Fuglekasser

Boka gir også innblikk i fuglenes hekkebiologi og tidligere tiders tradisjoner rundt høsting av egg og dun fra fugleholker og ærfuglhus. Du får dessuten tips til hvordan fuglekasser kan brukes i skole og forskning. Boka er rikt illustrert med bilder av de vanligste artene du kan regne med å få på besøk i fuglekassa, og kan på den måten også benyttes til artsbestemmelse.

FUGLEKASSER

Denne boka gir deg oversikt over kassetypene som passer til de forskjellige artene, med praktiske tips og gode arbeidstegninger slik at du enkelt kan bygge dem. Du får også råd om hvordan de ulike kassene kan henges opp. I tillegg lærer du hvordan du lager kunstige kvistreir, hekkeplattformer og svalereir.

ØIVIND LEREN

ØIVIND LEREN

Fuglekasser er en givende hobby og en super aktivitet for alle. Jo mer du opplever og lærer, desto mer interessant blir det.

FUGLEKASSER

Inspirerende hobby for hele familien

Vendehalsens lange tunge er klebrig og fungerer perfekt når den leter etter insekter og mauregg.

Øivind Leren

FUGLEKASSER

© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2024 www.gyldendal.no Printed in Estonia Trykk/innbinding: Print Best Sats og layout: Type-it AS Papir: 120 g Amber Graphic Boken er satt med Minion Pro 10,4/14 Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Omslagsfoto: Øivind Leren (for- og bakside) Foto: Øivind Leren (der ikke annet er oppgitt) Tegninger av fuglekasser: Jørn Kjersem Boka er utgitt med støtte fra Norske Fagfotografers Fond.

ISBN 978-82-05-56500-5 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Fuglekassene kan være nøkkelen som gir oss nærhet til en natur som er blitt fremmed for mange av oss moderne mennesker, en natur vi tross alt er en del av.

INNHOLD Forord.............................................................................................. 9 Fascinasjonen.............................................................................. 11 Naturglede i kassevis Kasse eller holk Helårsboliger Ulike arter ­– ulike behov Helårs fuglehobby

14 18 19 20 27

De mangfoldige fuglene............................................................ 29 Fuglenes sang Spettene – skogens snekkere Insekter på barnemenyen Egg er genialt Bigami og utroskap Kamera i kassene

32 35 36 38 40 42

Begynnelsen – til vår fordel......................................................45 Husdyra i dunværet «Fattigmannshøna»

47 50

Fuglekasser i skole og forskning............................................. 55 Kasser i vitenskapens tjeneste Ringmerking Kasser kan øke lokale bestander Kortreiste opplevelser

59 62 64 66

Artene............................................................................................69 Arter i tradisjonelle kasser ........................................................71

Arter i spesialkasser................................................................. 119 Arter i kunstige kvistreir, på plattformer og flåter.............145 Svalene........................................................................................165 Vi bygger kasser, hyller og reir............................................... 173 På snekkerbenken Noen tips når kassene skal opp Tilsyn og renhold Forskjellige fugler – ulike mål på kassene Halvåpne kasser Spesialkasser Kunstige kvistreir Reirhyller, brett, plattformer og flåter Svalereir og svalehus Taksvalereir i betong

180 187 189 192 197 200 206 214 222 223

Predatorer – den enes død, den annens brød...................229 Spetter og katter Mår Andre røvere Parasitter

230 235 236 236

Takk............................................................................................. 238 Kilder.......................................................................................... 239 Register...................................................................................... 240

Naturglede i kassevis Vi får stadig nyhetsmeldinger som forteller at det står dårlig til med naturen vår, både lokalt og globalt. Siden 1980 er antall fugler i Europa redusert med omkring 600 millioner. Det er en tilbakegang på nærmere 20 prosent! Klimaendringene skaper nye utfordringer for en rekke arter. Fuglene starter hekkesesongen mye basert på mengden av dagslys, mens insektklekkingen reguleres av temperaturen. Når det er utakt mellom disse faktorene, vil fugler som lever av insekter, få problemer med mattilgangen, og hekkingen kan slå feil. I tillegg kommer tap av naturmangfold. Vi bygger ned arealer og hogger artsrik gammelskog.

Kulturlandskapet gror igjen, og beitedyra forsvinner samtidig som landbruket i stadig større grad preges av store monokulturer med liten variasjon i vegetasjonen og færre insekter. I tillegg er moderne bygninger tette, slik at fuglene har problemer med å finne reirplasser. Livsmiljøet for flere arter står i fare, og ofte er mangel på hekkeplasser en utfordring for flere av dem. Fuglekasser kan ikke redde truet natur alene, men vi kan gi en hjelpende hånd til noen av individene som sliter.

