PREVIEW Høsten 2023

T:

PREVIEW HØSTEN 2023

Fotografering: Morten Henden Aamot

Grafisk design: Daniel Barradas

Trykk: www.linkgrafisk.no

Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS

© 2023 Grev Wedels Plass Auksjoner

1980- og 90-tallet var gyldne tiår for norske bondeantikviteter. Ivrige samlere trålet landet på jakt etter rosemalte eller skårede bruks- og pyntegjenstander. Interessen var bred og økende og på auksjoner ble det satt stadige nye rekorder. Etter hvert nådde norsk folkekunst prisnivåer som var langt høyere enn sammenlignbare objekter i våre naboland.

Terje Gulbrandsen var blant dem som var aktiv i denne perioden, og brukte mye tid og ressurser for å bygge opp en samling av høy kvalitet. Med hovedvekt på drikkekar i ulike varianter gikk han grundig og kritisk til verks for å sikre seg det beste. Å være selektiv var viktigere enn å bygge en størst mulig samling. Han delte interessen med sin kone Jytte, og han ble etter hvert en kjent og respektert samler.

En del av samlingens dynamikk er at den på ett eller annet tidspunkt når sitt toppunkt. Fra da av skal den gå videre, enten som en helhet, eller at enkeltobjekter skal finne veien til andre samlinger. Når et betydelig utvalg gjenstander fra Jytte og Terje Gulbrandsens nå presenteres for salg, er det en sjelden mulighet både for etablerte og nye samlere. Terje Gulbrandsen har gjort utvelgelsesarbeidet gjennom flere tiår. Nå er det bare å forsyne seg på nettauksjonen 14.-24.oktober.

Vi retter en stor takk til Per Terje Norheim, som har stilt sin enorme kunnskap til disposisjon for å dokumentere hvert eneste objekt. Norheims ekspertise gir den beste trygghet, ikke minst for samlere som søker kunnskap om de objektene de interesserer seg for.

«Fra Jytte og Terje Gulbrandsens samlinger» er først ut i høstens program hos GWPA. Preview bringer også smakebiter fra det som kommer på Høstens Utvalgte, Kunst på papir og Munch-Auksjonen 2023. Innlevering til disse auksjonene varer varer til begynnelsen av november.

Tilslutt en oppfordring: Besøk den fantastiske Harriet Backer-utstillingen i Nasjonalmuseet. Det er nesten tredve år siden sist. 76 av kunstnerens totalt 180 malerier vises. Ytterligere to malerier selges på Høstens Utvalgte.

God fornøyelse, Hans Richard Elgheim

FRA

GULBRANDSENS

NETTAUKSJON 14. - 24. OKTOBER

HØSTENS UTVALGTE

AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

KUNST PÅ PAPIR

NETTAUKSJON 22. NOVEMBER - 6. DESEMBER

MUNCH-AUKSJONEN 2023

AUKSJON LØRDAG 16. DESEMBER

HANS RICHARD ELGHEIM

920 42 306 hansrichard.elgheim@gwpa.no

MARIA HØY T: 917 11 845 maria.hoy@gwpa.no

ANNA STENER JORDAN anna.stener@gwpa.no

PER TERJE NORHEIM

Faglig ansvarlig «Fra Jytte og Terje Gulbrandsens samlinger»

LUISA AUBERT Kunsthistoriske tekster

JYTTE OG TERJE

SAMLINGER

FRA JYTTE OG TERJE GULBRANDSENS SAMLINGER

Terje Gulbrandsen var utdannet sivilingeniør og drev egen virksomhet i Oslo. Fra 1970-årene og i to tiår fremover var han en av de mest aktive samlerne av norske bondeantikviteter og skapte en fremragende samling. Han ble raskt meget kunnskapsrik og bygget opp en stor bekjentskapskrets av samlere, museumsfolk og handlere, og han hadde et sjeldent aktivitetsnivå med et nettverk som strakte seg over hele Norge. Dette gjorde ham i stand til å anskaffe fine og sjeldne gjenstander og ikke minst å få

kunnskap om disse gjenstandene. Alt ble notert med største nøyaktighet, proveniens, tradisjoner og sammenligningsgrunnlag.

Sammen med sin kone Jytte samlet han også malerier av kjente norske kunstnere fra gullalderen og opp til mellomkrigstiden.

Bondeantikvitetene og maleriene som selges nå har ikke vært på markedet på 30 - 40 år eller mer (Maleriene selges på Høstens Utvalgte 30. november).

DRIKKEHORN

Middelaldersk, 13/1400-tallet

Oksehorn og forgylt kobber

H: 24 cm

Horn av okse med beslag av forgylt kobber, munningsbeslag midtbeslag og dop med langsgående taggete beslag og på en fot i form av en fuglefot. På munningen en inskripsjon i gotiske minuskler som kan leses: drick*nu+aers*mynne. Ordene drick (drikk) og mynne (minne) er velkjent fra andre drikkehorn ordet eller ordene i midten har uviss betydning men er antagelig den det skal drikkes til minne om. Ordet drick forteller at hornet er nordisk, men det er uvisst hvor i Norden det er benyttet.

Litteratur:

Th. Kielland: Norsk gullsmedkunst i middelalderen. Oslo 1927.

Jørgen Olrik: Drikkehorn og sølvtøj fra middelalder og renaissance. Kbhvn. 1909.

NOK 400 000

SELGES PÅ: FRA JYTTE OG TERJE GULBRANDSENS SAMLINGER. NETTAUKSJON 14. - 24. OKTOBER

DRIKKEKAR

Norsk folkekunst har, lengde med sin bredde, sitt mangfold og høye kvalitet, vært gjenstand for stor interesse, både i museumsverdenen, blant samlere og blant folk flest. Karakteristisk for denne folkekunsten er at vi ikke bare finner den på enkelte praktgjenstander, men også på bruksting. Rosemalte interiører og møbler og treskurd av forskjellig slag har fått stor oppmerksomhet og har i over hundre år blitt samlet av både museer og private, men når det er spørsmål om hvilke gjenstander som er de aller gjeveste er det stort sett enighet om at det er drikkekar.

Drikkekarene ble benyttet i festlig lag og ga anledning til å vise gjestene det fineste man hadde. De var en viktig del av alle gjestebud, både festlige som barnedåp, «barnsøl», friing og trolovelser, «festarøl» og bryllup, men også ved livets triste sider som begravelser, ordet gravøl lever fortsatt.

Drikkekarene ble benyttet i festlig lag og ga anledning til å vise gjestene det fineste man hadde.

Drikkehorn er kjent helt fra vikingtiden og omtales i sagaene. De er, som navnet sier, horn av storfe, ofte av urokse og er fra naturens side lette og tette kar. De finere ble beslått og hadde føtter slik at de kunne stå på bordet. I løpet av 1500-tallet ble de stort sett erstattet av andre kar og eksisterende eksemplarer er derfor svært sjeldne. Et fint eksemplar av et middelaldersk drikkehorn er i samlingen som nå selges.

Overklassen som i Norge i første rekke var embetsmenn hadde drikkekanner av sølv, ofte feilaktig benevnt sølvkrus noe som er selvmotsigende – krus betyr krustøy = leirtøy. Det kan nevnes som en liten kuriositet at så godt som ingen hadde så mange og flotte drikkekanner som prestene, hadde man et godt prestekall var inntekten stor. Noen prester drev også næringsvirksomhet i tillegg, for eksempel hadde sognepresten i Stjørdal i annen halvdel av 1600-tallet ikke mindre enn 12 sager, noe som på denne tiden var en svært lønnsom virksomhet. Det kan også nevnes at den største kjente norske drikkekanne, en renessansekanne av Lucas Steen fra 1630-40 årene som rommer over tre liter, er laget for en sogneprest.

