Fokus 1900

Page 1

Fokus 1900

Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00



Fokus 1900

Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00


KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 18% i omkostninger og mva, i alt 22,5%, som inkluderer salær og Kunstavgiften. VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, 0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no

Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim

hansrichard.elgheim@gwpa.no

Intendant for kunsthistorie/

fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen

nini.eitzen@gwpa.no

Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye

helena.bye@gwpa.no


Fokus 1900

Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Mandag 21. november 2016 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING F.o.m. lørdag 12. november t.o.m. mandag 21. november.

Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

JULELUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

holder stengt fra og med torsdag 22. desember og åpner igjen mandag 2. januar 2017.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Fokus 1900 – 2016-3. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2016 Grev Wedels Plass Auksjoner AS


1 DEBERITZ, PER (1880-1945)

KYSTLANDSKAP 1914

Olje på lerret, 54x62

Signert og datert nede t.h.: P. Deberitz 1914.

Antagelig signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. 10 000-15 000

LITTERATUR: Marit Werenskiold: «Deberitz,

Omkring 1912 til 1914 var Deberitz’

bind 1, s. 471-475.

nyanserik fargeholdning, noe som dette

Peder (Per)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982,

4

landskapsbilder dominert av en saftig og maleriet er et typisk eksempel på.


2 DØRNBERGER, KARL (1864-1940)

FRA SOON 1904 Olje på plate, 75x61

Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: K Dörnberger 1904 Soon PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror.

20 000-30 000

5


3 CLÜVER, BERNT (1897-1941)

OPPSTILLING MED FLASKE, GLASS, MUGGE OG FRUKT 1919

Olje på lerret, 45x55

Signert og datert nede t.h.: Klüver -19 20 000-30 000

LITTERATUR: Leif Østby: «Clüver (vanligvis

huggende penselføring med en romantisk

kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 416-417.

et stort talent, og da han hadde sin første

Klüver før 1929), Bernt Julius Muus», Norsk

Bernt Klüver var elev på Pola Gauguins

malerskole fra 1918 til 1919, og oppholdt seg tre år i Paris fra 1919 til 1921, hvor han var elev av

Othon Friesz, André Lhote, Raoul Dufy, Charles Camoin og Pedro Araujo.

I Norsk kunstnerleksikon er et tidlig bilde av Klüver fra 1919 omtalt, som også kan passe på dette maleriet. Det er snakk om kraftig

6

dypstemt koloritt. Klüver ble regnet som

separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1922, vakte han oppsikt og fikk gode kritikker. I

sitt korte liv kom han til å variere mye når

det gjaldt farge og form og i motivvalg, men koloristisk var han alltid interessant.



4 KROHG, PER (1889-1965)

KYSTLANDSKAP 1914

Olje på lerret, 86x98

Signert og datert oppe t.v.: Per Krohg -1914 50 000-70 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: «Per Krohg 1910-

Per Krohg var på denne tiden omkring 1914,

1989.

som for eksempel kubismen og en retning

1930», utstillingskatalog Kunstnernes Hus Oslo

Per Krohg gikk på Matisses malerskole fra 1910 til 1911.

Undervisningen hos Matisse virket først og fremst koloristisk forløsende for Per Krohg.

Paletten ble forenklet, samtidig som fargen

vant i klarhet og kraft og ble brukt mer bevisst formskapende. S. 16.

8

opptatt av mange av retningene innen kunsten han oppfattet som en gren av kubismen, futurismen.

Han benyttet seg av et rytmisk suggererende linjespill og får med det frem bevegelse

og forandring, som er et kjennetegn ved futurismen. Samtidig er han opptatt av

kubismen med sin flatevirkning og fargeplan lagt skiktvis opp på lerretet.



5 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

HEST 1923

Olje på lerret, 37x41

Signert og datert nede t.h.: Karsten -23 40 000-60 000

LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.

I 1923 var Ludvig Karsten i lang tid opptatt av

arbeidet med en stor komposisjon av motivet Golgata. I maleriet er det i bakgrunnen to

hester. Kanskje er dette maleriet en studie til bruk i Golgata.

Versjonen av Golgata fra 1923, olje på lerret

250x287, befinner seg i Statens Museum for Kunst i København. Museet kjøpte bildet høsten 1923. S. 173-176.

10



6 THYGESEN, RUDOLPH (1880-1953)

GRANTRÆR Olje på lerret, 79x66

Signert nede t.h.: R. Th.

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. Påtegnet med annen tittel på lapp på baksiden: «Vinter på Nordstrand». Notert samme sted: «Malt ca 1905».

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, Minneutstilling 16.11.-01.12.1957, kat.nr. 12 med tittel: «Grantrær».

20 000-30 000

LITTERATUR: Ingeborg Wikborg: «Thygesen,

Rudolf (Rudolph)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 238-241.

Rudolph Thygesen var opptatt av Paul Gauguin og syntetismen, og i dette maleriet kan man ane at inspirasjonskilden var denne franske kunstneren.

Ved bevisst bruk av koloritt og formale

elementer skaper Thygesen en original

flatekomposisjon hvor vi opplever dybde og rom i forskjellige plan. Wikborg.

12



7 AULIE, REIDAR (1904-1977)

VÅREN 1945

Olje på lerret, 69x56

Signert nede t.h.: Aulie

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Reidar Aulie «Våren 1945»». 20 000-30 000

14


8 AULIE, REIDAR (1904-1977)

SPIKERVERKET I SNE Olje på lerret, 60x75

Signert nede t.v.: Aulie

Signert og datert på baksiden av lerretet: «Reidar Aulie -37. Påtegnet samme sted: «4. Fabrikker». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1939, kat.nr. 20. Kunstnernes Hus, Oslo 1954, kat.nr. 25. Kunstforeningen København 1964, kat.nr. 60. Retrospektiv utstilling Galleri F15, Moss, Nordjyllands kunstmuseum, Ålborg, Sønderjyllands kunstmuseum, Tønder, Fyns stifts kunstmuseum, Odense,

Liljevalchs kunsthall, Stockholm, Göteborgs konstmuseum og Malmö museum, mai 1974 - mai 1975, kat.nr. 43 med tittel: «Spigerverket i sne».

20 000-30 000

LITTERATUR: Ole Richard Høisæther: Reidar Aulie, Oslo 1998.

Aulie kunne se rett ned på Spikerverket fra huset sitt i Maridalsveien. S. 88.

Reidar Aulie kom til å få noen store

dekorasjonsoppgaver og en av dem var for

Christiania Spigerverk, som sto ferdig i 1944.

Dekorasjonen var for spisesalen for arbeiderne på verket.

15


9 KROHG, PER (1889-1965)

EN TEATERSCENE 1924

Olje på lerret, 44x58

Signert og datert nede t.v.: Per Krohg -24. 20 000-30 000

16


10 KROHG, PER (1889-1965)

DUKKETEATER Olje på plate, 30x37

Signert nede t.h.: Per Krohg

10 000-15 000

17


11 FOLKESTAD, BERNHARD (1879-1933)

HØNER OG HANE Olje på lerret, 92x109 Usignert

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, Minneutstilling 7.-29. april 1934, kat.nr. 89 med tittel: «Hønsebillede».

20 000-30 000

LITTERATUR: Henning Alsvik: «Folkestad,

stå i motsetningsforhold til kretsen omkring Erik

Vingrosserer Alfred W. Larsen (1863-1950),

Oslo 1982, bind 1, s. 675-677.

linje i tidens norske kunst. …

nybarokke murvillaen i Drammensveien 88

Bernhard Dorotheus», Norsk kunstnerleksikon, Wikipedia og Nbl: Alfred W. Larsen og hans villa

Werenskiold, som representerte den nasjonale

på Drammensveien 88 C.

