ANNIE ERNAUX
DEN ANDRE DATTEREN
ANNIEERNAUX
TidligereutgittpåGyldendal:
Far,1985(Tiden)og2021
Enlidenskap,1993og2018
Årene,2020
Hendelsen,2020
Far/Enkvinne,2021
Sommeren58,2021
Denungemannen,2022
Jegerfortsattherinneimørket,2023
Skammen,2023
AnnieErnaux
Denandredatteren
Oversattfrafranskav
HenningeMargretheSolberg,MNO
Originaltittel: L’Autrefille
Copyright©ÉditionsNiL,Paris,2011,2022
UtgittmedtillatelsefraÉditionsRobertLaffont
Norskutgave©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2025
www.gyldendal.no
PrintedinLithuania
Trykk/innbinding:ScandBookUAB,2025
Sats:Type-itAS,Trondheim2024
Papir:100gMunkenPrintCream1,5 Bokenersattmed12/17pkt.Sabon
Omslagsdesign:StianHole Forsidefoto:Shutterstock
Fotoside15:ruedel’Ecole;©D.R. Fotoside70:Lillebonne;©D.R.
Denandredatteren erutgittiserienLesAffranchispåforlaget NiLÉditions,deroppdragettilforfatternevar:«Skrivdetbrevet dualdriskrev.»
OversetterHenningeM.SolbergermedlemavNorsk Oversetterforening.
ISBN978-82-05-60325-7
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Uten uttrykkeligsamtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeter hjemletilovelleravtalemedKopinor(www.kopinor.no).Brukav heleellerdeleravutgivelsensominputellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilderellerannetinnhold, erikketillattutensærskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir. Tagodtvarepåboken,ogomduikkelengerskalhaden, gjenvinndenpåriktigmåte. Sewww.gyldendal.no
FlanneryO’Connor
Deteretsepiabrunt,ovaltfotografi,limtinn ietgulnetkartongomslag,detviserenbabyi halvprofilpåenstabelavputermedbølgekant.
Barneterkleddienbrodertoverdelsomharen enkelt,bredstroppmedenstorsløyfefestetlitt bakpåskulderen,likenstorblomstellervingene tilenkjempesommerfugl.Enbabyisinfulle lengde,medspinkelkroppogspredte,utstrakte beinsomnårhelttilbordkanten.Underdet mørkehåret,somerlagtienrullpådenbuede pannen,sperrerdenoppøynenemedennærmestaltoppslukendeintensitet.Armeneeråpne sompåenbabydukkeogsynesåværeibevegelse.Detersomomdenskaltilåspretteopp. Fotografenssignatur–M.Ridel,Lillebonne
–stårunderbildet,desammenslyngedeinitialenehanspryderogsåøvrevenstrehjørneav omslagetsforside,somerveldigskitten,ogsom tildelsharløsnetfrabaksiden.
Dajegvarliten,troddejeg–noenmåhasagt dettilmeg–atdettevarmeg.Deterikkemeg, deterdeg.
Detfantesriktignoketannetbildeavmeg,tatt hossammefotograf,påsammebord,meddet mørkehåretienlignenderull,menpådetså jeglubbenut,meddyptliggendeøyneietrundt ansiktogenhåndliggendemellomlårene.Jegkan ikkehuskeatjegdengangforundretmegover forskjellen,somerslående,mellomdetobildene.
Rundtallehelgensdagdrarjegtilkirkegårdeni Yvetotforåleggeblomsterpådetogravene. Morogfarsgravogdin.Jegglemmerfraårtil århvordeligger,menfinnerfremvedhjelpav dethøye,veldighvitekorsetsomkansesfra midtreallé,ogsomstårvedgravendin,rettved sidenavderes.Jegleggerkrysantemumpåhver
avdem,avulikfarge,iblantrøsslyngpådin,jeg trykkerpottengodtnedisingeleniplantefeltet somergravduttilnettoppdetteformåletved fotenavgravsteinen.
Jegvetikkeommantenkersåmyeveden grav.Jegblirståendeenstundvedmorogfars. Somomjegsier«hererjeg»,ogfortelleromhva somharskjeddilivetmittdetsisteåret,hvajeg hargjort,skrevet,håpetåskrive.Etterpåstiller jegmegveddin,tilhøyre,jegbetraktergravsteinen,leserdeninngraverteskriftenhvergang, destore,altforblankegullbokstavenefrarenoveringenpånittitallet,dadegamlebokstavene, somvarmindreogmedtidenvarblittuleselige,bleskjødesløstoverskrevet.Påegetinitiativsløyfetmarmorhuggerenhalvpartenavden opprinneligeinskripsjonenoglotbarefølgende opplysningståigjenunderfor-ogetternavnet ditt,sikkertfordihanbetraktetdensomvesentlig:«Dødeskjærtorsdag1938.»Detvarogså densomslomegførstegangjegsågravendin.
Sometbevishuggetistein,påGudsvalgog dinhellighet.Iløpetavdetjuefemårenejeghar besøktgravene,harjegaldrihattnoeåsitildeg.
Ifølgefolkeregistereterdusøsterenmin.Duhar sammeetternavnsommeg,«pikenavnet»mitt, Duchesne.Imorogfarsfamiliebevis,somnærmesthargåttioppløsning,stårvioppførtunder hverandreirubrikken«Fødsels-ogdødsdato forbarnfødtiekteskapet».Duøverst,medto stemplerfrarådhusetiLillebonne(Seine-Inférieure),jegmedbareett–mindødsdatoskal føresinnietannetoffisieltdokument,detsom stadfesteratjegharstiftetminegenfamilie,med etannetnavn.
Menduerikkesøsterenmin,dethardualdri vært.Viharikkelekt,spist,sovetsammen.Jeg haraldritattpådegellergittdegenklem.Jeg vetikkehvaslagsøyenfargeduhar.Jegharaldri settdeg.Duharverkenkroppellerstemme,du erbareenflatavbildningpånoensvart-hvittfotografier.Jegharingenminneromdeg.Du haddealleredeværtdøditoogethalvtårda jegblefødt.Duerhimmelbarnet,denusynlige lillejentavialdrisnakketom,denfraværende fraallesamtaler.Hemmeligheten.
En sommerettermiddag da hun er ti år, overhører Annie moren snakke om en annen datter. Slik får tiåringen vite at hun har en søster – en jente som døde av difteri før Annie ble født.
Annie har fram til nå ikke visst at foreldrene er i sorg, at de elsket et annet barn før henne, og at denne jenta var «snillere» enn henne. Annie kommer aldri til å snakke med foreldrene om det hun har fått vite, men det skal prege livet hennes for alltid – og bli en av grunnene til at hun begynner å skrive.
Den andre datteren er skrevet som et brev til søsteren hun aldri møtte. Det er en rå, naken og følsom tekst om savn, tilhørighet og alt det som er uutsigelig i et liv.
«Med et sylskarpt språk tar denne teksten opp flere eksistensielle spørsmål, spesielt skyldfølelsen til den som blir igjen.» lacroix
«Når man leser Den andre datteren, forstår man hvorfor det er så umulig for Annie Ernaux å inkarnere den snille kvinnen … Ikke snill, ikke konform, ikke underlagt den dominerende tanken. Hun skriver ikke for å behage.»
lenouvelobs
forsidefoto: shutterstock. omslag: stian hole