Kristoffersen, Skaug, Steindal & Grimsbø- Grunnleggende sykepleie, bind 1

Page 1

IDENTIFISERE PROBLEM/ SYKEPLEIEDIAGNOSE

DEFINERE MÅL

BIND 2 Grunnleggende behov og helse omhandler menneskets grunnleggende behov som utgangspunkt for sykepleie. Sykepleieprosessen som arbeidsmetode og krav til dokumentasjon av sykepleie utdypes. Store deler av bind 2 omhandler menneskets grunnleggende behov og hvordan sykepleieren identifiserer pasientens behov for sykepleie og iverksetter tiltak for å ivareta behovene. BIND 3 Pasientfenomener, organisasjon og kompetanseutvikling utdyper sentrale pasient­fenomener i sykepleie. Grunnleggende palliasjon er belyst i kapittelet om sykepleie ved livets avslutning. Sykepleierens helsefremmende og pedagogiske funksjon rettet mot styrking av pasientens ressurser vektlegges. Betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling rettet mot helhetlige pasientforløp blir omhandlet. Utfordringer og muligheter forbundet med arbeid i organisasjoner beskrives, og sykepleierens egen kompetanseutvikling blir belyst.

VELGE TILTAK

BIND 1

EVALUERE RESULTAT

Redaktørene Nina Jahren Kristoffersen, Eli-Anne Skaug, Simen A. Steindal og Gro Hjelmeland Grimsbø og øvrige forfattere har lang erfaring fra klinikk og sykepleierutdanning. De har bidratt med sin teoretiske og kliniske kompetanse og undervisningserfaring fra høyskole og universitet.

SYKEPLEIE Grunnleggende behov og helse

BIND 3

BIND 2

Nina Jahren Kristoffersen • Eli-Anne Skaug • Simen A. Steindal • Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)

GRUNNLEGGENDE

SYKEPLEIE Pasientfenomener, organisasjon og kompetanseutvikling

Fag og profesjon

SE DIGITAL ARBEIDSBOK: www.grunnleggende-sykepleie.com

Se kunnskapsbaserte prosedyrer i Sykepleiehåndboka: www.shb.no Logg inn via Feide for gratis tilgang.

4. UTGAVE

KARTLEGGE BEHOV FOR SYKEPLEIE

SYKEPLEIE

Nina Jahren Kristoffersen • Eli-Anne Skaug • Simen A. Steindal • Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)

GRUNNLEGGENDE

4. UTGAVE

BIND 1 Fag og profesjon omhandler sykepleierens relasjon til pasienten og sentrale verdier i faget. Ulike kunnskapsformer i sykepleie utdypes, og fagets teoretiske utvikling beskrives. Krav til sykepleiere som er forbundet med teknologi og digitalisering, og krav til pasientsikkerhet og kvalitetsutvikling omhandles.

GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE

Læreverket passer godt som en innføring i sykepleie og kan brukes gjennom hele studiet. Læreverket kan benyttes som en forberedelse til praksis, i selve praksisstudiene og som kunnskaps­kilde i oppgaver. Illustrasjoner, pasienthistorier og oppgaver hjelper studenten til å trekke tråder mellom teori og praksis og bidrar til et innblikk i rollen som sykepleier.

GRUNNLEGGENDE

4. UTGAVE

Faginnholdet tar utgangspunkt i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet 2019) og bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasienterfaringer.

Nina Jahren Kristoffersen • Eli-Anne Skaug • Simen A. Steindal • Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)

BIND 1

GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE er et basisverk i tre bind for bachelorutdanningen i sykepleie. Læreverket presenterer grunnleggende kunnskaper i sykepleie. Denne kunnskapen er et nødvendig fundament for å oppnå kompetanse som sykepleier, uavhengig av hvor utøvelsen finner sted.

Kristoffersen • Skaug Steindal • Grimsbø (red.)

