Ramsløk
Biff med hasselbackpoteter og ramsløksmør
No E
05
01 Alm 02 Strutseving 03 Bjørk 04 Stornesle 05 Ramsløk 06 Engkarse 07 Geitrams 08 Gjøksyre 09 Skogfiol 10 Løvetann 11 Korsknapp 12 Gran 13 Skvallerkål 14 Enghumleblom 15 Løkurt 16 Ryllik 17 Forglemmegei 18 Vinterkarse 19 Marikåpe 20 Småsyre 21 Prestekrage 22 Døvnesle 23 Gjerdevikke 24 Ugrasklokke 25 Rødkløver 26 Bergmynte 27 Vassarve 28 Groblad 29 Markjordbær 30 Mjødurt 31 Smørbukk 32 Strandløk 33 Vill-løk 34 Tunbalderbrå 35 Meldestokk 36 Einer 37 Blåbær 38 Steinnype 39 Bringebær 40 Røsslyng 41 Karve 42 Strandstjerne 43 Kantarell 44 Molte 45 Murtorskemunn 46 Borre/Storborre 47 Rogn 48 Steinsopp 49 Krekling 50 Tyttebær 51 Bjørnebær 52 Tindved 53 Tranebær 54 Traktkantarell
Anne Mæhlum Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley
fra NATURENS SPISKAMMER
Rundt oss finnes det ville vekster som du kan spise. Vekster som gir en lekker rett en særegen smak, og som du kan tørke og lage te av eller pynte en salat med. Oppdag 54 av de vanligste spiselige vekstene, plukk dem, ta dem med hjem og spis vekstene fra naturens spiskammer.
54 ville vekster og 8 9 oppskrifter
Høsting fra april til august
Flott i salaten
fra NATURENS SPISKAMMER Anne Mæhlum
Tørkede blader som te
Nina Dreyer Hensley og
Jim Hensley
E
Innhold Forord
8
Sanking av ville vekster
10
Før du starter turen!
11
Om boken
12
Sankeutstyr og oppbevaring
14
Sankekalender
16
Arter og oppskrifter (se neste side)
18–297
Hvilke vekster passer til hva?
298
Kilder
300
Takk
300
Register
301
Norske artsnavn
301
Latinske artsnavn
301
Oppskrifter
302
Arter og oppskrifter
01 Alm
18 Ovnsstekt laks med grønnsaker og almedryss 20
02 Strutseving
22 Fisk med strutseving og spekeskinke 25 Strutseving med pinjekjerner og parmesan 26 Spagetti carbonara strutseving 28
03 Bjørk 30 Bjørkete 33 Eltefritt grytebrød med bjørkete
09 Skogfiol
70 Brownies med fioler 72
10 Løvetann
74 Vaniljeis med løvetannsirup 76 Ovnsstekt torsk med løvetannknopper og chorizo 78 Løvetannte 80
11 Korsknapp
82 Ugress-smoothie toppet med korsknapp 85
34
12 Gran
36 Neslesuppe 38 Brenneslepasta 40
86 Lammeskank med gran 89 Villaks med granskuddvinaigrette 90 Syltede granskudd 92
05 Ramsløk
13 Skvallerkål
04 Stornesle
42 Biff med hasselbackpoteter og ramsløksmør 44 Pølser med ramsløkpotetmos 47 Syltede ramsløkfrø 48 Ramsløkost 48
06 Engkarse
50
94 Grillet asparges med skvallerkålpesto 96 Sitrongelé med skvallerkålblomster 98
14 Enghumleblom
100 Salat med enghumleblom 102
15 Løkurt
Vårsalat med engkarse 52
07 Geitrams
54 Nakkekoteletter på seng av geitrams 56 Geitramsgelé og geitramssaft 58 Pai med geitrams og annet vilt 60 Rømmegrøt med geitramsblomster 62
08 Gjøksyre
64 Limonade med gjøksyre 66 Skagensalat med gjøksyrepynt 68
104
Fiskekaker med løkurt og løkurtdipp 106
16 Ryllik
108 Focaccia med ryllik 110 Ovnsbakte poteter krydret med ryllik 113
17 Forglemmegei
114 Uforglemmelig frokost med forglemmegeidryss 116
18 Vinterkarse
118 Nypotetsalat med vinterkarse 120 Pai med løk og vinterkarse 122
19 Marikåpe
124 Frityrstekte ville blomster 126
168 Rabarbrasuppe med markjordbær 170 Vafler med rømme, markjordbær og balsamico 173 Panna cotta med markjordbær 174
