Wergeland & Norberg- Verneombudet 4. utg by Gyldendal Norsk Forlag

Alle: Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt 95, mellommenneskelige forhold 119, erstatning ved yrkesskader og yrkessykdom 315 Bygg og anlegg, oljeutvinning: Arbeidstid 169, tungt og ensidig arbeid 182, ulykkesrisiko 205, støy 223, vibrasjon 238, uteklima 249, kjemisk helsefare 260, luftforurensing 284 Helse og omsorg: Stress, mistrivsel og motstrategier 128, ytringsklima 143, arbeidstid 169, tungt og ensidig arbeid 182, risiko- og avvikssystemer 215, luftforurensing 284, hudproblemer 300

Industri, verksted: Arbeidstid 169, ulykkesrisiko 205, støy 223, vibrasjon 238, kjemisk helsefare 260, luftforurensing 284, hudproblemer 300 Kontor, bank, forsikring: Stress, mistrivsel og motstrategier 128, arbeid ved dataskjerm 199, arbeidslys 244, inneklima 249 Landbruk: Tungt og ensidig arbeid 182, ulykkesrisiko 205, støy 223, vibrasjon 238, uteklima 249, kjemisk helsefare 260, luftforurensing 284 Reinhold: Arbeidstid 169, tungt og ensidig arbeid 182, kjemisk helsefare 260, luftforurensing 284, hudproblemer 300

Undervisning: Stress, mistrivsel og motstrategier 128, støy 223, inneklima 249 Varehandel: Stress, mistrivsel og motstrategier 128, arbeidstid 169, tungt og ensidig arbeid 182

For nysgjerrige og initiativrike verneombud er denne boka et uvurderlig verktøy å ta med seg inn i den viktige rollen. Denne 4. utgaven av boka er oppdatert med nye forskriftshenvisninger og aktuell statistikk og kunnskap. Forfatterne har viet fornyet oppmerksomhet til forebygging av arbeidsskader og argumenterer mot «den menneskelige faktoren» som årsak til ulykker. De setter også kritisk søkelys på nye ledelsestrender, som Hard HR. Det er i tillegg gjort endringer på bakgrunn av de erfaringene forfatterne har hatt i utallige møter med verneombud, tillitsvalgte og ledere.

4. utgave

Transport, lager: Arbeidstid 169, tungt og ensidig arbeid 182, ulykkesrisiko 205, støy 223, vibrasjon 238

Boka beskriver de mest sentrale arbeidsmiljøfaglige temaene og behandler dem ut fra verneombudets perspektiv; hva kan jeg? og hva skal jeg gjøre med dette? Den er full av tips og råd for hvordan verneombudet – sammen med sine medspillere – kan arbeide fram et mer forsvarlig arbeidsmiljø. Den viser også hvordan vernearbeidet kan organiseres og hvilke samarbeidspartnere vernombudet har.

Verneombudet

Hotell og restaurant: Arbeidstid 169, tungt og ensidig arbeid 182, kjemisk helsefare 260, hudproblemer 300

Verneombudet er det eneste bokverket som henvender seg til alle verneombud med et bredt spekter av arbeidsmiljøfaglige emner skrevet på et enkelt språk og med solid faglig innhold. Boka er skrevet for verneombudene, men alle arbeidsmiljøaktører som bedriftshelsetjeneste, personalarbeidere, attføringskonsulenter, verneledere og tillitsvalgte vil finne stor nytte i dette oppslagsverket.

Wergeland • Norberg

Lesetips for din arbeidsplass

Ebba Wergeland Paul Norberg

Verneombudet 4. utgave

Ebba Wergeland (f. 1946) er forsker, overlege og spesialist i arbeidsmedisin. Hun har tatt doktorgrad på emnet arbeidsforhold og helse under graviditet. Wergeland har skrevet flere bøker om arbeidsmiljøtematikk og har en tydelig stemme i samfunnsdebatten og de faglige diskusjonene om arbeidsmiljø, sykefravær og sekstimersdagen. I 2001 ble hun tildelt Arbeidsmiljøprisen, og i 2006 fikk hun hedersprisen fra den faglige Trondheimskonferansen. www.ebbawergeland.no

Paul Norberg (f. 1948) var direktør ved Arbeidsmiljøsenteret fra 2001 til 2012, og redaktør for tidsskriftet Arbeidsmiljø. Han har vært journalist og redaktør i Moss Dagblad. Sammen med Wergeland skrev og reviderte han Håndbok for verneombudet på 1990-tallet.