Folkestad hadde i begynnelsen av sin karriere

Bernhard Folkestad er kjent for å ha malt en

økonomi, men et uslitelig humør, de trange kår

rekke dyrebilder, særlig av høns, … .

I 1910 var han med på utstillingen De seks. Det var foruten Folkestad, Ludvig Karsten, Henrik Lund, Theodor Laureng, Anders C. Svarstad

og Søren Onsager. Den startet hos Cassirer

som det står i Norsk kunstnerleksikon, slett

preget langt fra hans kunst. Ofte eier bildene

en intimitet i enkle, hverdagslige motiver, men han lar livsgleden utfolde seg i raskt og flytende

foredrag, i kolorittens fylde og festlige anslag og i fargens velklang.

i Berlin og fortsatte til København. Det var

Senere i sin karriere fikk Folkestad

kalte dem: «Alle disse seks ynder den brede

dekorasjonsoppdrag, blant annet med en

«Tiernes generasjon» som Christian Krohg

pensel, den rene farge, det hastige uttrykk for

iagttagelsen», sier han. De utgjorde gruppen

av senimpresjonister som sluttet seg til Krohg, og som ble kalt hans «kreaturer». De kom til å

18

bedre økonomi, etter å ha fått flere

saftfull Diana-frise i spisestuen i grosserer Alfred Larsens villa på Drammensveien i Kristiania (1918-19). Alsvik.

Tulla Larsens bror, fikk bygget den elegante C etter tegninger av arkitekt Herman Backer i 1902. Larsen hadde overtatt farens firma

for import og salg av vin og brennevin i 1884.

Larsen gjorde firmaet til et av Norges ledende, og i forbudstiden gikk han over til å drive med agenturer og sigarett-fabrikasjon. Sammen med nabovillaen i Drammensveien 88 B

(oppført for bryggerieier Hugo Vetlesen) gikk villaene på folkemunne under navnet «Øl og Dram».

Larsen beholdt villaen helt til sin død i 1950.

Den er i dag Sør-Afrikas ambassade. Wikipedia/ Nbl.



12 ONSAGER, SØREN (1878-1946)

AMERIKANERINNEN 1931

Olje på lerret, 76x98

Signert og datert nede t.h.: Sören Onsager 1931 UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, Høstutstillingen 1932, kat.nr. 208 med tittel: «Amerikanerinden». Grev Wedels Plass Auksjoners Sommerutstilling, 10-års Jubileumsutstilling 2002, kat.nr. 40. 400 000-600 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Onsager, Søren», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 152-154.

Søren Onsager var på denne tiden, i 1931, gift med Ingeborg Marie Lassen Kaurin (1894-

1972), som var godt kjent som Edvard Munchs modell «Mossepiken». Onsager brukte sin

hustru ofte som modell, kan det være henne som illuderer en mondén amerikanerinne i

dette maleriet? Det er ikke utenkelig. Uansett

var det antagelig flere modeller å ta av, for det var et tydelig trekk i Europa på denne tiden

at rike amerikanere kom til Europa for å leve livet. Søren Onsager kan ha sett den typen

amerikanere i Barcelona i 1929. Han var der

som medlem av den internasjonale juryen for

Verdensutstillingen i Barcelona i 1929-30. Bildet viser en moderne kvinne elegant sittende i det hypermoderne fremkomstmiddelet, bilen.

20



13 KAVLI, ARNE (1878-1970)

ETTERMIDDAGSKAFFE Olje på lerret, 80x88

Signert nede t.h.: A- KavliMalt i 1947.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1948, kat.nr. 167, med tittel: «Ettermiddagskaffe», oppført i katalogen under året 1947.

300 000-400 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Arne Kavli», Norsk biografisk leksikon 2009, Nbl.no.

Arne Kavli oppholdt seg på Sørlandet hver sommer fra 1925.

Et idyllisk skipperhus på Rønnes ved Grimstad

ble hans paradis. Her oppholdt han seg fra tidlig vår til langt utpå høsten og beveget seg knapt utenfor den hvitmalte porten. Som sitt store

forbilde Pierre Bonnard vendte han seg mot det fortrolige og intime hageinteriør.

22



14 KAVLI, ARNE (1878-1970)

KVINNE I FLUKTSTOL Olje på lerret, 52x67

Signert nede t.v.: A- Kavli UTSTILT: Kunstnerforbundet 1958, kat.nr. 41.

200 000-300 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Kavli, Arne Texnes», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 2, s. 483-485.

Nils Messel: «Arne Kavli», Norsk biografisk leksikon 2009, Nbl.no.

Hustruen Drude var favorittmodellen, som

nøt blanke og dovne dager under parasollen, i

fluktstolen, på hagebenken eller i middagslur på

divanen i stuen med utsikt over hagen og vannet mens heggen blomstret, rosene duftet og hvite seil krysset i den milde solgangsbrisen. Messel 2009.

24



15 KAVLI, ARNE (1878-1970)

KYSTLANDSKAP MED BRYGGE

Olje på lerret, 66x80

Signert nede t.h.: A- KavliFra Rønnes.

100 000-150 000

LITTERATUR: Anne Marie Lorck: «Arne Kavli Fra dunkle Jærlandskap til lyse sommerdager», utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1998.

Arne Kavli giftet seg for tredje gang i 1925 med Thony Drude Isachsen (1897-1986), og det året

leiet de for første gang sommerhus på Rønnes ved Grimstad. Hvert år kom de tilbake til sitt

sommerparadis, og Arne Kavli var begeistret for alle motivene han fant her, både innenfor og

utenfor hageporten. Ekteparet leiet seg inn på

Rønnes hver sommer i 25 år, og i 1952 kjøpte de stedet. Igjen og igjen kom Arne Kavli til å tolke motiver fra dette hans eget sommerlandskap, men han lar det ikke forfalle til rutine.

Motivene er ofte til å kjenne igjen, men de

har alltid en friskhet, som viser at kunstneren har gått til oppgaven med konsentrasjon og interesse.

26



16 KAVLI, ARNE (1878-1970)

HUS I HAGE

Olje på lerret, 55x68

Signert nede t.v.: A- Kavli. Fra Rønnes.

40 000-60 000

28


17 KAVLI, ARNE (1878-1970)

BLOMSTER OG EN MUGGE Olje på lerret, 75x73

Signert nede t.h.: Arne Kavli Malt i 1912.

UTSTILT: Norges Jubilæumsutstilling 1914. Kunstnernes Hus, Oslo, retrospektiv utstilling 26. mars-18. april 1938, kat.nr. 28 med tittel: «Blomster og en mugge», oppført i katalogen under året 1912. PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror.

30 000-40 000

29


18 RIAN, JOHS. (1891-1981)

PIKE VED PIANO 1949 Olje på papir, oppklebet på plate, 100x80 Signert og datert nede t.h.: J Rian 1949

UTSTILT: Johs. Rian, separatutstilling, Blomqvist 10/1 - 2/2 2014, kat.nr. 12 med tittel: «Pike ved piano».

