Andreas Ytterstad (red.)
Broen til framtiden er en allianse mellom fagbevegelsen, miljøorganisasjoner, kirken og forskere som vil stake ut kursen for et fornybart Norge ved å bremse oljeutvinningen og skape 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser. Denne boka tar ordentlig tak i det vanskelige spørsmålet som ligger under alt snakk om «omstilling» og «det grønne skiftet»: Må vi velge mellom klimatiltak for naturen og barna våre og krisetiltak for å holde liv i det norske oljeeventyret? Forfatterne av bokas 17 kapitler tar på ulikt vis opp hvordan klimakrisen kan løses gjennom arbeid, både det vi har nå, og de nye arbeidsplassene som trengs. Visste du at omstillingen av transportsektoren må bety både flere arbeidsplasser og mindre transport? At de små og mellomstore fiskebåtene slipper ut mye mindre klimagasser enn trålerflåten? At fagbevegelsen og forbrukerne kan stå sammen med kirke og miljøbevegelse og vinne kampen mot søndagsåpne butikker?
BROEN TIL FRAMTIDEN
• Ingen jobber på en død planet! Hvordan kan Norge lede an i rettferdig omstilling? • Hvor langt strekker lovens klimaarm seg? • Divestment-bevegelsen og rettferdig fordeling – er det den nye studentkampen? • Bærekraftig fiskeriforvaltning eller fisk i olje? • Grønn næringsutvikling – må samfunnet endres totalt?
Norge kan bygges på ny med utgangspunkt i det beste vi har, og med demokratiske virkemidler kan vi bremse ned den globale oppvarmingen og forbrukerkarusellen.
Andreas Ytterstad (red.)
Andreas Ytterstad er redaktør av Broen til framtiden. Han er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ytterstad er nestleder i Concerned Scientists Norway, sitter i fellesutvalget for klimavalgalliansen og skrev i 2013 boka 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå! For en klimaløsning nedenfra.
«Klimautfordringen er aller størst i oljeavhengige land. Likevel er det i oljerike Norge at en ny allianse av potensielt global betydning, Broen til framtiden, har kommet sammen. For første gang i landets historie samarbeider miljøbevegelsen aktivt med ledende fagforeninger og Den norske kirke. Å vite at representanter fra disse samfunnssøylene snakker med én røst, er i sannhet motiverende.» Sharan Burrow, lederen av International Trade Union Confederation (ITUC), og Kumi Naidoo, lederen av Green- peace International.
«Broen til framtiden må bygges på folks ønsker om en bedre framtid – ikke på kalkyler om hva som er den billigste framtiden.» Mette Nord, leder av Fagforbundet, og Jan Olav Andersen, leder av EL & IT Forbundet
BROEN TIL FRAMTIDEN
«Broen til framtiden må forankres i verdigrunnlaget vårt. Solidaritet med medmennesker under alle himmelstrøk.» Biskop Ingeborg Synøve Midttømme
[start tittel]
andreas ytterstad (red.)
broen til framtiden
105593 GRMAT Broen til framtiden 150101.indd 3
02.07.15 08.40
[start forord]
Forord Mette Nord, leder av Fagforbundet og Jan Olav Andersen, leder av EL & IT Forbundet
Denne boka er et samarbeidsprosjekt. Boka springer ut av den samme gruppa organisasjoner som sto bak konferansene «Broen til framtiden 2014» og «Broen til framtiden 2015». Fagbevegelse, kirke og miljøbevegelse er samlet om én virkelighetsforståelse og ett budskap. Virkelighetsbeskrivelsen har et solid vitenskapelig fundament: Klimaendringene er menneskeskapte, de er her og nå. For å unngå helt uoverkommelige problemer må vi starte skiftet fra en verdensøkonomi basert på fossil energi til en økonomi basert på ren og fornybar energi. Vårt budskap er forankret i de humanistiske og solidariske tradisjoner og verdier som forener kirke, fagbevegelse og miljøbevegelse. Miljøbevegelsens grunnleggende respekt og ydmykhet for naturen skiller seg lite fra kirkens budskap om vårt ansvar for skaperverket, og kirkens bud om nestekjærlighet speiles i fagbevegelsens solidaritetsbegrep. Fagbevegelsen og miljøbevegelsen forenes i en forståelse av at hemningsløs kapitalisme er skadelig både for arbeidsliv og natur. Vi har også kommet fram til at vi er nødt til å stå sammen om vi skal klare den omstillingen vi må gå gjennom. Vi ser at denne omstillingen ikke kan overlates til markedet alene. Broen til framtiden må bygges på folks ønsker om en bedre framtid – ikke på kalkyler om hva som er den billigste framtiden. Broen må bygges til den framtiden vi vil ha, en framtid med mindre urettferdighet, en framtid der vi lever innenfor naturens tålegrenser, en
105593 GRMAT Broen til framtiden 150101.indd 5
02.07.15 08.40
6 forord
