Ørn & Bach-Gansmo - Sykdom og behandling

Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.) SYKDOM BEHANDLINGOG 3. utgave

1

PRIONERBAKTERIESOPPVIRUSPARASITTER

FARE Symbolet brukes der det er forhold som det er spesielt viktig å være oppmerksom på, og som kan være avgjørende for pasientens liv og helse.

JORUNN

DEFINISJON Symbolet brukes der spesifikt innhold begreper er klargjort.

GÅ TIL Symbolet brukes ved henvisninger til fyldigere og mer detaljert omtale et annet sted, enten i samme kapittel eller i andre kapitler i boka.

KAPITTEL 16LEGEMIDLER VED PSYKISKE SYKDOMMER 217 betablokkere ( kapittel 10, s. 142 og 145). I behandlingen av spesifikke fobier har legemidler ingen plass. Legemiddelbehandling ved angstlidelser bør alltid kombineres med psykoterapi. Diskuter om det er medisinsk forsvarlig og etisk riktig å bruke benzodiazepiner som hos Jorunn Fredriksen.

2 0000 100293 GRMAT #33620D0.book Page 217 Monday, June 11, 2018 11:55 AM

REFLEKSJONSOPPGAVER Symbolet brukes der du oppfordres til å reflektere over ulike problemstillinger.

KASUISTIKK Symbolet brukes ved pasienteksempler i én eller flere deler som belyser ulike problemstillinger. Fortsettelse av kasuistikk Symbolet brukes i pasienteksempler som består av flere deler for å vise hvor i hendelsesforløpet du er, og hvor de andre delene er plassert (sidetall)

Benzodiazepiner Benzodiazepiner brukes ved angst og søvnforstyrrelser, og av og til også ved epilepsi ( kapittel 15, s. 193) og forbindelse med generell anestesi ( kapittel 29, s. 346). De benzodiazepinene som brukes mot angst, har en langsommere innsettende effekt og en lengre virketid enn de benzodiazepinene som brukes ved søvnforstyrrelser. Dette skyldes at de benzodiazepinene som brukes mot angst, har lengre halveringstid ( kapittel 3, s. 59). Benzodiazpiner brukes ofte til kortvarig behandling ved akutte kriser. Det er mer omdiskutert om det er forsvarlig å bruke benzodiazepiner på ubestemt tid ved kroniske angsttilstander. Dette skyldes framfor alt risikoen for avhengighet ved langtidsbruk (se under). Virkning. GABA (gamma amino butyric acid, gammaamino-smørsyre) er en nevrotransmitter som generelt demper aktiviteten til nerveceller. Dette skyldes at når GABA bindes til GABA-reseptoren, åpnes det kanaler som slipper Cl -ioner (kloridioner) inn cellene ( figur 16.6). Dermed stabiliseres nervecellene slik at det må en kraftigere stimulering til for å utløse et nervesignal ().

VIKTIG Symbolet brukes ved viktig informasjon for en sykepleier.

I EN spørreskjemaundersøkelse blant norske allmennpraktikere og psykiatere (Kristensen 1991) ble en historie som Jorunns presentert. Da svarte 64 % av allmennpraktikerne og 52 % av psykiaterne at de var enige at et benzodiazepin kunne forskives, mens resten mente at et slikt legemiddel ikke burde brukes den aktuelle situasjonen. Selv om denne studien er gammel, er den trolig representativ for holdningene hos norske leger også dag. FREDRIKSEN s216

NØKKEL Symbolet brukes ved henvisninger til ordforklaringer nederst på siden.

SE Symbolet brukes ved henvisninger til figurer, tabeller, kasuistikker, fotografier og faktarammer.

i 37ºC -bøkene

Symboler brukt

Digital arbeidsbok Øve til eksamen? Digital arbeidsbok finner du på www.37grader.no www.37grader.no

Bivirkninger. De vanligste bivirkningene er søvnighet, tretthet og muskelslapphet. Forvirring, svimmelhet og ustøhet er heller ikke helt uvanlig. Barn og eldre kan en sjelden gang få såkalte paradoksale reaksjoner, det vil si at pasienten stedet for å få en beroligende effekt blir oppspilt og agitert og i verste fall voldsom. Benzodiazepiner er lite toksiske og kan inntas i betydelige overdoser uten at det er farlig, så lenge de ikke kombineres med andre legemidler, alkohol eller illegale rusmidler. Dette er viktig å huske på siden benzodiazepiner er en legemiddelgruppe som ofte inntas i forbindelse med intoksikasjoner ( kapittel 32, s. 369). Forholdsregler. Ved bruk av benzodiazepiner over lengre tid kan det utvikles toleranse ( kapittel 2, s. 49). Hvis pasienten slutter brått med benzodiazepiner etter lang tids bruk, oppstår det abstinens. De vanligste abstinenssymptomene er angst, uro, rastløshet, søvnforstyrrelser og generell sykdomsfølelse. I alvorlige tilfeller kan Les mer

ANEKDOTE Symbolet brukes ved historier om kjente personer eller begivenheter som er relevant for fagforståelsen.

Sykdom og behandling

Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.) Sykdom og behandling

DeborahIllustrasjoner:Maizels: Kapitteloppslag og illustrasjoner Philip Wilson: 15.7, 17.2, 17.5, 21.1, 21.2, 21.3, 29.2, 29.3, 29.4, 29.5, 29.6 Kari Toverud, sertifisert medisinsk illustratør (CMI): 10.3, 10.9, 14.5, 23.3b, 23.6b, 23.9, 23.10, 23.11

Omslagsfoto: Image source Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Melkeveien

Bayer,Foto: Anders / Oslo universitetssykehus, Ullevål: 30.3 Biophoto Associates / Getty Images: 24.8 Hammer HB, Diakonhjemmet sykehus, Revmatologisk avd.: 23.3a

Public health image library: 4.8

Haukeland universitetssykehus: 24.2–24.7, 24.9, 24.17, 24.18 Ingebretsen, Hilde: 24.11–24.16 Norsk elektronisk legehåndbok: 16.3 Oslo universitetssykehus HF. Endokrinologisk avdeling: 17.4 Oslo universitetssykehus, Ullevål. Avdeling for kreftbehandling: 7.8 Paulsen, Vemund: 12.3, 12.4, 12.5, 12.6, 12.7, 12.10c og d, 12.13

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2022 1. utgave 2011 2. utgave 2016 3. utgave, 1. opplag 2022 ISBN 978-82-05-54258-7

Samuelsen, Kari / Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet: 16.5 Schlichting, Ellen: 21.4 Science photo library / Scanpix: 5.10 Utvoll, Jørgen / Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet: 6.2 Øvrige figurer: Bøk Oslo: 1.1a, 1. b, 1.2, 1.3, 4.1, 5.9, 7.3, 9.5, 10.2, 11.7, 11.11, 13.7, 30.1, 30.2 Sats: Bøk Oslo AS Brødtekst: Minion 10/12,5 pkt Papir: 80 g My Sol Matt Trykk: Dimograf, Polen 2022 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Detakademisk@gyldendal.nowww.gyldendal.no/akademiskOslomåikkekopieresfradenne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

• Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organise ring, strukturering og pedagogisk tenkning.

Viktige trekk ved kunnskapspakken

Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet. Deretter følger kapitler som er inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelteTekstenbok.i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer, som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som små «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner, som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten.

• Nettstedet (www.37grader.no) som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere mer. Sammenheng og helhet skaper økt forståelse På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koplingen mellom bøkene. Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene.

• Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier, med hensyn til både utvalg og dybde.

• Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom de ulike fagene og den interne sammenhengen i et fagområde (for eksempel sammenhengene mellom normalfysiologi og sykdomsutvikling og sammenhengene mellom sykdomspro sesser, uavhengig av hvor i kroppen sykdom rammer).

Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pen sumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi og fysiologi, sykdomslære, farmakologi og medisinsk mikrobiologi. I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.

Forklaring på ikonene finner du på innsiden av omslaget i hver av bøkene.Ibøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner på utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol på at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen. Alle ord som er forklart, er dessuten presentert samlet i en oversikt på nettstedet.

• Bøkene og nettstedet er rikt illustrert, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet.

Ideen bak kunnskapspakken 37 ºC Hvorfor 37 ºC? 37 ºC er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den består av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted. Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C, fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kropps temperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme til pasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjen ninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Hvis påkjen ningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemid dellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.

En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav Underveis i utviklingen av 37 °C-serien har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdanningssteder for sykepleiere her i landet. Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn for både bøkene og nettsidene:

• Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å få vite mer, og dermed motivert for å bruke bøkene og nettsidene aktivt og for å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet.

HvorforVI

LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)

IdEEn bak kunnSkapSpakkEn 37 ºC

Kapitlenes redaktører og forfattere er eksperter på sine fagom råder. Det avgjørende for utvalg av temaer i bøkene og dybden i omtalen er hva sykepleieren trenger å ha kunnskap om for å kunne utøve sykepleie, og for å kunne observere pasienten og delta i den medisinske behandlingen av pasienten. Det interaktive nettstedet Nettstedet www.37grader.no kan supplere bøkene. På nettstedet til Sykdom og behandling finner du kontrollspørsmål med fasit, flervalgsoppgaver, oppsummeringer og lydfiler. Test deg selv der, og følg din egen studieprogresjon!