30 Mjødurt
176 Mjødurtsaft 178
20 Småsyre
128 Blåskjell med småsyre og ramsløkaioli 130
31 Smørbukk
21 Prestekrage
132 Pizza med prestekrage og vill-løk 134
22 Døvnesle 136 Smørstekt døvnesle
29 Markjordbær
180 Krabbetapas på smørbukk 183 Regnbueørret på en seng av smørbukk 184
32 Strandløk
186 Fenalår med strandløkdipp 188
138
23 Gjerdevikke 140 Ost med gjerdevikke og
33 Vill-løk
190 Sprø kylling med vill-løk og bergmynte 192
granskuddsirup 142
24 Ugrasklokke
34 Tunbalderbrå
25 Rødkløver 148 Muffins med kløverstrøssel
35 Meldestokk
144 Pizza med rødkløver og ugrasklokke 146
151
Villblomstsalat 152
26 Bergmynte 154 Kryddersmør med bergmynte 27 Vassarve 158 Salat med vassarve og løkurt 164 Grobladomelett 166
198 Grønne vegetarboller med rørte tyttebær 200
36 Einer 156
160 Carpaccio med vassarvedryss 162
28 Groblad
194 Melonsalat med tunbalderbrå 197
202 Marinade til lammekoteletter eller vilt 204
37 Blåbær
206 Pannekaker med rørte blåbær 208 Nyrørt skogsbærsyltetøy 210
38 Steinnype
48 Steinsopp
212 Sjokoladefondant med nyperoseblader 214 Nyperosegelé 216 Nypesyltetøy 219 Nypesuppe 220
264 Steinsoppcarpaccio 266 Pasta med steinsopp 268
49 Krekling
270 Råsaft av krekling 272
39 Bringebær
50 Tyttebær
222 Spekemat med bringebærvinaigrette 224
274 Hjemmelaget sjokolade med tørkede tyttebær og blåbær 277 Tyttebærchutney 278
40 Røsslyng 226 Gulrotkake med røsslyngdryss 228 41 Karve
230 Potetflatbrød med karve og anisfrø 232
42 Strandstjerne
234 Kamskjell med strandstjerne 236 238 Kantarellsmørbrød 240 Lammekarré med kantareller 242 Risotto med kantareller 244
54 Traktkantarell
294 Traktkantarellpai 296
246 Svinefilet med moltesaus 248 Moltelikør 250
256 Byggrynsalat med borre 258
47 Rogn
260 Rognebærgelé 262
286
tranebær 291 Tranebærdram 292 Tranebærlikør 292
44 Molte
46 Borre / storborre
52 Tindved 284 Tindvedmarmelade
282
53 Tranebær 288 Sandkaker med berusede
43 Kantarell
45 Murtorskemunn 252 Sjokoladekake med villblomstpynt
51 Bjørnebær 280 Bjørnebærsmuldrepai
255
008
Forord
Frøkapsler på avblomstret ramsløk
009 Vi er heldige som bor i et så vakkert og rent land med god tilgang på natur på alle kanter, og om du lærer deg noen spiselige vekster, bær og sopp, kan du faktisk sanke fra tidlig vår til sen høst. De fleste av vekstene i denne boken har du helt sikkert sett mange ganger langs vei og sti. De gjør ikke så mye ut av seg, og folk flest går forbi dem uten å vite at dette faktisk er god mat. Det ville vi gjøre noe med, og derfor samlet vi vekstene i en bok med beskrivelse av 54 ville vekster, sopper og bær, med tips, bilder og oppskrifter til hvordan du kan bruke dem i matlagingen. Jeg er oppvokst i en matauk-familie og ble som ung tatt med på bær- og soppturer der jeg også fikk lære om alle de spiselige vekstene langs stien. Jeg var den gang godt i gang med et herbarium, men særlig vakkert og innholdsrikt ble det ikke. At det skulle ta nesten 40 år å fullføre, men da i form av denne boken, er ganske fint å tenke på. Gjennom jobben min ble jeg kjent med fotografene Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley. De har skrevet en rekke kokebøker, interiørbøker og hagebøker som er