Fokus 1900
Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00
Fokus 1900
Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00
KJØPSVILKÅR KATALOGER
Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER
Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER
De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)
KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI
GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS
Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER
På tilslagssummen kommer 18% i omkostninger og mva, i alt 22,5%, som inkluderer salær og Kunstavgiften. VALUTA
Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING
Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.
HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.
KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,
Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, 0151 Oslo
Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no
Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim
hansrichard.elgheim@gwpa.no
Intendant for kunsthistorie/
fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen
nini.eitzen@gwpa.no
Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye
helena.bye@gwpa.no
Fokus 1900
Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00
REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.
Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.
KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no
AUKSJON Mandag 21. november 2016 kl 18.00
Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.
VISNING F.o.m. lørdag 12. november t.o.m. mandag 21. november.
Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.
Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.
Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.
Objektene vises på skjerm under auksjonen.
JULELUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner
holder stengt fra og med torsdag 22. desember og åpner igjen mandag 2. januar 2017.
Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.
Fokus 1900 – 2016-3. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2016 Grev Wedels Plass Auksjoner AS
1 DEBERITZ, PER (1880-1945)
KYSTLANDSKAP 1914
Olje på lerret, 54x62
Signert og datert nede t.h.: P. Deberitz 1914.
Antagelig signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. 10 000-15 000
LITTERATUR: Marit Werenskiold: «Deberitz,
Omkring 1912 til 1914 var Deberitz’
bind 1, s. 471-475.
nyanserik fargeholdning, noe som dette
Peder (Per)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982,
4
landskapsbilder dominert av en saftig og maleriet er et typisk eksempel på.
2 DØRNBERGER, KARL (1864-1940)
FRA SOON 1904 Olje på plate, 75x61
Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: K Dörnberger 1904 Soon PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror.
20 000-30 000
5
3 CLÜVER, BERNT (1897-1941)
OPPSTILLING MED FLASKE, GLASS, MUGGE OG FRUKT 1919
Olje på lerret, 45x55
Signert og datert nede t.h.: Klüver -19 20 000-30 000
LITTERATUR: Leif Østby: «Clüver (vanligvis
huggende penselføring med en romantisk
kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 416-417.
et stort talent, og da han hadde sin første
Klüver før 1929), Bernt Julius Muus», Norsk
Bernt Klüver var elev på Pola Gauguins
malerskole fra 1918 til 1919, og oppholdt seg tre år i Paris fra 1919 til 1921, hvor han var elev av
Othon Friesz, André Lhote, Raoul Dufy, Charles Camoin og Pedro Araujo.
I Norsk kunstnerleksikon er et tidlig bilde av Klüver fra 1919 omtalt, som også kan passe på dette maleriet. Det er snakk om kraftig
6
dypstemt koloritt. Klüver ble regnet som
separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1922, vakte han oppsikt og fikk gode kritikker. I
sitt korte liv kom han til å variere mye når
det gjaldt farge og form og i motivvalg, men koloristisk var han alltid interessant.
4 KROHG, PER (1889-1965)
KYSTLANDSKAP 1914
Olje på lerret, 86x98
Signert og datert oppe t.v.: Per Krohg -1914 50 000-70 000
LITTERATUR: Trygve Nergaard: «Per Krohg 1910-
Per Krohg var på denne tiden omkring 1914,
1989.
som for eksempel kubismen og en retning
1930», utstillingskatalog Kunstnernes Hus Oslo
Per Krohg gikk på Matisses malerskole fra 1910 til 1911.
Undervisningen hos Matisse virket først og fremst koloristisk forløsende for Per Krohg.
Paletten ble forenklet, samtidig som fargen
vant i klarhet og kraft og ble brukt mer bevisst formskapende. S. 16.
8
opptatt av mange av retningene innen kunsten han oppfattet som en gren av kubismen, futurismen.
Han benyttet seg av et rytmisk suggererende linjespill og får med det frem bevegelse
og forandring, som er et kjennetegn ved futurismen. Samtidig er han opptatt av
kubismen med sin flatevirkning og fargeplan lagt skiktvis opp på lerretet.
5 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)
HEST 1923
Olje på lerret, 37x41
Signert og datert nede t.h.: Karsten -23 40 000-60 000
LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.
I 1923 var Ludvig Karsten i lang tid opptatt av
arbeidet med en stor komposisjon av motivet Golgata. I maleriet er det i bakgrunnen to
hester. Kanskje er dette maleriet en studie til bruk i Golgata.
Versjonen av Golgata fra 1923, olje på lerret
250x287, befinner seg i Statens Museum for Kunst i København. Museet kjøpte bildet høsten 1923. S. 173-176.
10
6 THYGESEN, RUDOLPH (1880-1953)
GRANTRÆR Olje på lerret, 79x66
Signert nede t.h.: R. Th.
Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. Påtegnet med annen tittel på lapp på baksiden: «Vinter på Nordstrand». Notert samme sted: «Malt ca 1905».
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, Minneutstilling 16.11.-01.12.1957, kat.nr. 12 med tittel: «Grantrær».
20 000-30 000
LITTERATUR: Ingeborg Wikborg: «Thygesen,
Rudolf (Rudolph)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 238-241.
Rudolph Thygesen var opptatt av Paul Gauguin og syntetismen, og i dette maleriet kan man ane at inspirasjonskilden var denne franske kunstneren.
Ved bevisst bruk av koloritt og formale
elementer skaper Thygesen en original
flatekomposisjon hvor vi opplever dybde og rom i forskjellige plan. Wikborg.
12
7 AULIE, REIDAR (1904-1977)
VÅREN 1945
Olje på lerret, 69x56
Signert nede t.h.: Aulie
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Reidar Aulie «Våren 1945»». 20 000-30 000
14
8 AULIE, REIDAR (1904-1977)
SPIKERVERKET I SNE Olje på lerret, 60x75
Signert nede t.v.: Aulie
Signert og datert på baksiden av lerretet: «Reidar Aulie -37. Påtegnet samme sted: «4. Fabrikker». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1939, kat.nr. 20. Kunstnernes Hus, Oslo 1954, kat.nr. 25. Kunstforeningen København 1964, kat.nr. 60. Retrospektiv utstilling Galleri F15, Moss, Nordjyllands kunstmuseum, Ålborg, Sønderjyllands kunstmuseum, Tønder, Fyns stifts kunstmuseum, Odense,
Liljevalchs kunsthall, Stockholm, Göteborgs konstmuseum og Malmö museum, mai 1974 - mai 1975, kat.nr. 43 med tittel: «Spigerverket i sne».
20 000-30 000
LITTERATUR: Ole Richard Høisæther: Reidar Aulie, Oslo 1998.
Aulie kunne se rett ned på Spikerverket fra huset sitt i Maridalsveien. S. 88.
Reidar Aulie kom til å få noen store
dekorasjonsoppgaver og en av dem var for
Christiania Spigerverk, som sto ferdig i 1944.
Dekorasjonen var for spisesalen for arbeiderne på verket.
15
9 KROHG, PER (1889-1965)
EN TEATERSCENE 1924
Olje på lerret, 44x58
Signert og datert nede t.v.: Per Krohg -24. 20 000-30 000
16
10 KROHG, PER (1889-1965)
DUKKETEATER Olje på plate, 30x37
Signert nede t.h.: Per Krohg
10 000-15 000
17
11 FOLKESTAD, BERNHARD (1879-1933)
HØNER OG HANE Olje på lerret, 92x109 Usignert
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, Minneutstilling 7.-29. april 1934, kat.nr. 89 med tittel: «Hønsebillede».
