Denne boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdan ning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på naturvitenskapens rolle, troverdighet og utfordrin ger i dagens samfunn. «Naturfag som allmenndannelse var en bauta i mitt utdanningsløp, og har vært definerende for mye av det jeg har gjort siden.»
svein sjøberg er professor
e meritus i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet som kjernef ysiker, senere også som pedagog, og har doktorgrad i lærings psykologi. Han har ledet flere inter nasjonale forskningsprosjekter og har vunnet norske og internasjonale priser for både forskning og forsknings formidling. Hans hovedperspektiv er naturfag som demokratisk allmenn dannelse og naturvitenskap, etikk, kultur og samfunn.
andreas wahl
Forskningsformidler og programleder for NRKs Folkeopplysningen «Svein Sjøberg har gjennom flere tiår vært en sentral talsmann for naturfag i skolen, og ikke minst for en dypere forståelse av at naturfa gene ikke bare dreier seg om utdannelse, men også allmenndannelse. En forståelse av verden og mennesker med basis i naturvitenskapelige innsikter er enda viktigere nå enn da hans fabelaktige bok Naturfag som allmenndannelse kom første gang i 1998.»
dag o. hessen
Biolog og fagforfatter
9 788205 535206
Naturfag som allmenndannelse
Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fag fornyelsens læreplaner, lk20. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljø krise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier – og til å vise hvordan disse ide alene i dag er under press. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av at folk har tillit til forskningen – og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit.
Svein Sjøberg
Forfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider – en reise som går gjennom historien, filosofien, sosio logien, etikken, økonomien og politikken.
1
Naturfagdidaktikk: utgangs punkter og perspektiver
2
Naturvitenskap: viktige grunn trekk
3
Vitenskapsteori og -filosofi: sentralt i skolens naturfag
4 Vitenskap, teknologi og samfunn 5
Kvasivitenskap – og hvordan vi skal forstå den
6 Naturfag i norsk skole 7 Norsk skole og internasjonale skolestudier
Svein Sjøberg
Naturfag som allmenndannelse en kritisk fagdidaktikk 4. utgave
8
Hvorfor skal alle lære naturfag?
9
Naturvitenskapens kultur og dens utfordringer
10 Kritikk og avvisning av natur vitenskap og forskning 11 Barn møter naturfaget: Læringsog utviklingspsykologi 12 Ungdom og naturfag: trivsel, holdninger og motivasjon 13 Utforskende, kritisk og argumen terende naturfagundervisning
naturfag som allmenndannelse – en kritisk fagdidaktikk
Naturfag som allmenndannelse.indd 1
20.06.2022 15:54:45
Naturfag som allmenndannelse.indd 2
20.06.2022 15:54:45
svein sjøberg
naturfag som allmenndannelse – en kritisk fagdidaktikk
4. utgave
Naturfag som allmenndannelse.indd 3
20.06.2022 15:54:45
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2022 1. utgave 1998 2. utgave 2004 3. utgave 2009 4. utgave, 1. opplag 2022 ISBN 978-82-05-53520-6 Omslagsbilde: Joseph Wright, 1768 Experiment on a Bird in the Airpump Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book Brødtekst: Minion Pro 10/14,5 pkt. Papir: Amber graphic 90 g Trykk: Andvord grafisk, Norge 2022 Alle henvendelser om denne boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Naturfag som allmenndannelse.indd 4
20.06.2022 15:54:45
Til min far Nils, som lærte meg å bli glad i naturen – og vitenskapen om den, og som lærte meg å tvile på det meste
Naturfag som allmenndannelse.indd 5
20.06.2022 15:54:45
Naturfag som allmenndannelse.indd 6
20.06.2022 15:54:45
Forord
I denne fjerde utgaven av boka er det foretatt mange endringer. Verden har endret seg, og det er store endringer både i skolen og samfunnet. Jeg har jobbet med denne revisjonen i 2021/2022, på hjemmekontor, i en tid preget av den største pandemien på hundre år. Covid-19-pandemien førte ikke bare til sykdom og død, men ga oss alle et liv som var annerledes enn det som var «normalt», både i det daglige liv og i arbeid, skole og utdanning. Ingen vet hvordan framtiden vil bli preget av det vi har opplevd i denne tiden. Og da pandemien (nesten) var over, tidlig i 2022, ble vi kastet inn i en ny katastrofe – en grusom krig i Europa, da vårt naboland Russland invaderte Ukraina. Også dette vil farge framtiden, verden er blitt en annen. Vi har opplevd hvor viktig forskning og vitenskap er for å forstå og for å mestre de store utfordringer vi står overfor. Vi har også fått demonstrert at de store ufordringene virkelig er globale, og at vitenskapen også fungerer i et omfattende internasjonalt samarbeid. Samtidig