utgitt i inn- og utland, og har et unikt øye for å fotografere og presentere mat og planter på en vakker måte. Sammen fant vi form og innhold på vårt nye felles herbarium med ville, spiselige vekster fra naturens spiskammer. Det var bare å hive seg rundt; strutsevingene var i ferd med å rulle seg ut og museørene spratt, sammen var vi rundt og plukket planter og fotograferte dem én etter én, på samme måte som til botaniske plansjer. Deretter var det fram med kokekar og stekepanner for å smake oss gjennom, plante for plante, rett for rett. Etter hvert hadde vi nok til en hel bok. Botaniker og urtemedisin-ekspert Rolv Hjelmstad har lest gjennom og kan forsikre dere og oss om at vekstene er de de er, og at de er spiselige. Alle vekstene er nøyaktig beskrevet for å lette identifiseringen. Etter hvert planteoppslag følger det oppskrifter på enkle og gode retter basert på de forskjellige vekstene. Vi ønsker å dele den gleden vi finner i sanking, og skape mer interesse og nysgjerrighet rundt ville, spiselige vekster. God sanketur!
Nina Dreyer Hensley Jim Hensley Anne Mæhlum
022 STRUTSEVING Matteuccia struthiopteris
E
Storburknefamilien
Kjennetegn: Strutseving er en 70– 170 cm høy flerårig bregne som gjerne vokser i store bestander. Planten har krypende jordstengel og fjærformede, dobbeltfinnete blader. Sett ovenfra danner bladene en perfekt rosett. Skuddene er glatte og minner om sneglehus når de folder seg ut. Det er typisk for strutseving at sporehusene ikke sitter på undersiden av de grønne
bladene, men på særskilte sporebærende blad som vokser opp inne i bladrosetten. De ytre, sterile, lysegrønne bladene mangler skjell ved basis, er bredest ovenfor midten, og de nederste bladflikene sitter nesten ned til basis av stengelen. De fertile bladene i midten er først mørkegrønne, men blir etter hvert mørkebrune og blir stående opprett gjennom vinteren.
Norsk: Strutseving Dansk: Strudsvinge Svensk: Strutbräken Finsk: Kotkansiipi Engelsk: Ostrich Fern Tysk: Straußfarn
Strutseving er en stor og vakker, klargrønn bregne, faktisk Norges største. Tidlig på våren, i slutten av april og i begynnelsen av mai, spretter skuddene ut fra fjorårets brune og inntørkede tuer. Her gjelder det å følge med, sesongen er over på ca. 2 uker. Når temperaturen i jorden når 7 grader, skyter skuddene, i enkelte tilfeller hele 7 cm på ett døgn! For at bregnen skal overleve til neste år, er det viktig ikke å brekke av flere enn 6–7 skudd pr. plante. Bregnen har lang tradisjon som matvare i Canada og blir dyrket i stor stil og sett på som en riktig delikatesse. Indianerne presenterte bregnen for immigrantene, og det kom nok godt med i en tøff tid. Den har også vært brukt i Norge i tidligere tider, både som dyrefôr og til mat, men i liten grad. Her er det et stort potensial siden vi har strutseving i store mengder. Planten er svært næringsrik, tilsvarende spinat, og har mye fiber, protein og antioksidanter. Vakker er den også, og gjør seg veldig godt på tallerkenen. Smaksmessig kan den minne om ocra og asparges, og kan brukes som disse i salater, som grønnsak, i pai og på pizza. Har du plukket mye, kan du fryse ned eller sylte til senere bruk.
