Lappeteppefamilier by Gyldendal Norsk Forlag

Ja visst går det fint å bygge en trygg og god fremtid for en familie i «runde to»! Å skulle bli en ny og større familie er spennende, men også utfordrende. Mange strever med den nye hverdagen, der de i tillegg til et nytt parforhold skal håndtere hverdagen med mine og dine barn – og våre ekser. Boken formidler et positivt budskap om at det er fullt mulig med en ny start etter et samlivsbrudd. Her får du blant annet tips om hvordan dere best kan samarbeide når hverdagen styres av partalls- og oddetallsuker, og hvordan dere kan få til vellykkede ferier, høytider og feiringer i den nye storfamilien. Boken inneholder intervjuer med en rekke fagpersoner med kunnskap om «lappeteppefamilier», som advokat Gunhild Lærum, prest Cato Kristiansen og sykepleier Signe Husebye Lippestad.

forfatterportrett: Erik Five Gunnerud Forsidefoto: Masterfile / Masterfile / NTB scanpix | Berit Roald / NTB scanpix Klavs Bo Christensen/NTB scanpix | Nils-Erik Bjørnholt / NTB scanpix Plainpicture / NTB scanpix | Norbert Schaefer/Corbis / NTB scanpix Berit Roald / NTB scanpix | Andrea Ruester/Corbis / NTB scanpix

Lappeteppefamilier.indd 2

SØLVI W. FOSS LAPPETEPPEFAMILIER

Sølvi W. Foss er utdannet cand.polit. og familieterapeut, og jobber som HR/informasjonsdirektør og skribent. Hun er mamma- og familieblogger, og bor i en lappeteppefamilie med mine, dine og våre barn.

Jeg har vært hos fotograf tre ganger de siste årene. I 2003 er vi en familie på tre. Jeg har samboer og en liten gutt på fire år. Bildene viser to voksne og ett barn som leker sammen. En liten gutt blir kastet i luften av mamma og pappa, og alle ler. Tretti julekort sendes ut til venner og nær familie.

Sølvi W. Foss

Lappeteppefamilier Hverdagsliv med dine, mine og våre barn

I 2005 er vi to. Vi voksne flyttet fra hverandre i 2004. På julekortene er det en sprudlende mamma som hopper rundt sammen med en liten skolegutt. Jeg gruer meg til jul, for i år skal sønnen min feire hos sin pappa. Julekort sendes ut fra en mamma som drømmer om et godt nytt år.

I 2006 er vi en familie på fem. Julekortene ble laget i oktober, bare noen få uker etter at vi møtte hverandre. En familie på to ble plutselig en familie på fem. Vi har allerede flyttet sammen og vil vise frem vår ferske familie til hele verden. Det sendes mange julekort dette året, av fem som nesten ikke kjenner hverandre.

12.03.13 09:44

KILDER Bøker Chapman, Gary: Kjærlighetens fem språk, Lunde Forlag 2001 Dahl, Per Arne: Den store kjærligheten, Schibsted 2006 Juul, Jesper: Bonusforeldre, Cappelen Damm 2010 Perls, Frederick S.: Gestaltterapi, Socialpædagogisk Bibliotek 1975 Thuen, Frode: All you need is love, Cappelen Damm 2009 Fortsatt Foreldre. Godt nok samarbeid etter samlivsbrudd, Bufetat 2011 Dikt og tekster Bjerke, André: «Aldri», fra Slik frøet bærer skissen til et tre, 1954 Børli, Hans: «Ett er nødvendig» fra Samlede dikt, Aschehoug 1995 «Døren åpnes – porten lukkes» fra Portveien 2 Horn, Melissa: «Lät du henne komma närmre» Krüger, Karoline og Hillestad, Erik: «Hymne på en bryllupsdag» Skjæraasen, Einar: «Lykke» fra Den underlige våren, 1941 Vassbotn, Anders og Steenberg, Per: «Å leva det er å elska», 1893 Øvrige kilder Barneombudet Kirkens familievernkontor Statistisk Sentralbyrå – SSB Store norske leksikon

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 Omslag: Johanne Hjorthol Sats: HS-Repro A/S Trykk og innbinding: Livonia Print Papir: 130 g Amber Graphic Boken er satt med 10,5/14 ITC Franklin Gothic Printed in Latvia ISBN 978-82-05-44374-7 Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post fakta@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Lappeteppefamilien.indd 4