står vi også overfor andre globale utfordringer, der den aller største er klima endringer og global oppvarming. Tapet av biologisk artsmangold er også prekært, og henger sammen med klimaendringene. Vitenskapen er internasjonal, den er universell, den er felles. Virus kjenner ingen grenser, det gjør heller ikke klimaendringene. Vi har også sett hvor viktig det er at folk har tillit til forskning og vitenskap, og at samfunnet er avhengig av denne tilliten. Perioden med Donald Trump som USAs president ga oss nye ord, som «falske nyheter» og «alternative fakta». Vi fikk erfare hvordan avvisning av vitenskap og forskning kan få dramatiske konsekvenser, både for folks helse, for den offentlige diskusjonen og for fredelig samarbeid på tvers av landegrenser. Noen kapitler i denne fjerde utgaven er nye, andre er omskrevet, andre flyttet, og alle er oppdatert med nye data og ny forskning. Jeg har prøvd å begrense bruken av referanser til å omfatte bøker og artikler som jeg tror at en interessert leser kan finne fram til, kanskje også bruke i for eksempel en masteroppgave.
Naturfag som allmenndannelse.indd 7
20.06.2022 15:54:45
8 forord I arbeidet med denne boka har jeg hatt forskjellige slags lesere i tankene. Jeg har sett for meg studenter som har en viss fagbakgrunn i ett eller flere naturfag, og som skal ut i en virksomhet knyttet til formidling eller undervisning. Spesielt har jeg tenkt på dem som skal bli (eller som allerede er) lærere i naturfag. Og de som underviser i lærer- og etterutdanning. Noen av disse har en solid naturfagbakgrunn, men de har sjelden hatt anledning til å se sine egne fag i et fugleperspektiv. De behersker ofte det faglige innholdet i ett eller flere naturfag, men har hatt mindre anledning til å reflektere over fagets filosofi, dets historiske utvikling, dets sosiale forankring, fagets grunnlagsproblemer osv. Ikke alltid har de tenkt skole i sin utdanning og reflektert over hvilket bidrag faget eller fagene kan gi til elevenes vekst og utvikling, og ikke alltid har de hatt anledning til å diskutere hva folk flest bør vite om dette faget, og hvorfor det er så viktig. Denne boka er ikke ment å gi «riktige svar» på slike vanskelige spørsmål, men den er ment som en ballast som kan hjelpe den enkelte til å klargjøre sine egne resonnementer og derved også bli i stand til å diskutere og begrunne naturfagenes plass i skolen overfor elever, foreldre og lærere. Og ikke minst overfor seg selv! Boka er også myntet på folk som allerede er knyttet til skole, formidling, forlag eller andre steder der det er behov for refleksjon omkring fagenes betydning i samfunn og utdanning. Kanskje er den interessant også for realister og ingeniører i forskning og annen faglig virksomhet? Jeg håper at også folk i presse og andre medier kan finne noe av interesse, for nær sagt alle utfordinger i dagens samfunn er (også) knyttet til vitenskap og teknologi. Mange har hjulpet meg til å utvikle tankene i denne boka, og jeg har sikkert lånt tanker og ideer som andre kjenner igjen som sine egne, uten at jeg alltid oppgir presise referanser. Jeg håper at de vil tilgi meg dette. Jeg takker for gode råd og innspill fra mange brukere av de tidligere utgavene av boka, både i Norge, Sverige og Danmark. Jeg takker alle gode kolleger ved vårt fagmiljø i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo, et miljø som startet sin utvikling allerede på tidlig 1970-tall, med etablering av et skolelaborarium i fysikk ved Universitetet i Oslo. Etter hvert kom det også skolelaboratier i kjemi og biologi. Fra tidlig 1980-tall ble det også etablert et studietilbud i det nye faget naturfagdidaktikk. Jeg vil også takke min nære samarbeidspartner fra denne perioden: Doris Jorde ble en nær kollega da vi bygde opp et studietilbud, som de første i Norden. Jeg takker også mine mange studenter, spesielt doktorgradsstudentene. Selv om jeg har vært veileder for dem, vil jeg tro at læringen har vært jevnt fordelt på begge parter. I boka henviser jeg til flere av dem. Noen av dem er nå blitt professorer i det fremdeles nokså ferske faget naturfagdidaktikk. Det gjelder Astrid Sinnes, Erik Knain, Marianne Ødegård, Kjell Sverre Pettersen og Stein Dankert Kolstø. Dessuten takker jeg Camilla Schreiner, som jeg samarbeidet nært med i mange år og som er blitt forskningsdirektør i CICERO, Norges ledende institutt for tverrfaglig klimaforskning. Jeg gleder meg over at jeg ikke lenger er «far» til naturfagdidaktikken i Norge, men faktisk er «bestefar» til dette spennende og tverrvitenskapelige faget. Ved flere norske universiteter og høgskoler har det på 2000-tallet vokst fram sterke fagmiljøer innen naturfagdidaktikk.