Som sykepleier må du være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av obser vasjonene. Ofte er det tidspress fordi pasientens situasjon kan være alvorlig. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverda gen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til lite hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet,» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunn skapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten.

FUNKSJON OG OPPBYGNING Gunnar Nicolaysen og Per Holck (red.) SYKDOM BEHANDLINGOG Stein Ørn og Bach-GansmoEdvin(red.) VEDUNDERSØKELSERSYKDOM Tor Arne Hagve (red.) MIKROBER, HELSE OG SYKDOM Merete Steen og Miklos Degré (red.) Forklaring til bokens symboler ORDFORKLARINGGÅSEANEKDOTEOBSERVASJONDEFINISJONREFLEKSJONSOPPGAVEKASUISTIKKFAREVIKTIGTIL

KROPPENS

naturvitenskap i sykepleie?

Forord til 3. utgave I denne 3. utgaven har vi oppdatert all informasjon og lagt til ny kunnskap. Vi har samlet tilbakemeldinger fra læresteder og gjort endringer for å imøtekomme behovene til hver enkelt student og lærer. Vi har fokusert på å gjøre sammenhengen mellom syk domsprosessene i del 2 og sykdommene som beskrives i del 3 og del 4, enda Grunntankenklarere.i denne boka er å hjelpe studentene til en bedre forståelse av sykdomslæren. Boka forsøker å vise sammenhengen mellom de grunnleggende sykdomsprosessene og sykdommen slik den kommer til uttrykk hos forskjellige pasienter. I stedet for å pugge de mangfoldige presentasjonsformene av sykdom er målsetningen at studenten selv skal være i stand til å forstå hva som skjer, når sykdom rammer mennesker.

Boka er skrevet for sykepleiestudenter, men er også relevant for blant andre helsefagstudenter og sykepleiere i praksis. Selv om en anskaffer boka som student, vil den fungere godt som oppslagsverk også etter at eksamen er overstått. Kapitlene er skrevet av fagfolk innenfor hvert sitt område. Hver enkelt forfatter har blitt spesielt utplukket og er en fagperson med spesiell kompetanse både innen for sitt fagfelt og på formidling. Vi vil rette en stor takk til Gyldendal Akademisk, alle medfor fatterne, illustratører og alle som har vært delaktige i utviklingen av boka. Vi vil spesielt rette en stor takk til vår redaktør i Gyldendal Akademisk, Synnøve Hvidevold Lindeberg, for hennes dyktighet og gjennomføringsevne i revisjonen av boka. Juni 2022 Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)

• Forsøk å forstå hvordan sykdomsprosessen påvirker symp tomer og behandlingen av tilstanden.

Bokas oppbygning Del 1 drøfter sykdomsbegrepet, med vektlegging av at sykdom har et forløp som en må ta hensyn til når en vurderer pasientene. Deretter presenteres grunnleggende kunnskap om kroppens repa rasjonsmekanismer. Her beskrives de viktigste begrepene som anvendes i forbindelse med omtale og forståelse av sykdom, og det gis innføring i hvordan organisk sykdom henger sammen med ulike typer celleskade og de ledsagende reaksjonsmønstrene i organismen.

Her er tre hovedgrep du kan ta for å få mest mulig lærings utbytte av boka:

Hvor i kroppen sitter problemet? Hvilket organ eller organsystem er rammet? Hvor affisert er organet eller organsystemet (-ene)? Hva slags sykdomsmekanisme(r) er det som forårsaker Hvasykdommen?erårsaken til tilstanden? Kan årsaken fjernes? Hvordan behandles tilstanden? Hva må en gjøre for å sikre diagnostikk av tilstanden? Hvordan observeres utviklingen av tilstanden og effek ten av behandlingen? Hvem må kontaktes for å bistå diagnostikk, obser vasjon, vurdering og behandling av tilstanden?

Innledning

Det er sentralt for deg som sykepleier å ha kunnskaper om hvordan ulike sykdommer påvirker kroppen, hvilke behandlingsmuligheter som fins, og hvordan både sykdom og ulike former for behandling kan virke inn på pasientens tilstand. Det grunnleggende med boka er å formidle det som er relevant for sykepleieren. Utfordringen med alle lærebøker er hvor mye som skal formidles. For spesialister innenfor et fagfelt vil noe av stoffet virke enkelt, mens for de som ikke arbeider med problemstillingen kan det virke veldig avansert. De grunnleggende prinsippene er imidlertid alltid til stede, og formålet er at boka skal gjøre deg i stand til å sikre at pasientene får optimal behandling og omsorg. Grunnleggende kunnskap om sykdom og sykdomsprosesser øker din evne til å erfare og forstå hva som er viktig å observere og vurdere ved pasientens tilstand. Siden boka framstiller sykdom skjematisk, er det viktig å være klar over at sykdom kan utarte på ulik måte hos pasienter. Denne boka gir deg kunnskapsgrunnlaget for å forstå slike problemstillinger, og den er skrevet av forfattere som er utøvende spesialister innenfor sine fagområder. Boka er avgrenset til å omhandle fysisk sykdom. Psykiske lidelser omhandles i egne lærebøker.

Del 2 presenterer de forskjellige sykdomsprosessene: inflammato riske og immunologiske prosesser, infeksjoner, sirkulasjonsforstyr relser, skader, svulster og medfødte tilstander. Det framkommer hvordan de forskjellige sykdomsprosessene forårsaker celleskade, hva slags symptomer skaden medfører, og hvordan vi kan begrense, og i noen tilfeller, hindre den.

• Forsøk å tenke systematisk: Hva er det som feiler pasienten? Hvor alvorlig er tilstanden?

Del 3 er bokas hoveddel og omhandler sykdom i de ulike organ systemene. For at du som student lettere skal se sammenhengen mellom del 2 og del 3, innledes hvert kapittel med en kort opp summering av de viktigste tilstandene for hvert organsystem. I til legg presenteres en detaljert innholdsfortegnelse som tydelig viser hvilke sykdomsprosesser som aktiviseres ved sykdommene i de ulike organene. Dermed kan en lese inngående om en sykdoms prosess i del 2 og så lese om hvordan den samme prosessen gir seg utslag eller fører til sykdom i hvert enkelt organ, i del 3. I kapitlene i del 3 framgår det også hvordan reparasjonsprosessene, som er beskrevet i kapittel 1, virker inn ved sykdom eller skade i de enkelte Selvorgansystemene.omhvertenkelt organsystem har sine særegne funksjoner og symptombilder, vil effekten av sykdomsprosessene på organene være svært lik. Akutt iskemi i et organ vil for eksempel gi smerter og funksjonstap fra organet, enten det er tarmen, hjertet eller et bein som er affisert. Dersom en forstår de generelle prinsippene for Hvordan bruke boka

• Les del 1 og del 2 først for å forstå bakgrunnen til de ulike sykdomsprosessene i kroppen. Dermed bli det enklere å forstå og se sammenheng mellom sykdomsprosessene og sykdom i de forskjellige organene, som presenteres i del 3 av boka.

• Faktaboks innledningsvis i hvert kapittel gir deg sentrale fakta om sykdommer og symptomer som det er viktig at du som sykepleier kjenner til.

Del 4, om sykdommer med andre årsaksforhold, beskriver tilstan der som ikke lar seg forklare ut fra én enkelt sykdomsprosess, men som kan skyldes mange forhold eller ukjente sykdomsmekanismer.

• Detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel viser tydelig hvilke sykdomsprosesser som aktiviseres ved sykdommene i de ulike organene. Dette hjelper deg å se sammenhengen mellom bokas del 2 og del 3.

• Litteraturhenvisninger i teksten er begrenset for at teksten skal bli mer lettlest, men i slutten av hvert kapittel presenteres refe ranser, adresser til aktuelle nettsteder og forslag til fordypningslitteratur

• Der det er aktuelt ut fra stoffet, er det lagt inn én eller flere refleksjonsoppgaver. Disse tar opp emner som egner seg for diskusjon, og gir deg mulighet til å reflektere over et fenomen eller en situasjon eller til å se ulike sider ved en problemstilling.

• På slutten av hvert kapittel er det kontrollspørsmål, et hjelpe middel for å forsikre deg om at den viktigste kunnskapen i kapitlet er forstått. Fasit finner du på www.37grader.no.

• Kliniske eksempler som knytter teori til praksis, bidrar til å se viktigheten av sykepleiers observasjoner, vurderinger og handlinger.

• Informative figurer underbygger innholdet.

Tilhørende digital arbeidsbok: www.37grader.no Vi anbefaler deg å bruke boka sammen med den digitale arbeids boken. Her kan du teste kunnskapene dine fortløpende og holde oversikt over egen progresjon. I den digitale arbeidsboken finner du fasit på kontrollspørsmålene, flervalgsoppgaver, korte video forelesninger om sentrale sykdommer og oppsummeringer av hvert kapittel, både som artikkel og som lydfil.

Dette er emner i sykdomslæren som du som sykepleier bør kunne noe om, og som er overordnet de enkelte organsystemene. Denne delen bygger videre på den kunnskapen som er gitt i de foregå ende delene av boka.

I tillegg til den pedagogiske oppbygningen skal følgende peda gogiske grep gjøre læringen best mulig for deg:

Lykke til med læringen!

