Løkke- Ungdommens transformasjoner by Gyldendal Norsk Forlag

per are løkke

det finnes mange krisefortellinger om ungdom. Om at jenter har psykiske problemer og at gutter faller ut av skolen. Samtidig kan ungdomsfasen beskrives som en krise i seg selv. Det å oppdage seg selv, finne sin egen identitet og begynne å ta ansvar for sitt eget liv, skjer sjelden uten smerte. Denne indre oppdagelsesreisen foregår heller ikke i et vakuum, men formes av samfunnet rundt: historien, skolen, familien og kjønnsrollene.

ungdommens transformasjoner ni essays for å forstå ungdomsfasen

I denne boken utforsker psykolog Per Are Løkke både disse ytre kreftene som preger ungdom på vei mot voksenlivet, men gir også plass til det individuelle. Fra et psykoanalytisk ståsted understreker forfatteren betydningen av de subjektive kreftene som former utviklingen: personlige erfaringer, impulser, tanker og følelser.

p e r a r e lø k k e er psykologspesialist i barneog ungdomspsykologi. Han har driftsavtale med Helse Sør-Øst og har privat praksis ved Varden Spesialistsenter på Nesodden. Løkke er særlig opptatt av ungdommens transformasjoner og har skrevet mange fagartikler om ungdomsfasens ulike utfordringer.

Ungdommens transformasjoner er en rik fortelling om ungdom, men den er samtidig en kritikk av hvordan vår kultur, offentlighet og psykiske helsevern har redusert ungdommens naturlige og komplekse utviklingsprosesser til enkle symptomer og kategorier. Gjennom nysgjerrighet og refleksjon utforsker den spørsmålet: Hvordan skal vi være hjelpere og terapeuter for unge mennesker som holder på å bli til?

ISBN 9788205534889

ungdommens-transformasjoner-OMSLAG-9788205534889.indd 1-2,4-5

788205 534889

12.10.2021 15:12

ungdommens transformasjoner

Ungdommens transformasjoner.indd 1

18.10.2021 13:12:10

Ungdommens transformasjoner.indd 2

18.10.2021 13:12:10

per are løkke

ungdommens transformasjoner ni essays for å forstå ungdomsfasen

Ungdommens transformasjoner.indd 3

18.10.2021 13:12:10

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 1. utgave, 1. opplag 2021 ISBN 978-82-05-53488-9 Omslagsdesign: Øystein Vidnes Layout: Gyldendal Akademisk Sats: have a book Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt. Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2021 Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen Mentalhygienisk Rådgivningskontor og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Ungdommens transformasjoner.indd 4

18.10.2021 13:12:10

Kursen for et menneskes liv synes å bli staket ut et bestemt øyeblikk i ungdommen, et sted mellom dets 18. og 21. år. Det er det øyeblikk hvor det unge menneske forlater hjemmet og hjemstedet for å søke seg en jobb, reise til et fremmed sted, begynne på en høyere skole, eller hvor det rømmer fra gaten, bakgården, skjenselen. Det er et underfullt øyeblikk i et menneskes liv, og det bærer i seg samme dirrende og frysende forventning som når lyset i teatret slukkes, dirigenten stiger opp i orkestergraven, og de første toner fra ouvertyren klinger ut. Forskjellen er bare den at mens en ouvertyre vanligvis komponeres som et sammendrag av en ferdigskreven og altså kjent opera, så er den første reise vekk fra hjemmet en ouvertyre til en ennu uskreven og ennu ukjent opera. Ingen musikk-kritiker, intet musikalsk oppslagsverk, ingen operaguide kan røbe noe om innholdet i denne opera. Agnar Mykle 2009 [1954], s. 27.

Ungdommens transformasjoner.indd 5

18.10.2021 13:12:10

Ungdommens transformasjoner.indd 6

18.10.2021 13:12:10

Forord

Mens jeg skriver dette, sitter jeg isolert, midt i koronakrisen som har rammet en hel verden. Jeg ser ut på en vid og bred eng, hvor det grågule gresset fra i fjor ennå dekker over spirene til nytt gress og til vårblomster som snart skal springe ut. Alt er slik det alltid har vært her tidlig på våren. Samtidig vet jeg at verden aldri kommer til å bli den samme. En foruroligende stemning ligger i lufta. Koronaviruset har gjort det tydelig at verden er bygd opp som et gigantisk nettverk av forbindelser mellom mennesker, samfunnsinstitusjoner og land, hvor skjøre disse forbindelsene er og hvor gjensidig avhengige vi er av hverandre. Det viser også at når vi står overfor store forandringsprosesser, finnes det ingen fasit, metode eller kunnskap som kan gi oss en løsning eller et klart og tydelig svar. Vi befinner oss midt i noe vi ikke vet resultatet av. Koronaviruset har omgjort tilværelsen til et eksperiment vi alle må prøve oss frem i, hvor vi må lære av de erfaringene vi høster og håpe at vi finner gode veier ut av krisen. Situasjonen åpenbarer at vi ikke kan forutsi fremtiden gjennom studier av lovmessighet og gjentagelser. Ingen har vært her før. Den situasjonen som vi alle nå befinner oss i, kan minne om ungdomsfasens usikre vandringsår, når barndomshammen kastes og et nytt

