Innhold
kapittel 1 introduksjon 13 Geir Arild Espnes
Nye fagdisipliner? 17
Helsepsykologi og helsepolitikk 19
Viktige definisjoner 19 Bokens oppbygning 21
kapittel 2 historien fram til vår tid 23 Geir Arild Espnes
En lenge hvilende lærdom: Samspillet mellom kropp og sjel 24
Psyke og soma 26
Framveksten av europeisk og norsk folkehelseforståelse 30
Vaksinenes inntog på sykdomsarenaen og penicillinets oppdagelse 32
Vaksiner og vaksinemotstand 32
Oppdagelsen av og bruken av penicillin 34
Hva har vidundermidlene hatt av effekt på opprinnelig folkehelsetenkning? 34
Folkehelse de siste årene og bærekraft som grunntanke 35
Folkehelsemeldingene setter dagsorden 36
Folkehelselov 2012 – folkehelseoppfølging fra fylkeskommunene 36
Norge og bærekraft 37
Status for helse, sykdom og levealder i Norge fram til 2020 37
Hvordan er det gått med de store sykdomsgruppene? 39
Avslutning 40
Hvordan kobler helsepsykologi og folkehelse seg sammen? 40
kapittel 3 moderne folkehelseproblematikk og forståelsesrammer 41
Geir Arild Espnes
Hva er egentlig helse? 42
Etiske dilemmaer knyttet til helsearbeid og forskning 44
Helse og helseutvikling 46
Framveksten av en biomedisinsk helse- og sykdomsmodell 46
Hva karakteriserer den biomedisinske modellen? 47
Framveksten av en biopsykososial helse- og sykdomsmodell 47
Det er bedre å unngå å få sykdom enn å behandle den etterpå 49
Skiftende sykdomstrender 50
Utviklingen av helsepsykologien som fagdisiplin 50
Psykologiens involvering i spørsmålet om helse 50
Psykologi og medisin 52
Psykosomatisk medisin, atferdsmedisin, atferd og helse 53
Nye utviklinger av helsepsykologi internasjonalt og nasjonalt 54
Individuelle versus samfunnsmessige perspektiver i folkehelse, helsepsykologi og samfunnsmedisin 56
Geoffrey Rose og befolkningsstrategien 57
Michael Marmot og helseulikheter 58
Avslutning 60
Viktige begreper 60
kapittel 4 helsedeterminanter, helseatferd og helseatferdsmodeller 61
Geir Smedslund
Helsedeterminanter 62
Diskusjon av begrepet helseatferd 63
Vaksinasjon 64
Screening 66 Gentester 67
Modeller for helseatferdsendring 68
Genetiske modeller for helseatferd 69
Individualpsykologiske modeller for helseatferd 69
Sosiale og samfunnsmessige forklaringer på helseatferd 77
Avslutning 79
Viktige begreper 79
innhold 7
kapittel 5 livskvalitet, levekår og helse 80
Unni Karin Moksnes
Forståelse av begrepet livskvalitet 80
Livskvalitet og levekår 84 Kan livskvalitet måles? 87
Levekår livskvalitet og helse 89 Avslutning 91
kapittel 6 stress 92
Unni Karin Moksnes
Hva er stress og hvordan kan det defineres? 93 Cannon–Selye-tradisjonen 94
Persepsjon, kognisjon og psykologisk vurdering 96 Tend-and-befriend (pleie-og-bli-venn-med) 98
The Conservation of Resources – konservering av ressurser 98 Måling av stress 99
Fysiologiske målinger 99 Selvrapportering 100 Daglige stressorer («daily hassles») 101 Å mestre stress 101
Mestringsressurser 102 Avslutning 104
kapittel 7 helsepsykologiens individrettede tiltak og tilnærminger 106 Geir Smedslund
Hva er individrettede tiltak i helsepsykologi – kan det ses på som helsefremmende arbeid/forebyggende arbeid? 106
Metoder og tilnærminger som helsepsykologen kan benytte seg av overfor enkeltpersoner og små grupper 107
Korttids dynamisk psykoterapi 107
Atferdsterapi 108
Kognitiv terapi 109
Sokratisk spørreteknikk 111
Motiverende intervju versus anonyme alkoholikere (12-trinnsprogram) 112
Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) 114
Faser i motivasjonsprosessen 115
Uspesifikke terapeutiske faktorer 116
Familieterapier 117
innhold 8
Miljøterapi 118
Rådgivning og konsultasjon 118 Avslutning 119
kapittel 8 levevaner og helse 120 Hanne Nissen Bjørnsen og Torunn Hatlen Nøst Innledning 120 Livsstilssykdommer 121
Levevaner og levekår 122 Kosthold 122
Fysisk aktivitet 123
Tobakk og alkohol 124 Søvn 125
Psykisk helse 126
Sosial ulikhet og helseforskjeller 126
Alvorlige livshendelser 126
Sosial støtte 127 Endring av levevaner 127
Helsekompetanse 129
Psykisk helsekompetanse 130 Avslutning 131
kapittel 9 i retning av helsefremming versjon 2.0 132 Bjarne Bruun Jensen Innledning 133
Prinsipp 1: Medvirkning som nøkkelprinsipp 134
Ulike begrunnelser for å jobbe med medvirkning 134
Forskjellige former for medvirkning 135
«AVALL-prosjektet»: Barn medvirker med voksne i et helseprosjekt 137
