[start smuss]
det norske samfunn
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 1
20.06.16 11.41
Kapitteloversikt BIND 1 1. Torkild Hovde Lyngstad: Befolkningsutviklingen 2. Kjetil Sørlie: Bosetting, flytting og regional utvikling 3. Terje Wessel og Anders Barstad: Urbanisering og urbanisme 4. Nils Aarsæther: Kommune- Norden: Det kommunale sjølvstyrets si betydning for velferd og samfunnsutvikling 5. Randi Hjorthol og Merethe Dotterud Leiren: Samferdsel – drivkraft og problemskaper 6. Grete Brochmann: Innvandring til Skandinavia. Velferdsstater i pluralismens tid 7. Are Skeie Hermansen: Barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv 8. Hans Christian Sandlie, Lena Magnusson Turner og Viggo Nordvik: Boligmarkeder og boligkarrierer
BIND 2 15. Jon M. Hippe og Kristine Nergaard: Nordisk arbeidsliv: Modell under press
28. Lise Kjølsrød: Velferdsstaten – et system av delegert og kontrollert autonomi
16. Ådne Cappelen: De nordiske forhandlingssystemene
29. Olli Kangas, Joakim Palme, and Markus Kainu: The Nordic Welfare-State model
17. Simen Markussen og Knut Røed: Ulikhet og sosial mobilitet 18. Fredrik Engelstad: Makt og demokrati. To utkast til samfunnsforståelse 19. Knut H. Sørensen: Innovasjonspolitikk og nyskapingspraksiser 20. Per Morten Schiefloe: Norge og oljen 21. Petter Holm, Kathrine Tveiterås og Edel O. Elvevoll: Fisk i fellesskap. Norsk sjømat som næring og samfunnsbærer 22. Gunn Elisabeth Birkelund og Trond Petersen: Likestilling. Utdanning, politikk og arbeid
9. Janne Haaland Matlary: Forsvarsog sikkerhetspolitikk: Keep the Americans in
23. Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal: Livsløp, generasjoner og sosial endring
10. Lars Mjøset: Norden – inter nasjonale betingelser og sosiale bevegelser
24. Ragni Hege Kitterød: Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge
11. Terje Tvedt: Det norske samfunnet og det nasjonale godhetsregimet 12. Cathrine Holst og Anne Elizabeth Stie: I takt eller utakt? Europeiseringen av Norge 13. Kristian Berg Harpviken: Konflikt og konsistens. Globale brytninger og den norske utenrikspolitikken 14. Sjur Kasa: Klimautfordringer i et norsk og skandinavisk perspektiv
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 2
BIND 3
25. Anders Bakken, Kåre Heggen og Håvard Helland: Utdanning 26. Kristoffer Chelsom Vogt: Yrkesfagene 27. Niels Gøtke, Bjørn Klimek og Mogens Lund: Bioøkonomi og matsikkerhet i Norden. Fra enkeltsektorer til ny biopolitikk
30. Ottar Hellevik og Tale Hellevik: Verdier og verdi utvikling 31. Tone Alm Andreassen: Det organiserte sivilsamfunnet 32. Jon Ivar Elstad: Norsk helse 33. Berge Solberg og Dag Erik Undlien: Da genetikken traff Norge 34. Ragnhild Bang Nes og Ragnhild Elise Ørstavik: Psykisk helse 35. Jan Grue: Funksjonshemning – der kropp møter samfunn 36. Willy Pedersen: Rus, ritualer og regulering 37. Knut Lundby og E lisabeth Staksrud: Medier og kommunikasjon 38. Per Mangset: Kulturpolitikk og kulturproduksjon 39. Inger Furseth: Religion i Norden – fra privatisering til religiøs kompleksitet 40. Ragnhild Brusdal og Ivar Frønes: Forbrukere og forbrukersamfunn 41. Anders Barstad og Lise Kjølsrød: Fritid 42. Torbjørn Skardhamar: Lov brytere og lovbruddskarrierer
20.06.16 11.41
[start tittel]
ivar frønes og lise kjølsrød (red.)