Fuglekasser er en givende hobby som passer for alle. Jo mer du erfarer, opplever og lærer, desto mer interessant blir denne aktiviteten. Det er ingen aldersgrenser, og fuglekasser er en aktivitet som kan drives på tvers av generasjoner, eller sammen i en vennegjeng. Og ikke minst kan det være et

14

Fu g l e kas s e r

fint prosjekt i et borettslag eller en velfore­ ning. Det kreves verken kunnskaper eller mye fingerferdighet for å lage fuglekasser. De færreste fuglene har råd til å være kresne når de er på boligjakt. Kassene kan du bygge selv av vanlig, uhøvlet bordkledning, og brukte materialer kan gjerne få nytt liv som fuglekasser. For den som vil gjøre det enkelt, er det ferdige fuglekasser å få kjøpt i ulike størrelser – både i treverk og i trebetong. Mellom hver hekkesesong bør kassene rens­kes for gammelt reirmateriale, fugleskitt og annet. Derfor lages kassene med et tak som kan tas av, eller de bygges slik at fronten kan åpnes. Inspeksjon av kasser i hekketida må bare skje i kasser der taket kan åpnes. Svingbart frontstykke er utelukkende for renhold av kassen, ikke for å se hvordan det går med hekkingen. Vil du ha en mer naturtro type, kan du hule ut trestokker og sette på tak og bunn. Dette blir dekorative imitasjoner av ekte spettehull, men det er litt mer jobb å lage slike. I tillegg er de tyngre enn vanlige kasser, og det kan være en utfordring å henge opp store, uthulede holker til ender og ugler.

Du bestemmer selv hvor mye tid og innsats du ønsker å bruke på fuglekasser. Det er opp til deg om du vil ha to, ti eller femti kasser, store eller små. Du kan snekre kasser om vinteren, henge dem opp om våren og glede deg over hekkende fugler om sommeren. Utover høsten er det tid for å rydde og renske ut etter sommerens hekkesesong.

En gråspurvkasse henges opp på dukkestua. Det blir spennende å se om noen vil bruke kassen.

F as c in as jo n en

15

Kamera i kassene

Har du lyst å holde deg oppdatert på livet i fuglekassen fra time til time, kan du skaffe deg en kasse med kameraoverføring. Det finnes flere ulike løsninger der du får kjøpt komplette kasser med innebygd kamera, eller du kan kjøpe et eget kamera og instal­ lere det i din egen kasse. Opptakene kan overføres til TV, smart­ telefon eller dataskjerm, trådløst eller via kabel. Ved hjelp av et slikt kamera får du et fint innblikk i alt som foregår i fuglekassen uten å forstyrre hekkingen. Også for forskerne har denne tekno­ logien åpnet for ny kunnskap om fuglenes familieliv.

Vil du gjøre en rask sjekk av en kasse, kan et «scope», eller inspeksjonskamera, være et godt hjelpemiddel. Et lite kamera, med innebygd lys, i enden av en kabel kan stikkes inn i kassen gjennom flygehullet. Ved hjelp av wifi overføres bilder til mobil­ telefonen.

42

Fu g l e kass e r

Fuglekasser med innebygd kamera finnes i forskjellige varianter. Når det kobles opp til telefon, dataskjerm eller TV, kan du få et spennende innblikk i fuglenes familieliv.

Har du ikke sans for elektroniske løsninger, kan et enkelt alternativ være å henge opp en kasse på inn­ siden av en uthusvegg der åpningen går gjennom et hull du borer i ytterveggen. I taket på kassen kan du lage et lite kikkhull slik at du kan følge med på det som foregår nede i kassen.

Et inspeksjonskamera eller «scope» med innebygd lys er godt egnet om du vil ta en rask sjekk av fuglekasser eller spettehull. Ved hjelp av wifi kan du få direktebilder på telefonen.

De man gfo ldige fuglen e

43

Løvmeisen hekker gjerne i fuglekasser, i motsetning til sin dobbeltgjenger granmeisen.

Med litt trening skilles de enklest på lyden.

76

Fu g l e kas s e r

Løvmeis I motsetning til sin dobbeltgjenger, gran­ meisen, hekker løvmeisen gjerne i fugle­ kasser og andre hulrom. Den er først og fremst knyttet til løvskogen, mens gran­ meisen i større grad er knyttet til gransko­ gen. Løvmeisen sees sjelden langt inne i ren barskog. Den liker seg godt i fuktig løv­ skog og edelløvskog og er dessuten vanlig der kulturlandskapet veksler med løvskog.

Du kan også møte den i parker og villa­ strøk der det er godt med løvtrær. Vi finner løvmeisen i lavlandet i det meste av SørNorge opp til det nordlige Trøndelag.

Både granmeis og løvmeis er cirka 12 centimeter lange og har svart hette og lys grå underside. Mens granmeisen har aske­

grå rygg, lyse felt på vingene og rene, hvite kinn, er løvmeisen mer brungrå på ryggen og gir et mer «skittent» inntrykk. Med litt trening er det enklest å skille de to artene på lyden.

Også hos løvmeisen er det fruen som står for reirbyggingen. Reiret bygges av ull og hår på et underlag av mose. Tidlig i mai legges 6–9 hvite egg med rødbrune prik­ ker. Hunnen ruger eggene i 14–17 døgn mens hun får mat av hannen både i og utenfor reiret. Ungene blir i reiret i 18–21 dager og blir matet av begge foreldrene.

