KyrreAndreassen Ikkemennesker
jegkanregnemed Roman
endag,ettertjue årssamliv,stilteSveinsegoppforan mikrobølgeovnenogsaathanikkelengerhaddefølelserfor meg.Detvari2014,ogantakeligmenerhanfortsattatjegaldri gahannokkjærlighet,atdetvarderforforholdettokslutt,og heltsikkerttrorflerepådenversjonenennpåmin,mendeter fordinedslagsfeltethansharværtstørre:Detertetteretrafikk påAutopartnerennpårådmannenskontor.Dessutenhadde hanetforsprangpåmeg.Jeghartenktmyepåhvorenergisk hanvariukeneførdendagenhansahanhaddemistafølelsene sine.Istedetforåsloknepåsofaenomkveldene,gikkhanned igarasjenforåskrubil.Hansahanvillefåsvingpåenkeltmannsforetaketigjen,kjøpeogreparereogselgebruktebiler.
Derforsatthanmangetimerpånettet,oghanmåttehitogdit foråsepåpotensielleobjekter,oghansompleideåleggeseg samtidigsommeg,hankunneværeoppetilett–topånatta, mensprattlikevelutavsengaførhalvsju,ogdetvarogsåen forskjellfratidligere,athanspratt,athanikkebleliggendeog slumretiljegslopålyset.
Deterforunderligatjegikkereagerte,ellerdetvarnettoppdetjeggjorde,fordenenergienhans,denvarpåfallende, menjegsyntesbaredetvarflottathanhaddefåtttilbakegnistensomhaddeværtbortesålenge.Hanbegyntetilogmedå trene,nedeikjellerstua.Hanslengteuteigummimattemel-
lomsybordetogdengamlesprinkelsengatilungeneogløfta påetparmanualersomhanhaddekjøptavdeninnsmigrendesørlendingenpåbakeriet.Manualeneveideikkemer ennåttekilo,mensvetteproduksjonenvarkopiøs,somsvigerfarpleieråsi,ogetteretkvarterstidmedgymnastikk,pluss endelminuttermedgranskingavframgangeneispeiletutpå badet,stohanogdrøpppåkjøkkenet,oghanristasammen melkogproteinpulver,gulpaograpte,menjegsyntesdetvar søtt.Jegsyntesdetvarsøttnårhanentimestidetterdetsirkusetdersahanvarsvimmelavlavtblodsukker.Underskudd itotalregnskapet,sahanogbevilgasegenpirogellertofra fryseren.
Jegkaltehanpondusenmin,fordeforsøkenehanspåå slankeseg,devarfullstendigmanikalske,detvarhistorienom historiensomgjentokseg.Gorbatsjovenmin,sajeg,ogbare tankenpåatjegsadet,atjegkløyphanisideflesket,baretanken,fortroligheten,deterpinlig,menegentligvarjegstoltav Svein,hvordanhangreiptakilivetsitt,ognårhansattmed denbærbarevedspisestuebordetomkveldenemensjeghjalp Sigurdmedlekserellerbarekikkapåtv,kunnejegramleutav detjegholdtpåmedogfortapemegihan.
Jeglikteåsehansåpassoppsluktathanikkemerkaathan blebeglodd.Hanstirrapåskjermen,knastraiveipåtastaturet, hanvarsåkonsentrertogengasjertathanfikkroserikinna. Hansattderogvaretmenneskeheltisegselv.Jegbleroligav åsepåhan.Jegtenkteathanvarkjekk,ogiærlighetensnavn, dethaddejegikketenktpåenstund.Avogtilsmiltehan,antakeligavnoepåskjermen,elleravnoeinniseg,detvarikkeet smilhanslappløsistua,menhansålurut,intelligent,detvar endelavkjekkheten,ogjegvargladforathanhaddeeninteressesombarevarhans,fordetårethanhaddegåtthjemme meddepresjonensin,ogiåraførdet,nårhanhellerikkevar
optimalinervene,damastejegomathanmåtteaktivisereseg, finnesegenhobby,etellerannet.
Hanklengasånnidepresjonstida,tilogmednårjegleste. Hanvissteatjegikkevillesnakkemedhannårjegsattmed jobbpapirerellereibok,menerdudeprimert,trengerduikke respektereandresbehov.Hankunnestillesegrettoverforder jegsattogbaresepåmegellerbalanserefyrstikkeskerpånesa –engangtokhanpåsegNinjaTurtles-maskatilSigurd–men jegfikkklaustrofobiavathanhaddenulltiltakoginteresserog sirklarundtmegsomeibikkje,ogjegsadetogsåtilhan,atdet ikkekanværesånnatdeneneereikrykkefordenandre,atdet erdrepenforetforhold.
Derforvardetbefriendedahanendeligkomsegtilbakei jobboppåAutopartnerogitillegghaddeoverskuddtilåprøve åpustelivifirmaetsittigjen,fordetvardrømmen,somhan sa,ådriveforsegselv,ogenkveldhansattvedspisestuebordetogjobba,kjentejeghvorgladjegvarihan.Detvilsi,jeg kjentedetekstradenkvelden.Jegveitikkehvorfor.Detvar envanligkveld,enfredagisluttenavfebruar.Utepiskasnøen rundtgatelyktenepåLiaveien,ogjegskimtaSjukeheimenog fotballbanen,mennedeisentrumsgatafikktåkaShell-skiltet tilålignepåenUFOsomhangiluftaovertaketpåSamvirkelaget.Sigurdhaddelagtseg,ogEivor,hunvarnokpårommetsitt elleruteogreka.Detvardenberømmeligeroen.Allepliktene unnagjort.Jegsattisofaenbortitv-kroken,ogdetforesvever megatjegsåpåetrealityprogram,forjegharetminneaven mannienrødshorts,enamerikaner,somstopåeistrandog ventapåatdetskullevalseeirekkemedbikinidamergjennom sanda,ogjeginnbillermegatdetvaretellerannetsomblesagt pådetprogrammetsomfyltemegmedgledenoverlivetjeg haddemedSveinogungene.
