Bokas 2. utgave er utvidet med fire nye deler og inkluderer nå kapitler om offentlig økonomi, arbeidsmarkedet, kapitalmarkedet og næringsstruktur og handel. Forfatternes brede bakgrunn, både fra forskning, rådgivning og undervisning, gjør Moderne mikroøkonomi til en faglig solid, velskrevet og pedagogisk godt tilrettelagt lærebok. Christian Riis og Espen R. Moen er begge professorer i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Boka inkluderer tilgang til en digital arbeidsbok med et betydelig antall oppgaver. Oppgavene har omfattende fasit og forklaringer. Her kan studentene øve, teste ferdigheter og følge egen framdrift. I tillegg inneholder den forenklinger av erfaringsmessig vanskelig stoff.
MODERNE MIKROØKONOMI
Moderne mikroøkonomi er en lærebok for innføringskursene i mikroøkonomi ved høyskole og universitet. Forfatterne har en bred tilnærming til faget, og har lagt vekt på å bruke relevante eksempler for å lette tilgangen til stoffet. I tillegg til de sentrale temaene innenfor mikroøkonomifaget, inklusive oligopolteori og spillteori, drøftes betydningen av teknologiutvikling, produktivitetsvekst og de langsiktige utviklingstrekkene i en økonomi.
Studenter får tilgang via en personlig kode som er trykket på innsiden av permen i denne boka. Forelesere i mikroøkonomi får i tillegg tilgang til digitale foreleserressurser, som blant annet inneholder et enkelt verktøy for å tilpasse bruken av den digitale arbeidsboka til eget undervisningsopplegg, hvis man ønsker det.
CHRISTIAN RIIS ESPEN R. MOEN
www.modernemikro.no
CHRISTIAN RIIS • ESPEN R. MOEN
MODERNE MIKROØKONOMI – med digital arbeidsbok 2. utgave
Innhold Forord 4 Innledning – individet og samfunnet 11 Effektivitet og velferd 12 Individet og samfunnet 14
Del I – Introduksjon til markeder og prisdannelse 25 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5
Markeder og prisdannelse 26 Markedets grunnleggende egenskaper 28 Markeders utvikling 35 Skift i etterspørselskurven 37 Skift i tilbudskurven 40 Prisdynamikk 47
Del II – Konsumentteori 2 2.1 2.2
51
Individets etterspørsel 53 Etterspørselskurven og marginal betalingsvilje 53 Konsumentoverskuddet 59
3 3.1 3.2
Mulighetsområdet for konsum 61 Budsjettkurven 62 Prisindekser og mål på inntektens kjøpekraft 67 HVA DU HAR LÆRT 70
4 4.1 4.2 4.3
Målsettinger og preferanser 71 Den marginale substitusjonsbrøken 71 Indifferenskurven 72 Nyttefunksjonen 75 HVA DU HAR LÆRT 80
5 5.1 5.2 5.3
Konsumentens tilpasning 81 Løsningsmetode 1: Grafisk 81 Løsningsmetode 2: Analytisk 82 Etterspørselsfunksjonen 83 HVA DU HAR LÆRT 87
6 6.1 6.2 6.3 6.4
Endringer i inntekt og priser 88 Inntektsendring 88 Prisendringer 91 Inntektskompensasjon 92 Marginal betalingsvilje og konsumentoverskuddet 100 HVA DU HAR LÆRT 103
7 7.1 7.2 7.3
Anvendelser av konsumentteorien 104 Arbeidstilbud 101 Sparing eller forbruk? 108 Prisusikkerhet og økonomisk velferd 114 HVA DU HAR LÆRT 116
Del III – Produksjonsteori
117
8 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5
Ressursbruk, teknologi og lønnsomhet 119 Produksjonsbeslutningene 120 Produktfunksjonen 121 Produksjon, kostnader og tilbud 124 Konstant skalautbytte 131 Avtakende og tiltakende utbytte 137 HVA DU HAR LÆRT 144
9 9.1 9.2 9.3
Faste og variable kostnader 146 Ulike typer faste kostnader 149 Faste kostnader og tilbudskurven 150 Nyetableringer, nyinvesteringer og avviklinger: Prisforventningenes rolle 154 Kostnadsstruktur og bransjestruktur 156 HVA DU HAR LÆRT 158