SYKEPLEIEPROSESSEN


Grunnleggende sykepleie 1

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 1

09.06.2021 08:23:41


Kapitteloversikt BIND 1

BIND 2

BIND 3

Fag og profesjon

Grunnleggende behov og helse

Pasientfenomener, organisasjon og kompetanse­utvikling

Del 1  HELSE – RELASJONER – VERDIER

Del 3  ANSVAR – FOKUS – PROSESS

Del 5  LIDELSE – SMERTE – LINDRING

9.  Grunnleggende behov, kropp og velvære

23.  Smerte – en personlig og sammensatt opplevelse

10. Kartlegging, vurdering og dokumentasjon i sykepleie

24.  Lidelse, mening og håp

Del 4  GRUNNLEGGENDE BEHOV

25.  Grunnleggende palliasjon og sykepleie ved livets avslutning

1. Introduksjon til sykepleie som fag og tjeneste 2. Sykepleie – relasjoner, verdier og etikk 3. Helse og sykdom – utvikling og begreper 4. Sykepleie i et flerkulturelt samfunn Del 2  KUNNSKAP­SUT­VIKLING OG NYE KRAV 5. Sykepleie – kunnskap og kompetanse

11. Trygghet

13. Respirasjon

Del 6  MESTRING – LIVSSTIL – ENDRINGSPROSESSER

14. Sirkulasjon

26. Stress og mestring

15. Kroppstemperatur

27.  Livsstil og endring av livsstil

12. Personlig hygiene

16. Væske og ernæring

6. Sykepleiefagets teoretiske utvikling – en historisk reise

17. Eliminasjon

7. Teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten

19. Søvn og hvile

8. Pasientsikkerhet, kvalitet og kvalitetsutvikling i sykepleie

21. Sosial kontakt

18. Aktivitet

20. Identitet og egenverd

22. Seksualitet og helse

28.  Å styrke pasientens ressurser Del 7  SAMHANDLING – LEDELSE – KOMPETANSEUTVIKLING 29.  Arbeidsområder, samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid 30.  Organisasjon, ledelse og kompetanseutvikling

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 2

09.06.2021 08:23:41


Nina Jahren Kristoffersen Eli-Anne Skaug Simen A. Steindal Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)

Grunnleggende sykepleie 1 Fag og profesjon

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 3

09.06.2021 08:23:41


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 1. utgave 2005 2. utgave 2011 3. utgave 2016 4. utgave 2021 ISBN 978-82-05-53107-9 Omslagsfoto: Tommy Næss Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design Sats: have a book Brødtekst: Minion Pro 10/13 pkt Papir: 80 g My Sol Matt Trykk: Dimograf, Polen 2021 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Foto: Colourbox figur 2.4 Corbis / NTB figur 6.1 Eirik Årsand figur 7.5 Eivind Røhne for Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) figur 2.5 Henning Tunsli / SINTEF figur 7.1 Jan Håkon Dahlstrøm /Plainpicture / NTB figur 8.5b Jarl-Stian Olsen, Nasjonalt senter for e-helseforskning figur 7.6 Jon Terje Hellgren Hansen figur 7.2 Marit Fonn figur 7.3 Maskot / NTB figur 3.9, 4.4 Painpicture / NTB figur 3.7 Rolf M. Aagaard / Aftenposten /NTB figur 8.5a Scandinav / NTB figur 3.8 Tine Svae / Svovel figur 7.4 Illustrasjoner / tegninger: Jeanette Engqvist, Illumedic figur 2.1, 2.2a og b, 2,3, 3.5, 3.6a og b, 5.5, 5.6a og b, 5.10, 5.11, 6.2, 6.4, 6.5, 6.7a, b og c, 6.8, 6.9a og b, 6.10, 6.11, 6.12, 6.13, 8.3, 8.4 Stine Kaasa s. 13 og 167 ©Dagfin Werenskiold / BONO 2021 figur 3.1