Mot slutten av 1600-årene fikk enkelte bønder god økonomi, særlig på grunn av tømmerhandel og dette gir seg utslag i at de også anskaffer sølvkanner. Utover 1700årene blir sølvet erstattet av pokaler og begre av glass og drikkekanner av sølv forsvinner mer eller mindre, men får et kortvarig lokalt oppsving i Rogaland på 1820-30 tallet, sannsynligvis som et resultat av de rike sildefiskeriene som var da.

Det store antallet kar som eksisterer er imidlertid av tre og det gleder også variasjonen. De omfatter kar til å hente øllet fra tønna og bringe det til bordet med og kar til å drikke av. For å hente ølet hadde man kanner med og uten tut, øser og boller. Noen ganger har bollene en skjenketut, da kalles de trøys. Fra disse karene ble ølet fordelt i mindre kar som man drakk av. Det vanligste er boller som varierer i størrelse fra en liten kopp som rommer det samme som en moderne kaffekopp til boller på en halv meter og vel så det i diameter. De største sto på bordet og ble fylt fra kanner, trøyser og boller og så fylte man mindre kar fra disse. Et vanlig drikkemønster var at man sendte bollen eller kannen rundt bordet og så drakk man etter tur. Dette kunne foregå store deler av dagen. Siden ikke alle tålte like mye var det vanlig å ta en pause midt på dagen da man drakk i sin egen takt. Dette ble kalt å drikke «einskils» og de små bollene man benyttet til dette kalles einskilskopper. Flere slike er i samlingen. Man benyttet også små øser til dette bruket, eller fugleformede kar, ølhøner, som også kunne ligge å flyte i den store bollen.

Ølbollene var svært ofte malt innvendig med en gulfarge, auripigment. Dette ga ølet en gylden farge. Bollene man benyttet til daglig var nok vanligvis udekorerte, eller i høyden malt med en enkelt farge, men bollene som man både ønsket å ha utstilt for også å kunne beundres når de ikke var i bruk og til bruk i festlig lag ble dekorert av både lokale og vandrende rosemalere. Malere fra Hallingdal og Telemark hadde et godt navn på Vestlandet, særlig i Hardanger og Sogn, og vi vet at folk gjerne ventet med å få tingene sine malt til en slik «austamann» dukket opp.

Selv om ølbollene av tre var vanlige, ble de ansett som såpass verdifulle at de er nevnt spesielt i skifter. De kalles da gjerne «maled skaale». Det bør nevnes at i brukstiden ble de fleste av de drikkekarene vi i dag kaller ølboller kalt skåler. For å kalles bolle måtte karet være dypt i forhold til diameteren.

av Per Terje Norheim

Det er en viss geografisk forskjell på hvilke kar som ble benyttet hvor. Boller ble benyttet over store deler av landet, men i liten grad i Gudbrandsdalen og i Østerdalen, her drakk man av kanner, vanligvis laggete. Tre kanner fra Gudbrandsdalen av forskjellig type er med på auksjonen. Dreide kanner ble brukt på flatbygdene. Tutekanner ble brukt over hele landet, både store og små.

Store dekorerte boller er typisk for distriktene med rikest rosemaling, Hallingdal og Telemark, og noen utstrekning Agder og i Trøndelag.

Kannene sto, når de ikke var i bruk, på benkeplaten på framskap av typen som kalles kannestoler. Navnet er jo selvforklarende, en stol = et sted hvor man kunne stille kanner. Store dekorerte boller er typisk for distriktene med rikest rosemaling; Hallingdal og Telemark, og noen utstrekning Agder og i Trøndelag. Disse bollene er rosemalt, ofte av de beste og mest kjente bygdemalerne, og er gjerne forsynt med innskrifter og rim langs kanten. Disse innskriftene er delvis moraliserende; oppfordringer om å drikke forsiktig, men de kan like gjerne være akkurat det motsatte: «Bare drikk, det er mer å få». I samlingen er det flere boller av kjente rosemalere.

Ølboller er vanligvis bare malt, men enkelte har skåret dekor. I Setesdal hadde man på 16- og 1700-tallet noen karakteristiske boller dekorert med en romansk bladranke. Disse er sjeldne, men to eksemplarer er med her.

Blant det som skal selges er det også kanner med og uten tut og ikke minst et rikt utvalg av små øser og boller, noe Terje Gulbrandsen var spesielt opptatt av. Samlingen byr for eksempel på to sjeldne dobbeltøser som ble benyttet ved brylluper. W

Hovedkilden når det gjelder drikkekar er Per Gjærder: «Norske drikkekar av tre», Universitetsforlaget 1975, i katalogen referert til som «Gjærder».

ØLBOLLE

Telemark 1746

Bemalt tre

Diam.: 45 cm, H: 19,5 cm

Stor og dyp bolle med høy munningsrand. Innvendig dekorert med en kronet rytter (en konge) i bunnen, på sidene et mønster av vekselvis romber og sirkler utfylt med bladverk alt i rødt og grønt på oker grunn. Innskrift i store velutførte bokstaver: O Naadige Gud lad Kongen leve, lad englene Dine om Hanem sveve, du give hannem Løyke seier og mod og styrte hans Fiender under hans Fod.

Utvendig malt brunrød med oker og grønn munningsrand. I store bokstaver: Her drack en Bonde af mig i nat Hand caste Bort Baade Hansker og Hat, Han kunde ei gange paa denne Jord, enn Staar Jeg med øl paa Bord. Ano 1746.

Bollen er ganske sikkert malt av Talleiv Hallvorson Maalar (ca. 1708 til 1787).

Dekoren er svært lik den man finner på boller av Thomas Blix tredve år tidligere.

PROVENIENS: Fra Kong Gustav den femtes samling, solgt på Stockholms

Auktionsverk rundt 1970.

NOK 100 000–120 000

SØLVBESLÅTT ØLBOLLE

1614

Bemalt tre og sølv

Diam.: 31 cm

Bollen er relativt flat og dreiet med tre markerte avsatser innvendig og tre tilsvarende, men grunnere, utvendig. Den er malt på en lys oker grunn med middelalderlige planteornamenter i rødt og grønt.

Langs munningsranden innvendige innskrift i svart: Fiskefang, fuglesang, øltrang, nattgang, prompeslagt*, horeiact haffuer mangen smuck karll ødelagt. *prompeslagt er et kortspill. Dette er et kjent ordspråk.

Et kraftig sølvbeslag rundt munningen.

Det er kjent noen titalls boller av denne typen fra slutten av 1500-tallet og første halvdel av 1600-tallet, men denne er sjeldent velholdt og synes å være den eneste med sølvbeslag. De har sin opprinnelse i et bymiljø.

NOK 150 000–200 000

SELGES PÅ: FRA JYTTE OG TERJE GULBRANDSENS SAMLINGER. NETTAUKSJON 14. - 24. OKTOBER

KANNE

Gudbrandsdalen 1762

Bjørk

H: 21,5 cm

Lagget kanne med usedvanlig tett og fin akantusskurd over det hele inklusive tre avlange kuleføtter, hanken som har en lang nedre flate, og lokket som er hvelvet i to avsatser og har en liten knapp. Seks bånd nede og fire gjennom hanken. Under den ene foten initialer GH, under de to andre henholdsvis 17 og 62.

NOK 50 000–70 000

TRØYS

Gudbrandsdalen 1793

Bjørk

L: 11,5 cm, B: 7,5 cm

Liten trøys av bjørk til brennevin med eggformet tverrsnitt, en form som er typisk for Gudbrandsdalen. Skåret med en enkel ranke langs munningen, et symmetrisk bladornament under tuten og en bladkartusj som omgir initialene AOS og årstallet 1793 under det korte håndtaket.

