldater. Det er avgjørende at kunnskapsnivået til sanitetssoldatene er høyt slik at kunnskapen de viderefører får best mulig verdi. Derfor kreves det at alle sanitetssoldater har bestått sanitetskurs nivå III. Tjue rekrutter møtte opp i Huseby leir med intensjon om å bli sanitetssoldater. Etter gardeperioden har guttene og jentene hatt tre intense og lærerike uker med undervisning i sanitet. Ved siden av sanitet nivå III kurs har de også hatt trening i; nærkamp, skyting og enkeltmannsferdigheter som er nødvendige å kunne for å løse oppdrag i krise, krig og fred, samt førstehjelp selvfølgelig. Det å være sanitetssoldat er dermed en meget variert og krevende tjeneste. Utenfor undervisningsbygget og på oppstillingsplassen til Kp. 5 sitter ventende soldater klar til strid og ser tilsynelatende uberørte ut. Går man nærmere og lytter til samtalen mellom de ventende blir inntrykket et ganske annet. - Tok han forrige på seg hansker før han gikk inn? - Jeg vet ikke helt. Er det lov tro? - Håper jeg husker alt jeg skal gjøre. - Husk og rope hjelp, ”hjelp, bevisstløs person.” Hørte at noen strøk på det Det er tydelig nervøsitet å spore. Alt aspirantene har lært om sanitet skal de i dag få prøvd. En ”case” er gjort i stand innenfor døren. Det eneste de vet om det som venter er at de må prestere i henhold til det de har lært og ”redde livet” til markøren. Klarer de ikke å gjennomføre drillen riktig stryker de og eksamen må avlegges på nytt. Forventning så vel som press er stort. Gardistene blir kalt inn en etter en, og får beskjed om å følge etter

16 | GARDISTEN

sensoren. Vi følger etter første mann. Døren åpnes og en soldat ligger på gulvet. Han er ved første øyekast bevisstløs og han blør kraftig fra kneet. Scenen som utspiller seg fremfor oss er brutal, men ikke mer enn hva en sanitetssoldat må være forberedt på. Gardisten holder roen og setter kontrollert og effektivt i gang med drillen. Til tross for blod og åpne sår klarer gardisten å skape en følelse av trygghet. Hjelpen er fremme, alt skal gå bra. Når drillen er gjennomført er den skadde soldaten bandasjert og blodet er stanset. En kanyle er også plassert i armen på den skadde slik at medikamenter og væske kan tilføres raskt og direkte til blodet. Gardisten har berget den skadde og transport er underveis for å hente soldaten. Om aspirantene består eksamen eller ikke vil vi først få vite på slutten av dagen når alle har gjennomført, men det ser svært lovende ut for de kommende sanitetssoldatene. Uten dyktig sanitetspersonell vil tapene i strid bli høye. Ser man tilbake på militær historie, tilbake til den tiden man ikke hadde sanitetssoldater, skjønner man hvor mange ganger mer brutalt krig var den gangen. Det var vanlig for en hær i felten å miste like mange menn på grunn av sykdom og infeksjoner som i kamp. Vi er derfor takknemlige for at noen tar på seg dette viktige vervet. Takk til alle sanitetssoldater som ivaretar vår helse og vår evne til å yte vårt beste for fedrelandet.

reportasje NM i militær femkamp

Trippelt Gardistisk 29-30. september ble det arrangert militært norgesmesterskap i femkamp på Linderud. Hans Majestet Kongens Garde stilte til start med sine tre beste menn, som ga alt for Garden, medaljer og ære. Milkitær femkampen oppsto i 1946 med utgangspunkt i en hollandsk treningsmodell for fallskjermtropper. I dag er den en av de viktigste militære konkurransene vi har, styrt av International Military Sports Council (CISM), med over 100 medlemsland. Under norgesmesterskapet på Linderud var det i alt tre påmeldte fra HMKG; idrettsoffiser løytnant Eldar Frøland, korporal Daniel B. Johnsen og gardist Robin Andresen. Løytnant Frøland stilte i klasse MIII, mens Johnsen og Andresen fra jegertroppen i Kp. 1 stilte i klasse MI for vernepliktige. Sammen utgjorde de tre individuelt sterke deltakere, men også et meget sterkt gardelag.