det norske samfunn bind 3
7. utgave
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 3
20.06.16 11.41
Innhold
OBS! Husk starte mer, f numb
FO RO RD ........................................................................................... 11 ka pi t tel 28 VELFERDS S TATEN – ET SYS TE M AV D ELEG E RT O G KO N TRO LLERT AUTONOM I ............................................................. 15
Lise Kjølsrød Retningsgivende prinsipper..................................................................... Grunnlaget for befolkningens oppslutning................................................... Hva får samfunnet igjen for velferdsstaten?.................................................. Den politiske strømmen inn.................................................................... Kvaliteten på strømmen ut...................................................................... En særegen allianse har oppstått mellom stat, yrker og kommuner...................... Viktige og vanskelige beslutninger............................................................. Ikke bare delegert, men også kontrollert autonomi......................................... Velferdsproduksjon og samfunnsstyring...................................................... Moderniseringsstrategier....................................................................... Avsluttende kommentarer......................................................................
15 18 19 20 24 26 27 29 31 31 33
Endre 2 sted
ka pi t tel 29 THE NORD IC W ELFARE-S TATE MOD EL ................................. 38
Olli Kangas, Joakim Palme, and Markus Kainu Still a social democratic model?................................................................ Nordic model in social policy institutions?.................................................... Nordicness in Social Spending?................................................................. Redistribution, Inequality, Poverty, and Deprivation....................................... A woman-friendly welfare state?............................................................... Conclusions........................................................................................
39 41 43 47 51 53
ka pi t tel 30 VERD IER OG VERD IUT VIKLI NG .......................................... 58
Ottar Hellevik og Tale Hellevik Hva er verdier?.................................................................................... Verdiers rolle i samfunnsvitenskapelig analyse............................................... Hvordan måles verdier?.......................................................................... Det norske verdikartet........................................................................... Norske fellesverdier.............................................................................. Sammenfallende verdidimensjoner............................................................ Sosiale variasjoner i verdisyn.................................................................... Påvirker verdier atferd?.......................................................................... Spådommer om verdiendring...................................................................
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 5
58 60 61 65 68 68 70 72 74
20.06.16 11.41
6 innhold Verdiutviklingen i Norge siden 1985........................................................... 76 Norsk verdisærpreg?............................................................................. 79 Det flerkulturelle Norge......................................................................... 83 ka pi t tel 31 D ET ORG AN I SERTE SI VIL SA M F UN N ET ................................. 90
Tone Alm Andreassen En egen sektor.................................................................................... To sentrale definisjoner.......................................................................... En nordisk sivilsamfunnsmodell?............................................................... Det norske organisasjonssamfunnet........................................................... Folkebevegelser og nye sosiale bevegelser.................................................... Organisasjoner og relasjoner i endring........................................................ Stat og sivilsamfunn – sammenveving eller skjerming......................................
90 91 92 94 98 101 107
ka pi t tel 32 NOR SK HEL SE ................................................................. 114
Jon Ivar Elstad Samfunnsforhold og levealder er flettet sammen........................................... Medisinske og sosiale årsaker................................................................... Medisinens rolle for økningen i levealder..................................................... Konsekvenser...................................................................................... Økt levealder – et globalt fenomen............................................................ Sosioøkonomiske helseforskjeller.............................................................. Kjønn, geografi og innvandring................................................................. Et paradoks?....................................................................................... En fundamental årsak til helseulikhetene...................................................... Helsekultur........................................................................................ Hvordan folk flest vurderer sin helse.......................................................... Symptomer og sykdommer..................................................................... Den medisinske institusjonen................................................................... Nesten alle er pasienter.......................................................................... Hva er en pasient?................................................................................ Tillit og tiltro til den medisinske institusjonen............................................... Alternative behandlere.......................................................................... Helsisme og helsefrykt........................................................................... Livsstilsendringene............................................................................... Det medikaliserte samfunn?....................................................................
114 115 115 116 116 117 119 120 121 122 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131
ka pi t tel 33 DA GENETIKKE N TRAFF NORG E ......................................... 136
Berge Solberg og Dag Erik Undlien Innledning......................................................................................... Genetikk som skjebne – lover blir til........................................................... Verdidebattene som preget det norske samfunnet.......................................... Den genetiske revolusjonen..................................................................... Genetikk fra folket – til folket? Biobankene vokser frem................................... Genetiske forklaringer på moten – ikke bare i medisinen, men også i samfunnet...... Fra unntaksbehandling til foregangsfag.......................................................