NOK 15 000–20 000

SELGES PÅ: FRA JYTTE OG TERJE GULBRANDSENS SAMLINGER. NETTAUKSJON 14. - 24. OKTOBER

STOL AV LARS KINSARVIK

Bemalt tre

Rygg H: 92 cm. Sete H: 48 cm.

Stolen er en såkalt «gjordastol», en stoltype Kinsarvik konstruerte etter gamle stoler i Hardanger. Bakbenene er forlenget i bakkant og ender i to stilisere dragehoder. Alle deler av stolen er rikt skåret med planteornamenter og malt. Lars Kinsarvik (1846 – 1925) var en av Norges fremste treskjærere i tiden rundt 1900 og har etterlatt seg en rekke særpregede skårne og malte møbler. Denne stolen ble av krovert Martin Michaelsen forært til auksjonen for Kunstindustrimuseets

Venneforening i oktober 1976 og kjøpt av Terje Gulbrandsen der.

Litteratur: Ingri Skou: To norske treskjærere, Oslo

1991

NOK 20 000–30 000

Per Terje Norheim er utdannet ved Universitetet i Oslo og handelshøyskolen BI og har hatt sin gjerning i næringslivet som bedriftsleder, banksjef og rådgiver. Han har vært en ivrig samler i over femti år og har skrevet flere bøker om kulturhistorie, deriblant tre om norsk folkekunst.

SELGES PÅ: FRA JYTTE OG TERJE GULBRANDSENS SAMLINGER. NETTAUKSJON 14. - 24. OKTOBER

SELGES

PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG

HENRIK LUND 1879-1935

Min mor

Olje på lerret

110x110

Usignert

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo “Henrik Lund” 09.11.34 – 02.12.34, kat.nr. 78 med tittel “Min mor”

Kunstnernes Hus, Oslo “Utstillingsrevy 1930-1950” 17.06.50 – 16.07.50, kat.nr. 45

Kunstnerforeningen, Oslo

PROVENIENS: I. B. Stang

JØRGEN BREDER STANG TØMMER, SHIPPING OG KUNST

Jørgen Breder Stang ble født i Sarpsborg i 1874, og senere samme år flyttet familien Stang til Seiersten Gård i Fredrikstad. IB Stang tok senere sin grunnutdanning i økonomi, før han dro til Tyskland, England og Paris etter gymnaset.

Hans karriere startet med tømmer og trevirke i familiens trelastfirma, i en tid da trevirke hadde vært, og fortsatt var, en viktig del av Norges økonomiske historie. Senere satser Stang på skipsfart, som under første verdenskrig bringer hans formue til nye høyder. Landets økonomi, og særlig shippingbransjen, nøt godt av Norges nøytralitet flere år inn i de første krigsårene, og senere i mellomkrigstiden. Med både treverk og skip som inntektskilder, blir IB Stang en av Kristianias rikeste menn. Forholdene lå dermed til rette for å investere penger, og han skulle straks finne sine nisjer innen både kunst og vin.

Stangs sans for den nye kunsten, fører ham videre til København for å se fransk malerkunst på utstillingen «Fra det 19nde Aarhundrede» ved Statens Museum for Kunst, rett før krigsutbruddet. Denne utstillingen står i historien som et veiskille for hva som skal definere store kunstsamlinger i årene fremover. Nasjonalgalleriets franske samling ble ervervet i denne perioden. Det åpne kunstmarkedet opplevde en oppblomstring disse årene, og forholdene lå til rette for å anskaffe modernistisk kunst.

Fra 1910 kan vi spore kunstkjøpene til JB Stang i salgskatalogen til Kunstnerforbundet i Kristiania, og i 1912 ervervet han seg Høysommer av Thorvald Erichsen. Deretter kjøpte han fem grafiske blad av Erik Werenskiold og to trykk av Edvard Munch i 1915. Våren 1915 var et spennende år for både kunstnere og samlere i Kristiania, og Stang kjøpte da tre verk av Gerhard Munthe.

Stangs private kunstkjøp skulle etter hvert ikke bare bli en viktig bidragsyter til Nasjonalmuseet nåværende samling, men hans private samling vakte også oppmerksomhet i hans egen tid. I Nils Messels bok «Den Stangske samling» (2020), foreligger det et rikt billedmateriale fra Stangfamiliens Grosch-villa i Niels Juels gate 11/12. Vegg på vegg er dekket med ikoniske malerier fra noen av tidens mest banebrytende kunstnere. Malerier av Gauguin, Cézanne, Manet og Renoir viser modernismens store kunstneriske bredde og

nyskapning. Å tenke at disse maleriene med årene skulle splittes opp som samling, og erverve ny og stor verdi på veggene i anerkjente kunstinstitusjoner omkring i verden, er en fascinerende tanke. Selv direktøren for Louvre skal ha misunt Stangs samling ved et besøk i familiens villa. Som Henrik Sørensen skrev i sine minneord over IB Stang i 1950: «Hva det Stang´ske (sic) hjem har betydd for berikelse og som lærdomskilde for kunsten og kunstkjærligheten i Skandinavia kan ikke overdrives»

Hva det Stang´ske (sic) hjem har betydd for berikelse og som lærdomskilde for kunsten og kunstkjærligheten i Skandinavia kan ikke overdrives

VENNSKAP MED HENRIK SØRENSEN, PARIS OG GERTRUDS STEINS SALONGER Noen vennskap åpner nye dører, og dette gjelder spesielt Stangs vennskap med kunstneren Henrik Sørensen, som hevdet at han kjøpte Renoir, Courbet og Monet for Stang fra Glyptoteket i København. Sørensen skrev senere i et brev til kunstsamleren Rolf E. Stenersen om sine kunnskaper som innkjøper av kunst på vegne av klienter, og i

sær de vellykkede handlene han gjorde på vegne av Stangs samling. I sin bok om Henrik Sørensen skrev Svein Olav Hoff senere at flere norske samlere benyttet seg av Sørensens ekspertise i innkjøp av kunst, herunder store samlere som Tetzen-Lund, Sejersted Bødtker, Krag, Pineus og Stang. Det foreligger ingen reell dokumentasjon på at Stang benyttet seg av Sørensen ekspertise, men siden han kjente godt til Stangs samling, er det heller ikke usannsynlig at dette var en praktisk ordning.

Kunstopplevelsen i København skal uansett ha gitt Stang mersmak på å samle, og vært utslagsgivende for at han flyttet fra familien en periode og bosatte seg i Paris etter første verdenskrig. Her besøkte han hyppig museer, kunsthandlere, gallerier og antikvitetsforretninger. I Paris bodde også kunstnerne Henrik Sørensen, Jean Heiberg og kunsthandleren Walther Halvorsen. Sistnevnte hadde et stort nettverk blant de nye modernistene og skal ha introdusert Stang for Matisse, Renoir, Braque og Picasso. Gjennom sine venner i Paris, fikk Stang innpass til salongene hos samleren Gertrud Stein, hvor han fikk anledning til å beundre hennes unike kunstsamling.

FRANSK KUNST, VIKTIGE VERV OG DEN NYE GENERASJONEN NORSKE KUNSTNERE

I 1917 stiftet det nye Nasjonalgalleriet en støtteforening som skulle få stor innflytelse på det som kalles norsk kunsthistories frankofile retning. Støtteforeningen Nasjonalgalleriets Venner stod for flere viktige innkjøp av kunst i etterkrigsårene, og i særdeleshet fransk kunst. Den relativt nye selvstendige nasjonen Norge hadde fått bygget Nasjonalgalleriet som trengte kunst og vel vitende om at de ikke hadde mulighet til å anskaffe seg de gamle europeiske mesterne falt valget på innkjøp av franske modernister og avantgarde kunst. Stang ble valgt som foreningens nestformann. Han initierte også innkjøp av noen eldre Delacroix verk. Det må ha gledet Nasjonalgalleriets første direktør Jens Thiis, som var tilhenger av eldre fransk kunst.

