Barn og unge i midten by Gyldendal Norsk Forlag

Baard Johannessen og

Torhild Skotheim (red.)

BARN OG UNGE I MIDTEN

Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst

2. utgave

barn og unge i midten

baard johannessen og torhild skotheim (red.) barn og unge i midten

tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst

2. utgave

1. utgave, 2018

2. utgave, 1. opplag 2024

ISBN 978-82-05-58661-1

Omslagsdesign: Munch design

Omslagsillustrasjon: Munch design

Layout: Bøk Oslo AS

Sats: have a book

Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt.

Papir: 90 g Amber Graphic

Trykk: Mediehuset Andvord AS, Norge 2024

Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

Vi takket ja da Gyldendal forlag spurte om vi kunne tenke oss å utgi en revidert versjon av Barn og unge i midten. Denne utgaven inneholder oppdatert kunnskap om tverrfaglig arbeid belyst gjennom caser. I videre arbeid kan det tas utgangspunkt i disse og i refleksjonsspørsmål i hvert kapittel.

Boka er, på oppfordring fra Gyldendal, spisset mot grunnskolelærerutdanningene. Det er i offentlig og privat grunnskole at lærere møter alle barn og ungdommer, og skolen har et særskilt ansvar for at hjelpen kommer fram til siste ledd i tiltakskjeden.

Det har vært en stor inspirasjon å fornye Barn og unge i midten. Mange av de tidligere medforfatterne er med oss i revidert utgave, og bidrar på hver sin måte med justerte framstillinger fra fagfeltet. I tillegg har vi fått med nye forfattere. Disse kommer med andre tverrfaglige perspektiver. Det er spesielt gledelig at spisset kunnskap og innsikt fra ett av landets regionale kompetansesenter, RVTS Sør, blir delt med våre lesere. Derfor rettes en takk til ledelsen ved RVTS Sør, som har lagt til rette for at deres ansatte bidrar til å dele verdifull kunnskap om barn og unges psykiske helse. Tverrfaglig arbeid i et kommunalt perspektiv og i arbeid med sårbare barn og unge er også ett av de nye bidragene. Det er i nord vi her henter inspirasjonen.

Vi har gjort vårt beste for å gjøre boka relevant slik at den gir mening for leserne. Opplæringsloven er under revidering og den trer etter planen i kraft 1. august 2024. Vi har derfor valgt å henvise til loven, men ikke paragrafer.

Vi retter en oppriktig takk til våre medforfattere, som sammen med oss har bidratt til at boka kommer ut med oppdatert kunnskap om tverrfaglig arbeid med og for barn og unge i midten.

Oslo 20. februar 2024

Baard Johannessen Torhild Skotheim

Innhold

introduksjon med full fart inn i felles ansvar for barn og unge 15 kapittel 1 et lag rundt eleven og læreren 22 Baard Johannessen, Torhild Skotheim og Runa Kalleson Noen viktige begreper 24 Forpliktende styringsdokumenter 25 Tverrfaglig samarbeid i skolen: Et reelt behov 29 Skolens indre lagarbeid 31 Hva er skolens indre lagarbeid? 31 Hvem er skolens indre lag? 32 Hvordan organiseres skolens indre lag? 35 Skolens ytre lagarbeid 36 Hva er skolens ytre lag? 36 Hvem er skolens ytre lag? 37 Hvordan organiseres skolens ytre lagarbeid? 39 Utfordringer og muligheter for tverrfaglige samarbeid – hva sier forskningen? 40 Hvordan kan vi lykkes med tverrfaglige samarbeid i skolen? 42 Makt i samarbeidet 43 Utfordringer i praksis: Hva vil dette bety for deg som lærer og for Ane? 45 Kan dagens utdanninger legge grunnlag for bedre tverrfaglig samarbeid i fremtiden? 47 Oppsummering 48