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 4

09.06.2021 08:23:41


Forord til 4. utgave Denne fjerde utgaven av Grunnleggende sykepleie har gjennomgått en omfattende revisjon. Til grunn for arbeidet ligger forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet 2019). Nye kapitler har kommet til, mange kapitler er betydelig omarbeidet, og nye temaer er tatt inn. Alle kapitler er grundig gjennomgått av forfatterne, fagkonsulenter og fagredaktører og er oppdatert med nyere forskning. Endringene omfatter både innhold, organisering og inndeling av de tre bindene. Vi har i denne utgaven utelatt veiledende prosedyrer i læreverket. Isteden henviser vi til Sykepleie­ håndboka, www.shb.no, for kunnskapsbaserte og oppdaterte prosedyrer. Bind 1, Fag og profesjon, er inndelt i to hovedbolker, Helse – relasjoner – verdier og Kunnskapsutvikling og nye krav, med fire kapitler i hver bolk. I kapittel 2 er blant annet personsentrert sykepleie utdypet og sentrale sykepleieverdier vektlagt. Kapittel 5 inneholder et utvidet perspektiv på kunnskap og kompetanse i sykepleie som også omfatter sykepleierens organiserende kompetanse. Bind 2, Grunnleggende behov og helse, er inndelt i to hovedbolker. Den første, Ansvar – fokus – prosess, inneholder to kapitler. Et nytt kapittel 9 inneholder en presentasjon av grunnleggende behov og knytter dette til kropp, helse og velvære. Kapittel 10 omhandler sykepleierens arbeidsmetoder og omfatter både

datasamling, vurderingsprosesser og dokumentasjon av sykepleie. Den andre bolken, Grunnleggende behov, omfatter kapittel 11–22. Kapittel 11 er et nytt kapittel som utdyper betydningen av trygghet. De øvrige kapitlene omhandler hvordan sykepleieren kan bidra til ivare­ takelse av pasientens ulike grunnleggende behov. Organiseringen av stoffet samsvarer med fasene i sykepleierens arbeidsprosess, sykepleieprosessen, og innholdet dekker ulike sykepleiefunksjoner. Bind 3, Pasientfenomener, organisasjon og kompetanse­ utvikling, er inndelt i tre hovedbolker. I den første bolken, Lidelse – smerte – lindring, utdypes sentrale pasientfenomener og sykepleie rettet mot å lindre smerte og fremme håp og mening, samt grunnleggende palliasjon. Den andre hovedbolken, Mestring – livsstil – endringsprosesser, omfatter kapittel 26–28. I kapittel 28 rettes det oppmerksomhet mot sykepleierens helsefremmende og pedagogiske funksjon. Bolken Samhandling – ledelse – kompetanseutvik­ ling inneholder to nye kapitler. Kapittel 29 vektlegger tverrfaglig samarbeid og samhandling rettet mot helhetlige pasientforløp. Kapittel 30 omhandler sykepleierens arbeid i organisasjoner og sykepleierens egen kompetanseutvikling. Vi retter en stor takk til medforfatterne og til sykepleierstudentene, underviserne og fagkonsulentene som har gitt viktige innspill til revisjonen underveis i arbeidet.

Oslo og Østfold, mai 2021 Nina Jahren Kristoffersen, Eli-Anne Skaug, Simen A. Steindal og Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 5

09.06.2021 08:23:41


Innhold

del 1  HELSE – RELASJONER – VERDIER . . .  13 KAPITTEL 1  Introduksjon til sykepleie som fag og tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  15 Nina Jahren Kristoffersen, Eli-Anne Skaug, Simen A. Steindal, Gro Hjelmeland Grimsbø

Kompetanseområde: helse, sykdom og sykepleie  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menneskets grunnleggende behov . . . . . . . . . . . Helse og sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskapsbasert praksis og kunnskap fra ulike fag  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykepleiefunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanseområde: sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling . . . . . . . . Sentrale begreper og verdier i sykepleie . . . . . Etikk og sentrale verdier i sykepleie . . . . . . . . . . Personsentrert sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsepedagogikk, læring, mestring og endringsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid, samhandling og helhetlige tjenesteforløp  . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pårørendes rolle og medvirkning . . . . . . . . . . . . . Kompetanseområde: vitenskapsteori og forskningsmetode . . . . . . . . Å anvende oppdatert fagkunnskap . . . . . . . . . . . Kompetanseområde: faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faglig ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvalitet og pasientsikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 6

18  18  18  19  19  21  21  22  22  23  23  23  24  24  24  25  25  25

Sammenhengende pasientforløp og trygg overføring av pasienter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanseområde: tjenesteutvikling og innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning og tjenesteutvikling  . . . . . Refleksjon og kompetanseutvikling . . . . . . . . . . Kompetanseområde: teknologi og digital kompetanse . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25  26  26  26  26  27

KAPITTEL 2  Sykepleie – relasjoner, verdier og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  29 Nina Jahren Kristoffersen og Per Nortvedt