Ungdommens transformasjoner.indd 7

18.10.2021 13:12:10

forord

og ukjent terreng åpner seg. Ungdom møter ikke en verden som er bygd opp av fortellinger med en tydelig begynnelse, midtdel og slutt, men en verden som er stykkevis og delt og vanskelig å sette sammen. Ungdommen strekker seg mot en ukjent fremtid og pendler mellom lengsel etter en ideell verden og det psykoanalytikeren Julia Kristeva (2009) kaller frykten for paradisets ruiner. Slik som noen i møte med koronaviruset fylles av overveldende gru og angst mens andre vandrer tilsynelatende usårbare og upåvirket rundt i verden, er det mange måter å reagere på ungdomskrisen. Psykoanalytikeren Wilfred Bion (1965) hevdet at nye erfaringer bærer i seg et transformerende potensial som skaper en følelse av det han kalte «catastrophic change». Vi kan alle føle trang til å stenge ned og vike unna når vi står overfor smertefulle erfaringer, men de ungdommene som våger å møte det nye landskapet og som klarer å stå i utryggheten og angsten som følger med, erfarer ofte vekst og utvikling. De som rygger tilbake og bygger opp altfor store murer av forsvar, stagnerer, slik en ungdom jeg hadde i terapi beskrev det i en time: «Jeg sitter her bak fortet mitt og finner ingen veier ut.» Det finnes ingen annen vei mot utvikling enn den som går gjennom katastrofeområdet. Går man den, kan man komme ut på den andre siden styrket på sin vei til å bli voksen. Noen bukker under, eller setter seg fast i rigide løsninger. Andre kommer gjennom, forhåpentligvis uten å ha tapt sin ungdoms glød, trang til å eksperimentere og til å finne svarene selv. Jeg har i snart 30 år som terapeut vært vitne til ungdommens fascinerende transformasjoner. Jeg har sett våren spire i unge sinn, men også hvordan en plutselig frost kan stoppe all utvikling. Jeg har sett mange ungdommer finne sine særegne stier og veier ut i de voksnes verden, men også sett de som for resten av livet blir avhengige av psykisk helse vern. Denne boka er skrevet som et innlegg i debatten om hvordan både kulturen vår, mediene, forskningen og det psykologiske fagfeltet beskriver og forstår ungdommens særegne utviklingsdrama. Jeg erfarer

Ungdommens transformasjoner.indd 8

18.10.2021 13:12:10

forord

at både ungdomsfasens naturlige og komplekse utviklingsprosesser og den enkelte ungdommens unike og sammensatte livsverden i stadig større grad blir redusert til altfor enkle kategorier. I ytterste konsekvens kan vi komme dit hvor kulturen sykeliggjør en naturlig livsfase og den opplevde krisen som nødvendigvis må følge med den. Både psykisk helsevern, den vitenskapelige psykologien og den markedsstyrte trangen til å selge mest mulig effektive behandlingsmetoder bidrar til denne forenklingen og sykeliggjøringen av ungdomstiden. Dette fører til at ungdommens subjektive verden, mangfoldet, forskjellene, de utviklingsspesifikke utfordringene og den naturlige smerten som følger med, står i fare for å forsvinne inn i medienes stereotypier og biomedisinens altfor enkle og abstrakte språk. Den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera hevder at romanen er det beste redskapet vi har til å avdekke subjektivitetens kompliserte og sammensatte verden. I sin bok Romankunsten (2017) kaller han romanen Europas vakreste oppfinnelse. Jeg har i min praksis som terapeut og gjennom arbeidet med denne boka hatt stor nytte av skjønnlitteraturen og dens rikholdige arkiv av menneskelige erfaringer. Jeg gjenfinner mye av Kunderas refleksjoner om subjektiviteten hos Sigmund Freud (1856–1939) og psykoanalysen. Freud oppdaget at individet huset en tidligere uoppdaget og kompleks indre verden, styrt av ubevisste krefter, seksualitet, fantasier, følelser, forsvarsmekanismer og andre menneskelige kjennetegn, som menneskebarnets langsomme utvikling og hjelpeløsheten det opplever fordi det er avhengig av andre for å overleve. Mange sentrale skikkelser har båret stafettpinnen videre etter Freud og belyst stadig nye sider ved menneskets sinn. Psykoanalysen, ved siden av skjønnlitteraturen, er etter min mening det kulturelle arkivet som i dag har mest kunnskap om enkeltindividet. Som jeg skal vise i denne boka, er imidlertid subjektiviteten, og mange av de sidene ved individet Freud pekte på, truet av idealer i vår samtid.