8 innhold kapittel 2 barn og unge i dagens norge Lærerblikk for komplekse og mangfoldige liv 52 Ida Erstad Møte barn og unge der de er 54 Individualisering og institusjonalisering i kunnskapssamfunnet 56 Ungdom som en generasjon: Nye fellesskap, nye skillelinjer 60 Barn og unges hverdag er digital 64 Familie – viktig for barn og unge 67 Ungdommer deltar i skole, fritidsaktiviteter og i lokalsamfunnet 71 Et refleksivt lærerblikk 75 Oppsummering 79 kapittel 3 kommunikasjonens muligheter og utfordringer i samarbeid 85 Ingrid Lund Alt er kommunikasjon 85 I møte med den andres budskap 88 Tillit som bærebjelken i samarbeid 90 Når konflikter oppstår i samarbeid 92 Mentalisering som utgangspunkt for å forstå seg selv og den andre i samarbeid 94 Eleven som aktør – den viktigste samarbeidspartneren 100 Med mage, hode og hjerte inn i samarbeid 101 kapittel 4 taushetsplikten i arbeid med barn og unge 106 Hilde Pettersen Hvorfor har vi regler om taushetsplikt? 108 Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt 109 Lærerens taushetsplikt 110 Forvaltningsmessig taushetsplikt 110 Hva har du som lærer taushetsplikt om? 111 Andre profesjonsutøveres taushetsplikt 112 Taushetsplikt for barnevernstjenestens ansatte 112 Taushetsplikt for ansatte i helse- og omsorgstjenesten 113 Taushetsplikt for ansatte i sosialtjenesten i NAV 114 Taushetsplikt for ansatte i politiet 114 Yrkesmessig taushetsplikt 114 Hvor og når gjelder taushetsplikten? 115 Modifikasjoner i taushetsplikten 116 Den opplysningene gjelder for 116 Anonymiserte opplysninger og statistikk 117 Samtykke 118

9 innhold Opplysninger som er allment kjent 118 Opplysningene kan gjøres kjent for sakens parter 119 Utveksling av taushetsbelagte opplysninger innad på skolen 119 Når kan skolens ansatte gi opplysninger til andre forvaltningsorganer? 119 Anmeldelse av straffbare forhold 121 Opplysningsplikt 121 Opplysningsplikt/meldeplikt til barnevernstjenesten 121 Opplysningsplikt ved pålegg 124 Opplysningsplikt til sosialtjenesten 125 Vitneplikt for domstolen 125 Avvergelsesplikten 126 Avverge kjønnslemlestelse 126 Litt om personopplysningsloven 126 Oppsummering 128 kapittel 5 tverrfaglig samarbeid i praksis fra et kommuneperspektiv 130 Heidi Matre Oppdage tidlig – sette inn innsats tidlig 130 Vente og se, eller være nysgjerrig og finne ut mer? 131 Snakk med den det gjelder – og foreldrene 132 Hvorfor samarbeid er viktig 134 Viktigheten av laget rundt barnet – hele barnet, hele døgnet 134 Endringer i velferdslovgivningen 134 Barnevernsreformen – en oppvekstreform 135 Hvordan samarbeide på en god måte 136 Kunnskap og felles forståelse 136 Koble på andre instanser 137 Å lage en plan – viktigheten av å sette felles mål og avklare hvem som gjør hva for å nå dem 138 Gode tverrfaglige møter 139 Digitalt samhandlingsverktøy 141 Medvirkning – barnets rettigheter og barnets stemme 142 Samarbeid satt i system – presentasjon av BTI-modellen 143 Utfordringer i tverrfaglig samarbeid 145 Makt-ubalanse 145 Når tilliten er brutt 145 Når vi ikke får til det vi ønsker 146 Kulturer og ukulturer 147 Uavklarte forhold 147 Oppsummering 147

10 innhold kapittel 6 sammen for et trygt og godt skolemiljø 150 Miriam Johannessen Ekra Retten til et trygt og godt skolemiljø 150 Å være trygg 152 Å ha det godt 153 Aktivitetsplikten 155 Følge med og gripe inn 155 Melde fra 156 Undersøke 157 Forbered samtalen 157 Refleksjon 158 Andre undersøkelser 160 Klassen og de andre involverte elevene 161 Krenkelser fra ansatte 163 Tiltak 166 Elevens beste 167 Aktivitetsplan 168 Oppsummering 172 kapittel 7 ppt er en viktig del av laget rundt eleven pedagogisk-psykologisk tjeneste er tett på arbeidet for eleven 174 Julie Ek Holst-Jæger Et eksempel fra skolehverdagen 174 PPTs oppdrag 175 Føringer for PPTs arbeid 176 PPTs lovpålagte mandat 176 Kompetanse- og organisasjonsutvikling 177 Sakkyndige vurderinger 178 Individ- versus systemrettet arbeid 179 PPT i en tverrfaglig sammenheng 180 Kvalitetskriterier for PPT kan gi noen utfordringer i praksis 181 Det helhetlige opplæringstilbudet 185 Forholdet mellom tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning 185 Fire eksempler på elever som har rett til spesialundervisning 187 Saksgangen i den spesialpedagogiske tiltakskjeden i skolen for Kacper 190 Ordinær opplæring – bekymringsfasen – fase 1 190 Henvisning til PPT – fase 2 194 Sakkyndig vurdering av elevens behov – fase 3 195 Vedtaksfasen – fase 4 197 Planlegging og gjennomføring – fase 5 197

