Din tid kommer

Page 1


CARL-JOHAN VALLGREN

DIN TID KOMMER

«Vallgren skriver bedre enn de fleste og skaper scener som vibrerer av nærvær – og smerte.»

GÖTEBORGS-POSTEN

Originaltittel: Din tid kommer

© Carl-Johan Vallgren, 2024

All rights reserved

First published in 2024 by Albert Bonniers Förlag

Published by agreement with Bonnier Rights

Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2025

www.gyldendal.no

Printed in Lithuania

Trykk/innbinding: ScandBook UAB, 2025

Sats: Type-it AS, Trondheim 2024

Papir: 55 g Creamy 2,0

Boken er satt med 11/13,5 pkt. Minion

Omslagsdesign: Marius Renberg

Songs quoted: Something in the Way and In Bloom (Kurt Donald Cobain), Smells Like TeenSpirit (DavidEric Grohl/KristNovoselic/Kurt DonaldCobain) byNirvana. Every effort has been made to contact the copyright holder. The publisher will be pleasedtoamendinfutureeditionsanyerrorsoromissionsbroughttotheirattention.

Oversetter Bjørn Alex Herrman er medlem av Norsk Oversetterforening

ISBN 978-82-05-60369-1

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Brukav hele ellerdeler avutgivelsen sominput ellersom treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no

Carl-JohanVallgren

Dintidkommer

Oversattfrasvenskav

BjørnAlexHerrman,MNO

Hanoppdagetekornetderstiensvingtenedmotvannet.Det låheltstilleigresset.Enunghann,troddehan.Littavvinterpelsenvarigjensometgråttstreifoverdenrødbruneryggen. Blodigesåribukenetterklørnetilenugleellerhønsehauk. Rovfuglenhaddeantageligsluppetbyttetdahannærmetseg gjennomskogen.

Kroppenrykkettildahanrørteveddenmedfoten.Det levdefremdeles.Dekullsvarteknappeøynenesåkaldtpåham. Hanforsøkteåoppdagehvemdetlignetpå,menkomikke pånoen.Sålengehankunnehuskehaddehanholdtpåsånn: prøvdåfådyrogmenneskertilålignepåhverandre.

Hantokoppplastposenavryggsekkenogsattesegpåhuk.

Naturenvarnådeløs.Hvishangikksinvei,villedetikketa langestundenførkråkenedukketopp.Devillebegynnemed øynene,hakkedemutavhulningenemensbyttetennåvari live.

Lysetsvantsakteiblikket,somnårmandimmetenlampe. Menneskerogdyr…devarlikeallesammen,ingenvisstenår derestidvarkommet.

Hanventetifemminutter,tilhanvarsikkerpåathjertethaddesluttetåslå.Dalahandetnediposenogfortsatte gjennomskogen.

Falkenberg1993

Denpsykiatriskepasientensattibaksetetpåpolitibilen.Björlingbetraktethamgjennombilruta.Detvarikkemuligåavgjørehvorgammelhanvar.Enguttiengammelmannskropp, elleromvendtenforyngetgamling?Hanhaddeunderbittsom grabbenpåengravemaskin.Kroppenvarpløsete,ogenfettvalktøtutavpasientbuksene.Hangikkantageligpåmedisiner.Hanhaddetics,detrykketiansiktetsomomhanvar strømførende.

Baklukenstopåvidvegg.Bagasjerommetvarreglementert pakketmedstoppskilt,kjegler,lamper,skiltogentringsverktøy.Spikermattalåsammenrulletinnerstvedsidenavkartongenmedtåregassgranater.Björlingtviltepåatdenoengang varblittbrukt.Tjuvjaktogfyllekjøring,mindrenarkotikaforbrytelser–medenkelteunntakvarkriminalitetensjelden verreennsomsåheroppe.

«Følgstientilvadestedet,»salokalpolitimannensomhadde mannenibilen.«Ogsåfortsetterderecirkahundremeter oppoverelvatilsperrebåndet.Derekanikkegåfeil.»

BjörlingnikketmenshansyngrekollegaHåkanssonnoterte noepåblokka.

«Oppfattet.Dasesvipåstasjonensenere.»

«Jada.Ogduderblirmedosssåikkepasientendinfinner pånoe.»