Ungdommens transformasjoner.indd 9

18.10.2021 13:12:10

forord

Bekymringen for subjektets svekkede stilling i dagens samfunn kan vi også finne i det som kalles den kontinentale filosofien, med røtter fra tidlig 1900-tall. I sin viktige bok An interdisciplinary approach to the human mind: Subjectivity, science and experiences in change (2018) presenterer professor og dr.philos. Line Joranger deler av denne tradisjonen. Joranger mener at forståelsen av kompleksitet er i ferd med å forsvinne fra dagens psykologi, og at den erstattes med reduktive begreper om hjernen, evidensideologi eller generelle metoder og betraktninger. Som motvekt mot dette fremmer hun en litterær og filosofisk-psykologisk tradisjon som tok avstand fra den eksperimentelle psykologien. Hun fremhever blant andre forfatteren Johann Wolfgang von Goethe og filosofene Henri Bergson, Edmund Husserl, Ludwig Binswanger, Martin Heidegger, Karl Jaspers, Michel Foucault og Maurice Merleau-Ponty, som alle på sin måte sloss mot at mennesker ble plassert i enkle årsak-virkning-skjemaer og reduktive kategorier. I denne tradisjonen er subjektet alltid innvevd i komplekse mønstre der tanker, kropp, makt, begjær, språk, sosiale forestillinger og historien er i spill. Joranger mener at vi i dag har et akutt behov for en tverrfaglig tilnærming som kan gi motstand til et psykologisk fagfelt som i altfor stor grad er preget av generelle og reduksjonistiske metoder. Å bli ungdom er å tre inn i spørsmålet om hva det vil si å være menneske. Det er forskjell på å speile seg i de komplekse menneskebildene som Milan Kundera, Sigmund Freud og den kontinentale filosofien skriver frem og i de altfor enkle bildene skissert av de kognitive og atferdsbaserte trendene som dagens psykologi er blitt henført av. Det er også forskjell på å være 13, 18 og 25 år. Puberteten kan begynne med den 13 år gamle gutten som fylles av komplekser for sine kviser og tror at alle ser på ham hele tiden, eller jenta som legger ut bilder på internett hvor hun skriver «jeg vil dø». Og den kan slutte med den unge voksne 26-åringen som endelig har fått fast jobb og kjøper leilighet sammen med kjæresten sin. Mellom disse to punktene er det et hav av tid, og 13-åringens problemer

Ungdommens transformasjoner.indd 10

18.10.2021 13:12:10

forord

er helt forskjellige fra 26-åringens. Mitt mål for denne boka er imidlertid ikke å gi en forståelse for alderstypiske utviklingskonflikter, men å vise at med kompleksene for utseendet og det uttalte ønsket om å dø, begynner en psykologisk og kroppslig metamorfose som varer i mange år, og som i vår kultur er ferdig først i slutten av 20-årene. Denne boka er et forsvar for det komplekse mennesket som skal komme ut av ungdommens utvikling. Å være ungdom er å befinne seg i et psykologisk landskap som ligger mellom barndommen og voksenlivet. Hva slags landskap er dette? Når slutter barndommen, og når begynner voksenlivet? Hva skjer i ungdomsfasen som markerer overgangen mellom disse to? Ungdommer kan for eksempel erfare en kropp hvor seksualitetens forlokkende og skremmende drifter vokser frem, et hode som plutselig fylles av uforståelige tanker, å engstelig se ut i en fremmed verden eller stirre forskrekket på sitt eget speilbilde, som ligner på et vesen fra en fremmed planet, en tidsfølelse som styres av jakten etter intense øyeblikk, ukjente følelser og fantasier som omskaper verden til et skrekkabinett eller en by av glitrende drømmer, et påtrengende behov for å ta avstand fra foreldrene eller like gjerne et ønske om aldri å bli voksen. Psykoanalytikerne Donald Meltzer (1922–2004) og Martha Harris (1919–1987) fremhever ungdommers splittede natur som deres fremste kjennetegn. En ungdom er sammensatt, og bærer på mange motstridende skisser av seg selv. Disse henger ennå ikke sammen, men trekker i forskjellige retninger. Det er ungdommens oppgave å skape former som integrerer delene (Meltzer og Harris 2011, 2013). Men det å bygge opp noe nytt, handler ofte også om å rive ned noe gammelt. Den engelske psykoanalytikeren Donald Winnicott (1896–1971) bruker begrepet kreativ destruksjon for å beskrive ungdommens transformasjoner (Winnicott 1990). Ungdommen har behov for å rive ned og distansere seg fra foreldreautoriteten. I ungdomsårene kan det være tid for adskillelse, opprør og protest, men Winnicott presiserer at like ofte skjer det ikke