200 000-300 000

LITTERATUR: Vibeke Hurum: Johs. Rian,

Bildene var preget av en forenkling og av

2002.

noe nytt i hans måte å organisere flaten

utstillingskatalog Museet for Samtidskunst

Krigens slutt betydde ikke bare en nasjonal

frigjøring, men for Rian også en nyskapende,

personlig følelse av frihet i det maleriske uttrykk. Det mentale mørke som krigsårene hadde

forårsaket, ble avløst av inspirert arbeidslyst

som gav seg utslag i en rik, lysfylt farge og en forenklet og monumental formabstraksjon.

Utstillingen i Kunstnerforbundet i 1949 (10.-24. februar) signaliserte derfor et høydepunkt i

hans karriere, og den fikk begeistret mottakelse. Enkelte av bildene var malt under krigen, men de fleste var fra årene 1945-48. Bildene viste overgangen til et nytt, selvstendig malerisk

formspråk – at han hadde «kommet fram», slik Håkon Stenstadvold uttrykte det. De mange

tidligere påvirkningene var smeltet sammen

og blitt hans eget uttrykk, utformet «i en egen

malerstil, ren og moden». De store formene og den enkle tegningen understreket at linjene

først og fremst skulle tjene som avgrensning av fargeflatene.

30

en storlinjet formfølelse som innvarslet

på. Figurene fylte nå det meste av bildet og

dominerte komposisjonen, men i tett dialog med billedgrunnen. Fargene fikk klinge mot

hverandre i et rikt og raffinert samspill, og med en egen stofflighet som fremkom gjennom krappe, skrå penselstrøk. S. 36.

Et bilde som dette fra året 1949 viser disse nye trekkene i Rians maleri til fulle.



19 RIAN, JOHS. (1891-1981)

SITTENDE KVINNE

Olje på lerret, 57x49

Signert nede t.v.: J Rian Malt i 1950-årene. 200 000-300 000

LITTERATUR: Vibeke Hurum: Johs. Rian,

riviera. Han hadde sin kone og datter med, og

Disse gjengir også bord med frukter og blomster,

2002.

og hans familie.

og åpne vinduer ut mot grønne palmer og

utstillingskatalog Museet for Samtidskunst

sammen med dem reiste også Alexander Schultz

Etter 1950 skjer det en tydelig forandring i

I perioden januar – mars 1950 ble det vist en

som i slutten av 40-årene mer eller mindre

des Ponchettes i Nice. Rian, som aldri gjorde

Rians formspråk. Gjengivelsen av personer,

dominerte hele billedflaten, reduseres nå til

mindre detaljer, landskapet kommer tilbake,

og selve billedgrunnen får en ny verdi. Formene

utarbeides i dekorative flater med fyldige valører og inngår i et samspill med bakgrunnen, som

trekkes frem i planet. … Bildene viser at Rian nå arbeidet med fargen på en ny måte. Koloristen

hadde begynt å utfolde seg for alvor. Å male ble

for ham i økende grad et spørsmål om å frigjøre fargen fra sin beskrivende funksjon og å gi den en egenverdi i en billedverden som rommet

erfaringer fra nye og eksotiske naturinntrykk. Vinteren 1949-50 ble en viktig milepæl. Rian

fikk i 1950 Thomas Fearnleys Minnestipend, og ble i stand til å foreta en lengre studiereise til

Syd-Frankrike. Han var innom Paris på veien, og

slo seg så ned i Cagnes-sur-mer ved den franske

32

større retrospektiv Matisse-utstilling i Galerie eller mente noe halvhjertet, ble overstadig

begeistret og skaffet seg plakaten som fulgte ham siden og ble hengt opp i hans atelier da

familien i 1951 flyttet til Ekely. Plakaten gjenga

gjerne brettet opp i flaten på Matisses manér

blått hav. Bunntonen er gjerne i blå eller røde

valører, og som hos Matisse er fargene klare og

lysende – det som skjer inne og ute i bildet veves sammen til en helhet, og detaljene inngår i en

ornamental disponering av flaten. Denne viljen

til en dekorativ helhet kom Rian til å utvikle til et høydepunkt gjennom 1950-årene. S. 45.

Matisses maleri «Stilleben med granatepler».

Dette maleriet passer rett inn i beskrivelsen av

hadde utført i Vence i årene 1947 – 48 og viser

med den ene forskjellen at det i dette tilfellet

Bildet tilhørte en serie interiører som Matisse en vindusutsikt mot to store palmetrær, sett fra et svart interiør med en kraftig mønstret

tekstil samt et bord med granatepler. Fargene er intenst lysende, og skalaen er balansert i

rødt, gult, svart og grønt. Sannsynligvis viste

utstillingen flere av Matisses interiører fra disse årene; de fremstod som variasjoner over det samme temaet: fargesterke rom, bord med

frukter og utsyn gjennom vinduer mot eksotiske bladverk. Sikkert er det at Rian i 1950-årene

malte flere interiører med lignende motiver.

Rians kunstneriske produksjon i 1950-årene,

er en platespiller som står på bordet og ikke et fruktfat.



20 AULIE, REIDAR (1904-1977)

KARUSELLEN 1941

Olje på lerret, 90x100

Signert og datert nede t.h.: Aulie -41

Signert og datert på baksiden av lerretet: Reidar Aulie 1941 100 000-150 000

LITTERATUR: Johan Borgen: Reidar Aulie, Oslo 1946, avbildet s. 43.

Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie. Kunst og

Under Massen og den lille mann skriver Høisæther blant annet:

kamp, Oslo 1998.

Menneskets livsvilkår og skjebne i videste

Under overskriften Tendensen er klar! skriver

bare i 1930-årene, men også senere. Dette gjaldt

Høisæther blant annet:

Storstreiken våren 1921 var et av Aulies første

virkelige møter med den politiske kampen som skulle komme til å prege de følgende femten-

tyve årene i Norge. Aulie begynte på gymnaset, og året bar alle muligheter i seg for å danne

opptakten til Aulies politiske engasjement. S. 38. For Reidar Aulie var det alltid kunsten og

kunstneriske problemstillinger som kom i

første rekke, men akkurat i 1930-årene var motivvalget som tok hensyn til de rådene

politiske forhold og som viste en engasjert kunst, viktig for ham.

34

forstand var basis for Aulies virksomhet, ikke

enten han trommet massene sammen i stort

format eller kjempet for enkeltmennesket i sin ensomhet. S. 53.



21 ENGER, ERLING (1899-1990)

MANN OG GYNGEHEST 1944

Olje på lerret, 64x76

Signert og datert nede t.h.: Erling Enger -44

Annen tittel på lapp på baksiden, på blindrammen: «Mann i fin puss og trehest». 40 000-60 000

LITTERATUR: Anne Marie Lorck: Erling Enger, Oslo 2008.

Erling Enger hadde sin bakgrunn i et

småbruksmiljø i Enebakk. Han var odelsgutt på familiens gård, og dette miljøet med dyr og gårdsarbeidere hadde han inngående kjennskap til. Under krigen var det

trengselstider, og Erling Enger hadde det som

andre utfordrende. Han hadde imidlertid også sitt gjennombrudd som maler etter en stor utstilling i Galleri Per i 1942. Det var gjerne

figurer som møter en utrygg verden, synes

som ettertenksomme og mer filosofiske, ofte

på det jordbundne og det som synes evig

bilder er det ikke lenger en ekte hest, men en

ofte å kunne leses ut av bildene. Som et bilde uforanderlig, kan han ofte blant sine figurer

plassere en hest, som med et megetsigende

blikk synes å ha en uforstyrrelig, men også klok holdning midt oppi det hele. For Erling Enger var hesten et hellig dyr. Ett av hans bilder fra

1943 har den tittelen: «Det hellige dyr», og da er det en gårdshest som er plassert i sentrum av komposisjonen.

figurmaleri Enger engasjerte seg i på denne

På denne tiden mot slutten av krigen malte

at vi trekker på smilebåndet, men bildene

galgenhumoristiske bilder, hvor figurene inntar

tiden. Ofte har han fremstilt typer som gjør synes å ha en alvorlig undertone. Usikre

36

Erling Enger ofte litt humoristiske eller

klovneroller, men bildene kan også tolkes

synes figurene å skjule seg bak masker. I flere gyngehest Enger maler, som synes å kunne

symbolisere en drøm om en annen virkelighet.