Johnsen tildelt Generalinspektøren for Hærens pokal. Even Kristiansen fra Østerdal Garnison MP-kompani tok andreplassen foran gardist Andresen som endte på en sammenlagt 3. plass. Løytnant Frøland, best i sin klasse i både skyting og terrengløp, sikret Garden sølvet i klasse MIII. – Som om ikke gull, sølv og bronse i den individuelle konkurransen var nok, tok garderepresentantene en imponerende andreplass i lagkonkurransen. - Jeg har aldri vært norgesmester i noe før, så det er jo moro, sier en godt fornøyd korporal Johnsen. - Det var fryktelig gøy å se befal og offiserer på en litt annen måte, vi blir liksom et lag, uavhengig av grad. Dette skapte en litt spesiell stemning, kan gardist Andresen fortelle. - Fikk nesten litt lyst til å gå krigsskole av dette!

29. september skulle deltakerne prøves i de første tre grenene; skyting, håndgranatkasting og hinderbane. Påfølgende dag sto hindersvømming og terrengløp på planen. – Hinderbanen var det verste, det var som å løpe 3000-meteren, for så å løpe den en gang til etter du ikke klarer mer, forteller jegerne fra Kp. 1. De kan begge vise til et aktivt idrettsliv før førstegangstjenesten; korporal Johnsen har vært aktiv innenfor en rekke forskjellige idrettsgrener, deriblant alpint og elvepadling, men må se seg overgått av gardist Andresen som kan slå i bordet med å ha bedrevet voltige. – For de som ikke vet det, så er voltige turning på hesteryggen, ler Andresen. Korporal Johnsen toppet sin klasse i samtlige grener, bortsett fra skyting hvor han var 3. best. Han kunne også imponere med lengste granatkast av alle 199 deltakerne, på hele 59,7 meter. Korporalen endte ikke uventet på en suveren 1. plass i klassen M1. For prestasjonen ble

SKYTING Skytestilling: Liggende uten anlegg Avstand: 200 meter Presisjonsskyting: 10 skudd på 10 min Hurtigskyting: 10 skudd på 1 min Verdensrekord menn: 200 poeng Verdensrekord kvinner: 199 poeng HINDERBANE Banelengde: 500 meter Menn: 20 hinder på tid. Kvinner: 16 hinder på tid. Verdensrekord menn: 2:11:9 Verdenskrekord kvinner: 2:12:4 HINDERSVØMMING Banelengde: 50 meter Menn og Kvinner: 4 hinder på tid. Verdensrekord menn: 23:8 Verdensrekord kvinner: 27:6

Tekst: Gardist Prestaasen Foto: Gardist Huse

18 | GARDISTEN

HÅNDGRANATKAST Presisjonskast: 16 granater Lengdekast: 3 forsøk Menn: 20, 25, 30, 35m. 540 g. granat Kvinner: 15, 20, 25, 30m 320 g. granat Verdensrekord menn: 80,3m lengdekast Verdensrekord kvinner: 62,7m lengdekast TERRENGLØP Baneforhold: kupert bane i terreng Jaktstart (plassering avgjør starttidspunkt) Menn: 8 km. Kvinner: 4 km. Verdensrekord menn: 24:25:2 Verdensrekord kvinner: 13:26:7