9.4
10 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5
Substitusjon og etterspørsel etter produksjonsressurser 159 Kostnadsminimering 161 Kostnadsfunksjonen og tilbudskurven på lang sikt – konstant utbytte 169 Tilpasningen på kort sikt 176 Kortsiktstilbudet 180 Etterspørselen etter arbeidskraft og kapital 181 HVA DU HAR LÆRT 184
8
MODERNE MIKROØKONOMI
Del IV – Markedsteori 11 11.1 11.2 11.3 11.4
12 12.1 12.2 12.3 12.4
187
Fri konkurranse 190 Tilbud 190 Etterspørsel 192 Markedslikevekt 193 Skift i tilbud og etterspørsel HVA DU HAR LÆRT 201
17 17.1 17.2 17.3 195
Bransjers utvikling og markedsdynamikk 202 Reallokering av ressurser 203 Bransjer der alle ressurser er dupliserbare 204 Bransjer med begrenset tilgang på produksjonsfaktorer 212 Bransjeutvikling over tid 226 HVA DU HAR LÆRT 231
13 13.1
Prisene som informasjonsbærere 232 Informasjon og endringer i pris 233 HVA DU HAR LÆRT 238
14 14.1 14.2 14.3
Anvendelser av markedsteori 239 Illustrasjon 1: Markedet for fyringsolje 239 Illustrasjon 2: Kraftprisenes utvikling 240 Illustrasjon 3: Klassikernes historie 241 HVA DU HAR LÆRT 243
15 15.1 15.2 15.3
Nettverkseksternaliteter 244 Når andres valg får betydning 244 Eksternaliteter 245 Selvforsterkende vekst og multiple likevekter 246 HVA DU HAR LÆRT 249
Del V – Handel, effektivitet og velferd 251 16 16.1 16.2
Effektivitet i transaksjoner 253 Intern effektivitet i selskaper 253 Effektive transaksjoner mellom uavhengige aktører 256 HVA DU HAR LÆRT 260
17.4 17.5
Effektivitet og velferd 261 Konsumentsuverenitet 261 Fravær av relative vurderinger 262 Konsumentoverskudd og marginal betalingsvilje 263 Produsentoverskudd og marginalkostnad 265 Det samfunnsøkonomiske overskuddet 267 HVA DU HAR LÆRT 269
18 18.1 18.2 18.3
Paretooptimalitet 270 Effektivitet versus fordeling 270 Kaldor–Hicks’ kompensasjonskriterium 272 Eksternaliteter eller full appropriasjon? 273 HVA DU HAR LÆRT 276
19 19.1
Markeder og effektivitet 277 Fordelingen av produksjonen mellom bedrifter 278 Fordelingen av godene mellom konsumenter 279 Markedskrysset og effektivitet 280 Allokeringen av produksjonsressurser 280 Effektiv sammensetning av konsumgoder 282 HVA DU HAR LÆRT 284
19.2 19.3 19.4 19.5
20
Noen viktige sammenhenger 285
Del VI – Markedsmakt 21 21.1 21.2 21.3 21.4 21.5 21.6 21.7 21.8
287
Monopol 289 Etterspørselskurven som retter seg mot selskapet 290 Utnyttelse av markedsmakt 291 Effektivitetstapet ved monopol 295 Mål på markedsmakt – Lerner-indeksen 297 Hvorfor har vi en konkurranselov? 298 Forvitrer markedsmakten over tid? 300 Kilder til varig markedsmakt 301 Andre kilder til tap ved monopol 308 HVA DU HAR LÆRT 312
MODERNE MIKROØKONOMI
22 22.1 22.2 22.3
23 23.1 23.2 23.3 23.4
24 24.1 24.2 24.3 24.4 24.5 24.6
25 25.1 25.2 25.3
Monopolmakt, prisdiskriminering og forhandlinger 313 Prisdiskriminering – et eksempel 314 Prisdiskriminering og samfunnsøkonomisk effektivitet 334 Forhandlinger 338 HVA DU HAR LÆRT 342 Konkurranse mellom få bedrifter 343 Residualetterspørselen 344 Oligopolkonkurranse med simultane beslutninger 346 Duopolkonkurranse med perfekte substitutter 352 Hvor mange bedrifter er det i markedet på lang sikt? 358 HVA DU HAR LÆRT 362 Spillteori som metode 363 Nash-likevekt 365 «Fangens dilemma» og spill på normalform 368 Dynamiske spill 371 Nash-likevekt i dynamiske spill 372 Mengde versus priskonkurranse 390 Gjentatte spill 391 HVA DU HAR LÆRT 396 Innovasjon og produktivitetsvekst 397 Produkt- versus prosessinnovasjon 399 Markedsmakt og innovasjon 399 Innovasjon og incentiver 401 HVA DU HAR LÆRT 412
