God kommunikasjon bla-i-boka by Gyldendal Norsk Forlag

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne K1 utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende K2 kommunisere med brukere og pasienter med ulik kommunikasjonsevne K3 observere og rapportere den enkelte brukers helhetlige behov

God helse-serien skal bidra til trygge helsefagarbeidere med solid fagkompetanse og forståelse av egen rolle. God helse-serien er skrevet etter gjeldende læreplan i felles programfag Vg2 Helsearbeiderfag og Vg3 Helsearbeiderfag. God helse-serien er: • God helse 1 • God helse 2 • God kommunikasjon • God yrkesutøvelse

K6 orientere brukere og pårørende om deres grunnleggende rettigheter innen helse- og sosialtjenesten

Trude Jægtvik er sykepleier med mastergrad i folkehelsevitenskap og hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning. Hun har flere års erfaring fra arbeid med utvikling av læremidler. Trude arbeider som h øgskolelektor ved sykepleierutdanningen, Høgskolen i Nesna.

K7 bruke ulike strategier for konflikthåndtering K8 håndtere aggressive og truende personer K9 utføre arbeidet i tråd med miljøterapeutiske målsettinger

Agnes Brønstad er sykepleier med videreutdanning i eldreomsorg og pedagogikk. Hun har skrevet flere lærebøker. Agnes er avdelingsleder for helsefag ved Fagskolen i Vestfold.

God kommunikasjon

K4 følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren K5 veilede brukere, pasienter og pårørende i helsefaglige spørsmål

JÆ GT VIK • BR Ø N STA D

Kompetansemål for Vg3 Helsearbeiderfag i programfaget kommunikasjon og samhandling (K)

T R U D E J Æ GT V I K

Kompetansemål for Vg2 Helsearbeiderfag i programfaget kommunikasjon og samhandling (K)

AG N E S B R Ø N S TA D Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne

God

kommunikasjon Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag

K1 drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes K2 drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse K3 drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse K4 gjøre rede for hva et terapeutisk miljø er, og foreslå virkemidler som kan fremme godt terapeutisk miljø K5 drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit K6 forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet K7 drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker K8 gjøre rede for regelverk om taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren K9 drøfte veilederrollen og hva det betyr å kunne motta veiledning K10 drøfte ulike strategier for konflikthåndtering og prøve noen strategier i praksis

Innhold Til deg som skal bli helsefagarbeider! 3

1 Å være medmenneske 6 Om å bry seg 7 Å se hvert enkelt menneske 8 Dannelse 9 Skikk og bruk 10 Å ta de gode valgene 13 Kulturopplevelser 13 Livserfaringer 14 Digital dannelse 15 Samspill 16 Følelser 17 Trygghet 22 Humor 23

2 Empati 28 Hva er empati? 29 Må du føle det samme som pasienten? 29 Sympati 30 Empati: en prosess 30 Berørt og profesjonell 33 Sårbarhet 34 Kroppens sårbarhet 34 Sansing 37 Persepsjon 38 Hva uttrykker kroppen? 40 Blikket 40 Stemmen 43 De gode hendene 43 Tid 45 Å være travel 45

3 Ulike former for kommunikasjon 50 Etikk 51 Vi er ulike 51 Hver enkelt pasient 52 Ikke bare en diagnose 52 Trygghet og tillit 54 Trygghet 55 Tillit 55 Ulike måter å kommunisere på 57 God eller dårlig kommunikasjon? 57 Kroppsspråk 58 Plassering 59 Aktiv lytting 60 Berøring 61 Stillhet 61 Måter å spørre på 62 Musisk kommunikasjon 63

Mennesker med ulike forutsetninger 64 Synshemning 65 Hørselshemning 66 Demens 67 Barn, ungdom og eldre 68 Barn 68 Ungdom 69 Eldre 69 Truende situasjoner 70

4 Kultur og livssyn 76 Respekt 77 Tiltaleform 78 Respekt for følelser 78 Medbestemmelse 78 Å vise respekt når pasienten ikke er til stede 79 Respekt og meldeplikt 79 Toleranse 80 Kultur, tradisjon, livssyn og sosial status 81 Ulike verdier 81 Kultur og tradisjoner 83 Livssyn 85 Sosial status 86 Syn på kropp 88 Kroppsidealer 88 Bevegelser og kropp 88 Syn på sykdom 90 Symboler og språk 90 Symboler 90 Verbal kommunikasjon 90 Nonverbal kommunikasjon 91

5 Et godt terapeutisk miljø 96 Hva er et terapeutisk miljø? 97 Rommet – de store og de små tingene 98 Estetikk 98 De små ting 99 Andre normer 100 Atmosfæren 100 Verdighet 100 Krenkelse 100 Kriser og sorg 102 Typer kriser 102 Krisefaser 103 Sorg 106 Å hjelpe mennesker i krise og sorg 106

Forsvarsmekanismer 109 Lidelse, mening og håp 110 Lidelse 110 Mening 111 Håp 111

6 Konflikter 116 Hva er en konflikt? 117 Ulike typer konflikter 118 Samhandling i grupper 120 Grupper 120 Hva kan skape konflikter? 123 Mobbing 123 Sladder (gossip) 125 Hersketeknikker 126 Digital mobbing 129 Håndtering av konflikter 129 Start med deg selv 129 Følelser 129 Fem vanlige strategier 130 LØFT-metoden 133 Uløste konflikter 133

7 Observasjon og rapport 138 Observasjon 139 Det kliniske blikk 139 Hva skal du observere? 140 Når skal du observere? 140 Hvordan skal du observere? 141 Kommunikasjon 142 Allmenntilstand 143 Trivsel 144 Kroppens naturlige funksjoner 144 Spesielle forhold 144 Pasientens omgivelser 144 Pasientmedvirkning og samarbeid 145 Rapportering og dokumentasjon 146 Rapportere eller dokumentere? 146 Å rapportere 148 Krav til en rapport 150 Rapportsystemer 151 System for muntlig rapportering 151 System for skriftlig rapportering 152

8 Å være talerør 158 Helsefagarbeiderens rolle 159 Talerør for pasienten eller brukeren 160 Hva er et talerør? 160 Makt og avhengighet 160 Rutiner i avdelingen 162 Når er det et behov for å være talerør? 162 Ivaretakelse av pasientens verdighet 164 Ivaretakelse av taushetsplikten 165 Andre talerør for pasienten 166 Samhandlingsreformen 168

9 Taushetsplikt og personvern 172 Taushetsplikt 173 Lovverk 174 Hvorfor har du taushetsplikt? 175 Hvilke opplysninger omfattes av taushetsplikten? 176 Pårørende 177 Annet helsepersonell og medpasienter 177 Unntak fra taushetsplikten 179 Brudd på taushetsplikten 180 Personvern 181 Verne på ulike måter 181 IKT 182 Jus, etikk og moral 183

10 Veiledning 188 Hva er veiledning? 189 Finne svarene selv 189 Hensikten med veiledning 190 Planlagt eller spontan veiledning? 191 Former for veiledning 191 Å gjennomføre veiledning 192 Relasjonen 192 Prosessen 193 Ferdighetene 194 Å reflektere 195 Å gi veiledning 196 Å motta veiledning 198 Kilder 202 Ordforklaringer 203 Stikkord 205

GOD KOMMUNIKASJON

K APIT TEL

Fra læreplanen: Vg2 K1 Eleven skal kunne drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes. Vg3 K1 Lærlingen skal kunne utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende.