Detvarpleierenhansnakkettil:fyrensomhaddelånttelefonenietnabohusogringttilstasjoneniUllared.Hannikketavmålttillokalpolitifolkeneførhanbøydeseginnibilen medenutentsiggimunnvikenogsanoenberoligendeordtil pasientensin:

«Hørtedudet?ViskalværemedonkelBlåenstund.Duskal fortelleomdetduharsett,ogsådrarvihjemetterpå.Dumåta medisineneduikkefikkimorges,ogklokkaelleveerdetformiddagskaffe.Kaffeogboller…detvilviikkegåglippav,vil vivel?»

Mannenreagerteikke.Kløddesegbareihodebunnenog snustefraværendepåfingertuppene.

BjörlingogHåkanssonfulgtestiennedmotelva.Björlingtok teten.Detvarkaldttilåværemai,dethangetsnevavvinter igjeniluften.NedeiFalkenberghaddedetregnet,mennåbefantdesegfiremillengerøst,vedriksvei150,ogbakkenvar tørr.Björlingvarganskegodtkjentiområdet.Fornoensomre sidenhaddehanfisketørretidissetrakteneogtilsinegenog Mariasforbauselsekommethjemmedtrefineeksemplarerpå enhalvkilohver.Hanhaddetilberedtdemiovneniensmurt form,ogMariahaddeforéngangsskyldrostkokekunstene hans–mendetvarietannetliv,såfjerntatdetlikegjerne kunnehaværtenannens.

DetvarentimesidenkollegeneiUllaredhaddekontaktetdem.Detvarenpasientpådetpsykiatriskesykehusetinærhetensomhaddegjortfunnet.Lokalpolitiethadde baretomannheroppesomdekketkommunegrensenmot VästergötlandogSmåland.ÄlvseredgrensettilbådeMarks ogSvenljungaspolitidistrikt.Detkunneblikrangelomjurisdiksjoneninnimellom,mendettelåtydeligpåderesside. Raxenhaddetattimotvarseletogvidereformidlettilpoliti-

mesteren.BjörlingogHåkanssonhaddefåttordreomådra opp.

Vadestedetbestoavnoenflatesteinblokkersomforbandt densøndreognordrebredden.Enflokkoppskremteenderbegynteåløpesnadrendebortovervannet.Bjørkahaddemuseører.Björling,somvarplagetavhøysnue,nøstreganger.

«FyrengikkaltsåfraLyahemmetoghit,»saHåkansson mensdefortsatteoppoverlangselva.«Deternestenenhalv mil,hvaskullehanher?»

«Kanskjehanerfuglekikker?»

«Veldigmorsomt.Ellersågikkhansegvill.Lyahemmet varsanatoriumfør,visstedudet,Björling?Tuberkulosepasientenedødepåløpendebånd.Helestedetminneromen skrekkfilm…HotelOverlookellernoe.»

«Hotellhva?»

«Harduikkesettfilmen?DetrablerforJackNicholson,og hanprøverådrepekonaogsønnensin.Lyahemmetfårmegtil åtenkepåhotelletderhandlingenutspillerseg.»

«Duserformyefilm,»saBjörling.«Serdusperrebåndet?»

«Nei,vimåvisstforbielvesvingenførst.»

Utevedbreddenvokstekongsbregneogdunkjevle.Iskråningentilvenstrestrakterogn,bjørkogsmåkjerravsvartor grenenemotenmorgensolsomforgjevesprøvdeåbryteigjennomdetkilometertykkeskydekketoverHalland.Menombare noenukervilledalsenkningenligneenregnskog.

Mørkegrønnmosedekketsteinenelangselva,ikkeulik vegg-til-vegg-teppetBjörlinghaddelagtpårommettildatterensinnoenukertidligere.Hanvarikkesærlignevenyttigog haddeskåretfeilmedteppekniven.EtterpåhaddehanmåttetlappemedenrestebitogsetteMariasgamlesminkebordi hjørnetforåskjulefeilen.

Sminkebordetvarsomenslagsoverrekkelse,haddehan

tenkt.OgomkveldendaMalinhaddesovnet,haddehanbrutt sammenoverkveldsteen.

Hansåutoverstrømmensomdeltesegrundtnoenkampesteiner.Pådenandresidenvardetenroligerebakevjeder størreørretkunnetenkesåhasinestandplasser.Spinnstopp varknepet.Ogåpresentereagnetrettforandemsidendealdri fulgtebyttetoverlengrestrekk.