W_m
Forvekslingsarter: Strutseving ligner på flere andre storvokste bregnearter, som smørtelg, skogburkne og ormetelg, men alle disse artene har sporehus på undersiden av de grønne bladene og har dessuten hinnelignende skjell i større eller mindre grad på stengelen. Av disse artene ligner ormetelg mest på strutseving, men denne bregnen er giftig og må ikke spises.
W_m
Viktig: Må ikke spises rå. Skyll godt (kan være oversvømt av gjødselvann o.l.) og forvell eller damp skuddene i minimum 10 minutter. Som med alle nye vekster man spiser for første gang, anbefales det at man ikke overspiser, og at man må være 100 % sikker på arten.
023
Bruk: Kun unge skudd, maks 15 cm
høye, som asparges, grønnsak, i salater, supper, i pai og syltet
Voksested: Fuktig og skyggefullt,
gjerne på næringsrik moldjord i skråninger og langs elver og bekker
Utbredelse: Europa, Asia og Høsting: April–mai, kort sesong på 2 uker ARTSNAVN:
�trutseving
Nord-Amerika, i Norge vanlig over det meste av landet, unntatt lengst nord
LATINSK NAVN:
Matteuccia struthiopteris
No E
02
024
�trutseving
No E
02
025 Fisk med strutseving og spekeskinke 4 PORSJONER
600 g filet av lysing eller
Stek spekeskinkeskivene i olje eller smør til de blir sprø. La dem
annen hvit fisk, uten
renne av på papir. Rens og vask strutsevingskuddene godt. Forvell
skinn og bein
dem i minst 10 minutter. La dem renne av på papir. Varm litt olje
4 skiver spekeskinke
eller smelt litt smør i en panne, og stek skuddene gylne på begge
32 strutsevingskudd
sider. Smak til med salt og pepper.
salt
Finsnitt ramsløkblader eller annet kryddergrønt, og ha det i
pepper
dressingen. Smak til med litt salt og pepper. Del fiskefileten i serveringsstykker. Gni dem inn med salt og
kaldpresset olivenolje eller smør til steking
pepper, og stek dem gylne på begge sider i smør eller olje. Anrett fiskestykkene med strutseving, stekt spekeskinke og dressing. Kokte nypoteter smaker godt til.
Dressing 1 dl majones
Dressing
1 dl rømme
Bland sammen majones, rømme og sitronsaft til en dressing.
1 ss sitronsaft 4 ramsløkblader eller annet kryddergrønt, f.eks. gressløk salt pepper
Ev. kokte poteter til servering
042 RAMSLØK Allium ursinum
E
Løkfamilien
Kjennetegn: Ramsløk er en 10–40 cm høy flerårig løkplante som kan vokse i store bestand og danne et frodig bunndekke i løvskoger om våren. Der det vokser ramsløk kan man kjenne en tydelig løklukt. Fra den lange og smale løken vokser det ut 2–3 grønne, 2–5 cm brede, elliptiske blader på
vridde bladskaft. Blomsterstengelen er trekantet, og de hvite stjerneformede blomstene (6–20 stk.) er samlet i en flat skjerm. Frøkapslene har tre tyde lige furer. Ramsløk blomstrer tidlig på sommeren (mai–juni) og planten visner ned allerede i juli.
Ramsløk vokser gjerne i store mengder og er blitt veldig populær i de senere år, både hos sankere og kokker. Høyst sannsynlig var ramsløk populær i vikingtiden også, men som dyrefôr var den lite anvendt. Ramsløk setter løksmak på melken og smøret hvis ku og geit beiter på bladene. Planten holder ugress på avstand, og til og med gnagere holder seg unna der hvor det vokser ramsløk. I tyske folkeeventyr fortelles det at det første bjørnen gjør om våren, er å spise seg stappmett på ramsløk for å styrke kropp og helse. Ramsløk har kallenavnet bears garlic i England og bjarnarlaukur på Island, og på latin betyr ursin det samme som bjørn. Så her er det både god smak og helsegevinst. Nå til dags blir løken gjerne kalt for vill hvitløk eller Nordens hvitløk fordi den både smaker og lukter som hvitløk. Hele planten kan anvendes, men bladene blir mest brukt. Ramsløk er en fantastisk god vekst som passer til det meste: kjøtt, fisk, pasta, pizza, kryddersmør, aioli, kryddersaus, kremost, suppe, saus, dipp og marinade. Bruk den som hvitløk og lag puré og pesto, frys, sylt, tørk og legg på olje slik at du har utover vinteren. I varme retter bør bladene tilsettes mot slutten for at ikke smaken skal tape seg. Bladene høstes gjerne i mai–juni, før blomstring, når smak og virkestoffer er på topp. Blomstene er vakre og gode i salater og som krydderdryss/garnityr, knopper og frøkapsler likeså. Vær 100 % sikker før du sanker ramsløk, bladene ligner på liljekonvall som er svært giftig.