reportasje NM i feltidrett og orientering

NM i feltidrett 29-30. september kunne FAKT ønske velkommen til årets militære norgesmesterskap i feltidrett og orientering. Vi fulgte gardistene Håkon Leithe og Kasper Valestrand fra 4. Gardekompani i jakten på seier i orientering og feltidrett. Orientering er en grunnleggende ferdighet for Forsvarets personell. Uansett hvilke nye teknologiske hjelpemidler som kan nyttes for fremrykning i ukjent mark vil ferdighetene med å lese og forstå et kart øves med kart og kompass. Ideelt sett burde alle vernepliktige og befal ha egenferdighet god nok til å delta i et militært NM i orientering. Ved Løvenskioldbanen, få minutter før start, står en spent gardist fra 4. Gardekompani og fester startnummer 14 på brystet. Gardist Håkon Leithe har drevet en god del med orientering og diverse sportsutøvelse tidligere, og stilte sterkt i kampen om tittelen som militær Norgesmester i feltidrett. Han var eneste representant fra Garden, av i alt 32 deltakende, under dette norgesmesterskapet. – Det var ingen andre fra Garden som meldte seg på… antakelig fordi de hørte at jeg skulle være med, spøker Leithe. Ammunisjon og løperbrikke utdeles, startsignalet gis og Leithe setter av sted. Første prøvelse blir en liten løperunde på 300 meter til skytebanen. Deltakerne får utlevert hørselvern, og det blir foretatt et gjennomtrekk av våpenet. Deretter, nå liggende på standplass, skulle det skytes 10 skudd mot skivene på 200 meter. Hver bom (treff verdi 7 eller dårligere) resulterte i en tilleggstid på ett og et halvt minutt, hvilket kunne bli svært avgjørende for resultatet.

Gardist Leithe gjorde det sterkt i alle grener, og ledet sin klasse lenge, før han tilslutt måtte se seg slått av Kristian Stenerud fra Østerdal garnison. En fornøyd Leithe lå på en sammenlagt andreplass etter første konkurransedag. - Orienteringa var faktisk ganske vanskelig, men det var fryktelig spennende! På arrangementets andre dag sto orientering på planen. Dette var både en fortsettelse på militært NM i feltidrett for de som hadde deltatt dagen før, og et militært NM i orientering uavhengig av gårsdagens resultater for andre. Her var det i alt 63 deltakere, og Garden stilte med to mann fra 4. Gardekompani. Leithe endte opp på 3. plass, slått av Nicholas Oskarsson fra FAKT/KS og Kristian Stenerud fra Østerdal garnison. Kasper Valestrand gjorde det sterkt, men endte dessverre ikke opp på topp 3-listen. Velferden fra Kolsås sto for servering av pølser, hamburgere og brus til deltagerne, og Velferden på Huseby stilte med saft- og vaffelstasjon. Arrangementsansvarlig kaptein Asle Kvaase var fornøyd med arrangementet, men litt skuffet over antall deltakere. - Det at Hans Majestet Kongens Garde bare stiller med to mann her i dag, er litt skuffende. Spesielt med tanke på at de er nærmeste nabo. Kaptein Asle Kvaase forklarer at det ikke er noe i veien for å melde seg på NM i militær feltidrett eller orientering, samme hvor dyktig man er. - Så jeg forventer å se at flere gardister stiller til start under neste års mesterskap, avslutter kaptein Kvaase.

Pallplassering: Håkon Leithe tok bronse under NM i feltidrett.

Tekst: Gardist Prestaasen Foto: Gardist Huse

19 | GARDISTEN

Reportasje Lueløp

Aspirantenes siste prøve på veien til Gardist.