Ungdommens transformasjoner.indd 11

18.10.2021 13:12:10

forord

noe som helst. Han sammenlikner slik stillstand med doldrums, et varmt belte nær ekvator hvor det er helt vindstille, der båter kan ligge og drive i evighet. Det er viktig å anerkjenne at ungdommen går igjennom slike uproduktive perioder, hevder Winnicott (Abram 1996, 2013). Psyko analytikeren Erik Eriksons (1968) begrep moratorium viser til et liknende fenomen. I moratorium er det også en ytre stillstand, men i motsetning til i doldrums, er det her stor aktivitet i det indre. Erikson understreker at mange ungdommer har behov for at samfunnet anerkjenner at de i en lang periode kan befinne seg i en tilstand hvor usynlige krefter på dypet av personligheten vokser frem og finner sin form – at de trenger tid og rom for å bli seg selv. Denne bokas grunnleggende idé er at den største utfordringen i ungdomsfasen er å lære å ta ansvar for sitt liv gjennom en begynnende selvoppdagelse. Ungdomskrisen og symptomene som følger med den, kan sees som en start på vandringen mot å bli voksen. I vår kultur handler det å bli voksen om å finne seg selv og å realisere sitt potensial. Fordi alle har en særegen måte å være menneske på, må ungdommen oppdage seg selv, sine interesser, egenskaper, sårbarheter og begrensninger på egen hånd. Dette kan de ikke gjøre ved å kopiere andre, men bare ved å uttrykke seg selv gjennom tale, handlinger og valg og ved deretter å holde fast i dette. For å få til dette, er det nødvendig at de har et dyp eller en indre stemme i seg som skiller mellom opplevelsen av å være seg selv og å miste seg selv. Likevel er det umulig å finne seg selv uten å gå veien om andre. Filosofen Charles Taylor (1989, 1998) skriver at det er umulig å oppdage og uttrykke seg selv uten at man er i dialog med andre mennesker enten direkte, eller gjennom det han kaller viktige kulturelle horisonter; verdier, ideer, bøker eller andre kulturelle uttrykk. Mennesket er i sitt vesen dialogisk og står alltid innvevd i komplekse avhengighetsbånd til andre. Selvoppdagelsesprosessen kan dermed stoppe opp dersom ungdommen

Ungdommens transformasjoner.indd 12

18.10.2021 13:12:10

forord

underkaster seg ytre modeller fremfor å finne egne, eller dersom de avviser forholdet til andre og tyr til forskjellige former for kynisme, egoisme eller ideologi. De fleste ungdommer vil erfare hvor vanskelig det kan være å holde fast i seg selv og egne erfaringer i møtet med andre, både jevngamle og voksne. Det er i dette feltet mellom indre og ytre krefter, at ungdommen blir til.

Tekstene i boka Boka består av ni tekster. De kan leses som sammenhengende kapitler, eller som enkeltstående essays. I de tre første tekstene, viser jeg hvordan historien og samfunnet former og preger ungdommen. I «Moderniteten og de nye autoritetene» presenterer jeg den engelske sosiologen Anthony Giddens’ (1992) epokebegrep den transformerte moderniteten, en periode han tidfestet til mellom 1970 og 1980. I løpet av dette tiåret forandret økonomien, kjønnsrollene, familielivet og psykiatrien seg dramatisk, og som en konsekvens av dette vokste det frem nye og mer utydelige autoriteter som ungdommen ble, og fremdeles blir, sosialisert inn i. Jeg ser på hvordan noen av disse endringene åpner opp nye rom og utvidet ungdommens muligheter til å bli seg selv, men jeg viser også at det er andre tendenser i vår samtid som bidrar til å stenge disse mulighetsrommene. I «Skolen og fremveksten av en hardere virkelighet» viser jeg at skolens dreining vekk fra å vektlegge dannelse og over til å vektlegge resultater og mål skaper nye forestillinger om hva utvikling er. Tidligere var samfunnet bekymret for unge som utviklet seg for raskt. I dag er alle redd for å bli hengende etter. I «Psykologi som ideologi» viser jeg hvordan psykologien har fått en dominerende rolle i å definere hva et menneske bør være, samtidig som mye tyder på at dagens psykologi ikke klarer å ta inn over seg de