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 6
136 136 140 146 148 151 154
20.06.16 11.41
innhold 7 ka pi t tel 34 P SY KI SK HEL SE ............................................................... 159
Ragnhild Bang Nes og Ragnhild Elise Ørstavik Psykisk helse – ressurs og utfordring.......................................................... Psykiske lidelser og psykiske plager............................................................ Livskvalitet og trivsel............................................................................. Psykisk helse og livskvalitet – årsaksfaktorer................................................. Lykkeligere, men ikke friskere?.................................................................
160 160 168 172 177
ka pi t tel 35 FUNK SJON SHEMM I NG – D E R K ROPP M ØTE R SA M F UN N ......... 184
Jan Grue Innledning......................................................................................... Variasjon, normalitet og avvik.................................................................. Å modellere funksjonshemming............................................................... Identifikasjon og identitet....................................................................... Det nasjonale og det internasjonale – rettigheter og rettsliggjøring..................... Avslutning.........................................................................................
184 186 190 195 198 201
ka pi t tel 36 RUS , R ITUALER OG REGU LER I NG ........................................ 205
Willy Pedersen Alkoholnormer og sosialisering til alkoholbruk.............................................. Setting og set...................................................................................... Drikkehistorier og effervesens.................................................................. Den kollektive drikkekulturen og den politiske responsen................................. Cannabiskulturen................................................................................. Å dyrke annerledesheten........................................................................ Et treningsfelt for kriminalitet.................................................................. Opiater – fra «sykdom» til «kriminalitet» og tilbake til «sykdom»........................ Hvor farlige er egentlig farlige stoffer?........................................................ Konklusjon.........................................................................................
206 209 210 211 213 215 218 219 221 223
ka pi t tel 37 MED IER OG KOMMUN IKA S JON .......................................... 226
Knut Lundby og Elisabeth Staksrud Mediert kommunikasjon........................................................................ Medier, demokrati og offentlighet............................................................. Medieinstitusjoner i endring.................................................................... Medienes publikum.............................................................................. Konklusjon – fra felles opplevelser til egne valg.............................................
226 230 234 239 244
ka pi t tel 38 K ULTURPO LITIKK OG K ULTUR PRODUK S JON ........................ 250
Per Mangset Innledning......................................................................................... Hvorfor en kulturpolitikk?...................................................................... Kulturproduksjon................................................................................. Kulturformidling og demokrati................................................................. Offentlige styringsorganer på kulturfeltet....................................................
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 7
250 252 254 259 263
20.06.16 11.41
8 innhold Kulturpolitiske virkemidler...................................................................... 266 Avslutning......................................................................................... 269 ka pi t tel 39 RELIG ION I NORD EN – F R A PR I VATI S E R I NG TIL RELIG IØ S KOMPLEK SITET .................................................................... 274
Inger Furseth Litt om Norden................................................................................... Religiøs tilhørighet............................................................................... Flere religiøse minoriteter....................................................................... Religiøs tro......................................................................................... Religiøs praksis.................................................................................... Ulike grader av religiøs kompleksitet..........................................................
275 276 279 283 285 288
ka pi t tel 40 FORB RUKERE OG FORB RUKER SA M F UN N ............................. 294
Ragnhild Brusdal og Ivar Frønes Hvordan forstå forbruk?......................................................................... Bruksverdi, bytteverdi og opplevelse.......................................................... Forbruksutviklingen – fra fattigdom til velstand............................................. Forbrukersamfunnets drivkrefter.............................................................. Forbrukeroppdragelse og beskyttelse......................................................... Moten og jakten på det nye..................................................................... Identitet og forbruk.............................................................................. Livsfase og kjønnet forbruk..................................................................... Hjemmet som livets sentrum................................................................... Digitalisering og forbruk......................................................................... Fritid og kultur – de velståendes forbruksarena............................................. Forbrukersamfunnets miljø..................................................................... Forbruk og ulikhet................................................................................ Etikk og politisk forbruk......................................................................... Det norske forbruket.............................................................................