beinhard ilddåp Tekst: Gardist Fjeld Foto: Sersjant Breivik & korporal Winje Jeg har nettopp lagt meg. Ryktene sier at det er i kveld det skjer. En gryende uro gnager i magen og jeg har problemer med å falle helt i søvn. Vi tror det er det beryktede lueløpet vi venter på. Det er helt umulig og forberede seg 100 % på et lueløp. Informasjonen man får er misvisende og mangelfull. Noen sier det skjer i natt, andre sier det ikke er før i morgen. Omsider faller jeg i søvn. Støvlene står klare ved sengen og jeg har kontroll på alt utstyr. Jeg er omtrent så forberedt som jeg kan bli. Et sekund passerer. Så våkner jeg brått av en ordre som brøles. - På med støvlene! Dyne rundt kropp og ned på oppstillingsplass ASAP! Omtåket og forvirret ser jeg på klokken og skjønner at sekundet som passerte i realiteten var fire timer. Det er tydelig hva som skjer. Uroen som red meg før jeg sovnet er som visket vekk, og et rush av adrenalin vekker meg hurtigere enn jeg trodde var mulig. Jeg føler meg klar for hva som helst. Ordren har blitt gitt, vi har fått en pakningsplan, sekker og gardister skal være klare til strid om ti minutter. Det er ingen overdrivelse å si at dette er langt i fra så lett som det høres ut. Med skrikende befal ved øret og med nerver i helspenn pakkes dessverre mye feil. Nervene river i brystet og får meg til å skjelve på hendene, og glemme deler av utstyret som skal med. Vi er nede på oppstillingsplass igjen. Denne gangen med strids vest, sekk på ryggen og våpen i hand. - Hold opp kompass! Kompasset? Hvor er det, la ikke jeg det i stridvesten? Nei det ligger i skapet. I det jeg løper opp for å hente det manglende kompasset hører jeg bak meg at de andre får ordre om ferdigstilling til jeg har kommet ned igjen. Det forplikter. Man vet at lueløpet blir hardt nok om ikke alle skal være slitne i armene allerede før vi har startet. Kjappest mulig er jeg nede igjen. Resten av utstyret er heldigvis med og vi marsjer ut. Utenfor leir blir vi lastet ombord på en buss. Balaklavaen snus. Ingen ser og ingen vet hvor vi skal. Bussen stanser og vi får ordre om å ta balaklavaen av. De som trodde man måtte glippe med øynene for å venne øynene til et brått lys tok meget feil. Jeg kan rapportere at skogen i midten av november er bek svart. Man kan skimte hverandres silhuetter, men verken mer eller mindre enn det. Ingen vet sikkert, men jeg har en anelse om at vi har en lang marsj i vente. Noen av karene har bodd i Oslo lenge. Jeg hører de diskuterer seg i mellom før de kommer frem til at vi er i bunnen av

Korketrekkeren. Vi setter i marsj. Lagsutstyret fordeles, og rulleres etter hvert som man blir sliten. Jeg tar første tørn på vannkannene. Bare etter noen få hundre meter brenner raiene på skuldrene mine. Å finne en gunstig bæreteknikk er tilnærmet umulig. På denne måten forserer vi bakke på bakke før vi kan øyne toppen. Underveis har vi båret hverandre på båre, vi har marsjert de bratteste partiene med vernemaske på og vi har løpt tilbake ned bakker bare for å måtte gå opp samme bakke igjen. Når vi nå omsider har nådd toppen er det tydelig at guttene begynner å bli slitne. Meg selv inkludert. Til tross for dette er både motivasjon og humør på topp, enn så lenge. Troppsbefalet forteller oss at det er nå lueløpet begynner for alvor. Nå skal vi snart igjennom en rekke poster der vi får prøvd oss fysisk så vel som psykisk. Vi forsøker å fokusere på en oppgave av gangen innad i troppen. Det nytter ikke å spekulere på hva vi skal igjennom. Trikset er å ta til seg informasjonen man får. Deretter å utføre oppgaven, det finnes ikke rom for å grue seg til den neste. De påfølgende timene er, når jeg nå ser tilbake på dem, hyllet inn i et slør av utmattelse stress og stahet. Jeg står nå oppstilt utenfor Velferdsbygget sammen med de andre deltakerne. Jeg er for sliten til egentlig å tenke noe særlig. Mens jeg står her og ser tomt ut i luften merker jeg plutselig at jeg har et stort smil om munnen. Jeg er ferdig. Lettelse og stolthet skyver utmattelsen unna og jeg kvikner litt til igjen. Lueløpet har vært beinhardt. Jeg tenker tilbake på høydepunktene. Jeg tenker på da vi kom til en post der befalet hadde hugget et stort hull i isen. Vi måtte kravle 16 meter på bunnen av det knedype isvannet. Jeg tenker på hvor stolte og førnøyde vi var med oss selv når vi hadde klart det. Jeg tenker på reaksjonene da vi på neste post fikk høre at vi skulle få varm lunsj. Forventningene til varm mat var store. Skuffelsen var minst like stor da vi fikk den. Koppene våre ble fylt med en svart seigtflytende gryterett. - Dette er okseblod, oksespekk, okselever og blåbær. Det er næringsrikt og alt skal spises opp. Når jeg nå står med en nygrillet burger i handa føles disse minnene fjerne. En visshet et sted inne i meg forteller at jeg har blitt sterkere, jeg har blitt flinkere til å samarbeide og jeg kjenner mine grenser bedre. Slitet og stresset har satt sine spor på min sinnstilstand. Jeg er som lammet. Alt som er igjen er en tilfreds metthet. Jeg er ferdig, jeg lever og det føles herlig å være gardist.