En liten meisekasse, 1,5–2 meter over bakken, med hullåpning på 25–28 mm egner seg godt til løvmeisen.

Løvmeisegg, normal størrelse er ca. 16,2 x 12,4 mm.

Ar ter i tradis jo n elle kas s er

77

På snekkerbenken Det krever ikke så mye verktøy om du vil bygge noen fuglekasser, men du trenger en tommestokk, blyant, vinkel, sag, rasp, ham­ mer og et bor eller en hullsag med riktig diameter for flygehullet. Til hullet kan du også bruke en stikksag eller du kan velge en enkel løsning og bare sage ut et firkantet hull oppe i det ene hjørnet av kassen, men da bør høyden på kassen reduseres. Bruk galvanisert spiker eller skruer beregnet på utendørs bruk.

Lager du holker av uthulete trestammer, bruker du samme mål som til vanlige fugle­ kasser. Du kan spare deg en del jobb om du har et emne som har en morken kjerne. Litt grovere verktøy som et stort bor, et tappjern og en motorsag kan komme godt med når stokken skal hules ut.

Om du vil snekre en kjøttmeiskasse eller flere, kan du gjøre det helt enkelt med å kjøpe 148 mm uhøvlet kledning (fjøler) og bruke samme dimensjon på hele kassen. Til en kasse trenger du cirka 1,5 meter. Kapp fem lengder på 25 cm til vegger og tak, og to lengder på 10,7 cm (en til bunn og en til kloss under taket). Til kjøttmeis og svart­ hvit fluesnapper lager du et hull på 32 mm.

De mindre meisene foretrekker 25–30 mm åpning.

Om du kutter et 19 x 148 mm. kledningsbord etter disse målene, har du det som trengs til ei vanlig «kjøttmeiskasse».

1 8 0 Fu g l e kas s e r

▶ Det kan være en tung jobb å lage ande- og ugleholker av uthulete trestammer, og det trengs kraftig verktøy. Ola Sveen har snekkerboden full av emner og bruker ledige stunder til å lage nye holker.

V i b y gger kas s er, hyller o g r eir

181

Halvåpen kasse

Halvåpne kasser – innvendige mål i centimeter Art

A

B

C

D

Tårnfalk

30

30

30

15

Fossekall

20

20–30

20

5

Vintererle

17

17

17

6

Rødstjert *

25

12

12

15

Gråfluesnapper

15

15

15

7

Rødstrupe

19

11

15

10

*Rødstjerten hekker også i «kjøttmeiskasser» med store innflygingshull, gjerne 50–70 millimeter.

1 9 6 Fu g l e kas s e r

Halvåpne kasser Arter som tårnfalk, fossekall, linerle og vinter­­erle foretrekker halvåpne kasser. Prin­ sippet er det samme for disse. De fleste har vegger, tak og bunn i samme mål, og øvre del av fronten er åpen. Det er flere varian­ ter av disse kassene. (Se tabellen på venstre side.)

Et innvendig speil i taket gjør at man kan stå på bakken og enkelt følge med egg og unger i tårnfalkkassen.

Tårnfalk Mens kassene til fossekallen er skjermet når de settes opp under bruer og lignende, er tårnfalkkassene mer værutsatt ettersom anbefalt plassering er frittstående trær eller små treklynger i tilknytning til gode jakt­ områder som hogstflater, myrskog, natur­ lig, åpen skog og kulturmark. Lar du taket stikke ut 5–10 centimeter, vil det skjerme litt mot både regn og sol. Bruk gjerne tak­ papp eller lignende på taket. kassene henges i 5–7 meters høyde. Bun­ nen dekkes med et lag med flis. La åpnin­

gen vende ut mot åpent terreng. Det gir trygghet og gjør inn- og utflyging enklere for tårnfalken. Det bør være god avstand mellom tårnfalkkassene, gjerne 500 meter eller mer. Det er ikke nødvendig å renske kassene hvert år, men etter hvert vil de fyl­ les opp med gulpeboller, fjær og avfall. Når dette nærmer seg kanten på kassen, bør alt underlaget fjernes og kassen etterfylles med flis.

V i b y gger kas s er, hyller o g r eir

197

Boka gir også innblikk i fuglenes hekkebiologi og tidligere tiders tradisjoner rundt høsting av egg og dun fra fugleholker og ærfuglhus. Du får dessuten tips til hvordan fuglekasser kan brukes i skole og forskning. Boka er rikt illustrert med bilder av de vanligste artene du kan regne med å få på besøk i fuglekassa, og kan på den måten også benyttes til artsbestemmelse.

FUGLEKASSER

Denne boka gir deg oversikt over kassetypene som passer til de forskjellige artene, med praktiske tips og gode arbeidstegninger slik at du enkelt kan bygge dem. Du får også råd om hvordan de ulike kassene kan henges opp. I tillegg lærer du hvordan du lager kunstige kvistreir, hekkeplattformer og svalereir.

ØIVIND LEREN

ØIVIND LEREN

Fuglekasser er en givende hobby og en super aktivitet for alle. Jo mer du opplever og lærer, desto mer interessant blir det.

FUGLEKASSER

Inspirerende hobby for hele familien