Sperrebåndetsyntesnå,lettduvendeibrisen.

«Hardusettmangedauinger?»spurteHåkanssondade nærmetseg.

«Ja,dessverre.»

«Deterførstegangenformeg.Dufårtatakimeghvisjeg svimerav.»

EtterfemtenårvedvoldsavsnittetiGöteborgvarBjörling herdet.Mordeneogdrapenehanhaddeetterforskethadde ideflestetilfelleneværtfullstendigmeningsløse;fylleslagsmålsomhaddesporetav,oppgjørompengerognarkotika somhaddegåttskeis,kvinnemishandleresomikampenshete haddefåtttakienspissellerstumpgjenstandogbruktdenpå etmenneskedeetterpåpåstoatdeelsket.Gjerningsmennene haddeinestensamtligetilfellerværtfulleellerhøye.Nesten allehaddeenuklarerindringomhendelsesforløpet.Såvardet selvfølgeligdeoverlagtedrapene,mendemvardetfåav,og selvmordene,somrevhjertetutavhammedallfortvilelsen ogensomhetendevitnetom,mensomhanhaddekommettil åforståstadigbedreselv.Femtenårmedåstedsundersøkelser, vitneavhørogarrestasjonerhaddeværtmerennnoktilåfylle elendighetskvotenhans.DaMariahaddeforeslåttatdeskulle flyttetilbaketilhjemstedethennes,haddehansagtjautenå nøle.

Detvartreårsidennå,nestenpådagen.GjennomenbekjentvardeblitttipsetomhusetiSkrea–etoppussings-

objektsomdehaddefåttforenrimeligpenge.Björlinghadde elsketåsesinkoneiførtoverallmedmalerspannogpenseli hånden,iferdmedågigjerdestolperogvinduskarmeretnytt strøk–elleruteihagenmedredskaperhanknaptvisstenavnet på.Hunhaddegjenopptattkontaktenmedgamlevenner,fått segjobbsomsaksbehandleriFörsäkringskassan,engasjertseg iforeningslivet.TilogmedMalinhaddevirketfornøyd,selv omhunhaddeprotestertførflyttingen.Dethaddegåttgreitå bytteskole,hunhaddefåttnyevenner,nyeinteresser.Mendet varførskyenehopetsegopp.

Liketlåfemmeterutivannet,kiltfastmellomtosteiner.Det varenungkvinne.IfølgeBjörlingsførstevurderinghaddehun liggetivannetihøydenettdøgn.Hunvarnaken.Hodetvar glattbarbert.Kroppenpåfallendeavmagret.Blåmerkenerundt halsenvarsynligeselvpådetteholdet.

«Deterfaenikkesant…,»hørtehanHåkanssonmumlebak seg.

«Kjennerduhenneigjen?»

«Nei.Ogviharingensomermeldtsavnet,såvidtjegvet.»

Håkanssonsåutsomhankunnekommetilåspynårsom helst.

«Gåtilbaketilbilenoghentkameraet,»saBjörling.«Dropp utstyret.Vitarnoenbilder,ogsåfårteknikerneoverta.KontaktRaxen,såfårhanringeHalmstadogbedemsendeenbil. Virørerikkenoeførdeerher.»

Lokalavisenhaddeihvertfallfåttnoeåskriveom,tenkte Björlingmenskollegaenforsvanttilbakebortoverstien,likblek iansiktet.Dehaddeikkehattetdrapikommunenpånestenet tiår,ogstørrelsenpåkriminalpolitietvardirekteproporsjonal medantallvoldsforbrytelser:tosmåavsnittforetterforskning ogoppklaring,ogikkeengangenegentekniskavdeling.

Hansåsegrundt.Bortsettfraderesegnefotsporoppdaget hanikkenoespesielt.Ingenmerkeretteretliksomvarblitt sleptoverelvebredden.Ikkenoeuvanligbortsettfraenplastposesomforsøpletpådenandresidenavsperrebåndet.Han åpnetdenogoppdagetatdenvarhalvfullavmetallskrot:en tomhermetikkboks,noenølkorker,etlommelyktbatteri,en rustenspiker.

Hvordanhavnetjentaher? sastemmenbakham.