20 000-30 000
LITTERATUR: Henning Alsvik: «Folkestad,
stå i motsetningsforhold til kretsen omkring Erik
Vingrosserer Alfred W. Larsen (1863-1950),
Oslo 1982, bind 1, s. 675-677.
linje i tidens norske kunst. …
nybarokke murvillaen i Drammensveien 88
Bernhard Dorotheus», Norsk kunstnerleksikon, Wikipedia og Nbl: Alfred W. Larsen og hans villa
Werenskiold, som representerte den nasjonale
på Drammensveien 88 C.
Folkestad hadde i begynnelsen av sin karriere
Bernhard Folkestad er kjent for å ha malt en
økonomi, men et uslitelig humør, de trange kår
rekke dyrebilder, særlig av høns, … .
I 1910 var han med på utstillingen De seks. Det var foruten Folkestad, Ludvig Karsten, Henrik Lund, Theodor Laureng, Anders C. Svarstad
og Søren Onsager. Den startet hos Cassirer
som det står i Norsk kunstnerleksikon, slett
preget langt fra hans kunst. Ofte eier bildene
en intimitet i enkle, hverdagslige motiver, men han lar livsgleden utfolde seg i raskt og flytende
foredrag, i kolorittens fylde og festlige anslag og i fargens velklang.
i Berlin og fortsatte til København. Det var
Senere i sin karriere fikk Folkestad
kalte dem: «Alle disse seks ynder den brede
dekorasjonsoppdrag, blant annet med en
«Tiernes generasjon» som Christian Krohg
pensel, den rene farge, det hastige uttrykk for
iagttagelsen», sier han. De utgjorde gruppen
av senimpresjonister som sluttet seg til Krohg, og som ble kalt hans «kreaturer». De kom til å
18
bedre økonomi, etter å ha fått flere
saftfull Diana-frise i spisestuen i grosserer Alfred Larsens villa på Drammensveien i Kristiania (1918-19). Alsvik.
Tulla Larsens bror, fikk bygget den elegante C etter tegninger av arkitekt Herman Backer i 1902. Larsen hadde overtatt farens firma
for import og salg av vin og brennevin i 1884.
Larsen gjorde firmaet til et av Norges ledende, og i forbudstiden gikk han over til å drive med agenturer og sigarett-fabrikasjon. Sammen med nabovillaen i Drammensveien 88 B
(oppført for bryggerieier Hugo Vetlesen) gikk villaene på folkemunne under navnet «Øl og Dram».
Larsen beholdt villaen helt til sin død i 1950.
Den er i dag Sør-Afrikas ambassade. Wikipedia/ Nbl.
12 ONSAGER, SØREN (1878-1946)
AMERIKANERINNEN 1931
Olje på lerret, 76x98
Signert og datert nede t.h.: Sören Onsager 1931 UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, Høstutstillingen 1932, kat.nr. 208 med tittel: «Amerikanerinden». Grev Wedels Plass Auksjoners Sommerutstilling, 10-års Jubileumsutstilling 2002, kat.nr. 40. 400 000-600 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Onsager, Søren», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 152-154.
Søren Onsager var på denne tiden, i 1931, gift med Ingeborg Marie Lassen Kaurin (1894-
1972), som var godt kjent som Edvard Munchs modell «Mossepiken». Onsager brukte sin
hustru ofte som modell, kan det være henne som illuderer en mondén amerikanerinne i
dette maleriet? Det er ikke utenkelig. Uansett
var det antagelig flere modeller å ta av, for det var et tydelig trekk i Europa på denne tiden
at rike amerikanere kom til Europa for å leve livet. Søren Onsager kan ha sett den typen
amerikanere i Barcelona i 1929. Han var der
som medlem av den internasjonale juryen for
Verdensutstillingen i Barcelona i 1929-30. Bildet viser en moderne kvinne elegant sittende i det hypermoderne fremkomstmiddelet, bilen.
20
13 KAVLI, ARNE (1878-1970)
ETTERMIDDAGSKAFFE Olje på lerret, 80x88
Signert nede t.h.: A- KavliMalt i 1947.
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1948, kat.nr. 167, med tittel: «Ettermiddagskaffe», oppført i katalogen under året 1947.
300 000-400 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Arne Kavli», Norsk biografisk leksikon 2009, Nbl.no.
Arne Kavli oppholdt seg på Sørlandet hver sommer fra 1925.
Et idyllisk skipperhus på Rønnes ved Grimstad
ble hans paradis. Her oppholdt han seg fra tidlig vår til langt utpå høsten og beveget seg knapt utenfor den hvitmalte porten. Som sitt store
forbilde Pierre Bonnard vendte han seg mot det fortrolige og intime hageinteriør.
22
14 KAVLI, ARNE (1878-1970)
KVINNE I FLUKTSTOL Olje på lerret, 52x67
Signert nede t.v.: A- Kavli UTSTILT: Kunstnerforbundet 1958, kat.nr. 41.
200 000-300 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Kavli, Arne Texnes», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 2, s. 483-485.
Nils Messel: «Arne Kavli», Norsk biografisk leksikon 2009, Nbl.no.
Hustruen Drude var favorittmodellen, som
nøt blanke og dovne dager under parasollen, i
fluktstolen, på hagebenken eller i middagslur på
divanen i stuen med utsikt over hagen og vannet mens heggen blomstret, rosene duftet og hvite seil krysset i den milde solgangsbrisen. Messel 2009.
24
15 KAVLI, ARNE (1878-1970)
KYSTLANDSKAP MED BRYGGE
Olje på lerret, 66x80
Signert nede t.h.: A- KavliFra Rønnes.
100 000-150 000
LITTERATUR: Anne Marie Lorck: «Arne Kavli Fra dunkle Jærlandskap til lyse sommerdager», utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1998.
Arne Kavli giftet seg for tredje gang i 1925 med Thony Drude Isachsen (1897-1986), og det året
leiet de for første gang sommerhus på Rønnes ved Grimstad. Hvert år kom de tilbake til sitt
sommerparadis, og Arne Kavli var begeistret for alle motivene han fant her, både innenfor og
utenfor hageporten. Ekteparet leiet seg inn på
Rønnes hver sommer i 25 år, og i 1952 kjøpte de stedet. Igjen og igjen kom Arne Kavli til å tolke motiver fra dette hans eget sommerlandskap, men han lar det ikke forfalle til rutine.
Motivene er ofte til å kjenne igjen, men de
har alltid en friskhet, som viser at kunstneren har gått til oppgaven med konsentrasjon og interesse.
26
16 KAVLI, ARNE (1878-1970)
HUS I HAGE
Olje på lerret, 55x68
Signert nede t.v.: A- Kavli. Fra Rønnes.
40 000-60 000
28
17 KAVLI, ARNE (1878-1970)
BLOMSTER OG EN MUGGE Olje på lerret, 75x73
Signert nede t.h.: Arne Kavli Malt i 1912.
UTSTILT: Norges Jubilæumsutstilling 1914. Kunstnernes Hus, Oslo, retrospektiv utstilling 26. mars-18. april 1938, kat.nr. 28 med tittel: «Blomster og en mugge», oppført i katalogen under året 1912. PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror.
30 000-40 000
29
18 RIAN, JOHS. (1891-1981)
PIKE VED PIANO 1949 Olje på papir, oppklebet på plate, 100x80 Signert og datert nede t.h.: J Rian 1949
UTSTILT: Johs. Rian, separatutstilling, Blomqvist 10/1 - 2/2 2014, kat.nr. 12 med tittel: «Pike ved piano».