FRANSK INNFLYTELSE PÅ DEN NYE, NORSKE KUNSTEN

Den franske retningen i norsk kunsthistorie forsterkes gjennom Jens Thiis kunstkritiske tekst «De seks» (1911) om de norske kunstnere som hadde vist en tydelig subjektiv fortolkning av den franske modernismen, og dermed klart å etablere seg utenfor

J.B. Stang (Foto: Annie Blakstad)

Norges kunstscene. Disse representerte en ny generasjon kunstnere, både i alder og i kunstnerisk formspråk. Folkestad, Onsager, Laureng, Kavli, Karsten og Henrik Lund hadde vært utstilt og fått gode kritikker hos den veletablerte galleristen Paul Cassirer i Berlin i 1909, København i 1908, og senere i Gøteborg i 1923.

Fransk kunst og fransk innflytelse ser ut til å være toneangivende for tidens kunstinteresse, men det er ikke bare fransk kunst som skal ha vekket samleren Stang sin interesse. I en utstillingskatalog fra Kunstforeningen til utstillingen Ni malere fra Århundreskiftet fra 1940, listes det opp ni norske malere som alle hadde fått innflytelse fra den franske kunsten fra århundreskiftet. Blant verk som ble stilt ut på denne mønstringen, finner vi katalognummer 19, Henrik Lunds Min mor (1907) som tilhørte skipsreder IB Stang. Verket har siden da forblitt i familiens eie. Interessen for å samle kunst har tydelig gått i arv, kanskje særlig gjennom Stangs barnebarn, den store samleren Hans Rasmus Astrup.

I utstillingen til Kunstforeningen i 1940 løftes ni norske impresjonister frem. Ifølge katalogen viste verksutvalget hvordan impresjonismen hadde tatt en ytterlig utvikling, og utfoldet seg i farger av en individuell karakter. Av Kunstforeningens formann Per Kviberg, ble Henrik Lund presentert blant de ni store fra århundreskiftet, og omtalt som portrett-kunstner, en umiddelbar impresjonist. Utstillingskatalogens tekst priser impresjonismens kraft til å bryte med den tradisjonelle kunstneriske utførelsen. Lyset og naturopplevelsen vektlegges som en fellesfaktor for de utstilte verkene. De norske Paris-elevene blir spesielt rost for å ha tatt til seg disse nye impulsene, uten å gi slipp på sine tekniske ferdigheter.

HENRIK LUND, MIN MOR

Henrik Lund hadde blitt tiltenkt en militær karriere ved Sjøkrigsskolen i Horten. Men tilfeldige møter med Per Deberitz hos Hans Gude i Horten, ga fremtiden en ny retning. Lund begynte sin undervisning i 1899 hos Harriet Backer, og deretter fulgte han radérklassen ved Tegneskolen på begynnelsen av 1900-tallet. Kristiania bød på nye bekjentskaper, og Lund ble straks en synlig skikkelse blant de norske ny-impresjonistene. Denne gruppen gjorde opprør mot den fargefattige ny-romantikken og henga seg til det fargesterke maleriet med frie strøk og subjektiv tilnærming til motivet. Etter å ha flyttet til København i 1905, ble Lund en del av det danske kunstnermiljøet. Av de danske samtidige kunstnere, er det spesielt Karl Madsens fargesterke kunst som skal ha inspirert Lund. Københavntiden ble for Lund et gjennombrudd. Han deltok på Den Frie Utstilling i 1906, og ble senere innkjøpt av Statens

museum for kunst. Men det var først etter et studieopphold i Paris samme år, at Lund tok en tydelig retning i sin kunst. I Paris så han blant andre Edouard Manet, som kom til å påvirke Lunds bruk av lys og farger i maleriet, samt maleteknikker med pallettkniv og bred penselføring.

Hans hyppige reisevirksomhet ga ham tidlig også internasjonalt gjennomslag i Paris, Berlin og øvrige Europa. Han besøkte også New York i perioden mellom 1902 og 1923. Reisene medførte til blant annet portretter av HG Wells, Benito Mussolini og Theodore

Henrik Lund fremstår i norsk kunsthistorie som en svært dyktig portrettmaler.

Roosevelt.

Henrik Lund fremstår i norsk kunsthistorie som en svært dyktig portrettmaler. Denne påstanden har sitt utspring i hans gode evne til å iaktta, forankret i en sterk intuisjon og en genuin interesse for subjektet som skulle males. Dette ga ham en sjelden evne til å fange essensen av mennesket som ble portrettert, og til å formidle det menneskelige og personlige. Lund benyttet også litografisk tegning i portrettering av sin egen tids kjente kulturpersonligheter. Hans grafiske teknikk bærer preg av maleriske virkemidler og god presisjon. Lund ga ut sine grafiske portretter som mapper eller hele serier. Hans mest populære portretter av samtidige nordmenn var av Olaf Bull, Helge Krog, Gunnar Heiberg og Knut Hamsun. Men det var ikke bare den intellektuelle eliten som var interessante motiver for Lund.

Om Lunds forhold til sine motiver skrev Pola Gauguin: «Derfor beveger hans kunst seg også innenfor virkelighetens ramme og en virkelighet, som intimt er knyttet til hans natur og hans interesse for den verden han lever i. Selv om han nok kan falle til ro innenfor sin egen intime krets og med motiv som yter noen av sine aller beste ting, slik som

portrettet av moren, av vennen Hans Jæger og de mange følte portretter av hans kone, så kaller det stadig på hans trang til å lære nye ting og nye mennesker å kjenne.»

Lunds kunstneriske styrke lå utvilsomt i å portrettere subjektet i en avslappet tilstand, hvor omgivelsene og miljøet bidro til en overordnet harmoni i komposisjonen. Han malte ofte sine nære og kjære i stille og hyggelige samlinger, gjerne plassert utendørs i sommerlige landskap. Hagemotiver, utflukter og frodig natur ser ut til å være et yndet tema, ikke ulikt de franske pointillistene og impresjonistene, som også benyttet seg av naturens frihet, lys og optiske illusjoner gjennom fargebruk. Denne interessen for det pastorale landskapet, og særlig lune sommerdager, ser vi også spor av i Lunds interiører og portretter, hvor han trekker det ytre landskapet inn. Dette ser vi særlig i Min mor, hvor blomster og sollyset er en viktig del av komposisjonen. Motivet viser kunstnerens mor opptatt med sitt håndarbeid i lyset av et vindu. På utsiden er det sommer, og naturens overflod gjentas i vinduskarmens potteblomster. Bildet holder en sober palett, som forsterkes av at Lund utfører figurens omriss i farger. Motivet oppleves kjærlig og harmonisk, noe som avslører Lunds forhold til sin mor. Hans nære relasjon og empati, gjør at den eldre kvinnen ikke er en representasjon av moren, men heller essensen av kunstnerens følelser knyttet til henne.

