[start smuss]
det norske samfunn
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 1
21.06.16 10.20
Kapitteloversikt BIND 1 1. Torkild Hovde Lyngstad: Befolkningsutviklingen 2. Kjetil Sørlie: Bosetting, flytting og regional utvikling 3. Terje Wessel og Anders Barstad: Urbanisering og urbanisme 4. Nils Aarsæther: Kommune- Norden: Det kommunale sjølvstyrets si betydning for velferd og samfunnsutvikling 5. Randi Hjorthol og Merethe Dotterud Leiren: Samferdsel – drivkraft og problemskaper 6. Grete Brochmann: Innvandring til Skandinavia. Velferdsstater i pluralismens tid 7. Are Skeie Hermansen: Barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv 8. Hans Christian Sandlie, Lena Magnusson Turner og Viggo Nordvik: Boligmarkeder og boligkarrierer
BIND 2 15. Jon M. Hippe og Kristine Nergaard: Nordisk arbeidsliv: Modell under press
28. Lise Kjølsrød: Velferdsstaten – et system av delegert og kontrollert autonomi
16. Ådne Cappelen: De nordiske forhandlingssystemene
29. Olli Kangas, Joakim Palme, and Markus Kainu: The Nordic Welfare-State model
17. Simen Markussen og Knut Røed: Ulikhet og sosial mobilitet 18. Fredrik Engelstad: Makt og demokrati. To utkast til samfunnsforståelse 19. Knut H. Sørensen: Innovasjonspolitikk og nyskapingspraksiser 20. Per Morten Schiefloe: Norge og oljen 21. Petter Holm, Kathrine Tveiterås og Edel O. Elvevoll: Fisk i fellesskap. Norsk sjømat som næring og samfunnsbærer 22. Gunn Elisabeth Birkelund og Trond Petersen: Likestilling. Utdanning, politikk og arbeid
9. Janne Haaland Matlary: Forsvarsog sikkerhetspolitikk: Keep the Americans in
23. Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal: Livsløp, generasjoner og sosial endring
10. Lars Mjøset: Norden – inter nasjonale betingelser og sosiale bevegelser
24. Ragni Hege Kitterød: Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge
11. Terje Tvedt: Det norske samfunnet og det nasjonale godhetsregimet 12. Cathrine Holst og Anne Elizabeth Stie: I takt eller utakt? Europeiseringen av Norge 13. Kristian Berg Harpviken: Konflikt og konsistens. Globale brytninger og den norske utenrikspolitikken 14. Sjur Kasa: Klimautfordringer i et norsk og skandinavisk perspektiv
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 2
BIND 3
25. Anders Bakken, Kåre Heggen og Håvard Helland: Utdanning 26. Kristoffer Chelsom Vogt: Yrkesfagene 27. Niels Gøtke, Bjørn Klimek og Mogens Lund: Bioøkonomi og matsikkerhet i Norden. Fra enkeltsektorer til ny biopolitikk
30. Ottar Hellevik og Tale Hellevik: Verdier og verdi utvikling 31. Tone Alm Andreassen: Det organiserte sivilsamfunnet 32. Jon Ivar Elstad: Norsk helse 33. Berge Solberg og Dag Erik Undlien: Da genetikken traff Norge 34. Ragnhild Bang Nes og Ragnhild Elise Ørstavik: Psykisk helse 35. Jan Grue: Funksjonshemning – der kropp møter samfunn 36. Willy Pedersen: Rus, ritualer og regulering 37. Knut Lundby og E lisabeth Staksrud: Medier og kommunikasjon 38. Per Mangset: Kulturpolitikk og kulturproduksjon 39. Inger Furseth: Religion i Norden – fra privatisering til religiøs kompleksitet 40. Ragnhild Brusdal og Ivar Frønes: Forbrukere og forbrukersamfunn 41. Anders Barstad og Lise Kjølsrød: Fritid 42. Torbjørn Skardhamar: Lov brytere og lovbruddskarrierer
21.06.16 10.20
[start tittel]
ivar frønes og lise kjølsrød (red.)
det norske samfunn bind 2
7. utgave
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 3
21.06.16 10.20
[start innfort]
Innhold
FO RO RD ........................................................................................... 9 ka pi t tel 15 NORD I SK ARB EI DSLI V: MOD ELL UN D E R PR E S S...................... 13
Jon M. Hippe og Kristine Nergaard Et kollektivt arbeidsliv i møte med nye utfordringer........................................ En arbeidslivsmodell og en samfunnsmodell................................................. Arbeidslinje og sysselsetting.................................................................... Et godt arbeidsliv?................................................................................ Arbeidslivets parter.............................................................................. Solidarisk lønnsdannelse på vei ut?............................................................ Endringer i og utfordringer for nordisk arbeidsliv...........................................