W_m
Forvekslingsarter: Liljekonvall, som er giftig! Bladene ligner og artene kan forveksles før blomstring. Sjekk derfor om bladene tydelig har lukt og smak av løk ved å gni et blad mellom fingrene. Liljekonvall lukter ikke løk og har stivere blader med bladstilk som omslutter stengelen, mens ramsløk har vridde bladskaft. Det er lett å se forskjell på blomstrende planter av ramsløk og liljekonvall.
Norsk: Ramsløk Dansk: Rams-Løg Svensk: Ramslök Finsk: Karhunlaukka Engelsk: Ramson Tysk: Bärlauch
Bruk: Løk, blader, knopper, blomster og
frukt/frø. Meget anvendelig. Brukes som hvitløk
043
Voksested: Vokser i løvskog, gjerne langs
bekker og elver, på skyggefulle, fuktige steder med næringsrik jord
Utbredelse:
Europa, i Norge bare i kyststrøk fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden
Høsting: Mars–juni ARTSNAVN:
Ramsløk
LATINSK NAVN:
Allium ursinum
No E
05
046
Ramsløk
No E
05
047 Pølser med ramsløkpotetmos 4 PORSJONER
8 grove, mellomstore pølser eller 16 små smør eller kaldpresset olivenolje til steking
Potetmos Skrell potetene. Kok dem i ca. 10 minutter på svak varme til de er møre. Hell av vannet, og tilsett smør og melk. Mos blandingen til ønsket konsistens med en rotmoser eller stavmikser. Ha i
sennep til servering
ramsløken, rør godt om og gi mosen et oppkok. Smak til med salt.
Potetmos
Stek pølsene i litt smør eller olje, og server med potetmos og
600 g mandelpoteter
sennep. Pynt eventuelt med ramsløkblomster.
125 g smør 2 dl melk 1 stor neve finsnittede ramsløkblader salt ev. ramsløkblomster
TIPS: Potetmosen passer godt til retter av kjøtt, fugl og fisk.
074 LØVETANN Taraxacum officinale
E
Kurvplantefamilien
Kjennetegn: Løvetann er en 10–50 cm høy flerårig plante med kraftig pælerot. Løvetann er et fellesnavn for mange hundre såkalte småarter, og det er spesialistarbeid å skille mellom de ulike artene av løvetann, noe vi heller ikke trenger å gjøre. Hele planten inneholder en hvit, bitter melkesaft. De 5–25 cm lange og uregelmessig flikete bladene sitter i en rosett. Fra bladrosetten vokser det opp bladløse, innhule blomsterstengler som har en
gul blomsterkurv i toppen. Løvetann blomstrer fra mai til juli, og etter blomstring blir hvert enkelt blomsterblad til en fnokk (sveveredskap med frø/frukt) og danner en sølvgrå frøkule med rundt 200 frø som spres med vinden. Hver plante produserer opptil 5000 frø, og siden bare en liten bit av roten er nok til å gi opphav til en ny plante, regnes løvetann som et plagsomt ugress.