Verneombudet

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 1

26.09.16 13.03

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 2

26.09.16 13.03

Ebba Wergeland og Paul Norberg

Verneombudet 4. utgave

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 3

26.09.16 13.03

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave 2006 2. utgave 2008 3. utgave 2012 4. utgave, 1. opplag 2016 ISBN 978-82-05-49419-0 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Tegninger og figurer: David Keeping Vignetter: Kristin Berg Johnsen Layout og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10/14 pkt Papir: 90 g Artic Matt Trykk: Østfold Trykkeri AS 2016 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/arbeidsliv akademisk@gyldendal.no Ebba Wergeland har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 4

26.09.16 13.03

Forord

Denne boka er skrevet for verneombudene, men ikke bare for dem. Boka forteller hva det vil si å være verneombud, men den behandler også de vanligste arbeidsmiljøproblemene og hva som kan gjøres med dem. Etter arbeidsmiljøloven (forkortet til aml i denne boka) skal alle norske arbeidsplasser ha ett eller flere verneombud. Dessverre er det ikke slik i virkeligheten. På mange små arbeidsplasser avtaler arbeidsgiver med de ansatte at de kan klare seg uten. Andre steder mangler de verneombud fordi det var for vanskelig å finne villige kandidater. Vi håper at boka skal overbevise flere om at den norske verneombudsordningen er en bra ordning som vi bør sørge for å holde i hevd. Det er en utfordring å ta på seg vervet, men det er en spennende og viktig utfordring. Vi vil at boka skal gjøre det lettere for flere å ta den utfordringen. Et godt skolert verneombud har langt bedre oversikt over arbeidsmiljøforholdene i bedriften enn innleide konsulenter med spørreskjema. Derfor er både ansatte og arbeidsgiver tjent med at verneombudsordningen fungerer hvis de vil ha en god og forsvarlig arbeidsmiljøstandard. Verneombudet er de ansattes representant i saker som gjelder arbeidsmiljøet. Ettersom det er de ansatte som betaler den høyeste prisen for et dårlig arbeidsmiljø, er det også de som har størst egeninteresse av et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Det er dem det går utover hvis lover og regler for arbeidsmiljøet ikke blir overholdt. Derfor er det også opplagt at de ansattes representant, verneombudet, er en nøkkelperson når det gjelder å forebygge at arbeidsforholdene fører til skader, sykdom og uførhet. Grenseoppgangen mot de andre tillitsvalgtes ansvarsområder er ikke alltid så lett. Det er viktig at verneombudene og de øvrige tillitsvalgte klarer å samarbeide. De har litt forskjellig skolering og oppgaver, og i lover og avtaler har de ulike plikter og rettigheter. På områder der begge har viktige bidrag å komme med, må man bli enige om den best mulige ansvarsfordelingen fra sak til sak. Boka kommenterer noen slike situasjoner, men løsningene må finnes lokalt. Det er ikke nødvendig å lese boka fra perm til perm. Kapittelet om verneombudsrollen er aktuelt for de fleste, det samme gjelder det som står om mellommenneskelige forhold. Men ellers kan innholdsfortegnelsen foran og stikkordlista bak brukes for å finne fram til det som er mest aktuelt. Underveis er