13 14 16 21 25 28 32
ka pi t tel 16 D E NORD I SKE FORHAND LI NG S SYS TE M E N E .......................... 38
Ådne Cappelen Innledning......................................................................................... Arbeidslivsorganisering, forhandlingssystem og den nordiske modellen................ Forhandlingssystemene i Skandinavia......................................................... Momenter til en sammenlikning av forhandlingssystemene i Skandinavia..............
38 39 43 56
ka pi t tel 17 ULIKHET OG SOSIAL MO B ILITET ........................................ 61
Simen Markussen og Knut Røed Yrkesinntekt som indikator for økonomisk og sosial posisjon............................. Utvikling av inntektsulikhet i Norge........................................................... Identifikasjon av sosial bakgrunn............................................................... Intergenerasjonell inntektsmobilitet........................................................... Betydningen av sosial bakgrunn for andre levekårsindikatorer............................ Konklusjon.........................................................................................
64 65 67 72 78 84
ka pi t tel 18 MAKT OG D EMOKRATI ..................................................... 87 TO U TKA S T TIL SAMFUNN SFOR S TÅEL S E
Fredrik Engelstad Kort om maktbegrepet.......................................................................... Den første maktutredningen – 1970-årene.................................................. Samfunn og økonomi............................................................................ Forvaltning og organisasjoner.................................................................. Massemedier og makt........................................................................... Endringer i maktforhold......................................................................... Mottakelsen av Maktutredningen.............................................................
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 5
87 88 88 90 92 92 93
21.06.16 10.20
6 innhold Makt og demokrati – ny utredning (1998–2003)........................................... Politikkens institusjoner og handlingsrom.................................................... Eliter og institusjoner............................................................................ Demokrati og makt – arbeidsliv og sivilsamfunn............................................ Kjønn, demokrati og makt...................................................................... Endringer i maktforhold......................................................................... Demokrati – alternative perspektiver?........................................................ Mottakelsen....................................................................................... Makt og demokrati i endring...................................................................
94 96 97 99 101 103 104 106 107
ka pi t tel 19 I NNOVA SJON SPO LITIKK OG N YS KAPI NG S PR AK S I S E R ............ 112
Knut H. Sørensen Hva er innovasjon?............................................................................... En flytende modernitet.......................................................................... Innovasjonssystemer............................................................................. Forskningsbasert innovasjon.................................................................... Handlingsperspektiver på innovasjon......................................................... Statlig innovasjonspolitikk – deltaker eller støttespiller?................................... «Grønn» og ansvarlig nyskaping................................................................ Forankring av innovasjoner – fornorskning og sosialisering............................... Det norske innovasjonssamfunnet.............................................................
112 113 115 118 121 124 128 131 134
ka pi t tel 20 NORGE OG O LJEN ........................................................... 139
Per Morten Schiefloe Oljeproduksjon og «verdens rikeste land».................................................... Nasjonal kontroll over ressursene.............................................................. Konsesjoner, leting og funn..................................................................... Organisering og lokalisering.................................................................... Eierskap og fornorsking.......................................................................... Kulturkonflikter og fagorganisering........................................................... Funn, vekst og reorganisering................................................................... Utbygging, utvinning og oljemarked.......................................................... Moden oljeprovins og teknologisk utvikling.................................................. Sikkerhet og miljø................................................................................ Konsolidering, internasjonalisering og utviklingen av Statoil.............................. Økonomi og sysselsetting....................................................................... Petroleumsfond og hollandsk syke............................................................. Pengerikelighet, velstandsvekst og fallgruver................................................ Fremtidsperspektiver............................................................................. Etter oljen?........................................................................................