200 000-300 000
LITTERATUR: Vibeke Hurum: Johs. Rian,
Bildene var preget av en forenkling og av
2002.
noe nytt i hans måte å organisere flaten
utstillingskatalog Museet for Samtidskunst
Krigens slutt betydde ikke bare en nasjonal
frigjøring, men for Rian også en nyskapende,
personlig følelse av frihet i det maleriske uttrykk. Det mentale mørke som krigsårene hadde
forårsaket, ble avløst av inspirert arbeidslyst
som gav seg utslag i en rik, lysfylt farge og en forenklet og monumental formabstraksjon.
Utstillingen i Kunstnerforbundet i 1949 (10.-24. februar) signaliserte derfor et høydepunkt i
hans karriere, og den fikk begeistret mottakelse. Enkelte av bildene var malt under krigen, men de fleste var fra årene 1945-48. Bildene viste overgangen til et nytt, selvstendig malerisk
formspråk – at han hadde «kommet fram», slik Håkon Stenstadvold uttrykte det. De mange
tidligere påvirkningene var smeltet sammen
og blitt hans eget uttrykk, utformet «i en egen
malerstil, ren og moden». De store formene og den enkle tegningen understreket at linjene
først og fremst skulle tjene som avgrensning av fargeflatene.
30
en storlinjet formfølelse som innvarslet
på. Figurene fylte nå det meste av bildet og
dominerte komposisjonen, men i tett dialog med billedgrunnen. Fargene fikk klinge mot
hverandre i et rikt og raffinert samspill, og med en egen stofflighet som fremkom gjennom krappe, skrå penselstrøk. S. 36.
Et bilde som dette fra året 1949 viser disse nye trekkene i Rians maleri til fulle.
19 RIAN, JOHS. (1891-1981)
SITTENDE KVINNE
Olje på lerret, 57x49
Signert nede t.v.: J Rian Malt i 1950-årene. 200 000-300 000
LITTERATUR: Vibeke Hurum: Johs. Rian,
riviera. Han hadde sin kone og datter med, og
Disse gjengir også bord med frukter og blomster,
2002.
og hans familie.
og åpne vinduer ut mot grønne palmer og
utstillingskatalog Museet for Samtidskunst
sammen med dem reiste også Alexander Schultz
Etter 1950 skjer det en tydelig forandring i
I perioden januar – mars 1950 ble det vist en
som i slutten av 40-årene mer eller mindre
des Ponchettes i Nice. Rian, som aldri gjorde
Rians formspråk. Gjengivelsen av personer,
dominerte hele billedflaten, reduseres nå til
mindre detaljer, landskapet kommer tilbake,
og selve billedgrunnen får en ny verdi. Formene
utarbeides i dekorative flater med fyldige valører og inngår i et samspill med bakgrunnen, som
trekkes frem i planet. … Bildene viser at Rian nå arbeidet med fargen på en ny måte. Koloristen
hadde begynt å utfolde seg for alvor. Å male ble
for ham i økende grad et spørsmål om å frigjøre fargen fra sin beskrivende funksjon og å gi den en egenverdi i en billedverden som rommet
erfaringer fra nye og eksotiske naturinntrykk. Vinteren 1949-50 ble en viktig milepæl. Rian
fikk i 1950 Thomas Fearnleys Minnestipend, og ble i stand til å foreta en lengre studiereise til
Syd-Frankrike. Han var innom Paris på veien, og
slo seg så ned i Cagnes-sur-mer ved den franske
32
større retrospektiv Matisse-utstilling i Galerie eller mente noe halvhjertet, ble overstadig
begeistret og skaffet seg plakaten som fulgte ham siden og ble hengt opp i hans atelier da
familien i 1951 flyttet til Ekely. Plakaten gjenga
gjerne brettet opp i flaten på Matisses manér
blått hav. Bunntonen er gjerne i blå eller røde
valører, og som hos Matisse er fargene klare og
lysende – det som skjer inne og ute i bildet veves sammen til en helhet, og detaljene inngår i en
ornamental disponering av flaten. Denne viljen
til en dekorativ helhet kom Rian til å utvikle til et høydepunkt gjennom 1950-årene. S. 45.
Matisses maleri «Stilleben med granatepler».
Dette maleriet passer rett inn i beskrivelsen av
hadde utført i Vence i årene 1947 – 48 og viser
med den ene forskjellen at det i dette tilfellet
Bildet tilhørte en serie interiører som Matisse en vindusutsikt mot to store palmetrær, sett fra et svart interiør med en kraftig mønstret
tekstil samt et bord med granatepler. Fargene er intenst lysende, og skalaen er balansert i
rødt, gult, svart og grønt. Sannsynligvis viste
utstillingen flere av Matisses interiører fra disse årene; de fremstod som variasjoner over det samme temaet: fargesterke rom, bord med
frukter og utsyn gjennom vinduer mot eksotiske bladverk. Sikkert er det at Rian i 1950-årene
malte flere interiører med lignende motiver.
Rians kunstneriske produksjon i 1950-årene,
er en platespiller som står på bordet og ikke et fruktfat.
20 AULIE, REIDAR (1904-1977)
KARUSELLEN 1941
Olje på lerret, 90x100
Signert og datert nede t.h.: Aulie -41
Signert og datert på baksiden av lerretet: Reidar Aulie 1941 100 000-150 000
LITTERATUR: Johan Borgen: Reidar Aulie, Oslo 1946, avbildet s. 43.
Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie. Kunst og
Under Massen og den lille mann skriver Høisæther blant annet:
kamp, Oslo 1998.
Menneskets livsvilkår og skjebne i videste
Under overskriften Tendensen er klar! skriver
bare i 1930-årene, men også senere. Dette gjaldt
Høisæther blant annet:
Storstreiken våren 1921 var et av Aulies første
virkelige møter med den politiske kampen som skulle komme til å prege de følgende femten-
tyve årene i Norge. Aulie begynte på gymnaset, og året bar alle muligheter i seg for å danne
opptakten til Aulies politiske engasjement. S. 38. For Reidar Aulie var det alltid kunsten og
kunstneriske problemstillinger som kom i
første rekke, men akkurat i 1930-årene var motivvalget som tok hensyn til de rådene
politiske forhold og som viste en engasjert kunst, viktig for ham.
34
forstand var basis for Aulies virksomhet, ikke
enten han trommet massene sammen i stort
format eller kjempet for enkeltmennesket i sin ensomhet. S. 53.
21 ENGER, ERLING (1899-1990)
MANN OG GYNGEHEST 1944
Olje på lerret, 64x76
Signert og datert nede t.h.: Erling Enger -44
Annen tittel på lapp på baksiden, på blindrammen: «Mann i fin puss og trehest». 40 000-60 000
LITTERATUR: Anne Marie Lorck: Erling Enger, Oslo 2008.
Erling Enger hadde sin bakgrunn i et
småbruksmiljø i Enebakk. Han var odelsgutt på familiens gård, og dette miljøet med dyr og gårdsarbeidere hadde han inngående kjennskap til. Under krigen var det
trengselstider, og Erling Enger hadde det som
andre utfordrende. Han hadde imidlertid også sitt gjennombrudd som maler etter en stor utstilling i Galleri Per i 1942. Det var gjerne
figurer som møter en utrygg verden, synes
som ettertenksomme og mer filosofiske, ofte
på det jordbundne og det som synes evig
bilder er det ikke lenger en ekte hest, men en
ofte å kunne leses ut av bildene. Som et bilde uforanderlig, kan han ofte blant sine figurer
plassere en hest, som med et megetsigende
blikk synes å ha en uforstyrrelig, men også klok holdning midt oppi det hele. For Erling Enger var hesten et hellig dyr. Ett av hans bilder fra
1943 har den tittelen: «Det hellige dyr», og da er det en gårdshest som er plassert i sentrum av komposisjonen.
figurmaleri Enger engasjerte seg i på denne
På denne tiden mot slutten av krigen malte
at vi trekker på smilebåndet, men bildene
galgenhumoristiske bilder, hvor figurene inntar
tiden. Ofte har han fremstilt typer som gjør synes å ha en alvorlig undertone. Usikre
36
Erling Enger ofte litt humoristiske eller
klovneroller, men bildene kan også tolkes
synes figurene å skjule seg bak masker. I flere gyngehest Enger maler, som synes å kunne
symbolisere en drøm om en annen virkelighet.