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 5

26.09.16 13.03

Verneombudet det henvisninger til litteratur som er listet opp bakerst. Etter hvert kapittel er det nevnt noen som kan gi råd på det aktuelle området. Disse rådgiverne er også samlet bakerst i boka med adresse og litt mer informasjon. Det er i teksten henvist til paragrafer i arbeidsmiljøloven, og til forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet. De siste har et bestillingsnummer (best.nr. …), som hjelper deg å finne dem igjen på Arbeidstilsynets nettsted (www.arbeidstilsynet.no). Derfra kan de lastes ned gratis eller kjøpes som særtrykk. I arbeidet med boka har vi hatt god bruk for venners og kollegers kunnskaper. De har gitt oss aktuelle eksempler og funnet svar på vanskelige spørsmål eller lest igjennom ett eller flere kapittelutkast. Ansvaret for boka slik den til slutt ble, skal de slippe. Det ligger på oss som står som forfattere. Blant våre mange ubetalte konsulenter var Unni Bratt, Pål Brekke, Trygve Dahl, Knut Elkjær, Sidsel Gilbert, Kari Hajum, Eva Haug, Hans Haavind, André Kaarød, Per Arne Larsen, Johan Lund, Ingrid Sivesind Mehlum, Sigrid Ann Mortensen, Kjersti Nordby, Ragnar Næss, Tahereh Talebi, Siv Rundberget, Frode Vatne, Kjell Vestli, Petter Wildhagen, Ola Winsvold, Stig Øien – og alle dere andre som i grunnen også burde vært nevnt. En spesiell takk til Inger Bjørnhaug, som er professor i historie ved Høgskolen i Lillehammer, med norsk arbeidslivs- og arbeiderbevegelse som spesialfelt. Hun har skrevet kapittelet om arbeidsmiljøkampens historie og setter dermed dagens innsats for arbeidsmiljøet inn i den store sammenhengen. Vi har også fått god hjelp fra bibliotekarene ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Oslo (IASAM). Sist, men ikke minst takker vi for hyggelig samarbeid med forlaget, ved Arne Bernhardsen, Marianne Hagen og Lilian Kongshavn. Vi vil gjerne høre fra lesere som finner feil eller mangler i boka, eller som har forslag til forbedringer i en eventuell ny utgave. Send kommentarene til forlagets e-post, akademisk@gyldendal.no, så formidler de videre. Oslo, november 2006

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 6

26.09.16 13.03

Forord

Forord til 4. utgave Vi har oppdatert 3. utgave fra 2012. Den største endringen siden forrige utgave er de nye henvisningene til forskriftene til arbeidsmiljøloven. De skyldes at gamle og velkjente forskriftstekster er blitt brukket opp og fordelt på noen få, omfattende forskrifter. Begrunnelsen var at det skulle bli mer logisk for arbeidsgiver å finne fram. Vi vet ikke om det stemmer, og vi håper i alle fall at Arbeidstilsynet snarest mulig lager et stikkordregister for alle oss som tvert imot synes det er blitt vanskeligere å finne fram etter at endringen trådte i kraft. Foreløpig må vi laste ned forskriftene i PDF-format på en pc og søke etter ord som asbest, verneombud osv. i alle de nye arbeidsmiljøforskriftene. Det er ganske tungvint. Iblant er det enklere å bare bruke de generelle bestemmelsene om forsvarlig arbeidsforhold i arbeidsmiljøloven. Men etter hvert lærer vel verneombud og andre å finne fram til de bestemmelsene som er mest aktuelle for deres egen arbeidsplass. Vi har tatt inn noen ferske tall og forskningsresultater der det passet. Vi har også skrevet litt mer om arbeidsmiljøutvalget (AMU). Både AMU og verneombudsordningen er under press. Selv i bygg- og anleggsbransjen der det er ganske utbredt fagorganisering viste en undersøkelse fra 2015 at ett av fire verneombud ikke var valgt av de ansatte, men var utpekt av ledelsen. Fire av ti verneombud var bas/arbeidsleder eller prosjektleder og dermed selv en del av ledelsen. Ett av fire verneombud hadde ikke fått opplæring eller bare et kort kurs (mindre enn 20 timer). Nesten halvparten brukte mindre enn to timer i uka på vervet, og de var for lite involvert i prosjektplanleggingen, som er så avgjørende for sikkerheten i arbeidet seinere (Mona Bråten, Rolf K. Andersen, FAFO 2015). Mye av tankegodset i dagens HMS-systemer og HR-metoder kommer fra USA, der eiere og arbeidsgivere ser på fagforeninger og verneombud som «plunder og heft». Desto viktigere er det at verneombudene og alle ansatte kjenner de rettighetene loven gir, og forsvarer dem ved aktivt å bruke dem. Verneombudet fikk makt da den nye arbeidsmiljøloven kom i 1977. Samfunnet hadde erfart at dette var en ordning som kunne bidra til tryggere arbeidsmiljø, blant annet fordi verneombudene varslet ledelsen om forhold som burde rettes på. Hvis de fikk tid, respekt og den informasjonen de hadde krav på fra nærmeste leder, var de både bedre og billigere enn all verdens innleide konsulenter. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) fikk lovfestet beslutningsmyndighet. I bedrifter av en viss størrelse skulle AMU være en arena for reell medvirkning i arbeidsmiljøspørsmål. Men hvis makten og retten til medvirkning som loven gir, ikke blir brukt, taper vi den skansen andre har vunnet for oss, og norsk arbeidsliv mister ordninger som har gitt tryggere arbeidsplasser og bedre arbeidsmiljø her enn i de fleste andre land.