11 innhold Evaluering og veien videre – fase 6 199 Den spesialpedagogiske tiltakskjeden 200 Oppsummering 201 kapittel 8 barnevernet som en samarbeidspartner for skolen 205 Tonje Steen, Edda Stang og Marianne Buen Sommerfeldt Barnevernets samfunnsoppdrag 206 Organiseringen av barnevernet 207 Sentrale hensyn og prinsipper 209 Barnets beste 209 Det biologiske prinsipp 210 Det minste inngreps prinsipp 210 Medvirkning 211 Samarbeid gjennom ulike faser i en barnevernssak 211 Melding 213 Undersøkelse 215 Hjelpetiltak 216 Tiltak utenfor hjemmet 218 Hvem får hjelp fra barnevernet? 219 Det generelle samarbeidet mellom skole og barnevern 221 Kunnskap om hverandres fagfelt for å utvikle gode samarbeidsformer 222 Tverrfaglige samarbeidsformer og modeller 225 Oppsummering 226 kapittel 9 helsesykepleiers rolle i det tverrfaglige samarbeidet i skolen 233 Kari Glavin Skolehelsetjenesten 235 Historikk, regulering og mandat 235 Skolehelsetjenestens oppgaver 235 Skolehelsetjenestens personell 237 Taushetsplikt 238 Helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen 239 Helsefremmende og forebyggende arbeid 239 Helsesykepleiers arbeid på de ulike områdene 240 Samarbeid og samarbeidsmuligheter 242 Samarbeid om helsefremmende tiltak og tiltak på primærforebyggende nivå 242 Samarbeid på sekundærforebyggende nivå 246 Samarbeid på tertiærforebyggende nivå 250 Oppsummering 252

12 innhold kapittel 10 spesialisthelsetjenesten Psykisk helsevern og habilitering for barn og unge 256 Rune Zahl-Olsen Hva er BUP og HABU? 257 Begrepsutvikling – fra psykiatri til psykisk helse – mer enn bare bytte av ord 257 Hvem får hjelp på BUP og HABU? 258 Lovverk og veiledere 260 Når skal det opprettes kontakt med spesialisthelsetjenesten? 261 Skolens og lærerens rolle 262 Utredning 266 Diagnoser 268 Hvordan etablere kontakt med spesialisthelsetjenesten? 269 Hva slags hjelp gis ved spesialisthelsetjenesten? 269 Forebyggende arbeid og samarbeid 270 Hva og hvem vil møte barnet/ungdommen på BUP eller HABU? 272 Behandlingstilbud i samarbeid 277 Oppsummering 278 kapittel 11 utfordringer og muligheter i det flerkulturelle klasserom 283 Ursula Småland Goth og Øyvind Økland Å tilpasse skolesystemet 285 Multikulturalisme, integrering og inkludering 286 Nyere pedagogisk teori og praksis i Norge 287 Flerkulturell pedagogikk 289 Fra multikulturell til global pedagogikk 289 Lokale, flerkulturelle møter i klasserommet 290 Kategorisering som hinder for sosial inkludering? 292 Lærerens arbeid med å oppnå inkludering av alle elever i klassen 293 En utdanning for globalt medborgerskap 294 Et globalt pedagogisk perspektiv 298 Oppsummering 299 kapittel 12 alle har en psykisk helse – på godt og vondt 304 Karen Ringereide og Gunn Karin Anker Thomassen Læringsløypa 304 Klassebildet 305 Prosjekt Klassebildet 306 Hva heter tallene? 308 Laget rundt elevene 309

13 innhold Personalmøtet 309 Hva skal vi se etter? 310 Hva skal vi gjøre? 312 Fagdagen 312 Å forebygge mer for å reparere mindre 313 Du er det viktigste redskapet 317 Stress på godt og vondt 319 Styrkelegging og kartlegging 322 Oppsummering: Klassen – et komplekst samspill 326 om forfatterne 331 stikkord 334