294 295 296 298 299 300 301 303 304 305 307 307 308 309 310
ka pi t tel 41 FR ITI D ........................................................................... 314
Anders Barstad og Lise Kjølsrød Arbeid og fritid; fra sammenvevde til separate domener, og så til ny sammenveving?. 314 Tilgangen til fritid er ikke kommet av seg selv............................................... 315 Den norske befolkningen bruker relativt mye av døgnet til fritidsformål................ 316 Liten forskjell mellom kjønn, men store forskjeller mellom livsfaser..................... 318 Lengden på fritiden og hva den brukes til, er forbundet med livskvalitet og helse..... 319 De fire store postene i nordmenns fritidsbudsjett........................................... 319 Utviklingen i sosial kontakt...................................................................... 320 Fritidens distingverende potensial............................................................. 322 Sosiale forskjeller................................................................................. 323 Kommersialisering av fritiden................................................................... 324 Spesialisert lek.................................................................................... 325 Livslang dialog med objekter.................................................................... 326 Ny teknologi gjør hjemmet til et senter for underholdning, sosiale kontakter og spill. 327 Friluftsliv og trening.............................................................................. 328
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 8
20.06.16 11.41
innhold 9 Hytteliv............................................................................................. 329 Reiseaktivitet...................................................................................... 330 Avsluttende kommentar......................................................................... 331 ka pi t tel 42 LOVB RY TERE OG LOVB RUD DS KAR R IER E R ............................ 336
Torbjørn Skardhamar Alder, kjønn og kriminalitet..................................................................... Kriminelle karrierer............................................................................... Teoretiske perspektiver på kriminalitet gjennom livsløpet................................. Lovbruddskarrierer i Norge..................................................................... Reaksjonsmønsteret.............................................................................. Avslutning.........................................................................................
337 338 339 342 350 352
OM FO RFATTE RNE.............................................................................. 358
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 9
20.06.16 11.41
[start forord]
Forord
Midt på 1800-tallet så naturforskeren Baltazar Mathias Keilhau for seg at det gjaldt å iverksette undersøkelser av «Norges naturlige beskaffenhet», det vil si å gjøre grundige og detaljerte geologiske, botaniske, geografiske, magnetiske og meteorologiske undersøkelser over hele landet. Drøyt hundre år senere sprang en beslektet tanke ut av et nokså ferskt samfunnsvitenskapelig miljø; det gjaldt å beskrive de sosiale institusjonenes beskaffenhet og virkemåte så informativt og autoritativt som mulig. I 1963 kom de sammen for å forberede en sammenfattende sosiologisk beskrivelse av Norge, basert på empirisk materiale og kvali fiserte tolkninger. Etter to år som stensilutgave kom bokverket Det norske samfunn første gang ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1968 og siden med nye versjoner i 1975, 1986, 2003, 2005, 2010 og endelig i 2016. Konseptet har i all hovedsak forblitt uendret gjennom de nøyaktig 50 årene som er gått fra stensilutgaven kom i bruk. Likevel er ikke alt som før. Papirutgaven av verket foreligger nå i tre bind. Lesere som foretrekker skjerm, kan laste ned et utvalg kapitler etter eget ønske – mange eller få. Undervisere, kurs- og konferanseledere kan dessuten få skreddersydd egne forsider til sine spesielle anledninger. Det kan ikke skjules at den digitale tilgjengeligheten har åpnet for og inspirert til å øke stofftilfanget. Med hele 42 kapitler og i alt 61 bidragsytere er denne 7. publiserte utgaven blitt langt mer omfangsrik og mer innholdsrik enn noen tidligere utgave. Det gir ikke lenger mening å begrense et verk som dette til de klassiske hovedområdene i sosiologisk samfunnsbeskrivelse. Endret befolkningssammensetning, tiltakende kompleksitet i kultur og arbeidsdeling, avgjørende utfordringer fra klima, miljø og næringsgrunnlag, mer krevende relasjoner til omverdenen, begynnende innsikt i samspillet mellom sosiale forhold og biologi er noe av det som stiller land og fag overfor helt nye problemstillinger. I forsøk på å formidle nyanserte bilder er det ryddet plass til flere temaer og trukket inn forfattere også med bakgrunn fra samfunnsgeografi, økonomi, statsvitenskap, historie, filosofi, medisin og biologi. Samtidig er det geografiske nedslagsfeltet utvidet. Nesten en firedel av kapitlene byr på eksplisitte sammenligner mellom tre eller flere land i Norden. Dette er gjort både for å avklare likheter og forskjeller mellom naboer som angår hverandre, og for å styrke forklaringene av sentrale fenomener i Norge. Som tidligere er siktemålet å fange opp generelle mønstre i det norske samfunnets utvikling gjennom de siste tiårene ved hjelp av forskningsforankret beskrivelse og vurdering av spesifikke områder. I forordet til den første trykte utgaven skriver redaktør Natalie Rogoff Ramsøy (1968: 13):
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 11
20.06.16 11.41
12 forord […] det er typisk for sosiologien at den er opptatt av vekselvirkning mellom forhold i samfunnets «deler» – og nettopp denne siden av det sosiale liv er det vanskelig å få passet inn i en bok hvor for eksempel kapitlene om økonomi og fritid står langt fra hverandre, eller hvor utdanningsinstitusjonen er behandlet atskilt fra familien og fra sosial lagdeling.
