«Kvitebjørn kong Valemon» er på plass i Nasjonalmuseet og tilgjengelig for allmenheten i første omgang for ett år, takket være generøst innlån fra en privat eier. Alle gleder seg over dette.
Salget av «Kvitebjørn» i høst fikk stor oppmerksomhet. Det var det perfekte auksjonsobjektet. Det er et nasjonalt ikon, og ett av de mest kjente og populære motivene i vår kunsthistorie. Verket har en interessant forhistorie, og det finnes kun denne ene versjonen. «Kvitebjørn» fylte dermed alle kriterier for å kunne oppnå en rekordpris. Nettopp derfor valgte vi å ikke sette en forhåndsvurdering. Tilslaget på kr. 36 mill. var to og en halv gang høyere enn den gamle norske auksjonsrekorden, og en pris ingen på forhånd kunne forutse.
Salget av «Kvitebjørn» viste auksjon som salgsform på sitt aller beste. Ikke bare prisen, men også selve salget vil bli stående som en interessant referanse i norsk auksjonshistorie.
Vi er naturligvis tilfreds med at vårt arbeid med verket ble vellykket. Ekstra gledelig, også for oss, er det at kjøperen har gjort verket tilgjengelig for publikum ved å låne det ut til Nasjonalmuseet, som selv ønsket seg «Kvitebjørn». Mange stusset nok på at det ikke fantes midler til å sikre verket permanent for offentligheten. Det er ikke første gang gjennom årene at offentlige museer har måttet se langt etter kunstverk av nasjonal betydning som kommer på markedet, og det blir nok ikke siste gangen heller. Da blir ikke det viktigste hvem som kjøpte «Kvitebjørn», eller hva det kostet. Det viktigste er at «Kvitebjørn» havnet hos en eier som vil dele verket med offentligheten. Heldigvis er det mange eiere av viktige kunstverk som er villig til nettopp det. All ære til kjøperen som bidro til at eventyret om salget av «Kvitebjørn» endte godt.
GWPA formidler hvert år en rekke låneforespørsler til private eiere på vegne av utstillingsarrangører. Denne sesongen trekker vi spesielt frem «Bonnard og Norden», som for tiden vises på Nationalmuseet i Stockholm, og som kan sees på Lillehammer Kunstmuseum til sommeren. Det er første gang på 80 år at den store franske mester, som betød mye for mange nordiske kunstnere i perioden 1910-1940, vises i Sverige og Norge.
En ny sesong er i full gang hos GWPA. Innleveringen til «Vårens Utvalgte» og «Kunst på papir» pågår frem til midten av mai. Tilgangen på verker av høy kvalitet er god, og vi kan i sesongens PREVIEW som vanlig presentere et utvalg av det som skal selges. Allerede rett over påske har vi gleden av å invitere til salgsutstillingen «Kystfugler», med den uvanlig talentfulle fuglemaleren Axel Thorenfeldt. Hans merittliste i en alder av 26 år er rett og slett imponerende!
Velkommen til vårsesongen hos GWPA, Hans Richard Elgheim
AXEL THORENFELDT; KYSTFUGLER SALGSUTSTILLING 24. - 30. APRIL
VÅRENS UTVALGTE
AUKSJON MANDAG 3. JUNI
SISTE INNLEVERINGSDAG 20. MAI
KUNST PÅ PAPIR / VÅRENS NETTAUKSJON
NETTAUKSJON 6. - 16. JUNI
SISTE INNLEVERINGSDAG 27. MAI
VÅR 2025
NATUR- OG FUGLEMALER AXEL THORENFELDT (26):
-VEIEN BLIR TIL
M EN S JEG MALER
Gjennom oppvekst på Hvaler og biologistudier i Lund er Axel Thorenfeldt for lengst etablert som en ledende fugle- og naturmaler, og med en imponerende utstillings-CV fra både Norge og Sverige. I januar i år uttalte gallerist Jan Mollbrink (Mollbrinks Konsthandel i Uppsala); «Under mina snart 50 år som gallerist har jag sällan sett någon som kan behandla akvarellmaleriet så som Axel.» I fjor ga Gyldendal ut Axel Thorenfeldts kritikerroste bok Kystfugler, den mest gjennom-illustrerte og omfattende fugleboken som har blitt utgitt i Norge. Denne våren kommer den ut i Sverige. Men før det stiller han ut hos Grev Wedels Plass Auksjoner, 24.-30.april.
Når oppdaget du at tegning og maling lå for deg?
Jeg har tegnet og malt så lenge jeg kan huske. I begynnelsen tegnet jeg dinosaurer, deretter fattet jeg interesse for renessansen, og satt timevis på gutterommet mens jeg kopierte Leonardo da Vincis anatomitegninger. Da var jeg rundt 11 år gammel. Samtidig har jeg vært interessert i natur og fugler, og senere falt de to interessene sammen. Jeg har alltid følt en sterk trang til å tegne, og har sjelden dratt noe sted uten å ha med meg skisseboka.
Hva var den utløsende faktoren, og den store inspirasjonen?
Jeg har latt meg inspirere av mange forskjellige kunstnere, men det var nok akvarellene til Viggo Ree som fikk meg til å begynne
å male fugler. Jeg ville male like presist og detaljert som ham, og satt timevis og forsøkte å få fram riktige farger og nyanser i fuglenes fjærdrakt. På en måte ble disse selvstudiene mitt eget kunst-akademi. Da jeg senere oppdaget akvarellmalere som Anders Zorn, Lars Jonsson, Andrew Wyeth og Lars Lerin, begynte jeg å eksperimentere for å finne ut hvordan de jobbet. Jeg lette etter de maleriske teknikkene som jeg kunne bruke til å fremstille mitt eget landskap. Jeg leter fortsatt etter nye metoder.
Hvorfor ble det fugler og ikke pattedyr? Det er et godt spørsmål. En forklaring kan være det mangfoldet og den spennvidden som finnes hos fuglene, samtidig som man ofte kommer tett på dem. Vi har bare en
«I vrimmelen av naturbøker dukker det av og til opp noen virkelige perler. Axel Thorenfeldts bok Kystfugler er en av disse.»
Terningkast 6 Øivind Lågbu, Fredriksstad Blad
«Axel Thorenfeldt er utvilsomt Norges mest talentfulle fugletegner. Og hardarbeidende – i en alder av bare 25 år har han altså vært så uforskammet å produsere et nesten monumentalt bokverk, Kystfugler, som de fleste av oss ville ha ansett som et livsverk.»
Trond Haugskott, Vår Fuglefauna 2024
«Upptäck Nordens kustfåglar som aldrig förr i Kustfåglar, Axel Thorenfeldts mästerverk og debut. Med över 70 arter fångar Thorenfeldt både fåglarnas unika utseende och deras levnadssätt i vackra og exakta illustrationer som bär på en konstnärlig gnista. Texten blndar vetenskaplig precision med personliga reflektioner och spännande berättelser om fåglarnas liv, från karga arktiska häckplatser til dramatiske jaktscener. Thorenfeldts konst och skarpa blick för detaljer påminner om legendarer som Lars Jonsson, men tilför samtidigt en egen röst til genren. Kustfåglar är inte bara en bok – det er en räsa i kustens rika rika ekosystem, skapad för att fascinera både fågelentusiaster och naturälskare.»
Forlaget Bonniers presentasjon av Kustfåglar i.f.m. utgivelsen i Sverige
«En praktfull debut och ett elegant uttrykk för att det nordiska naturmåleriet fortsatt är inspirerande och relevant är norska Axel Thorenfeldts vackra Kystfugler».
Torgny Nordin, Vår Fågelvärld
håndfull pattedyr-arter på Hvaler, man ser dem sjelden, og de samme er der året rundt. Fuglefaunaen endres konstant, nye spennende besøkende kommer og går gjennom året. Samtidig byr fuglene på et stort spekter av motiver, både fordi de har så mange farger og former, men også fordi de er en naturlig del av landskapet. Hva er et skjær uten skarver?
Eller en høststorm uten måker? Fuglene er på en måte nødvendige for å fullføre landskapet.
Biologistudier bragte deg til Universitetet i Lund. Sverige er kanskje et bedre land for en fuglemaler?
Sverige har utvilsomt en lengre og bredere tradisjon for natur- og fuglemaleri. Allerede på 1800-tallet malte legender som Bruno Liljefors og Brødrene von Wright fuglemotiver som står seg den dag i dag, og som har inspirert kommende generasjoner med naturmalere. Senere har naturskildrere som Harald Wiberg og Gunnar Brusewitz inspirert gjennom utstillinger, bøker og TV-programmer. Den som utvilsomt har inspirert dagens fuglemalere mest er Lars Jonsson, som av mange ansees som verdens fremste fuglemaler. Siden han publiserte sine nyskapende fuglebøker på 1970-tallet har han inspirert flere generasjoner av fuglemalere, inkludert meg.
Å bli tatt seriøst som fuglemaler er ingen selvfølge i dag, spesielt ikke i Norge. Sverige har nok et større marked for slike bilder på grunn av sin lange tradisjon med naturkunst og naturforskning. I Norge tror jeg mange har vanskelig for å akseptere rene naturbilder som kunst, til tross for at nasjonalromantikkens landskapsbilder er en viktig del av vår kunsthistorie. Fuglene har riktignok sjeldent vært hovedmotivene i norsk kunst. Derfor synes jeg det er morsomt at Theodor Kittelsens maleri «Andersnatten» intill nylig hadde auksjonsrekorden for et norskt verk solgt i Norge. I dette bildet er det faktisk en trost som fanger blikket først.
Hva kan det skyldes at vi har så få fuglemalere i Norge?
Jeg tror mangelen på tradisjon og inspiratorer kan være en forklaring. Når jeg prater med andre naturmalere i Sverige har de stort sett hatt de samme svenske kunstnerne som forbilder, jeg tror det er viktig at noen baner vei. Denne mangelen på tradisjon i Norge kan ha gjort det vanskeligere å slå igjennom som fuglemaler.
Boken din «Kystfugler», som om kort tid også utgis i Sverige, har fått fantastiske anmeldelser. Hva skiller din bok fra andre fuglebøker?
I tekstene valgte jeg å blande personlige opplevelser med interessante fakta om fuglene, det være seg ny og gammel forskning, historiske anekdoter eller interessant økologi. Dette er ikke uvanlig i naturbøker, men det er få fuglebøker som behandler så mange arter på denne måten. Jeg har også gjort grundig research for å finne historier og informasjon som vanligvis ikke forekommer i fuglebøker. Bare de siste årene har det skjedd
mye spennende forskning som ikke er omtalt i de eldre bøkene, blant annet om fuglers trekk, intelligens, og evne til å navigere etter jordas magnetfelt. Andre kilder førte meg tilbake til 1700-tallets russiske ekspedisjoner, til ivrige naturvernere, eller til Guano-tiden på 1800-tallet da sjøfuglgjødsel plutselig fikk en stor rolle i verdenspolitikken.
«Nøyaktig hvor ferden går på lang sikt vet jeg ikke. Det føles befriende.»