21 | GARDISTEN

REportasje Kp. 3

Hvor er 3. Gardekompani? Leserne av dette nummeret av Gardisten har sikkert merket seg at det er bemerkelsesverdig få artikler om gardens stolteste kompani; 3. Gardekompani. Vi kan opplyse om at de verken har blitt borte eller har ligget på latsiden. De siste månedene har programmet vært tettpakket for drill- musikk- og signaltroppen. Etter at forrige kontingent dimmiterte har kompaniet hatt uttak av lovende gardister. De utvalgte har siden ligget i hardtrening for å kunne løse sitt oppdrag. Morgen og kveld kan man både se og høre gardistene i 3. Gardekompani. Kommandoer fra det rutinerte befalet gjaller mellom mursteinsdekte vegger. Alle som har bevitnet dette skuet vet at her arbeides det hardt, og mye. 3. Gardekompani har etablert et stabilt og godt omdømme på Gardens vegne. De er beryktet langt utover de norske landegrenser for sine musikalske ferdigheter, sin presisjon, og sist, men ikke minst deres standhaftighet og konstante drilling. Årlig har nye soldater fått den ære det er å løse 3. Gardekompanis oppdrag. De nye soldatene har store sko å fylle, og de har ikke ubegrenset med tid å gjøre det på. Det forventes at Kp. 3 kan løse oppdrag i inn - og utland 100 % innen april. Det sier seg selv at de har travle dager. - For øyeblikket har vi sanitetsleksjon, men vi begynner snart å øve på drillen, i januar. Nå øver vi mest på

Tekst: Gardist Fjeld Foto: Sersjant Breivik

22 | GARDISTEN

enkeltstående elementer slik at vi senere kan sette dem sammen til en fullstendig drill, forteller gardistene Haugen og Bratlien. Det er tydelig at dette er noe de ser frem til og det er forståelig. Det er når de, som kompani, utfører noe samstemt at Kp. 3 er på sitt beste. For å lykkes i 3. Gardekompani må man være både hardfør og godt trent. Allerede før innrykk begynte gardistene å forberede seg; - Vi kom hit i oktober etter å ha vært på prøvespilling. Vi fikk en treningsplan vi måtte følge før innrykk, så vi var godt forberedt fysisk sett. Som om ikke dette var nok skal de også, ved siden av at de skal være et musikk- og drillkompani i verdensklasse ha grunnleggende soldatutdanning. Mange har latt seg overraske av å finne den blå kompanistripen på skuldrene til marsjerende gardister med våpen i beredskapsstilling og med tunge sekker på skuldrene. Siden Kp. 3 er en del av en infanteriavdeling kreves det at de også har soldattrening til tross for at deres hovedoppdrag er noe annet. Med den dyktigheten til det erfarende befalet i kompaniet, og med gardistenes pågangsmot, er vi trygge i troen på at vi også neste år vil få se et strålende 3. Gardekompani i aksjon.

REportasje Prestene i felt

Feltprestene Den 47. uken i 2010 var Hans Majestet Kongens Garde på øvelse YMER IV. I den forbindelse har prestetjenesten ved Sophus Bakketeig og Sveinar Medhaug bevist for gardistene at det ikke er uten grunn de kalles feltprester.

derfor avholdt totalt fire gudstjenester med nattverd og påfølgen de wienerbrødhygge. Prestene kjører stille inn i teltleiren. Gardistene har fått en velfortjent pust i bakken og ligger for øyeblikket og sover.