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 7

26.09.16 13.03

Verneombudet I forordet til 3. utgave i 2012 skrev vi om nytt regelverk om BHT. Vi var bekymret for at Arbeidstilsynets godkjenningsordning ikke ville være nok til å sikre kvaliteten og «en fri og uavhengig stilling i faglige spørsmål». Den bekymringen har vist seg å være berettiget. Kommersielle ordninger leverer det kunden/arbeids giver etterspør, og det går ofte utover kvaliteten på det forebyggende a rbeidet. Verneombudet som mener en bedriftshelsetjeneste ikke har «en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål» (AML §3-3(3)) kan klage til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets godkjenning kan trekkes tilbake hvis manglende uavhengighet kan dokumenteres og bedriftshelsetjenesten ikke endrer praksis. De fleste forskriftshenvisningene i denne utgaven av Verneombudet er til de seks arbeidsmiljøforskriftene som trådte i kraft 1. januar 2013. De erstattet kravene fra 47 tidligere forskrifter. Kravene er ikke endret, men det kan være vanskeligere å finne fram til dem. Grenseverdiene (administrative normer) er blitt tiltaksgrenser og juridisk mer forpliktende for arbeidsgiver, men det er usikkert hva det vil bety i praksis. Mange arbeidsmiljøforhold vil være behandlet i to eller flere forskrifter. De seks forskriftene er: Forskrift av 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning (best.nr. 701) Forskrift av 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) (best.nr. 702) Forskrift av 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) (best.nr. 703) Forskrift av 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) (best.nr. 704) Forskrift av 6. desember 2011 nr. 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier (produsentforskriften) (best.nr. 705) Forskrift av 6. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger (best.nr. 706)

I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning finnes bestemmelsene om verne ombud, regionale verneombud, AMU og bedriftshelsetjenesten, om barn og unge, risikovurdering og gjennomgående krav til opplæring, planlegging og sikker drift. I arbeidsplassforskriften står kravene om utformingen av lokaler og arbeidsplasser, klima, ventilasjon, garderober, lys, skilting og merking. Den mest omfattende forskriften, forskrift om utførelse av arbeid, handler om hvordan arbeidsgiver skal håndtere risikoforhold i arbeidet: kjemikalier, biologiske faktorer, asbest, varmt arbeid, arbeid i høyden, arbeidsutstyr og mye mer. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier sier hvor mye støy, kjemikalier og smitte risiko (biologiske faktorer) arbeidsgiver kan utsette de ansatte for, og når det må settes i verk tiltak for å få ned nivåene. De tre første forskriftene på lista bør alle verneombud gjøre seg kjent med, for eksempel ved å lete seg fram til det som kan være viktig for egen arbeidsplass.