framtid der ren energi er rimelig, tilgjengelig og på samme måte som i Norge i dag; eid i fellesskap. Broen til framtiden må bli bygd ut fra en felles forståelse av hvor vi vil. Dette krever politisk styring, det krever statlig medvirkning, og det krever folkelig engasjement. Bare for ti år siden ville slike tanker blitt feid bort av argumenter om at klimaproblemet bare kunne finne sin løsning om en global avtale fastsatte en pris på utslipp. Dette var den eneste løsningen, og det var den enkleste løsningen. Dessverre var det òg en løsning som tillot oss ikke å gjøre noen ting, i påvente av ingenting. I dag har tanken om at vi kan bygge broen til framtiden på enkle økonomiske grep mistet all troverdighet. 11. mai 2015 slapp Verdensbanken en rapport om hvordan vi kan klare overgangen til en karbonfri framtid. Verdensbanken sier det er tre prinsipper som må ligge til grunn (fritt oversatt): 1 Langsiktig planlegging – tiltak som kan synes dyre på kort sikt, vil være lønnsomme i et femtiårs- eller hundreårsperspektiv 2 Det må mer enn karbonprising til, det trengs en politikk som skaper endringer i investeringsmønstre, teknologier og atferd. Karbonskatt kan brukes til å skape inntekter til nødvendige tiltak, til å bedre byrdefordelingen ved omstilling, men kan ikke føre til den nødvendige omstillingen alene 3 Husk at reformer bare er liv laga om de blir akseptert av store deler av befolkningen, og om vi klarer å beskytte de som blir hardest rammet av omstillingen Verden er i forandring. Arbeidsplasser som for to år siden virket trygge, er i dag borte. Enkelte spår en dobling av arbeidsledigheten i løpet av få år. Vi må bestemme oss for om ledige hender skal bli en byrde på budsjettene eller ressurser i kampen mot klimaendringene. Derfor trenger vi en politikk som skaffer til veie 100 000 nye klimajobber til dem som ellers risikerer ledighet. Vi må komme over fra forskning, utvikling og prototyper til storskalaproduksjon av produkter som kan bidra til å løse klimaproblemene. Vi har en sterk og omstillingsdyktig industri som kan levere produkter i verdensklasse, det være seg innen vindkraft, utslippsfrie skip og ferjer eller geotermisk varmelagring. Vi har en offentlig sektor som trenger hoder og hender til å sørge for at vi om få år har en utslippsfri kollektivtrafikk, en
105593 GRMAT Broen til framtiden 150101.indd 6
02.07.15 08.40
forord 7
energieffektiv og klimarobust bygningsmasse og et vann- og avløpssystem dimensjonert for framtidas vær. Vi vet at jo raskere verden blir fossilfri, desto mindre dramatiske blir klimaendringene. Vi vet at jo lenger vi venter med å kutte utslipp, desto dyrere blir det. Vi har hoder, hender og penger å bruke. Nå må vi sammen vise at vi også har viljen.
105593 GRMAT Broen til framtiden 150101.indd 7
02.07.15 08.40
[start innfort]
Innhold
kapit tel 1
HVA ER BROEN TIL FRAMTIDEN? .................................. 11
Andreas Ytterstad kapit tel 2
INGEN JOBBER PÅ EN DØD PLANET.. .......................... 24
Sharan Burrow kapit tel 3
FRAMTIDEN ER NÅ! .. . . . . . . . . . ........................................ 33
Ingeborg Synøve Midttømme kapit tel 4
KLIMARETTFERDIGHETEN MÅ STARTE NÅ .................. 40
Arnstein Vestre kapit tel 5
HVA BET YR KARBONBUDSJETTET FOR OSS? ............... 54
Helge Ryggvik kapit tel 6
HVOR LANGT REKKER LOVENS LANGE ARM? JUSS OG POLITIKK I KLIMAKAMPEN ........................... 68
Aled Dilwyn Fisher og Beate Sjåfjell kapit tel 7
STUDENTENES OG UNIVERSITETENES ROLLE I OMSTILLINGEN TIL EN FORNYBAR FREMTID ............. 77
Ragnhild Freng Dale kapit tel 8
DEN GRØNNE OMSTILLINGEN ................................... 94
Gunn Kristoffersen
105593 GRMAT Broen til framtiden 150101.indd 9
02.07.15 08.40
10 innhold kapit tel 9
GRØNN PRODUKSJONSVISJON .................................. 103
Chr. Anton Smedshaug kapit tel 10 IN COD WE TRUST.. . . . . . . . . . .......................................... 116
Bente Aasjord kapit tel 11 TRANSPORTEN I KLIMAKAMPEN ................................ 129
Asbjørn Wahl kapit tel 12 NOK FLIKKING. STATEN MÅ GÅ FORAN OG SATSE STORSTILT PÅ FORNYBART FELLESSKAP ..................... 146
Mariana Mazzucato kapit tel 13 EN INNOVATØR OG TILRETTELEGGER SOM SKAPER TRYGGHET FOR OMSTILLING . . ................................... 155
John Leirvaag kapit tel 14 GRUVEARBEIDERSTREIKEN OG DEN URETTFERDIGE OMSTILLINGEN.. . . . . . . . . . . . . . .......................................... 162
Bert Schouwenberg kapit tel 15 GRØNN OG SOLIDARISK . . .......................................... 170
Atle Forfang Rostad kapit tel 16 FORBRUKERKARUSELLEN........................................... 183
Trine Lise Sundnes kapit tel 17 MILJØKJERNEN I KLIMASAKEN .................................. 191
Lars Haltbrekken
105593 GRMAT Broen til framtiden 150101.indd 10
02.07.15 08.40