Relasjoner i profesjonell yrkespraksis . . . . . . . . . . . . Et grunnvilkår for medmenneskelighet . . . . . . . Hva som er grunnleggende for omsorg . . . . . . . Hva er skillet mellom profesjonelle og private relasjoner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig moral og faglig kyndighet . . . . . . . . . . Verdigrunnlaget og konsekvenser for utøvelse av sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale verdier i sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdier og normer avledet av menneskesynet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdigrunnlagets konsekvenser for utøvelse av sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krav til sykepleierens samhandling . . . . . . . . . . . . . . . Empati som grunnlag for forståelse og samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når pasienten har forutsetninger for medog selvbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når pasienten er sårbar og avhengig . . . . . . . . .

30  30  30  31  32  32  33  35  38  40  41  41  44

09.06.2021 08:23:41


INNHOLD

Grensesetting og sykepleierens ansvar for egen væremåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  46 Skillet mellom å være personlig og privat . . . .  46 Digital dømmekraft – klare grenser? . . . . . . . . .  47 Grensesetting i sykepleierens hverdag . . . . . . .  49 Seksuelle tilnærmelser fra pasienter, pårørende og andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  50 Brukermedvirkning og samvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  51 Samvalg – en form for individuell brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . .  51 Hva er og hvordan brukes samvalgsverktøy? . 52 Pårørendes rolle og betydning . . . . . . . . . . . . . . . .  52 Hva opplever pasienter som betydningsfullt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  54 Pasienttilfredshet i somatiske sykehus  . . . . . .  55 Behov hos pasienter og pårørende i hjemmesykepleie, sykehjem og palliativ omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  56 Ulikheter knyttet til pasientens kjønn og alder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  58 Verdighet, makt og krenkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  59 Krenkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  60 Makten i de gode intensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . .  64 Om hvordan ressursknapphet truer kvalitet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  65 Sårbarhet, fag og effektivisering . . . . . . . . . . . . .  65 Er det mulig å forene ulike hensyn? . . . . . . . . . . . . . . .  67 Hvilke forpliktelser har vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  67 Relasjoner og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  68 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  72

KAPITTEL 3  Helse og sykdom – utvikling og begreper . . . . . . . . . . . . . . . .  79 Nina Jahren Kristoffersen

Helsebegrepets utvikling  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helse som et helhetlig ideal i det antikke Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Framveksten av naturvitenskapene endrer oppfatningen av helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helse i lys av menneskets levekår  . . . . . . . . . . . . Helse – en global utfordring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De forente nasjoners tusenårsmål . . . . . . . . . . . FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale ulikheter i helse i Norge . . . . . . . . . . . . . . .

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 7

80  80  80  81  83  84  85  85

7

Sentrale begreper knyttet til sosial ulikhet i helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  86 Det sosioøkonomiske hierarkiet . . . . . . . . . . . . . .  86 Helsas sosiale determinanter  . . . . . . . . . . . . . . . .  87 Den sosiale helsegradienten . . . . . . . . . . . . . . . . . .  87 Samfunnsskapte helseproblemer . . . . . . . . . . . .  87 WHO: Europas Helse 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  88 Sosial ulikhet i helse og folkehelsearbeid  . . . .  88 Folkelige oppfatninger av helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  90 Helsas dimensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  90 Kjønn og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  92 Kvinner og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  93 Menn og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  95 Kjønnsforskjeller relatert til helse . . . . . . . . . . . .  96 Teoretiske perspektiver på helse . . . . . . . . . . . . . . . . .  97 Helse som funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  97 God helse som noe annet enn fravær av sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  101 God helse som evne til å mestre påkjenninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  103 God helse som evne til å realisere mål . . . . . . .  106 Helse som livskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  106 Sykdom – begreper og forklaringsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  109 Ulike begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  109 Hippokratisk sykdomsforståelse . . . . . . . . . . . .  110 Dualisme og mekanistisk sykdomsforståelse . . . . . . . . . . . . .  111 Den naturvitenskapelige og biomedisinske sykdomsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  111 Vår tids medisinske sykdomsoppfatning . . . .  112 Sykdomsbyrde, helsetap og prioriteringer . . .  115 Faser i et sykdomsforløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  117 Sykdomsopplevelse og livsverden . . . . . . . . . . . . . . .  120 Livsverden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  122 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  129