22 HERAMB, THORE (1916-2014)

NOTRE DAME, PARIS 1952 Olje på lerret, 68x52

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 52.

Påtegnet med tittel på baksiden, på lapp på blindrammen: «Notre Dam, Paris, 1951. Private collection, Oslo». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1965, kat.nr. 16. Kistefos-museet 2008, kat.nr. 7.

100 000-150 000

LITTERATUR: Per Hovdenakk: «Thore

personlige uttrykk enn det Matisse-elevenes

komposisjoner i flaten. 1950-årene var Paris-

utstillingskatalog Kistefos-museet 2008, kat.nr.

utenfra, som surrealisme og Bauhaus fikk langt

Bazaine, Maurice Estève og Alfred Manessier

Heramb», Thore Heramb Fargekomponisten, 7, avbildet s. 33.

Thore Heramb var elev av Jean Heiberg på

Kunstakademiet noen måneder i 1939 og 1940: Men om studietiden hos Jean Heiberg ble

kort, ble den likevel retningsgivende for Thore

Herambs videre kunstnerskap. Matisse-eleven Heiberg styrket Herambs interesse for fransk kunst, og respekten for komposisjon og

billedbygging. Der Axel Revold hadde fremhevet fargen, la Heiberg vekt på komposisjonen. Her

bidro også akademiets danske gjesteprofessor,

innflytelse ga mulighet for. Andre impulser

mindre betydning. Edvard Munch var en lite

synlig og mer indirekte innflytelse. Han var for stor og utilnærmelig.

etter Bazaine. S. 14-16.

bruken av farger og benyttet seg av svarte og

sine unge samtidige kunstnerkolleger. For de

fleste ble kubismen en åpning til friere og mer

38

skolen. I ettertid er det kanskje lettest å se spor

grå konturer. Herambs forankring i kubismen

Dette maleriet er et typisk eksempel på Thore

slutten av 1940-årene, da fargen igjen ble det

i 1949 og i 1951 til 1952, på sin siste reise til

var synlig og dominerende i bildene frem til viktigste. …

seneste arbeider og Paris-skolens malere av

Denne interessen delte han med de fleste av

Nasjonalgalleriet og i flere private samlinger.

om byggingen av billedrommet. Han reduserte

Heramb lærte av.

kubismen; særlig slik Picasso utformet den.

i Norge, der de etter hvert ble innlemmet i

Thore Heramb følte et slektskap med Paris-

en økende grad av abstraksjon og konsentrasjon

Krigsårene var vanskelige, og det var først i

Fra Matisse beveget Thore Heramb seg i retning

som de toneangivende. De ble kjente også

Thore Herambs arbeid med kubismen førte til

Georg Jacobsen, med sine strenge akademiske komposisjonsprinsipper, som også Thore

skolens glansperiode, med kunstnere som Jean

1949 han kom seg til Paris. Møtet med Picassos hans egen generasjon, men også opplevelsen

av storbyen, dens arkitektur og gatenes liv og atmosfære, innledet en ny fase i hans maleri. Bildene fra 1950-årene karakteriseres av avdempede farger og ofte kompliserte

Herambs maleri i hans Paris-tid. Han var i Paris Frankrike var han også i Provence.



23 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON

Olje på lerret, 94x70

Signert nede t.h.: Gunnar S G. 200 000

LITTERATUR: Arne Eggum: «Gundersen, Gunnar

Jacobsen kunstverk som i kvalitet og betydning

vil ikke direkte påstå at det er galt at et bilde har

835-837.

sporadiske unntak nær, er Gundersen den eneste

og fremst være litteraturen som er innholdet. …».

S.», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. Terje Huser: Gunnar S. Gundersen, PrismaInformasjon nr. 3, 1983.

Gunnar Sigmund Gundersen, ofte bare

kalt Gunnar S., var en av de første norske

regnes med blant retningens ypperste. På få og

norske kunstner som over tid har rendyrket dette formspråk, hele tiden i levende kontakt med hva

I denne tiden formulerer Gunnar S. den

836.

bare farger, og form bare form. Bildet bringes til

som ellers har rørt seg ute i Europa. Eggum, s.

kunstnerne som gikk inn for et nonfigurativt

Omkring 1950 ble Gundersen spurt om hvorfor

Tilskyndet av bl.a. studiereise på kontinentet

«Jeg mener de rene farger og former virker

konstruktive stilretning, som talte Victor

gir seg selv å operere innenfor, jo større spenning

formspråk.

i 1949, ble Gundersen sterkt opptatt av den

Vasarely og Auguste Herbin blant sine pionerer. Denne kunstretningen spredte seg i Europa og Amerika i tiden omkring 1950. I Sverige

dominerte skolen langt på vei kunstlivet, og i

Danmark skapte Richard Mortensen og Robert

40

et såkalt litterært innhold, men det må ikke først

han hadde forlatt gjenstandsmaleriet:

sterkest. Jo mindre ramme av ytre attributter en og klarhet. Jo mer enkelhet og begrensning, jo større styrke. En må alltid gjennom skallet for

å komme inn til kjernen. Billedelementene kan hindres i å fungere hvis de først blir assosiert

med fragmenter av kjennbare gjenstander. Jeg

konkretiske billedoppfatning. I bildene er fargene å leve i seg selv. Det er konkret. Selv sier han:

«Noe av kunstens mening er å gi beskueren en følelse av befrielse gjennom klarhet i rytme og form. Dette skjer ikke ved at en lesser over på

dem subjektive følelses- og ansvarsbyrder med rot i rent spesielle og superpersonlige (eller

ensrettet personlige) forhold, men at verket

bringes til å leve i seg selv med rene og klare

virkemidler som rytme og form. Og er en syntese av øyeblikk i balanse hos utøveren.» Huser, s. 11.



24 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KLOVN 1951

Olje på plate, 61x50

Signert og datert nede t.h.: Weidemann -51 60 000-80 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: «Weidemann, Jakob (opprinnelig Opdahl, også Johansen

etter sin stefar, Weidemann fra 1940)», Norsk

kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 436-439. Jakob Weidemann hadde en stor utstilling i Kunstnernes Hus i 1950. På den utstillingen viste han både et geometrisk-abstrakt og et figurativt formspråk, en dualisme som kom

til å prege Weidemanns produksjon gjennom hele 50-tallet. Inspirert av det som skjedde i

internasjonal kunst søkte mange av tidens unge

en fornyelse av kunsten gjennom et geometriskabstrakt/konkret formspråk, men uten å få

særlig gehør her hjemme. Av de mange som pendlet mellom det figurative og det non-

figurative var Weidemann kanskje den som gikk lengst i begge retninger, men mest betydning

for ettertiden fikk hans eksperimenter med det geometrisk-abstrakte maleri. S. 436-437.