Pola Gauguin fanger denne evnen så godt i beskrivelsen av Lund; «Han har en interesse for tingenes og menneskenes vesen og legger hele sin deltagelse og sin menneskelige oppfatning i sin skildring av dem»

Foruten å være en populær og ettertraktete portrettmaler, var Henrik Lund også en viktig skikkelse i norsk kunstliv som initierte den viktige utstillingen med de De seks hos kunsthandleren Paul Cassirer i Berlin og København. I 1912 arrangerte Lund en vandreutstilling for skandinavisk kunst i USA. Han hadde også verv i juryen for Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, og var formann i Foreningen Norske Grafikere i perioden 191925. Lunds empatiske vesen, omgjengelige natur og interesse for andre mennesker, gjorde ham til en populær kollega, kunst-politiker og administrator for en ny generasjon kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet. W

Bli bedre kjent med samleren IB Stang her: Børre Haugstad, Penger, Piker og Paris. Kunstsamleren og skipsrederen Jørgen Breder Stang (2022)

Nils Messel, Den Stangske Samling. Jørgen Breder Stangs franske bilder (2020)

Les mer om Henrik Lund her: Pola Gauguin, Henrik Lund (1931)

J.B. Stangs hjem (Foto: Nasjonalmuseet)

HARALD SOHLBERG, 1869-1935

Blomstrende kirsebærtre (Kalviken, Kjerringvik)(1907)

Olje på lerret

59x82

Signert nede t.h.: Sohlberg

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo “Harald Sohlbergs minneutstilling: malerier, akvareller, tegninger og raderinger” 29.08.36 – 20.09.36, kat.nr. 122 med tittel “Blomstrende kirsebærtre”

Kunstnernes Hus, Oslo “Utstillingsrevy 1930-1950” 17.06.50 – 16.07.50, kat.nr. 30 NOK 1 000 000–1 500 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

ERLING ENGER 1899-1990

Landskap 1934

Olje på lerret

100x80

Signert og datert nede t.h.: Enger 34

Avbildet s. 34 Lorck, Anne Marie “Erling Enger”

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo “Erling Enger” 15.06.91 – 11.08.91, kat.nr. 7

PROVENIENS: Jytte og Terje Gulbrandsen

NOK 100 000–150 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

ERLING ENGER 1899-1990

Frigjøringen 1945

Olje på lerret

100x115

Signert og datert nede t.h.: Erling Enger -45

Avbildet s. 96 Lorck, Anne Marie “Erling Enger”

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo “Erling Enger

Oslo Kunstforening, 1999

PROVENIENS: Jytte og Terje Gulbrandsen

NOK 300 000–400 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

BENDIK RIIS 1911-1988

Gunnar Nilsen (Stabbur-Nilsen) 1944

Olje på plate 90x70

Signert og datert nede t.h.: Bendik Riis år febr. 1944 NOK 50 000 – 70 000

JOHS RIAN 1891-1981

Interiør med kvinne og piano

Olje på plate 46x38

Signert nede t.h.: J Rian

Påtegnet på baksiden av platen: Til far Grønlie fra Johs Rian NOK 70 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG

REIDAR AULIE 1904-1977

Artist 1961

Olje på lerret

70x80

Signert og datert nede t.v.: Aulie 61Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo “Statens Kunstutstilling 1961”, kat.nr. 6

NOK 50 000–70 000

ARNE EKELAND 1908-1994

Vask (ca. 1940)

Olje på lerret

61x51

Signert noe utydelig nede t.v.: A E Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen

NOK 70 000 – 90 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

NIKOLAI ASTRUP

Nikolai Astrups far var sogneprest i Jølster og forbød sine barn å ta del i feiringer som han mente var hedensk skikk fra oldtiden. En slik feiring var St.Hans-feiringen, som stammet fra den hedenske skikken å feire Jonsoknatten. Muligens er dette grunnen til at det ligger en mystikk og viss melankoli over dette motivet, som for Astrup var et tilbakevendende motiv som han utførte flere ganger.

Tradisjonelt ble bålene tent på et høydedrag, slik at alle kunne se dem, slik som de gamle vardene. St.Hans-kvelden var en feiring for de unge og forelskede, og Astrups bilder er denne kvelden sett med en ung gutts øyne som fra avstand betrakter den ekstatiske feiringen vel vitende om at han ikke har lov til å delta. Astrups St.Hans-motiver er derfor ikke bare én enkelt opplevelse, men en rekke minner forenet i en og samme komposisjon; årevis med minner som alltid vil ta ham tilbake til den første erfaringen av å se bålet. Disse motivene representerer en elastisitet i tid hvor oldtidsfeiringen møter den kristne feiring av døperen Johannes fødselsdag, slik som Astrups første forbudte opplevelse av bålet i ungdommens kraft strekker seg mot alle de kommende årene. Bålet blir et symbol på tradisjonen, vår kollektive erfaring og det subjektive minnet, ofte foredlet gjennom en form for nostalgi.

Astrups tekniske ferdigheter som kunstner forenkler motivet og konsentrerer det helt ned til det høyst nødvendige. Dette formspråket, som vi både kjenner fra japansk tresnitt og

den moderne skolen, ble Astrups kjennemerke. Dette ga ham mulighet til å utvikle sin helt unike grafiske arbeidsteknikk, hvor skillet mellom grafikk og maleri nærmest viskes ut. Med dette formspråket forener også Astrup det «barnlige» blikket med verden omkring seg. Vi ser Jonsokbålet gjennom barnet Astrups øyne for første gang, i sin enkle og tydelige form.

Etter endt utdanning, kom Astrup tilbake til hjembygda Jølster i 1902. Kunsten ble heretter forankret i landskapet og det daglige livet i bygda, og spesielt er naturen et tilbakevendende motiv. Bondelivet måtte han betrakte og gjengi med en viss avstand, da han tilhørte embetsklassen, men naturen var han alltid tett på. Ofte er Astrups motiver en kommentar på menneskets tilhørighet til naturen, og kan i dag leses i et moderne økoperspektiv, som passer hans kombinasjon av realisme og romantikk.

Les mer om Nikolai Astrup her: Inger Alver Gløersen, Nikolai Astrup (1954)

Bålet blir et symbol på tradisjonen, vår kollektive erfaring og det subjektive minnet, ofte foredlet gjennom en form for nostalgi.

NIKOLAI ASTRUP 1880-1928

St.Hansbål ved Jølstervannet

Olje på lerret

61x66

Signert og datert nede t.h.: N. Astrup.

Loge K 185

NOK 2 000 000–3 000 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

CHRISTIAN KROHG 1852-1925

Babord litt

Olje på lerret

98x74

Signert nede t.h.: C. Krohg-

NOK 400 000 – 600 000

Olje på lerret

47x63

Signert nede t.v.: C Krohg

UTSTILT: Blaafarveværket, 8. mai - 30. september 1993, kat.nr. 24, ill. s. 39.

NOK 500 000 – 700 000

CHRISTIAN KROHG 1852-1925

Niels Gaihede og lille Sophus (1883)

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30.

HARRIET BACKER

For Harriet Backer ble årene som student i München, bestemmende både for hennes kunst og hennes vennskap. I et brev til Jens Thiis fra 1906, beskriver Backer årene fra 1874 til 1878 i München som de lykkeligste i hennes liv. Frem til dette tidspunktet hadde akademiet i Düsseldorf vært det naturlige valget for norske kunstnere som ville utdanne seg videre, frem til Norge fikk et eget kunstakademi i 1909. München ble derimot Backers destinasjon, og her møtte hun et yngre kull av norske malere, som Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Christian Skredsvig og flere. Denne generasjonen dyrket et personlig blikk på kunsten, med et livlig fargesyn. Ifølge brevet til Thiis fant Backer, som i studieårene hadde rukket å bli 29 år, den nye generasjonen norske kunstnere mer passende til hennes eget temperament, enn de som studerte ved Düsseldorf-akademiet. München var også det riktige stedet å studere om man ikke dyrket landskapsmaleriet, slik det ble gjort i Düsseldorf. Siden Backer hadde konsentrert seg om portrett- og figur-maleriet, er det ingen tvil om at hun var kommet til riktig sted da hun begynte sine studier i München.