Å være medmenneske Signe går på Vg2 helsearbeiderfag i en stor by. Hun bor i en blokk. En av naboene hennes, Ulrikke Andersen, er en dame på 73 år. Signe kjenner henne ikke noe særlig, men de bruker å hilse på hverandre og snakke litt om været og sånt. Hun vet at barna til Ulrikke bor i en annen by, og at mannen hennes er død. Nå er det vinter og kaldt, og det er mange dager siden Signe har sett Ulrikke. Det er glatt ute, så kanskje hun ikke tør å gå ut? Signe spekulerer litt, men bestemmer seg fort. Hun ringer på til Ulrikke for å høre om det er noe hun trenger hjelp til, for eksempel til å handle.

Hvorfor tror du Signe tok kontakt med Ulrikke?

Å VÆRE MEDMENNESKE

Om å bry seg Noen ganger er det tydelig at andre trenger hjelp, som når du ser en person faller og slår seg. Andre ganger er det ikke så tydelig, for eksempel hvis en mann er sint og irritabel. Hva kan det skyldes? Er han frustrert fordi han trenger hjelp, men ikke greier å be om det? Vi må øve oss på å være medmennesker og tenke over hvordan de rundt oss har det. Ser vi hverandre tydelig nok? Hvordan kan vi bli bedre på det? Hvordan virker du inn på andre, og hvordan virker de andre inn på deg?

EKSEMPEL

Ingunn arbeider på et sykehjem. I forrige uke fikk de inn en ny pasient, Peder Hansen, 70 år. Da han kom til sykehjemmet, var han svært ustelt og medtatt. Peder Hansen er en taus og mutt mann. Det kan virke som om han er sint. Han har levd for seg selv i et hus i utkanten av bygda, og det er tydelig at han har tatt dårlig vare på seg selv. I tillegg har han misbrukt alkohol i perioder av livet. Peder har badet i dag og har fått rene klær, men det lukter likevel helt spesielt på rommet hans. Han er svært tynn, og håret hans er pistrete. Selv om ingen sier det rett ut, er det ingen i personalgruppen som ønsker å gå inn til Peder. Ingunn blir plutselig bevisst på at hun gjør alt for å unngå å ha noe med ham å gjøre, hun også.

medtatt = sliten

Hvorfor er det viktig at Ingunn ser på Peder Hansen som et medmenneske?

Toppene i fjellkjeden De Syv Søstre henger både tett sammen og har avstand til hverandre. Hvor nær må vi være for å bry oss om hverandre?

GOD KOMMUNIKASJON

Å være medmenneske betyr blant annet at vi er åpne for å se at andre har smerter, lidelser, problemer og behov. Det handler også om å være åpen for å se hva en person er god på, og glede seg over andres framgang. Som medmennesker engasjerer vi oss og ser at noen kan trenge vår hjelp og støtte. Når du er helsefagarbeider, vil dette bli en viktig del av jobben din. EKSEMPEL

Hva er det Kim ser, og som gjør at han reagerer? Hvor viktig er det at Kim spør i en vennlig tone?

Marianne Nilsen er 44 år og innlagt på kirurgisk avdeling. Hun ble operert for brystkreft for noen dager siden, og har siden operasjonen vært slapp og uvel. I dag har hun besøk av sønnen sin, Jonas på 13 år. Når helsefagarbeider Kim kommer inn i rommet, ser han at Marianne ligger og døser i senga, mens Jonas sitter ved bordet i den andre enden av rommet. Kim spør Jonas om han vil ta med seg stolen og sette seg ved siden av senga til moren.

Å se hvert enkelt menneske Alle trenger å bli sett, uansett om vi er syke eller friske, unge eller gamle. Vi trenger å bli sett som den vi er, ikke bare som en pasient eller en som har en diagnose. Dere er forskjellige, selv om dere har det felles at dere skal bli helsefagarbeidere. En gruppe som har felles diagnose, for eksempel astma, eller felles syndrom, for eksempel Downs syndrom, er like forskjellige som deg og meg.

diagnose = navnet på en sykdom astma = kronisk sykdom som fører til anfall med pustevansker

pasientjournal = en fullstendig nedtegnelse av pasientinformasjon

Hva var det Tina så hos denne pasienten, som ingen andre hadde sett?

EKSEMPEL

Downs syndrom = medfødt kromosomfeil som svekker evnen til å lære i større eller mindre grad

Nilsine Anker er 89 år og bor på sykehjemmet. Hun trenger hjelp til personlig hygiene, snakker nesten aldri, men roper høyt og mye under stellet. Det kan være vanskelig å vite om hun er redd, har vondt eller om det er noe annet som plager henne. Det har blitt slik at alle gruer seg til å stelle Nilsine. Tina er helsefagarbeider og har tenkt mye på dette. Hun leser i pasientjournalen til Nilsine og finner ut at hun i mange år har vært ivrig kirkegjenger. Kanskje dette kunne være et utgangspunkt for kontakt? Neste gang Tina går inn for å hjelpe Nilsine, spør hun om de skal synge en salme sammen. Nilsine smiler, og så starter de. Nilsine synger under stellet, og det viser seg at når hun først kommer i gang, husker hun alle versene. Denne gangen var det ingen roping, bare nynning, og stellet foregikk i ro og fred.

Å VÆRE MEDMENNESKE

Dannelse Hva er dannelse? EKSEMPEL

«Dannelse? Nei, det virker litt fjernt og gammeldags, syns jeg. Det har sikkert noe med bordskikk å gjøre, for eksempel hvordan du legger fra deg kniv og gaffel på tallerkenen når du har spist, og det bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg skal bli helsefagarbeider og har viktigere ting å tenke på», sier Hedda, 17 år.