Hunstobarenoenmeterunnavedstrandkanten.Det blondehåret,medsmåisprengtestreifavgrått,varsattoppi enrufseteknute.Hunhaddepåsegyndlingsfrakkensin,den lyseblåmedsmaleslag.Hanvissteikkehvahanskulletro.Det haddehendtengangfør,mendetvarsentpåkvelden,akkurat dahanskullegåogleggeseg,oghanhaddekunnetskyldepå athanvartrøtt.

Deterikkenoenulykke,erdetvel?

Stemmenvarhennes,bareenanelsesvakereennvanlig.Det varogsånytt,hunhaddeikkesagtnoedenforrigegangen,bare vistsegetkortøyeblikk.Hunvarbarbeint,oppdagethannå,i etparsandalerhanhaddekastetforethalvtårsiden.Delange smekretærnestakkfremunderlærreimene–apetær,hadde hansagtforåertehenne.Dethaddehendtathunhaddeplukketopptingfragulvetmeddem.Innstikketsomhaddefaltut avmorgenavisen.Nøkkelknippethunhaddemistet.

HvorerMalin?

Hanlurtepåomhanvariferdmedågåfraforstanden.Men hunvarheltvirkelig–stemmen,klærne,kroppen,ansiktet, denkarakteristiskerynkenoverdetvenstreøyenbrynetsom signaliserteathunvarbekymret,ikkebareforjentasomlå ivannet,menoververdenstilstandsomsådan.Hvisansiktet hennesvaretkunstverk,såvarhanekspertenpådetsskjulte symbolikk.

Dupasservelpåhenne? sahunknapthørbart. Malin?Detmå ikkeskjehennenoe. Menidethanblunket,varhunborte.

Hansvelgetenklumpsorg,storsomenplomme,ogkikket utovervannetigjen.Jentavirketsåensomderute.Ennyutsprungetnøkkerosestakkoppavvannetrettbakliket.Detvar skrapemerkerpåhofteneogskuldrene.Hangjettetatliketvar blittførtmedstrømmenetgodtstykkeoghaddeslåttborti størreogmindresteinerpåveien.Oppkommetlåetstedi Överlida,ogvannetpasserteÄlvsered,SvartråogKöingefør detrantutiÄtrannedenforkraftverket.Lengeroppevardet ingenreguleringer.Antageligvarliketblittdumpetetstedi Älvsered-trakten.

Hanskvattdadetknakkiengrenbakham.Hantrodde førstdetvarHåkanssonsomvarpåveitilbakemedkameraet,menlydenkomfradenandrekanten,etstedinnei skogen.

Forsiktiggikkhanoppskråningen.Langtbortepåfylkesveiendundretenlastebilforbi,sikkertentømmertransport. Björlingstostilletilmotorlydenhaddedøddhen.

Stillhetigjen.Baredensurklendelydenfrastrømmen,og enstillitssombegynteåsyngeiskråningen: stikkelitt…stikkelitt.

Hanfortsatteetstykkeinnikrattskogen.Kjenteenfuktigluktavjordogråtnendefjorårsløv.Vanndråperfrafuktigeplanterlandetlydløstimosen.Hangikkidenretningen hantroddelydenhaddekommetfra.Sjekkettvangsmessigat «sveitseren»sattihylsteretsomdenskulle,enSIGSauermed parabellum-ammunisjonsomhanaldrihaddebruktutenfor skytebanen.

«Erdetnoender?»roptehanogføltesegumiddelbartsom enidiot.

Skogenåtavsinegenstillhet.Ienlysningoppdagethan

enbevegelse,enskikkelsesomrasktforsvantidenskjære forsommergrønsken.Etrådyr,tenktehan.Ellerenhjort.

Dahanvartilbakevedbredden,tokhanavsegbåtlua,skoeneogstrømpeneogladempåensteinførhanbrettetopp buksebeinaogvassetuti.Føttenedovnetbortetterbarenoen sekunderidetkaldevannet.Hanstansetenhalvmeterfra liket.

Malin,tenktehan.Vardetsånnhunsåututenklær?Datterenhansvarnettoppfyltsytten,ogBjörlingvarnøyemedåse enannenveinårhungikkutavdusjenpåbadetommorgenen. Blikketsøktesegviderelangstorsoen,skuldrene,halsen.Det glattbarbertehodettiljentafikkhamtilåtenkepåsykehus; cellegiftbehandlingogstråling.