12.03.13 12.43

S Ø LV I W. F O S S

Lappeteppefamilier HVERDAGSLIV MED DINE, MINE OG VÅRE BARN

Lappeteppefamilien.indd 3

12.03.13 12.43

Innhold

Innledning Forelsket og forventningsfull: Kan vi få til noe bra? 7 Brudd Forelskelse, fornuft og følelser 10  Det er slutt, men det blir ikke slutt 13 Psykolog Per Erik Arnesen: Sår som gror 15 Veien videre 21 En ny hverdag En hverdag med oddetall og partall 26  Starten 27  1 + 1 blir aldri 2 28 En ny familie 29 Familieterapeut Toril Hepsø: Mine og dine barn 31  Familiebilder 37 Vi flytter sammen  Ny adresse 40 Advokat Gunhild Lærum: Kjærlighetens signatur 41  En vanskelig skrue 46

Lappeteppefamilien.indd 5

 Ny familie – gamle minner 49 Prest Cato Kristiansen: Invitasjoner, invasjoner og en ålreit fyr 51 Ekser og nye partnere 55  De håpløse eksers forening 58 Psykolog Kjersti Hildonen og familieterapeut Marianne Volden: Brudd og veien videre 60  Smaken av uavgjort 66 Fotballsupporteren 68  Små brødre – storebrødre 71 Besteforeldre 73 Hverdagen sammen Velkommen hjem 78 Sykepleier Signe Husebye Lippestad: Raushet og nye roller 80  Skal vi sove sammen? 86 Samarbeid: ny og gammel familie 88 Trenger dere barnevakt? 89  En fin dag 95 Mine og dine regler 97  På hyttetur med hotellkongen 98 K for krangling – K for kommunikasjon 101  Varmt vann – varme følelser 103

12.03.13 12.43

Familieterapeut Marianne Angelsen Østbu: Kjærlighetsspråket 105 Hverdagslogistikk 108  Hvem leker med hvem? 109 Oppfølging av skole og barnehage 112  Eneste gutt uten nisselue 114 Lærer Grethe Haugli Kaupang: Én lærer, én elev og to familier 115 Store dager Bryllup med bismak 120 Kjærlighetslimet – skal vi få barn? 122

Lappeteppefamilien.indd 6

 Lillebrors vise 123 Gratulerer med dagen 126 Glade jul 128  Julefred for deg og meg 129 Ferie og forventning 132  Bil, bøller, boller og brus 134 Kjærestetid 138  Åtti prosent kjerring og tjue prosent kjæreste 139  Duften av champagne 142 Tiden er vår beste venn 144

12.03.13 12.43

Innledning

Forelsket og forventningsfull: Kan vi få til noe bra? To mennesker møtes og vil være sam men, men det å få kjærligheten til å fungere er ofte et krevende prosjekt. Noen par har i tillegg med seg ekstra stor bagasje inn i det nye forholdet. Mine, dine og våre barn – det er ikke uvanlig nå. Familier skapes og familier splittes, og to som en gang elsket andre, skal nå elske hverandre. Mange opplever samlivsbrudd som en kaotisk situasjon, og det tar tid å få livet på skinner igjen. Likevel drømmer mange av oss om å finne kjærligheten på nytt. Det nye paret møter imidlertid ofte travel hverdagslogistikk og blandede følelser når nye og gamle relasjoner skal smeltes sammen. Mange blir overrasket over hvilke utfordringer det nye livet bringer med. Er det bare vi som krangler så mye, stresser rundt, prøver så hardt vi kan – og likevel ikke får det helt til? Hvor for skal det være så komplisert for oss som nå skal være en familie? Og må vi virkelig forholde oss til så mange voksne? Før var det bare to: en mamma og en pappa. Nå har eksen blitt sammen med en ny kjæ-

reste, som også har en eks fra før. Din nye kjæreste har også en eks, og plutselig er det et tosifret antall voksne som direkte og indirekte påvirker din hverdag. Besteforeldre, sviger foreldre, slekt og venner – det er mange mennesker som skal omgås hverandre. Små beslutninger blir plutselig store diskusjoner, og lite kan tas på sparket. Vi voksne gjør nå vårt beste for å håndtere en ny tilværelse. Kan vi klare å få til en hverdag sammen? Grenser testes ut og tålmodigheten svinger. Den første krangelen, og den dårlige samvittigheten etterpå. Forelskelsen settes på prøve i en fase hvor vi mest av alt ønsker at våre barn skal få oppleve et trygt familieliv. Livet er blitt et lappeteppe, med mine, dine – og våre. Hvordan er egentlig dette nye livet for barna våre, og hvor ble det av oss to midt oppe i alt dette? Hverdagen må justeres for å passe til den nye familien. Nye mennesker skal bli kjent, og felles regler skal etableres. De voksne erkjenner gradvis at dette er noe helt nytt. Lappeteppefamilien er