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 8

26.09.16 13.03

Forord For noen er også den fjerde forskriften, den om grenseverdier, aktuell. Husk å lese kommentarene bakerst i forskriftene også. Produsentforskriften er rettet mot dem som produserer, selger, leier ut eller låner ut arbeidsutstyr. Forskriften krever at utstyret skal være laget slik at det kan brukes uten fare for skade på liv eller helse eller uheldige belastninger. Det er også bestemmelser om stillaser og stiger, traktorer og trykkbeholdere. Forskriften om administrative ordninger inneholder blant annet bestemmelser om godkjenning av bedriftshelsetjeneste (og om tilbaketrekning av godkjenning) og om regionale verneombud, foruten en del andre bestemmelser som skal sikre kvalitet og sakkyndighet ved godkjenning av teknisk utstyr, sikkerhetsopplæring, osv. Publikasjonen Slik finner du fram (best.nr. 609) er en veileder fra Arbeidstilsynet om de nye arbeidsmiljøforskriftene. Vi vil som alltid gjerne ha kommentarer og spørsmål fra dere som leser boka. Vi kan nås på Ebba Wergelands hjemmeside, Ebbas hjørne, der dere også finner mer stoff om arbeidsmiljø: http://www.ebbawergeland.no/ Kontaktadressen er nettsted@ebbawergeland.no Oslo, juli 2016 Ebba Wergeland og Paul Norberg

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 9

26.09.16 13.03

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 10

26.09.16 13.03

Innhold

1 Verneombudet – roller og oppgaver. . .................................... 17 Verneombudets rolle............................................................................ 17 Respekt for verneombudet.. .............................................................. 17 Verneombudets hovedoppgave.. ........................................................ 18 Verneombudet har tilsynsplikt.......................................................... 19 Verneombudet og trekanten som rangerer vernetiltakene..................... 19 Verneombudets bransjetilpasning. . .................................................... 22 Industri: Stol ikke på englevaktene.. ................................................... 23 Tjenesteyting: Rådgiver og arbeidstakerrepresentant............................ 23 Regionale verneombud.................................................................... 24 Taushetsplikt.................................................................................. 25 Unngå grøftene............................................................................... 25 Verneombudets arbeidsmetoder og arbeidsområder................................. 27 Verneombudets 15 minutter............................................................. 28 Kartlegging.................................................................................... 29 Kartleggingsmetoder....................................................................... 29 Vernerunder.. ................................................................................. 30 Stansing av farlig arbeid................................................................... 31 Verneombudet og det psykososiale arbeidsmiljøet............................... 33 Verneombudet må delta i planleggingen. . ........................................... 35 Verneombudet og byggesaker........................................................... 36 Hva er egentlig HMS?...................................................................... 37 Prosedyrer dekker aldri det uforutsette.............................................. 45 Verneombudet og sykefraværet......................................................... 45 Funksjonsvurdering – et tveegget sverd.............................................. 48 Begrunnelse for oppsigelser.............................................................. 49 Bonus til friske ansatte – mobbing av syke.......................................... 51 Valg av verneombud............................................................................. 52 Små og mellomstore arbeidsplasser.. .................................................. 52 Størrelsen på verneområdet.............................................................. 53 Hvordan velge................................................................................ 53 Nyvalgt verneombud....................................................................... 54 Verneombudet og hovedverneombudet (HVO)................................... 55 Forutsetninger for å klare verneombudsvervet......................................... 56 Kast deg frampå. . ............................................................................ 57 Tid er viktig................................................................................... 57

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 11

26.09.16 13.03

Verneombudet Opplæring..................................................................................... 59 Grunnkursets innhold..................................................................... 59 Verneombudets samarbeidspartnere....................................................... 61 Fagorganisert virksomhet. . ............................................................... 61 Verneombudet og arbeidsgiver.. ........................................................ 62 Verneombudet og arbeidsmiljøutvalget (AMU). . ................................. 67 Verneombudet og bedriftshelsetjenesten (BHT).................................. 71 Verneombudet og Arbeidstilsynet..................................................... 83 Verneombudet og verneutstyret............................................................. 86 Historiske røtter.. ................................................................................. 92 Miljøverneombud................................................................................ 93