Grunnen til at boken har fått så fine anmeldelser, og det som skiller den mest ut, tror jeg likevel er illustrasjonene. Jeg har samlet feltskisser, tegninger, malerier og detaljerte akvareller for å gi et variert bilde av hvordan jeg ser fuglene. Designer Kristine Lillevik har klart å sette sammen materialet på en måte som gjør boka levende og interessant. En så omfattende og samtidig gjennom-illustrert fuglebok har aldri blitt laget i Norge. I Sverige har Lars Jonsson laget lignende bøker som har vært til stor inspirasjon for meg, så det er veldig motiverende når en svensk anmelder skriver om Kystfugler at: «Något liknande har vi inte sett i Norden sedan Lars Jonsson slog igenom för ett knappt halvsekel sedan.» (Torgny Nordin i Birdlife Sveriges tidsskrift Vår Fågelvärld 5. 2024). Det blir spennende å se reaksjonen på den svenske utgaven!
Er du først og fremst maler, eller har du også et miljøengasjement?
Jeg følger med på det som skjer, og synes stort sett det er trist hvordan vi i Norge håndterer vår natur. Jeg har likevel ikke stått på noen barrikader eller engasjert meg direkte i natur- og miljødebatten. Jeg forsøker heller å påvirke gjennom maleri og tekst. Et av målene med Kystfugler er å spre kunskap og glede for naturen, slik at flere kan få øynene opp for hvor vakker og viktig den er. Jeg tror
det er en viktig måte å bidra til at flere blir engasjert, selv om det skjer i det stille. En stor motivasjon for å male er å fange det jeg ser og vise det til andre. Hvis flere ser det jeg ser i fuglene og landskapet, håper jeg at flere også vil forstå hvorfor vi må ta vare på naturen vår og alt som lever i den.
Du har ikke gått hverken på Kunsthøyskolen (KIO), eller Konsthögskolan. Hvem har du lært av og hvem er dine forbilder?
Jeg har lært å male selv ved å studere andre kunstneres arbeider i bøker og på museer. Viggo Ree var en stor inspirasjon i begynnelsen, deretter har kunstnere som Lars Jonsson, Andrew Wyeth, Kjell Nupen og Lars Lerin vært viktige inspirasjonskilder. Det er likevel foreldrene mine som har vært mine viktigste støttespillere. Da de forsto at tegning var noe jeg tok seriøst, bestemte de seg for å gi ærlige tilbakemeldinger. På den måten har de veiledet meg, ikke ved å forklare hva eller hvordan jeg skulle male bildene mine, men ved å fortelle meg om resultatet var vellykket eller ikke. Det har gjort meg tryggere på meg selv. Jeg har visst at når jeg får tommel opp, så er bildet virkelig bra. Ettersom jeg ikke har lært noen teknikker, har jeg brukt mye tid på å feile. Samtidig har jeg kanskje kommet fram til noe nytt her og der.
Du er 26 år og har mye vind i seilene. Hvor går ferden videre, både på kort og lang sikt?
De siste årene har jeg fått mer og mer å gjøre, både med utstillinger og andre prosjekter. Denne våren og sommeren skal jeg ha flere utstillinger i Norge og Sverige. Samtidig har jeg begynt å jobbe med nye bokprosjekter og fremtidige utstillings-ideer. Jeg føler at veien blir til mens jeg maler. Hvert bilde er et lite steg videre mot det neste, og hele tiden skjer det små feil og uventede vendinger som gjør at jeg finner nye ting å jobbe videre med. Jeg har mange motiver jeg vil utforske og nye teknikker jeg vil teste. Nøyaktig hvor ferden går på lang sikt, vet jeg ikke. Det føles befriende. W
Axel Thorenfeldt vokste opp på Hvaler i Østfold der han tidlig ble interessert i natur og kunst. Han lærte ulike tegne- og maleteknikker selv, og hadde sin første utstilling med akvareller av fugler på Soli Brug som 16-åring. Siden har han hatt en rekke utstillinger i Norge, Sverige og Danmark, samt malt illustrasjoner til bøker, informasjonstavler og tidsskrift i flere land. 2024 kom boka Kystfugler ut på Gyldendal, som både er skrevet og illustrert av Thorenfeldt. Han arbeider først og fremst med akvarellteknikk, og motivene omfatter landskap, hav og fugler. De siste årene har Axel Thorenfeldt bodd i Lund i Skåne, der han parallelt med kunsten har lest en bachelor i biologi. Thorenfeldt har en fast spalte i Birdlife Norges medlemstidsskrift «Vår Fuglefauna» der han skriver og illustrerer en tekst om fugler og kunst.
2025
KOMMENDE UTSTILLINGER
2025· Separatutstilling · Grev Wedels plass Auksjoner, Oslo April 2025· Separatutstilling · Hvaler Kunstforening, Hvaler Mai-Juli
2025· Separatutstilling · Galleri Torekov, Skåne Juli TIDLIGERE UTSTILLINGER (UTVALG)
SEPARATUTSTILLINGER
2025· «Kustfåglar» · Mollbrinks Konsthandel, Uppsala Januar - Februar 2024· “Axel Thorenfeldt” · Kystmuseet Norveg, Rørvik, Nord-Trøndelag Oktober - November 2024· «I Landskapet» · Soli Brug, Sarpsborg 5. Oktober - 3. November 2024· «Axel Thorenfeldt» · Lomma Konstförening, Skåne 25. August - 19. September 2024· “Akvarell” · Galleri Torekov, Skåne Juli 2024· “Axel Thorenfeldt” · Kolvereid Prestegårdsmuseum, Nord-Trøndelag Juli
2024· “Bilder från Havet” · Konstkapellet, Marstrand Mai-Juni
2024· “I Havsbandet” · Galleri Agardh och Tornvall, Stockholm April-Mai 2024· “Axel Thorenfeldt akvareller” · Kunstforeningen Foyeren, Danmark Januar 2023· “Akvareller” · Galleri Torekov, Sverige Juli 2023· “Hjemkomst” · Galleri Klavestad, Fredrikstad Mai 2022· “Observationer” · Galleri Agardh och Tornvall, Stockholm September 2022· “Akvarell” · Fabrikken Konsthall, Galleri Torekov, Sverige Juli 2022· “Observasjoner” · Galleri Molevit, Skagen April-Mai 2022· “Akvareller” · Soli Brug, Norge Januar-Februar 2021· Axel Thorenfeldt akvareller · Galleri Torekov, Sverige Juli
2020 · “Minner” · Stora Gråbrödersgatan, Lund, Sverige August
GRUPPEUTSTILLINGER 2024· “Öakludd” med Gustav Sundin og Jakob Anckarsvärd · Galleri Torekov, Skåne Juli 2023· “Vårsalong” · Galleri Agardh och Tornvall, Stockholm April-Mai 2023· “Birds” · Kliger Gallery, Lund April-Juni 2022· “Bjärekludd” · Galleri Torekov, Sverige Juli 2021· “Öakludd” · Galleri Torekov, Sverige 2017 · «Thorenfeldt Thorenfeldt» · Hvaler Kunstforening med Dag Thorenfeldt, Norge 2016 · «Fugler» · Tingvatn Fornminnepark, Norge 2015 · «Lista Fuglestasjons 25-årsjubileum» · Galleri Lista Fyr, Norge 2014 · «Naturvernforbundet i Norges 100-årsjubileum» · Soli Brug, Norge
AXEL THORENFELDT (f. Oslo 1998)
TRADISJON OG BRUDD
Christian Skredsvig (1854-1924) fikk sitt store gjennombrudd med maleriet Bondegård i Venoix (1881) som ble premiert med gullmedalje av Salongen i Paris. Dette var første gang en norsk kunstner mottok en slik utmerkelse, og det plasserte Skredsvig i en eksklusiv krets av internasjonalt anerkjente malere.
LOKAL FORANKRING
Skredsvig kom tilbake til Norge i 1885. Da gikk turen til sanatoriet i Gausdal for å komme seg, etter at han og hans kone Maggie Plahte hadde mistet sin unge datter. Den personlige tragedien tok fra dem lysten å leve i Paris. Deretter gikk turen til Kristiania. I overgangen 1885-86 søker Skredsvig mer landlige omgivelser, og finner seg til rette på Fleskum gård. Gården ligger i Bærum, i nærheten til Dælivannet ved Kolsås. Gården kjøpes etter et par år i hans kones navn. Omgivelsene skal ha gitt Skredsvig mye inspirasjon som kan sees i de kommende årenes malerier. Skredsvig bruker det nære landskapet til å skape stemningsmalerier, med både skog og vann som motivkrets.
Landskapsmotiver med sterk lokal forankring malte Skredsvig allerede under et sommeropphold fra Paris i Norge 1884 Motivet Sommermorgen, Fra Stabæk er sannsynligvis hentet fra området rundt Store Stabekk gård, slik som maleriet I september fra samme år. Sommermorgen, Fra Stabæk er preget av en helhetstone i maleriet: sollyset gir fargepalletten en jevn valør og tillater Skredsvig å briljere med sin evne til å gjengi lys og skygge på vannoverflaten i det lille tjernet. Motivet viser også innflytelse fra det franske landskapsmaleriet og Barbizon-skolen. At Skredsvig har skåret av komposisjonen rett over vannet, gir også assosiasjoner til impresjonismen og fotografi.
Det er rundt Skredsvig at Fleskumsommeren etableres i 1886, som en sommerkoloni med våre viktigste kunstnere på denne tiden: Kitty Kielland, Harriet Backer, ekteparet Werenskiold, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen samles på Fleskum gård. Kunstnerkolonien blir både en revitalisering av gamle bekjentskaper fra årene i Paris, og et møtepunkt for datidens
store kulturpersonligheter som Nina og Edvard Grieg, kunstkritikeren Andreas Aubert og Fredrik Collett med flere.
Fleskumsommeren ble fruktbar for de norske kunstnerne, og arbeid fra denne sommeren regnes i dag som etableringen av det norske stemningsmaleriet, ofte omtalt som ny-romantikken. Skredsvigs viktigste verk fra denne sommeren var Sankthansaften (1886). Bildet ble ferdigstilt til Høstutstillingen samme år, som ble avholdt i Nasjonalgalleriet.
FRA PARIS TIL EGGEDAL I 1894 flyttet Skredsvig til gården Hagan i Eggedal, hvor han skulle tilbringe resten av livet. Her fant han inspirasjon i det lokale landskapet og folkelivet, og mange av hans mest kjente verk er malt i og rundt Eggedal. Men Skredsvigs tilknytning til Eggedal handlet ikke bare om malerisk inspirasjon, men også om en dypere forståelse for bygdelivet. Han ble en viktig kulturformidler og bidro til å synliggjøre den norske bond-
CHRISTIAN SKREDSVIG 1854-1924
Sommermorgen, Fra Stabæk (ant. 1884)
Olje på lerret 67,5x110,5
Signert nede t.v.: Chr. Skredsvig. Signert, stedsbestemt og påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: Sommermorgen” Fra Stabæk Chr. Skredsvig. NOK 400 000–600 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
CHRISTIAN SKREDSVIG 1854-1924
Djupsjøen
Olje på lerret 65x97
Signert nede t.v.: Chr. Skredsvig. NOK 500 000–600 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
etradisjonen i kunsten, hvor han forente realismen med romantikken. Skredsvigs kunstnerskap reflekterer overgangen fra en akademisk tradisjon til en mer personlig og stemningsorientert naturskildring. I Eggedal videreføres fortsatt hans arv gjennom kunstnerhjemmet Hagan og tilhørende galleri.