Øynenestirrettomtutiluften.Irisenehaddeenmelkeaktig fargesomhosetmenneskemedstær.Munnenvaråpen.Tungenvriddpåenunderligmåte,kanskjeforditungebeinetvar brukket.Hansåpåblåmerkenepåhalsenigjen:Dethersket ingentvilomathunvarblittkvalt.Armenevarmerkelignok lagtikorsunderbysten.Kanskjehunhaddeværtbundetiden stillingendadødsstivheteninntrådte,ellersvardenvanskelig åforklare.Menhansåingenmerkerettertau.

Dajentadøde,haddehunværtutsultet.Ribbeinavartydelig markert.Kragebeinastoutsomenkleshengerunderhuden. Horisontalt,ticentimetertilhøyreundernavlen,haddehunet arretterengammelblindtarmoperasjon–endetaljdekanskje kunnehanytteavforåidentifiserehenne.Pådenvenstreringfingeren,rettundermellomfalangen,vardetetferskthalvmåneformetsår.Flereavneglenevarbrukket.

Hangikktilbaketilbredden.Trakkpåsegstrømpeneog skoeneogsattebåtluapåhodet.Håkanssonkomtilsynenede vedelvesvingen,bærendepåaltdehaddeibilen:støvsuge-

renmedspesialfilter,densterkeundersøkelseslampen,teiptil sikringavfingeravtrykk.

«Jegsajoatduskulledroppeutstyret.Støvsugerentrenger enstikkontakt,ogjegkanikkesenoenherinærheten.Og teipen…hardutenktåleteetterfingeravtrykkivannet?»

Håkanssongloddefåretepåtingene.OgBjörlingkjente igjensymptomene;enungpolitimannisjokk.

«Harlokalpolitietdratt?»spurtehan.

«Ja.»

«Settdegnedogpustdyptetparganger.»

«Detgårbra,jegklarerdet.Hørtejegdegsnakkemednoen heristed?»

«Dethenderjegsnakkermedmegselvnårjegtrenger selskap.»

Björlingtokfrahamkameraet.

«Vitarenrullfargebilder,ognoenmedpolaroiden.Så kjørervinedtilUllaredoghørerhvavitnetharåsi.»

Vitnetsattiensofapåpauserommet.Noenhaddegittham tusjpennerogentegneblokk,ognåvarhanifullgangmedå fyllesidenemedallverdenslandligemotiver.Björlingnoterte segathanhaddetegnetenkuogentraktor.Tegningenevar forbløffenderealistiske.

«Hvaheterdu?»spurtehan.

«Oooe.»

«Unnskyld?»

«HanheterOve,»sapleieren.«Ogdukommerikketilåfå noemerutavham.Althankansi,ernavnetsittogkanskje to–treordtil.Viharverrepasienter,omdulurer.Deteren jentesombarehylerkjønnsord.Duanerikkehvilkegrovheter hunkanlireavseg…Ogsåharvienannen,Petter,sombiter hvismankommerfornær.MenOveerenroligfyr.Hanliker åtegne.Ikkesant,Ove?»

Detkometgryntframannen–kanskjeetja.

«Hvagjordehannedevedelva?»spurteBjörling.

«Hanrømte.»

«Pleierhanågjøredet?»

«Innimellomnårhanlengterhjem.»

Ovehaddesunketdyperenedisofaen.Enstrengavspyttrant framunnviken.Detstoensterkeimavmedisinerfraham,noe angstdempende,gjettetBjörling,somstegdirektefraporene.

«Foreldreneborpåengårdikkesålangtherfra.Dehenter hamhjemtiljulogenukeomsommeren,såhanfårværelitt sammenmeddyrene…hanelskerdyr.Vanligvisnårhanrømmer,følgerhanbarelandeveientilhanerhjemme.Menidag gikkhannedtilelva.»

«Hvordanvissteduathanvarder?»

«Somjegsaisted:Damasomborvedkrysset,oppdagetham ogringtetilhjemmet.Deterikkeførstegangenhanrømmer.»

«Ogdudronedforåhenteham?»