42



25 FJELL, KAI (1907-1989)

BREVET

Olje på lerret, 70x60

Signert nede t.h.: Kai Fjell 150 000-200 000

44


26 FJELL, KAI (1907-1989)

SITTENDE KVINNE 1957 Olje på plate, 33x24

Signert og datert nede t.h.: Kai Fjell 57 UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1990, kat.nr. 86 med tittel: «Uten tittel 1957».

40 000-60 000

45


27 DURBAN, ARNE (1912-1993)

SITTENDE UNG KVINNE

Bronse, H: 31 cm Usignert

25 000-30 000

46


28 DURBAN, ARNE (1912-1993)

SITTENDE KVINNE MED HEVEDE ARMER Bronse, H: 25 cm

Signert på plinten: Durban

15 000

47


29 STORM, PER PALLE (1910-1994)

KVINNE SOM SITTER PÅ HUK

Bronse, H: 49 cm

Signert på plinten: PS

Fra 1972. Nasjonalgalleriet er i besittelse av 1 eksemplar, NG.S.01759, avbildet i katalogen over norsk skulptur fra 1997, s. 179. 50 000-70 000

48


30 KLEPPAN, SVEIN-TORE (1953)

PIKE MED FLETTER 1980 Bronse, H: 46,5 cm

Signert og datert på plinten: ST Kleppan 80

15 000

49


31 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON 1967

Olje på lerret, 60x73

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 67

Påtegnet med dedikasjon nede t.h.: Til Asbjörg og Ivar. 50 000-70 000

Maleriet er malt samme år som Jakob

Weidemann malte sin store komposisjon til

foredragssalen på Maihaugen. På denne tiden lar han bildene bade i lys fra kraftige farger

satt på lerretet med djerve penselstrøk. Han er inspirert av vårunderet med alt som gror opp

av den mørke muld, og særlig de tilsynelatende skjøre, men allikevel så seige og robuste vårblomstene.

Weidemann ble inspirert av fargene og lyset i

Lillhammer-traktene, og i 1968 bosatte han seg her på permanent basis.

50



32 RICKHARD, LEONARD (1945)

LANDSKAP (AFTENSTEMNING) Olje på lerret, 46x38

Signert oppe t.h.: LR Datert nede t.v.: 77

Signert og datert på baksiden av lerretet: Leonard Rickhard 1976-77 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1977, kat nr. 14 med tittel: «Landskap (Aftenstemning)».

10 000-15 000

52


33 JOHANNESSEN, JENS (1934)

TÅRNET ØVREVOLL 1969 Olje på lerret, 38x46

Signert og datert nede t.h.: JJ 69.

Påtegnet med tittel og datert på baksiden av lerretet.

40 000-60 000

53


34 AUSTAD, MAGNE (1946-2013)

ETTERMIDDAGSSOL

Olje på lerret, 70x110

Signert nede t.h.: Austad

Signert på baksiden av lerretet: Magne Austad. Malt i 1987.

15 000-20 000

LITTERATUR: «Austad, Alf Magne», Stor norske

Han var født i Haugesund, men bodde bare

Inge Gilje: «Minneord over Magne Austad»,

Hele livet var han allikevel sterkt knyttet til

leksikon, Snl.

Haugesunds Avis, 24. august 2013.

Magne Austad var inspirert av 1970-tallets

realistiske maleri som bygget på popkunst, fotografisk realisme og surrealisme. Snl.

54

ett år her, før han flyttet til Oslo og Ski.

«Haugalandet». Utallige billedmotiver i hans kunst har lokal forankring. Gilje.



35 HERAMB, THORE (1916-2014)

VINTERDAG 1982

Olje på lerret, 92x73

Signert og datert nede t.v.: Th Heramb 82

Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen. 30 000-40 000

LITTERATUR: Leif Østby: «Heramb, Thore»,

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 175-177.

Naturen er alltid utgangspunktet for Thore Heramb, men det ferdige bilde blir en

abstraksjon. Gjennom rendyrkingen og den

sterke aksentuering av lys- og fargeinntrykkene søker han opplevelsen, selve essensen av

naturen. Oftest drives abstraksjonen så langt at motivet bare skimtes. S. 176.

56



36 STRAND, SVEIN (1934)

GULLREGNEN

Olje på lerret, 130x162

Signert nede t.v.: Svein Strand UTSTILT: Vandreutstilling, Festspillene i Bergen 1981: Bergens Kunstforening, 22.05.-14.06.,

Trondhjems Kunstforening, 25.06.-09.08. og Kunstnernes Hus, Oslo, 15.08.-06.09.1981, kat.nr. 60 med tittel: «Gullregnen». Baroniet Rosendal. 50 000

LITTERATUR: Harald Flor: «Svein Strand»,

Festspillene, utstillingskatalog Bergen 1981. Når Svein Strand har gått så åpent inn på

forgjengere som «nabiene» Bonnard og Vuillard samt Matisse, er det ikke for å stille opp som

at en dialog med den foregående periodens

inngår i noe mer enn et formalt samspill på

er det imidlertid ikke snakk om å «kubisere»

opplevelser og viten om den verden kunstneren

maleri fortsatt rommet uante muligheter. Her f.eks. Matisse’s formspråk, men bl.a. å utnytte sammenstillingen av dissonerende former.

den betingelsesløse arvtakeren. Her er det, som

Et slikt formalt grep som vi kjenner fra

har påpekt, tale om en orientering bakover med

umiddelbare fiksering av gjenstandene og krever

malerkollegaen John David Nielsen skarpsindig

utgangspunkt i kubismen. Som så mange andre

kunstnere har Strand sett kubismen som en helt avgjørende fase i kunstens utvikling (og han har også uttrykt seg på linje med André Lhote som

ser en linje fra Ingres og fram til den). Kubistenes formale analyser var ikke å komme utenom når det gjaldt å utvikle en egen billedoppfatning, og ut fra studiet av disse kom han fram til

58

Braque og Picassos stilleben, umuliggjør den

en mer aktiv tilnærmingsmåte. Eller for å si det

med Svein Strand: «de er egnet til å gi tilskueren det lille sjokk som fører til fortsatt betraktning». Med dette vil han henlede oppmerksomheten

mot det skapende forløpet eller den ordnende prosessen, og ikke bare motivet som sådant.

Dette er ingen ren oppvisning av kunnskaper om

farge og form, for de virkemidlene som anvendes

lerretet. De tar opp i seg, tøyler og uttrykker

inngår i, og rommer derfor betydninger utover hva de representerer som billedmessige fakta. Derfor er det like nærliggende å snakke om atmosfære og sanselighet som abstrakte

skjemaer og formal dynamikk når det gjelder Svein Stands maleri. S. 7 (upaginert).



37 BLEKEN, HÅKON (1929)

SITTENDE MANN 1992

Olje på lerret, 85x65

Signert og datert nede t.h.: Håkon Bleken -92 LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 16 med tittel: «Sittende mann 1992». 30 000-40 000

LITTERATUR: Åsmund Thorkildsen: «Å være immatrikulert ved «et veldig følelsenes

universitet» Håkon Blekens malerkunst: olje og

akvarell», Håkon Bleken Betrakter og budbringer, Oslo 1997.

Omkring 1990 malte Håkon Bleken flere

malerier med utblikk mot Trondheim by, hvor Nidarosdomens spir inngår. Flere av bildene er illustrasjoner til Hamsuns Mysterier. I

dette maleriet er den sittende mannen iført en gulaktig dress, som kan tyde på at dette maleriet også inngår i dette billedunivers.