Skredsvigs posisjon i norsk kunsthistorie har ofte vært redusert til hans skildringer av det norske landskapet. Men faktum er at han var en del av den internasjonale kunstscenen og malte motiver som skildret urbane miljøer fra utlandet. Hans tilnærming til gjentagelse av motiver vitner om en modernitet, hvor den individuelle kunstneriske stemmen stadig ble viktigere. Hans memoarer Dager og netter blant kunstnere (1908) gir også verdifulle innblikk i kunstnerlivet i denne perioden.
DJUPSJØEN
Djupsjøen i Eggedal hadde en spesiell betydning for Skredsvig og hans kunstnerskap. Innsjøen ligger i nærheten av hans hjem Hagan, og er et gjentagende motiv i hans kunstproduksjon. Med sin evne til å fange den særegne stemningen i landskapet, ble
det rolige vannet omkranset av skog og fjell, et yndet motiv for Skredsvig å fordype seg i.
Skredsvigs forhold til Djupsjøen som motivkrets, er et godt eksempel på hvordan moderne kunstnere ofte vender tilbake til spesifikke landskap og scener for å utforske ulike stemninger, teknikker og perspektiver. Gjentakelsen av motivet er ikke en reproduksjon, men snarere en kontinuerlig dialog med motiv for Skredsvig og med kunstnerens egen utvikling. Skredsvig malte Djupsjøen i flere versjoner, hvor han utforsket ulike lysforhold og stemninger. Dette speiler en tendens blant kunstnere på slutten av på 1800-tallet, der gjentakelse av motiver ikke var uvanlig. Store navn som Claude Monet og Peder Balke gjorde det samme, ofte for å undersøke hvordan naturen endrer seg over tid, og hvordan atmosfæriske forhold påvirker uttrykket i et bilde. Det var vanlig blant modernistiske malere å gjenta og variere egne motiver som en kunstnerisk strategi for å utforske formale og konseptuelle aspekter ved et motiv, snarere enn en ren reproduksjon. Selv om Skredsvig ikke var modernist i streng forstand, kan hans gjentatte behandling av
Djupsjøen sees i lys av denne praksisen. Slik sett kan Skredsvigs metode tolkes som en parallell til modernistenes utforskning av motivets potensial over tid.
Hos Skredsvig har ulike versjoner av Djupsjøen sitt eget særpreg. Noen er preget av et varmt, gyllent lys, der solen speiler seg i det rolige vannet, mens andre har et kjøligere, mer dempet uttrykk med kjølige toner og disig lys. I disse variasjonene ser vi en kunstner som ikke bare skildrer naturen, men som utforsker det følelsesmessige og symbolske potensiale i hvert uttrykk. Gjennom variasjoner blir Djupsjøen mer enn bare et konkret sted, men også et landskap hvor naturens tidløshet møter kunstnerens subjektive blikk. Gjentakelsen av motivet kan tolkes som et forsøk på å fange noe udefinerbart, noe som forandrer seg med både naturens skiftninger og kunstnerens egen utvikling. W
Les mer om modernitet og Christian Skredsvig i utstillingskatalogen Mot det moderne (2025), Hennie Onstad Kunstsenter.
INTIME FAMILIEMOTIVER FRA SKAGEN
CHRISTIAN KROHG 1852-1925
Bestefar vugger (Niels Gaihede og lille Sofus) 1883
Olje på lerret 47x63
Signert nede t.v.: C. Krohg
Oscar Thue “Christian Krohg”, Nr. 60. Omtalt s. 101, avbildet s. 99.
Blaafarveværket “Christian Krohg” 8. mai - 30. september 1993, kat.nr. 24 med tittel “Niels Gaihede og lille Sophus”. Avbildet s. 39. NOK 400 000–600 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Christian Krohg (1852-1925) var en sentral skikkelse innen norsk naturalistisk malerkunst, og en del av kunstnerkolonien i Skagen, Danmark. Krohg besøkte Skagen første gang i 1879 sammen med Frits Thaulow. Her ble han tiltrukket av det enkle livet til de lokale fiskerne og begynte å male scener fra deres hverdag. Hans tilknytning til kunstnerkolonien vi kjenner som Skagenmalerne påvirket stilen hans betydelig, noe som reflekteres i verkene han også produserte etter at han returnerte til Norge. Krohg vendte tilbake til Skagen i sommermånedene 1882-84 og 1888.
EMPATI OG INTIMITET
Hans skildringer av familien Gaihede sitt daglige liv, viser en intim fremstilling av hverdagslivet til fiskerfamilien i Skagen. Disse verkene er av stor betydning i norsk kunsthistorie, da de representerer en overgang fra romantikk til naturalisme. Denne typen intime familiemotiver var uvanlige på denne
tiden og bidro til å humanisere og gi verdi til vanlige menneskers hverdagsliv. Disse verkene er viktige i norsk kunsthistorie fordi de markerer et skifte mot en mer realistisk og empatisk fremstilling av samfunnets marginaliserte grupper. Krohgs søkelys på fiskernes liv i Skagen gir oss et verdifullt historisk innblikk i en tid og et samfunn i endring, og hans intime portretter av Gaihede-familien står som tidløse skildringer av menneskelig erfaring.
BESTEFAR VUGGER (NIELS GAIHEDE OG LILLE SOFUS) 1883
Det er ikke bare situasjonen som føles nær og ekte med bestefaren som vugger sitt barnebarn. Krohg har også gitt motivet et tilfeldig utsnitt, som forsterker den dokumentariske effekten vi kjenner fra fotografi og i vår egen erfaring med omgivelsene. Øyeblikket er ikke iscenesatt, men heller tilfeldig. Det er også noe rørende med omtanken som ligger i bestefarens omsorg for lille Sofus i vuggen,
og hvordan han bidrar i omsorgen for barnet. Motivet skiller seg ut fra Krohgs samtid, med poserende familier hvor kvinnen i stor grad avbildes om omsorgspersonen for familiens barn. Kanskje ønsker Krohg å formidle en progressiv holdning til familiestrukturer og kjønnsroller?
Maleriet er utført i hurtige penselstrøk, med en fargepallett av jordfarger som bryter mot barnets røde vugge. Bestefars værbitte hender og ansikt står i kontrast til barnets lyse og delikate hud, og vitner om livets spede begynnelse og hva som venter.
MAREN SOFIE (MARIE) GAIHEDE 1888
Maleriene av familien er typiske eksempler på 1880-årenes naturalisme i kunsten: Motivet er ærlig gjengitt uten forskjønnende grep og uten malerens subjektive tolkning. Ved å komme så tett på familien, fikk Krohg mulighet til å jobbe med familiemedlemmene som modeller for motiver fra deres hverdagsliv. Bildene er ikke poserende lesende menn
og kvinner, men heller hverdagens kontinuerlige arbeid og hvile som festes til lerretet. Ved å komme så tett på sine modeller, oppnådde Krohg å skape motiver som overbeviser oss som betraktere, gjennom en ekthet og ærlighet i fremstillingen. Gaihede familien var en vanlig fiskerfamilie fra Skagen, sikkert ganske lik de andre som bodde langs denne langstrakte kysten. Men gjennom Krohgs portretter kommer vi nærme inn på familiemedlemmene over flere generasjoner. Allerede i 1882 tar han i bruk hele familien som modeller, og vi blir kjent med besteforeldrene Ane og Niels, deres sønn Rasmus og hans kone Tine med deres første datter Maren Sofie. I årene som kommer vil Krohg også male flere familiemedlemmer etter hvert som barneflokken øker.
Blant familiemedlemmene som males, er Maren Sofie subjekt for Krohgs første maleri av familiens sovende barn i 1882. Maren Sofie blir i de kommende årene en yndet modell for både Krohg og hans kunstnerkollegaer
CHRISTIAN KROHG 1852-1925
Maren Sofie (Marie) Gaihede
Olje på lerret
49x44
Signert nede t.h.: C Krohg
Maren Sofie Gaihede, vanligvis kalt Marie
Påtegnet på baksiden av lerretet: “Liden Pige. Skagen”
Påtegnet på baksiden, på blindrammen: “Henrik Lund Drammensveien 100”
Oscar Thue “Christian Krohg”, en litt større replikk av Nr. 77. Omtalt s. 112.
UTSTILT: Abels Kunsthandel, Kristiania, 1889
Nasjonalgalleriet, 1987, kat.nr. 32
NOK 200 000–300 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Michael Ancher og Peder Krøyer som også har tilholdssted i Skagen. Det er noe varmt og hjertelig i å følge den unge piken fra vuggen som en sovende bylt, frem til dette portrettet Krohg maler i 1888. Portrettet av den da syv år gamle piken er en del av en portrettserie som Krohg maler av den lille kjernefamilien.
I denne serien er alle portretter utført i profil, med kvinnene sett fra venstre side og mennene fra høyre side. Krohgs idé var å montere portrettene på en horisontal linje som en frise. Foreldrene Rasmus og Tine ser dermed mot hverandre, med barnas portretter på en påfølgende linje bak hver forelder. Portrettfrisen ble vist på en mønstring i Abels kunsthandel. I portrettet av Maren Sofie, ser vi Krohgs karakteristikk av en svært tillitsfull og rolig pike. Det lysebrune håret er sirlig flettet i en lang flette og halsen er svøpt inn av et sort sjal med striper i rødt og hvit. Krohg utførte to versjoner av portrettet, hvor dette er en større variant der overkroppen hennes er en større del av komposisjonen. W
CHRISTIAN KROHG 1852-1925
Interiør fra fiskerstue på Skagen (ant. 1888)
Olje på plate 35x31
Signert og stedsbestemt oppe til venstre: C. Krohg Skagen
Oscar Thue “Christian Krohg”, maleriet er trolig en studie til Nr. 69 og Nr. 70.
Omtalt s. 109-110, avbildet s. 108.
NOK 150 000–200 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
I Interiør fra fiskerstue på Skagen ligger Niels Geihede på sengen med ansiktet vendt mot tilskueren. Hans mørke skikkelse tegner seg horisontalt mot den lyse veggen.
Oscar Thue “Christian Krohg”, s. 109-110
KUNST- OG KULTURFORMIDLER, SAMLER OG HOTELLEIER, PÅL SAGEN:
- TID FOR FORANDRING, MEN SAMME LIDENSKAP
Pål Sagen har vært en internasjonal kapasitet innenfor områdene viktige antikvariske bøker, kart, byprospekter og håndskrifter i mer enn førti år. Det har alltid vært Norge og landets kulturarv som har stått hans hjerte nærmest. På Koppang midt i Østerdalen driver han hotell og Norsk Kultursenter. Der finnes landets største samling av en av norsk kunsthistories pionérer, Johannes Flintoe. Nå legger han om fra gallerivirksomhet og salgsutstillinger i Bygdøy Allé 67 og satser fullt og helt på bokauksjonsfirmaet SD | Scandinavian Art & Rare Book Auctions AS. Målet er å bli en viktig internasjonal aktør.