2 Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge...................................... 95 Alle trenger tilrettelegging. . ................................................................... 96 Standardmannen............................................................................ 98 Daglig tilrettelegging....................................................................... 98 Verneombudet som støttespiller........................................................ 98 Spesiell tilrettelegging – samarbeid eller konflikt?................................ 99 Ungdom............................................................................................. 100 Ungdom under 18........................................................................... 100 Unges arbeidsmiljø er ofte utrygt.. ..................................................... 100 Solidaritet må læres og erfares.. ......................................................... 101 Eldre.................................................................................................. 101 Aldring og helse. . ............................................................................ 102 Aldersforandringer.. ........................................................................ 103 Kvinnfolkjobb..................................................................................... 104 Menn får plager av jobben, kvinner bare er sånn.. ................................ 105 Verneombudet har nytte av å lete etter kjønnsforskjeller....................... 106 Viktige områder for verneombudet. . .................................................. 109 Gravide.............................................................................................. 110 Funksjonshemning.. ............................................................................. 112 Inkluderende? Vi trenger et mindre funksjonshemmende og mer tilgjengelig arbeidsliv ...................................................................... 113 Universell utforming....................................................................... 114 Oppsigelsesvern ved sykdom og graviditet. . ............................................. 115

3 Mellommenneskelige forhold................................................. 119 «Innvandrere» og arbeidsmiljø. . ............................................................. 119 Oppsplitting (segregering) er et arbeidsmiljøproblem. . ......................... 120 Tenk før du fleiper. . ......................................................................... 121 Bruk nok tid til å forstå hverandre..................................................... 121 Solidaritet – også med mindretallet................................................... 122 Arbeidsgivers plikt til å gi opplæring.. ................................................ 124 Norskopplæring. . ............................................................................ 125 Diskriminering – eller bare dårlig behandling?.................................... 126

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 12

26.09.16 13.03

Innhold Stress, mistrivsel og motstrategier. . ......................................................... 128 Nyttig stress og helsefarlig stress. . ...................................................... 128 To oppskrifter på helsefarlig stress..................................................... 130 Faresignaler.. .................................................................................. 131 Risikoforhold med og uten mestringsmuligheter................................. 131 Ensomt arbeid (alenearbeid) (aml §§ 4-1 (3), 4-3 (2)). . .............................. 132 Motstrategier gjør arbeidsdagen bedre for alle..................................... 141 Ytringsklima: Er det trygt å si fra?.......................................................... 143 Varsling......................................................................................... 144 Omorganisering.................................................................................. 147 Krev omorganiseringspause. . ............................................................ 149 Stressmestring med rusmidler.. .............................................................. 151 Rusmiddeltesting............................................................................ 153 AKAN. . ......................................................................................... 153 Maktmisbruk og mobbing..................................................................... 155 Når og hvor er det risiko for mobbing?. . ............................................. 156 Mobbeofferet har krav på støtte. . ....................................................... 158 Unngå gransking og faktaundersøkelser............................................. 160 Når sjefen mobber. . ......................................................................... 162 Når fagforeningen mobber............................................................... 163 Mobbing som maktmisbruk............................................................. 164 Når veven rakner............................................................................ 165 Mobbing som hersketeknikk. . ........................................................... 166