Naturfag som allmenndannelse.indd 8
20.06.2022 15:54:45
forord 9 Jeg takker også norske kolleger fra andre fag: Ragnvald Kalleberg, Vidar Enebakk, Nils Roll-Hansen, Deborah Oughton og mange andre. En spesiell takk til naturfagdidaktikerne Idar Mestad og Ketil Mathiassen. De har vært kritiske lesere, «fagfeller», av foreløpig manus – noe som har bidratt til viktige endringer og forbedringer i teksten. Jeg takker også Johanne Stende, min redaktør i Gyldendal Akademisk, for et godt og profesjonelt samarbeid i framdrift av boka. Jeg vil også trekke fram noen av mine mange utenlandske venner og kolleger som har betydd mye for meg. Spesielt er jeg takknemlig for inspirasjon og tanker fra Peter Fensham, David Layton, Edgar Jenkins, Joan Solomon, John Ziman, José Mariano Gago, Stephen Jay Gould, Glen Aikenhead, Jonathan Osborne, James Wertsch, Rosalind Driver og Howard Gardner. Og mange flere! Det har vært umåtelig givende i løpet av mine mange tiår som «science educator» å få bli del av et stort internasjonalt nettverk av folk som både faglig og personlig har kunnet inspirere og utfordre hverandre. Noen lesere vil gjerne ha riktige svar og klare løsninger. Spesielt preger dette mange realister. Noen har kanskje til og med valgt realfagene nettopp fordi disse fagene har et preg av å være så solide, og fordi de alltid synes å ha klare svare og riktige løsninger, ofte med mange sifre og liten usikkerhet? For å si det litt provoserende: Realfagene kan fortone seg som et trygt tilholdssted for folk som ikke er glad i diskusjon, tvil og usikkerhet. Dette lyder negativt, men man kan også formulere det noe mer positivt: Sammenliknet med mange andre fag framstår naturvitenskapen som mye sikrere, mer objektiv og stabil enn andre fag. Kanskje også mindre avhengig av kultur, verdier, ideologier og moteretninger enn mange andre fag? (Men dette skal vi drøfte i detalj etter hvert.) Men selv om naturvitenskapen er universell og tilstreber objektivitet og nøytralitet, er de didaktiske og pedagogiske spørsmålene omkring naturvitenskapen like sterkt forankret i menneskelige vurderinger og verdier som tilsvarende diskusjoner i andre fag, så her må realisten dempe sine ambisjoner om klare og entydige svar. Jeg håper leseren er villig til å gå inn i en dialog med teksten, med seg selv og med medstudenter. Blir noen forvirret, er det helt i orden – ydmykhet er bedre enn skråsikkerhet. Et lite hjertesukk til slutt: Jeg har alltid oppfattet meg selv som en radikaler, en som gjerne ville utfordre autoriteter og «riktige svar». Nå har jeg erfart at min egen bok av noen blir oppfattet som «pensum» og autoritet. Det gjør meg en smule fortvilet. Da føler jeg virkelig at jeg blir misforstått. Til slutt takker jeg min kone, Marit Storhaug, for kritisk lesing og faglige råd. Hennes lange erfaring som lærerutdanner i samfunnsfag og pedagogikk har gitt inspirasjon og nye perspektiver. Jeg vil nå, som tidligere, gjerne ha kommentarer, kritikk, synspunkter og ideer med henblikk på forbedringer av boka. Skriv gjerne til svein.sjoberg@ils.uio.no. Oslo, juni 2022 Svein Sjøberg
Naturfag som allmenndannelse.indd 9
20.06.2022 15:54:45
Naturfag som allmenndannelse.indd 10
20.06.2022 15:54:45
Innhold
innledning
�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
21
Beundring og tvil ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Bokas forside: En due på vitenskapens alter? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Bokas mål og perspektiv ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Arbeid med denne boka har som mål ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For å nå slike mål vil boka anlegge følgende perspektiv: ����������������������������������������������������������������������������������������� Oversikt over boka ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
21 23 24 24 24 25
kapittel 1 naturfagdidaktikk: utgangspunkter og perspektiver ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
33
Fagdidaktikk: mellom fag og pedagogikk ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fagdidaktikkens hovedspørsmål: Hva? Hvorfor? Hvordan? ��������������������������������������������������������������������������������������� Hvorfor er fagdidaktikk viktig? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfag – og naturvitenskap ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Realfag, MNT-fag og STEM ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Dannelse og allmenndannelse ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfag som allmenndannelse = «science literacy» ����������������������������������������������������������������������������������������������������� Konstruktivisme: et syn på kunnskap – og et syn på læring ���������������������������������������������������������������������������������������� Et konstruktivistisk vitenskapssyn ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� En konstruktivistisk læringsteori ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Et fagsyn: naturvitenskap som kulturarv ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskap og religion ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� «De to kulturer» ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Bekymring for vitenskapens svake stilling: En gammel historie ��������������������������������������������������������������� Vitenskap og kunst ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskap og språk ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Analogier, metaforer og modeller �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
34 38 40 44 45 46 48 49 50 51 52 56 58 59 60 62 64
Naturfag som allmenndannelse.indd 11
20.06.2022 15:54:45
12 innhold Vitenskapen i den nye medieverdenen ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Markedsorientering, profilering og omdømmebygging ������������������������������������������������������������������������������������������ Internett og sosiale medier som kilder ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Algoritmer i medieverdenen ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� «Media literacy» og mediedidatikk ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Nye utfordringer: «alternative fakta» og «falske nyheter» ��������������������������������������������������������������������������������� Vår tids store utfordringer ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Klima: et hett eksempel på dagens vitenskap ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Klimaforskningen: Nobels fredspris 2007 ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Klima og kaos: Nobelprisen i fysikk 2021 ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� FNs klimapanel, IPCC ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