Du har vært en godt synlig, og vi vil tilføye, høyt respektert handler, gjennom mer enn førti år. Hvordan begynte det hele?
Det er ikke tvil om at jeg er født både med interesse for historie og et sterkt samlergen. Jeg har trolig også fått utdelt et godt blikk for hva som er «god kunst» til tross for min rød-grønn fargeblindhet. Litt kuriøst medfører dette at jeg av og til må be om hjelp til å tyde en rød signatur hvis den er satt oppå en jordfarge! Men uten genuin interesse i bunnen nytter det ikke å drive i dette faget på høyt nivå. For meg er det en lidenskap og den er knyttet til det klassiske innenfor kunst og kultur. Min samlerkarriere og inngangsport til handel og formidling begynte med norske mynter da jeg var 11 år gammel i 1970. I årene 1979 – 81 var jeg auksjonarius hos Børsums Bokauksjoner og hadde blant annet gleden av å klubbe et originalt Gutenberg-blad fra år 1450 - 1455. Samme eksemplar omsatte jeg på nytt fra galleriet til en norsk samler i
2021. Ikke mange norske antikvarbokhandlere har blitt gitt denne muligheten! Mitt fokus har hele tiden vært antikvariske bøker, håndskrifter og 1800-talls kunst av norske mestre, men kanskje ikke minst antikke kart og atlas. Mange vil nok kanskje forbinde meg mest med dette feltet. Mitt 40 års vennskap og rådgiver for den amerikanske kartsam-
« Det digitale kvantespranget i auksjonsbransjen etter korona, har rett og slett vært revolusjonerende.»
leren William B. Ginsberg har betydd mye for meg. Ginsberg bygget opp gjennom 35 års iherdig samlervirksomhet verdens største samling med kart og atlas over Norge, og i 2017 var jeg involvert i prosessen da denne
unike samlingen ble innkjøpt av DNB Sparebankstiftelsen. Den er nå deponert i et eget kartsenter på Nasjonalbiblioteket.
Kunst har også vært blant de mange samlerområdene du har engasjert deg i. Hva slags kunst har interessert deg, og hvorfor?
Jeg synes selv jeg er heldig som ganske nøyaktig kan tidfeste når jeg sammen med mine foreldre forstod at jeg hadde en sjelden interesse for eldre norsk kunst. I femte klasse var jeg på skoletur til Nasjonalgalleriet. Besøket sitter den dag i dag innprentet i mitt hode. Ved middagsbordet på kvelden forteller jeg og beskriver med stor iver hva jeg har sett, og særlig innlevende skal jeg ha lagt ut om Johan Christian Dahls monumentale verk «Hellefossen ved Hokksund», 1838. Trolig er det min medfødte fiskeinteresse som bidro til at maleriet gjorde spesielt dypt inntrykk!
Johannes Flintoe “Fra Kleivstua med utsyn mot Ringerike”. Gouache. Maleriet var frontbildet i katalogen til Norges Jubileumsutstilling i Frognerparken 1914.
En fellesnevner for dyktige samlere er ofte interessen for «det, eller de første av noe». Gjennom litt praktisk erfaring og litteratur om vår kunsthistorie, ble jeg tidlig oppmerksom på danskfødte Johannes Flintoe (København 1787 – 1870). Han hadde en svært viktig rolle i Norge fra 1811 til 1851, ikke bare som pioner i norsk landskapskunst, men også gjennom sin virksomhet som kunsthåndverker, lærer på Tegneskolen i Christiania og tallrike verv i den unge nasjonens nystartede kulturinstitusjoner. Flintoes betydning har etter mitt syn vært underkommunisert. Jeg begynte fra slutten på 1990-årene å samle på Flintoes kunst. Hans totale produksjon er begrenset og hans verk er sjeldent fremme i markedet. Det har krevd stor tålmodighet, men etter nesten 30 års samlervirksomhet har jeg trolig landets største samling av kunstnerens olje- og gouachearbeider. Det er derfor jeg med store forventninger og dirrende glede ser frem til kunsthistoriker Nils Messels kommende bok som har arbeidstittelen «Johannes Flintoe – natur og nasjon». Jeg skal stå som utgiver og det blir en viktig og særdeles vakker bok som vi håper skal være klar i 2026.
Hva er forskjellene på kunstmarkedet, og det for bøker, kart og prospekter?
Med flere tiårs erfaring er det min oppfatning at det nok er flere «ekte» samlere med større eller mindre systematikk innenfor bøker, kart og prospekter, enn for de fleste områder av kunst. Bilder tar mer plass og det er antagelig umulig å samle alt en kunstner måtte ha utført, i den grad det skulle være et mål. Da er det med god oppslagslitteratur og kunnskap faktisk mulig å bygge opp samlinger med trykte objekter som mer eller mindre er komplette innenfor gitte emner. Noe i likhet
med det å samle mynter eller frimerker og krysse av i katalogen. Generelt er det ingen tvil om at det er innslag av mer subjektiv vurdering rundt kunst. Dette medfører gjerne at prissetting og oppnådde auksjonspriser ofte kan være mer uforutsigbart for kunst enn mer «konkrete» objekter som kart og prospekter.
«Navnet Norsk Kultursenter forplikter. Tilbakemeldingene fra de mange besøkende sier meg at vi lever opptil disse forpliktelsene, og vi ser frem til å utvikle både samlingen og formidlingsvirksomheten ytterligere.»
Hvordan har marked og forretningsdriften endret seg fra 1980-tallet til i dag? Det har vært moro å få være med i skiftende tider gjennom 40 år. Den økonomiske situasjonen i samfunnet har til enhver tid påvirket markedet. Trender har kommet og gått. Internetts inntreden på markedet etter år 2000 har medført store forandringer. Handlerens tilnærmede monopol på kunnskap og tilgang til godt materiale har blitt erstattet av alles tilgang til informasjon døgnet rundt. Det digitale kvantespranget i auksjonsbransjen etter korona har rett og slett vært revolusjonerende. Men til tross for disse fundamentale endringene i bransjen og for markedet er jeg sikker på at spesialkunnskap, teft og erfaring fortsatt er av stor betydning. Personlig
ser jeg frem til at den viktige kulturarven vi besitter i den norske 1800-tallskunsten igjen skal få den interessen og den posisjonen den fortjener.
I 2014 kjøpte du Stor-Elvdal Hotell på Koppang. Hvorfor?
Familien kjøpte i 2007 et idyllisk småbruk ved Glomma nord for Koppang i Østerdalen. Gjennom konsesjonssaken ble jeg godt kjent med kommunen. I 2014, da Koppangtunet grunnlagt i 1975 av skipsreder Lars Krogh skulle selges, var jeg på en måte klar for å ta over det store hotellanlegget med 11 bygninger (9 er fredete eller vernede) på 10 mål tomt. Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt en interesse for hotelldrift, men det var nok min dype kulturinteresse for å utvikle anlegget i den retningen, som til slutt ble avgjørende for kjøpet. Anlegget ble ved overtagelsen i 2014 døpt om til Stor-Elvdal Hotell. Hotellet disponerer i dag 33 rom og har etter hvert fått et velrennomert kjøkken.
Hva er Norsk Kultursenter, og hva er ambisjonene?
Norsk Kultursenter stiftet jeg i 2017 og har medført brune veiskilt som severdighet fra Statens Vegvesen langs veiene til Koppang. Norsk Kultursenter er driftsparaplyen for kulturformidlingen på hotellets anlegg. Kjernen i formidlingen er min store private samling. Denne presenteres for publikum gjennom guidede omvisninger. Det dreier seg om hvordan Norge fikk sin grunnlov i 1814 og hva som skjedde videre spesielt de neste 50 årene. Foruten den betydelige samlingen av nasjonsbyggeren Johannes Flintoe, viser vi en av landets største samlinger med skrifter, trykk og dokumenter fra rundt 1814. I tillegg inngår viktige verk av Johan Christian Dahl,
Willem Barentsz “Arktis 1598”. Kobberstikk. Dette klenodium av et kart er en av Sagens favoritter.
Adolph Tidemand “Familielykke”. Blandingsteknikk 1849. Forstudien til maleriet på Oscarshall.
Thomas Fearnley, Hans Fredrik Gude, Adolph Tidemand med flere i samlingen. Også et par mer moderne innslag som førsteutgaven av «Bølgen 1979» i syrefast stål av Arnold Haukeland og «Sad 2006-07» av Bjarne Melgaard møter publikum på hotellanlegget. Navnet Norsk Kultursenter forplikter. Tilbakemeldingene fra de mange besøkende sier meg at vi lever opp til disse forpliktelsene, og vi ser frem til å utvikle både samlingen og formidlingsvirksomheten ytterligere.
SD Auctions har allerede flere vellykkede auksjoner bak seg, og virksomheten skal trappes opp. Hvem er dere og hva kan vi vente oss?
SD-Auctions (Sagen & Delås) har hatt fem vellykkede auksjoner siden 2019 og har til nå vært drevet under paraplyene til antikvariatene PAMA (Pål Sagen) og Antikvariat Bryggen i Skjeberg (Fredrik Delås). Høydepunktet så langt har vært polarsamlingen til tidligere bankdirektør i Hambros Bank, Otto Norland. Denne ble solgt våren 2022 og innbefattet ny norsk rekord for en bok. «Navigatio septentrionalis» fra 1624 forteller om den dansk-norske oppdagelsesreisende Jens Munks reise til Nordvestpassasjen. Med omkostningene ble prisen ikke mindre enn 1 187 500 kroner. Vi vil nå utvide
auksjonsdriften kraftig og har stiftet et eget firma for slik virksomhet. I tillegg til Delås og meg, er den dyktige samleren og bokentusiasten Tore Gimse med både som medeier og i driften. Vi er alle tre medlemmer av Bibliofilklubben (stiftet i 1922 og har et tak på 33 medlemmer). Sammen med vår trofaste auksjonsmedarbeider David Kolstad blir vi en faglig tung aktør i bokauksjonsmarkedet. Vi vil avholde hyppige nettauksjoner i tillegg til
de større «Single Owner» auksjonene. Dette blir fysiske auksjoner med publikum i salen og som streames via kjente internasjonale salgsplattformer.
Det står respekt av å ville utvide og satse når man har passert seksti. Hva drømmer en som har samlet og handlet i over førti år om?
Jeg ser på meg selv som svært heldig og er lykkelig over at jeg er full av arbeidslyst og energi selv om jeg nærmer meg andres pensjonsalder. Gjennom bokauksjonene vi har avholdt fra 2019 har jeg blitt stimulert til å satse fullt og helt i den retningen. Jeg kaller det ikke en drøm, men et mål for trioen Sagen, Delås og Gimse å bli en av de betydeligste auksjonsaktørene for bøker og trykk i Skandinavia.