139 140 142 143 144 145 146 147 151 152 155 158 159 162 163 165
ka pi t tel 21 FI SK I FELLE S SKAP ........................................................... 168 NO R S K SJØMAT SOM NÆR I NG OG SA M F UN N S B Æ R E R
Petter Holm, Kathrine Tveiterås og Edel O. Elvevoll Brent jord.......................................................................................... 168 Norsk sjømatnæring............................................................................. 169 Sjømat og samfunnsansvar...................................................................... 170
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 6
21.06.16 10.20
innhold 7 Fisk som samfunnsbærer........................................................................ Ressurshensynet blir overordnet............................................................... Oppdrett: Fra underbruk til vekstmotor...................................................... En samfunnskontrakt under press............................................................. En legitim samfunnskontrakt...................................................................
172 174 178 181 186
ka pi t tel 22 LIKE S TILLI NG ................................................................. 190 U TDAN N I NG, PO LITIKK OG ARB EI D
Gunn Elisabeth Birkelund og Trond Petersen Del I: Den stille revolusjonen................................................................... Del II: En enkel analytisk modell................................................................ Del III: Hva skyldes forskjellene?............................................................... Sammenfatning...................................................................................
191 196 202 206
ka pi t tel 23 LI VSLØP, GENERA SJONE R OG SOS IAL E N D R I NG ................... 211
Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal Generasjon og livsløp............................................................................ Samspillet mellom kohort, genetikk og livsløp............................................... Livsløp, generasjonskontrakter og historisk kontekst....................................... Livsfase og etablering............................................................................ Generasjon, livsløp og fordeling................................................................ Generasjon, kjønn og utdanning............................................................... Livsløp, livsfaserog samfunnsutvikling......................................................... Kunnskapssamfunnets livsfaser................................................................. Kjønn, livsløp og forandringens dynamikk.................................................... Ungdomstid og forandring...................................................................... Timing, livsfase og samfunnsutvikling......................................................... Livsløp, velstand og arbeidskraft............................................................... Konfliktermellom generasjoner og livsfaser.................................................. Livsfaser, generasjoner og rettferdighet......................................................
211 212 213 214 215 217 219 220 222 223 224 225 226 227
ka pi t tel 24 MOT ET SY MMETR I SK FO R ELD R E S KAP? ............................... 232 YRKE SAR B EI D OG FAM ILIEARB EI D B LA N T F OR ELD R E I NORG E
Ragni Hege Kitterød Familiepolitikken gir rammebetingelser....................................................... Vekst i mødres yrkesarbeid, men klart kjønnsdelt arbeidsmarked........................ Fedre bruker litt mindre tid i yrkeslivet enn før.............................................. Klare kjønnsforskjeller i arbeidstid, sektor og lederansvar blant foreldre................ Minst yrkesarbeid blant mødre med lite utdanning......................................... Mindre familiearbeid enn før blant mødre, mer blant fedre............................... Hvor ble det av husmoren?..................................................................... To fulle jobber er vanligst når mor har lang utdanning..................................... Mor jobber sjelden mer enn far................................................................ Fire av ti par deler både yrkes- og familiearbeidet likt...................................... Symmetriske foreldreskap eller «likestilling light»?..........................................
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 7
234 236 237 238 241 244 247 249 251 253 254
21.06.16 10.20
8 innhold ka pi t tel 25 UTDANN I NG .................................................................. 260
Anders Bakken, Kåre Heggen og Håvard Helland Utdanningsreformer............................................................................. Kunnskapsløftet................................................................................... Endringer i høyere utdanning................................................................... Hvordan er utdanningsekspansjonen fordelt?................................................ Om sosiale forskjeller i læringsresultater..................................................... Frafallet i videregående opplæring............................................................. Yrkesfag og utdanningsreformer............................................................... Ulikheter i høyere utdanning................................................................... Teoretiske perspektiver..........................................................................
260 261 263 264 269 270 273 274 279
ka pi t tel 26 Y RKE SFAGENE ................................................................ 286
Kristoffer Chelsom Vogt Praktisk arbeid og utdanningsvekst............................................................ Variasjon og endring de siste tiårene.......................................................... Veier inn i yrkesfag – før og nå................................................................. Veier til fagbrev................................................................................... Livsløp etter fagbrev............................................................................. Avslutning.........................................................................................