22 HERAMB, THORE (1916-2014)
NOTRE DAME, PARIS 1952 Olje på lerret, 68x52
Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 52.
Påtegnet med tittel på baksiden, på lapp på blindrammen: «Notre Dam, Paris, 1951. Private collection, Oslo». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1965, kat.nr. 16. Kistefos-museet 2008, kat.nr. 7.
100 000-150 000
LITTERATUR: Per Hovdenakk: «Thore
personlige uttrykk enn det Matisse-elevenes
komposisjoner i flaten. 1950-årene var Paris-
utstillingskatalog Kistefos-museet 2008, kat.nr.
utenfra, som surrealisme og Bauhaus fikk langt
Bazaine, Maurice Estève og Alfred Manessier
Heramb», Thore Heramb Fargekomponisten, 7, avbildet s. 33.
Thore Heramb var elev av Jean Heiberg på
Kunstakademiet noen måneder i 1939 og 1940: Men om studietiden hos Jean Heiberg ble
kort, ble den likevel retningsgivende for Thore
Herambs videre kunstnerskap. Matisse-eleven Heiberg styrket Herambs interesse for fransk kunst, og respekten for komposisjon og
billedbygging. Der Axel Revold hadde fremhevet fargen, la Heiberg vekt på komposisjonen. Her
bidro også akademiets danske gjesteprofessor,
innflytelse ga mulighet for. Andre impulser
mindre betydning. Edvard Munch var en lite
synlig og mer indirekte innflytelse. Han var for stor og utilnærmelig.
etter Bazaine. S. 14-16.
bruken av farger og benyttet seg av svarte og
sine unge samtidige kunstnerkolleger. For de
fleste ble kubismen en åpning til friere og mer
38
skolen. I ettertid er det kanskje lettest å se spor
grå konturer. Herambs forankring i kubismen
Dette maleriet er et typisk eksempel på Thore
slutten av 1940-årene, da fargen igjen ble det
i 1949 og i 1951 til 1952, på sin siste reise til
var synlig og dominerende i bildene frem til viktigste. …
seneste arbeider og Paris-skolens malere av
Denne interessen delte han med de fleste av
Nasjonalgalleriet og i flere private samlinger.
om byggingen av billedrommet. Han reduserte
Heramb lærte av.
kubismen; særlig slik Picasso utformet den.
i Norge, der de etter hvert ble innlemmet i
Thore Heramb følte et slektskap med Paris-
en økende grad av abstraksjon og konsentrasjon
Krigsårene var vanskelige, og det var først i
Fra Matisse beveget Thore Heramb seg i retning
som de toneangivende. De ble kjente også
Thore Herambs arbeid med kubismen førte til
Georg Jacobsen, med sine strenge akademiske komposisjonsprinsipper, som også Thore
skolens glansperiode, med kunstnere som Jean
1949 han kom seg til Paris. Møtet med Picassos hans egen generasjon, men også opplevelsen
av storbyen, dens arkitektur og gatenes liv og atmosfære, innledet en ny fase i hans maleri. Bildene fra 1950-årene karakteriseres av avdempede farger og ofte kompliserte
Herambs maleri i hans Paris-tid. Han var i Paris Frankrike var han også i Provence.
23 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)
KOMPOSISJON
Olje på lerret, 94x70
Signert nede t.h.: Gunnar S G. 200 000
LITTERATUR: Arne Eggum: «Gundersen, Gunnar
Jacobsen kunstverk som i kvalitet og betydning
vil ikke direkte påstå at det er galt at et bilde har
835-837.
sporadiske unntak nær, er Gundersen den eneste
og fremst være litteraturen som er innholdet. …».
S.», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. Terje Huser: Gunnar S. Gundersen, PrismaInformasjon nr. 3, 1983.
Gunnar Sigmund Gundersen, ofte bare
kalt Gunnar S., var en av de første norske
regnes med blant retningens ypperste. På få og
norske kunstner som over tid har rendyrket dette formspråk, hele tiden i levende kontakt med hva
I denne tiden formulerer Gunnar S. den
836.
bare farger, og form bare form. Bildet bringes til
som ellers har rørt seg ute i Europa. Eggum, s.
kunstnerne som gikk inn for et nonfigurativt
Omkring 1950 ble Gundersen spurt om hvorfor
Tilskyndet av bl.a. studiereise på kontinentet
«Jeg mener de rene farger og former virker
konstruktive stilretning, som talte Victor
gir seg selv å operere innenfor, jo større spenning
formspråk.
i 1949, ble Gundersen sterkt opptatt av den
Vasarely og Auguste Herbin blant sine pionerer. Denne kunstretningen spredte seg i Europa og Amerika i tiden omkring 1950. I Sverige
dominerte skolen langt på vei kunstlivet, og i
Danmark skapte Richard Mortensen og Robert
40
et såkalt litterært innhold, men det må ikke først
han hadde forlatt gjenstandsmaleriet:
sterkest. Jo mindre ramme av ytre attributter en og klarhet. Jo mer enkelhet og begrensning, jo større styrke. En må alltid gjennom skallet for
å komme inn til kjernen. Billedelementene kan hindres i å fungere hvis de først blir assosiert
med fragmenter av kjennbare gjenstander. Jeg
konkretiske billedoppfatning. I bildene er fargene å leve i seg selv. Det er konkret. Selv sier han:
«Noe av kunstens mening er å gi beskueren en følelse av befrielse gjennom klarhet i rytme og form. Dette skjer ikke ved at en lesser over på
dem subjektive følelses- og ansvarsbyrder med rot i rent spesielle og superpersonlige (eller
ensrettet personlige) forhold, men at verket
bringes til å leve i seg selv med rene og klare
virkemidler som rytme og form. Og er en syntese av øyeblikk i balanse hos utøveren.» Huser, s. 11.
24 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KLOVN 1951
Olje på plate, 61x50
Signert og datert nede t.h.: Weidemann -51 60 000-80 000
LITTERATUR: Karin Hellandsjø: «Weidemann, Jakob (opprinnelig Opdahl, også Johansen
etter sin stefar, Weidemann fra 1940)», Norsk
kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 436-439. Jakob Weidemann hadde en stor utstilling i Kunstnernes Hus i 1950. På den utstillingen viste han både et geometrisk-abstrakt og et figurativt formspråk, en dualisme som kom
til å prege Weidemanns produksjon gjennom hele 50-tallet. Inspirert av det som skjedde i
internasjonal kunst søkte mange av tidens unge
en fornyelse av kunsten gjennom et geometriskabstrakt/konkret formspråk, men uten å få
særlig gehør her hjemme. Av de mange som pendlet mellom det figurative og det non-
figurative var Weidemann kanskje den som gikk lengst i begge retninger, men mest betydning
for ettertiden fikk hans eksperimenter med det geometrisk-abstrakte maleri. S. 436-437.