Selvomdeternestentreårsiden,ogselvomSveinsann-
synligvisalleredehaddebedrattmegpådettidspunktet,eller planlaågjøredet,kanjegfremdelesblirammaavdensamme sentimentalitetensomjegkjentedenkvelden.Jeghuskeratjeg beundrateakskjenkenetterbesteforeldramine,somstoved sidaavtv-benken,ogsomisannhetvaretskaberakkel,men jegmimraoveraffeksjonen,foridetenehjørnetavskjenken,nedersttilvenstre,dervardetethakketterdørhengsla fradaSveinogjegsleitmedåbukseredeninnistua.Vi måttedemontereterrassedøra,detvarendeljamringogkjeftingunderveis,baleteåsettedørapåplassigjen,menetterpå drakkviGTundermarkisenpåterrassen,fordetregna,detvar lummert,Sveinhaddeperlesvetteihåretbakinakken,ogdet erikkeunormaltåblisentimentalengangiblant,menjegfikk tåreravåsepåskjenkendenkvelden.Barevedåsitteisofaen ogsepåden,kjentejeghvordandetrugletehakketføltesmot tommelen,hvortungterrassedøravar,denklammenakken tilSvein.Jegvarsågladiskjenken.Hvergangjegåpnaden øversteskuffenmedkortstokkerogyatzyen,luktadetsterktog søttettersomdetvardermorfaroppbevartenyttårssigarenei dehinehårde,ognårvihaddespiltkort,allefire,helefamilien, iferierstortsett,davaskaSigurdogEivorhendapåegetinitiativ,menegentligerdettulleteåsiatjegvargladiskjenken, etmøbel,menlikevel,denkveldentenktejegatjegvardet,at jegendagikkeskalfinnesmer.
MenSveinvaristuasammenmedmeg.Hansattvedspisestuebordetogstirrainnipc-skjermen,heltrødikinna.Jeg såpåføttenehansunderbordet,delevdesittegetlivinni bomullssokkene,ogmensjegsåpådem,trakkstortåaogtåa innaforpåhøyrefotenavsokkenpådenvenstre,ogderettersattetærnepåvenstrefotenigangmedåkløpåeksemen underhøyra.Tåneglenemotbomullen,dengnissinga,denvar mergjennomtrengendeenngresshoppesang,ognårduførst
hørtedenlyden,vardetumuligåhørenoeannet.Detvar umuligåhøredegselvtenke,ogdethaddejegpåpektmange ganger,forinnimellomhaddejeglysttilågipseføttenehans, menderogdavardettrygtoggodt,ogeksemen,denvar visstnokenslagspsykiskreaksjonsomkomdetårethangikk hjemme,ogdajegsattderogsåpåhandenkvelden,angrajeg påatjegikkehaddesyntesmersyndpåhanunderdepresjonen.
Duerflott,sajegtilhan,detglapputavmeg,menSvein hørtetydeligvisikkehvajegsa,forhansahæ,ogjeggjentokdetjeghaddesagt,detvarikkevanskelig.Menjegpleide ikkesisånttilhan.Detvarofterehansomgamegkomplimenter.Jegsåhanbleoverraska,menhanfikksummaseg, hansmilteogsatakk,duerflott,duogså.LindaBelinda,sa han,ogjegbleheltrastløsavlykken,ellerkanskjeikkelykken,mentakknemligheten,avtrygghetensomjegfølteidet øyeblikket.Jegmåttetapåhan.Også,dajeggikkovergulvet,daklappahansammenpc-en,menjeggikkinntilhan, jegtokpådeildrødekinnahans,varmesomkokeplaternærmest,ogfremdelesvarhanoverraska,virkadetsom,menpå engodmåte,tenktejeg,forventningsfull,oghanbleivrigda jegbøydemegnedogkyssahan,klemterumpamimedbegge henda.
Hvadriverdumed?sajegognikkamotpc-en.Jegsyntes velathansattalvorliglengemeddebilsøkene,menutenånøle sahanatdetvarhemmelig,athanlavisseplanerfoross.Jeg måtteikkesnoke,sahan,detskulleværeenoverraskelse,men allerededagenetter,ellersåvardetdagenetterderigjen,fortaltehanathanhaddebestilthelgeturtilallefirepåNorefjell, ogselvfølgeligerdetenmulighetforatdetvardethanfaktiskdreivmedpånettetdenkvelden,bestiltehotellrom,men sannsynligvisikke,oghanleitaihvertfallikkeetterpoten-
sielleobjekter,fordetpotensielleobjektethaddehanallerede funnet.HunheterVeronikaHagen.Hanvarforelska.Ogdet vardethanholdtpåmedkveldetterkveld:Hansattogskreiv meldingertilVeronikaHagen.
En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser for meg. Det var i 2014, og antakelig mener han fortsatt at jeg aldri ga han nok kjærlighet, at det var derfor forholdet tok slutt, og helt sikkert tror flere på den versjonen enn på min, men det er fordi nedslagsfeltet hans har vært større: Det er tettere trafikk på Autopartner enn på rådmannens kontor.
Ikke mennesker jeg kan regne med handler om Linda Hansen, tobarnsmor og ansatt i kommunen. Det er en roman om hvordan det er å skjønne at mannen din har lagt seg etter Veronika Hagen, den eneste dama i bygda med glamour. Og om stolthet, skam og en stigende hevnlyst.