I denne 7. utgaven er kapitlene lite innadvendte og peker nettopp på sammenhenger på tvers av områder: Elevers utdanningsforløp er klart avhengig av familiens sosiale posisjon og samfunnets kompetansekrav; den økende symmetrien mellom småbarnsforeldre i hjemmet gjenspeiler arbeidsmarkedets utvikling; utfallet av økonomiske fordelingsprosesser har betydning for borgernes oppslutning om de store nordiske velferdsstatene. Hver del bærer i seg andre deler og speiler samtidig helheten på sin måte.
Farvel til annerledeslandet Fra årtusenskiftet har Norge vært annerledeslandet med en oljedrevet velstands- og velferdsvekst. Med uventet overflod i det internasjonale oljemarkedet og maktkamp blant de oljeproduserende landene oppsto en ny situasjon. I Norge ble forholdet mellom to vesentlige råvarer, fisk og olje, brått snudd på hodet, illustrert ved at på et øyeblikk kostet en fem kilos oppdrettslaks det samme som et fat olje. Om Norge ikke lenger er annerledeslandet, er landet blitt annerledes. Det norske selvbildet av Norge som et homogent samfunn er i oppløsning. Befolkningen har tatt inn over seg at landet er multikulturelt og multireligiøst, en utvikling hvor inkludering i utdanningssystem og yrkesliv er blitt helt grunnleggende oppgaver. Demografien preges ikke bare av den omtalte eldrebølgen, som ikke er en bølge, men en demografisk endring. Det er snarere yngrebølgen som preger bybildet, og urbanisme er blitt en dominerende livsform. Norge er fremdeles på topp når man måler indikasjoner på det gode liv, målt i tilgang på utdannelse, forbruk og fritid. Høy aktivitet i bistandssammenheng gir norske politikere og administratorer posisjoner i internasjonal politikk. Men velstandsperioden ser samtidig ut til å ha skapt større sosial ulikhet, selv om forskjellene fortsatt er mindre enn i de fleste andre land. Kanskje er det dannet nye konstellasjoner av privilegier, posisjoner og makt som ennå ikke er satt på begrep? Det er grunn til å stille slike spørsmål, for landet er i ferd med å bevege seg inn i en ny historisk periode hvor strukturer som lenge ble opplevd som stabile, ikke nødvendigvis vil være det. Allianseavhengigheten økter for et lite land med en strategisk viktig kystlinje. Geopolitiske utfordringer venter – klima og nordområdene er stikkord. Hvordan rikdommen er investert i de to ganger sju fete år, vil raskt bli synlig. Med kraftig nedtrapping av oljenæringene blir kapasiteten for innovasjon og teknologisk utvikling mer avgjørende for fremtidig velstand og velferd. Den norske og nordiske velferdsmodellen har vist stor bærekraft og fremstår fortsatt som robust. Men heller ikke den er immun mot sosiale realiteter, hvor befolkningens ønsker om å ivareta immigrantenes grunnleggende menneskerettigheter kan komme til å gå på bekostning av egen pensjon og tilgangen til førsteklasses velferdstjenester.