Dannelse har sammenheng med måten vi møter andre på. Samfunnet har en mengde uskrevne lover om hvordan vi skal oppføre oss.

dannelse = møte andre på en så god og riktig måte som mulig

GOD KOMMUNIKASJON

Skikk og bruk

Tenk deg et bord på sykehjemmet med en papirserviett som duk, eller et bord med en pen duk i bomull. Har det betydning for deg om duken er av papir eller stoff? Er det likegyldig for deg om du drikker av vanlig glass, plastglass, pappkrus eller tutekopp?

Dannelse kan handle om hva som er vanlig skikk og bruk. Skikk og bruk er en praktisk kunnskap som gjør at vi kan omgås hverandre på en god måte. Reglene for skikk og bruk kan gjelde så forskjellige ting som hvordan vi snakker til hverandre, om vi bruker slips i selskap, eller hvordan vi behandler en pasient. Hvis du har kunnskap om ulike typer mennesker, kulturer og sosiale omgangsformer, kan du føle deg friere og tryggere i møtet med andre mennesker. Som helsefagarbeider vil du møte ulike syn på hva dannelse og skikk og bruk er. For eksempel kan det være mange eldre som ikke er vant til å drikke kaffe fra krus, de vil gjerne ha ordentlig kaffekopp og skål. Selv om du ikke er vant med det, må du finne ut hva pasientene dine liker best, også når det gjelder slike småting, fordi det kan ha stor betydning for dem.

Å VÆRE MEDMENNESKE

EKSEMPEL

Anders er 28 år og innlagt ved medisinsk avdeling. Han har hatt lungebetennelse, men er nå ganske frisk. Anders har Downs syndrom. Han fungerer godt i dagliglivet og klarer svært mye selv. I dag skal han spise frokost ved bordet på rommet. Helsefagarbeider Pia kommer inn med matbrettet. SITUASJON 1:

Pia flytter et pussbekken og en toalettrull til den andre enden av bordet, slik at det blir plass for matbrettet. Hun tar fram et håndkle og sier at Anders kan bruke det som serviett. Pia setter fram matbrettet og fyller vann i plastbegeret som følger med. SITUASJON 2:

Pia rydder bordet og fjerner alt unødvendig utstyr. Hun tørker av bordet og legger på en ren duk. Så setter hun fram matbrettet og gir ham en tøyserviett. Hun fyller vann i et glass med en isbit. Det er viktig at Anders drikker godt, og hun ønsker at drikken skal være mest mulig appetittvekkende.

Hva er viktige forskjeller i disse to situasjonene? Hvilken betydning har det for Anders?

God oppførsel Hvordan vi oppfører oss og møter andre, er en del av vår dannelse. Hvis du skal inn på rommet til en pasient eller hjem til en bruker i hjemmetjenesten, forventes det at du banker på døra, presenterer deg og hilser på en vennlig måte. Oppførselen din viser om du har respekt for pasienten eller ikke. Andre måter du kan vise dannelse på, er gjennom å tiltale hver pasient slik de ønsker. Noen syns det er hyggelig om du bruker bare fornavnet, mens andre liker best at du bruker etternavnet, eventuelt med «herr», «fru» eller «frøken» foran etternavnet. Som barn lærer vi hvordan vi skal oppføre oss i ulike sammenhenger. Det kan for eksempel være når vi er på tur med barnehagen, på besøk hos onkel Petter, på butikken eller i bursdag hos bestemor. På skolen lærer vi hvordan vi skal oppføre oss i klasserommet og etter hvert i arbeidslivet. Når alt dette er blitt en del av oss, og noe vi gjør av vane, helt automatisk, er det blitt en del av dannelsen vår. Å møte pasienter og brukere med varme og smil har stor betydning for kontakten videre. Samtidig må vi ikke bli så «rutinerte» at oppførselen vår blir påtatt og uekte. Hvis helsefagarbeideren smiler hele tiden eller svarer pasienten automatisk med omsorgsfulle ord som passer inn i de fleste situasjoner, blir oppførselen uekte, og det kan virke som om vi tenker på helt andre ting enn pasienten.

Hvordan tiltaler du pasientene? Hvis du er usikker på hvordan du skal tiltale en pasient, hva gjør du da?

rutinert = vant med, kjent automatisk = noe som går helt av seg selv

GOD KOMMUNIKASJON

EKSEMPEL

SITUASJON 1:

Karin jobber på et sykehjem og skal inn til Evert Larsen for å hjelpe ham med morgenstellet. Hun banker forsiktig på døra. Larsen har akkurat våknet. Karin velger å sette på svak belysning og spør om han vil ha en kopp kaffe før morgenstellet. Det vil han gjerne, men han vil aller først en tur på toalettet. Så vil han ha en kaffetår samtidig med nyheter og værmelding på radioen. Larsen har vært fisker, og han er vant til å starte dagen med kaffe og radio. SITUASJON 2:

Hvordan tror du Evert Larsen ville ha opplevd disse to situasjonene? Hva har dette med dannelse å gjøre?

Karin jobber på et sykehjem og skal inn til Evert Larsen for å hjelpe ham med morgenstellet. Larsen har akkurat våknet. Karin tar vaskevannsfat og alt utstyr inn med en gang, fordi hun vil komme raskt i gang med morgenstellet. Hun slår på taklyset og sier til Larsen at nå skal han stå opp og få stelt seg!

Høflighet høflig = hensynsfull, veloppdragen

Å være høflig er en del av det å være dannet. Noen ganger er vi høflige selv om vi ikke mener det innerst inne. Hvis noen for eksempel presser seg fram i en kø, velger vi kanskje høflig å la vedkommende passere fordi vi helst vil unngå å lage «bråk». I noen situasjoner er du kanskje usikker på hva du skal gjøre. Et eksempel kan være at du kommer inn på et pasientrom der det er flere besøkende. Du er usikker på hvordan du skal forholde deg til dem, men det du i hvert fall kan gjøre, er å ta dem i hånda og hilse på dem.

Å VÆRE MEDMENNESKE

Å ta de gode valgene Rett og galt Dannelse handler også om å ta valg og om hva vi mener er rett og galt i ulike situasjoner. Det handler om å tenke igjennom hva som er fornuftig, hva det er etisk riktig å gjøre. I det hele tatt: En dannet person prøver å ta valg som blir gode både for seg selv og andre.