InnlEdn I ng IX sykdomsprosessene, kan en altså klare å identifisere den underlig gende sykdommen i et enkelt organ: Er det en sirkulasjonsforstyr relse, en infeksjon, en svulst eller en inflammatorisk tilstand som er årsak til pasientens symptomer fra organet? Råd til deg som student: Del 3 kan leses på flere måter. Du kan enten lese om hvert enkelt organsystem fra begynnelse til slutt, eller du kan ta utgangspunkt i en sykdomsprosess med bakgrunn i del 1 og del 2 og deretter følge sykdomsprosessen i de enkelte organ systemene i del 3. Uansett hvordan du velger å lese del 3, vil du forhåpentlig klare å trekke de store linjene mellom sykdommene i de forskjellige organene. Dersom du mister oversikten mens du leser, bør du stoppe opp litt, se på overskriftene og innholdsfor tegnelsen til hvert kapittel og bruke disse til å orientere deg om hvilken sykdomsprosess tilstanden tilhører. Forsøk å se sammen hengen med det du har lest tidligere, før du fortsetter.

RedaktørerBidragsytere Stein Ørn (f. 1968) er ph.d., professor II ved Universitetet i Sta vanger, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og overlege ved kardiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Han har i mange år undervist sykepleiere, medisinstudenter og leger, både i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen. Han er medforfatter av Legemidler og bruken av dem og Undersøkel ser ved sykdom. Ørn er redaktør for Sykdom og behandling og er forfatter av kapitlene 5 «Sirkulasjonsforstyrrelser» og 9 «Hjerteog karsykdommer» og medforfatter av kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet».

Øystein Flesland (f. 1955) er seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Han er dr.med. og spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Han har arbeidet i forskjellige blodbanker i over 25 år. Han har blant annet ansvaret for hemovigilanssystemet. Han er medforfat ter av kapittel 27 «Væskeforstyrrelser og transfusjon».

Torgeir Engstad (f. 1951) er spesialist i indremedisin og geriatri, og har i mange år vært førsteamanuensis og overlege i geriatri ved UiT/UNN. Han har også 3 års erfaring som ortogeriater ved ortopedisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo. Han er Mas ter of Public Health, har doktorgrad på hjerneslag, har forsket på demens og har deltatt nasjonalt i utarbeidelsen av retningslinjer og register på hjerneslag. Han har et bredt interessefelt innen geriatri, og er nå engasjert som veileder og underviser av spesialistteam i geriatri ved Samiklinihkka Karasjok for eldre med samisk språk og kulturbakgrunn.

Forfattere Jens Petter Berg (f. 1960) er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider som professor i medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo og som overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus. Hans arbeidsoppgaver er knyttet til forskning, undervisning og utvikling av analyser forbundet med endokrine sykdommer. Hans forskningsinteresser er innenfor diabetiske sen komplikasjoner, metabolisme og genetiske årsaker til hormonsyk dommer. Han har bred erfaring med undervisning av studenter og etterutdanning av leger. Berg har skrevet kapittel 17 «Sykdommer i endokrine organer».

Edvin Bach Gansmo (f. 1957) er spesialist i allmennmedisin, og jobber som fastlege. Han har vært universitetslektor ved Ullevål sykehus, medisinsk avdeling i 5 år med ansvar for undervisning av medisinstudenter. Forskningsinteressen har vært innenfor koa gulasjon, han ble dr.med. i 1999. Han har jobbet med å utvikle multimediale læreprogrammer innenfor praktiske prosedyrer i det medisinske grunnstudium, og vant en nasjonal konkurranse for høgskoler og universiteter i Norge i 1996. Han var også ansvarlig for Universitetet i Oslos tverrfakultære satsing på fleksibel læring i perioden 2002–2007.

Bjørn Inge Bertelsen (f. 1960) er spesialist i patologi og arbeider som overlege dr.med. ved Avdeling for patologi, Gades institutt, Hauke land universitetssjukehus. Hovedarbeidsområdet er patoanatomisk diagnostikk ved gynekologisk sykdom. Bertelsen har skrevet kapit tel 2 «Grunnleggende sykdomslære» og kapittel 7 «Svulster».

Anne Kjørsvik Bertelsen (f. 1969) er dr.med. og spesialist i nevro logi. Hun har siden 2009 arbeidet som privatpraktiserende nevro log i Bergen. Hun har tidligere arbeidet i mange år som nevrolog ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Hennes hovedinteresse er utredning og behandling av ulike kroniske nev ropatiske smertetilstander og hodepine. Anne Kjørsvik Bertelsen er forfatter av kapittel 14 «Sykdommer i nervesystemet», 15 «Syk dommer i øyet» og 16 «Øre-, nese- og halssykdommer».

Leif Brunvand (f. 1953) er overlege ved barnehjerteseksjonen, Oslo universitetssykehus, og dr.med. Han har vært distriktslege i Gamvik kommune, Finnmark og har arbeidet som barnelege ved Fylkessykehuset i Ålesund. Siden 1986 har han vært tilknyttet barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og Univer sitetet i Oslo. Fra 2000 til 2009 var Brunvand seksjonsoverlege ved Barnehjerteseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Han har også vært nestleder og leder i Norsk barnelegeforening. Brunvand er forfatter av kapittel 25 «Pediatri» og medforfatter av kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer». Evabeth Roseth Bruvoll (f. 1975) er strålevernkoordinator i Helse Fonna. Hun er radiograf, med videreutdanninger innen strålevern, og har siden 2005 hatt deler av sin stilling dedikert til strålevern arbeid, hvorav de første ni årene ved Stavanger universitetssjuke hus. Gjennom alle disse årene har hun undervist helsepersonell ved både universitet og høyskole samt via kurs og konferanser. Hun er medforfatter av kapittel 6 «Skader og forgiftninger».

Heidi Grundt (f. 1962) er dr.med. og spesialist i indremedisin. Hun er overlege ved Lungeseksjonen ved Stavanger universitetssjuke hus. Heidi Grundt er medforfatter av kapittel 11 «Sykdommer i respirasjonsorganene».

Hilde Ingebretsen (f. 1968) er sykepleier og har hovedfag i syke pleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Ingebretsen har siden 1993 arbeidet ved hudavdelinger i Norge og Sverige. Hun er i dag kvali tets- og utviklingsansvarlig sykepleier ved hudklinikken på Dan deryds sjukhus i Stockholm. Der leder hun arbeidet med fag- og metodeutviklingen i sykepleie til pasienter med kroniske hud- og sårsykdommer. Ingebretsen er medlem i svenske sårsykepleieres landsforening (SSIS).

Peter Meyer (f. 1947) er overlege, dr.med. og spesialist i indremedi sin med grenspesialitet i blodsykdommer ved klinikk for blod- og kreftsykdommer, Stavanger universitetssjukehus. Han arbeider særlig med hematologi og maligne lymfomer. Meyer har skrevet kapittel 10 «Blodsykdommer og sykdommer i lymfoide organer».

bI dragSytErE XI

Jan Erik Haugen (f. 1963) er ambulansearbeider, anestesisykepleier og verneingeniør. Han har arbeidet som lærer i grunn- og videre utdanning i sykepleie, med fagopplæring og utdanning av ambu lansearbeidere og som ambulansesjef. Han har også arbeidet med salg og utvikling av medisinskteknisk utstyr. Haugen arbeider nå som anestesisykepleier på oljeplattformer og redningshelikopter i Nordsjøen. Haugen har skrevet kapittel 6 «Skader og forgiftninger» og kapittel 30 «Traumatologi».

og er samtidig ansatt som professor II i indremedisin ved Uni versitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Han er spesielt engasjert innenfor diabetes, transplantasjon, nyresykdommer og hypertensjonsmedisin. Han har tidligere vært president i Scan dinavian Society for the Study of Diabetes og leder i Medisinsk fagråd i Norges Diabetesforbund. Trond Jenssen er forfatter av kapitlene 18 «Diabetes» og 31 «Transplantasjon».

Anne Kristine Halse (f. 1965) er spesialist i revmatologi og arbeider som overlege ved revmatologisk avdeling, Haukeland universitets sjukehus. Hun har også en bistilling som førsteamanuensis ved institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Hun er dr.med. med en avhandling innenfor fagfeltet immunologi/revmatologi. Halse er forfatter av kapittel 3 «Inflammatoriske og immunolo giske prosesser» og medforfatter av kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet».

Bjørn Hofmann (f. 1964) er professor i medisinsk filosofi og etikk ved Universitetet i Oslo og ved NTNU Gjøvik. Han har blant annet skrevet boka Hva er sykdom? (2014). Hofmann forsker og under viser innenfor medisinsk filosofi, etikk, vitenskapsteori og tekno logiteori. Han har skrevet kapittel 1 «Hva er sykdom?». Dag Sollesnes Holsen (f. 1962) er spesialist i hud- og veneriske syk dommer, og er seksjonsoverlege ved Hudavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, der han har arbeidet siden 1992. Han har også hatt en bistilling som universitetslektor. Holsen har skrevet kapittel 24 «Sykdommer i huden».

Anne Kristoff (f. 1965) er overlege på Kvinneklinikken ved Stavan ger universitetssjukehus. Hun er spesialist innenfor gynekologi og obstetrikk. Hovedinteressen er gynekologisk kreft og kirurgi, men hun har også bred arbeidserfaring innenfor obstetrikken. Hun har undervist helsepersonell. Hun er forfatter av kapitlene 19 «Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer» og 20 «Sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel ».