KAPITTEL 4  Sykepleie i et flerkulturelt samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  137 Ingrid Hanssen

Kultur og innvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  138 Sykdomspanorama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  140 Kultur, sykdomssyn og sykdomsatferd . . . . . .  140

09.06.2021 08:23:41


8 INNHOLD

Samiske pasienter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  146 Språk og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  146 Individualitet og gruppetilhørighet . . . . . . . . . .  147 Sykdomssyn og sykepleie/helsearbeid . . . . . .  147 Kommunikasjon og bruk av tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . .  148 Ikke-verbal kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . .  148 Verbal kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  149 Bruk av tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  151 Samarbeidet mellom sykepleier og pasient . . . . .  154 Sykepleierens og pasientens forventninger til hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  155 Kjønn og bluferdighet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  156 Interkulturell samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  157 Kulturell datasamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  157 Kulturelle forhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  157 Medmennesket, ikke kulturen, som hovedfokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  159 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  161

del 2  KUNNSKAPSUTVIKLING OG NYE KRAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  167 KAPITTEL 5  Sykepleie – kunnskap og kompetanse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  169 Nina Jahren Kristoffersen

Kunnskap og kompetanse – en klargjøring . . . . . . .  170 Kunnskapsformer i sykepleierutdanningen . . . . . .  171 Sykepleie som profesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  172 Kunnskapsbasert praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  172 Teoretisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  175 Begreper  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  175 Hva er teori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  176 Sykepleievitenskapen – teori på flere nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  177 Status for norsk sykepleieforskning . . . . . . . . .  178 Kunnskap fra ulike fag og vitenskapstradisjoner som grunnlag for sykepleieutøving  . . . . . . . . . .  180 Områder for sykepleiekompetanse . . . . . . . . .  180 Ulike typer fag og vitenskapstradisjoner . . . .  181 Sykepleiefaget i et skjæringspunkt mellom ulike fag og vitenskapstradisjoner . . . . . . . . . .  184 Praktisk kunnskap – sykepleieferdigheter . . . . . . .  185

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 8

Ferdigheter knyttet til observasjon av pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  186 Praktiske sykepleieferdigheter . . . . . . . . . . . . . .  190 Etisk kunnskap og moralsk kompetanse . . . . . . . . .  192 Klinisk sykepleiekompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  195 Kjennetegn ved klinisk sykepleiekompetanse . . . . . . . . . . . . . . . .  197 Kompetanse knyttet til organisering av tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  201 Kunnskap og ferdigheter knyttet til tjenesteforløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  201 Perspektiver på organisatorisk kompetanse  . . . . . . . . . . . . . . . . .  204 Nyutdannet – idealistisk og utsatt . . . . . . . . . . . . . . .  206 Opplever verdi- og kulturkonflikt  . . . . . . . . . . . .  206 Ny organisering gir økt ansvar og tillit til sykepleierens faglighet . . . . . . . . . . .  209 Behovet for økt sykepleiekompetanse . . . . . . . . . .  210 Kravet om kunnskapsbasert praksis  . . . . . . . .  211 Kliniske masterutdanninger i sykepleie  . . . . .  213 Doktorgradsprogrammer i sykepleie og helsefag (ph.d.-utdanning) . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  216 Samarbeid mellom praksisfelt og høgskole . . .  216 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  218

KAPITTEL 6  Sykepleiefagets teoretiske utvikling – en historisk reise . . . . . . . . . . . . .  225 Nina Jahren Kristoffersen

Sykepleieteorier (modeller) i ulike historiske perioder  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  226 Håndverkstradisjonen før 1950 . . . . . . . . . . . . . .  227 Framveksten av sykepleieteorier i 1950-årene . . . . . . . . . . . . . . . .  227 1960-årenes sykepleieteorier  . . . . . . . . . . . . . . .  227 Gjennombruddet for helhetstenkning i 1970-årene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  228 1980- og 1990-årenes teoretiske mangfold . . . .  228 Utviklingen etter år 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  229 Sykepleiemodeller – ulike faglige perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  230 Sykepleiemodeller med hovedvekt på menne skets grunnleggende behov . . . . . . . . . . . . . . . . . .  235 Virginia Hendersons sykepleiedefinisjon og grunnprinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  235 Dorothea Orems egenomsorgsmodell  . . . . . .  239