42
25 FJELL, KAI (1907-1989)
BREVET
Olje på lerret, 70x60
Signert nede t.h.: Kai Fjell 150 000-200 000
44
26 FJELL, KAI (1907-1989)
SITTENDE KVINNE 1957 Olje på plate, 33x24
Signert og datert nede t.h.: Kai Fjell 57 UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1990, kat.nr. 86 med tittel: «Uten tittel 1957».
40 000-60 000
45
27 DURBAN, ARNE (1912-1993)
SITTENDE UNG KVINNE
Bronse, H: 31 cm Usignert
25 000-30 000
46
28 DURBAN, ARNE (1912-1993)
SITTENDE KVINNE MED HEVEDE ARMER Bronse, H: 25 cm
Signert på plinten: Durban
15 000
47
29 STORM, PER PALLE (1910-1994)
KVINNE SOM SITTER PÅ HUK
Bronse, H: 49 cm
Signert på plinten: PS
Fra 1972. Nasjonalgalleriet er i besittelse av 1 eksemplar, NG.S.01759, avbildet i katalogen over norsk skulptur fra 1997, s. 179. 50 000-70 000
48
30 KLEPPAN, SVEIN-TORE (1953)
PIKE MED FLETTER 1980 Bronse, H: 46,5 cm
Signert og datert på plinten: ST Kleppan 80
15 000
49
31 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON 1967
Olje på lerret, 60x73
Signert og datert nede t.h.: Weidemann 67
Påtegnet med dedikasjon nede t.h.: Til Asbjörg og Ivar. 50 000-70 000
Maleriet er malt samme år som Jakob
Weidemann malte sin store komposisjon til
foredragssalen på Maihaugen. På denne tiden lar han bildene bade i lys fra kraftige farger
satt på lerretet med djerve penselstrøk. Han er inspirert av vårunderet med alt som gror opp
av den mørke muld, og særlig de tilsynelatende skjøre, men allikevel så seige og robuste vårblomstene.
Weidemann ble inspirert av fargene og lyset i
Lillhammer-traktene, og i 1968 bosatte han seg her på permanent basis.
50
32 RICKHARD, LEONARD (1945)
LANDSKAP (AFTENSTEMNING) Olje på lerret, 46x38
Signert oppe t.h.: LR Datert nede t.v.: 77
Signert og datert på baksiden av lerretet: Leonard Rickhard 1976-77 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1977, kat nr. 14 med tittel: «Landskap (Aftenstemning)».
10 000-15 000
52
33 JOHANNESSEN, JENS (1934)
TÅRNET ØVREVOLL 1969 Olje på lerret, 38x46
Signert og datert nede t.h.: JJ 69.
Påtegnet med tittel og datert på baksiden av lerretet.
40 000-60 000
53
34 AUSTAD, MAGNE (1946-2013)
ETTERMIDDAGSSOL
Olje på lerret, 70x110
Signert nede t.h.: Austad
Signert på baksiden av lerretet: Magne Austad. Malt i 1987.
15 000-20 000
LITTERATUR: «Austad, Alf Magne», Stor norske
Han var født i Haugesund, men bodde bare
Inge Gilje: «Minneord over Magne Austad»,
Hele livet var han allikevel sterkt knyttet til
leksikon, Snl.
Haugesunds Avis, 24. august 2013.
Magne Austad var inspirert av 1970-tallets
realistiske maleri som bygget på popkunst, fotografisk realisme og surrealisme. Snl.
54
ett år her, før han flyttet til Oslo og Ski.
«Haugalandet». Utallige billedmotiver i hans kunst har lokal forankring. Gilje.
35 HERAMB, THORE (1916-2014)
VINTERDAG 1982
Olje på lerret, 92x73
Signert og datert nede t.v.: Th Heramb 82
Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen. 30 000-40 000
LITTERATUR: Leif Østby: «Heramb, Thore»,
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 175-177.
Naturen er alltid utgangspunktet for Thore Heramb, men det ferdige bilde blir en
abstraksjon. Gjennom rendyrkingen og den
sterke aksentuering av lys- og fargeinntrykkene søker han opplevelsen, selve essensen av
naturen. Oftest drives abstraksjonen så langt at motivet bare skimtes. S. 176.
56
36 STRAND, SVEIN (1934)
GULLREGNEN
Olje på lerret, 130x162
Signert nede t.v.: Svein Strand UTSTILT: Vandreutstilling, Festspillene i Bergen 1981: Bergens Kunstforening, 22.05.-14.06.,
Trondhjems Kunstforening, 25.06.-09.08. og Kunstnernes Hus, Oslo, 15.08.-06.09.1981, kat.nr. 60 med tittel: «Gullregnen». Baroniet Rosendal. 50 000
LITTERATUR: Harald Flor: «Svein Strand»,
Festspillene, utstillingskatalog Bergen 1981. Når Svein Strand har gått så åpent inn på
forgjengere som «nabiene» Bonnard og Vuillard samt Matisse, er det ikke for å stille opp som
at en dialog med den foregående periodens
inngår i noe mer enn et formalt samspill på
er det imidlertid ikke snakk om å «kubisere»
opplevelser og viten om den verden kunstneren
maleri fortsatt rommet uante muligheter. Her f.eks. Matisse’s formspråk, men bl.a. å utnytte sammenstillingen av dissonerende former.
den betingelsesløse arvtakeren. Her er det, som
Et slikt formalt grep som vi kjenner fra
har påpekt, tale om en orientering bakover med
umiddelbare fiksering av gjenstandene og krever
malerkollegaen John David Nielsen skarpsindig
utgangspunkt i kubismen. Som så mange andre
kunstnere har Strand sett kubismen som en helt avgjørende fase i kunstens utvikling (og han har også uttrykt seg på linje med André Lhote som
ser en linje fra Ingres og fram til den). Kubistenes formale analyser var ikke å komme utenom når det gjaldt å utvikle en egen billedoppfatning, og ut fra studiet av disse kom han fram til
58
Braque og Picassos stilleben, umuliggjør den
en mer aktiv tilnærmingsmåte. Eller for å si det
med Svein Strand: «de er egnet til å gi tilskueren det lille sjokk som fører til fortsatt betraktning». Med dette vil han henlede oppmerksomheten
mot det skapende forløpet eller den ordnende prosessen, og ikke bare motivet som sådant.
Dette er ingen ren oppvisning av kunnskaper om
farge og form, for de virkemidlene som anvendes
lerretet. De tar opp i seg, tøyler og uttrykker
inngår i, og rommer derfor betydninger utover hva de representerer som billedmessige fakta. Derfor er det like nærliggende å snakke om atmosfære og sanselighet som abstrakte
skjemaer og formal dynamikk når det gjelder Svein Stands maleri. S. 7 (upaginert).
37 BLEKEN, HÅKON (1929)
SITTENDE MANN 1992
Olje på lerret, 85x65
Signert og datert nede t.h.: Håkon Bleken -92 LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 16 med tittel: «Sittende mann 1992». 30 000-40 000
LITTERATUR: Åsmund Thorkildsen: «Å være immatrikulert ved «et veldig følelsenes
universitet» Håkon Blekens malerkunst: olje og
akvarell», Håkon Bleken Betrakter og budbringer, Oslo 1997.
Omkring 1990 malte Håkon Bleken flere
malerier med utblikk mot Trondheim by, hvor Nidarosdomens spir inngår. Flere av bildene er illustrasjoner til Hamsuns Mysterier. I
dette maleriet er den sittende mannen iført en gulaktig dress, som kan tyde på at dette maleriet også inngår i dette billedunivers.