Lasse Gøransson (f. 1962) er ph.d., overlege og spesialist i indre medisin og nefrologi (nyresykdommer). Han jobber som seksjons overlege ved nefrologisk seksjon, medisinsk avdeling ved Stavan ger universitetssjukehus og som professor II i en 20 % bistilling ved klinisk institutt 1 ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Gøransson er medforfatter av kapittel 13 «Sykdommer i nyrene og urinveiene» og kapittel 27 «Væskeforstyr relser og transfusjon».

Kjersti Hornslien (f. 1963) er spesialist i onkologi. Hun er overlege og har siden 2002 arbeidet med lungekreft ved Avdeling for kreft behandling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Fra juli 2021 har hun arbeidet som seksjonsleder for Palliativt team på Diakonhjem met sykehus. Hornslien er medforfatter av kapittel 7 «Svulster».

Dag Kvale (f. 1957) er overlege og professor ved Infeksjonsmedi sinsk avdeling, Oslo universitetssykehus og leder av Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Kvale er spesialist i indre medisin og infeksjonssykdommer og leder en forskningsgruppe som undersøker hva som går feil i immunsystemet ved kroniske infeksjoner som hiv og tuberkulose. Kvale er forfatter av kapittel 4 «Infeksjoner». Norvald Langeland (f. 1936) er spesialist i generell og ortopedisk kirurgi og var rådgivende spesialist i Norsk Pasientskadeerstatning fra 2004 til 2011. Han var avdelingsoverlege/sjeflege ved Buskerud sentralsykehus i perioden 1992–2003 og professor ved Universite tet i Bergen i perioden 1983–1992. Han var overlege ved Sophies Minde, Ortopedisk Hospital i 1975–1983. Langeland er medforfat ter av kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet». Signe Melsen Larsen (f. 1959) er overlege ved Oslo urologiske uni versitetsklinikk. Hun er spesialist i generell kirurgi og urologi, og arbeider hovedsakelig med uroonkologisk kirurgi og urotrauma tologi. Signe Melsen Larsen har skrevet kapittel 22 «Sykdommer i mannlige kjønnsorganer» og er medforfatter av kapittel 13 «Syk dommer i nyrene og urinveiene».

Vemund Paulsen (f. 1967) er spesialist i fordøyelsessykdommer og overlege ved avdeling for organtransplantasjon, fordøyelsesog nyresykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han er forfatter av kapittel 12 «Sykdommer i fordøyelsessystemet».

Trond Jenssen (f. 1955) er overlege ved avdeling for organtrans plantasjon, fordøyelses- og nyresykdommer, klinikk for spesialisert medisin og kirurgi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Kjell Åsmund Blix Salvesen (f. 1958) er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken St. Olavs Hospital og professor ved Norges teknisk-naturviten skapelige universitet i Trondheim. Han har arbeidet ved flere store og små sykehus i Norge, Sverige og England. Han har arbeidet mest med ultralyd av gravide og fostermedisin, men har også lang erfaring i fødselshjelp. Han har undervist medisinstudenter, jord

bI dragSytErEXII morstudenter, leger i spesialisering og ferdige spesialister. Salvesen er forfatter av kapittel 8 «Medfødte tilstander». Ellen Schlichting (f. 1957) er dr.med. og spesialist i generell kirurgi, gastroenterologisk kirurgi og bryst- og endokrinkirurgi. Hun er seksjonsleder ved Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus. Schlichting er for fatter av kapittel 21 «Sykdommer i brystene». Aagot Elisabeth Storheim (f.1972) er utdannet sykepleier og har en mastergrad i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Storheim har 24 års klinisk erfaring fra hudavdeling. Hun er nå seksjonsleder ved seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshos pitalet. Hun er medforfatter av kapittel 24 «Sykdommer i huden». Kristian Strand (f. 1972) er seksjonsoverlege ved intensivavdelin gen, Stavanger universitetssjukehus. Han er spesialist i anestesio logi med videreutdanning i intensivmedisin og ph.d. Han er med forfatter av kapittel 29 «Pre-, per- og postoperativ behandling». Lene Thoresen (f. 1956) er klinisk ernæringsfysiolog og har en ph.d.-grad i klinisk medisin fra Norges teknisk-naturvitenskape lige universitet i Trondheim. Hun jobber ved kreftavdelingen på St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim og har en bistilling ved Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Oslo universitetssykehus. Thoresen har arbeidet med klinisk ernæring i sykehus siden 1983, 12 år med generelle diagnoser og siden 1995 spesielt med kreftpasienter. Hun har vært medforfatter av lærebøker og av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Thoresen har lang erfaring med undervisning av sykepleiere på høgskole og i sykehus. Thoresen har skrevet kapittel 28 «Næringsbehov ved sykdom» og er medforfatter av kapittel 7 «Svulster». Illustratører Deborah Maizels (f. 1969), FMAA (Fellow of the Medical Artists’ Association), RMIP (Registered Medical Illustration Practitio ner), er Bachelor of Science i botanikk og zoologi (University of Reading, 1990) og Bachelor of Arts i «Scientific Illustration» (Middlesex University, London, 1994). Hun er autorisert biolog og medlem av Institute of Biology og av Medical Artists’ Asso ciation of Great Britain. Deborah Maizels har tegnet naturviten skapelige illustrasjoner på frilansbasis siden 1994, og oppdragene har vært mange og varierte, og har omfattet både mennesker, dyr og planter. Philip Wilson (f. 1953), FMAA (Fellow of the Medical Artists’ Asso ciation), RMIP (Registered Medical Illustration Practitioner), har jobbet som medisinsk illustratør på frilansbasis i 28 år. Han avla avsluttende eksamen med utmerkelse i vitenskapelig, medisinsk og teknisk illustrering ved Hornsley College of Art, London i 1973 og var medisinsk illustratør ved Manchester Royal Infirmary og Medical College of St. Bartholomew’s Hospital i London til 1989. Philip Wilson lager nå medisinske og vitenskapelige illustrasjoner for oppdragsgivere i forlagsbransjen, akademia og medisin, inklu dert rettsmedisin, med særlig ekspertise innenfor urologiske og ortopediske illustrasjoner.

Innholdsoversikt del 1 Sykdomslærens forutsetninger kapittel 1 Hva er sykdom? ................................ 3 kapittel 2 Grunnleggende sykdomslære .............. 13 del 2 Sykdomsprosesser kapittel 3 Immunologiske og inflammatoriske sykdomsprosesser ............................. 31 kapittel 4 Infeksjoner 49 kapittel 5 Sirkulasjonsforstyrrelser 77 kapittel 6 Skader og forgiftninger ...................... 103 kapittel 7 Svulster ........................................... 115 kapittel 8 Medfødte tilstander 141 del 3 Sykdommer i organsystemene kapittel 9 Hjerte- og karsykdommer ................... 153 kapittel 10 Blodsykdommer og sykdommer i lymfoide organer .............................. 191 kapittel 11 Sykdommer i respirasjonsorganene ...... 205 kapittel 12 Sykdommer i fordøyelsessystemet 245 kapittel 13 Sykdommer i nyrene og urinveiene 291 kapittel 14 Sykdommer i nervesystemet ............... 319 kapittel 15 Sykdommer i øyet 343 kapittel 16 Øre-, nese- og halssykdommer 357 kapittel 17 Sykdommer i endokrine organer .......... 369 kapittel 18 Diabetes mellitus .............................. 385 kapittel 19 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 401 kapittel 20 Sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel 419 kapittel 21 Sykdommer i brystene 441 kapittel 22 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer... 453 kapittel 23 Sykdommer i bevegelsesapparatet 467 kapittel 24 Sykdommer i huden 515 del 4 Spesielle emner kapittel 25 Pediatri ........................................... 537 kapittel 26 Geriatri 549 kapittel 27 Væskeforstyrrelser og transfusjon 563 kapittel 28 Næringsbehov ved sykdom ................. 575 kapittel 29 Pre-, per- og postoperativ behandling ... 589 kapittel 30 Traumatologi 605 kapittel 31 Transplantasjon 617