4 Tid, tempo og organisering av arbeidet. . ............................... 169 Arbeidstider........................................................................................ 169 Arbeidsdagens lengde...................................................................... 170 Arbeidstidas plassering i døgnet. . ...................................................... 173 Tungt og ensidig arbeid.. ....................................................................... 182 Faresignalene: Trøtthet og smerter. . ................................................... 182 «Ikke lid i stillhet». . ......................................................................... 183 Kroppskart. . ................................................................................... 183 Hvordan kan arbeidsforholdene bli bedre?. . ........................................ 185 Risikoforhold................................................................................. 189 Andre risikoforhold.. ....................................................................... 195 Pausegymnastikk............................................................................ 196 Jobbrotasjon. . ................................................................................. 196 Opplæring i arbeidsteknikk.............................................................. 198 Arbeid ved dataskjerm. . ........................................................................ 199 Nyanskaffelser................................................................................ 199 Frihet i arbeidet eller styrt arbeid...................................................... 199 Varighet og pauser.......................................................................... 201 Lysforhold.. .................................................................................... 201 Briller. . .......................................................................................... 202 Plassering...................................................................................... 202 Elektriske felt og hudproblemer.. ....................................................... 202

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 13

26.09.16 13.03

Verneombudet

5 Ulykkesrisiko.. ............................................................................ 205 Er det risiko for alvorlige ulykker i verneområdet ditt?......................... 206 Hvor skal du begynne?. . ................................................................... 207 Lønnssystemer.. .............................................................................. 208 God strategi for ulykkesforebygging.. ................................................. 208 Arbeidsgivers opplæringsplikt.......................................................... 210 Skriftlige prosedyrer kan øke risikoen for ulykker!............................... 210 Når ulykken likevel skjer.................................................................. 212 Fra «lønn som fortjent» til retten til å nekte farlig arbeid. . ..................... 214 Gjør risikoen synlig – ikke gjem den bort i avvikssystemet. . .................. 215 Ta ned plakatene og avlys kampanjene............................................... 216 Livsfarlig reparasjons- og vedlikeholdsarbeid...................................... 217 Øyeskader og øyevern.. .................................................................... 219

6 Fysiske og kjemiske arbeidsmiljøproblemer. . ........................ 223 Støy og støyskader. . .............................................................................. 223 Faresignaler.. .................................................................................. 224 Støyskadd hørsel er et livsvarig, alvorlig og helt unødvendig handikapp. . .................................................................................... 225 Hvor mye støy skal verneombudet godta?........................................... 227 Kartlegging av støyen...................................................................... 229 Støydemping.................................................................................. 232 Nødløsningene må ikke bli varige løsninger........................................ 233 Vibrasjon, risting og støt....................................................................... 238 Lokal vibrasjonsskade (oftest hånd–arm-vibrasjonssyndrom, HAVS).. .... 239 Når hele kroppen rister.................................................................... 240 Vibrasjonsskadene kan unngås. . ........................................................ 241 Hånd–arm-vibrasjon....................................................................... 242 Helkroppsvibrasjon......................................................................... 243 Dårlig arbeidslys.................................................................................. 244 Nok lys.......................................................................................... 245 Reinhold og vedlikehold.................................................................. 246 Riktig farge – kunstig lys erstatter ikke dagslyset. . ................................ 247 Fri for blending.. ............................................................................. 247 Riktig retning................................................................................. 248 Alder krever mer arbeidslys og ofte arbeidsbriller................................ 248 Inneklima og uteklima. . ........................................................................ 249 Leide lokaler.. ................................................................................. 250 Virker ventilasjonsanlegget?............................................................. 250 Tung luft, lukt og hodepine. . ............................................................. 251 Tørr luft – forurenset luft.. ................................................................ 252 Hva er riktig luftfuktighet?............................................................... 253 For kaldt eller varmt innendørs......................................................... 253 Forurensning av innelufta................................................................ 254 Hvor kaldt og hvor varmt arbeid kan verneombudet godta?.................. 256