Løvetann er en meget vanlig plante som de fleste kjenner til, i alle fall som et plagsomt ugress i plen og bed. Planten har ingen lang historie i norsk flora, men er blitt et ettertraktet husdyrfôr og et mye brukt middel i folkemedisinen. Løvetannplanter har høyt innhold av vitaminer, mineraler og karbohydrater, og skal virke mot skjørbuk. Urten har en kraftig vanndrivende effekt, og Linné anbefalte at man ikke serverte løvetannte til kvelds på grunn av den urindrivende effekten. I Frankrike heter løvetann pissenlit som betyr «pisse i senga», og i England er ett av navnene wet-a-bed. Tørket løvetannrot ble brukt til å drøye både kaffe og tobakk, og røttene fikk kuene til å produsere mer melk. Men også som mat har planten vært mye brukt. Unge blader passer i salater og som garnityr. Bladene kan benyttes på samme måte som spinat i stuinger og varmretter. Om du synes at bladene er i bitreste laget, kan du legge sort plast eller en bøtte over unge planter, da vil du etter en uke kunne plukke nye, bleke blader som er mindre bitre. Roten er best på våren eller høsten. Skrell, kok eller stek den og benytt den som rotgrønnsak. Blomsterknoppene kan stekes eller frityrstekes og kan benyttes som bacon eller blandes med baconbiter til for eksempel egg, fugl, kjøtt og hvit fisk. Blomstene er vakre som garnityr på kaker og desserter og fine å koke sirup på.
W_m
Forvekslingsarter: Føllblom, svevearter og andre gulblomstrende kurvplanter kan ligne på løvetann, men disse plantene har ikke hvit melkesaft.
Norsk: Løvetann Dansk: Mælkebøtte Svensk: Maskros Finsk: Voikukat Engelsk: Dandelion Tysk: Löwenzahn
075
Bruk: Blad, knopper, blomster og rot. I salat, som grønnsak, sirup, te, vin
Utbredelse:
Voksested: Veikanter,
kulturmark, beiter, eng, hager, plen
Over nesten hele verden, i hele Norge, opp til 2000 moh.
Høsting: Mars –oktober
ARTSNAVN:
Løvetann
LATINSK NAVN:
Taraxacum officinale
No E
10
076 Vaniljeis med løvetannsirup TIL CA. 1 LITER ISKREM:
2 ½ dl helmelk
Varm opp melk og fløte uten å la det koke. Splitt vaniljestangen
2 ½ dl kremfløte
og ha frøene og stangen i melkeblandingen. Rør godt om og ta
1 vaniljestang
kjelen av varmen. Pisk eggeplommer og sukker til tykk eggedosis.
6 eggeplommer
Fjern vaniljestangen fra melken og bland i eggedosisen, litt etter
175 g rørsukker
litt, mens du pisker. Fortsett å røre i blandingen på svak varme uten å koke til den tykner. Avkjøl i kjøleskap.
Løvetannsirup
Når blandingen er blitt kald, helles den over i en metallskål og
150–200 løvetann-
settes i fryseren. Ta skålen ut av fryseren etter en time og pisk
blomster
opp. Gjenta dette tre ganger.
1 liter vann 1 kg sukker
Løvetannsirup
1 sitron, saften av
Knip løvetannblomstene fra stilkene og ha dem i en kjele. Få med minst mulig av det grønne. Hell over vann og kok opp. Ha i sitron-
ca. 10 løvetannblomster til pynt ev. sjokoladestrøssel
saft og la det småkoke i 1–2 timer. La så blandingen stå og trekke i noen timer. Sil av blomstene gjennom et fuktig klede, press ut all saften. Ha løvetannsaften i en kjele sammen med sukkeret. Kok opp saften og reduser væsken til den har sirupskonsistens. Avkjøl. Hell sirupen på godt rengjorte glass. Oppbevares kjølig. Anrett tre iskremkuler per porsjon. Hell løvetannsirup over iskremkulene. Dryss noen kronblader fra løvetannblomstene over isen, eventuelt sammen med litt sjokoladestrøssel.