09.06.2021 08:23:41


INNHOLD

Sykepleiemodeller med hovedvekt på samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  250 Joyce Travelbees sykepleiefilosofi  . . . . . . . . . .  250 Sykepleie med hovedvekt på omsorg . . . . . . . . . . . .  258 Kari Martinsens omsorgsfilosofi og etikk . . .  259 Sykepleieteorier på mellomnivå (middle‑rangeteorier) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  271 Teorien om plagsomme symptomer . . . . . . . . .  272 Sykepleiemodellenes (grand-theories) relevans i vår tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  279 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  282

KAPITTEL 7  Teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  289 Gro Hjelmeland Grimsbø

Krevende omsorgsutfordringer – behov for omstilling og nytenkning . . . . . . . . .  290 Nåtidens og framtidens pasient . . . . . . . . . . . . .  292 Digitale innbyggertjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  293 Kvalitetssikret og relevant helseinformasjon via www.helsenorge.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  293 E-konsultasjon for raskere og bedre oppfølging? . . . . . . . . . . . . . . . .  293 Digitale samvalgsverktøy for informert behandlingsvalg? . . . . . . . . . . . . . .  294 Velferdsteknologi for økt pasienttrygghet og egenmestring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  294 Digital hjemmeoppfølging som tilrettelegger for mestring, trygghet og kontroll? . . . . . . . . . .  299 Digitale helsepersonelltjenester . . . . . . . . . . . . . . . . .  301 Elektronisk pasientjournal (EPJ) . . . . . . . . . . . . .  301 Norsk Helsenett og elektroniske meldinger . 303 Kjernejournal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  303 Telemedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  303 Internettbaserte støtteverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . .  305 Støttegrupper, blogger og sosiale nettverk . 305 Interaktive informasjonsog kommunikasjonsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . .  307 Hvordan kan teknologi og digitale løsninger påvirke utøvelsen av sykepleie?  . . . . . . . . . . . . .  308 Kritisk og etisk vurdering ved bruk av teknologi . . . .  310 Sykepleierens digitale kompetanse og kartlegging av pasientens behov  . . . . . . . . .  311 Personvern og informasjonssikkerhet . . . . . . . . . . .  312 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  313

Grunnleggende sykepleie Bind 1.indb 9

9

KAPITTEL 8 Pasientsikkerhet, kvalitet og kvalitetsutvikling i sykepleie . . . .  319 Marit Kirkevold

Økt oppmerksomhet på kvalitet i helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  320 Nasjonal satsing på kvalitetsforbedring . . . . . . . . .  322 Kvalitet i helsetjenesten  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  323 Kjennetegn på kvalitet i sykepleie  . . . . . . . . . . . . . . .  325 God sykepleie skal være virkningsfull (ha effekt)  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  325 God sykepleie ivaretar pasientens sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  326 God sykepleie involverer brukeren og gir innflytelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  326 God sykepleie skal være samordnet og preget av kontinuitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  327 God sykepleie utnytter ressurser på en god måte  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  328 God sykepleie er tilgjengelig og rettferdig fordelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  328 Et eksempel på kvalitetssvikt  . . . . . . . . . . . . . . .  328 Plikt til forsvarlig yrkesutøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . .  330 Plikt til forsvarlig drift av helsevirksomhet . . . . . .  332 Kvalitetssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  334 Kvalitetssystem for avvikshåndtering . . . . . .  335 Kvalitetsutvikling av sykepleietjenesten  . . . . . . . .  336 Premisser for kvalitetsutvikling av sykepleietjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  337 Kvalitetsutvikling som systematisk og målrettet prosess . . . . . . . . . . .  338 Eksempler på kvalitetsutvikling i praksis . . . .  347 Utfordringer knyttet til kvalitetsutviklings­ arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  354 Vansker med å definere kvalitet i sykepleien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  354 Idealer versus realiteter i kvalitetsutvikling . . . .  355 Daglig virksomhet versus fremadrettet utviklingsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  355 Nødvendige forutsetninger for å drive kvalitetsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . .  356 Fra faglig utviklingsarbeid til implementering i daglig virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  358 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  360

Om forfatterne  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  365 Register  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  366

09.06.2021 08:23:42


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.