Er det dannet å stelle en pasient mens du selv har en iPod i øret? etikk = læren (teorien) om hva som er riktig og galt

Refleksjon For å kunne ta de rette valgene må vi ta oss tid til å tenke og reflektere. På den måten får vi innsikt og kan lære av erfaringene våre. Å reflektere betyr å tenke grundig over noe, overveie, forkaste og gå litt fram og tilbake. Man undrer seg og prøver å se det hele på en annen måte. Det kan innebære at du går tilbake til noe du har opplevd i praksis, eller at du bruker rollespill og prøver å gjenskape det som skjedde. Opplevelser, følelser og handlinger i situasjonen blir tydelige etter at du har reflektert. Da blir du også bedre kjent med deg selv, og du finner ut hvordan du egentlig opplevde situasjonen. Samtidig kan du også finne ut om du kunne ha gjort ting på en annen måte, og dermed lære noe til en annen gang. Dette krever tid, ro og konsentrasjon.

reflektere = å tenke grundig over noe, gå tilbake og prøve å forstå det hele på andre måter

Kulturopplevelser Kulturopplevelser er viktig for de aller fleste. En sang eller et teaterstykke kan bety mye. Dannelse dreier seg også om respekt for andres smak og behag, og innenfor kultur er det stor forskjell på hva vi er vant med og liker. Noen liker opera, andre ravemusikk, noen elsker forfattere som Hamsun og Ibsen, andre liker krim, og noen foretrekker lettleste romaner. Det er det samme med tv-programmer, noen ser på naturprogrammer eller Norge rundt, andre på realityserier. Alt er med på å forme oss som mennesker. Det er mange meninger og syn på hva som god og dårlig kunst og kultur, eller på hva som er vakker musikk eller bare støy. Kunst og kultur kan ses på som en form for kommunikasjon, det vil si at det blir et slags språk mellom mennesker. Når du arbeider som helsefagarbeider, er det viktig å finne ut litt mer om hva hver enkelt pasient eller bruker liker av for eksempel musikk. Når du setter på radio eller tv hos en pasient, er det viktig at du spør hvilken kanal han eller hun liker best. Det er ikke sikkert at pasienten syns det er fin musikk på P4, selv om du kanskje syns det.

Noen mener at Bachs musikk er mer verdifull enn popmusikk. Hva mener du om det?

GOD KOMMUNIKASJON

Livserfaringer Erfaringer og kunnskaper er en viktig del av faget ditt. For eksempel skal du lære om hvordan du møter pasienter som er syke og redde. Hver enkelt av oss har vår personlige bakgrunn som gjør oss til den vi er. Dette har også betydning for deg når du som helsefagarbeider møter pasienter og brukere. Mange av dine egne livserfaringer påvirker ikke bare deg som person, men også deg som yrkesutøver.

traume = skade, sår

Det er også slik at du kan velge å få noen erfaringer. Hvis du for eksempel velger å bli med i Røde Kors Hjelpekorps, vil du delta i leteaksjoner. Du vil da sannsynligvis oppleve gleden av å finne den savnede, men også fortvilelsen hvis personen er hardt skadet eller er død. Erfaringen er noe du tar med deg videre i livet. Noen preges mye av en slik opplevelse. Andre opplevelser kan du ikke velge, for eksempel om bestemoren din eller en av vennene dine blir alvorlig syk. Begge typer opplevelser vil påvirke deg. En erfaring er ikke bare en opplevelse, opplevelsen må ha en betydning og mening for deg som person. Det må være noe å lære av opplevelsen, først da blir det en erfaring. Tidligere følelsesmessige traumer kan være med på å hindre at vi ser ting tydelig, og det kan prege det vi opplever og ser videre i livet.

Å VÆRE MEDMENNESKE

Dannelse handler om alt som påvirker oss og gjør oss til dem vi er. Det handler om at vi lærer hele livet, og at vi stadig utvikler oss. Hvis vi skal forstå hva dannelse er, må vi også forstå at livserfaringene kan ha avgjørende betydning. Når du skal jobbe som helsefagarbeider, bruker du deg selv som arbeidsredskap. Derfor må du tenke igjennom hvem du selv er, dine egne erfaringer og hva som er viktig for deg. På den måten kan du bli best mulig forberedt til å møte pasienten og den situasjonen han eller hun er i. EKSEMPEL

Fredrik er 19 år. Han er lærling i helsearbeiderfag og ansatt ved kirurgisk avdeling på et sykehus. Han har vært der i to uker og får nå morgenrapport om en ny pasient. Det er en 55 år gammel kvinne som skal opereres for kreft i endetarmen. Fredrik kjenner seg dårlig, han blir svimmel og kvalm og begynner å tenke på da bestemoren hans gjennomførte tilsvarende operasjon da han selv var 10 år.

Digital dannelse Den digitale utviklingen innebærer store endringer både for samfunnet og for hver og en av oss. På Internett kan du si din mening og på en rask måte nå et stort publikum. Men du må være bevisst din rolle som helsefagarbeider. Det kan være vanskelig å skille mellom når du er privat, og når du er fagperson. Vær kritisk til hva du leser, eller til hva du selv legger ut på nettet. Siden det er lett å legge noe ut på nettet, er det viktig å huske at du også her følger vanlige normer for skikk og bruk i respekt for andre mennesker. Personvernet gjelder både ved bruk av tekst og bilder. Vi må følge de vanlige opphavsrettslige reglene. EKSEMPEL

Aisha har hatt lærlingplass i et botilbud for mennesker med rusproblemer. Hun fikk god kontakt med flere av beboerne der. Nå har Aisha tatt fagbrevet og har begynt å jobbe på et sykehus. Da hun var på facebook i går kveld, hadde hun fått en venneforespørsel fra en av beboerne hun hadde mest kontakt med i boligen.

Hva tror du skjedde med Fredrik? Hva bør Fredrik gjøre for å lære seg å håndtere slike situasjoner?

digital dannelse = å følge lover, regler og vanlig skikk og bruk også på digitale medier

Noen mener at bruk av Internett styrker ytringsfriheten. Er du enig eller uenig i det? Har du selv opplevd mobbing på Internett eller i tekstmelding?

venneforespørsel = her: spørsmål om å være venn på facebook

Hvordan ville du forholdt deg til en slik venneforespørsel?

GOD KOMMUNIKASJON

Samspill Hva er samspill?

relasjon = noe som oppstår i møtet med andre mennesker, forhold, forbindelse

Som sosiale individer trenger vi å være sammen med andre, for eksempel en venn, foreldre, en tante eller en nabo. Noen mennesker trenger vi å være mye sammen med. Uansett har vi et slags forhold til hverandre, en relasjon. Du vil også ha en relasjon til pasienter og brukere. Hvor nær relasjonen blir, vil variere. Når vi har en relasjon til andre, har vi også et samspill med dem, vi «spiller sammen». Eller kanskje vi heller kan si at vi prøver å spille sammen. Det er jo slik at vi har et godt samspill med noen, mens det kan være litt vanskeligere med andre. For å kunne leve og utvikle oss er dette samspillet nødvendig. Som helsefagarbeider er det din oppgave å prøve å få et best mulig samspill med hver enkelt pasient og bruker.