IdeenInnholdbakkunnskapspakken 37 ºC ..................... V Hvorfor 37 ºC? V Viktige trekk ved kunnskapspakken V En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav V Sammenheng og helhet skaper økt forståelse ............... V Hvorfor naturvitenskap i sykepleie? VI Det interaktive nettstedet VI Forord til 3. utgave ............................................ VII Innledning VIII Bokas oppbygning VIII Bidragsytere X Redaktører X Forfattere X Illustratører .......................................................... XII Innhold XV Del 1 Sykdomslærens forutsetninger Kapittel 1 Hva er sykdom? 3 Bjørn Hofmann Sykdom i tiden 4 Sykdom og sted 5 Sykdom som avvik fra normal funksjon ........................ 5 Sykdommer i perspektiv ........................................... 6 Sykdomsmodeller 7 Helsefag uten sykdomslære? 8 Sykdomsforløp ...................................................... 8 Klassifisering av sykdom .......................................... 9 Måling og behandling av sykdom 9 Utvidelse av sykdomsbegrepet 10 Sykdommens årsaker............................................... 10 Kapittel 2 Grunnleggende sykdomslære 13 Bjørn Bertelsen Sykdomsforekomst ................................................. 14 Sykdomsårsak og sykdomsmekanisme 14 Sykdom starter i cellen 14 Cellers vekst, spesialisering og død........................ 15 Adaptasjon og celleskade ................................... 16 Årsaker til celleskade ........................................... 16 Inflammatoriske og immunologiske prosesser 16 Infeksjoner 17 Sirkulasjonsforstyrrelser 17 Skader og forgiftninger ..................................... 17 Svulster 17 Medfødte tilstander 17 Multifaktoriell sykdomsårsak 17 Morfologiske endringer i skadede celler ..................... 17 Respons på celleskade 18 Inflammasjon 18 Akutt inflammasjon 18 Kronisk inflammasjon ...................................... 19 Tegn på inflammasjon 19 Virkninger av inflammasjon 20 Reparasjon 20 Fullstendig tilheling ......................................... 21 Bindevevsdannelse 21 Reparasjon i forskjellige vev 22 Symptomer og funn 23 Symptomer er subjektive ................................... 23 Funn er objektive ............................................ 24 Diagnostikk 24 Behandling 25 Komplikasjoner og sekveler ................................... 25 Prognose .......................................................... 25 Remisjon og tilbakefall 25 Sykdomsklassifikasjon 25 Død ................................................................... 26 Dødskriterier .................................................... 26 Naturlig og unaturlig død 27 Forandringer i kroppen etter døden 27 Dødsflekker ................................................... 27 Dødsstivhet ................................................... 27 Del 2 KapittelSykdomsprosesser3Immunologiskeog inflammatoriske sykdomsprosesser 31 Anne-Kristine Halse Innledning 32 Typer 32 Forekomst ........................................................ 32 Årsaker ........................................................... 33

InnholdXVI Hypersensitivitet 33 Symptomer og funn 35 Diagnostikk ...................................................... 35 Behandling ....................................................... 36 Prognose 37 Sentrale systemiske autoimmune og inflammatoriske sykdommer .......................................................... 37 Allergi ............................................................. 37 Inflammatoriske revmatiske sykdommer 39 Systemiske bindevevssykdommer 39 Vaskulitter .................................................... 42 Takayasus arteritt ............................................ 44 Sarkoidose 45 Kapittel 4 Infeksjoner 49 Dag Kvale Sentrale symptomer og funn ved infeksjoner 50 Introduksjon til infeksjoner 50 Forekomst ........................................................ 52 Årsaker 53 Mikrober og virus 53 Smitteveier 54 Kroppens forsvar mot angrep .............................. 55 Symptomer og funn 56 Lokale tegn på infeksjonsutløst inflammasjon 56 Generelle tegn på infeksjonsutløst inflammasjon 57 Diagnostikk ...................................................... 58 Observasjoner og overvåking 58 Laboratorieundersøkelser 60 Behandling 61 Forholdsregler ................................................ 61 Legemidler .................................................... 61 Kirurgisk behandling og drenasje 62 Støttebehandling 62 Komplikasjoner .................................................. 62 Sepsis og septisk sjokk ...................................... 62 Flerorgansvikt 66 Pseudoinfeksjoner 67 Autoimmune reaksjoner etter infeksjoner ............... 67 Kreft på grunn av infeksjoner .............................. 67 Alvorlige infeksjoner i hud, underhud og fascier 67 Bakterielle infeksjoner 67 Erysipilas («rosen») ......................................... 67 Cellulitt ........................................................ 68 Nekrotiserende fasciitt 68 Infeksjoner i flere organsystemer (systeminfeksjoner) 68 Bakterielle infeksjoner .......................................... 68 Borreliose ..................................................... 68 Virusinfeksjoner 69 Influensa 69 Koronavirus .................................................. 70 Mononukleose ............................................... 70 Hiv-infeksjon 71 Infeksjonsrelaterte problemer ved økt reisevirksomhet 73 Import av antibiotikaresistente bakterier ................. 73 Enteritter og diarésykdommer ............................. 73 Denguefeber 73 Afrikansk flåttbittfeber 73 Tuberkulose................................................... 73 Malaria ........................................................ 74 Kapittel 5 Sirkulasjonsforstyrrelser 77 Stein Ørn Arterielle forstyrrelser 78 Iskemi og infarkt 78 Sykdomsprosesser som forårsaker lokal iskemi............. 82 Aterosklerose ................................................. 82 Arteriell trombose 86 Emboli 88 Sykdomsprosesser som forårsaker generell iskemi 89 Sjokk ........................................................... 89 Hypertensjon 92 Kapillære og lymfatiske forstyrrelser 94 Ødem 94 Venøse forstyrrelser ................................................ 96 Stuvning 96 Venøse tromber 97 Kapittel 6 Skader og forgiftninger ................... 103 Jan Erik Haugen og Evabeth Roseth Bruvoll (stråleskader) Skader som følge av bevegelsesenergi 104 Skader som følge av temperaturpåvirkning ..................... 106 Høy temperatur 106 Lav temperatur 108 Forgiftninger 109 Drukning ......................................................... 110 Stråleskader ...................................................... 111 Kapittel 7 Svulster 115 Bjørn Bertelsen, Kjersti Hornslien og Lene Thoresen Tumorceller og støttevev 116 Immunreaksjon mot tumorer 116 Tumortyper .......................................................... 117 Opprinnelsescelle ............................................... 117 Differensiering 117 Tumorenes form 117 Benigne tumorer .................................................... 117 Maligne tumorer .................................................... 119 Kapittel 8 Medfødte tilstander 141 Kjell Å. Salvesen Utviklingsavvik 142 Oppfølging av barn med utviklingsavvik og medfødte tilstander ............................................................. 148

Innhold XVII Del 3 Sykdommer i organsystemene Kapittel 9 Hjerte- og karsykdommer ................ 153 Stein Ørn og Leif Brunvand (medfødte hjertesykdommer) Hjertet 154 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .......... 154 Perikarditt ..................................................... 155 Myokarditt 155 Revmatisk endokarditt (giktfeber) 155 Infeksjoner ....................................................... 156 Bakteriell perikarditt ........................................ 156 Infeksiøs myokarditt 156 Bakteriell endokarditt 156 Sirkulasjonsforstyrrelser 157 Iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) 157 Skader 166 Penetrerede og stumpe traumer 166 Elektriske skader ............................................. 166 Toksiske skader 166 Stråleskader 166 Svulster 167 Primære tumorer i hjertet .................................. 167 Metastaser 167 Sykdommer med andre årsaksforhold 167 Hjertesvikt 167 Arytmier ...................................................... 172 Klaffefeil 179 Medfødte hjertesykdommer 180 Arterier 184 Inflammatoriske sykdommer: Vaskulitter ................... 184 Infeksjoner ....................................................... 184 Skader 184 Svulster 184 Sykdommer med andre årsaksforhold ....................... 184 Aneurisme .................................................... 184 Aortadisseksjon 186 Raynauds sykdom 186 Medfødte sykdommer .......................................... 186 Vener ................................................................. 186 Skader 187 Sykdommer med andre årsaksforhold 187 Varicer ......................................................... 187 Lymfekar ............................................................. 187 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer 187 Infeksjoner 187 Sirkulasjonsforstyrrelser........................................ 188 Skader ............................................................. 188 Svulster 188 Kapittel 10 Blodsykdommer og sykdommer i lymfoide organer............................................. 191 Peter Meyer Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .............. 192 Infeksjoner ........................................................... 192 Sirkulasjonsforstyrrelser 192 Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIK) 192 Skader ................................................................ 193 Svulster ............................................................... 193 Maligne lymfomer 193 Leukemier 195 Myelomatose ................................................. 197 Polycytemia vera ............................................. 198 Sykdommer med andre årsaksforhold 198 Anemier 198 Beinmargssvikt ............................................... 200 Splenomegali ................................................. 200 Medfødte sykdommer 200 Blødertilstander 200 Trombofili 201 Talassemi ...................................................... 201 Sigdcelleanemi 202 Kapittel 11 Sykdommer i respirasjonsorganene 205 Heidi Grundt Lungene 208 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer 208 Astma (asthma bronchiale) ................................ 208 Pleuritt 215 Interstitielle lungesykdommer 215 Sarkoidose 216 Idiopatisk lungefibrose ...................................... 216 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer hos barn 216 Infeksjoner 216 Bronkitt ....................................................... 217 Pneumoni (lungebetennelse)............................... 217 Tuberkulose 221 Infeksjoner hos barn 223 Sirkulasjonsforstyrrelser........................................ 223 Lungeemboli .................................................. 223 Lungestuvning, lungeødem, ARDS og TRALI 225 Sirkulasjonsforstyrrelser hos barn 225 Skader ............................................................. 226 Svulster ........................................................... 226 Lungekreft 226 Sykdommer med andre årsaksforhold 228 Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) .................. 228 Lungesykdommer med ventilasjonsinnskrenkningrestriktiv 233 Respirasjonssvikt 233 Medfødte sykdommer .......................................... 236 Cystisk fibrose ................................................ 236 Alfa-1-antitrypsinmangel 237 Thorax og diafragma 237 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .......... 237 Infeksjoner ....................................................... 237 Skader 237 Skader av brystveggen 237 Lungekontusjon .............................................. 240 Penetrerende traumer ....................................... 241