Det er torsdag. Helt på tampen av øvelsen kommer ukens hittil kaldeste dag. Gardistene har jobbet hardt og kulde, slit og nesten konstant årvåkenhet begynner å sette sine spor. Garden presterer bra, også under feltøvelser. Grunnen til dette sies å være gardistenes fokus på detaljer. Dette kan meget vel stemme, men evnen soldatene viser til å holde motivasjon og humør oppe kan også ha noe av æren. Å skape motivasjon har gardistene fokus på, og erfaring med, men noen ganger kan det være godt med litt drahjelp. Da er prestene gode å ha, og de er aldri vonde å be.

Med halvlukkede øyne, og med oppvåkningens svake frostrier fortsatt i kroppen, stiger gardistene ut av teltene. Synet som møter dem kan lett beskrives som velkomment. Med tente fakler og imøtekommende vesen klarer prestene å skape en lun stemning til tross for bitende vind og 15 minusgrader. - Velkommen til feltgudstjeneste. De av dere som ikke ønsker å delta, men som heller vil gå tilbake å sove kan selvfølgelig gjøre det. Dere trenger ikke å si i fra, bare trekk dere stille tilbake. Til tross for at teltene står ferdig oppvarmet og frister med tykke og gode soveposer er det ingen som velger å trekke seg tilbake.

Prestene skal til å dra fra Huseby leir. Bekledningen er ganske så forskjellig fra hva man normalt forventer å se på en prest. Pakket godt inn i Forsvarets vinterutstyr er de klare for en kald kveld i felten sammen med soldatene. Bilen er ferdig lastet og det bærer av sted. Om ikke et Herrens ord motiverer tilstrekkelig vil garantert wienerbrødene som ligger lastet fra gulv til tak i bagasjen på bilen gjøre det. Kompaniene har spredt seg ut i øvingsområde på Rena, så samling av bataljonen lar seg ikke gjøre. Om gardistene ikke kan komme til prestene, får prestene komme til gardistene. Det blir

Budskapet denne gangen er klart; dere er ikke alene. Jesus har også vært kald, og han forstår. Etter ”kirkekaffe” med wienerbrød og kakao trekker gardistene seg tilbake til teltene igjen. De går en usikker natt i møte, ingen vet hva som vil skje på øvelse YMER. Forhåpentligvis legger de seg med fornyet sjelestyrke slik at de nå er klare for hva som måtte komme. Tekst: Gardist Fjeld Foto: Gardist Huse

23 | GARDISTEN

vintertips

vintertips Pakning Marsjere langt med sekk? Her er et par tips som kan gjøre turen litt bedre, og forhåpentligvis sørge for at du har overskudd til å kjempe når du kommer frem: • Bær sekken riktig. Ta så mye vekt bort fra skuldrene og ryggen som mulig ved å bruke hoftebeltet stramt over hoftene. Bruk også bryststroppen til å holde sekken på plass, og for ikke å ha vekten ytterst på skuldrene. Sørg også for at skulderremene er justert rett. Makkertjeneste på tilpassing av sekk er en god idè. • Pakk smart. Plasser de tyngste tingene inn mot ryggen, for å unngå å bli baktung. Plasser også vekten høyest mulig, da den naturlige kurven i ryggen fører til at vekten i større grad havner oppå ryggen, fremfor bak. • Ha det viktigste lett tilgjengelig. Ved å bruke lommene utenpå pakningen smart unngår du å tømme ut sekken når du trenger å pleie et gnagsår. • Pakk i pose og sekk! Pakk innholdet i pakningen i plastposer og sekker, slik at du alltid har tørre klær, fungerende fyrstikker, og intakt mat.