286 287 290 292 295 302
ka pi t tel 27 B IOØKONOM I OG MAT S IKKER HET I NOR D E N ....................... 309 FRA EN KELTSEKTORER TIL NY B IOPO LITIKK
Niels Gøtke, Bjørn Klimek og Mogens Lund Globale bioøkonomiske makrotrender........................................................ Strukturelle trekk i Norden..................................................................... Matproduksjon, selvforsyning og klimaendringer........................................... Fra enkeltsektorer til biopolitikk................................................................ Konklusjon – bioøkonomi og matsikkerhet i Norden.......................................
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 8
309 313 317 323 328
21.06.16 10.20
[start forord]
Forord
Midt på 1800-tallet så naturforskeren Baltazar Mathias Keilhau for seg at det gjaldt å iverksette undersøkelser av «Norges naturlige beskaffenhet», det vil si å gjøre grundige og detaljerte geologiske, botaniske, geografiske, magnetiske og meteorologiske undersøkelser over hele landet. Drøyt hundre år senere sprang en beslektet tanke ut av et nokså ferskt samfunnsvitenskapelig miljø; det gjaldt å beskrive de sosiale institusjonenes beskaffenhet og virkemåte så informativt og autoritativt som mulig. I 1963 kom de sammen for å forberede en sammenfattende sosiologisk beskrivelse av Norge, basert på empirisk materiale og kvalifiserte tolkninger. Etter to år som stensilutgave kom bokverket Det norske samfunn første gang ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1968 og siden med nye versjoner i 1975, 1986, 2003, 2005, 2010 og endelig i 2016. Konseptet har i all hovedsak forblitt uendret gjennom de nøyaktig 50 årene som er gått fra stensilutgaven kom i bruk. Likevel er ikke alt som før. Papirutgaven av verket foreligger nå i tre bind. Lesere som foretrekker skjerm, kan laste ned et utvalg kapitler etter eget ønske – mange eller få. Undervisere, kurs- og konferanseledere kan dessuten få skreddersydd egne forsider til sine spesielle anledninger. Det kan ikke skjules at den digitale tilgjengeligheten har åpnet for og inspirert til å øke stofftilfanget. Med hele 42 kapitler og i alt 61 bidragsytere er denne 7. publiserte utgaven blitt langt mer omfangsrik og mer innholdsrik enn noen tidligere utgave. Det gir ikke lenger mening å begrense et verk som dette til de klassiske hovedområdene i sosiologisk samfunnsbeskrivelse. Endret befolkningssammensetning, tiltakende kompleksitet i kultur og arbeidsdeling, avgjørende utfordringer fra klima, miljø og næringsgrunnlag, mer krevende relasjoner til omverdenen, begynnende innsikt i samspillet mellom sosiale forhold og biologi er noe av det som stiller land og fag overfor helt nye problemstillinger. I forsøk på å formidle nyanserte bilder er det ryddet plass til flere temaer og trukket inn forfattere også med bakgrunn fra samfunnsgeografi, økonomi, statsvitenskap, historie, filosofi, medisin og biologi. Samtidig er det geografiske nedslagsfeltet utvidet. Nesten en firedel av kapitlene byr på eksplisitte sammenligner mellom tre eller flere land i Norden. Dette er gjort både for å avklare likheter og forskjeller mellom naboer som angår hverandre, og for å styrke forklaringene av sentrale fenomener i Norge. Som tidligere er siktemålet å fange opp generelle mønstre i det norske samfunnets utvikling gjennom de siste tiårene ved hjelp av forskningsforankret beskrivelse og vurdering av spesifikke områder. I forordet til den første trykte utgaven skriver redaktør Natalie Rogoff Ramsøy (1968: 13):
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 9
21.06.16 10.20
10 forord […] det er typisk for sosiologien at den er opptatt av vekselvirkning mellom forhold i samfunnets «deler» – og nettopp denne siden av det sosiale liv er det vanskelig å få passet inn i en bok hvor for eksempel kapitlene om økonomi og fritid står langt fra hverandre, eller hvor utdanningsinstitusjonen er behandlet atskilt fra familien og fra sosial lagdeling.