60
Under overskriften Mannen i gul drakt skidres Nagel i Hamsuns «Mysterier»:
Den fremmede bar «en avstikkende gul dragt».
Denne skikkelsen er en fanfare innen litteraturen for skildringen av den moderne verdens
fremmedgjøring og hvor kompliserte møtene
mellom et dynamisk individ og samfunnet rundt kan være. S. 115.
38 ROSE, KNUT (1936-2002)
VELTET VOGN
Olje på lerret, 132x160
Signert nede t.v.: KR Signert på den veltede vognen, og dermed opp ned, oppe t.v.: Knut Rose Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. 100 000-150 000
LITTERATUR: Erik Dæhlin: Norsk samtidskunst.
Billedkunst-Skulptur-Materialkunst, Oslo 1990. Om bildene sine har Knut Rose blant annet uttalt:
De er lagt fram for tolkning. De behøver ikke
nødvendigvis være ligninger som skal gå opp.
Så lite et menneske kjenner seg selv er det også usikkert på sitt eget uttrykk. Mine bilder kan tolkes metafysisk, de omhandler en gåtefull
tilværelse der det vesentligste ligger utenfor vår fatteevne. De kan oppfattes som en påvisning
av at all vår virksomhet er absurd uten mening
og mål. Eller de kan tolkes som en desillusjonert beskrivelse av menneskenes manglende evne til å forandre sine kår. S. 152.
62
39 RANSVE, BJØRN (1944)
MASKE BAK GULE LINJER 1999
Akryl på plate, 125x86
Signert nede t.v.: Ransve
Signert og datert på baksiden av platen: «Bjørn Ransve 1999».
Ransve malerier 2009, kat.nr. 270 med tittel: «Mask behind yellow lines». 100 000-150 000
LITTERATUR: Audun Eckhoff: Bjørn Ransve, Oslo 2000.
Bjørn Ransves bilder kan betraktes som en
rekke forskjelligartede utkast, alle med den
alvorlige ambisjon å nærme seg og synliggjøre
mennesket, figuren, livet. Når han tidlig ble kjent som en av de mest uforutsigelige av norske
kunstnere, var det fordi hans tilnærminger til
dette grunntemaet krevde stadige omveier og variasjoner. S. 5.
64
40 OPDAHL, ØRNULF (1944)
LIGHT OVER THE MOUNTAIN
Olje på lerret, 50x50
Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: Ørnulf Opdahl 2003 50 000
LITTERATUR: Gunnar Danbolt: Norsk
kunsthistorie, Oslo 2009, 2. opplag 2015. Ørnulf Opdahl (1944-) er gammal nok til at
han faktisk var modernist i 1960-åra og måla nonfigurative bilde. Men etter å ha arbeid
med fleire ulike bildeuttrykk i 1970-åra tok han
66
til å måle abstraherte landskapsmåleri frå
– han har da også tatt i bruk ei rekke ulike
Ålesund. Ein del av desse bilda glir friksjonsfritt
få oss til å sanse måleriet som måleri. Men på
barndomslandskapet sitt rundt Godøy utanfor inn i den norske landskapsmåleritradisjonen,
men dei beste ligg og vippar mellom landskap
og rein abstraksjon …. Det første ein legg merke til, er det påtakeleg sanselege ved pigmentet
teknikkar for å oppnå eit fysisk nærvær som skal litt avstand kan overflata illudere eit landskap. Vi aner både fjell, hav og horisont, altså heile landskapet og ikkje berre fragment, som hos Sitter og Rumohr. S. 442.
41 OPDAHL, ØRNULF (1944)
OKTOBER 1984 Blandingsteknikk på papir, lysmål, 77x69
Signert og datert nede t.h.: Ørnulf Opdahl 1984 Påtegnet nede t.h.: Oktober
20 000-30 000
67
42 GULLVÅG, HÅKON (1959)
GUTT I STOL MED FUGLER
Olje på lerret, 120x90
Signert nede t.h.: Gullvåg 50 000-70 000
68
43 GULLVÅG, HÅKON (1959)
GUTT I STOL Olje på lerret, 150x100
Signert nede t.h.: Gullvåg
50 000-70 000
69
44 PUSHWAGNER, HARITON (1940)
GOING UP (PARANOIA)
Akryl på plate, 125x92
Signert nede t.h.: Pushwagner
Datert på baksiden av platen: År 1980
Fra serien: «A day in the life of Family Man» («En dag i familien Manns liv»). 200 000-300 000
LITTERATUR: Wikipedia, med henvisning til
artikkel publisert av NRKs kunstanmelder 28. oktober 2009, «Pushwagner vant i retten». Om billedserien «En dag i familien Manns
liv» skriver NRKs kunstanmelder at bildene «skildrer hvordan det fremmedgjorte
gjennomsnittsmenneske lever sitt ordinære og meningsfattige liv i ensomhet i byens klaustrofobiske trengsel.»
70
45 BLOM, KENNETH (1967)
MAKTEN 2003
Olje på lerret, 160x140
Signert og datert nede t.h.: Blom 03 70 000-90 000
LITTERATUR: Fine Art. Kenneth Blom har sin utdannelse fra Einar
Granums kunstskole på slutten av 1980-tallet og fra kunstakademiene i Oslo og Düsseldorf
på 1990-tallet. Kampen mellom non-figurativ og figurativ kunst innen maleriet raste på
denne tiden. Blom lar imidlertid ikke den ene
polariteten utelukke den andre i sin kunst, og
hans motiver beveger seg gjerne i grenselandet mellom det figurative og abstrakte. Kenneth Blom regnes som en fornyer av maleriet i
Norge, og en av dem som bidro til det som gjerne omtales som maleriets renessanse omkring årtusenskiftet.
72
46 LICHTENSTEIN, ROY (1923-1997)
COW GOING ABSTRACT
Serigrafi, lysmål, 65x76
3 stk. En signert nede t.h.: R Lichtenstein
Alle nummerert 35/150. Triptyk. Rammet inn hver for seg. 80 000-100 000
LITTERATUR: Wikipedia.
vanlige sammenheng eller sitt hverdagslige
ble han fullstendig oppslukt av popkunstens
Roy Lichtenstein var en amerikansk pop-
masseproduserte til kunstverk ble popkunsten
omforme moderne malerier til tegneserienes
kunstner. Han ble kjent for å gjenskape
enkelttegninger fra billige tegneseriehefter i malte kjempeformat. Ved å presentere
slike bilder på kunstutstillinger oppnådde
kunstnere som Lichtenstein og Andy Warhol
noe av det samme på 1960-tallet som Marcel
Duchamp hadde gjort med sine «readymades» femti år tidligere: å skape oppmerksomhet og refleksjon rundt et objekt tatt ut av sin
74
miljø. Ved å opphøye det anonyme og
et angrep på myten om en originalt skapende kunstnerpersonlighet bak kunsten.
Lichtenstein studerte ved Ohio State University, der han fikk en mastergrad innen kunst.
Frem til 1957 arbeidet han i reklamebransjen. Lichtensteins tidlige arbeider kan
karakteriseres som abstrakt ekspresjonisme
– en kunstretning som kombinerer ekspressiv
bruk av maling med abstrakte former. Fra 1961
formspråk. Han forsøkte etter hvert også å
billedspråk. Slik fikk man tegneserievarianter
av kjente modernistiske kunstverk. Han låner det visuelle språket, motivene og teknikkene til tegneseriene og omformer det til et eget kunstnerisk uttrykk.