67 67 68 70 72 73 73 74 75 75 76 78 79
kapittel 2 naturvitenskap: viktige grunntrekk
81
���������������������������������������������������������������
Naturvitenskapens mål og mening ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 81 Troen på det enkle ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 82 Enkelhet og standardisering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 86 Forutsigelse og prediksjon ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 88 Vitenskapens begreper ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 89 Lover, teorier, modeller og hypoteser ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 90 Vitenskapen: forklare eller beskrive? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 96 Teknologi er ikke det samme som naturvitenskap ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 97 Etablert vitenskap – og forskningsfronten ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 101 Forskningsfronten som skolens dilemma ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 102 Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 103 For refleksjon og utdypning ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 105
kapittel 3 vitenskapsteori og -filosofi: sentralt i skolens naturfag ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
107
Vitenskapsteori – teori(er) om vitenskap ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hvorfor bry seg med vitenskapsteori? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturvitenskap – en avgrensning? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� To perspektiver på vitenskapen: sett utenfra og sett innenfra ��������������������������������������������������������������� Vitenskapshistorie ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskapsfilosofi ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskaps- og kunnskapssosiologi ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� To filosofiske hovedstrømmer: empirisme og rasjonalisme ����������������������������������������������������������������������������������� Positivisme – drømmen som bleknet? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� En positivistisk vitenskapsteori ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Kritikk av positivismen ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Problemer med induktive logiske slutninger ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Observasjoner forutsetter «teori» ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Karl Popper og falsifikasjon ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Falsifiserbarhet: Kjennetegnet på en vitenskapelig påstand ������������������������������������������������������������������������� Falsifiserbarhet – et strengt krav? �����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
108 108 110 111 111 113 114 115 116 117 118 118 122 125 126 128
Naturfag som allmenndannelse.indd 12
20.06.2022 15:54:45
innhold 13 Jo mer falsifiserbar – desto mer vitenskapelig? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Jo dristigere hypoteser – desto bedre ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hypotetisk-deduktiv metode ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Poppers filosofi: «kritisk rasjonalitet» ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Historisk kritikk av falsifikasjonismen ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Er falsifikasjon mulig? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Imre Lakatos: Vitenskapelige teorier som «forskningsprogram» ����������������������������������������������������������������� Thomas Kuhn: Vitenskapelige revolusjoner og paradigmeskifter ������������������������������������������������������������� Kriser, anomalier og vitenskapelige revolusjoner ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Paradigmeskifter – mer enn å skifte mening! ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hva så? Elever og vitenskapsteori ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering: et konstruktivistisk syn på vitenskapen ��������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
128 129 130 131 132 133 135 136 138 139 140 142 143
kapittel 4 vitenskap, teknologi og samfunn
�������������������������������������������������������������������������
145
Den nordiske modellen:bra for «folk flest» – og for næringsliv og økonomi ��������������������� «Nordisk modell» – verneverdig eller myte? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Human Development Index: Norge på topp – igjen! ����������������������������������������������������������������������������������������������������������� Norge på topp – men med bismak? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Prioritert i norsk forskning: Klima, bærekraftig utvikling ��������������������������������������������������������������������������������� Ny prioritering i norsk forskning: korona-/covid-19-forskning ����������������������������������������������������������� Høyere utdanning: Kvinnene på frammarsj ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Skjeve fagvalg i skolen: Jenter velger biologi og kjemi ��������������������������������������������������������������������������������������������� Kvinner i realfag: framgang, men fremdeles underrepresentert ������������������������������������������������������� Vitenskapen i samfunnet: slett ingen krise! ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Kunnskapsnivået hos voksne: PIAAC: «voksen-PISA» ����������������������������������������������������������������������������������������������� Befolkningens forhold til vitenskap og teknologi ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Eurobarometer og Forskningsrådet: Norske voksne har stor tillit til forskere ������� Viktig for tilliten: Hvor kommer pengene fra? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vilje til å skifte mening ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Kritikk til bruken av forskning ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Stor tillit til vaksiner ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Tillit til forskere under covid-19-pandemien ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Stor støtte til forskning (men helst til eget land) ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Norske voksne er teknologioptimister ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Befolkningens engasjement i vitenskaps- og teknologiorienterte aktiviteter ��������� Vitenskap, teknologi og samfunn: Science studies og STS ����������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskapen i mediebildet ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fag, kunnskap og skole i dataalderen ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Teknologier har endret skole og undervisning ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fra analog til digital ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Digitalt anarki øker behovet for faglig struktur og kunnskap ������������������������������������������������������������������� Leksika og kvalitetssikret informasjon på internett ������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
145 147 150 153 156 158 159 159 160 161 161 162 163 165 167 168 169 169 170 170 171 172 173 175 177 177 178 180 182 183 185
Naturfag som allmenndannelse.indd 13
20.06.2022 15:54:46
14 innhold
kapittel 5 kvasivitenskap – og hvordan vi skal forstå den
�������
186
Kunnskapssamfunn – eller Vannmannens tidsalder? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ Avsløringer av bløff ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fotonterapi, fotsone-chakra og engleskoler ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Skolemedisin og alternativ medisin – uklare grenser ������������������������������������������������������������������������������������������������� Alternativ medisin og behandling: Hva vet vi om omfanget? ������������������������������������������������������������������� Kritikken: «Kvakksalvere» og bløffmakere ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� «Selges på apotek» ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Kvasivitenskapen: hvordan skal vi forstå den? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Den postmoderne utfordringen: Alt er like sant ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Konspirasjonsteorier og virkelighetsflukt ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Den uforståelige naturvitenskapen ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Den uforklarlige moderne teknologien ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskap, teknologi og samfunn – de glemte seire? ������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskap og teknologi i kunst og politikk: fra helt til skurk? ����������������������������������������������������������������������������� Katastrofer og tragedier – de nye assosiasjonene ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
186 190 191 193 194 197 197 199 199 200 201 203 206 209 209 213 215
kapittel 6 naturfag i norsk skole
217
�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
Skolen i samfunnet ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Læreplanverket: Skolens styringsdokumenter ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Formålsparagrafen: Skolens samfunnsmandat ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Læreplanverket på 2000-tallet ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Kunnskapsløftet LK06 ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fagfornyelsen: Kunnskapsløftet LK20 ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Overordnet del av læreplanverket LK20 ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfag i skolen – et tilbakeblikk ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Myten om fortidens fattige Norge ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Skolens naturfag – et historisk riss ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfag i nyere læreplaner – etterkrigstiden ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfaget som barn av sin tid ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfagene i dagens skole ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfagene i skolen: Gjennomganger og rapporter ������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfaget i grunnskolen: stort behov, men mange tapte timer og lav prioritering ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Lavt timetall til naturfagene ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Skolens naturfag og tidsånden ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� O-fagets vekst og fall ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� O-faget i samfunnskontekst ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� To lærerkulturer: «elevsentrert» og «fagsentrert» ����������������������������������������������������������������������������������������������������������� Videregående skole: Økende valgfrihet og kompleksitet ��������������������������������������������������������������������������������������������� Fellesfaget naturfag i 1. klasse videregående skole ��������������������������������������������������������������������������������������������������������� Nasjonale satsinger på realfagene ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfaglærernes egne interesseorganisasjoner ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Ressurser for naturfagundervisning ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfagsenteret: et løft for skolens naturfag �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
Naturfag som allmenndannelse.indd 14
217 217 218 219 219 219 220 227 227 228 230 231 232 232 232 235 236 238 241 245 247 248 249 250 251 251
20.06.2022 15:54:46
innhold 15 Andre læringsarenaer for naturfag ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfaglitteratur for lærere og elever ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
252 253 253 254
kapittel 7 norsk skole og internasjonale skolestudier
����������������������
255
Globalisering av skole og utdanning ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Framveksten av internasjonale skolestudier ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� PISA og TIMSS: Likheter og ulikheter ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� TIMSS-oppgaver ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� PISA-oppgaver ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� PISA-sjokket ga Kunnskapsløftet ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Elever som humankapital. Effektivisering av skolen ����������������������������������������������������������������������������������������������������� Hva PISA måler – og ikke måler ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Rammeverket for PISA-testingen ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fra rammeverk til PISA-oppgaver ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fra PISA-test til PISA-skåre ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Motivasjon og test(u)villighet: En kilde til usikkerhet ��������������������������������������������������������������������������������������������� Nye toner fra OECD? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� PISA: Resultater og funn ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� PISA-resultater: stabilt bra nivå ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Økende «fritak» kompliserer resultatene ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Små forskjeller mellom gutter og jenter ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Små forskjeller mellom skoler ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Sosial bakgrunn viktig – men mindre enn i andre land ������������������������������������������������������������������������������������������� PISA: Paradoksale og problematiske sammenhenger ����������������������������������������������������������������������������������������������������������� Selvtillit og holdninger ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� PISA-konsekvens: Tvil om utforskende arbeidsmåter? ������������������������������������������������������������������������������������������� PISA-skåre og bruk av IKT i undervisningen ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Timetall til naturfag: Data fra PISA ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� TIMSS-resultater ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� TIMSS 1995–2019: Stabilt gode norske resultater ������������������������������������������������������������������������������������������������������� Timetallet til naturfag: data fra TIMSS ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Andre skolestudier ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� ICCS – Demokratiundersøkelsen i skolen ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� TALIS (Teaching and Learning International Survey) ������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
256 257 259 261 262 264 265 266 267 267 268 269 271 272 272 274 276 277 278 278 279 280 281 282 282 283 286 287 287 288 289 291
kapittel 8 hvorfor skal alle lære naturfag?
���������������������������������������������������������������������
292
Naturfagene: en god nummer tre på verdensstatistikken ����������������������������������������������������������������������������������������� Fag og faggrenser – i vitenskap og skole ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� «Kompetanser for det 21. århundre»: Viktig, men uklart begrep ��������������������������������������������������� Integrerte naturfag – argumenter og prinsipper ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Faglige argumenter for integrerte naturfag ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Pedagogiske begrunnelser for integrerte naturfag ��������������������������������������������������������������������������������������������������������� Integrerte naturfag krever «integrerte lærere» ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Miljø og bærekraftig utvikling som (en halvhjertet) fagintegrasjon �������������������������������������������
292 293 296 298 299 302 303 304
Naturfag som allmenndannelse.indd 15
20.06.2022 15:54:46
16 innhold Naturvitenskap som allmenndannelse: tre perspektiver ����������������������������������������������������������������������������������������������� 1 Naturvitenskap som produkt: «produktperspektivet» ����������������������������������������������������������������������� 2 Naturvitenskap som prosess: «prosessperspektivet» ����������������������������������������������������������������������������� 3 Naturvitenskap som sosial institusjon: «samfunnsperspektivet» ��������������������������������� Skolens naturfag: en endret vektlegging ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Legitimering av naturfaget: dannelse eller nytte? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Argumenter for naturfag som allmenndannelse ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 1 Økonomiargumentet: Naturfag som lønnsomt ������������������������������������������������������������������������������������������������� 2 Nytteargumentet: Naturfag som nyttig for livsmestring ��������������������������������������������������������������� 3 Demokratiargumentet: Naturfag som viktig for demokratisk deltakelse ��� 4 Kulturargumentet: Naturvitenskap som kulturarv ������������������������������������������������������������������������������������� 5 Verdiargumentet: Respekt og engasjement for natur og miljø ����������������������������������������� Naturfag i skolen: gode og mindre gode begrunnelser ����������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering og konklusjon ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
305 305 306 307 307 310 311 312 314 318 322 323 324 326 327
kapittel 9 naturvitenskapens kultur og dens utfordringer
329
Naturvitenskap – fra hobby til yrke? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskapen blir menns revir ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Profesjonalisering og formalisering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Den akademiske, frie forskningen og dens idealer ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� De akademiske normene: Robert Mertons CUDOS ��������������������������������������������������������������������������������������������������� En ny tid – akademisk kultur under press ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Universitetenes «frie» forskning ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Styring fra departementer, industri, stiftelser og fond ������������������������������������������������������������������������������������������� Politikk, samfunn og vitenskap ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Tillit og mistillit til forskning: USA som eksempel ������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskapens kultur og idealer – forbilde eller problem? ������������������������������������������������������������������������������������������� Naturvitenskap: en subkultur? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturvitenskap og «sunn fornuft» ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Dagliglivets logikk – og vitenskapens logikk ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Dagligdags kommunikasjon – og vitenskapelig kommunikasjon ����������������������������������������������������� Naturvitenskapens kultur: Kald og upersonlig? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Det moderne verdensbilde – og alternativene ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Tvilsom forskning, fusk og fakta ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Norges største forskningssvindel: Sudbø-saken ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hwang Woo-Suk: Nasjonal katastrofe i Sør-Korea ��������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fusk i forskning: noen grensetilfeller ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Forskningens Janus-ansikt ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Forskning utenfor universitetene: institutter, fond og stiftelser ��������������������������������������������������������� Forskning i industrien, næringslivet og forsvaret ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Etiske nemnder: forskningens moralpoliti? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Forskningsetikk, et eksempel: genredigerte «designerbarn» ��������������������������������������������������������������������� Big Science og teknovitenskap ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Big Tech, Big Pharma, Big Oil and Gas ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Den nye, postakademiske forskeren: kjøpt og betalt? ��������������������������������������������������������������������������������������������� Fra akademisk til postakademisk forskning: en oversikt ���������������������������������������������������������������������������������������
330 332 334 337 337 339 342 344 346 348 352 353 355 356 359 360 364 366 366 367 368 370 371 372 375 377 378 381 384 385
Naturfag som allmenndannelse.indd 16
20.06.2022 15:54:46
innhold 17 Skolens naturfag – et levende fossil? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Tidsskrifter om forskning, etikk og politikk ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
386 386 388 389
kapittel 10 kritikk og avvisning av naturvitenskap og forskning ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
392
Kritiske perspektiver – seriøse og mindre seriøse ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������ Kunnskapssosiologiens kritikk ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Vitenskapen: en subjektiv og tilfeldig konstruksjon? ������������������������������������������������������������������������������������������������� Postmodernismen avkledd: Sokals bløff ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Etnovitenskap: progressiv eller bakstreversk? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturvitenskap: feministisk og postkolonial kritikk ����������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturvitenskap og «kvinnens natur» ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Kulturkrig, scenenekt, identitetspolitikk, avkolonialisering: også i Norge? ����������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
392 393 395 396 398 400 402 404 407 408
kapittel 11 barn møter naturfaget: lærings- og utviklingspsykologi �����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
409
Fra behaviorisme til Piaget og Vygotskij ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Konstruktivisme som perspektiv på læring ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Jean Piagets teorier ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� En filosofisk middelvei ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Læring som biologisk tilpasning, adaptasjon ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Piagets stadieteori ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Småbarns forklaringer: magiske, animistiske og teleologiske ������������������������������������������������������������������� Konkret- og formelt-operasjonell tenkning ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Stadieteorien og skolens naturfag ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Piaget-inspirerte læremidler ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Ny interesse for det faglige innholdet ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Barns forestillinger om naturen: hva skal vi kalle dem? ����������������������������������������������������������������������������������������� Hverdagsforestillinger og intuitive forestillinger ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hverdagsforestillinger / intuitive forestillinger – noen eksempler ��������������������������������������������������������� Krefter og bevegelse ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Opp og ned på jorda ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Varmelære/ termodynamikk ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Elektriske kretser ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Stoffets partikkelnatur ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Forbrenning ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fotosyntese ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Lys og syn ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Arv og evolusjon ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� «Kjemiske stoffer er giftige», «atomer er farlige» ������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Stadieteorien: over og ut? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Historien gjentar seg? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Dagliglivets språk – og vitenskapens �����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