Å VÆRE MEDMENNESKE

EKSEMPEL

Miriam er lærling i et bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser. Hun har brukt lang tid på å bli kjent med en av pasientene, Lars. Han er 46 år og holder seg mye for seg selv. Han sier ikke så mye, og kan virke noe mutt. Etter hvert er det tydelig at han har fått tillit til Miriam, og hun ser at han ikke lenger blir urolig og engstelig når hun er i nærheten. Hun vet at det er lenge siden han har vært ute, og spør om de skal ta seg en liten tur ut en dag. Han svarer nei, men Miriam får en følelse av at han likevel har lyst. Hun spør så om de kanskje skal ta en kjøretur i stedet? «Ja», svarer Lars, det vil han. De avtaler å kjøre en tur neste dag.

Hvordan er samspillet mellom Miriam og Lars?

Hva påvirker samspill? Det er mange ting som virker inn på et samspill. Det kan for eksempel være ulike typer støy, som fra trafikken utenfor eller fra noen som snakker høyt i nærheten. Dette er støy som kommer utenfra og forstyrrer oss. Det kan også være noe som kommer innenfra, for eksempel hvis en pasient som har fått en alvorlig beskjed, er lei seg. Da er pasienten svært opptatt av dette, og kanskje ikke så interessert i å høre om andre ting. En annen type støy kan være noe som kommer fra helsefagarbeideren selv. Hvis du er engstelig, kan det ta all oppmerksomhet og gjøre at du ikke blir like oppmerksom på pasienten eller brukeren. Støy kan føre til at samspillet ikke blir så bra, mens trygghet og humor kan fremme et godt samspill.

Har du opplevd støy som har forstyrret samspillet med andre?

Følelser Hva er følelser? Følelser, emosjoner, har stor betydning i livet, og de er viktige for oss. De påvirker oss mye, og dermed også samspillet mellom oss. For å få en oversikt kan vi dele følelsene inn i noen grunnleggende følelser (som igjen har mange variasjoner): • • • • •

glede sorg frykt sinne kjærlighet

Hva som får fram de ulike følelsene, varierer fra situasjon til situasjon og fra person til person. For eksempel blir mange nordmenn kjempeglade når Norge vinner en spennende håndballkamp, mens andre ikke føler noe særlig rundt det.

emosjon = det faglige ordet for følelse (innenfor psykologien)

Hvilke situasjoner får fram sterke følelser hos deg?

GOD KOMMUNIKASJON

EKSEMPEL

allmenntilstand = generell helsetilstand, hvordan det står til

Hvorfor trenger Ester noen sammen med seg?

Ester er 72 år og innlagt på medisinsk avdeling med KOLS, økte pusteproblemer og nedsatt allmenntilstand. Lillian er helsefagarbeider og er kommet på seinvakt. Lillian kommer inn på rommet til Ester og ser at hun puster tungt og virker redd og engstelig. Lillian setter seg ved siden av Ester. Hun hilser på henne samtidig som hun legger hånda på ryggen til Ester for å hjelpe henne til å sitte i en god pustestilling. Lillian ser det er viktig for Ester at hun ikke er alene.

Følelser gir nyttig informasjon, både for deg selv som person, som medmenneske og som helsefagarbeider. Følelsene prøver å fortelle oss noe, og det er viktig at vi lytter til dem. Hvis du blir redd, er det en mening med denne følelsen, og det kan være naturlig å prøve å komme seg bort fra det som gjør deg redd, eller få hjelp til å møte det du er redd for. Vi kan si at følelsene våre blir en slags veiveiser igjennom livet hvis vi tar dem på alvor.

Hvordan bør Ali forholde seg til Liv? Liv mener at personalet ikke tar faren hennes på alvor. Hva tror du hun mener med det?

EKSEMPEL

Hva kan være bakgrunnen for at Liv er så misfornøyd?

Ali er helsefagarbeider ved et sykehjem. Han skal inn til Lars Hansen, en sengeliggende pasient som er blitt stadig dårligere de siste dagene. Datteren hans, Liv, har vært der det siste døgnet. Liv er misfornøyd med pleien og omsorgen faren hennes får. Hun klager mye på at personalet ikke følger godt nok med faren hennes, at vannet i glasset er for varmt, at luften på rommet er dårlig, og mange andre ting. Ali kommer inn på rommet og hilser på Lars Hansen og datteren Liv.

Kropp og følelser

fysiologisk = handler om kroppens funksjoner prosess = utvikling over tid. Vi lærer av og bygger videre på de erfaringene vi gjør underveis

Følelser er noe vi merker i kroppen. Når man er glad, føler man seg lett. Når man er lei seg, kan man få en slags klump i magen, og man kan bli så redd at det kjennes som om man stivner. Følelsene merkes forskjellig fordi vi er forskjellige. Følelsene setter i gang ulike fysiologiske prosesser i kroppen. Det betyr for eksempel at en følelse kan føre til at vi begynner å svette, eller til at hjertet banker ekstra fort og pulsen stiger. Vi kan også puste fort og være rustet til kamp. En god latter setter i gang andre prosesser i kroppen. Latter påvirker blodsirkulasjonen, musklene, kroppsholdningen, pusten og mange muskelgrupper, og den gir en god følelse.

Å VÆRE MEDMENNESKE

Hva tror du menes med uttrykket: «Kroppen smiler når vi ler»?

Følelser har ulik styrke. Det er stor forskjell på å være småirritert og å bli så irritert at man holder på å sprekke. Dette henger også sammen med for eksempel dagsformen. Noen dager er vi jo mer tålmodige enn andre. Om vi har sovet dårlig, eller er sultne, kan det påvirke dagsformen negativt. EKSEMPEL

Fam jobber i hjemmesykepleien. Hun skal hjelpe Gunnlaug Åsen med morgenstellet. Fam blir fort klar over at Gunnlaug er irritert, for hun klager på ting som Fam vet at Gunnlaug vanligvis ikke bryr seg så mye om. Hun klager over at det er litt for lite såpe i vaskevannet, at ingen strømpebukser har den rette tykkelsen for dagen i dag, og mange andre ting. Når de seinere setter seg ned med hver sin kaffekopp, forteller Gunnlaug at hun har sovet svært dårlig. Det var et forferdelig tordenvær den natten, og da ble hun redd.