Med omlegging til auksjonsdrift går jeg bort fra de trykte salgskatalogene. Faglig integritet, grundige undersøkelser og beskrivelse av objektene, som har vært mitt varemerke, vil imidlertid fortsette akkurat som før, men nå gjennom auksjonskatalogene. Salgsutstillingenes tid er over, nå er det «Første, andre, tredje-bang. Solgt», som gjelder. Jeg gleder meg til dette nye, og har lidenskapen intakt! W
Hotelleier og museumsinnehaver Pål Sagen i baren “Nye Ladden”.
Fra Tunet på Stor-Elvdal Hotell og Norsk Kultursenter. Arnold Haukelands “Bølgen 1979” foran den fredete Bøverstua.
VITENSKAP- OG KUNSTNERREISE HÅND I HÅND FOR DEN UNGE NASJONEN
JOHANNES FLINTOE OG REISEN OVER HARDANGERVIDDA VESTOVER SOMMEREN 1822
Danskfødte Johannes Flintoe (1787 – 1870) utførte i 1819, 1821, 1822 og 1825 fire viktige oppdagelsesreiser i Sør-Norge. Reiser som skulle berede grunnen både for J.C. Dahls Norgesreiser etter 1826 og den senere nasjonalromantikken ved å formidle grundig kunnskap om den norske naturen og folkekulturen. Flintoe må ses på som landskapsmaleriets veiviser i Norge og en vandringens pioner.
1. juli 1822 forlot Johannes Flintoe Christiania. Målet var Indre Sogn og forhåpentlig, hvis været holdt, et møte med isbreene i Jostedalen. Han var invitert med sin gode venn, kaptein og kartograf Gerhard Munthe, til å tilbringe noen sommeruker på Munthefamiliens eiendom Ytre Kroken ved Lusterfjorden. De skulle også ha følge med to av Flintoes kolleger på Tegneskolen, Hans F.D. Linstow, den senere slottsarkitekten, og kaptein Theodor Broch, god venn av Munthe siden ungdomsårene på Krigsskolen. Fjerdemann i følget var Mathias Blytt. Den tidligere jus-studenten hadde tapt sitt hjerte til den norske floraen. Og nå skulle han endelig få møte de alpine vekstene. Blytt skulle i første omgang slå følge med de andre over fjellet til Voss, hvor han ville besøke sin bror.
Heldigvis skrev Blytt dagbok fra reisen, selvfølgelig mye om planter og deres naturlige vokseplass etc., men heldigvis også mye om selve turen, i «Fragmenter af en Fjeldreise i Sommeren 1822» i Hermoder 1824. Det er takket være hans notater at reisen over fjellet sånn noenlunde kan rekonstrueres. Flintoe, Munthe og Linstow holdt seg til tegnesakene og skrev ingen ting. Tanken var å gjøre en lengre omvei til Sogn, ikke den korteste veien over Filefjell til Lærdal, men over Hallingdal og fjellvidda til Eidfjord i Hardanger. De ville nemlig med egne øyne oppleve den helt «nyoppdagede» Vøringen, fossen som Hr. professor Christopher Hansteen hadde oppsøkt sommeren før på sin reise til Bergen. I en rekke numre av Budstikken. Et Ugeblad af statistisk-oekonomisk og historisk Indhold, fra desember 1821 til langt ut på våren 1822, hadde Hansteen underholdt sine lesere med «Bemærkninger og Iagttagelser paa en reise fra Christiania til Bergen og tilbage i Sommeren 1821». Professorens møte med fossen ble inngående beskrevet i Budstikken for 14. februar 1822. Han var, som vitenskapsmann, mest opptatt av fysikk og høydemetre.
En lang rekke steiner ble kastet ut fra toppen for å måle falltiden og derigjennom fossens høyde. Hansteen mente således « at kunne paastaa med Sikkerhed, at Fossefaldets Høide falder imellem 850 og 900 Fod, og maaskee nærmere det sidste end det første Tal. (Det blotte Øiemaal viser ogsaa, at den omtrent kan være dobbelt saa høi, som Riukand-Fossen.)”.
Johannes Flintoe “Studie av Vøringsfossen sett nede fra juvet”, juli 1822. Privat eie deponert på Norsk Kultursenter, Koppang.
Motivet ble oppfattet såpass sentralt i Flintoes produksjon at han valgte å ta det med i det panorama av norske landskaper som utgjør Flintoes hovedverk, «Fugleværelset» på det Kongelige slott.
Hansteens opplevelser på reisen over fjellet var såpass interessant lesning at også Theodor Broch valgte å gjengi en stor del av reisen i Ugebladet Hermoder, hvor han selv var redaktør. «Reise fra Tinds Præstegjeld i øvre Thellemarken til Bergen» ble publisert i mai 1822, avsnittet om fossen nærmere bestemt 25. mai.
Flintoe og resten av reiseselskapet var med andre ord godt forberedt på det de skulle møte. Da de endelig kom til fjellgården Maurseth i Synsendalen var det ikke langt igjen. Fra Maurset fulgte man elven Bjoreio nedover. Nå sto «Vøringen» for tur. Et stykke før fossen, ved gården Høl, gikk en bro over elven, «Hølenbroe». Her møtte de en eldre mann, «en vakker 70aarig rask Gubbe», som straks sa seg villig til å være deres veiviser videre. Blytt forteller: ”Med vor gamle Mand drog vi langs Elvebredden til Fossen; og da vi havde Lyst til at see samme nedenfra, for,
om det var muligt, at faae et Prospect af den, maatte vi deels klavre, dels glide ned ad et Tømmerløb, som var meget steilt, og derpaa henad nogle besværlige og for hovedsvimle Personer vistnok farlige Stier, indtil vi kom ned til Elven ligeoverfor Vandfaldet i nogle hundrede Fods Afstand. Dette Standpunkt var det fordeelagtigste for Malerne, der efterat det førsteheftige Indtryk, som Synet af Fossen gjorde, vare forbi, fik ret travelt med at tegne. Vøringen frembyder, seet fra dette Punkt, et Skuespil, der i Pragt og Storhed langt overgaaer den berømte Rjukanfos i Tellemarken, Å betrakte fossen nedfra, var noe som Hansteen varmt anbefalte, men ikke selv hadde funnet anledning til: ”Især vilde jeg tilraade at trænge ind i Dalen under Fossen for at betragte den nedenfra, hvilket ustridigt vil give et endnu langt frappantere Syn, naar man ei seer Fossefaldet i saa stærk Forkortning.”.
Selv om reisen over ”Vidda” i 1822 mest hadde preg av å være en oppdagelses- og vitenskapsreise, har den ofte også blitt benevnt som den første egentlige turistreise i Norge. Linstows viste et bilde av Vøring-Fos ved Maursæt i Hardanger på sin første kosmorautstilling, i 1830, men dette er forsvunnet, som de fleste av hans landskaper.
Johannes Flintoes viste Vøringsfossen første gang på en utstilling i Stockholm, på Kungliga akademien, i 1826, kat. nr. 80, Utsigt af Vörings forss under Hardangerfjell, troligen till sin lodräta höjd 900 fot (2 ½ gång Riddarholms kyrktorn), det största i Europa. Tvende betydliga floder Leiro och Björeia förena sig ofvanföre fallet, och störta sig tilsammans utföre klipporna. – Vatnet faller vid Eidsfjord uti Hardanger-fjorden. I Christiania dukket motivet opp i hans kosmorama-utstilling i 1833. Det kjennes i flere versjoner i gouache i ulike størrelser malt hjemme i Christiania basert på studietegninger. Nasjonalmuseets eksemplar ble innkjøpt til museet i 1979. En liten versjon datert 1822 er deponert på Norsk Kultursenter og er trolig utført «live» nede i juvet. W
Av Pål Sagen
Litteratur: Nils Messel «Oppdagelsen av Fjellet» Nasjonalmuseet 2008. Claus Helberg «De første vandrere» Den norske Turistforening 1994
JOHANNES FLINTOE 1787-1870
Vøringsfossen i Maabedal
Gouache
Lysmål: 46x33
Usignert
Påtegnet med tittel nede på midten: “Vöringsfossen i Maabedal”
NOK 200 000–300 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
VINTER VED KYSTEN
I Fra en uthavn 1909 skildrer Sohlberg en kystscene med en rolig uthavn, fra hans opphold langs Vestfoldskysten, i Kjerringvik utenfor Larvik. Her oppholdt Sohlberg seg fra 1907 til 1910, og området er et gjentagende og kjært motiv i Sohlbergs produksjon. Gjennom dette kystlandskapet fikk Sohlberg muligheten til å forene naturalisme med stemningsskapende symbolisme.
Komposisjonen i dette maleriet er nøye balansert, hvor landskapet og sjøen leder betrakterens blikk innover i bildet. Lyset er et sentralt element i Sohlbergs kunst, og bidrar med å gi denne scenen en stemningsfull kvalitet. Dette er hva Sohlberg også gjør best; han oversetter et konkret landskap til en poetisk og stemningsmettet opplevelse. Fra en uthavn 1909 er et maritimt vinter-
landskap, hvor det lille stedet ligger fullstendig i ro under den våte snøen. Trebåtene og de is-kledde svabergene minner oss om naturens harde grep på livet langs kysten i vintermånedene. Den kjølige fargepalletten i landskapet, brytes opp av Sohlbergs gule trehus som ligger presset tett opp mot fjellskrenten, og nesten ut av billedrammen.
Huset lyser opp komposisjonen og minner oss på fraværet av solen. Det er likevel lett å forestille seg varmen innendørs, når man står ute i det rå kystlandskapet midtvinters. Gjennom et stille landskap, formidler Sohlberg så mye mer enn hva øyet ser. Akkurat slik som i hans kjente verk Vinternatt i Rondane (1914), finner vi i Fra en Uthavn 1909 en dyp beundring for naturen kombinert med en underliggende symbolsk dimensjon. W
“Selv det, som kan være mig imot, som jeg ikke kan fordra, selv det kan intressere mig. Det er f.eks. et motiv hernede, som jeg daglig har for mine øine naar jeg titter utav vinduet eller bare gaar utenfor huset. Det er trist og graatt indtil vanvidd. Men det triste og graa malte jeg, derved fik jeg interesse for det”, skriver Sohlberg engang fra Kjerringvik. Nokså sikkert er det motivet like nede ved bukten han sikter til, det han gjentok i flere mindre oljebilder. Sandstranden, vannet, knausene og luften går bestanding i grått, men ved stor påpasselighet med stoffkarakteren og skiftningene av varmt og kjølig får han det til å bli levende og vakkert. Og variasjonsmulighetene som været og de mange farkostene byr på, utnytter han skjønnsomt. Himmelen kan være jevnt overtrukket eller ha lave flyktende skyer, mens sjøsprøyt mot de ytterste skjær forsterker uværsstemningen. Robåter ligger snart på land, snart fortøyet til sine peler. I ett tilfelle holder en jakt med naken mast hviledag mellom holmene, i et annet krysser en seiler seg innover fra åpne havet. En telefonstolpe gjør stor nytte her også. Den trekker en velkommen vertikal samtidig som den hjelper til å sikre kompsisjonen balanse. Standpunktene kan veksle med noen meter, men ikke mer enn at litt av “husmannens” beskjedne stue alltid avslutter bildet på høyre side. Denne okergule veggen danner en uunnværlig kontrast til de nøytrale partier.