Prinsipp 2: Et bredt og positivt helsebegrep 138
Prinsipp 3: Handling og handlingskompetanse 140
Fire forskjellige typer handling 141
Prinsipp 4: Setting og supersetting 143
Supersetting: Nødvendigheten av å tenke på tvers av settinger 145
Prinsipp 5: Fra tillegg til tilskudd 146
IMOVE: Fysisk aktivitet og bevegelse innarbeides i matteundervisningen 146
Uteskole styrker barns læring, bevegelse og fysiske aktivitet 147
Helsepedagogiske sjonglører – den viktige fagkompetansen 148
På vei mot helsefremming 2 0 150 Avslutning 152
innhold 9
kapittel 10 helsepsykologi i sykdomsforebyggende arbeid 153 Geir Smedslund
Innledning 153
Primærforebyggende, sekundærforebyggende og tertiærforebyggende helsearbeid 154
Universelle, selektive og indikative tiltak 155
Sykdomsforebygging i Norge 157
Kontroversielle forebyggende tiltak 157
Ulike yrkesgruppers rolle i forebyggende arbeid 158
Noen eksempler på tiltak i grupper 160 Eksempler på forebygging på samfunnsnivå 160
Forebygging via Internett 162
Rekreasjonens betydning i helsefremming og forebygging 165
Avslutning 166 Viktige begreper 167
kapittel 11 folkehelsearbeid og positiv helsepsykologi 168 Ruca Elisa Katrin Maass og Monica Lillefjell
Innledning 169 Positiv helsepsykologi 170
Livskvalitet, livstilfredshet og trivsel 170 Sosiale relasjoner, sosial kapital, tilhørighet og tillit 172
Sentrale perspektiver innen positiv helsepsykologi 173 Salutogenese 173
Helsekompetanse 177 Motstandsdyktighet 179 Empowerment 180 Likheter og ulikheter ved de ulike tilnærmingene 180
Begrensninger og utfordringer 181 Avslutning 183
kapittel 12 helsefremmende arbeidsplasser 184
Siw Tone Innstrand og Marit Christensen
Helsefremming i arbeidslivet 185
Jobbkrav-ressursmodellen 188
Betydningen av en helsefremmende arbeidsplass 190 Hvordan skape helsefremmende arbeidsplasser 191
Organisatoriske intervensjoner 191 Femfasemodell for gjennomføring av organisatoriske intervensjoner 193
innhold 10
Medvirkning 196
Lederens betydning 196 ARK som eksempel – suksessfaktorer 198 Avslutning 199 10 steg mot et bedre arbeidsmiljø 199
kapittel 13 implementering av folkehelsetiltak 201 Ruca Elisa Katrin Maass og Monica Lillefjell
Innledning 202
Del 1: Folkehelsearbeid i kommunene – lovverk og sentrale føringer 203 Rammeverk og strategier 203
Folkehelsearbeid i kommunen 208
Aktørenes roller og ansvar 208 Hvordan jobbe med folkehelse i kommunen? 210
Implementering av folkehelsetiltak 212
Utfordringer i folkehelsearbeid 213
Del 2: Fra prosjektarbeid til systematiske tilnærminger i kommunal hverdag 214 Trøndelagsmodellen 214 Avslutning 218
kapittel 14 evaluering av folkehelsetiltak 220 Monica Lillefjell og Ruca Elisa Katrin Maass
Case-eksempel: Evaluering av Malvikstien 220 Innledning 221
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid 222
Evaluering av folkehelsetiltak 223 Hvorfor evaluere? 223 Evalueringsformer 226
Forskningsstrategier og metoder for innhenting av data 229 Avslutning 231
kapittel 15 folkehelsearbeidets etikk 233 Berge Solberg
Hva er folkehelse-etikk? 234
Folkehelse-etikk og smittevernsetikk 235 Paternalisme og folkehelsetiltak 236 Det liberale folkehelsedilemmaet 238 «Nudging» og etikken i å endre valgarkitekturen 239 Rettferdighet og folkehelse 241
innhold 11
Rettferdighet som like muligheter 242
Etiske dilemmaer rundt stigma og klasse 244 Elitens smak – om helsefremmende livsstiler 246 Avslutning 248
kapittel 16 hva nå? 250 Geir Arild Espnes og Geir Smedslund
Triaden krig, sult og fattigdom 250
Teknologisk utvikling påvirker vår helse 251 Sosiale medier og forestillingen om et liv uten plager 252
Familieøkonomien og troen på fremtiden 252
Den kommende flyktningbølgen 253 No more Bla bla bla 253 Alle vil vinne på å samarbeide 253
Vi må slutte å drive brannslukking og begynne å forebygge 254
Hvor mye bør individet få bestemme selv og hvor mye makt bør stater og organisasjoner ha? 255 Sentraliseringsdilemmaet 255
Lokalpolitikken og folkehelsearbeid 256 Hvem skal betale, og hvordan skal det betales for helsetjenestene i fremtiden? 257
Eldre må ses som en ressurs, ikke et problem 261
Fremtidens sykdomspanorama – noen eksempler 261 Kosthold og overvekt 262 Psykiske utfordringer 263
Helsemessige konsekvenser av et skiftende arbeidsmarked 264
Tillit og sannhet 265 Avslutning 265 litteratur 267 bidragsytere 291 stikkord 294
innhold 12