Ved akademiet i München jobbet Karl Theodor

Piloty som professor fra 1856, til han tok over som direktør i 1874, samme år som Backer begynte sine studier i byen hos privatlærere. Akademiet tok ikke opp kvinnelige studenter, men byen hadde mange muligheter for private lærere som videreførte akademiets ideal. Piloty hadde stor innflytelse på det tyske historiemaleriet, og han innførte en særegen kombinasjon av pompøsitet og realisme. Det tradisjonelle historiemaleriet hadde hatt som overordnet mål å fremstille den historiske og

moralske betydningen av hendelsen, fremfor å gjengi den korrekt. Historiemaleriet var under Pilotys innflytelse på vei til å bli som tidens genremaleri, hvor det personlige og subjektive ble fremhevet mer enn det allmenngyldige. Med søkelys på et realistisk formspråk, vokste München-skolen frem i spenningsfeltet mellom historisme og realisme. Med dette som en slags begrensning, valgte flere å dra videre fra München til Paris for nye impulser og holdninger til maleriets funksjon. For Backer ble München-skolen toneangivende for hennes kunst og fikk en varig virkning: hennes motiver forble nært opp til den realistiske stil, selv om man ser senere bruk av virkemidler som vi forbinder med den parisiske- og modernistiske skolen.

Backers første studietid i München var under Lambert Lindner, som hadde sin egen utdannelse fra München og var særlig dyktig på sjangermaleri og portrett. Undervisningen fant sted i samme bygg som Eilif Peterssen og Christian Ross hadde atelier, og alle disse tre ga Backer tilbakemelding og undervisning. Ifølge Backers egne brev fra perioden, strevde hun med å omfavne den «nye» malemåten som hun måtte tilegne seg. Backers tidligere undervisning i Bergsliens kvinneklasse hadde i større grad favorisert tegningen og en transparens i fargebruken. München-skolens søken etter et mer realistisk uttrykk krevde pastos maleteknikk.

For Backer ble møtet med den litterære og åndfulle kunsten som var populær blant kunstnere i München, mer viktig enn realismen. En figurstudie av Backer av en ung kvinne fra hennes første studieår, viser en forkjærlighet til Max Gretchens visuelle

språk. Figurstudien Italienerinne er det eneste bevarte arbeidet fra Backers første studieår i München. Maleriet er det første maleriet som viser endringen som skjedde dette året, og hvordan hun løste overgangen til den pastose teknikken. Motivet viser en italienerinne sittende i halvfigur mot et landskap. Motivet har noen likhetstrekk med motivet av kniplersken som Backer hadde fullført et år tidligere hos Bergslien. Harriet noterte seg om møtet med modellen: «Nå har vi atter en italiensk modell, en nydelig napolitarinne i kostyme. Det er nokså morsomt å få sin italiensk oppfrisket, og denne er så snill og lett å komme ut av det med. Hun tigger ikke engang!»

Maleriet har en varm valør og viser virkelig Backers interesse for det åndelige og menneskelige i portretteringen av kvinnen. Klesdrakten, tamburinen og landskapet i bakgrunnen, kunne lett gitt maleriertet snev av etnisk pompøsitet eller karikering, men Backer evner å fange den unge kvinnens lengtende blikk. Backer formidler med dette kvinnens personlighet, og skaper et mulig felleskap med betrakteren. Hun er først og fremt en ung kvinne, dernest en italienerinne. I Nasjonalmuseets samling finnes det som kan ha vært en studie av motivet, utført i blyant i en skissebok. Den gang skissen tilhørte Nasjonalgalleriets samling het den Studie av Italienerinne. I dag er studien registret som Studie av mann og kvinne (1877 og 1893), siden det foreligger to ulike motiver på samme side i skisseboken.

Les mer om Harriet Backers studietid i München: Marit Lange, Harriet Backer (1995)

HARRIET BACKER 1845-1932

Italienerinne 1874

Olje på lerret

93x77

Signert og datert nede t.v.: Harriet Backer. 1874

Lange 19

NOK 600 000 – 800 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

HARRIET BACKER 1845-1932

Uvdal kirke og kirkegård 1906

Olje på lerret

57x85

Signert, datert og stedsbestemt nede t.v.: Harriet Backer Uvdal 1906

Lange 139

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo “Harriet Backer” 11.1.-2.2.1964, kat.nr 67

Kunstnerforbundet, Oslo “Norske sommerlandskap i 100 år” 20.6-18.8.1980, kat.nr. 1

Blaafarveværket, “Harriet Backer, 1845-1932, Kitty L. Kielland, 1843-1914” 28.5-30.9.1983, kat.nr. 31

Nasjonalgalleriet, Oslo “Kulturminner i norsk kunst” 17.10.-6.12.1987, kat.nr. 4

Nasjonalgalleriet, Oslo “Harriet Backer 1845-1932” 9.11.1996-2.2.1997, kat.nr. 56 med tittel “Uvdal kirke og kirkegård, 1906”

PROVENIENS: Jytte og Terje Gulbrandsen

NOK 1 000 000 – 1 500 000

BACKER OG KIRKEROMMET

Foruten interiører og sjangermalerier, er muligens Harriet Backer mest kjent for sine kirkeinteriører. Etter at Backer kom hjem til Norge i 1888, ble kirkerommet og kirkens ritualer en viktig motivkrets i hennes kunst. Kirkerom som motivkrets, hadde blitt populært i Nord-Europa på 1600-tallet, som en direkte konsekvens av reformasjonen. I en tid hvor mange europeiske land var i konstant krig som følge av religion, og dertil byttet fra katolsk til protestantisk som følge av dette, ble kirkerommet en type motiv som kunne bestå hyppig endring, da troens splittelse ikke endret selve kirkerommet. Selv om Backer jobbet systematisk og metodisk med disse motivene over lengre tid, så malte hun ikke kirkens rom, men kirkerommet.

For Backer ble kirkerommet en anledning til å jobbe med lysets effekt på interiøret, og gjennom store bueganger eller vinduer, trakk hun utsiden inn i kirken. Spill av lys og farge på rommets enkle murvegger slik som i motivene fra Tanum kirke, står i direkte tradisjon med hennes mer private interiører. Det faktum at noen av kirkerommene kunne tilby periodevis stillhet og mulighet for å jobbe uforstyrret, skal også ha vært en del av Backers metode i arbeidet med motivet. Hun oppsøkte både Tanum kirke og Uvdal stavkirke i perioder hvor kirkerommet stod tomt for sesongen.

Tanum kirke, jobbet hun i og med fra 1890. Dette året ble starten på en fascinasjon for både kirkerommet, kirkens liturgi og landskapet omkring kirkebygget. Den gamle kirken i Bærum fra 1000 tallet var på 1890 tallet kun i bruk ved enkelte anledninger på sommeren. Kirkerommet fungerte derfor ypperlig som atelier. Resultatet ble seks ulike motiver fra kirken i løpet av sommeren 1890 og 1891. Herunder Alteret i Tanum kirke (1891), Koret i Tanum kirke (1892), Inngang til Tanum kirke (1892) Barnedåp i Tanum kirke (1892), Sjelesorg (1892) Inngangskoner, sakristiet i Tanum kirke (1892). Hun må også ha fattet en interesse for området rundt den gamle stenkirken utenfor Sandvika, noe som kommer til uttrykk i Tanum kirkegård (1893).

I perioden 1899-1903 arbeidet hun frem et lignende motivprogram fra Stange kirke. Valget av denne kirken som motiv, skyldtes mest sannsynlig hennes gode venninne Kitty Kielland. Hennes bros Jacob Kielland var sogneprest i prestegjeldet, og Kielland-familien kunne både tilrettelegge for Backers arbeidsro og studier av kirkerommet,

samtidig som hun kunne nyte godt av familiens gjestfrihet på prestegården. Fra Stange malte Backer Barnedåp i Stange kirke (1899), Sakristiet i Stange kirke (1903) og Altergang i Stange kirke (1903). Også i Stange malte Backer kirkens plassering i landskapet i Landskap, Stange kirke (1901).