Arne Stenseng “Harald Sohlberg”, s.113-114
HARALD SOHLBERG 1869-1935
Fra en uthavn 1909
Olje på lerret
43x53
Signert og datert nede t.h.: Sohlberg 1909
Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden av lerretet.
Arne Stenseng “Harald Sohlberg”, kat.nr. 204 med tittel “Vinter (Kjerringvik)”. Avbildet s. 117.
NOK 1 000 000 - 1 500 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
BORTENFOR MOTIVET
Maleriet fra 1971 består av to blå fargeplan, et i maleriets øvre sjikt og et i det nedre. Disse to skilles av et lyst felt som bryter mellom, og bukter seg ned langs nedre høyre felt av motivet. Komposisjonen oppleves mer streng i det øvre planet, fordi den blå fargen dekker lerretet fra ytterkant til ytterkant og avsluttes i en horisontal linje. Det nedre blå feltet, har en organisk form som bukter seg fra det venstre til det høyre nedre hjørnet. Her har malingsstrøkene en større energi og bærer preg av den fysiske prosessen og bevegelsen av å male. På mange måter er dette den største signaturen i Sitters kunstnerskap. Det er nesten umulig å se hennes motiver uten å forestille seg den fysiske bevegelsen kunstneren gjør med penselen. Malingsstrøkene er spor etter en fysisk koreografi, og blir et avtrykk av den flyktige akten.
Homage à Sohlberg 1971 gir oss en pekepinn mot Harald Sohlbergs lyriske naturmotiver, og kanskje i dette tilfellet til hans vinterlandskap fra Rondane eller ulike kystlandskap fra Kjerringvik i Larvik. Tittelen bygger bro mellom den figurative kunsten vi kjenner fra Sohlberg og til Sitters abstrakte formspråk. På mange måter minner Sitter oss på at avstanden mellom disse er mindre enn hva vi først antar. Det figurative maleriet har andre kvaliteter og begrensinger enn det abstrakte, men de har begge til felles opplevelsen som de fremkaller hos betrakteren. I så måte dyrker både Sohlberg og Sitters motiver noe bortenfor det formale, et “je ne sais quoi”. Sohlbergs motiver har fortjent sin plass hos mange kunstelskere for hans evne til å fange noe udefinert og åndelig, selv i de mest hverdagslige motiv av snøkledde gater, brygger og fjellandskap. Og det er nemlig dette som forener Sitter og Sohlberg så vakkert; evnen til å forholde seg til den fysiske verden som inngang til noe større: en følelse eller stemning. W
INGER SITTER 1929-2015
Homage à Sohlberg 1971
Olje på lerret
146x114
Signert nede t.v.: Sitter
Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: “Inger Si ter Homage à Solhberg” Juni 71”
Påtegnet på baksiden av lerretet: L KAT no. 7101
UTSTILT: Vandreutstilling “Retrospektiv”, kat.nr. 41 med tittel “Til ære for Sohlberg”:
Galleri F15, Moss, 5.-21.10 1979
Trondhjems Kunstforening, 10.11-2.12 1979
Statens Museum for Kunst, København, ultimo jan.-2.3 1980
23. februar 1963 åpnet Galleri Haaken den første utstillingen med malerier av Gunnar S., 25 i alt, utført mellom 1960 og 1963. Utstillingen viste at Gundersens maleri nå var blitt rent konkret. Peter Anker oppsummerte i sin kritikk i Arbeiderbladet kunstnerens utvikling intill da: “Gunnar Gundersen har tatt lang tid på å modne, han har gått gjennom forskjellige stadier fra en mer intuitiv begeistring for den geometriske form, via en mer romantisk periode i midten av 50-årene og tilbake til den geometrien som han nå gjennomfører mer konsekvent og gjennomreflektert enn noensinne.” Kunsthistorikeren Magne Malmanger slo fast at på grunnlag av denne utstillingen kunne man anse Gundersen som den betydeligste av landets nonfigurative malere.
Jan Kokkin “Gunnar S. Gundersen”, s. 163-167.
Ole Henrik Moe skriver om utstillingen hos Galleri Haaken i Aftenposten (9/3-63): “Av hans senere ting har jeg særlig festet meg ved nr. 17 (Komposisjon 1962) og 20 med sine blå runde former innfattet i andre farvekomplekser av omtrent samme form, slik at det virker som forskyvninger av de samme former i forskjellige plan. Dette gir dem rytmisk impuls som får hele billedflaten til å leve.”
FLATEN OG FARGENS KRAFT
Maleren og kunstpedagogen Roar Wold (1926- 2001) er kjent for sine abstraherte landskapsmotiver og utforskningen av fargeflater og lys. Wold er en sentral skikkelse i norsk etterkrigskunst, og hans malerier balanserer mellom et naturalistisk utgangspunkt og en stadig sterkere vektlegging av det koloristiske og det konstruktive i bildet. Gjennom det abstrakte maleriet, utforsker han fargens og formens muligheter. Hans arbeider er ofte transfigurasjoner av landskap, hvor fargene og komposisjonene formidler naturens essens på en ikke-representativ måte. I hans tidlige arbeider ser vi en tydelig forankring i det figurative, men også en interesse for flaten og komposisjonens rytme, noe som skulle prege hans videre utvikling.
“Roar Wolds betydning for norsk kunst ligger ikke bare i hans egne malerier, men også i hans innflytelse som formidler av modernistiske prinsipper i norsk kunstutdanning.”
Fra 1950-årene beveger Wold seg gradvis fra det figurative og mot en mer abstrahert billedform, hvor han tar i bruk rene fargeflater og forenklede komposisjoner inspirert av både nordiske kolorister og internasjonale modernister. Hans landskapsmalerier fra denne perioden er preget av en forenklet, nesten geometrisk organisering av flater, hvor han med raffinerte fargeklanger skaper en romlig opplevelse. Lys er en sentral tematikk i hans malerier, men ikke som en illusjonistisk effekt, heller som en egenskap ved selve fargen. Dette gir hans kunst en lyrisk og poetisk kvalitet, særlig i måten han gjengir lysvirkninger i sine kyst- og fjell-landskap.
TRONDHEIM SOM KUNSTNERISK SENTRUM
Parallelt med sin kunstneriske karriere hadde Wold en viktig rolle som professor ved Kunstakademiet i Trondheim (NTNU), hvor han var ansatt fra 1961. Hans pedagogiske arbeid bidro til å forme en ny generasjon
av norske kunstnere, og hans vektlegging på komposisjon, farge og rom, var sentrale elementer i hans undervisning. Wolds betydning for norsk kunst ligger derfor ikke bare i hans egne malerier, men også i hans innflytelse som formidler av modernistiske prinsipper i norsk kunstutdanning.
I perioden 1961-80 var han en del av kunstnergruppen Gruppe 5, et nettverk av Trondheimsbaserte kunstnere som fremmet det nonfigurative maleriet. Blant disse var Håkon Bleken, Lars Tiller, Halvdan Ljøsne og Ramon Isern. Gruppe 5 hadde sin første utstilling i Trondheims Kunstforening i mai 1961. Her deltok Wold med ni katalognummer, hvorav Rødt strandbilde står oppført som katalognummer fem. I dag har maleriet tittelen Rød jord 1961.
Gruppe 5 bidro til å skape et kunstnerisk sentrum utenfor Oslo. Tilhørigheten kom til syne i Wolds motiver av det trønderske landskapets horisontale linjer, tolket i et transnasjonalt formspråk. Komposisjonene kunne fremstå som strenge, men tykke lag av maling gir assosiasjoner til landskapets struktur og det organiske. Effekten ble oppnådd ved at han tilsatte knust steinmasse i malingen.
I Wolds senere produksjon blir komposisjonene mer åpne og fargene mer subtile, samtidig som landskapsreferansene fortsatt er til stede. Selv om Wold aldri ble en ren abstrakt maler, var hans kunst i stadig dialog med det modernistiske formspråket. Hans arbeid står igjen som en bro mellom en figurativ og en mer formal tilnærming til maleriet. Hans malerier er en hyllest til fargens og lysets muligheter, og hans kunstneriske produksjon har fortsatt en sterk visuell og estetisk resonans i dag.
RØD JORD 1961
Roar Wolds maleri Rød jord 1961 markerer et viktig stadie i hans kunstneriske utvikling og i den modernistiske bevegelsen i Norge. Maleriet representerer en fase der Wold utforsker forholdet mellom abstraksjon og den materielle virkeligheten i naturen.
I Rød jord 1961 ser vi Wolds karakteristiske søken etter en balanse mellom form og farge. Maleriet er preget av en intens rødfarge som
ikke bare fungerer som en visuell dominerende faktor, men også som en symbolsk referanse til jordens vitalitet. Wolds tilnærming til abstraksjon innebærer at landskapet ikke fremstilles i sin konkrete form, men heller som en total opplevelse av lys, farge og tekstur, der den røde tonen inviterer til refleksjon over naturens underliggende energi.
“Roar Wolds maleri Rød jord 1961 markerer et viktig stadie i hans kunstneriske utvikling, og i den modernistiske bevegelse i Norge.”
1960-årene var en tid da norsk kunst var i en overgangsfase og hvor tradisjonelle landskapsmotiver ble nytolket gjennom modernistiske prinsipper. Wold var en av de kunstnerne som bidro til å forene den norske naturreferansen med en moderne, abstrakt visuell uttrykksform. Med Rød jord 1961 demonstrerer han sin evne til å omforme det konkrete landskapet til en universell visuell opplevelse, hvor fargen fungerer både som et estetisk virkemiddel og et symbol på naturens essens.
I dette verket kombinerer Wold en dyp, nesten meditativ rødfarge med kontraster i hvit, sort og grå, som antyder jordens kompleksitet. Komposisjonen er nøye avbalansert: de flate, store fargefeltene veksler med mer detaljerte partier med tykke malingsstrøk, noe som skaper en dynamikk og en romlig dybde på tross av den tilnærmede abstraksjonen. Denne behandlingen av farge og form viser hvordan Wold benytter maleriet til å oversette den sanselige opplevelsen av naturen til et abstrakt formspråk. Tittelen understreker forbindelsen mellom maleriets farge og den materielle virkeligheten i naturen. Maleriet kan tolkes som et bilde på den rike, livgivende jorden som bærer spor av både livets opphav og tidens uunngåelighet. Maleriet inviterer betrakteren til å reflektere over hvordan naturens elementer kan oversettes til en abstrakt, men likevel dypt forankret visuell opplevelse. W
ROAR WOLD 1926-2001
Rød jord 1961
Tempera, tilsatt knust marmor eller sand, på lerret
100x81
Signert nede t.h.: RW
Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden av lerretet: Roar Wold 1961 Röd Jord»
UTSTILT: Trondhjems Kunstforening, “Gruppe 5” mai 1961, kat.nr. 5 med tittel “Rødt strandbilde”
En av de største feilene man gjør i møte med norske modernistiske malere, og særlig de som studerte under Axel Revold, er å kun se fargen i maleriet. Misforstå meg rett, fargebruken til den kretsen rundt Revold er et fyrverkeri som står i stor kontrast til den norske første- og annengenerasjonen malere som fikk sin lære ved akademiene i Düsseldorf og München. Men denne ensidige fortolkningen av fargens effekt, gir inntrykket av at kunstnerne tilsynelatende ikke forholdt seg til motivets iboende fortelling. Selv om modernistene i større grad ønsket å fjerne seg fra den litterære koblingen mellom fortelling og bilde, ligger det mye informasjon i hvilke motiver kunstnere benytter for å formidle fargene.