410 411 412 415 415 416 417 420 420 422 422 424 425 426 427 430 431 431 433 434 434 435 435 436 436 437 437
Naturfag som allmenndannelse.indd 17
20.06.2022 15:54:46
18 innhold Skal undervisningen bygge på elevenes kunnskaper og erfaringer? ������������������������������������������������������� Konstruktivisme: ingen teori for undervisning ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fra et personlig til et sosialt perspektiv ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Fra personlig til sosial konstruktivisme ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Et sosiokulturelt perspektiv: Lev Vygotskij og James Wertsch ��������������������������������������������������������������� Intelligens – et omstridt begrep ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Howard Gardner og de mange intelligenser ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Gardner og skolens pedagogikk ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������ Det viktigste for læring: interesse, motivasjon og mestringsfølelse ������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
441 442 444 445 445 448 449 450 452 452 454
kapittel 12 ungdom og naturfag: trivsel, holdninger og motivasjon ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
456
Ungdomsforskning: Forskning på ungdom og oppvekst ����������������������������������������������������������������������������������������������� Norsk ungdom: helhetsbildet er positivt, men …. ������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Stadig flere med negative skoleerfaringer: kjedsomhet, skolevegring og stress En bekymret ungdomsgenerasjon? ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Stress og utenforskap i skolen ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� En endret oppvekst ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Ungdom og naturfag: data fra ROSE- og ROSES-prosjektene ��������������������������������������������������������������������������� Fra ROSE til ROSES ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� ROSES: Resultater for 2020 og forandringer fra 2002 ����������������������������������������������������������������������������������������������������� Elevenes meninger om naturvitenskap og teknologi i samfunnet ������������������������������������������������� Elevenes holdning til naturfag i skolen og i samfunnet ����������������������������������������������������������������������������������������� Viktig for elevenes framtidsplaner ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Holdninger til miljøutfordringene og framtiden ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hva vil elevene lære om? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Endringer i elevenes interesser fra 2002 til 2020 ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfag, kjønn og likestilling ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Kjønn og naturfag: en gammel historie ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Svartmaling av gutter og sykeliggjøring av jenter? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
456 457 458 459 462 463 465 465 466 466 467 469 470 472 474 475 477 477 478 479
kapittel 13 utforskende, kritisk og argumenterende naturfagundervisning ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
481
Betydningen av praktisk arbeid, forsøk og eksperimenter ����������������������������������������������������������������������������������������� Hva skal eleven lære: fagets innhold eller fagets metoder? ��������������������������������������������������������������������������������������������� Arven fra John Dewey: Utforsking og demokratisk dannelse ����������������������������������������������������������������� Utforskende og undersøkende arbeidsmåter ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hva mener vi med utforskende arbeidsmåter? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Utforskende arbeidsmåter i læreplanverket LK20 ����������������������������������������������������������������������������������������������������������� Naturfagsenteret klargjør utforskende arbeidsformer og praksiser ������������������������������������������� Utforskende arbeidsmåter – noen felles trekk �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
481 484 485 487 489 489 489 490
Naturfag som allmenndannelse.indd 18
20.06.2022 15:54:47
innhold 19 Utforskende undervisning: høye forventninger ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Utforskende undervisning – mange initiativ ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Effekten av utforskende arbeidsformer: hva sier forskningen? ����������������������������������������������������������������������� Hva sier PISA om utforskende arbeidsmåter? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Hva sier TIMSS om utforskende arbeidsmåter? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Argumentasjon og kritisk tenkning: sentralt i utforskende arbeidsmåter ��������������������������������� Argumentasjon, demokrati og sosiovitenskapelige kontroverser ��������������������������������������������������� Utforskende naturfag i praksis ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Prosjektet Argument – om argumentasjon, dybdelæring og kritisk tenkning ����� Prosjektet REDE: Representasjon og deltakelse i naturfag ����������������������������������������������������������������������������� Prosjektet ElevForsk: Elever som forskere ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Konklusjon: Virker utforskende arbeidsmåter? ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Oppsummering ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� For refleksjon og utdypning �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
491 492 493 493 495 496 496 497 498 500 502 503 503 505
litteratur
506
�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
personregister
Naturfag som allmenndannelse.indd 19
�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
516
20.06.2022 15:54:47