60

Under overskriften Mannen i gul drakt skidres Nagel i Hamsuns «Mysterier»:

Den fremmede bar «en avstikkende gul dragt».

Denne skikkelsen er en fanfare innen litteraturen for skildringen av den moderne verdens

fremmedgjøring og hvor kompliserte møtene

mellom et dynamisk individ og samfunnet rundt kan være. S. 115.



38 ROSE, KNUT (1936-2002)

VELTET VOGN

Olje på lerret, 132x160

Signert nede t.v.: KR Signert på den veltede vognen, og dermed opp ned, oppe t.v.: Knut Rose Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. 100 000-150 000

LITTERATUR: Erik Dæhlin: Norsk samtidskunst.

Billedkunst-Skulptur-Materialkunst, Oslo 1990. Om bildene sine har Knut Rose blant annet uttalt:

De er lagt fram for tolkning. De behøver ikke

nødvendigvis være ligninger som skal gå opp.

Så lite et menneske kjenner seg selv er det også usikkert på sitt eget uttrykk. Mine bilder kan tolkes metafysisk, de omhandler en gåtefull

tilværelse der det vesentligste ligger utenfor vår fatteevne. De kan oppfattes som en påvisning

av at all vår virksomhet er absurd uten mening

og mål. Eller de kan tolkes som en desillusjonert beskrivelse av menneskenes manglende evne til å forandre sine kår. S. 152.

62



39 RANSVE, BJØRN (1944)

MASKE BAK GULE LINJER 1999

Akryl på plate, 125x86

Signert nede t.v.: Ransve

Signert og datert på baksiden av platen: «Bjørn Ransve 1999».

Ransve malerier 2009, kat.nr. 270 med tittel: «Mask behind yellow lines». 100 000-150 000

LITTERATUR: Audun Eckhoff: Bjørn Ransve, Oslo 2000.

Bjørn Ransves bilder kan betraktes som en

rekke forskjelligartede utkast, alle med den

alvorlige ambisjon å nærme seg og synliggjøre

mennesket, figuren, livet. Når han tidlig ble kjent som en av de mest uforutsigelige av norske

kunstnere, var det fordi hans tilnærminger til

dette grunntemaet krevde stadige omveier og variasjoner. S. 5.

64



40 OPDAHL, ØRNULF (1944)

LIGHT OVER THE MOUNTAIN

Olje på lerret, 50x50

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: Ørnulf Opdahl 2003 50 000

LITTERATUR: Gunnar Danbolt: Norsk

kunsthistorie, Oslo 2009, 2. opplag 2015. Ørnulf Opdahl (1944-) er gammal nok til at

han faktisk var modernist i 1960-åra og måla nonfigurative bilde. Men etter å ha arbeid

med fleire ulike bildeuttrykk i 1970-åra tok han

66

til å måle abstraherte landskapsmåleri frå

– han har da også tatt i bruk ei rekke ulike

Ålesund. Ein del av desse bilda glir friksjonsfritt

få oss til å sanse måleriet som måleri. Men på

barndomslandskapet sitt rundt Godøy utanfor inn i den norske landskapsmåleritradisjonen,

men dei beste ligg og vippar mellom landskap

og rein abstraksjon …. Det første ein legg merke til, er det påtakeleg sanselege ved pigmentet

teknikkar for å oppnå eit fysisk nærvær som skal litt avstand kan overflata illudere eit landskap. Vi aner både fjell, hav og horisont, altså heile landskapet og ikkje berre fragment, som hos Sitter og Rumohr. S. 442.


41 OPDAHL, ØRNULF (1944)

OKTOBER 1984 Blandingsteknikk på papir, lysmål, 77x69

Signert og datert nede t.h.: Ørnulf Opdahl 1984 Påtegnet nede t.h.: Oktober

20 000-30 000

67


42 GULLVÅG, HÅKON (1959)

GUTT I STOL MED FUGLER

Olje på lerret, 120x90

Signert nede t.h.: Gullvåg 50 000-70 000

68


43 GULLVÅG, HÅKON (1959)

GUTT I STOL Olje på lerret, 150x100

Signert nede t.h.: Gullvåg

50 000-70 000

69


44 PUSHWAGNER, HARITON (1940)

GOING UP (PARANOIA)

Akryl på plate, 125x92

Signert nede t.h.: Pushwagner

Datert på baksiden av platen: År 1980

Fra serien: «A day in the life of Family Man» («En dag i familien Manns liv»). 200 000-300 000

LITTERATUR: Wikipedia, med henvisning til

artikkel publisert av NRKs kunstanmelder 28. oktober 2009, «Pushwagner vant i retten». Om billedserien «En dag i familien Manns

liv» skriver NRKs kunstanmelder at bildene «skildrer hvordan det fremmedgjorte

gjennomsnittsmenneske lever sitt ordinære og meningsfattige liv i ensomhet i byens klaustrofobiske trengsel.»

70



45 BLOM, KENNETH (1967)

MAKTEN 2003

Olje på lerret, 160x140

Signert og datert nede t.h.: Blom 03 70 000-90 000

LITTERATUR: Fine Art. Kenneth Blom har sin utdannelse fra Einar

Granums kunstskole på slutten av 1980-tallet og fra kunstakademiene i Oslo og Düsseldorf

på 1990-tallet. Kampen mellom non-figurativ og figurativ kunst innen maleriet raste på

denne tiden. Blom lar imidlertid ikke den ene

polariteten utelukke den andre i sin kunst, og

hans motiver beveger seg gjerne i grenselandet mellom det figurative og abstrakte. Kenneth Blom regnes som en fornyer av maleriet i

Norge, og en av dem som bidro til det som gjerne omtales som maleriets renessanse omkring årtusenskiftet.

72



46 LICHTENSTEIN, ROY (1923-1997)

COW GOING ABSTRACT

Serigrafi, lysmål, 65x76

3 stk. En signert nede t.h.: R Lichtenstein

Alle nummerert 35/150. Triptyk. Rammet inn hver for seg. 80 000-100 000

LITTERATUR: Wikipedia.

vanlige sammenheng eller sitt hverdagslige

ble han fullstendig oppslukt av popkunstens

Roy Lichtenstein var en amerikansk pop-

masseproduserte til kunstverk ble popkunsten

omforme moderne malerier til tegneserienes

kunstner. Han ble kjent for å gjenskape

enkelttegninger fra billige tegneseriehefter i malte kjempeformat. Ved å presentere

slike bilder på kunstutstillinger oppnådde

kunstnere som Lichtenstein og Andy Warhol

noe av det samme på 1960-tallet som Marcel

Duchamp hadde gjort med sine «readymades» femti år tidligere: å skape oppmerksomhet og refleksjon rundt et objekt tatt ut av sin

74

miljø. Ved å opphøye det anonyme og

et angrep på myten om en originalt skapende kunstnerpersonlighet bak kunsten.

Lichtenstein studerte ved Ohio State University, der han fikk en mastergrad innen kunst.

Frem til 1957 arbeidet han i reklamebransjen. Lichtensteins tidlige arbeider kan

karakteriseres som abstrakt ekspresjonisme

– en kunstretning som kombinerer ekspressiv

bruk av maling med abstrakte former. Fra 1961

formspråk. Han forsøkte etter hvert også å

billedspråk. Slik fikk man tegneserievarianter

av kjente modernistiske kunstverk. Han låner det visuelle språket, motivene og teknikkene til tegneseriene og omformer det til et eget kunstnerisk uttrykk.