Lappeteppefamilien.indd 7

12.03.13 12.43

ikke bygget på et felles grunnfjell, og selv enkle ting tar tid. I den nye hverdagen handler det om å håndtere både ekser, mine barn, dine barn, familie, hverdag og

partner på en slik måte at det føles bra å være i en lappeteppefamilie. Det kan nok bli en fin hverdag – også for alle oss som er i runde nummer to.

Hva vet vi? Skilsmissestatistikken har endret seg dramatisk i løpet av 1900-tallet. De siste fem årene har tallet på skilsmisser ligget på om lag 9 900 per år. (SSB)

Lappeteppefamilien.indd 8

12.03.13 12.43

Brudd

Lappeteppefamilien.indd 9

12.03.13 12.43

Forelskelse, fornuft og følelser Hvert år er det mange som går fra hverandre. Bak alle tallene finner vi dem som var forelsket – og som elsket hverandre så høyt at de valgte å flytte sammen. Barnet kom, og to voksne ble en familie.

Forelskelsen er et viktig måleinstrument i det moderne forholdet. Er vi forelsket i hverandre? Er partneren min interessant? Attraktiv i mine øyne? Har vi det morsomt sammen? Vi krever at forholdet skal inneholde spenning, begjær, oppmerksomhet, humor og at vi skal vokse som individ. Men hvem klarer egentlig å leve opp til alt dette på en helt vanlig onsdag når ungene skal på trening? En tirsdag når det er foreldremøter for fotball og håndball? En lørdag når vi sovner på sofaen? En mandag når vi krangler om hvem som er mest sliten? Er det mulig å holde liv i forelskelsen i alle disse dagene? Vårt bilde av hva en familie er, blir påvirket av hvordan samfunnet ser på familielivet. Vi er omgitt av mennesker, medier og trender som sier at lykke, harmoni, selvrealisering og humor er viktig i et forhold – og det gjør det at vi ser vårt eget forhold med et kritisk blikk. Er jeg lykkelig? Får jeg realisert meg

selv slik jeg drømte om? Har jeg det egentlig bedre alene? Det er ingen rammer som holder oss sammen, vi klarer oss på egen hånd, og forholdet tuftes derfor på de følelsene som vi til enhver tid har for hverandre. Har du sett på gamle familiebilder? Et alvorstynget par fra tidlig på 1900-tallet står i kontrast til brudebilder fra noen tiår senere. Ekteskapet har tradisjonelt bundet mennesker sammen og har hatt funksjoner knyttet til den praktiske hverdagen, økonomien og det sosiale som paret har sammen. Paret delte en hverdag og var gjensidig avhengig av hverandre. Utviklingen av velferdsstaten har gradvis åpnet muligheten til skilsmisse for folk flest. Den økonomiske utviklingen har gått fra familier med én hovedforsørger til husholdninger med to inntekter, og dette gjør den enkelte friere til å ta selvstendige valg. De voksne klarer seg på egen hånd. Selv er jeg vokst opp i en familie helt uten skilsmisser. Mine foreldre møtte hverandre da de var atten og tjue år gamle, og de har vært gift siden. Mine besteforeldre levde sammen hele livet, og døde med få års mellomrom. Hos mamma og pappa er det i dag vanskelig å definere hva den ene eller den andre eier. De har bygget huset sammen, og