Ungdommens transformasjoner.indd 13

18.10.2021 13:12:10

forord

kompliserte problemstillingene Kundera, Freud og kontinentalfilosofien pekte på. I stedet har psykologien blitt en storleverandør av altfor enkle løsninger på sammensatte problemer. De neste fire tekstene handler om familie og kjønn. Her drøfter jeg hvordan familien og kjønnsrollene skaper drama, skjebner, konflikter og motsigelser som preger ungdommens forståelse av seg selv. I «Familiens støpeformer» viser jeg at det den franske filosofen Luc Ferry kaller kjærlighetsfamilien har vokst frem som et brudd med det tradisjonelle kjønnsdelte familiemønsteret. Kjærlighetsfamilien kan fremstå i forskjellige mønstre som fremmer eller hemmer ungdommens utvikling. En sentral tendens her er at oppgjøret med de gamle autoritetene ennå ikke har ført til en utvikling av nye voksne autoriteter der kjærlighet og kraft er integrert i en større helhet. Foreldrene kan da bli overidentifisert med ungdommens problemer og tilbyr det Winnicott kalte falske løsninger (1965, s. 87). I «Slekt skal følge slekters gang» viser jeg at bevisste og ubevisste slektsog familietraumer lever videre i ungdommen og ofte dukker opp som psykisk smerte i ungdomsfasen. Fenomener som klasse, krigstraumer og uløste kulturelle konflikter kan også styre ungdommens liv med en hard og usynlig hånd. I «Den unge jenta» og «Den unge gutten» beskriver jeg hvordan historiene om jenter og gutter som mediene og deler av det psykologiske fagfeltet i dag presenterer, i beste fall er svært overfladiske og preget av stereotypier. De typiske historiene om jentene med psykiske lidelser og gutta med skolefravær skjuler mer enn de viser frem (Nordtug, B. & Engelsrud, G 2017, Nordtug, B. & Løkke, P.A. 2020). I begge tekstene tydeliggjøres først de klassiske lidelsesmønstrene knyttet til kjønn, slik de kommer til uttrykk hos jenter og gutter. Deretter viser jeg at likestillingens brudd med de klassiske fortellingene har satt gutter og jenter i helt forskjellige historiske situasjoner.

Ungdommens transformasjoner.indd 14

18.10.2021 13:12:10

forord

I de to siste tekstene tydeliggjør jeg mitt eget psykososiale perspektiv, som har to hovedinspirasjonskilder. Den første er den psykoanalytiske tenkningen, som mener at ungdommens komplekse subjektivitet må settes i sentrum og at forståelse og behandling av ungdom bør ha dette som utgangspunkt. Men det psykoanalytiske perspektivet kan ha en tendens til å glemme at det finnes en ytre verden, og min andre hovedinspirasjonskilde er derfor historiske, sosiologiske, filosofiske, litterære og kjønnsteoretiske forståelser av ungdommens mangedimensjonale vesen. I «Individets andre fødsel» viser jeg at ungdommens oppgave er å begynne å ta ansvar for sin subjektivitet, som blant annet betyr å synliggjøre egne formende krefter. I siste og avsluttende essay, «Lyttekuren», drøfter jeg hvordan vi som terapeuter kan tilnærme oss ungdommen uten å havne i standardiseringens kvern. Julia Kristeva (1995, 2000) problematiserer i sine bøker at humanismens mangfoldige subjekt er truet i vår tid. En av denne bokas røde tråder er at dagens psykiatri og psykologi ikke lenger har plass til ungdommens kompliserte subjektivitet. I dette kritiske perspektivet oppstår da spørsmålet om hva terapeuten skal gjøre for å hjelpe og gi plass til den personen som holder på å vokse frem.

Ungdommens transformasjoner.indd 15

18.10.2021 13:12:10

Ungdommens transformasjoner.indd 16

18.10.2021 13:12:10

Innhold

moderniteten og de nye autoritetene

.........................

skolen og fremveksten av en hardere virkelighet . . . . . . . . . .

psykologi som ideologi .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

familiens støpeformer

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

slekt skal følge slekters gang

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

den unge jenta .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . den unge gutten

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177

individets andre fødsel lyttekuren

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237

takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . litteratur

Ungdommens transformasjoner.indd 17

151

263

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265

18.10.2021 13:12:10