I denne 7. utgaven er kapitlene lite innadvendte og peker nettopp på sammenhenger på tvers av områder: Elevers utdanningsforløp er klart avhengig av familiens sosiale posisjon og samfunnets kompetansekrav; den økende symmetrien mellom småbarnsforeldre i hjemmet gjenspeiler arbeidsmarkedets utvikling; utfallet av økonomiske fordelingsprosesser har betydning for borgernes oppslutning om de store nordiske velferdsstatene. Hver del bærer i seg andre deler og speiler samtidig helheten på sin måte.
Farvel til annerledeslandet Fra årtusenskiftet har Norge vært annerledeslandet med en oljedrevet velstands- og velferdsvekst. Med uventet overflod i det internasjonale oljemarkedet og maktkamp blant de oljeproduserende landene oppsto en ny situasjon. I januar 2016 ble forholdet mellom to vesentlige råvarer, fisk og olje, brått snudd på hodet, illustrert ved at på et øyeblikk kostet en fem kilos oppdrettslaks det samme som et fat olje. Om Norge ikke lenger er annerledeslandet, er landet blitt annerledes. Det norske selvbildet av Norge som et homogent samfunn er i oppløsning. Befolkningen har tatt inn over seg at landet er multikulturelt og multireligiøst, en utvikling hvor inkludering i utdanningssystem og yrkesliv er blitt helt grunnleggende oppgaver. Demografien preges ikke bare av den omtalte eldrebølgen, som ikke er en bølge, men en demografisk endring. Det er snarere yngrebølgen som preger bybildet, og urbanisme er blitt en dominerende livsform. Norge er fremdeles på topp når det gjelder indikasjoner på det gode liv, målt i tilgang på utdannelse, forbruk og fritid. Høy bistandsaktivitet gir norske politikere og administratorer posisjoner i internasjonal politikk. Men velstandsperioden ser samtidig ut til å ha skapt større sosial ulikhet, selv om forskjellene fortsatt er mindre enn i de fleste andre land. Kanskje er det dannet nye konstellasjoner av privilegier, posisjoner og makt som ennå ikke er satt på begrep? Det er grunn til å stille slike spørsmål, for landet er i ferd med å bevege seg inn i en ny historisk periode hvor strukturer som lenge ble opplevd som stabile, ikke nødvendigvis vil være det. Allianseavhengigheten økter for et lite land med en strategisk viktig kystlinje. Geopolitiske utfordringer venter – klima og nordområdene er stikkord. Hvordan rikdommen er investert i de to ganger sju fete år, vil raskt bli synlig. Med kraftig nedtrapping av oljenæringene blir kapasiteten for innovasjon og teknologisk utvikling mer avgjørende for fremtidig velstand og velferd. Den norske og nordiske velferdsmodellen har vist stor bærekraft og fremstår fortsatt som robust. Men heller ikke den er immun mot sosiale realiteter, hvor befolkningens ønsker om å ivareta immigrantenes grunnleggende menneskerettigheter kan komme til å gå på bekostning av egen pensjon og tilgangen til førsteklasses velferdstjenester.