“Mange
av Engers motiver er hentet fra hjembygden, gårdstunet, slekten og den nære familien.”
Et slikt tilfelle er Erling Engers (18991990) motiver fra barndommens landskap i Enebakk, med gårdsgutter og stødige figurer som både har et snev av tristesse og humor på samme tid. Selv mente han at det var Revold som hadde lært ham mest, under de to årene Enger fulgte hans undervisning. Når Enger stiller ut med sine medelever på Kunstnerforbundet våren 1933, er det derimot ikke Revolds fargeklang som kjennetegner hans verk, men heller en enkel modellering av landskap i en hissig fargepallett. Muligens hadde den tyske ekspresjonisme-utstillingen på Kunstnernes Hus i 1932 satt kreativiteten i sving, med brå penselføring, urolig komposisjon og energiske fargekontraster.
PULVERTEKNIKK
Det var ikke bare den tyske ekspresjonismen som påvirket Enger, men også en utforskning av ulike teknikker og materialer som maleri-medium. Enger eksperimenterte også med pulverteknikken som han ble kjent med gjennom Rolf Nesch. Teknikken går ut på å drysse tørt fargepigment direkte på bindemiddel påført lerret. Resultatet er en tørr overflate, med en porøs struktur og ujevn overflate. Teknikken gir en helt annen opplevelse av fargen, og i Engers tilfelle en mer dempet koloritt, slik som i Gårdstun, Enebakk 1935. Til tross for en teknikk som gir et mer oppløst inntrykk, uten definis-
ERLING ENGER 1899-1990
Gårdstun, Enebakk 1935
Pulverteknikk
92x95
Signert og datert nede t.v.: Enger -35
UTSTILT: Trondhjems Kunstforening, 1973
NOK 80 000–100 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
jonen som den fete oljemalingen gir, har Enger valgt et motiv som er forankret i hans nære omgivelser og opphav. Det er interessant hvordan han holder seg til et fast program av motiver, men allikevel utforsker de maleriske og tekniske mulighetene som ligger i hans egen samtid.
«ENGER-KARENE»
Fra 1940 årene ser det ut som Enger lander mer i den formen vi i dag forbinder ham med. Debuten som en ferdigstøpt kunstner skjer i 1942 på Galleri Per med en motivkrets som viser underfundighet, kunstnerisk entusiasme og nærhet til naturen. Engers motiv må ha vært balsam for sjelen i de dystre okkupasjonsårene, med sine variasjoner av
mannlige figurer på grensen til type-karakteristikk, tittende rett på oss som betraktere og på vei ut av billedflaten. Selv med et slikt teatralsk virkemiddel, oppleves bildene troverdig og organisk, som en lun og opplevd situasjon fra livet til «folk flest».
Mange av Engers motiver er hentet fra hjembygden, gårdstunet, slekten og den nære familien. Det er hverdag og arbeid, idyll og familie, satt opp mot noe ubehagelig der ute som ikke kan annet enn fornemmes. Dette grepet gjør Engers motiv så sterkt menneskelige, og sees i lys av andre samtidige kunstnere som også forholder seg til hverdagslivets opp- og nedturer med en dose sunn pragmatikk og ærlighet.
Etter en tur til Middelhavslandene i 1947, utforsker Enger en periode et mer fragmentert billedspråk av former og klare farger. Motivene tangerer mot hån eller opprør, muligens som en protest. Forankringen i virkeligheten i disse motivene er borte, og de kan oppleves som drømmende og kaleidoskopiske fortolkninger av ulike øyeblikk. Samme år returnerer han til sin kjente form med maleriet Skoggangsmann 1947, hvor Enger atter er tilbake i det åpne grønne landskapet hvor vi kjenner ham best.
“Hans forståelse av samspillet mellom mennesker og natur, kan i dag sees i et økokritisk perspektiv.”
Engers forkjærlighet til samspillet mellom landskapet, mennesket og fortellingen, møtes igjen i dette motivet. Hans forståelse av samspillet mellom mennesker og natur kan i dag sees i et økokritisk perspektiv; Enger tydeliggjør i mange av sine malerier, og særlig Skoggangsmann 1947, det uløselige båndet mellom naturen og mennesket. Med tittelen forsterker han motivets fortellende kraft, som referer til en person som kjenner skogen og dyrelivet som sin egen lomme. Denne Enger-karen er et menneske som kjenner til naturens kraft og dyrerikets hemmeligheter, og som ferdes og bruker den deretter, ydmykt vitende om sin avhengighet av den. W
Visste du at..
I norrøn tid var en skoggangsmann en som hadde blitt vendt ryggen til av samfunnet, og levde utenfor det etablerte samfunnets normer. Senere blir uttrykket brukt på de som av fri vilje hadde valgt et liv tett på naturen og dyrelivet, med en dyp forståelse og kjennskap til denne.
Les mer om Erling Enger i utstillingskatalogen til Kunstnerforbundets utstilling Erling Enger. Maleri- akvarell- tegning, 1984
ERLING ENGER 1899-1990
Skoggangsmann 1947
Olje på lerret
140,5x100,5
Signert og datert nede t.v.: Erling Enger -47
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1948, kat.nr. 49
Liljevalchs Konsthall, Stockholm 1951, “Norsk Nutidskonst”, kat.nr. 42
Oslo Kunstforening, 1989
PROVENIENS: Haakon Onstads samling
NOK 300 000–400 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
ELSE HAGEN 1914-2010
Huldra 1950
Olje på lerret
106x67
Signert nede t.h.: Else Hagen
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1950, kat.nr. 46
NOK 170 000–200 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Hagen bruker ofte blomster i metaforisk forstand. Prestekragen er et gjennomgående motiv, som i hennes bilder handler om kjærlighet, seksualitet eller personifisering av følelser, som i Prestekrave (1956/1957; kat.nr. 28) og Sint blomst (ca. 1990; kat.nr. 58).
Lin Stafne-Pfisterer “Mennesket og monumentalkunstneren”, fra “Else Hagen. Mellom mennesker”, s. 58.
JOHS RIAN 1891-1981
Blå modell
Olje på plate
46x38
Signert nede t.v.: J Rian
NOK 400 000–600 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
I utgangspunktet var Rian, til tross for at det i begynnelsen kom nølende til uttrykk, alltid en modernistisk maler, idet han vektla rene billedmessige virkemidler på bekostning av det naturalistiske motivet. Først og fremst gjaldt dette hans instinktive følelse for fargen, noe Revold forstod ettersom han oppmuntret ham til å male ‘bare rene fargeflekker’. Etter hvert kom fornemmelsen for komposisjon og linjespill til, også en lærdom han hadde fått fra Revold, som på sin side trakk veksler på sin utdannelse hos Matisse.
Vibeke Hurum “Rian: Tema med variasjoner. Johs Rians billedspråk 1950-1981.” Magistergradsavhandling, Universitetet i Oslo, s. 55.
LUDVIG EIKAAS 1920-2010
Komposisjon
Olje på plate
61,5x121
Usignert
Maleriet er trolig et utkast til utsmykningen på Nordens Kjemiske Fabrikk
NOK 70 000-90 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Sammen med Gunnar S. Gundersen og Gudrun Kongelf, dekorerte han (red.anm. Ludvig Eikaas, 1949) trappehallen i Nordens Kjemiske Fravefabrikk i Oslo. Utsmykkingen er den første non-figurative monumentaldekorasjonen utført i Norge og danner opptakten til en rekke dekorasjoner laget til Oslos 900-års jubileum som by. Samtidig er den også et startskudd for oppblomstringen av det non-figurative maleriet i Norge, samt en særs livlig debatt utover i 1950-årene omkring denne kunstretningen.
Frode Sandvik “Eikaas i retrospektiv”, s. 158.
JAKOB WEIDEMANN 1923-2001
Komposisjon 1964
Olje på plate 90,5x115
Signert og datert nede t.h.: Weidemann 64. Påtegnet nede t.h.: Til Kjell fra Jakob 3/11.
PROVENIENS: Kjell Bækkelund
NOK 120 000–150 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Svært mange av etterkrigstidens europeiske malere hadde som Jakob Weidemann, med utgangspunkt i det kubistiske maleri, etter hvert beveget seg over i grenselandet mellom sansbar virkelighet og abstraksjon, med utspring i naturinntrykk. Det var vesentlig for disse såkalt abstrakt-ekspresjonistiske kunstnerne å finne tilbake til naturen, til hva man omtalte som den strukturelle enheten mellom mennesket og omverdenen, og at dette skjedde gjennom en rendyrkning av de følesesmessige, uttrykksbærende kvalitetene i fargen, formen, linjen, stoff og materiale. Slik vi ser det hos Weidemann i hans “skogbunnbilder” og i hans påfølgende produksjon, forlot disse kunstnerne de direkte virkelighetsallusjoner, og motivene ble bevegelser, krefter og strukturer i naturen snarere enn de konkrete former som åpenbarer seg.
Karin Hellandsjø “Jakob Weidemann”, s. 128.
PER UNG 1933-2013
Eva (1980)
Bronse
H: 46 cm
Signert: Per Ung
NOK 60 000–80 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
PER UNG 1933-2013
Orpheus
Bronse
H: 66 cm
Signert: Per Ung
NOK 50 000–70 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Fra mytologien: Orfeus ble kalt “sangens far” fordi han var så musikalsk. Han kunne lokke til seg jordens dyr og himmelens fugler med sitt lyrespill og sang. Selv trær og stein flyttet seg etter hans musikk.
GUSTAV VIGELAND 1869-1943
Sinnataggen
Bronse H: 35 cm
Etterstøp av sønnen Gustav Vigeland jr. hvor også Gustav Vigelands signatur fremkommer på plinten: Gustav Vigeland.
Sønnen fikk støpt noen eksemplarer etter en original han selv hadde.
NOK 400 000–600 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
THEODOR KITTELSEN 1857-1914
Courage 1902
Blandingsteknikk
Lysmål: 36x65
Signert og datert nede t.h.: Th. Kittelsen. 1902.
Påtegnet med tittel oppe t.h.: Courage
Samme motiv foreligger i Glemmeboken (1892), som en tegning i sort, med tittel “Moderne helter”. Avbildet s. 277 i Theodor Kittelsens bok.