Påkledning Det tjukkeste plagget er ikke alltid det varmeste. Kle deg i lag! Dette gjør det enklere å justere temperaturen, dersom du blir varmere eller kaldere. I tillegg skaper det isolerende luftlag mellom plaggene – og luft er god isolasjon. • Gå i nettingen! Forsvarets nettingplagg ser kanskje dumme ut, men er likefullt smarte. Nettingstrukturen skaper et lite luftlag innerst mot huden, som varmes opp av kroppsvarmen din, og holder deg varm. I tillegg er plaggene svært fukttransporterende, og sørger for at plaggene utenpå ikke blir gjennomvåte selv på harde økter. • Hold deg tørr! Tenk over at kroppstemperaturen øker når du går eller arbeider, og ikke kle på deg for mye før fysiske belastninger. Dersom du begynner å svette, mister du ikke bare mye væske, du gjør også at klærne blir fuktige, og dermed leder varme bort fra kroppen. • Hold elementene ute! Vind- og vann gjør kulden enda kaldere, ved å lede bort varmen du produserer. Vann- og vintdtett lag ytterst (membranuniform) holder deg tørr og lun. • Ikke hold hodet kaldt! Av kroppens totale varmetap kan over 70 prosent være fra hodet. Et godt hodeplagg minsker varmetapet betraktelig.

•

I bivuakken • • • •

•

Dersom det er mulig, bruk litt ekstra tid på bivvuak. Å miste søvn på grunn av kulde ødelegger mye Granbar eller tilsvarende under liggeunderlaget skaper isolerende luftlag Intet er verre enn å ta på seg våte klær om morgenen. Tørk derfor klær om natten, gjerne på kroppen! Less is more. Ikke kle på deg før du legger deg i soveposen. Det stenger inne varmen kroppen din produserer, i stedet for å slippe den ut i soveposen, der den holder hele deg varm. I tillegg er det mer luft i soveposen enn under klærne – mer luft, mer varme. Ikke kryp i posen kald. Selv om soveposen er god, skaper den ikke varme – den bare holder på den du selv produserer. Så dersom du fryser når du legger deg i soveposen, blir du neppe særlig mye varmere. Gå på do, få i deg mat, og ta deg gjerne en liten joggetur før du legger deg, slik at temperaturen stiger og blodsirkulasjonen kommer i gang.

generelt • •

•

Gå på do! Tro det eller ei, men kroppen bruker energi på å holde avføringen i endetarmen varm. I tillegg bruker du unødig energi på å holde det inne. Altså – få det ut! Drikk vann! Selv om dette føles viktigere i sommerheten, er det akkurat like viktig i 30 minus, som 30 pluss. Å holde kroppen hydrert, og med tilstrekkelig næring bidrar til å holde forbrenningen stabilt i gang, og dermed til å holde kroppen temperert. Ikke drikk isvann! Selv om du er varm og utslitt er ikke deilig iskaldt vann det beste. Faktisk er lunkent vann det mest hensiktsmessige, da kroppen ikke trenger å bruke energi på å få vannet opp til en temperatur der kroppen kan ta vannet til seg. Ikke spis (gul) snø. Den gule er kanskje selvforklarende, men selv om du er dehydrert og tørst, er ikke snø en spesielt god idé dersom du er i fare for (ytterligere) dehydrering og/eller hypotermi. Mengden vann du får i forhold til mengden snø du spiser er såpass liten at det gjør mer skade enn nytte. Kroppen må bruke energi på å smelte og varme opp snøen, og kroppstemperaturen faller. I tillegg er det fare for lokale frostskader på lepper og i munnhulen. Tekst: Sersjant Breivik Foto: Gardist Huse

25 | GARDISTEN

fotoreprotasje Ymer IV

YMER IV

YMER IV er en ukelang øvelse der gardistene får øvd i stridsrealistiske omgivelser. I tidvis streng kulde og med lite søvn har gardistene gjennomført med stil. Nytten av denne typen øvelser er meget nyttig, da det gir bataljonen anledning til å vedlikeholde feltferdighetene som infanteri bataljon.

Foto: Gardist Huse

27 | GARDISTEN

Julebrustest

Gardistens Rød eller brun brus? Allerede før smakspanelet har startet blindtesten av julebrus, diskuteres det iherdig rundt brusens farge. Noen mener julebrusen skal være rød. Rødt er jo julens farge argumenteres det med. Andre mener at brusen skal være brun. Men uavhengig av farge er det smaken det står på! – PIO-seksjonen testet de 7 forskjellige julebrustypene som fantes på ICA Huseby og MENY på Røa. Brusen er i all hovedsak vurdert etter smak.