Ser vi på Backers arbeidsmetode i arbeidet med disse to kirkene, ser man en interesse for sammenhengen mellom arkitekturen, livet og landskapet. I Backers arbeid med disse motivene binder hun sammen livets store hendelser som ble markert i kirkens liturgi, med rommets funksjon og symbolikk. Det som trekker disse motivene ut av motivtradisjonen, og dermed også det tradisjonelle kristne budskapet, er hennes implementering av naturen i motivene. Ved å la lyset fra verden trenge inn og påvirke rommet med fargespill,

“Uvdal kirke og kirkegård” går inn i rekken av tidligere og senere kirkemotiv av Harriet Backer, som alle er en viktig del av hennes oeuvre og ettermæle som norsk kunstner.

trekker Backer inn et metafysisk perspektiv. Fortolkningen av kirkerommet kan i disse motivene sees i lys av et mer naturalistisk verdensbilde, som var utbredt på siste halvdel av 1800- tallet, enn et tradisjonelt kristent. Det vitenskapelige og subjektive var med på å definere en virkelighetsoppfatning, som ikke bare utfordret konservativ kristen tanke og levesett, men også ga en ny dimensjon til den åndelighet som kirkerommet kunne gi plass til. Backers kirkerom er på mange måter en feiring av det nære livet, så vel som våre felles liv på utsiden. Til sammen utgjør disse to et syn som favner en bredde i hva mennesket tar del i gjennom kirken. Særlig styrkes dette gjennom Backers malerier av kirkebyggene i landskapet utenfor. I disse motivene blir landskapet den overordnede arkitekturen som rommer kirkebygget, slik som kirkeinteriøret rommer den intime handlingen i liturgien.

I perioden 1904-1909, malte Backer flere kirkeinteriører fra Uvdal stavkirke. Uvdal stavkirke stammer fra slutten på 1100-tallet, og ble bygget om flere ganger. På slutten av 1800-tallet, ble det besluttet å oppføre en

ny kirke tegnet av Henrik Bull på stedet, som var ferdigstilt i 1893. Det var altså den eldre kirken som Backer malte sine motiv fra, og siden den ikke lenger var i bruk, fikk Backer igjen mulighet til å fordype seg uforstyrret i sitt arbeid. Kirken hadde siden 1901 vært i eie av Foreningen til de Norske Fortidsminners Bevaring. Da Backer ankom kirken for første gang, skrev hun i et brev til sin venninne Vedastine Aubert: «Dette kirkemotiv har jeg tett og nært innpå livet, og alle former og farger er så norske, så ulikt andre lands kirker og alt jeg før har sett.» Ordene er svært beskrivende for det kirkemotivet som de fleste forbinder med Backer: Interiør fra Uvdal stavkirke (1909) som tilhører KODE i Bergen.

Interiøret dirrer i smaragdgrønt, blått og rødt, med malte tak- og veggpaneler i dekorativ organisk ornamentikk. Dekorasjonene i kirken er fra 1656 og har rektangulære felter med dekor av skråblad og frukter. I dette kirkerommet har Backer malt inn en sittende kvinne som leser. Hun er kledd i folkedrakt, som speiler det fargerike interiøret, og knytter sammen norsk arkitektur, kunst og kunsthåndverkstradisjonen. Kirkeinteriørene fra Uvdal skiller seg fra de tidligere fra Tanum og Stange, gjennom en fargebruk som det virkelige motivet åpnet opp for. Dette fargesterke interiøret gir motivet en sterk ekspressiv fargeklang, og oppleves i stor grad som mer moderne enn de foregående.

Akkurat som i Stange og Tanum, fant Backer interesse for kirkebyggets ytre landskap og arkitektur. I Backers maleri Uvdal kirke og kirkegård (1906), har Backer malt den gamle stavkirken sett fra kirkegården. Takmønet ligger nesten i flukt med horisonten, med kirkespiret som troner opp mot himmelen, hvor lyset bryter gjennom et tynt skylag. Kirken er en midtmastkirke med et hovedskip som bæres av en hoved stav. Denne arkitekturen gir bygget en samlet arkitektonisk kropp, som forsterkes i Backers maleri gjennom hennes perspektiv som ser bygget nedenfra og opp. Slik troner den lille trekirken i Uvdal i landskapet og løftes opp av topografien. Uvdal kirke og kirkegård går inn i rekken av tidligere og senere kirkemotiv av Harriet Backer, som alle er en viktig del av hennes oeuvre og ettermæle som norsk kunstner.

Dersom du ønsker å lese mer om forskningen på Harriet Backer og kirkemotivene: Ragnhild M. Bø, Kirkerom og ritualer. Harriet Backers kirkemotiver (2023)

SELGES

JOHAN CHRISTIAN DAHL 1788-1857

Utsikt over Mårelven ved tinn 1835

Olje på lerret

40x49,5

Signert nede på midten: Dahl 1835.

Bang 783

PROVENIENS: Jytte og Terje Gulbrandsen

NOK 200 000 – 300 000

AMALDUS CLARIN NIELSEN 1838-1932

Salteriet på Kinn 1880

Olje på lerret

42x65

Signert og datert nede t.h.: Amaldus Nielsen 1880.

PROVENIENS: Jytte og Terje Gulbrandsen

NOK 70 000 – 90 000

CHRISTIAN SKREDSVIG 1854-1924

Hester ved vanntroen (ca. 1882)

Olje på plate 26x20,5

Signert nede t.h.: Chr. Skredsvig. Avbildet s. 37, Figenschou og Sissener “På reise Christian Skredsvig”

PROVENIENS: Jytte og Terje Gulbrandsen

NOK 70 000 – 90 000

HANS FREDRIK GUDE 1825-1903

Fra Oslofjorden 1896

Olje på lerret 42x58

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1896

Haverkamp 1046.

PROVENIENS: Jytte og Terje Gulbrandsen NOK 200 000 – 300 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

MER ENN 200% VERDISTIGNING FOR GUNNAR S. GUNDERSEN PÅ 10 ÅR

Grev Wedels Plass Auksjoner følger prisutviklingen i kunstmarkedet nøye for å kunne sette vurderinger som blir veiledende for både kjøpere og selgere. Dette gjelder spesielt kunstnere som regelmessig er med på våre auksjoner. Gunnar S. Gundersen er et eksempel på en kunstner som har vært etter-

spurt gjennom mange år. Ved å sammenlikne gjennomsnittsprisen for alle malerier frembudt på auksjon i perioden 2009-2013 med perioden 2019-2023, er verdistigningen på mer enn 200%*.  Økt etterspørsel skyldes blant annet at Gunnar S. Gundersens kunst også appellerer til yngre kjøpere. De to

høyeste noteringene for malerier på auksjon, har blitt oppnådd hos GWPA de 5 siste årene. Det er særlig verker fra etter 1960 som har oppnådd de høyeste prisene. På Høstens Utvalgte frembyr vi et representativt verk fra denne perioden.