InnholdXVIII Diafragmaruptur 241 Sykdommer med andre årsaksforhold 241 Diafragmaparese ............................................. 241 Medfødte sykdommer .......................................... 241 Skoliose 241 Kapittel 12 Sykdommer i fordøyelsessystemet 245 Vemund Paulsen Blødning fra mage-tarm-kanalen 247 Diaré .................................................................. 248 Spiserøret ............................................................ 249 Inflammatoriske sykdommer 249 Eosinofil øsofagitt 249 Infeksjoner 250 Candidaøsofagitt ............................................. 250 Sirkulasjonsforstyrrelser 250 Øsofagusvaricer 250 Skader 251 Mallory-Weiss-syndrom .................................... 251 Øsofagusperforasjon 251 Etseskader 252 Svulster 252 Øsofaguskreft................................................. 252 Sykdommer med andre årsaksforhold 253 Gastroøsofageal reflukssykdom 253 Fremmedlegemer 254 Motilitetsforstyrrelser ....................................... 255 Medfødte sykdommer 255 Øsofagusatresi 255 Magesekken 255 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .......... 256 Atrofisk gastritt .............................................. 256 Infeksjoner 256 Svulster 256 Benigne tumorer ............................................. 256 Kreft i ventrikkelen .......................................... 256 Sykdommer med andre årsaksforhold 257 Ulcus ventriculi og ulcus duodeni 257 Funksjonell dyspepsi ....................................... 259 Ventrikkelretensjon ......................................... 259 Medfødte sykdommer 260 Pylorusstenose 260 Tynntarmen og tykktarmen ....................................... 260 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .......... 260 Ulcerøs kolitt 260 Crohns sykdom 262 Mikroskopisk kolitt .......................................... 263 Cøliaki ......................................................... 264 Appendisitt 264 Infeksjoner 265 Akutt gastroenteritt.......................................... 265 Antibiotikaassosiert diaré (clostridiumkolitt) ........... 266 Sirkulasjonsforstyrrelser 266 Tarmiskemi 266 Hemoroider ................................................... 267 Skader ............................................................. 267 Stråleskadet tarm 267 Svulster 268 Tykktarmspolypper .......................................... 268 Kolorektal kreft .............................................. 268 Nevroendokrine tumorer 269 Sykdommer med andre årsaksforhold 270 Divertikulitt og divertikulose .............................. 270 Ileus ............................................................ 271 Malabsorpsjon 272 Kort tarm-syndrom 272 Matintoleranse ............................................... 273 Bakteriell overvekst .......................................... 273 Irritabel tarm-syndrom 273 Obstipasjon 274 Analfissurer 274 Anorektale fistler og abscesser ............................. 275 Medfødte sykdommer 275 Meckels divertikkel 275 Analatresi 275 Hirschsprungs sykdom ..................................... 275 Leveren og galleganger 275 Inflammatoriske og immunologiske sykdommer 275 Autoimmune leversykdommer 276 Akutt kolecystitt ............................................. 276 Infeksjoner 276 Hepatitt A 276 Hepatitt B 276 Hepatitt C ..................................................... 277 Akutt kolangitt 277 Sirkulasjonsforstyrrelser 278 Budd-Chiaris syndrom 278 Skader ............................................................. 278 Toksisk leverskade ........................................... 278 Akutt leversvikt 279 Svulster 280 Benigne tumorer ............................................. 280 Maligne tumorer ............................................. 280 Sykdommer med andre årsaksforhold 281 Gallesteinssykdom 281 Leverencefalopati ............................................ 282 Ikke-alkoholrelatert fettleversykdom ..................... 282 Levercirrhose og kronisk leversvikt 283 Medfødte sykdommer 283 Hemokromatose ............................................. 283 Bukspyttkjertelen (pankreas) ..................................... 283 Inflammatoriske sykdommer 284 Akutt pankreatitt 284 Kronisk pankreatitt .......................................... 284 Svulster ........................................................... 284 Benigne tumorer 284 Maligne tumorer 285 Medfødte sykdommer .......................................... 285 Cystisk fibrose ................................................ 285 Bukvegg og bukhule 285 Inflammatoriske sykdommer 286 Akutt peritonitt .............................................. 286 Infeksjoner ....................................................... 286

Innhold XIX Spontan bakteriell peritonitt 286 Skader 286 Stumpe traumer .............................................. 286 Penetrerende skader ......................................... 286 Sykdommer med andre årsaksforhold 287 Adheranser 287 Brokk .......................................................... 287 Ascites ......................................................... 288 Kapittel 13 Sykdommer i nyrene og urinveiene ........................................................ 291 Lasse Gøransson og Signe Melsen Larsen Immunologiske og inflammatoriske sykdommer 293 Glomerulonefritt 293 Interstitiell cystitt (IC) ...................................... 295 Glomerulære sykdommer hos barn 295 Infeksjoner 296 Urethritt 296 Cystitt.......................................................... 296 Akutt pyelonefritt og urosepsis 297 Kronisk pyelonefritt 297 Infeksjoner hos barn 298 Sirkulasjonsforstyrrelser ........................................... 298 Nyreskade ved blodtrykksendringer 298 Nyrearteriestenose 298 Skader 299 Nyreruptur .................................................... 299 Andre nyreskader 299 Blæreskade 300 Urethraskader 300 Svulster ............................................................... 301 Nyretumorer .................................................. 301 Tumorer i urinblæra 302 Urethratumorer 304 Tumorer hos barn............................................ 304 Sykdommer med andre årsaksforhold ........................... 304 Stein (urolithiasis) 304 Nevromuskulære blærelidelser 306 Inkontinens ................................................... 307 Nefrotisk syndrom ........................................... 308 Nyresvikt 309 Medfødte sykdommer 314 Misdannelser av nyrene ..................................... 314 Misdannelser i urinveiene .................................. 314 Kapittel 14 Sykdommer i nervesystemet 319 Anne Kjørsvik Bertelsen Sykdommer i sentralnervesystemet 320 Inflammatoriske sykdommer 320 Multippel sklerose ........................................... 320 Infeksjoner i sentralnervesystemet ........................... 322 Meningitt 322 Encefalitt 323 Hjerneabscess ................................................ 323 Myelitt ......................................................... 323 Poliomyelitt 323 Nevroborreliose 323 Sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen ............................ 324 Hjerneslag ..................................................... 324 Transitorisk iskemisk attakk 326 Subaraknoidalblødning 326 Hypertensiv encefalopati ................................... 327 Cerebral venetrombose ..................................... 327 Skader 327 Hodeskader 327 Ryggmargsskade ............................................. 330 Svulster i sentralnervesystemet ................................ 330 Sykdommer med andre årsaksforhold 331 Nevrologiske alkohol- og løsemiddelskader 331 Organiske løsemiddelskader 331 Nevrologiske komplikasjoner ved vitamin B-mangel .. 331 Demens 332 Parkinsons sykdom 332 Epilepsi 333 Svimmelhet ................................................... 334 Hodepine 334 Medfødte sykdommer i sentralnervesystemet 336 Hjernebrokk 336 Ryggmargsbrokk ............................................. 336 Cerebral parese 336 Hydrocefalus 336 Sykdommer i det perifere nervesystemet 337 Nevropati ..................................................... 337 Vertebrogene nevrologiske lidelser 338 Spinalstenose 339 Nervepleksusskader 339 Muskelsykdommer .......................................... 339 Kapittel 15 Sykdommer i øyet 343 Anne Kjørsvik Bertelsen Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .............. 345 Allergisk konjunktivitt 345 Eksoftalmus 345 Uveitt .......................................................... 345 Arteritis temporalis .......................................... 345 Infeksjoner 346 Sti 346 Akutt infeksiøs konjunktivitt............................... 346 Akutt viral konjunktivitt .................................... 346 Herpes zoster 346 Keratitt 346 Sirkulasjonsforstyrrelser ........................................... 346 Diabetisk retinopati ......................................... 346 Sentralarterieokklusjon 347 Sentralvenetrombose 347 Skader ................................................................ 347 Netthinneløsning ............................................ 347 Svulster 347 Benigne svulster 347 Maligne svulster.............................................. 348 Sykdommer med andre årsaksforhold ........................... 348