AASS JULEBRUS Snittkarakter: 2 Aass er det eldste bryggeriet i Norge, men erfaring til tross, drammenserne slår til med testens laveste poengsum og desidert vondeste julebrus. Dette smaker rett og slett som en salig blanding av sukkerspinn, zalo og tynt såpevann. Kommentarer som ”er det såpe?”, blæh” og ”jeg orker ikke drikke opp, kan jeg få litt vann å skylle munnen med?” satt løst hos samtlige i panelet. Til og med en vaskeekte drammenser mente at dette smakte lite, og dårlig. Kanskje vi bare smakte på en flaske som har ligget godt lagret noen år?

LERUM JULEBRUS Snittkarakter: 3 Lerums julebrus er en typisk ”midt på treet-brus”. Den skummer fælt og smaker søtt. Panelets kommentarer varierte veldig rundt denne julebrusen. Noen mente den hadde alt for lite smak, og at det lille som var smakte syrlig og rart. Andre ble overrasket over Lerum og kommenterte; ”søt og god” og ”slett ikke så verst”. Alt i alt en helt grei, rød julebrus.

HAMAR OG LILLEHAMMERS JULEBRUS Snittkarakter: 5 Hamar og Lillehammers julebrus er en gammel slager som har høstet gode kritikker under tidligere tester. Den skuffet heller ikke PIO-seksjonen, som kåret denne til testens beste brus. Til og med de som foretrakk rød julebrus, var godt fornøyde. Brusen har god futt, en fyldig smak, god lukt og god ettersmak. De eneste negative kommentarene rundt Hamar og Lillehammers julebrus kom fra panelets eneste vestlending som mente den hadde litt for lite smak, og ga lite julestemning. Totalt sett en god drikk, som anbefales på det sterkeste for alle som liker brun julebrus. - Kan vi få en til?

Julebrustest Tekst: Gardist Prestaasen

CB JULEBRUS Snittkarakter: 3 Christiansand Bryggeriers julebrus falt ikke helt i smak hos testpanelet. Kommentarene lød; ”smaker billig, litt som smurfegodteri”, ”blir tørr i kjeften av å drikke dette”, ”lite julesmak, men grei som fruktchampagne”. Siden drikken var grei som fruktbrus, klarte den så vidt å sikre seg karakter 3.

Hansa JULEBRUS Snittkarakter: 4 Når det gjelder Hansas julebrus var det litt uenighet i smakspanelet. Vestlendingen kommenterte; dette er jul! Østlendingene mente på sin side at brusen var litt kunstig og smakløs. En kommenterte; “dette smaker mest som cocktailbær”. Delte meninger til tross, Hansa har laget en god brus, som scoret høyest av de røde julebrusene.

RINGNES JULEBRUS Snittkarakter: 2 Ikke overraskende var det delte meninger rundt Ringnes julebrus også. To i panelet mente den smakte helt greit, men dette fikk ikke helt gehør hos alle; ”Det smaker mest som å ha på Axe med munnen åpen,” kunne en fortelle. Den luktet godt, men hadde en billig, plastiklignende smak som minnet mest om en blanding av farris og saft.

DAHLS JULEBRUS Snittkarakter: 2

Etter første slurk av Dahls julebrus var det enighet i panelet om at den både luktet og smakte rart. En unik blanding av krydder og tyggis skaffet Dahl testens nest dårligste poengsum. Rett og slett en kjedelig julebrus som bringer lite julestemning.

Testvinneren av PIO-seksjonens julebrustesting ble Hamar og Lillehammer julebrus. Den var rett og slett best, etterfulgt av Hansa, som toppet lista over de røde julebrustypene. Seksjonens endelige konklusjon er at julebrus i større mengder virkelig ikke smaker godt! Noe oppgitt over at vi ikke valgte juleøltesting, tømmer vi slumpene av søt julebrus i vasken. - Det er godt det bare er jul en gang i året!

29 | GARDISTEN

VUPIKT Idrett

Resultatlister for mesterskap høst 2010 Feltidrett menn I

Feltidrett kvinner I NR NAVN

KP.

TID

NR NAVN

KP.

TID

SKÅRBERG, HANNE