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 14

26.09.16 13.03

Innhold Kaldt arbeid kan gjøres bedre.. .......................................................... 257 Varmt arbeid kan gjøres bedre.......................................................... 258 Varmestråling (infrarød stråling).. ..................................................... 260 Kjemisk helsefare................................................................................. 260 Sikkerhetsdatablad.......................................................................... 261 Er sikkerhetsdatabladet godt nok?..................................................... 263 Merking.. ....................................................................................... 267 Hva trenger verneombudet å vite?..................................................... 270 Spør etter YL-tall............................................................................ 272 Kreftrisiko..................................................................................... 274 Allergi........................................................................................... 276 Graviditet, amming, fosterskader, ufrivillig barnløshet......................... 277 De problematiske grenseverdiene........................................................... 278 Kompromisser................................................................................ 279 Mangler sikkerhetsmargin. . .............................................................. 280 Gjelder ikke for mange påvirkninger samtidig..................................... 280 Gjelder dagsgjennomsnitt over 8 timer. . ............................................. 281 Grenseverdier er ikke evige verdier.................................................... 281 Helseskadelig luftforurensning. . ............................................................. 284 Gass og damp................................................................................. 284 Støv.. ............................................................................................. 286 Tåke.............................................................................................. 288 Røyk............................................................................................. 288 Når trengs det målinger?.................................................................. 288 Åndedrettsvern og masker.. .............................................................. 289 Vanlige problemer med masker......................................................... 295 Yrkesastma og yrkes-KOLS. . ............................................................. 297 Eksem og andre hudproblemer.............................................................. 300 Risikoforhold................................................................................. 301 Oftest irritasjonsskader, sjeldnere allergi. . ........................................... 301 Faresignaler.. .................................................................................. 301 Bedriftshelsetjenesten...................................................................... 303 Generelle hudverntiltak som verneombudet kan etterlyse..................... 303 Våtarbeid....................................................................................... 304 Arbeid med løsemidler.................................................................... 305 Arbeid med oljer. . ........................................................................... 306 Arbeid med allergener..................................................................... 306 Forebygging av allergisk eksem......................................................... 308 Hudvern........................................................................................ 308 Hansker......................................................................................... 310

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 15

26.09.16 13.03

Verneombudet

7 Erstatning ved yrkesskader og yrkessykdom........................ 315 Den skadde må selv reise krav om trygd og forsikring............................... 316 Hvem er dekket av yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring?. . .............. 317 Arbeidsgivers meldeplikt.. ..................................................................... 317 Arbeidsgivers meldeplikt til NAV...................................................... 317 Arbeidsgivers meldeplikt til Arbeidstilsynet. . ...................................... 318 Yrkesskadetrygden............................................................................... 319 Yrkesskade: Plutselig uventet hendelse i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstida..................................................................................... 319 Oppsøk lege snarets mulig, selv for småskader.................................... 320 «Yrkessykdom» = Sykdom som står på lista........................................ 320 Hva yrkesskadetrygden dekker.. ........................................................ 321 Yrkesskadeforsikring............................................................................ 323 Litt åpnere nåløye.. .......................................................................... 323 Erstatning fra arbeidsgiver.................................................................... 324 Legers meldeplikt. . ............................................................................... 325

8 «… Industrien vil altid komme til at kræve ofre af helbred og liv …»............................................... 329 Den «frie» arbeideren...................................................................... 330 Alder og helse uten betydning. . ......................................................... 331 De første reformene.. ....................................................................... 331 Frykten for opprør.......................................................................... 332 Ta saken i egne hender. . ................................................................... 333 Lønnsaksjoner med miljøkrav. . ......................................................... 333 Fyrstikkarbeiderskene.. .................................................................... 334 Lov og inspektører.......................................................................... 334 Kampen for 8-timersdagen............................................................... 336 Årsaker og virkninger...................................................................... 337 Særvern for kvinner?....................................................................... 337 I krisetider..................................................................................... 338 En ny situasjon............................................................................... 339 «Når bedriften Norge er moden for det»............................................. 340 Ny giv i 1960- og 70-åra................................................................... 341 Tilfellet asbest.. ............................................................................... 342 Spinnsalarbeidernes kamp. . .............................................................. 343 En milepæl i arbeidsmiljøkampen..................................................... 344

9 Referanseliste.. ........................................................................ 347 10 Hjelp å få.................................................................................. 351 11 Stikkord. . .................................................................................. 354

106499 GRMAT Verneombudet 160401.indd 16

26.09.16 13.03