Hvordan merker du i kroppen din at du er glad? Hvordan merker du i kroppen din at du er sint?

Hva kan Fam si og gjøre for å møte Gunnlaug på en god måte?

GOD KOMMUNIKASJON

Hvordan vi uttrykker eller viser følelsene våre, kan også variere. Dette kan ha sammenheng med hvilket land og hvilken kultur vi er vokst opp i. Nordamerikanere prøver som regel å fokusere på ansiktet til den det gjelder, for å finne ut hva en annen føler. Østasiatere ser som regel ikke bare på den enkelte personen, men også på ansiktene til dem som er i nærheten, for å forstå følelsene til den det gjelder.

Følelser er ærlige Vi kan ikke få fram en følelse eller stanse en følelse ved bare å bestemme oss for det. Vi kan ikke bare bestemme oss for å være lykkelige, og så blir vi det. Følelsene henger sammen med det ubevisste og tankene vi har, men uten at vi er klar over det. Det betyr at følelser alltid er ærlige og ekte. Men vi kan forholde oss til følelsene som kommer, og vi kan prøve å påvirke dem. Vi kan til og med la oss lure og gjemme bort følelsene. Hvis noe for eksempel gjør oss svært triste, kan vi late som om det ikke påvirker oss i det hele tatt, og vi kan prate det hele bort. Det betyr egentlig ikke at følelsen er borte, men det betyr at vi på en måte har gjemt den bort, og at den kan dukke opp seinere. Følelser kan gi oss nyttig informasjon om vi lytter til dem og tar dem på alvor.

Å VÆRE MEDMENNESKE

EKSEMPEL

Agnete har vært på jobb ved medisinsk avdeling. Det har vært en kjempetøff vakt. 52 år gamle Cecilie, som hun har fulgt opp den siste tiden, døde av kreft i dag. Agnete har blitt godt kjent med Cecilies mann og de to tenåringsbarna. Selv om alle var forberedt på det som skulle skje, var sorgen og fortvilelsen stor. Agnete var sammen med dem for å gi dem støtte og nærhet, og finne ut om det var noe hun kunne bidra med. Hun vet at det er viktig å la dem få sørge på sin måte. Mannen var fortvilet og sa ikke så mye, mens barna gråt.

Hvorfor er det viktig at familien får utløp for følelsene sine? Hva kan Agnete si og gjøre for å støtte dem, tror du?

Følelser og samspill Når vi er sammen med pasienter, brukere eller kolleger, er det viktig å forstå at samspillet blant annet blir påvirket av • våre egne følelser • de andres følelser Hvis du er irritert og sint og skal snakke med noen som også er det (kanskje av helt andre grunner), kan det være at dere begynner å krangle. Selv om irritasjonen i utgangspunktet ikke hadde noe å gjøre med den du skal snakke med, tar både du og den andre personen følelsene med inn i møtet. Hvis du som helsefagarbeider kommer irritert på jobb, vil pasienten merke det og kanskje tro at du er sint og irritert på ham. Tenk derfor over dine egne følelser før du går på jobb. Da kan det bli lettere å skille mellom dine egne og andres følelser. EKSEMPEL

Bertine er helsefagarbeider og jobber i en bolig for utviklingshemmede. Hun har jobbet der i ett år. Hun trives svært godt sammen med brukerne, men er ikke fornøyd med arbeidsmiljøet. Da hun kom på jobb i dag, ville kollegaen Sanna ikke hilse på henne. Hun svarte ikke da Bertine sa god morgen. Bertine tror det har noe å gjøre med personalmøtet i går, der hun og Sanna var uenige om påsketurnusen som var satt opp. Bertine går inn til en av brukerne, Patrick. Han har et syndrom som medfører at han ikke har talespråk. Det er tydelig at Patrick fort oppfatter at Bertine er lei seg. Han ser undrende på henne, og Bertine ser at han blir forvirret og usikker.

utviklingshemning = medfødt eller en skade tidlig i livet som kan svekke læreevnen og evnen til å mestre hverdagslivets krav

Hvordan tror du Patrick «leser» Bertine?

GOD KOMMUNIKASJON

Trygghet Trygghet er viktig for oss, det er noe de fleste mennesker søker. Trygghet er noe vi kjenner i kroppen. Det er vanskelig å si nøyaktig hva det er, og det blir kanskje mest synlig og tydelig når vi føler oss utrygge. Trygghet kan ha med både deg selv og omverdenen å gjøre: • Indre trygghet: å være trygg på seg selv • Ytre trygghet: å vise trygghet overfor omverdenen Indre trygghet er noe vi kan ha med oss helt fra barndommen av. Det kan henge sammen med tidligere opplevelser og med personligheten. Det blir en slags grunnstemning i oss. Har du en indre trygghet, blir du lettere trygg i faget ditt. Ytre trygghet innebærer at du er trygg på omgivelsene, trygg på at venner og familie vil deg vel. Du trenger en grunnleggende trygghet når du skal arbeide med andre mennesker. Det er du som helsefagarbeider som skal ta kontakt med pasienter og brukere, og det er du som skal formidle ro og trygghet hvis pasienten er redd og urolig. Men noen ganger kan også helsepersonell føle seg utrygge. Da kan det være viktig å være åpen om det overfor noen man stoler på, en kollega eller leder, og finne riktig tid og sted for å ta opp det som er vanskelig. På den måten kan man få veiledning, arbeide med sin egen utrygghet og etter hvert bli trygg på det som i utgangspunktet var litt skremmende.

grunnleggende trygghet = å være trygg i utgangspunktet, virke trygg overfor andre

Som profesjonell helsefagarbeider må du også ha en faglig trygghet. Det vil si at pasienter og brukere må kunne stole på at du har den fagkompetansen som er nødvendig i yrket. Det er mange måter å skape trygghet på for pasientene. For eksempel kan du vise at du har god tid til å gjøre jobben din grundig og skikkelig. Da føler de seg trygge på at de blir ivaretatt. Forutsigbarhet og god informasjon er viktig. Det kan for eksempel være en pasient som trener seg opp etter et hjerneslag, og skal til fysioterapeut. Pasienten må få vite dette god tid i forveien, og ha mulighet til å forberede seg. (Les mer om trygghet i kapittel 3.)

profesjonell = å utføre jobben på en måte som viser at man har faglig og personlig kompetanse, behersker et yrke fagkompetanse = å kunne et fag, beherske et yrke

Hvordan kan Odd uttrykke trygghet og ro?