InnholdXX Brytningsforstyrrelser i øyet 349 Forandringer i øyelokket 350 Sykdom i cornea ............................................. 350 Aldersrelatert makuladegenerasjon ....................... 352 Medfødte sykdommer 353 Medfødt tåreveisatresi 353 Medfødt primært glaukom ................................. 353 Prematur retinopati ......................................... 353 Retinitis pigmentosa 353 Kapittel 16 Øre-, nese- og halssykdommer ....... 357 Anne Kjørsvik Bertelsen Inflammatoriske og immunologiske sykdommer 358 Øregangseksem 358 Sekretorisk mellomørebetennelse ......................... 358 Kronisk mellomørebetennelse 359 Rhinitter 359 Adenoid vegetasjon 359 Infeksjoner ........................................................... 360 Akutt mellomørebetennelse 360 Forkjølelse 360 Sinusitt 360 Akutt tonsillitt ................................................ 361 Kronisk tonsillitt 361 Mononukleose 361 Pseudokrupp 362 Akutt epiglottitt .............................................. 362 Infeksjoner i munnslimhinnen (stomatitt) 362 Sirkulasjonsforstyrrelser 362 Neseblødning 362 Skader ................................................................ 363 Øreskade ...................................................... 363 Neseskade 363 Skade i pannehulen 363 Svulster ............................................................... 363 Benigne tumorer ............................................. 363 Maligne tumorer 364 Sykdommer med andre årsaksforhold 365 Hørselsproblemer og hørselstap ........................... 365 Ménières sykdom ............................................ 365 Snorking og søvnapné 365 Vitaminmangel 365 Medfødte sykdommer ............................................. 366 Leppe-kjeve-gane-spalte .................................... 366 Kapittel 17 Sykdommer i endokrine organer 369 Jens Petter Berg Hypofysesykdommer 370 For mye hormon 370 Akromegali ................................................... 370 Hyperprolaktinemi .......................................... 371 Cushings sykdom 372 Hypofysær hypertyreose 372 Syndrome of inappropriate ADH-secretion (SIADH).. 372 For lite hormon .................................................. 372 Hypofysesvikt og veksthormonmangel 372 Hypofysær hypogonadisme 373 Hypofysær hypotyreose ..................................... 373 Hypofysær binyrebarksvikt ................................ 373 Diabetes insipidus 373 Hypofysære sykdommer hos barn 373 Tyreoideasykdommer .............................................. 373 For mye hormon – hypertyreose .............................. 373 For lite hormon – hypotyreose 376 Tumorer i tyreoidea 377 Tyreoideasykdommer hos barn ............................... 378 Paratyreoideasykdommer ......................................... 379 For mye hormon – hyperparatyreose 379 For lite hormon – hypoparatyreose 379 Paratyreoideasykdommer hos barn 380 Binyresykdommer .................................................. 380 For mye hormon 380 Cushings syndrom 380 Hyperaldosteronisme 381 Feokromocytom ............................................. 381 For lite hormon – binyrebarksvikt 381 Binyresykdommer hos barn 382 Kapittel 18 Diabetes mellitus ........................... 385 Trond Jenssen Diabetesteam 386 Definisjon av diabetes .............................................. 387 Diabetes type 1 387 Diabetes type 2 391 Komplikasjoner ved diabetes type 1 og diabetes type 2 394 Mikrovaskulære komplikasjoner .......................... 394 Makrovaskulære komplikasjoner .......................... 395 Andre diabetestyper 396 Svangerskapsdiabetes 396 Late Autoimmune Diabetes in the Adult (LADA) ...... 396 Maturity Onset Diabetes of the Young (MODY) ........ 396 Diabetes som komplikasjon til andre sykdommer 396 Kapittel 19 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer .................................................. 401 Anne Kristoff Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .............. 403 Lichen sclerosus et atrophicus ............................. 403 Infeksjoner 403 Bartholinitt 404 Klamydiainfeksjon ........................................... 404 Herpes simplex-infeksjon .................................. 404 Kondylomer (kjønnsvorter) 404 Soppinfeksjon 405 Infeksjoner med gruppe B-streptokokker ................ 405 Bakteriell vaginose ........................................... 405 Trichomonasinfeksjon 406 Gonoré 406 Syfilis .......................................................... 406 Hiv-infeksjon ................................................. 406

Innhold XXI Tuberkulose 406 Skabb 406 Flatlus.......................................................... 406 Molluscum contagiosum ................................... 406 Sirkulasjonsforstyrrelser 407 Skader 407 Omskjæring .................................................. 407 Svulster ............................................................... 407 Benigne tumorer 407 Sykdommer med andre årsaksforhold 412 Vulvovaginitt ................................................. 412 Blødningsforstyrrelser ...................................... 412 Dysmenoré 413 Endometriose 413 Polycystisk ovarialsyndrom 414 Infertilitet ..................................................... 414 Klimakteriet 415 Genitalt framfall 415 Medfødte sykdommer 416 Anomalier..................................................... 416 Forstyrrelser i kjønnsdifferensieringen 417 Kapittel 20 Sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel ....................................... 419 Anne Kristoff Abort 420 Provosert abort ............................................... 420 Spontanabort 422 Intrauterin fosterdød 423 Problemer knyttet til svangerskapet 423 Immunologiske sykdommer ................................... 423 Rhesusimmunisering ........................................ 423 Andre typer immunisering 424 Infeksjoner 424 Streptokokker gruppe B..................................... 424 Andre infeksjoner............................................ 424 Sirkulasjonsforstyrrelser 426 Dyp venetrombose og lungeemboli 426 Anemi ......................................................... 426 Skader ............................................................. 427 Skader under svangerskapet 427 Fødselsrifter 427 Medikamentelle skader ..................................... 427 Svulster ........................................................... 427 Blæremola 427 Sykdommer med andre årsaksforhold 427 Hyperemesis .................................................. 427 Ekstrauterin graviditet ...................................... 428 Blødninger 428 Cervixinsuffisiens 428 Premature rier ................................................ 428 Hypertensive sykdommer i svangerskapet ............... 429 Diabetes 431 Problemer knyttet til fødselen 432 Avvik fra normal fødsel ..................................... 432 Akutte alvorlige blødninger ................................ 435 Inngrep under forløsning 436 Smertelindring 437 Kapittel 21 Sykdommer i brystene ................... 441 Ellen Schlichting Infeksjoner ........................................................... 442 Bakteriell mastitt ............................................. 442 Svulster 443 Benigne tumorer 443 Brystkreft ..................................................... 443 Sykdommer med andre årsaksforhold ........................... 450 Gynekomasti 450 Mammahypertrofi 450 Kapittel 22 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer 453 Signe Melsen Larsen Inflammatoriske sykdommer ..................................... 454 Reaktiv artritt 454 Infeksjoner 455 Urethritt 455 Prostatitt ...................................................... 455 Epididymitt 456 Sirkulasjonsforstyrrelser 456 Testikkeltorsjon 456 Skader ................................................................ 457 Testiklene og scrotum 457 Penisfraktur 457 Svulster 458 Benigne tumorer ............................................. 458 Andre benigne tumorer ..................................... 459 Maligne tumorer 460 Sykdommer med andre årsaksforhold 462 Erektil dysfunksjon .......................................... 462 Priapisme ..................................................... 462 Fimose 462 Parafimose 463 Infertilitet ..................................................... 463 Medfødte sykdommer ............................................. 463 Hypospadi og epispadi 463 Medfødt fimose 463 Testikkelaplasi ................................................ 464 Testikkelhypoplasi ........................................... 464 Testikkelretensjon 464 Hydrocele funiculi 464 Kapittel 23 Sykdommer i bevegelsesapparatet .. 467 Olav Røise, Anne-Kristine Halse, Stein Ørn og Norvald Langeland Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .............. 469 Revmatoid artritt 469 Psoriasisartritt 472 Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) ........ 473 Reaktiv artritt................................................. 474

InnholdXXII Fibromyalgi 474 Arthritis urica (urinsyregikt) 474 Juvenil idiopatisk artritt ..................................... 475 Infeksjoner ........................................................... 476 Osteomyelitt 476 Septisk (infeksiøs) artritt 476 Infeksjoner i bløtdelene ..................................... 477 Sirkulasjonsforstyrrelser ........................................... 477 Arterielle sirkulasjonsforstyrrelser 477 Venøse sirkulasjonsforstyrrelser 480 Skader ................................................................ 483 Rabdomyolyse ................................................ 483 Beinbrudd (fraktur) 483 Ulike brudd 492 Leddskader 497 Luksasjoner ................................................... 498 Skader på sener og muskler 499 Inflammasjon i sener og seneskjeder 500 Skader hos barn 500 Svulster ............................................................... 501 Bløtvevssvulster 501 Svulster i bein 502 Metastaser til bein 502 Svulster hos barn ............................................. 502 Sykdommer med andre årsaksforhold 502 Artroser 502 Degenerative tilstander i ryggen 505 Medfødte sykdommer ............................................. 508 Generaliserte misdannelser 508 Lokale misdannelser 508 Dysmelier 510 Sykdommer som oppstår i barne- og ungdomsårene ......... 510 Juvenile osteokondroser ........................................ 510 Calvé-Legg-Perthes’ sykdom 510 Osgood-Schlatters sykdom 510 Andre osteokondroser ...................................... 510 Epifysiolyser...................................................... 511 Epifysiolysis capitis femoris 511 Spondylolyse og spondylolistese 511 Skolioser .......................................................... 511 Kapittel 24 Sykdommer i huden 515 Dag Holsen, Aagot Elisabeth Storheim (sirkulasjonsforstyrrelser) og Hilde Ingebretsen Inflammatoriske og immunologiske sykdommer 516 Urticaria 516 Dermatitt (eksem) ........................................... 518 Psoriasis ....................................................... 520 Akne 521 Andre inflammatoriske hudsykdommer 522 Hudsykdommer sekundært til annen sykdom .......... 522 Infeksjoner ........................................................... 523 Impetigo 523 Infeksjon med herpes simplex-virus 523 Herpes zoster ................................................. 523 Vorter .......................................................... 524 Infeksjon med gjærsopp 524 Infeksjon med dermatofytter 524 Scabies ......................................................... 524 Sirkulasjonsforstyrrelser ........................................... 525 Kroniske leggsår 525 Skader 530 Akutt solskade ................................................ 530 Kronisk solskade ............................................. 530 Kutane legemiddelreaksjoner 530 Svulster 530 Benigne tumorer ............................................. 530 Maligne tumorer ............................................. 531 Medfødte sykdommer 532 Epidermolysis bullosa 533 Iktyose 533 Albinisme ..................................................... 533 Del 4 Spesielle emner Kapittel 25 Pediatri 537 Leif Brunvand Hva er pediatri? ..................................................... 538 Vekst og utvikling 538 Nytten av vekstkurver 538 Faktorer av betydning for vekst og utvikling 539 Genetikk ...................................................... 539 Sykdom 539 Samspill 539 Ernæring 539 Legemidler .................................................... 539 Særtrekk ved vurdering av sykdom hos barn ................... 539 Diagnostisk tilnærming 539 Anamnese 540 Klinisk undersøkelse ............................................ 540 Observasjon .................................................. 540 Palpasjon 540 Auskultasjon 540 Reflekser ...................................................... 540 Trommehinner og munnhule .............................. 540 Undersøkelse av barn med redusert allmenntilstand 540 Undersøkelse av barn med feber 541 Laboratorieundersøkelser .................................. 541 Barnehelse i Norge.................................................. 541 Dødelighet 541 Inngifte 541 Etnisk mangfold.............................................. 542 Nyfødtmedisin ...................................................... 542 Barnepalliasjon 542 Noen aktuelle sykdommer hos barn i Norge 543 Hyperbilirubinemi (gulsott) hos nyfødte ................. 543 Spedbarnskolikk ............................................. 543 Feberkrampe 543 Rakitt 543 Bronkiolitt .................................................... 544 Astma .......................................................... 544