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 12
20.06.16 11.41
forord 13
Bokverkets prosjekt Antropologer refererer til nasjonen som et forestilt fellesskap. Forestillingen oppleves som naturlig, som det Bourdieu kaller et doxa; en inngrodd forestilling unndratt refleksjon. Det forestilte fellesskapet er i økende grad problematisert fra ulike hold, fra kritikk av nasjonalismen til frykt for fellesskapets oppløsning. Men om nasjonen Norge er et forestilt fellesskap, er Norge ikke en forestilt økonomisk, administrativ og politisk enhet. Rammene om innbyggernes liv − velferdsordninger, lover, regler og fordelingen av goder og byrder gjennom offentlig politikk − legges av nasjonalstaten. Nasjonalstatens sårbarhet er medborgernes sårbarhet. I migrasjonens tid krysser millioner av mennesker geografiske grenser, og medier kjenner ikke nasjonale barrierer selv om de skulle ha nasjonal finansiering. Landets næringsgrunnlag er avhengig av regionale og globale forhold. Kulturell hybridisering og internasjonal arbeidsdeling er utfordringer som nasjonalstaten må møte politisk, administrativt og profesjonelt. Det er det norske samfunnets ulike institusjoner og organer som må utvikle strategier i en omskiftelig verden. Det vil blant annet si å forme skole og barnevern i skjæringsfeltet mellom norske verdier og internasjonal immigrasjon, møte presset i urbane områder og bidra til å skape grunnlag for utvikling og eksport av nye produkter. I et sosiologisk perspektiv er det rimelig å betrakte det norske samfunnet som en samling av institusjoner og ordninger som følger borgerne fra fødsel til død og bidrar til å legge premisser for landets utvikling. Å skape forståelse for utviklingens retning og de sosiale prosessene som driver den – det er bokverkets ubeskjedne prosjekt. Sosiologiens grunnleggende paradigme er fenomenenes sosiale forankring: Kriminalitet, kjønnsroller, livsløpets organisering, de nære relasjoner, arbeids- og familielivet; alt er forankret i samfunnsmessige forhold. Men hver institusjon utvikler også sine egne virkemåter, maktstrukturer og mekanismer. Forståelse krever innsikt både i fenomenenes unike karakter og i hvordan de virker i en videre sammenheng. Speilingen av helheten i hver del − og av delene i helheten− kan bare gripes med innsikt i begge forhold. Bind 3 av Det norske samfunn starter med Lise Kjølsrøds analyse av den norske velferds statens utvikling i en periode med høye forventninger. Olli Kangas, Joakim Palme og M arkus Kainu følger opp med et historisk tilbakeblikk. Kombinasjonen av en sterk og s entralisert stat og et fungerende lokaldemokrati var blant de grunnleggende mønstre som kom til å prege velferdsløsningene i Norden. Verdiutviklingen i det moderne Norge er tema for Tale Helleviks og Ottar Helleviks analyse, mens Tone Alm Andreassen viser hvordan sivilsamfunnet tar form som politikkområde, forskningsfelt og velferdsprodusent. Fortsatt øker forventet levealder mer for hvert steg i det sosiale hierarkiet, enten individene deles inn etter utdanningsnivå, inntekt eller yrkesstatus. Jon Ivar Elstad beskriver tilstanden og utviklingen i somatisk helse, mens psykisk helse analyseres av Ragnhild Bang Nes og Ragnhild Elise Ørstavik. Jan Grues kapittel om funksjonshemming belyser skjæringsfeltet mellom kropp og samfunn. Hvordan genetisk forskning berører medisinsk kunnskapsutvikling og befolkningens liv, nå og i fremtiden, er tema for Dag Undliens og Berge Solbergs kapittel.
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 13
20.06.16 11.41
14 forord Mediesamfunnets raske utvikling analyseres av Knut Lundby og Elisabeth Staksrud, mens Per Mangsets perspektiv er politikk, forvaltning, produksjon og bruk av kultur. Inger Furseth beskriver hvordan de religiøse landskapene i Norden er blitt mer komplekse og har endret karakter i løpet av ganske få år. Den norske befolkningen har opplevd kanskje verdens bratteste velstandsøkning. Forbrukeren og forbrukssamfunnet skildres i Ragnhild Brusdals og Ivar Frønes’ kapittel, mens Anders Barstad og Lise Kjølsrød avgrenser og beskriver fritidens posisjon og utvikling. Willy Pedersen tegner et bilde av forholdet til rus og rusens sosiale og kulturelle ritualer, før Torbjørn Skardhamar avslutter med en analyse av kriminalitetsutviklingen og kjennetegn ved lovbruddskarrierer. Oslo, mai 2016 Ivar Frønes og Lise Kjølsrød
106306 GRMAT Det norske samfunn bind 3 160701.indd 14
20.06.16 11.41