077
Løvetann
No E
10
086 GRAN Picea abies
E
Furufamilien
Kjennetegn: Gran er et opptil 50 m høyt eviggrønt nåletre med kjegleformet krone og flat rot. Trærne har brun, skjellete bark på de rette stammene, og greinene sitter i regelmessige kranser oppover stammen. En ny greinkrans dannes hvert år. Barnålene er 1–2 cm lange, spisse og blankt mørkegrønne. Årsskuddene som kommer i
mai, er lysegrønne og myke. Hann- og hunnblomster sitter på samme tre. De 10–20 cm lange, brune konglene henger fra greinene i toppen av treet. Frøene har en flyvevinge og modnes i konglene over vinteren før de slippes påfølgende vår. Gran blomstrer rikt bare hvert andre eller tredje år. Grantrær kan bli opptil 400 år gamle.
Gran er det dominerende treslaget på Østlandet og i Trøndelag og har vært her helt siden isen forsvant. De lysegrønne og myke skuddene på våren har i lange tider fungert som C-vitamintilskudd for barn, voksne og krigere. Grankvae kjenner kanskje mange som skogens tyggegummi, og i tidligere tider ble den tygget av barn og også voksne. Kvaen skulle ha en gunstig effekt på tenner og munnhygiene med sin bakteriedrepende egenskap og skulle t.o.m. kunne bleke tennene. Under langtekkelige og kjedelige gudstjenester tygget man kvae for å holde seg våken. Kvaen ble også brukt som plaster. I Østfold ble saft fra granbar smurt på hodet mot hodepine. Et litt mer ubehagelig tips fra Sarpsborg var å bruke sot og granbar på hemoroider! De myke granskuddene med sin friske og syrlige smak er anvendelige til mat, men sesongen er kort. Når skuddene er utvokst, blir de bitre og stive. Men de kan heldigvis fryses eller syltes. Eller så kan du koke sirup på skuddene for å ha utover vinteren, eller lage gelé, saft eller te på dem. Smaken passer utmerket til vilt og kjøtt, men passer også bra til ost, fisk og skalldyr. Myke grannåler kan blandes i salater, brukes som krydder i oljer og vinaigretter eller i marinader. Granbarsukker er friskt å servere og enkelt å lage. Bland sammen sukker og skudd med en stavmikser og bruk som dryss på bakverk eller dessert.
W_m
Forvekslingsarter: Andre granarter, men de kan normalt brukes på samme måte.
Norsk: Gran Dansk: Rød-Gran Svensk: Gran Finsk: Metsäkuusi Engelsk: Norway Spruce Tysk: Fichte
087
Voksested:
Skog og utmark
Bruk: Unge skudd og bar, blomster, kvae og frø
Utbredelse:
Nordlige Europa og Asia, i Norge vanlig på Østlandet og nordover til Nordland. Ikke naturlig viltvoksende på Vestlandet, men er mye plantet der
Høsting: Året rundt ARTSNAVN:
Gran
LATINSK NAVN:
Picea abies
No E
12
092 Syltede granskudd 3 GLASS
1–2–3-lake
Vask glass og lokk godt og la dem bli tørre. Kok opp eddik, sukker
1 dl eddik
og vann til sukkeret er oppløst. Legg granskuddene tett sammen
2 dl sukker
i glasset og hell over laken. La stå i kjøleskap. Smaker nydelig til
3 dl vann
vilt og kjøtt, paté, spekemat og ost.
ca. 5 dl friske granskudd
TIPS: Prøv også å sylte strutseving (må forvelles eller koke i 10 minutter først) med samme fremgangsmåte.
093
Gran
No E
12
164 GROBLAD Plantago major
E
Kjempefamilien
Kjennetegn: Groblad er en 10–50 cm høy flerårig plante som har en avstum pet jordstengel med lange trevlerøtter og mørkegrønne, glatte brede blader som sitter i en rosett. De ovale bladene har tydelige og seige nerver. Den opp
rette, ugreinete blomsterstengelen har mange små, gulbrune blomster som sitter tett og danner et langt aks. Groblad er en svært vanlig, robust og hardfør plante.