10 L A P P E T E P P E F A M I L I E R

Lappeteppefamilien.indd 10

12.03.13 12.43

deretter kjøpte de en hytte som er pusset opp rom for rom. Rundt huset hjemme har de laget en steinmur av naturstein. Hver eneste stein har de funnet på fjellet, fraktet dem i tilhenger eller båret ned i en ryggsekk. Pappa har stablet steiner, og mamma har servert kaffe og nystekte rundstykker med hans favorittpålegg. Hvert år feirer de bryllupsdagen. En blomst fra ham, noe godt til middag fra henne. Et vennlig blikk, en klapp på kinnet. En latter som ligger i rommet når de er sammen. Felles venner som de begge har kjent lenge. I dag er det mange par som ikke får oppleve denne livsvarige kjærligheten. Selv har jeg har vært samboer flere ganger. Jeg har tre barn med to menn. Min mann har vært gift tidligere, og han har nå fire barn med to kvinner. Jeg ble først kjent med ham da han nærmet seg førti år. Forhold som varer gir forutsigbarhet og stabilitet gjennom et langt liv. To voksne får mulighet til å bygge noe sammen, et solid grunnfjell som denne familien står på. Det er annerledes for de av oss som går ut av et forhold.

Å bryte opp I et forhold er brudd lenge et ikke-tema. To mennesker er sammen og kan ikke tenke seg at de noen gang skal ønske å være uten hverandre. De ser på alle de andre som sliter i sine forhold, og tenker at det aldri kommer til å skje med dem. Når inntreffer forandringen? På hvilket tidspunkt blir brudd et tema mellom to mennesker? Er det den ene eller er det

begge som begynner å tenke at brudd kan være et alternativ? Hva får oss til å tro at et brudd er løsningen? Tror vi at det blir det bedre på egen hånd, eller ser vi bruddet som den eneste løsningen uansett hva som skjer etterpå? Det er ulike årsaker til at det blir slutt, og vi har alle våre ulike historier om brudd. De som går gjennom brudd, vet at dette er en tøff situasjon. Vi skal håndtere tapt kjærlighet og blandede følelser og stable en ny hverdag på bena. Bruddet er det synlige beviset på at det ikke gikk likevel. Noen opplever bruddet som frigjørende, andre opplever at hverdagen raser sammen. Forut for bruddet lever noen par i en krigssone, der det diskuteres og krangles over en lav sko. Andre skilles i mer vennskapelige former – og sier at det bare ikke gikk.

«Å leva, det er å elska Det beste di sjel fekk nå; Å leva, det er i arbeid Mot rikare mål å trå» Anders Vassbottn/Per Steenberg

Statistikker sier at det i årenes løp er blitt praktisk enklere å gå fra hverandre, men det betyr ikke nødvendigvis at smerten er mindre. Ingenting ble slik de to hadde planlagt. Hvem skal barna bo hos? Hvordan skal samværet fordeles? Hvordan vil fremtiden bli for barna? Skyldfølelsen over velder oss, og vi kan ikke alltid se for oss at vi skal finne en vei ut av det vonde. Det er så mye BRUDD

Lappeteppefamilien.indd 11

12.03.13 12.43

som skal oppleves for første gang. Den første julen uten barn, bursdager, 17. mai. Vi hører andre si at tiden leger alle

sår, men kan ikke se det fra der vi står. Vil vi noen gang finne kjærligheten igjen?

Om å gå fra hverandre Et samlivsbrudd er en risikofylt situasjon for begge parter. Det er vondt for den som går, og vondt for den som blir forlatt. Den som blir forlatt, kan oppleve bruddet som et sjokk, mens den som forlater kan ha brukt lang tid på å greie å ta den vanskelige avgjørelsen. Begge har det vanskelig, men på hver sin måte.

12 L A P P E T E P P E F A M I L I E R

Lappeteppefamilien.indd 12

12.03.13 12.43

Lappeteppefamilien.indd 2

12.03.13 12.43

Hver足dagen sammen

Lappeteppefamilien.indd 77

12.03.13 12.44

Velkommen hjem

De voksne har flyttet sammen. To hjem skal bli til ett, og voksne og barn skal venne seg til en hverdag i samme hus.