Innhold XXIII Gastroenteritt 544 Kawasakis sykdom 544 Multiorgan inflammatorisk syndrom (MIS-C) .......... 544 Juvenil idiopatisk artritt (JIA) .............................. 544 Henoch-Shönleins purpura 545 Diabetes type 1 545 Overvekt og fedme .......................................... 545 Barn med komplekse misdannelser ....................... 545 Omsorgssvikt og barnemishandling 545 Ulykker 545 Tjenestetilbud ....................................................... 545 Helsestasjon og skolehelsetjeneste......................... 545 Kontakt med lege 546 Barn i sykehus 546 Avansert hjemmesykehus 546 Kapittel 26 Geriatri 549 Torgeir Engstad Hva er geriatri? ...................................................... 550 Hva er aldring? 550 Hva er en geriatrisk pasient? 550 Framskriving av eldre og sykelighet 550 Typiske sykdommer hos eldre ................................. 550 Aldringsteorier 551 Sykdomsmekanismer 551 Sarkopeni 551 Skrøpelighet ...................................................... 551 Funksjonssvikt 551 Aldersrelatert funksjonssvikt kan motvirkes 552 Særtrekk ved sykdom hos gamle 552 Sykdom påvirker flere organsystemer ........................ 552 Sykdomspresentasjonen og symptombildet endres ........ 553 Feber 553 Smerter 553 Dyspné ........................................................ 553 Tørstefølelse .................................................. 553 Svimmelhet og redusert stillingskontroll 553 Endret kognitiv funksjon 553 Diagnostisk tilnærming ........................................ 554 Klinisk-kjemiske undersøkelser ........................... 554 Betydningen av tid, tillit, trygghet og tålmodighet 554 Behandling og forebygging 554 Et kompetent personale ..................................... 555 Behov for ro og trygge rammer ............................ 555 Store kirurgiske inngrep hos gamle pasienter 555 Legemiddelbehandling 555 Forebygging .................................................. 556 Kognitiv svikt og demens .......................................... 556 Tjenestetilbud 558 Hjemmebasert omsorg 558 Sykehjem ......................................................... 558 Sykehus ........................................................... 558 Meningsløs livsforlengelse eller en god død? 558 Kapittel 27 Væskeforstyrrelser og transfusjon 563 Lasse Gøransson og Øystein Flesland Forstyrrelser i væske-, elektrolytt- og syre-base-balansen .... 564 Vanninnhold i kroppen 564 Osmolalitet 564 Elektrolyttbalansen.............................................. 564 Natrium og kalium .......................................... 564 Regulering av væske- og elektrolyttbalansen 565 Dehydrering 565 Elektrolyttforstyrrelser ......................................... 565 Hyponatremi ................................................. 565 Hypernatremi 566 Hypokalemi 566 Hyperkalemi 566 Kalsium og magnesium ..................................... 567 Syre-base-balansen 567 Syreproduksjon 567 Kroppens buffersystemer 567 Syre-base-forstyrrelser ...................................... 567 Blodprodukter og transfusjon 568 Blodprodukter 568 Erytrocyttkonsentrater 568 Trombocyttkonsentrater .................................... 569 Ferskfryst plasma 569 Transfusjon 570 Laboratorieundersøkelser før transfusjon 570 Kontroll før transfusjonen kan begynne ................. 570 Praktisk gjennomføring av transfusjon 570 Massive transfusjoner 571 Kapittel 28 Næringsbehov ved sykdom ............ 575 Lene Thoresen Ernæringsfysiologi 576 Kroppens energilagre ........................................... 576 Energibehov ved helse og sykdom ............................ 577 Beregning av basalmetabolisme 577 Beregning av totalt energibehov 577 Proteinbehov ved helse og sykdom ........................... 577 Kroppens reaksjon på underernæring og faste ............. 578 Kortvarig faste 579 Langvarig faste 579 Lokale reaksjoner i tarmen ................................. 579 Virkning på immunforsvaret ............................... 579 Sykdomsrelatert underernæring 579 Forekomst og konsekvenser 579 Underernæring og stressmetabolisme........................ 580 Kroppens reaksjon på sykdom og traume................ 580 Energiomsetning ved kreft 580 Energiomsetning ved hiv-infeksjon 580 Vurdering av ernæringsrisiko og ernæringsstatus .......... 581 Å oppdage risikopasienter .................................. 581 Verktøy for risikovurdering 581 Næringstilførsel til syke 581 Oppfølging av risikopasienter ................................. 582 Retningslinjer for næringstilførsel ved sykdom og traumer 582

InnholdXXIV Immunstimulerende ernæring 583 Farmakologisk ernæringsbehandling 583 Reernæringssyndromet ........................................ 584 Ernæring i rekonvalesensperioden ........................... 584 Kapittel 29 Pre-, per- og postoperativ behandling........................................................ 589 Kristian Strand Det kirurgiske behandlingsforløpet 590 Den preoperative fasen ............................................ 590 Samtykke ......................................................... 590 Preoperativ utredning 591 Aktuelle undersøkelser 591 Fysiske forberedelser 591 Forhold som krever spesielle hensyn ..................... 591 Fasteregler 594 Premedisinering på operasjonsdagen 595 Hygiene og praktiske forberedelser 595 Informasjonsbehov og psykisk forberedelse før operasjon 596 Den peroperative fasen 596 Anestesimetoder 596 Regional anestesi 596 Generell anestesi ............................................. 597 Det kirurgiske inngrepet 599 Den postoperative fasen 599 Tidlige avlastende og støttende tiltak 599 Postoperativ overvåking ........................................ 600 Respirasjon 600 Blodsirkulasjon 600 Bevissthet 601 Smerte ......................................................... 601 Postoperativ kvalme og oppkast ........................... 602 Kroppstemperatur 602 Væske- og elektrolyttbalanse 602 Eliminasjon av urin og avføring ........................... 602 Ernæring ...................................................... 602 Tromboseprofylakse 603 Sårstell 603 Infeksjon ...................................................... 603 Kapittel 30 Traumatologi 605 Jan Erik Haugen Organisering av norsk traumeomsorg ........................... 606 Forekomst 606 Årsaker 607 Symptomer, funn og behandling i tidlig fase ................ 607 A (Airways): .................................................. 608 B (Breathing): 608 C (Circulation): 608 D (Disability): 609 E (Exposure/Environment): 609 Behandling av multitraumatiserte pasienter .................... 609 Skadestedsarbeid.................................................... 610 Ta ledelsen 610 Varsle 610 Sikre skadestedet ................................................ 611 Få oversikt og gi livreddende førstehjelp ..................... 611 Fortsett medisinsk behandling 611 Mottak og akuttbehandling i sykehus 611 Kapittel 31 Transplantasjon ............................ 617 Trond Jenssen Hva er en transplantasjon? 618 Forutsetninger for en vellykket organtransplantasjon......... 618 Transplantatet må være mest mulig likt mottakerens vev 618 Pasienten må være i stand til å gjennomføre behandlingen 619 Organer som kan transplanteres ................................. 619 Donorer 619 Gjennomføringen av transplantasjoner 619 Problemer i forbindelse med transplantasjonen 620 Problemer som følge av den immunsupprimerende behandlingen 620 Infeksjoner 620 Økt kreftrisiko 620 Økt risiko for kardiovaskulær sykdom og diabetes ........ 621 Økt risiko for nyresvikt 621 Prognosen til transplanterte pasienter 621 Framtiden for transplantasjoner 622 De forskjellige organtransplantasjonene ........................ 622 Nyretransplantasjon ............................................ 622 Nyretransplantasjon forbedrer livskvaliteten til pasientene 622 De gamle nyrene fjernes vanligvis ikke ved trans plantasjon, og den nye nyren plasseres i fossa iliaca .... 622 Både donor og resipient følges opp 622 En nyre som skal brukes til transplantasjon, må ikke få iskemiskader ............................................... 623 Resipienten blir behandlet med immunsupprimerende legemidler fra operasjonen foretas og så lenge den transplanterte nyren fungerer 623 Pankreastransplantasjon ....................................... 623 Transplantasjon av insulinproduserende øyceller .......... 623 Levertransplantasjon 623 Hjertetransplantasjon 624 Lungetransplantasjon ........................................... 624 Stamcelletransplantasjon ....................................... 625 Stikkord 627