Del VII – Offentlig politikk 26 26.1 26.2
413
Fellesgoder 415 Optimal produksjon 416 Implementeringsproblemet 419 HVA DU HAR LÆRT 423
27 27.1 27.2 27.3 27.4 27.5
Eksternaliteter 424 Negative eksternaliteter i produksjon 424 Kunnskapseksternaliteter 433 Kontrakter og eksternaliteter 437 Preferanser over andres konsum 444 Økonomisk geografi – eksternaliteter ved samlokalisering 445 HVA DU HAR LÆRT 449
28 28.1 28.2 28.3 28.4
Skatt 450 Skattekile 450 Progressiv og degressiv skatt 451 Skatt og effektivitet 452 Optimal beskatning 459 HVA DU HAR LÆRT 461
29 29.1 29.2 29.3
Fordeling og sosial sikkerhet 462 Betinget effektivitet 463 Sosial forsikring 466 Ulik informasjon 466
30 30.1
Regulering versus eierskap 469 Regulering av naturlige monopoler 469
31
Avsluttende diskusjon 474
Del VIII – Arbeidsmarkedet 32 32.1 32.2 32.3 32.4 32.5
33 33.1 33.2 33.3 33.4 33.5
477
Hvordan bestemmes lønningene? 479 Markedsteori anvendt på arbeidsmarkedet: et eksempel 481 Markedsteori anvendt på arbeidsmarkedet 484 Teorier for humankapital 487 Kompenserende differensialer 489 Diskriminering 496 HVA DU HAR LÆRT 503 Incentiver og motivasjon 504 Eksempel: incentiver for drosjesjåfører 505 Prestasjonslønn og seleksjon 507 Hvordan utforme lønnskontrakter? 509 Lønn til ledere 512 Mer om avveiing mellom incentiver og risikodeling 515 HVA DU HAR LÆRT 519
9
10 34 34.1 34.2 34.3
MODERNE MIKROØKONOMI
Arbeidsmarkedet i et makroperspektiv 520 Modellering av arbeidsmarkedet i makro 520 Tilbudet av arbeid på lang sikt 525 Arbeidsledighet 530 HVA DU HAR LÆRT 543
Del IX – Kapitalmarkedet 35 35.1 35.2 35.3 35.4 35.5
545
39 39.1 39.2 39.3 39.4 39.5 39.6 39.7
Tilpasning over tid 547 Kredittmarkedet 547 Bedriftens tilpasning over tid 549 Noen enkle anvendelser av modellen 553 Verdsetting av framtidige inntektsstrømmer og Modigliani–Miller-teoremet 556 Konsumentenes tilpasning 558 HVA DU HAR LÆRT 561
36 36.1 36.2 36.3
Usikkerhet 562 Forventet nytte 563 Forsikringsmarkeder 570 Markedssvikt i forsikringsmarkedet 575 HVA DU HAR LÆRT 579
37 37.1 37.2 37.3
Aksjemarkedet 580 Hvis det er e´n kilde til usikkerhet 581 Hvis det er flere kilder til usikkerhet 585 Kapitalverdimodellen og avkastningskrav 589 Pensjonsfondet 594 HVA DU HAR LÆRT 595
40 40.1 40.2 40.3 40.4
41 41.1
37.4
En liten, åpen økonomi – velferd og næringsstruktur 608 Forbrukssammensetningen 609 Bedriftenes tilpasning 610 Sysselsetting og lønnsdannelse 611 Konsumentens tilpasning 617 Valutakursens betydning 619 Bytteforholdet til utlandet – virkninger av endringer i verdensmarkedsprisene 620 Produktivitetsvekst – absolutt og relativ 624 HVA DU HAR LÆRT 627 Utviklingen på kort sikt – rigiditeter i markedene 629 Valutakursens betydning 632 Lønnsrigiditet 633 Subsidiering av industri 634 Produktivitetsvekst, konkurranseevne og omstillingspolitikk – en avsluttende kommentar 638 HVA DU HAR LÆRT 639 Konkurranseutsatte og skjermede markeder 640 Økte oljeinntekter – virkninger på næringstruktur 645 HVA DU HAR LÆRT 648
Mikroøkonomiske begreper 649 Stikkord 665
Del X – Næringsstruktur og handel 38 38.1 38.2 38.3
Produksjon og forbruk i et land – hovedtrekkene 599 Produksjonsmulighetene i landet 601 Konsumentene 605 Markedene 606 HVA DU HAR LÆRT 607
597