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 10
21.06.16 10.20
forord 11
Bokverkets prosjekt Antropologer refererer til nasjonen som et forestilt fellesskap. Forestillingen oppleves som naturlig, som det Bourdieu kaller et doxa; en inngrodd forestilling unndratt refleksjon. Det forestilte fellesskapet er i økende grad problematisert fra ulike hold, fra kritikk av nasjonalismen til frykt for fellesskapets oppløsning. Men om nasjonen Norge er et forestilt fellesskap, er Norge ikke en forestilt økonomisk, administrativ og politisk enhet. Rammene om innbyggernes liv − velferdsordninger, lover, regler og fordelingen av goder og byrder gjennom offentlig politikk − legges av nasjonalstaten. Nasjonalstatens sårbarhet er medborgernes sårbarhet. I migrasjonens tid krysser millioner av mennesker geografiske grenser, og medier kjenner ikke nasjonale barrierer selv om de skulle ha nasjonal finansiering. Landets næringsgrunnlag er avhengig av regionale og globale forhold. Kulturell hybridisering og internasjonal arbeidsdeling er utfordringer som nasjonalstaten må møte politisk, administrativt og profesjonelt. Det er det norske samfunnets ulike institusjoner og organer som må utvikle strategier i en omskiftelig verden. Det vil blant annet si å forme skole og barnevern i skjæringsfeltet mellom norske verdier og internasjonal immigrasjon, møte presset i urbane områder og bidra til å skape grunnlag for utvikling og eksport av nye produkter. I et sosiologisk perspektiv er det rimelig å betrakte det norske samfunnet som en samling av institusjoner og ordninger som følger borgerne fra fødsel til død og bidrar til å legge premisser for landets utvikling. Å skape forståelse for utviklingens retning og de sosiale prosessene som driver den – det er bokverkets ubeskjedne prosjekt. Sosiologiens grunnleggende paradigme er fenomenenes sosiale forankring: Kriminalitet, kjønnsroller, livsløpets organisering, de nære relasjoner, arbeids- og familielivet; alt er forankret i samfunnsmessige forhold. Men hver institusjon utvikler også sine egne virkemåter, maktstrukturer og mekanismer. Forståelse krever innsikt både i fenomenenes unike karakter og i hvordan de virker i en videre sammenheng. Speilingen av helheten i hver del − og av delene i helheten− kan bare gripes med innsikt i begge forhold. Bind 2 av Det norske samfunn starter med Jon M. Hippe og Kristine Nergaards vurdering av hvordan den etablerte arbeidslivsmodellen håndterer skarpere internasjonal konkurranse og høyere arbeidsledighet. Dette følges opp av Ådne Cappelens beskrivelse av forhandlingssystemene. I begge kapitler er utviklingen i Norge tyngdepunkt i en nordisk sammenligning. Sosial likhet er grunnleggende i norsk politikk så vel som i norsk kultur. Ved hjelp av omfattende tallmateriale analyserer Simen Markussen og Knut Røed hvordan befolkningens levekår er fordelt, og hvordan fordelingen går i arv gjennom generasjoner. Økende sosial ulikhet peker mot maktforskyvninger. Det har vært to maktutredninger i Norge, og med utgangspunkt i disse beskriver Fredrik Engelstad både hvordan maktforholdene er endret, og hvordan forståelsen av makt har variert. Norge ble rikt i en periode da få andre land i Europa ble det. Per Morten Schiefloe forteller det historiske eventyret om hvordan landet fikk kontroll over olje- og gassressursene og utviklet ny industri. Utvinningstempo og betydningen for økonomi, sysselsetting, natur og regional utvikling i et langt tidsperspektiv kom på dagsordenen. Hvilken innovasjonsevne
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 11
21.06.16 10.20
12 forord har Norge utenom oljesektoren? Omkalfatringer og dilemmaer har preget norsk fiskeri- og sjømatnæring, ifølge Petter Holm, Kathrine Tveiterås og Edel O. Elvevoll. I tillegg til matproduksjon kan biomasse fra fiskeri, landbruk og skog brukes til energi, kosmetikk, bioplast, kjemikalier og annet. Innovasjon er et stikkord på alle områder. Knut Holtan Sørensen spør hvordan nyskaping kan forstås som objekt for forskning og politikk, mens Niels Gøtke, Bjørn Klimek og Mogens Lund analyserer Norges og Nordens posisjonering med tanke på matsikkerhet og grønn omstilling. Et samfunns utvikling avspeiles i generasjonenes og ulike gruppers livsløp. Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal tegner opp sosial forandring for ulike generasjoner, begge kjønn og ulike grupper, mens Ragni Hege Kitterød viser endringene i menn og kvinners yrkesdeltagelse og forholdet mellom kvinnerolle, familieutvikling og utvikling av barnehage. Anders Bakken, Kåre Heggen og Håvard Helland analyserer skolens og utdanningssystemets utvikling de siste tiårene, mens Kristoffer Chelsom Vogt ser på yrkesfagenes utvikling i den samme perioden. Boken avsluttes med Gunn Birkelund og Trond Petersen analyse av prosesser som peker mot likhet og ulikhet på tre ulike områder: yrkesliv, utdanning og politikk. Oslo, mai 2016 Ivar Frønes og Lise Kjølsrød
106344 GRMAT Det norske samfunn bind 2 160701.indd 12
21.06.16 10.20