GUNNAR S. GUNDERSEN 1921-1983

Uten tittel 1966-67

Tilslag NOK 600 000 (2018)

GUNNAR S. GUNDERSEN 1921-1983

Komposisjon 1962

Tilslag NOK 600 000 (2023)

Auksjonsrekord for et maleri av Gunnar S. Gundersen

År Antall solgte verk Gjennomsnittspris**

* Tall basert på alle auksjonsnoteringer tilgjengelig i perioden, hentet fra Artprice.com

** Priser omregnet fra Euro til NOK med dagens valutakurs

GUNNAR S. GUNDERSEN 1921-1983

Komposisjon

Olje på lerret

91x125

Signert nede t.h.: Gunnar S NOK 250 000 – 350 000

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

KENNETH BLOM 1967Natt IV 2006

Olje på lerret 100x120

Signert nede t.h.: Blom 06

Påtegnet med tittel på lapp, på blindrammen NOK 60 000 – 80 000

“I denne perioden, som var mellom min separatutstilling på Henie Onstad kunstsenter i 2005 og separatutstillingen på Sotheby’s London 2007, ønsket jeg å arbeide med klare flater i komplementærfarger. Farger jeg aldri hadde brukt før og fant utfordrende. På utstillingen hos Sothebys i 2007 viste jeg også arbeider fra denne serien.” – Kenneth Blom

ET KUNSTVERK FUNGERER FØRST NÅR DET BLIR SETT

“Den mest direkte veien til et annenhåndsmarked er gjennom synlighet og eksponering. Denne eksponeringen er arbeidet til gallerister som fungerer som agenter for å få kunstnernes arbeid foran de rette øynene. Jo flere som ser en kunstners verk, jo mer utvides det totale markedet deres. Et sekundærmarked er ofte et produkt av primært markedsarbeid.”

“Annenhåndsmarkedet er ute av min kontroll og jeg forholder meg overhodet ikke til det, men jeg registrerer at markedet følger med og er selvfølgelig glad for at 80% at mine arbeider som kommer på auksjon blir solgt.”

– Kenneth Blom

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

Olje på lerret

130x150

Signert og datert nede t.v.: Blom 14

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen

NOK 100 000–150 000

“I 2014 åpnet jeg i mitt New York galleri. I denne perioden beholdt jeg de klare flatene for å underbygge en stram komposisjon. Fargene er nå mere dempet, men tematikken er den samme. En, to til tre mennesker i frivillig isolasjon. Muligens ensomme, men ikke nødvendigvis en tristesse.” – Kenneth Blom

SISTE

2024

MF Toninelli gallery, Monaco

Galleri Birch, Copenhagen

Bomuldsfabrikken, Arendal

Kåk Kunsthall, Ålesund

2023

Jason McCoy gallery, New York

Fine art, Oslo

KOU gallery, Roma

Art Karlsruhe, Karlsruhe

Art Herning, Denmark

Bad Neuheim kunsthall, Frankfurt

Palazzio Sarcinelli, Italy

Luisa Catucci gallery, Berlin

REPRESENTERT

Jason McCoy gallery, New York

Luisa Catucci gallery, Berlin

Kou gallery, Rome Gallery Birch, Copenhagen

Pekin fine arts, Bejing/Hong kong

Dropsfabrikken gallery, Trondheim

Von Fraunberg gallery, Düsseldorf

OG KOMMENDE AKTIVITETER

KENNETH BLOM 1967Museum 2 2014

SELGES PÅ: HØSTENS UTVALGTE. AUKSJON TORSDAG 30. NOVEMBER

EDVARD MUNCH 1863-1944

Brosjen. Eva Mudocci

Radering trykket i brunlig

Litografi trykket i svart på japanpapir

Arket: 770x585 mm Motivet: 610x470 mm

Signert med blyant nede t.h.: E Munch

1903

Woll 244

NOK 800 000 – 1 000 000

EDVARD MUNCH 1863-1944

Kyss

Radering trykket i brunlig

Arket: 420x370 mm Motivet: 330x265 mm

Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch

Trykkerens signatur med blyant nede t.v.: O Felsing Berlin gdr.

1895

Woll 23 b

NOK 1 000 000 – 1 500 000

SELGES PÅ: MUNCH-AUKSJONEN 2023. AUKSJON LØRDAG 16. DESEMBER

EDVARD MUNCH 1863-1944

Hans Jæger III

Litografi trykket i svart på gulhvitt papir

Arket: 560x465 mm Motivet: 380x320 mm

Usignert 1943-44

Woll 748 NOK 300 000 – 400 000

Da Munch debuterte i 1883 på Høstutstillingen i en alder av tjue år, ble han kjent med forfatteren Hans Jæger. Jæger var selvutnevnt anarkist og lederskikkelsen for gruppen som omtalte seg som Kristianiabohemen. Bohemkretsen inspirerte Munch til å utvikle seg som kunstner for å skape debatt og være aktuell for sitt publikum. Dette skulle senere komme til uttrykk i Munchs St.Cloud manifest fra 1889, hvor han uttrykte et brudd med det tradisjonelle sjangermotivet og omfavnet det moderne sjelelivet i sin kunst.

Jæger var en viktig skikkelse for Munch, og de delte begge en alvorlig holdning til livet og levde begrenset sosialt liv. Slik som Jæger skrev sitt liv i tråd med Kristiania-bohemens regler, så malte Munch sitt eget liv i årene som kom. De dyrket begge det menneskelige sinnets hang til angst og smerte, og kanaliserte dette gjennom sitt arbeid. Samtiden var preget av strenge føringer for begge kjønn, og særlig var det forknytte forholdet til seksualitet et tema som interesserte dem begge. Jæger mente samfunnets føringer brøt ned mennesket gjennom å kontrollere de helt grunnleggende drifter. Han skapte debatt med kritikken i skandaleromanen Fra Kristiania bohemen (1885). Romanen var delvis dokumentarisk og ble beslaglagt. Jæger var tilhenger av determinismens filosofi, og ønsket å frifinne mennesket for sine handlinger i troen om at det var umulig å kue sin sanne natur. Det var derfor ikke til å unngå å gå til grunne som følge av samfunnets repressive styre, som motarbeidet de naturlige driftene. For Jæger var utøvelsen av den «frie kjærligheten» den eneste redningen for å ikke gå til grunne.

Munchs maleri av Hans Jæger sittende i en biedermeier sofa bak et mørkt trebord fra 1889, som er i Nasjonalmuseets samling, plasserer Jæger inn i et delvis borgerlig interiør. Han befinner seg her i et møblert miljø, men som ikke lyser av dekor eller dekadanse. I litografiene av Jæger, har Munch derimot konsentrert seg om Jægers ansikt på nært hold. Denne grafiske serien viser mer av mennesket Jæger. Hans Jæger III har en psykologisk dybde, og bekrefter Munchs nære relasjon og forståelse for Jægers plagede sjeleliv. Munch lagde sitt første portrett av Hans Jæger som litografi i 1896. Hans Jæger III er det siste grafiske verk fra kunstnerens hånd og ble trykket bare noen dager før Edvard Munch døde 23. januar 1944.

Les mer om Edvard Munchs litografier her: Munchmuseet (red. M. Bruteig, U. Kuhlemann Falck), Munch på papir

SELGES PÅ: MUNCH-AUKSJONEN 2023. AUKSJON LØRDAG 16. DESEMBER

THEODOR KITTELSEN 1857-1914

Draugen 1887

Penn og lavering på papir

Lysmål: 30x44

Signert og datert nede t.h.: Th. Kittelsen 1887. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo “Th. Kittelsen”

03.05.41 – 25.05.41, Kunstnernes Hus, Oslo “Theodor Kittelsen”

27.04.57 – 19.05.57

NOK 150 000 – 200 000

BENDIK RIIS 1911-1988

Vinter i nordens klipper 1946

Pastell på papir

Signert og datert nede på midten: Herr Kunstmaleren Bendik Riis ad. 20.-11-11- tegnet

November år 1946

Påtegnet nede på midten: “Vinter*i*Nordens*Klipper*og*Snø-Jul*og*Höitid*og*Fred”

Avbildet s. 249 Jacobsen “Her Kunstmaler Bendik Riis”

NOK 30 000 – 40 000

SELGES PÅ: KUNST PÅ PAPIR. NETTAUKSJON 22. NOVEMBER - 6. DESEMBER

Bankplassen 1a, Oslo

T: 22 86 21 86

post@gwpa.no

gwpa.no