47 PICASSO, PABLO (1881-1973)

FIGURE

Litografi, Arket: 65,5x50

Signert med blyant nede t.h.: Picasso

Nummerert med blyant nede t.v.: 29/50

Bloch 580. Litografert 21. november 1948. 150 000-200 000

76



48 MIRÓ, JOAN (1893-1983)

KOMPOSISJON

Litografi, 51x66,5

Signert nede t.h.: M.

Nummerert nede t.v.: 70/75. 30 000-40 000

78



49 GROTH, JAN (1938)

KOMPOSISJON 1988

Kullstift på hvit kartong, 62,5x88

Signert og datert med blyant nede t.v.: Groth 1988 20 000-25 000

LITTERATUR: Per Hovdenakk: «Groth, Jan»,

formelementer, en horisontal hovedform som

792.

buet form. Streken har karakter av skrift og

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 791-

I hans tegninger, som alle er utført med

fettstift og i formatet 62,5x88 cm, så også i

denne tegningen fra 1988, beskriver streken et forløp i tid og rom. De har klart arkitektoniske

80

aksentueres av vertikale elementer, eller en

formidler en spontan og direkte opplevelse.

Groths tegninger kan samles i tematiske sykler. De tidligste arbeidene var meget komplekse,

mens de senere er enklere og ofte knytter seg til bestemte formale problemstillinger.



50 NESCH, ROLF (1893-1975)

LEGENDE IV Radering, lysmål, 17,5x12

Signert nede t.h.: Nesch.

Nummerert nede t.v.: 7/20

Fra 1946. Helliesen/Sørensen 588.

Illustrasjon til Ole Sarvig: «Legende», København 1947.

10 000-15 000

51 NESCH, ROLF (1893-1975)

LEGENDE IX Radering, lysmål, 17x12

Signert nede t.h.: Nesch.

Nummerert nede t.v.: 7/20

Fra 1946. Helliesen/Sørensen 593.

Illustrasjon til Ole Sarvig: «Legende», København 1947.

10 000-15 000

52 NESCH, ROLF (1893-1975)

LEGENDE XI Radering, lysmål, 17,5x12

Signert nede t.h.: Nesch.

Nummerert nede t.v.: 7/20

Fra 1946. Helliesen/Sørensen 595.

Illustrasjon til Ole Sarvig: «Legende», København 1947.

82

10 000-15 000


53 NESCH, ROLF (1893-1975)

OPPSTILLING MED BLOMSTER I VASE 1939 Akvarell på hvitt papir, 67,5x54

Signert og datert nede t.h.: Nesch 39 Akvarellen tegnet med blyant og bemalt med akvarell på baksiden av arket med skisse av det samme motivet: Blomster i vase.

15 000-20 000

54 NESCH, ROLF (1893-1975)

FIGURER RUNDT ET BORD 1932 Pulverteknikk på papir, 50x70

Signert og datert nede t.v.: Nesch 32

10 000-15 000

55 NESCH, ROLF (1893-1975)

BOKOMSLAG Fargemetalltrykk, lysmål, 42x61 Signert nede t.h.: Rolf Nesch

Påtegnet nede t.v.: «Tiré par l’artiste». Fra 1969.

Helliesen/Sørensen 820. Laget i forbindelse med katalogen for kunstnerens utstilling i Detroit Institute of Arts i 1969.

20 000-30 000

83


56 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

BEFRINGSTØYLENE Blandingsteknikk på papir, oppklebet på papir, 56x75 Signert nede t.h.: N. Astrup

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr 171 med tittel: «Stølene i Stardalen». Konstakademien Stockholm 1956, kat.nr 105. Bergens Kunstforening og Trondheims Kunstforening 1980, kat.nr 152. PROVENIENS: Påtegnet på baksiden av innrammingen:

«Min far H.J.» (Hans Jacob) «Meyer kjöpte dette billede av Astrup. Oslo, des. 1955 Johan H.» (Helmik) «Meyer.».

40 000-60 000

57 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

TUSSINGEN JAGES Tresnitt på papir, oppklebet på papir, 37x37 Signert i platen nede t.h.: NA

Signert nede t.v.: N. Astrup samt påtegnet nede på arket:

Illustration til H.E. Kinck (Jagten efter Tussingen - «Tullnils») UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr. 138 med

tittel: «Tussingen innringes». Nordiska Konstförbundet, Stockholm 1956, kat.nr. 77. Bergens Kunstforening og Trondheims Kunstforening 1980, kat.nr. 97.

15 000-20 000

58 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)

HEST I VIND 1953 Tresnitt, lysmål, 45x62

Signert og datert nede t.h.: Ludv. Eikaas /53

Nummerert nede t.v.: 4/15. Første opplag. Det finnes et senere opplag fra samme år på 40.

84

10 000-15 000


59 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)

HEST I VIND 1953 Tresnitt, lysmål, 46x62

Signert og datert nede t.h.: Ludv. Eikaas /53 Nummerert nede t.v.: 1/15. Første opplag.

Det finnes et senere opplag fra samme år på 40.

10 000-15 000

60 FJELL, KAI (1907-1989)

MOR OG SØNN Serigrafi, lysmål, 57x72

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Påtegnet og nummerert nede t.v.: K.T. I/XX.

Påtegnet med tittel nede på arket. Fra 1977.

20 000-30 000

61 FJELL, KAI (1907-1989)

BØLGEN Litografi, lysmål, 49x57

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: Nr. 145/350. Fra 1948. Kai Fjells første litografi.

15 000-20 000

85


62 FJELL, KAI (1907-1989)

SØSTRENE Serigrafi, lysmål, 41x57

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: 86/100. Påtegnet med tittel nede t.v. Fra 1968.

15 000-20 000

63 FJELL, KAI (1907-1989)

TRE KVINNELIGE AKTER Pastell på papir, lysmål, 48x61 Signert nede t.h.: Kai Fjell

30 000-40 000

64 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

GRENSELANDET Litografi, lysmål, 62x75

Signert nede t.h.: Espolin Johnson-

Nummerert nede t.v.: 237/299. Påtegnet med tittel samt «originallitografi» nede t.v.

86

25 000-30 000


65 FJELL, KAI (1907-1989)

DEN BLÅ KRUKKE Serigrafi, lysmål, 61x50

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: No 29/100. Påtegnet med tittel nede t.v. Fra 1968.

50 000-70 000

87


66 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

SORT SOL

Serigrafi, lysmål, 82x66

Signert nede t.h.: Gunnar S.

Nummerert nede t.v.: IV/XXX. 15 000-20 000

88


LEGG INN ET BUD PÅ VÅR JULEAUKSJON OG GI BARN ET TRYGT HJEM

Dag Thorenfeldt (1961)

Magnus Bjerk (1980)

Magnus Bjerk (1980)

Fra serien Box, 2011

’Är Internet Ett Bibliotek’ Nr. 1 fra prosjektet ’Variations In Disco’

’Är Internet Ett Bibliotek’ Nr. 2 fra prosjektet ’Variations In Disco’

UV-trykk på 100 mm akryl (plexiglass), 90x110 Signert, datert og titulert på baksiden, 1 av 16 eksemplarer Verdivurdering: 25 000

UV-trykk på 100 mm akryl (plexiglass), 90x110 Signert, datert og titulert på baksiden, 1 av 16 eksemplarer Verdivurdering: 25 000

Dag Thorenfeldt (1961)

Carl Erik Hagen (1988)

Carl Erik Hagen (1988)

Fra serien Box, 2007

«Hörnli Ridge» fra serien Mountains, 2011

Analog C-print, 21x21 (100x100 med ramme) Signert og datert på baksiden av platen, 1 av 6 eksemplarer Verdivurdering: 25 000

Printet på Canson Baryta 310 gr, Piezography ink 7 shades of grey, 60x85 Signert og nummerert på baksiden, 1 av 25 eksemplarer Verdivurdering: 10 000

«Financial Windows» fra serien City Scapes, 2016

Analog C-print, 100x100 Signert og datert på baksiden av platen, 1 av 6 eksemplarer Verdivurdering: 50 000

Tre svært generøse kunstnere, Dag Thorenfeldt, Magnus Bjerk og Carl Erik Hagen, har i forbindelse med vår juleaksjon «Hjem til Jul» donert seks kunstverk til inntekt for SOS-barnebyer. I en høytid hvor de fleste av oss reflekterer rundt hvor viktig det er med familie, samhold og nestekjærlighet - finnes det veldig mange barn som ikke har noen å komme hjem til. Vår juleaksjon har et mål om å skaffe 3000 omsorgsløse barn et trygt hjem, et fundament der de kan vokse opp og bli hele mennesker. Som deg!

Printet på Canson Baryta 310 gr med Ultracrome HDR blekk, 60x75 Signert og nummerert på baksiden, 1 av 25 eksemplarer Verdivurdering: 10 000

Bli med oss å hjelpe ved å legge inn et bud på fotografiene som er blitt donert. Grev Wedels Plass Auksjoner tar imot bud, og det vil være mulig å se arbeidene i deres lokaler i forbindelse med visningene til deres auksjoner i hele november. Salget avsluttes 6. desember i et arrangement SOS-barnebyer arrangerer i samarbeid med MøllerGruppen og Grev Wedels Plass Auksjoner. Vi ønsker alle en riktig god julehøytid.


90


A L FABETISK R EGISTER OVE R KUNS TNE R E FOKUS 1900 AUKSJON MANDAG 21. NOVEMBER 2016 KL 18.00 56 Astrup, Nikolai (1880-1928) Befringstøylene................................................................................84

5 Karsten, Ludvig (1876-1926) Hest 1923........................................................................................... 10

57 Astrup, Nikolai (1880-1928) Tussingen jages................................................................................84

17 Kavli, Arne (1878-1970) Blomster og en mugge............................................................................29

20 Aulie, Reidar (1904-1977) Karusellen 1941......................................................................................34

13 Kavli, Arne (1878-1970) Ettermiddagskaffe....................................................................................22

8 Aulie, Reidar (1904-1977) Spikerverket i sne...................................................................................15

16 Kavli, Arne (1878-1970) Hus i hage....................................................................................................28

7 Aulie, Reidar (1904-1977) Våren 1945................................................................................................14

14 Kavli, Arne (1878-1970) Kvinne i fluktstol.......................................................................................24

34 Austad, Magne (1946-2013) Ettermiddagssol..............................................................................54

15 Kavli, Arne (1878-1970) Kystlandskap med brygge......................................................................26

37 Bleken, Håkon (1929) Sittende mann 1992................................................................................... 60

30 Kleppan, Svein-Tore (1953) Pike med fletter 1980..................................................................... 49

45 Blom, Kenneth (1967) Makten 2003................................................................................................ 72

10 Krohg, Per (1889-1965) Dukketeater.................................................................................................17

3 Clüver, Bernt (1897-1941) Oppstilling med flaske, glass, mugge og frukt 1919................... 6

9 Krohg, Per (1889-1965) En teaterscene 1924.................................................................................. 16

1 Deberitz, Per (1880-1945) Kystlandskap 1914.................................................................................. 4

4 Krohg, Per (1889-1965) Kystlandskap 1914....................................................................................... 8

28 Durban, Arne (1912-1993) Sittende kvinne med hevede armer.............................................. 47

46 Lichtenstein, Roy (1923-1997) Cow Going Abstract................................................................... 74

27 Durban, Arne (1912-1993) Sittende ung kvinne........................................................................... 46

48 Miró, Joan (1893-1983) Komposisjon...............................................................................................78

2 Dørnberger, Karl (1864-1940) Fra Soon 1904..................................................................................5

55 Nesch, Rolf (1893-1975) Bokomslag..................................................................................................83

58 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Hest i vind 1953..................................................................................84

54 Nesch, Rolf (1893-1975) Figurer rundt et bord 1932....................................................................83

59 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Hest i vind 1953..................................................................................85

50 Nesch, Rolf (1893-1975) Legende IV..................................................................................................82

21 Enger, Erling (1899-1990) Mann og gyngehest 1944.................................................................36

51 Nesch, Rolf (1893-1975) Legende IX..................................................................................................82

25 Fjell, Kai (1907-1989) Brevet................................................................................................................44

52 Nesch, Rolf (1893-1975) Legende XI..................................................................................................82

61 Fjell, Kai (1907-1989) Bølgen...............................................................................................................85

53 Nesch, Rolf (1893-1975) Oppstilling med blomster i vase 1939...............................................83

65 Fjell, Kai (1907-1989) Den blå krukke................................................................................................87

12 Onsager, Søren (1878-1946) Amerikanerinnen 1931...................................................................20

60 Fjell, Kai (1907-1989) Mor og sønn....................................................................................................85

40 Opdahl, Ørnulf (1944) Light over the Mountain......................................................................... 66

26 Fjell, Kai (1907-1989) Sittende kvinne 1957.....................................................................................45

41 Opdahl, Ørnulf (1944) Oktober 1984................................................................................................67

62 Fjell, Kai (1907-1989) Søstrene........................................................................................................... 86

47 Picasso, Pablo (1881-1973) Figure......................................................................................................76

63 Fjell, Kai (1907-1989) Tre kvinnelige akter..................................................................................... 86

44 Pushwagner, Hariton (1940) Going up (Paranoia)....................................................................70

11 Folkestad, Bernhard (1879-1933) Høner og hane........................................................................18

39 Ransve, Bjørn (1944) Maske bak gule linjer 1999........................................................................ 64

49 Groth, Jan (1938) Komposisjon 1988................................................................................................ 80

18 Rian, Johs. (1891-1981) Pike ved piano 1949................................................................................... 30

43 Gullvåg, Håkon (1959) Gutt i stol..................................................................................................... 69

19 Rian, Johs. (1891-1981) Sittende kvinne............................................................................................32

42 Gullvåg, Håkon (1959) Gutt i stol med fugler.............................................................................. 68

32 Rickhard, Leonard (1945) Landskap (Aftenstemning)................................................................ 52

23 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon....................................................................... 40

38 Rose, Knut (1936-2002) Veltet vogn................................................................................................62

66 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Sort sol..................................................................................88

29 Storm, Per Palle (1910-1994) Kvinne som sitter på huk............................................................48

22 Heramb, Thore (1916-2014) Notre Dame, Paris 1952..................................................................38

36 Strand, Svein (1934) Gullregnen........................................................................................................58

35 Heramb, Thore (1916-2014) Vinterdag 1982..................................................................................56

6 Thygesen, Rudolph (1880-1953) Grantrær.....................................................................................12

33 Johannessen, Jens (1934) Tårnet Øvrevoll 1969..........................................................................53

24 Weidemann, Jakob (1923-2001) Klovn 1951..................................................................................42

64 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Grenselandet.................................................................. 86

31 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1967..................................................................50

F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, mobilnummer og epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 2.

91


92



Thore Heramb Notre Dame, Paris 1952. Kat. nr. 22

Fokus 1900

Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.