Groblad er en vanlig, flerårig plante som finnes der folk ferdes. Indianerne kalte planten den hvite manns fotspor, og det latinske navnet plantago betyr fotsåle. I antikken brukte den romerske hæren groblad på slitne fotsåler og gnagsår. Planten har lange tradisjoner som medisinplante og blir omtalt som verdens beste ugress. Navnet groblad henviser til at bladene kan brukes på sår. De trekker ut verk og får såret til å gro raskere. Selv ormen har visstnok benyttet seg av grobladets evner, ifølge en historie fra Numedal. Ormen var forslått, men fikk rullet seg bort til et gro blad og ble frisk på flekken. Unge, lyse blader kan brukes på samme måte som spinat eller i salater, eldre blader kan bli litt bitre og seige, men som oppkuttet i smoothies, supper, gryter og omeletter fungerer også de. Nye, unge blader vokser ut hele sommeren. Blomsterskuddene kan spises rå eller stekes og smaker som sjampinjong. Umodne frø kan også brukes som garnityr.
W_m
Forvekslingsarter: Dunkjempe, også den er spiselig. Blomsterakset har lange røde støvtråder og bladene er hårete.
Norsk: Groblad Dansk: Glat Vejbred Svensk: Groblad Finsk: Piharatamo Engelsk: Geater Plantain Tysk: Breitwegerich
Bruk: Blader og knopper som
165
spinat, salat, stuing, smoothies
Voksested:
Stier, plener, gårdsplasser, veikanter
Høsting: Mai–september Utbredelse: Europa, Asia og
Nord-Amerika, i Norge vanlig nord til Troms og opp til 1000 moh.
ARTSNAVN:
Groblad
LATINSK NAVN:
Plantago major
No E
28
166 Grobladomelett 4 PORSJONSOMELETTER
8 egg
Pisk sammen egg, ost og melk eller fløte. Krydre med salt og
4 dl revet ost
pepper. Smelt litt smør i en nonstick stekepanne på middels sterk
8 ss melk eller kremfløte
varme. Hell ¼ av røren sammen med ca. 2 dl groblader i pannen.
nykvernet salt
Dra eggemassen mot midten etter hvert som den begynner å
nykvernet pepper
stivne slik at ny tyntflytende egg renner ned og stivner. Dryss over
8 dl unge groblader
litt hakket groblad og ferdigstekte baconbiter. Brett omeletten
8–10 baconstrimler,
dobbelt eller server den åpen, gjerne med litt godt brød til.
i biter
TIPS: Her kan du erstatte grobladene med f.eks. meldestokk. smør til steking
167
Groblad
No E
28
Ramsløk
Biff med hasselbackpoteter og ramsløksmør
No E
05
01 Alm 02 Strutseving 03 Bjørk 04 Stornesle 05 Ramsløk 06 Engkarse 07 Geitrams 08 Gjøksyre 09 Skogfiol 10 Løvetann 11 Korsknapp 12 Gran 13 Skvallerkål 14 Enghumleblom 15 Løkurt 16 Ryllik 17 Forglemmegei 18 Vinterkarse 19 Marikåpe 20 Småsyre 21 Prestekrage 22 Døvnesle 23 Gjerdevikke 24 Ugrasklokke 25 Rødkløver 26 Bergmynte 27 Vassarve 28 Groblad 29 Markjordbær 30 Mjødurt 31 Smørbukk 32 Strandløk 33 Vill-løk 34 Tunbalderbrå 35 Meldestokk 36 Einer 37 Blåbær 38 Steinnype 39 Bringebær 40 Røsslyng 41 Karve 42 Strandstjerne 43 Kantarell 44 Molte 45 Murtorskemunn 46 Borre/Storborre 47 Rogn 48 Steinsopp 49 Krekling 50 Tyttebær 51 Bjørnebær 52 Tindved 53 Tranebær 54 Traktkantarell
Anne Mæhlum Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley
fra NATURENS SPISKAMMER
Rundt oss finnes det ville vekster som du kan spise. Vekster som gir en lekker rett en særegen smak, og som du kan tørke og lage te av eller pynte en salat med. Oppdag 54 av de vanligste spiselige vekstene, plukk dem, ta dem med hjem og spis vekstene fra naturens spiskammer.
54 ville vekster og 8 9 oppskrifter
Høsting fra april til august
Flott i salaten
fra NATURENS SPISKAMMER Anne Mæhlum
Tørkede blader som te
Nina Dreyer Hensley og
Jim Hensley
E