«Ja.Hansattvedvadestedetogvarveldigopprørt.Pektemot elvesvingenlengeroppeogveivetmedarmene.Jeggikkditog kikket.Fyfaen,sierjegbare…»

Pleierenfortsatteåfortelle:Etterathanhaddeoppdaget liket,haddehangåtttilbaketilpasientensin,beroligethamog tatthammedopptilhusetvedveien,derhanhaddefåttlåne telefonenogringttilpolitistasjoneniUllared.Etkvartersenere haddealarmengåttiFalkenberg.

«Sådunoenandredernede,bortsettfraOve?»

«Erdetteetslagsforhør,eller?»

«Baresvarpåspørsmålet.»

«Nei,jegsåingen.»

«Ogduhørteingenlyder…ingenstemmer?»

«Hvisjegskalværeærlig,lajegikkemerketilsåmyeannet ennjentaivannet.Jegfikksjokk,trorjeg.Harhundruknet?»

«Detvetviikkeennå.»

«Kanskjehuntoklivetavseg?Gikkpåsjøen,sommansafør itiden?»

«Kanskjedet.»

Björlingbetraktetpleieren.Rundttjuefem,tippethan.Det skulderlangehåretvarsamletienhestehale.Blikketvargrumsete,pupillenelittforstore.Hankunnebannepåatfyren hadderøyktsammemorgen.

«HvaerdetOvetegner?»

«Detserduvel.Entraktorogenku.»

«Fragårdentilforeldrene?»

«Kanskje.Noengangertegnerhantinghanhusker,ognoen gangerfinnerhanpå.Hanbearbeidertinghanopplever.»

Tegningenlignetstadigmerpåetfotografi.Metalletitraktorenglimtetnaturalistiskisolskinnet.Jurettilkuavarfuktig ogknudrete.Ovegaikkefrasegenlydmenshantegnet.Pasientbuksene,merketBjörlingseg,varfuktigeopptilknærne.

«Foreldrenehanspleieråbindehamtilettrepågårdsplassennårhanerhjemmepåbesøk.Jegsådetselvdajegskulle oppoghentehamengang.Ettaurundtmagen,medendobbeltknutepåryggensåhanikkekommerløs.Kandutenke deg?Oglikevellengterhandit.»

«Kanduseetterhvahanharilommene?Hansamlerpåting, gjørhanikke?»

Pleierenlo,ensmulenervøst.

«Hanersomenskjære.Raskertilsegaltsomblinker.Ølkorkeroggamlespiker.Ove,hardunoeilommene?Fremmed det!»

Mannenreagerteikke,fortsattebareåfyllepåmeddetaljeri tegningenmenspleierenlettegjennomlommenehans–motivetvarblittutvidetmedenhundevalpogeneldredamemed skaut.

«Vardetdennedumente?»sapleierenograktehamgjenstanden.

Detvarenvanligsølvring.Björlingsnuddedenmotlyset somfaltgjennomvinduet.Ingentingsomstakksegut;ingen gravering,heltglatt.HansåforseghvordanOvehaddelirket denavfingerentiljenta.

«Ervimistenktfornoe?»sapleieren. «Hvaskulledetvære?»

«Vetdafaenjeg.Tyveriellernoe?Forellerskanvikanskje gå?»

Dettenikotingulefliretigjen,somutløsteenreflekshos Björlingtilumiddelbartåutraderedet.

«Vitrengerbarenoenkontaktopplysninger,»sahanograkte hamvisittkortetsitt.«Itilfelleviskullehaflerespørsmål.KollegenekjørerderetilbaketilLyahemmetetterpå.Ogskulledu kommepånoe,hvasomhelstsomkanværeavinteresse,så ringerdudettenummeret.»

FALKENBERG, 1993. En ukjent jente blir funnet død i en bekk i grensetraktene mellom Halland og Småland. Sannsynligvis har hun blitt holdt innesperret, men ellers er sporene vanskelige å tyde.

Politimannen Björling er fra området, Johanna er etterforsker fra Rikskrim, og de begynner å samarbeide om etterforskningen. Men begge er påvirket av hendelser de helst ikke vil snakke om. Han har nylig blitt enkemann, hun bærer på sår fra oppveksten og har nå vendt tilbake til stedet hun flyktet fra kort tid før eksamen. Så forsvinner Björlings datter under en campingtur med kjæresten – og atter en gang faller hans verden sammen.

«Språklig eleganse, sorg og spenning i beste Vallgren-kombinasjon. Dette kan meget vel være en av årets beste opplevelser i sjangeren.»

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.