UTSTILT: Oslo Kunstforening, “Theodor Kittelsen” 21. januar - 1. mars 1964, kat.nr. 545
Theodor Kittelsens Lauvlia, 2000
NOK 300 000–400 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
I 1891 kjøpte Kittelsen er lite hus i Hvitsten, litt sør for Drøbak ved Oslofjorden, og det ble hans hjem de følgende fem år. Trivdes gjorde han ikke, han hadde sivilisasjonen for tett innpå seg på alle kanter- “Her er en Ring om en som er dræbende væmmelig. Jeg føler mig klemt op mod en Væg af ækle Skippersjæle. Selv Naturen kan vi ikke ha ifred. Man føler Staaltraadpigge og Eiendomret hvor Fanden man snur sig og selv om man var Diogenes i sin Tønde, vilde det være umulig at beholde Tøndefreden her”.
Leif Østby “Theodor Kittelsen”, s. 71
Han var allikevel produktiv og lagde blant annet de satiriske bøkene Glemmebogen (1892) og Har Dyrene Sjæl? (1893) – en tegnet kommentar til tidens kulturliv, vitenskap og borgerskap.
LUDVIG KARSTEN 1876-1926
Oscar Frieds hunder 1916
Olje på lerret
50x73
Signert oppe t.h.: Karsten -16
UTSTILT: Kristiania kunstforening, Oslo, september 1916, med tittel “Rasehunder” Liljevalchs konsthall, Stockholm, 1922, kat.nr. 80
Kunstnernes Hus, Oslo “Ludvig Karsten” 04.03.37 – 24.03.37, kat.nr. 132 med tittel “Oscar Frieds hunder” NOK 150 000–200 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Den tysk-jødiske komponist Oscar Fried (1871-1941) ble kjent med Karsten i 1916, da Fried dukket opp i København som gjestedirigent. Ved siden av Oscar Frieds hunder, også kalt Rasehunder, malte Karsten også et helfigursportrett av Fried.
Takk til kunsthistoriker Nils Messel om opplysninger om bildet.
“THE CUSTOMER IS ALWAYS RIGHT -ONCE I HAVE EDUCATED THEM!”
DET STORE BILDET
MED CORNELIA SVEDMAN
Hverdagen som kunstrådgiver er full av gleder, både store og små. Noen dager gjør jeg spennende innkjøp på vegne av en kunde. Jeg følger med på utstillinger, kunstmesser og auksjoner, så jeg vet alltid hva som rører seg i markedet. Ettersom jeg handler mye og bra på vegne av kunder, får jeg også eksklusiv tilgang til de beste verkene. Tidligere denne uken sikret jeg for eksempel en ettertraktet tegning av Vanessa Baird som var stilt ut på hennes kritikerroste utstilling på MUNCH. Nå må den nye eieren og jeg bare bli enige om hvilken ramme som passer best til verket.
Andre dager bistår jeg kunder ved salg av internasjonal kunst. Jeg utfører preliminære verdivurderinger, sikrer markedets beste salgsstrategier og -betingelser og følger opp salgsprosessen fra start til slutt. Jeg innhenter, analyserer og vurderer salgstilbud fra de store internasjonale aktørene, inkludert Christie’s, Sotheby’s og Phillips, før selgeren tar en endelig avgjørelse.
Nylig bisto jeg en kunde av Grev Wedels Plass med salget av et maleri av Damien Hirst. Ikke bare sikret vi et meget gunstig salgstilbud hos Phillips, men vi timet også salget godt. Kunden hadde vurdert å vente med salget, men jeg hadde informasjon om at det var flere malerier fra samme serie som var på vei ut i markedet. Kunden tok mitt råd om at det derfor ville lønne seg å være først ute, og var også enig i å selge maleriet på en auksjon i London samtidig med kunstmessen Frieze,
Damien Hirst Jazzy Blossom (2021). Olje på papp, 59,5 x 42 cm.
Dette verket tilhørte GWPA-kunden og ble solgt for tilsvarende $ 89 000.
både fordi Hirsts marked er sterkest i London og fordi Frieze tiltrekker seg kunstsamlere fra hele verden.
“Kunden tok mitt råd om at det ville lønne seg å være først ute, og var også enig i å selge maleriet på en auksjon i London ”
Vurderinger av kunst er ikke en eksakt vitenskap. Men jeg tør påstå at jeg ga kunden et godt råd! Et annet maleri fra denne serien kom nemlig for salg noen måneder senere, og oppnådde en pris som var 25% lavere enn “vårt” bilde. Ikke bare sparte selgeren penger, men de tjente også penger ved å benytte seg av min ekspertise og mine tjenester.
Med tanke på både kjøp og salg er mitt motto alltid det samme: The customer is always right - once I have educated them! W
Damien Hirst Spellbound Blossom (2021). Olje på papp, 59,5 x 42 cm. Dette verket ble solgt noen måneder senere for $ 69 000.
HARALD SOHLBERG «VINTERNATT I RONDANE» TREDOBLING PÅ TYVE ÅR
Når et motiv i kunsthistorien oppnår ikon-status, er vedvarende verdistigning sannsynlig.
Fargelitografiet til Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane» er et godt eksempel. Trykket kostet gjennomsnittlig under kr. 130.000 på begynnelsen av 2000-tallet. De siste fem årene har snittprisen vært nærmere kr. 400.000.
Dette bildet på de norske fjell er blitt et ikon for nordmenn. Det er noe som slår en som umiddelbart gjenkjennbart, slike fjell kan man finne overalt i Norge, men Harald Sohlberg appellerer til våre følelser med det stemningsfulle preg han har maktet å gi motivet. Harald Sohlberg er en av våre berømte ny-romantikere. Bilder fra de lyse sommernetter, eller som her, fra en månelys vinternatt, er motiver som ny-romantikerne gjerne foretrakk. Harald Sohlberg hadde lenge tenkt å bruke de norske fjell som motiv for å kunne gi et kraftfullt uttrykk for menneskenes forhold til naturen på typisk ny-romantisk vis. I påsken 1899 fant han motivet da han var i Rondane. I mange år arbeidet Sohlberg for å forenkle og foredle motivet slik at det ville få den sublime uttrykkskraft han søkte. I 1914 ble den største versjonen av maleriet fullført. Det befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Det ble gitt i gave fra J. B. Stang til galleriet i 1918.
* Kilde: artprice.com
** Priser omregnet fra EUR til NOK i dagens valutakurs
HARALD SOHLBERG 1869-1935
Vinternatt i Rondane (1917)
Fargelitografi
Vurdering: NOK 100 000-150 000
Solgt for: NOK 390 000, desember 2024
Det tok tre år før litografiet forelå fra Sohlberg begynte arbeidet med å overføre motivet som han hadde utført i stort format i olje til litografisk sten.
I mai 1917 presenteres litografiet i Oslo-pressen, og utgivelsen var tenkt å komme umiddelbart. Trykkeren ødela imidlertid en plate, og hele det første opplaget måtte kasseres. Sommeren brukte Sohlberg til å tegne opp en ny plate og høsten 1917 forelå ”Vinternatt i fjellene” som litografi, trykt hos A. Wørner.
Øivind Storm Bjerke “Grafikk”, utstillingskatalog Harald Sohlberg Maleri og grafikk Galleri K, s. 51.
ODD NERDRUM 1944Ulrikke (1973)
Olje på lerret 117x92
Signert nede t.h.: Nerdrum
UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1973, kat.nr. 16, med tittel: Ulrikke. 1973.
NOK 500 000–700 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
Nerdrum var ikke lenger ung og begavet. Han var nå en etablert kunstner som ikke kunne forvente dispensasjoner. Utstillingen i Kunstnerforbundet i 1973 var den største mønstringen så langt. Han stilte med både malerier, tegninger og litografier. Av maleriene var det en rekke portretter (hvorav Ulrikke 1973 må ha vært ett av dem) foruten “To mennesker”, “Morgen og Trygd”. Igjen ble det en stor salgs- og publikumssuksess. Og denne gang ble det også offentlige innkjøp: Oslo Kinematografer kjøpte “To mennesker”, Riksgalleriet “Morgen”, og for første gang kom Nasjonalgalleriet på banen og kjøpte “Trygd” og et selvportrett (tegning).
Nerdrum fikk god kritikk i Handels- og Sjøfartstidene (26-10-1973) og av vennen Karl Erik Harr i Dagbladet (24-10-1973). Kritikken viste ellers at det ikke var god tone å like eller akseptere Nerdrums kunst, men det var likevel vanskelig å avfeie ham som udugelig. Det var ikke plass for ham i tidens homogene kunstforståelse, samtidig måtte man motstrebende medgi at han tross alt kunne noe.
Jan-Erik Ebbestad Hansen “Fenomenet Nerdrum”, s. 92 under overskriften “Nerdrum-debatten”.
Alternative titler: Kornstaur, Kornstaur i maaneskin, Hensikten er ikke til at tage feil af NOK 150 000–200 000
Selges på Vårens Utvalgte, 3. juni
“Kornstaur i maaneskin” (ikke det lille gamle af samme tittel, som De muligens har seet, men et nyt större) - jeg valgte dette til Dem (...) - da det er det af mine træsnit, som de fleste af malerne synes bedst om, fordi de synes, at træsnittets karakteristiske eiendommeligheder i teknikken er bedst udnyttet i dette.
Gjessing Loge og Greve “Nikolai Astrup”, s. 182
KUNST PÅ PAPIR
Nettauksjon 6. – 16. juni. Siste innleveringsdag 27. mai.
PABLO PICASSO 1881-1973
Kvinnehode 1957
Fargelitografi
Lysmål: 63x47,5
Signert i rødt nede t.v.: Picasso
Signert og datert i platen nede t.h.: Picasso 28.6.57.
Nummerert nede t.h.: 33/250
Bloch 838
NOK 60 000–80 000
Selges på Kunst på papir, 16. juni
13. DESEMBER 2025
Vurderer du salg av originalarbeider eller grafiske verker?
Ta kontakt mes oss allerede nå for en uforpliktende verdivurdering og rådgivning. 22 86 21 86 | post@gwpa.no
EDVARD MUNCH (1863-1944) Brosjen. Eva Mudocci (1903). Litografi trykket i sort. Woll 244 V. Solgt på Munch-Auksjonen 2024 for NOK 1 800 000.
2025 — Impulser
Store kunstmusikalske opplevelser i
Universitetsaulaene i Oslo og Bergen og på kulturdestinasjonen Ramme i Hvitsten
TRULS MØRK — TRONDHEIMSOLISTENE — OLA KVERNBERG
GJERMUND LARSEN — ALMA KRAGGERUD — SEBASTIAN SVENØY
HÅKON AUSTBØ — ANDERS NILSSON — AUDUN SANDVIK — PIERRE XHONNEUX
HÅVARD GIMSE — TORA AUGESTAD — MARCUS PAUS — NYNORSK MESSINGKVINTETT
LIV GLASER — MATHIAS SUSAAS HALVORSEN — THORMOD RØNNING KVAM