EKSEMPEL

demens = samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen, og som blant annet kan føre til svekket hukommelse og evne til å fungere i hverdagen

Odd er lærling på skjermet avdeling ved et sykehjem. Der bor det seks pasienter som har demens. Det er mange ganger vanskelig å snakke med pasientene, og personalet legger stor vekt på å være bevisst på både sitt eget og pasientenes kroppsspråk. I går kom det en ny pasient på avdelingen, Tordis. Det er tydelig at hun føler seg utrygg. Hun er urolig og har et flakkende blikk. Odd ser at dette påvirker de andre pasientene, og det er flere som begynner å bli urolige. Odd vet at det har stor betydning at personalet nå uttrykker trygghet og ro.

Å VÆRE MEDMENNESKE

Humor Humor og latter kan skape en god atmosfære mellom pasient og pleier. Det kan skape trygghet og gjøre situasjonen mer avslappet. Det kan også redusere stress og smerter, og bedre livskvaliteten. Det er mange typer humor, og det er ikke alle typer humor som egner seg når man er på jobb. Spesielt gjelder dette humor som går på andres bekostning, spydige bemerkninger, ironi og sarkasme. Humor må være vennligsinnet og godt ment, men kan også ha en alvorlig undertone. Det å se det humoristiske i en situasjon kan være en måte å takle et problem på. Du må imidlertid være oppmerksom på at hvis pasienten «tøyser» mye med sin egen hudfarge, lidelse eller situasjon, kan det ligge mye usikkerhet og redsel bak slike uttalelser. Det kan også være et signal til deg som helsefagarbeider om at pasienten ønsker å snakke mer om temaet.

ironisk = spydig, hånlig, sier en ting og mener det motsatte

Noen barneavdelinger har ansatt en egen klovn for å muntre opp barna. Hva tenker du om det?

GOD KOMMUNIKASJON

HOVEDPUNKTER

• Å være medmenneske betyr blant annet at vi er åpne for å se at andre har det vondt eller trenger hjelp. Det handler også om å se hva en person er god på, og glede seg over andres framgang. • Alle trenger å bli sett som den vi er, ikke bare som en pasient eller en som har en diagnose. • Dannelse har sammenheng med måten vi møter andre på. • Skikk og bruk og respekt for andre er en del av det å være dannet. • Dannelse handler også om å reflektere og ta de rette valgene. • Din personlige bakgrunn gjør deg til den du er. Det vil si at mange av dine egne livserfaringer påvirker deg både som person og som yrkesutøver. • I et sosialt samspill påvirker vi hverandre. For å kunne leve og utvikle oss er dette samspillet nødvendig. • Følelser, emosjoner, påvirker samspillet mellom mennesker. Noen viktige følelser er glede, sorg, frykt, sinne og kjærlighet. Kroppen snakker sant om følelser. • Trygghet er viktig for oss alle. Faglig trygghet vil si å være profesjonell, ha den nødvendige fagkompetansen. • Humor kan skape en god atmosfære og et godt samspill, men du må være forsiktig, slik at du ikke blir misforstått eller sårer noen.

SØKEORD

ORDBOK

dannelse, medmenneske, følelser, samspill, trygghet, refleksjon, profesjonell, yrkesetiske retningslinjer, www.fagforbundet.no (etiske retningslinjer for yrkesgrupper i seksjon helse og sosial)

Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di?

Å VÆRE MEDMENNESKE

SPØRSMÅL

1 Hva er et medmenneske?

8 Hva betyr å ha samspill med hverandre?

2 Hva betyr dannelse?

9 Nevn hva som kan påvirke samspillet mellom mennesker.

3 Gi eksempler på hvordan du kan være høflig. 4 Hva betyr å reflektere?

10 Forklar ordet emosjoner.

5 Forklar ordet opplevelse.

11 Gi eksempler på grunnleggende følelser.

6 Forklar hva livserfaring innebærer.

12 Hva menes med at følelser er ærlige?

7 Hva menes med digital dannelse?

O P P G A V E R Vg2 1

Line går på Vg2 helsearbeiderfag. Det er 15 elever i klassen. Line trives sammen med de fleste elevene, men er mest sammen med Synne, Ola og Siri. De kjente hverandre litt fra før og er blitt mer sammensveiset det siste året. Det er kjempefint miljø i klassen, men Vivian skiller seg ut fra de andre både i oppførsel, klær og dialekt. (Hun flyttet dit for et par år siden.) Hun er mye for seg selv. I timene kommer hun stadig med sure kommentarer både til lærere og elever. Når de har gruppearbeid, motarbeider hun det på forskjellige måter. Noen ganger sitter hun på facebook, og andre ganger ødelegger hun diskusjonene med kommentarene sine. Mange i klassen snakker om Vivian når hun ikke hører på. Line ser at Vivian ikke har det bra, men hun er likevel bare irritert på henne. a Hvordan tror du klassen opplever Vivian? b Hvordan tror du Vivian opplever de andre elevene? c Hvordan kan Line og de andre i klassen være et medmenneske for Vivian? d Gå sammen i grupper på tre elever. Ta utgangspunkt i eksemplet om Line og Vivian. Lag to ulike fortsettelser med forslag til løsninger på historien. Presenter dem for klassen.

Adrian jobber i et bofellesskap for personer med psykiske lidelser. Han har sett at en av beboerne der, Snorre Åsnes, har spist lite ved måltidene den siste tiden. Snorre er en mann på 42 år. Han fikk diagnosen schizofreni for mange år siden, og har bodd i mange år ved bofellesskapet. Han snakker i utgangspunktet lite, spesielt i perioder når han er psykisk dårlig. Noen av personalet mener at når han nå spiser lite, kan det være et uttrykk for at han begynner å bli psykisk dårlig igjen. Adrian slår seg ikke til ro med dette. Han følger godt med når Snorre spiser, og syns det ser ut som om han har vondt i munnen. Når Adrian spør Snorre om det, nikker Snorre kort. De bestiller time til tannlegen, og det stemmer: Snorre har en vond tann. Han får behandlet den, og matlysten er etter dette god igjen. a Hvorfor kan vi si at Adrian ikke bare så diagnosen, men at han så et medmenneske? b Forklar hva dette har med fagkompetanse å gjøre.

3 Gå sammen tre og tre. Bestem dere for hvordan dere vil uttrykke bestemte følelser bare ved kroppsspråk. Ta stillbilder av hverandre som viser ulike følelser. Presenter bildene for klassen.