47 PICASSO, PABLO (1881-1973)
FIGURE
Litografi, Arket: 65,5x50
Signert med blyant nede t.h.: Picasso
Nummerert med blyant nede t.v.: 29/50
Bloch 580. Litografert 21. november 1948. 150 000-200 000
76
48 MIRÓ, JOAN (1893-1983)
KOMPOSISJON
Litografi, 51x66,5
Signert nede t.h.: M.
Nummerert nede t.v.: 70/75. 30 000-40 000
78
49 GROTH, JAN (1938)
KOMPOSISJON 1988
Kullstift på hvit kartong, 62,5x88
Signert og datert med blyant nede t.v.: Groth 1988 20 000-25 000
LITTERATUR: Per Hovdenakk: «Groth, Jan»,
formelementer, en horisontal hovedform som
792.
buet form. Streken har karakter av skrift og
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 791-
I hans tegninger, som alle er utført med
fettstift og i formatet 62,5x88 cm, så også i
denne tegningen fra 1988, beskriver streken et forløp i tid og rom. De har klart arkitektoniske
80
aksentueres av vertikale elementer, eller en
formidler en spontan og direkte opplevelse.
Groths tegninger kan samles i tematiske sykler. De tidligste arbeidene var meget komplekse,
mens de senere er enklere og ofte knytter seg til bestemte formale problemstillinger.
50 NESCH, ROLF (1893-1975)
LEGENDE IV Radering, lysmål, 17,5x12
Signert nede t.h.: Nesch.
Nummerert nede t.v.: 7/20
Fra 1946. Helliesen/Sørensen 588.
Illustrasjon til Ole Sarvig: «Legende», København 1947.
10 000-15 000
51 NESCH, ROLF (1893-1975)
LEGENDE IX Radering, lysmål, 17x12
Signert nede t.h.: Nesch.
Nummerert nede t.v.: 7/20
Fra 1946. Helliesen/Sørensen 593.
Illustrasjon til Ole Sarvig: «Legende», København 1947.
10 000-15 000
52 NESCH, ROLF (1893-1975)
LEGENDE XI Radering, lysmål, 17,5x12
Signert nede t.h.: Nesch.
Nummerert nede t.v.: 7/20
Fra 1946. Helliesen/Sørensen 595.
Illustrasjon til Ole Sarvig: «Legende», København 1947.
82
10 000-15 000
53 NESCH, ROLF (1893-1975)
OPPSTILLING MED BLOMSTER I VASE 1939 Akvarell på hvitt papir, 67,5x54
Signert og datert nede t.h.: Nesch 39 Akvarellen tegnet med blyant og bemalt med akvarell på baksiden av arket med skisse av det samme motivet: Blomster i vase.
15 000-20 000
54 NESCH, ROLF (1893-1975)
FIGURER RUNDT ET BORD 1932 Pulverteknikk på papir, 50x70
Signert og datert nede t.v.: Nesch 32
10 000-15 000
55 NESCH, ROLF (1893-1975)
BOKOMSLAG Fargemetalltrykk, lysmål, 42x61 Signert nede t.h.: Rolf Nesch
Påtegnet nede t.v.: «Tiré par l’artiste». Fra 1969.
Helliesen/Sørensen 820. Laget i forbindelse med katalogen for kunstnerens utstilling i Detroit Institute of Arts i 1969.
20 000-30 000
83
56 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
BEFRINGSTØYLENE Blandingsteknikk på papir, oppklebet på papir, 56x75 Signert nede t.h.: N. Astrup
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr 171 med tittel: «Stølene i Stardalen». Konstakademien Stockholm 1956, kat.nr 105. Bergens Kunstforening og Trondheims Kunstforening 1980, kat.nr 152. PROVENIENS: Påtegnet på baksiden av innrammingen:
«Min far H.J.» (Hans Jacob) «Meyer kjöpte dette billede av Astrup. Oslo, des. 1955 Johan H.» (Helmik) «Meyer.».
40 000-60 000
57 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
TUSSINGEN JAGES Tresnitt på papir, oppklebet på papir, 37x37 Signert i platen nede t.h.: NA
Signert nede t.v.: N. Astrup samt påtegnet nede på arket:
Illustration til H.E. Kinck (Jagten efter Tussingen - «Tullnils») UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr. 138 med
tittel: «Tussingen innringes». Nordiska Konstförbundet, Stockholm 1956, kat.nr. 77. Bergens Kunstforening og Trondheims Kunstforening 1980, kat.nr. 97.
15 000-20 000
58 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)
HEST I VIND 1953 Tresnitt, lysmål, 45x62
Signert og datert nede t.h.: Ludv. Eikaas /53
Nummerert nede t.v.: 4/15. Første opplag. Det finnes et senere opplag fra samme år på 40.
84
10 000-15 000
59 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)
HEST I VIND 1953 Tresnitt, lysmål, 46x62
Signert og datert nede t.h.: Ludv. Eikaas /53 Nummerert nede t.v.: 1/15. Første opplag.
Det finnes et senere opplag fra samme år på 40.
10 000-15 000
60 FJELL, KAI (1907-1989)
MOR OG SØNN Serigrafi, lysmål, 57x72
Signert nede t.h.: Kai Fjell
Påtegnet og nummerert nede t.v.: K.T. I/XX.
Påtegnet med tittel nede på arket. Fra 1977.
20 000-30 000
61 FJELL, KAI (1907-1989)
BØLGEN Litografi, lysmål, 49x57
Signert nede t.h.: Kai Fjell
Nummerert nede t.v.: Nr. 145/350. Fra 1948. Kai Fjells første litografi.
15 000-20 000
85
62 FJELL, KAI (1907-1989)
SØSTRENE Serigrafi, lysmål, 41x57
Signert nede t.h.: Kai Fjell
Nummerert nede t.v.: 86/100. Påtegnet med tittel nede t.v. Fra 1968.
15 000-20 000
63 FJELL, KAI (1907-1989)
TRE KVINNELIGE AKTER Pastell på papir, lysmål, 48x61 Signert nede t.h.: Kai Fjell
30 000-40 000
64 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
GRENSELANDET Litografi, lysmål, 62x75
Signert nede t.h.: Espolin Johnson-
Nummerert nede t.v.: 237/299. Påtegnet med tittel samt «originallitografi» nede t.v.
86
25 000-30 000
65 FJELL, KAI (1907-1989)
DEN BLÅ KRUKKE Serigrafi, lysmål, 61x50
Signert nede t.h.: Kai Fjell
Nummerert nede t.v.: No 29/100. Påtegnet med tittel nede t.v. Fra 1968.
50 000-70 000
87
66 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)
SORT SOL
Serigrafi, lysmål, 82x66
Signert nede t.h.: Gunnar S.