Fagfolk som jobber tett på store familier, sier at denne familieformen er krevende fordi den nye familien ofte flytter sammen uten å ha det samme solide grunnlaget som kjernefamilier har. I tillegg eksisterer det flere ulike og uavhengige kjærlighetsforhold som lever side om side. Basis for familien er forelskelsen mellom de voksne. Men de voksne har også med seg egne barn inn i forholdet og har hver sine relasjoner til sine egne. Det er ingen selvfølge at kjærligheten går på tvers mellom voksne og partnerens barn. Noen par får i tillegg felles barn og skal håndtere ulike følelser til mange personer i det som nå er én familie. Lappeteppefamilier har ofte store ambisjoner når de flytter sammen. De ønsker å etablere en trygg familie der alle trives i hverandres selskap. Dette skal bli en solid familie som kan være en trygg havn for dem som tidligere har opplevd brudd. Noen blir derfor skuffet når de oppdager at hverdagen er slitsom, og at kranglingen sitter løst. Mange voksne og barn og en tøff hverdagslogistikk kan

bli vanskelig for mange, og idyllen blandes med både tvil og fortvilelse. Det krangles om regler og rutiner, og ulikheter som til å begynne med var sjarmerende, skaper plutselig grobunn for en real krangel. Var dette samboerskapet egentlig et riktig valg? Forelskelsen kan settes på prøve når en mamma hører at den nye kjæresten har kulde i stemmen når han snakker med hennes sønn. En pappa merker det sinte kroppsspråket kjæresten har når barna hans kommer hjem til dem. De voksne irriterer seg over at hjemmet ikke lenger er en base hvor de kan slappe av. Noen føler seg som fremmede i eget hjem, men kan ikke dele disse tankene med noen. Begge vet jo at det er de voksne som har valgt dette nye livet, men synes likevel at det er vanskelig å sortere ukjente følelser. Det er viktig for oss å få familien til å fungere, og i en fase da en familie skal etableres er det fort gjort å føle at en kommer til kort. De voksne må erkjenne at dette nye er en annen type familie enn det de en gang hadde. De kjærlige følelsene som tidligere har ligget «naturlig» i rommene, må kanskje jobbes frem, og man må ta små skritt i riktig retning. I denne fasen er det viktig å finne felles områder som kan binde familien sammen.

78 L A P P E T E P P E F A M I L I E R

Lappeteppefamilien.indd 78

12.03.13 12.44

Hjemme hos oss var det et par enkle ting som skapte fellesskap da vi flyttet sammen: Alle barna likte taco og fotball. Annenhver fredag i syv år har vi derfor spist taco sammen, og det er utenkelig for barna at det skal være felles fredag uten. En rasper ost, en annen dekker på bordet, og en tredje skjærer løk. Noen skal ha kjøttdeig, andre spiser vegetarisk. Roller er innarbeidet, og alle vet hvem som liker hva. Hver sommer drar vi til Spania sam men, til samme sted, på samme datoer og til samme leilighet. Det første året var vi borte i fjorten dager, men fant ut at kranglingen tok overhånd når vi var for lenge sammen. Neste år tok vi en felles tur i ti dager, og vi har landet på at det er bedre å ha færre dager som fungerer greit, enn å være sammen for lenge. Vår ferieleilighet har to soverom, og den første sommeren la vi barna på det ene rommet og de voksne på det andre. Det endte med krangling mellom guttene om hvem som skulle sove i midten av senga, hvem som forstyrret hvem, og hvem som

bråkte mest. Selvfølgelig endte det med at vi voksne også kranglet når barna først var i gang. Året etter forsøkte vi en ny variant, at vi voksne flyttet inn på hvert vårt soverom og delte med våre egne barn. Resultatet ble at vi alle fikk fine dager, og at vi voksne fikk god tid til våre egne. Dette tjente alle på. Heldigvis er tiden vår venn. Sist sommer himlet de største ungene med øynene da vi voksne igjen skulle ha hvert vårt soverom. Nå var det på tide at vi voksne også fikk sove sammen! Da ble det sånn, og vi kunne fornøyd erkjenne at det er fremgang også hjemme hos oss. Det finnes ingen felles regler eller metoder som fungerer likt i alle familier. Det viktigste er at den enkelte familie ser på hva som skaper krangel og irritasjon, og forsøker å finne løsninger som fungerer for akkurat dem. Det tar tid å bli kjent, og vi voksne må gå inn i en stor familie med motivasjonen til å jobbe for at det skal bli et fellesskap. En god porsjon romantikk – og litt realisme. Eller var det omvendt?

HVERDAGEN SAMMEN

Lappeteppefamilien.indd 79

12.03.13 12.44

Lappeteppefamilier.indd 2

SØLVI W. FOSS LAPPETEPPEFAMILIER

Sølvi W. Foss

Lappeteppefamilier Hverdagsliv med dine, mine og våre barn

12.03.13 09:44