GOD KOMMUNIKASJON

4 I en roman opplever fiolinisten Adam Anker en stor sorg. Han sier: «Lyd er ikke alltid det motsatte av stillhet. Det kan ligge lyd over en avgrunn av stillhet og maskere den. Kanskje det var slik det var med musikken min. Jeg skapte den for å gjemme stillheten.» (Linda Olsson: La meg synge deg stille sanger, Vigmostad & Bjørke, 2009) a Hvorfor tror du at Adam Anker ikke klarte å forholde seg til stillhet? b Hva tenker du om at man kan «maskere» stillheten? c Kan det være slik at man noen ganger trenger stillhet? d Hvordan kan du bruke stillhet til å fremme samspillet med en pasient eller kollega?

8 Gå sammen to og to og diskuter: a Hva gjør dere trygge? Det som kjennes trygt for noen, kan være skremmende for andre. Gi eksempler både fra yrket og privatlivet. b Hva gjør dere utrygge? Gi eksempler både fra yrket og privatlivet. 9 Spill rollespill med følgende deltakere: fire pasienter, to helsefagarbeidere. Gi pasientene ulike roller ut fra sykdom, alder og humør. Det er frokost ved sykehjemmet, og pasientene og en av helsefagarbeiderne sitter ved frokostbordet. Den andre helsefagarbeideren serverer kaffe og ordner med en del praktiske ting. Situasjon 1:

5 Noen sier: «Fornuft er ikke alt, man må også ta med det følelsesmessige.» Hva tror du de mener med det? Er ikke følelser fornuftige? 6 Les på nytt eksemplet side 18 om Ester som har KOLS. Der fortelles det at Ester har pusteproblemer når Lillian kommer på seinvakt. Forklar hvorfor pusteproblemer kan medføre sterk redsel eller angst. Hva ville du ha gjort om du var Lillian? 7

Athavan er 18 år. Han kom til Norge fra Sri Lanka da han var 11 år. Da han gikk det første året på videregående skole, skulle de gjøre et kjemiforsøk, og noe gikk galt for en av gruppene. Det ble en liten eksplosjon. Hele klassen skvatt til da det smalt, men Athavan skvatt ekstra mye og stupte umiddelbart under en av benkene for å søke tilflukt. Han forklarte etterpå at da han bodde i Sri Lanka, var det krig, og hvis det var skuddveksling, måtte de søkte tilflukt fort. a Dette var ikke bare en opplevelse for Athavan, det var en erfaring. Forklar dette. b Tenk igjennom om erfaringene våre kan påvirke framtidig yrkesvalg og yrkesutøvelse.

Lag et rollespill over en frokost som er preget av humor og latter. Situasjon 2: Lag et rollespill over en frokost som er preget av kjedsomhet. Etterpå: Reflekter over hva som skjedde i de to ulike situasjonene. Hvordan opplevde dere det? 10 Mange arbeidsplasser og kommuner har laget retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til venneforespørsler på facebook fra pasienter eller brukere. Finn ut hvordan det er i din hjemkommune. Fortell om det til medelever. 11 Humor a «Et smil er den korteste veien mellom to mennesker» er et uttrykk. Hva menes med det? Hvilken betydning har det for deg som helsefagarbeider? b Når kan det være galt med humor i arbeidssituasjonen din som helsefagarbeider? c Hvis en pasient fleiper mye om situasjonen sin, hvordan ville du tolke det? d Tenk deg en dag uten latter og humor. Hva tror du det vil gjøre med deg? e Let i faglitteraturen og finn ut hvilke fysiologiske effekter latter har på kroppen.

Å VÆRE MEDMENNESKE

O P P G A V E R Vg3 1 Tillit og mistillit a Tenk på noen som du har tillit til. Hvorfor har du tillit til akkurat den personen? b Vet du om noen som har tillit til deg? Hvorfor tror du han eller hun har det? c Beskriv situasjoner fra praksis der du har opplevd at dannelse (eller skikk og bruk) har vekket tillit. d Beskriv situasjoner fra praksis der du har opplevd at mangel på dannelse har vekket mistillit. Hva burde vært gjort eller sagt annerledes i situasjonen? 2

Storm arbeider på medisinsk avdeling. En av pasientene, Arve Brekken, 76 år, er svært plaget av leddgikt. Han har mye smerter. I dag fikk han et bad, og det var tydelig at det gjorde godt. Likevel brukte Storm mye tid på å snakke med Arve Brekken i forkant av badet, fordi det var helt klart at pasienten var redd for at smertene skulle bli verre. Storm måtte fortelle i detalj hvordan badet skulle gjennomføres. a Hvorfor var det viktig å planlegge badet nøye? b Hva tror du Storm la vekt på da han skulle forklare prosedyren for pasienten? c Hvis Storm hadde hatt dårlig tid, hvordan tror du dette ville ha påvirket pasienten? d Hva gjorde at pasienten fikk tillit til Storm? e Hva har dette med temaet «å bli sett» å gjøre? f Lag et rollespill sammen med en medelev, lærling eller kollega der dere viser samtalen Storm har med pasienten i forkant av badet.

Du arbeider på et sykehjem. Det har nettopp vært en samling i dagligstua, og pasienter og noen pårørende drikker kaffe. Du går rundt med kaffekanna. To av pasientene prater sammen ganske høyt. Etter hvert hører alle tydelig at de snakker høylytt om en annen pasient ved avdelingen. De snakker om hvor merkelig pasienten er, hva han har gjort tidligere i livet, og at han burde ha vært innlagt på en helt annen avdeling. Denne pasienten hører ikke hva som blir sagt, fordi han er på rommet sitt. • Hvordan forholder du deg til dette for å skape en god dialog med pasientene?

4 Dialog a Ta for deg en situasjon fra praksis der du hadde svært god dialog med en pasient eller bruker. Hvorfor var dialogen god? Tenk igjennom og kjenn etter. b Ta for deg en situasjon fra praksis der dialogen med en pasient eller bruker ikke var god. Hvorfor ble det slik? Tenk igjennom og kjenn etter. 5 Gå sammen i grupper. Skriv på lapper både positive og negative følelser dere har hatt i praksis. Trekk en lapp og fortell: a Hva gjorde at du fikk akkurat denne følelsen? b Påvirket denne følelsen arbeidet som du skulle utføre? c Har du vært i situasjoner der følelsene dine påvirket dialogen med pasient, bruker eller pårørende? Beskriv hvordan. Ble dialogen bedre eller dårligere? 6 Hva betyr det at du som helsefagarbeider skal utføre arbeidet ditt på en måte som skaper troverdighet? 7 Tenk tilbake på en situasjon der du opplevde at samspillet mellom deg og en pasient var vanskelig. Vurder deg selv – var du troverdig i situasjonen? Begrunn hvorfor eller hvorfor ikke.