Nummerert nede t.v.: IV/XXX. 15 000-20 000
88
LEGG INN ET BUD PÅ VÅR JULEAUKSJON OG GI BARN ET TRYGT HJEM
Dag Thorenfeldt (1961)
Magnus Bjerk (1980)
Magnus Bjerk (1980)
Fra serien Box, 2011
’Är Internet Ett Bibliotek’ Nr. 1 fra prosjektet ’Variations In Disco’
’Är Internet Ett Bibliotek’ Nr. 2 fra prosjektet ’Variations In Disco’
UV-trykk på 100 mm akryl (plexiglass), 90x110 Signert, datert og titulert på baksiden, 1 av 16 eksemplarer Verdivurdering: 25 000
UV-trykk på 100 mm akryl (plexiglass), 90x110 Signert, datert og titulert på baksiden, 1 av 16 eksemplarer Verdivurdering: 25 000
Dag Thorenfeldt (1961)
Carl Erik Hagen (1988)
Carl Erik Hagen (1988)
Fra serien Box, 2007
«Hörnli Ridge» fra serien Mountains, 2011
Analog C-print, 21x21 (100x100 med ramme) Signert og datert på baksiden av platen, 1 av 6 eksemplarer Verdivurdering: 25 000
Printet på Canson Baryta 310 gr, Piezography ink 7 shades of grey, 60x85 Signert og nummerert på baksiden, 1 av 25 eksemplarer Verdivurdering: 10 000
«Financial Windows» fra serien City Scapes, 2016
Analog C-print, 100x100 Signert og datert på baksiden av platen, 1 av 6 eksemplarer Verdivurdering: 50 000
Tre svært generøse kunstnere, Dag Thorenfeldt, Magnus Bjerk og Carl Erik Hagen, har i forbindelse med vår juleaksjon «Hjem til Jul» donert seks kunstverk til inntekt for SOS-barnebyer. I en høytid hvor de fleste av oss reflekterer rundt hvor viktig det er med familie, samhold og nestekjærlighet - finnes det veldig mange barn som ikke har noen å komme hjem til. Vår juleaksjon har et mål om å skaffe 3000 omsorgsløse barn et trygt hjem, et fundament der de kan vokse opp og bli hele mennesker. Som deg!
Printet på Canson Baryta 310 gr med Ultracrome HDR blekk, 60x75 Signert og nummerert på baksiden, 1 av 25 eksemplarer Verdivurdering: 10 000
Bli med oss å hjelpe ved å legge inn et bud på fotografiene som er blitt donert. Grev Wedels Plass Auksjoner tar imot bud, og det vil være mulig å se arbeidene i deres lokaler i forbindelse med visningene til deres auksjoner i hele november. Salget avsluttes 6. desember i et arrangement SOS-barnebyer arrangerer i samarbeid med MøllerGruppen og Grev Wedels Plass Auksjoner. Vi ønsker alle en riktig god julehøytid.
90
A L FABETISK R EGISTER OVE R KUNS TNE R E FOKUS 1900 AUKSJON MANDAG 21. NOVEMBER 2016 KL 18.00 56 Astrup, Nikolai (1880-1928) Befringstøylene................................................................................84
5 Karsten, Ludvig (1876-1926) Hest 1923........................................................................................... 10
57 Astrup, Nikolai (1880-1928) Tussingen jages................................................................................84
17 Kavli, Arne (1878-1970) Blomster og en mugge............................................................................29
20 Aulie, Reidar (1904-1977) Karusellen 1941......................................................................................34
13 Kavli, Arne (1878-1970) Ettermiddagskaffe....................................................................................22
8 Aulie, Reidar (1904-1977) Spikerverket i sne...................................................................................15
16 Kavli, Arne (1878-1970) Hus i hage....................................................................................................28
7 Aulie, Reidar (1904-1977) Våren 1945................................................................................................14
14 Kavli, Arne (1878-1970) Kvinne i fluktstol.......................................................................................24
34 Austad, Magne (1946-2013) Ettermiddagssol..............................................................................54
15 Kavli, Arne (1878-1970) Kystlandskap med brygge......................................................................26
37 Bleken, Håkon (1929) Sittende mann 1992................................................................................... 60
30 Kleppan, Svein-Tore (1953) Pike med fletter 1980..................................................................... 49
45 Blom, Kenneth (1967) Makten 2003................................................................................................ 72
10 Krohg, Per (1889-1965) Dukketeater.................................................................................................17
3 Clüver, Bernt (1897-1941) Oppstilling med flaske, glass, mugge og frukt 1919................... 6
9 Krohg, Per (1889-1965) En teaterscene 1924.................................................................................. 16
1 Deberitz, Per (1880-1945) Kystlandskap 1914.................................................................................. 4
4 Krohg, Per (1889-1965) Kystlandskap 1914....................................................................................... 8
28 Durban, Arne (1912-1993) Sittende kvinne med hevede armer.............................................. 47
46 Lichtenstein, Roy (1923-1997) Cow Going Abstract................................................................... 74
27 Durban, Arne (1912-1993) Sittende ung kvinne........................................................................... 46
48 Miró, Joan (1893-1983) Komposisjon...............................................................................................78
2 Dørnberger, Karl (1864-1940) Fra Soon 1904..................................................................................5
55 Nesch, Rolf (1893-1975) Bokomslag..................................................................................................83
58 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Hest i vind 1953..................................................................................84
54 Nesch, Rolf (1893-1975) Figurer rundt et bord 1932....................................................................83
59 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Hest i vind 1953..................................................................................85
50 Nesch, Rolf (1893-1975) Legende IV..................................................................................................82
21 Enger, Erling (1899-1990) Mann og gyngehest 1944.................................................................36
51 Nesch, Rolf (1893-1975) Legende IX..................................................................................................82
25 Fjell, Kai (1907-1989) Brevet................................................................................................................44
52 Nesch, Rolf (1893-1975) Legende XI..................................................................................................82
61 Fjell, Kai (1907-1989) Bølgen...............................................................................................................85
53 Nesch, Rolf (1893-1975) Oppstilling med blomster i vase 1939...............................................83
65 Fjell, Kai (1907-1989) Den blå krukke................................................................................................87
12 Onsager, Søren (1878-1946) Amerikanerinnen 1931...................................................................20
60 Fjell, Kai (1907-1989) Mor og sønn....................................................................................................85
40 Opdahl, Ørnulf (1944) Light over the Mountain......................................................................... 66
26 Fjell, Kai (1907-1989) Sittende kvinne 1957.....................................................................................45
41 Opdahl, Ørnulf (1944) Oktober 1984................................................................................................67
62 Fjell, Kai (1907-1989) Søstrene........................................................................................................... 86
47 Picasso, Pablo (1881-1973) Figure......................................................................................................76
63 Fjell, Kai (1907-1989) Tre kvinnelige akter..................................................................................... 86
44 Pushwagner, Hariton (1940) Going up (Paranoia)....................................................................70
11 Folkestad, Bernhard (1879-1933) Høner og hane........................................................................18
39 Ransve, Bjørn (1944) Maske bak gule linjer 1999........................................................................ 64
49 Groth, Jan (1938) Komposisjon 1988................................................................................................ 80
18 Rian, Johs. (1891-1981) Pike ved piano 1949................................................................................... 30
43 Gullvåg, Håkon (1959) Gutt i stol..................................................................................................... 69
19 Rian, Johs. (1891-1981) Sittende kvinne............................................................................................32
42 Gullvåg, Håkon (1959) Gutt i stol med fugler.............................................................................. 68
32 Rickhard, Leonard (1945) Landskap (Aftenstemning)................................................................ 52
23 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon....................................................................... 40
38 Rose, Knut (1936-2002) Veltet vogn................................................................................................62
66 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Sort sol..................................................................................88
29 Storm, Per Palle (1910-1994) Kvinne som sitter på huk............................................................48
22 Heramb, Thore (1916-2014) Notre Dame, Paris 1952..................................................................38
36 Strand, Svein (1934) Gullregnen........................................................................................................58
35 Heramb, Thore (1916-2014) Vinterdag 1982..................................................................................56
6 Thygesen, Rudolph (1880-1953) Grantrær.....................................................................................12
33 Johannessen, Jens (1934) Tårnet Øvrevoll 1969..........................................................................53
24 Weidemann, Jakob (1923-2001) Klovn 1951..................................................................................42
64 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Grenselandet.................................................................. 86
31 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1967..................................................................50
F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no
Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.
I tillegg må vi ha navn, adresse, mobilnummer og epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 2.
91
92
Thore Heramb Notre Dame, Paris 1952. Kat. nr. 22
Fokus 1900
Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00
GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO