Finnes det monstre?
Avskyelige snømenn
Insektmonsteret
Skumlinger på nettet
Geitedreperen
Monsteret i vulkanen
Fossegrimen
Jenny med de grønne tennene
Dødsormen fra Mongolia
Rytteren uten hode
Gnomene i parken
Nattens herre
Verdens styggeste monster
Farlige skøyere
Tordenfugler og luftas uhyrer
Liketeren
Monster på kroken
Heksa i skogen
Monstre i kloakken
Mennesker i dyreham
Den hoppende demonen
Zombier – levende døde
Levende dinosaurer
Monstre til havs
Ildsprutende drager
Ansiktsskrellerne i Peru
Beist i innsjøer og elver
Finnes monstre på ekte?
Jeg så et monster en gang. Jeg var ti år gammel. En klassekamerat sa at det bodde en skummel heks i speilet på do. Jeg trengte bare å lukke døra, slukke lyset og si det samme ti ganger: «Svarte madame, kom fram.» Da ville hun vise seg i speilet.
Dette måtte jeg prøve. Jeg stilte meg foran speilet og hvisket setningen: «Svarte madame, kom fram.» Én gang, to ganger, tre ganger … Hjertet slo fortere. Den åttende gangen skjedde det noe. En utydelig skikkelse kom til syne i speilet. Den niende gangen: Et ansikt, blekt og med tomme, hvite øyne. Den tiende gangen gapte heksa og viste fram hoggtenner og strakte klørne sine etter meg. Da sprang jeg ut.
Men det var nok hjernen min som spilte meg et puss. Akkurat som et gammelt, krokete tre kan likne et troll. Jeg lurte meg selv til å tro at jeg så et monster. Tror jeg, da.
Jeg er ikke den eneste som har sett uhyrer. Det har folk gjort verden over. Bli med på en reise og møt noen av dem.
Du er ute på tur i fjellet. Det er vinter. Med ett hører du en lyd. Hva var det? tenker du. I neste øyeblikk ser du en skikkelse, en diger skapning med strittende pels og snerrende kjeft. Og det er ingen gaupe, ingen ulv – for denne går på to bein.
Folk har sett dem verden over: I Himalaya kalles de yeti. I Nord-Amerika bigfoot og sasquatch. Vi har alma i Russland, hibagon i Japan, yowie i Australia og den kinesiske villmannen. Og mange flere.
De likner kjempeaper og er mellom to og tre meter høye, kraftige, med store føtter og pels. Noen påstår de har gjort lydopptak av hylene deres. Andre sier at de har funnet store fotavtrykk og tatt bilder. Men senere har det kommet fram at flere av disse er falske.
Hva er disse vesenene? Noen påstår det er en ukjent menneskeart, andre at de er etterkommere av store fortidsaper. Men de har ingen beviser, annet enn utydelige bilder. Kanskje det heller er snakk om bjørn eller folk som har kledd seg ut?
Disse skapningene er sky og går helst alene. Men det finnes også skremmende beretninger om mennesker som blir drept og til og med spist. Den kanskje skumleste av disse uhyrene er den såkalte wendigo. Ifølge legendene til den algonkinske urbefolkningen i Nord-Amerika er wendigo en ond skogsånd som streifer rundt i ødemarka på jakt etter mennesker. Den er også i stand til å besette jegere og andre i skogen – og gi dem en rasende sult etter menneskekjøtt.
Fire ungdommer er ute og kjører en sen høstkveld i 1966. I det fjerne får de øye på noen mystiske, røde lys i mørket. Lysene kommer nærmere og nærmere. Det er noe i veibanen foran dem! De bråbremser, stive av skrekk. Midt på veien står en skikkelse i menneskeform med to svarte vinger foldet bakpå ryggen. Et par røde øyne stirrer tilbake på dem.
Ungdommene rygger bilen i full panikk og kjører av sted i motsatt retning. Men monsteret retter ut de enorme vingene, minst tre meter lange, og setter etter dem. Idet de tror skapningen skal til å lande på bilen, stiger den rett til værs og forsvinner.
Dette var bare begynnelsen. Hundrevis av mennesker i nærheten så en stor, flyvende skapning – nesten som en kjempemøll. Derfor fikk den navnet Mothman.
Vitnene sa at den kunne fly rett til værs. Noen påsto at den spiste hunder. Senere det året raste en bro sammen i området, og mange mennesker døde. Noen mente at det var dette «møllvesenet» som sto bak.
Siden da har få sett monsteret, men det er ikke glemt. I Point Pleasant, byen i USA der dette skjedde, har de et Mothman-museum med en statue av vesenet. Det er også laget en film om hendelsene. Noen sier det var et romvesen. Andre at det bare var en stor fugl. Mange mener det var hysteri som spredte seg blant folk. Men hva skjedde egentlig? Ingen vet.
Hodet som sitter på den høye, radmagre skikkelsen, er hvitt. Ansiktet er helt tomt, uttrykksløst. Mannen er alltid kledd i svart dress, og armene er lange og tynne som tentakler. Møt Slenderman, en skumling som kanskje sier noe om hvordan monsterhistorier oppstår.
Slenderman er et mystisk og ondskapsfullt uhyre som bortfører barn. De blir aldri sett igjen. Noen påstår at de forvandles til en slags Slenderman-dukke selv. Eller at de blir Slendermans slaver.
Men Slenderman er oppdiktet. En kunstner tegnet ham på en nettside i 2009. Likevel skremte Slenderman mange. Folk begynte å legge ut egne historier om ham på nettet. Snart var Slenderman overalt: som kostymer, på film og i dataspill. Kanskje Slenderman-figuren viser hvordan eventyr oppsto i gamle dager?
Selv om Slenderman ikke finnes på ordentlig, er det mange som påstår at de virkelig har sett ham. I 2014 skjedde det en tragisk hendelse. To tenåringsjenter drepte en klassekamerat. Senere sa de at de gjorde det fordi Slenderman hadde truet dem til det.
Selv om monsterhistorier er gøyale, kan det kanskje være lurt å skille fantasi og virkelighet.
Slenderman er ikke det eneste monsteret som herjer i sosiale medier. Siden 2018 er mange blitt skremt av Sirenhead, et høyt menneskeskjelett med to høyttalere i stedet for hode. Ut av disse kommer det skumle lyder. Nettet er fullt av små, realistiske videosnutter om Sirenhead – som er skumle nok til å skremme noen hver.
DET FINNES IKKE MONSTRE …
GJØR DET VEL?
Se for deg at du går langs en øde landevei. Plutselig står du ansikt til ansikt med et enormt, insektliknende uhyre med lysende øyne! Eller se for deg at du er ute og fisker. Så får du napp. En skremmende skygge nærmer seg fra dypet …
Tenk om monstre faktisk finnes på ordentlig!
Verden er full av fortellinger om uhyrer. Noen mener også at de har sett monstre på ekte. Her kan du lese om de aller skumleste, styggeste og mest kjente monstrene!