Norges beste villmarksturer by Gyldendal Norsk Forlag

NORGES BESTE

VILLMARKSTURER Marius Nergård Pettersen og Randulf Valle

Vardø

Hammerfest

3 1

Alta

Tromsø Kautokeino Guovdageaidnu

Harstad

Narvik

Bodø

5 Mo i Rana

Brønnøysund

Trondheim

Kristiansund

Molde

Ålesund

10 Førde Lillehammer

Hamar

Bergen

Stavanger

Oslo

12 Porsgrunn

Kristiansand

Fredrikstad

100

150

200 km

Innhold 1

PASVIK – høye himler og majestetiske furutrær

ØVRE ANÁRJOHKA – aller mest avsides

SEILAND – drømmeøya på Finnmarkskysten

ØVRE DIVIDAL – furuskog, høyreiste fjell og storrøya

VILLMARKA RUNDT POLARSIRKELEN – bortenfor stiene

BØRGEFJELL – villmarksriket midt i landet

LOMSDAL-VISTEN – til det gjemte landet

OMRÅDET RUNDT SELBUSJØEN – Trondheims ville bakgård

104

DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA – evig og uforanderlig?

116

REINHEIMEN – villrein, isbreer og vidstrakte steinurer

128

FEMUNDSMARKA MED NÆROMRÅDER – øst for den store sjø

140

BRATTEFJELL-VINDEGGEN – dit få andre går

154

SØRLIGE HARDANGERVIDDA – ved viddas ende

166

BYKLEHEIENE OG VALLEHEIENE – villmark over Setesdal

179

VASSFARET OG FJELLENE OMKRING – villmarkssus

190

FJELLA – de tusen tjerns land

204

DEN SKJULTE VILLMARKA – tur helt alene

216

Aller mest avsides RANDULF

Bjørn, storfisk, lange elver som venter på kanopadlere, og muligheten for total ensomhet. Villmarka rundt Øvre Anárjohka er det nærmeste man kommer en alaskatur på norsk grunn.

ØVRE ANÁRJOHKA

Dette er et stort villmarksområde sør i Finnmark som er preget av viddelandskap med myr, vassdrag og bjørkeskog samt enkelte områder med krokete villmarksfuruer. Øvre Anárjohka nasjonalpark ble opprettet i 1974 og dekker 1414 kvadratkilometer, men utgjør bare en del av det totale villmarksområdet. Villmarka fortsetter dessuten vidt og bredt på finsk side av grensen.

Avsides: På vei over Kárášjohkas kilder, helt inne ved grensen til Finland.

den ut i et par større vann – omkranset av sletter med reinlav. Abbor og gjedde får du nok av, men det finnes også svært grov ørret her. LOGISTIKK

Kommer du sørfra, er det enklest å ta fly til Alta eller Lakselv. Det går jevnlige bussruter fra Alta til Kautokeino og fra Lakselv til Karasjok. Sjekk www.snelandia.no – gjerne før du bestiller flybillett. Taxi tar deg videre mot startpunktet ditt.

SE ETTER

Mygg Alle har hørt at det er mye mygg i Finnmark, og i indre strøk som dette er det helt riktig. Akkurat når myggen kommer, avhenger av hvordan våren og sommeren er, men fra rundt sankthans og en måneds tid fremover kan det være temmelig intenst. Utover i august blir myggplagen stadig mindre. Riktignok kommer knotten for fullt, men den er et mer lokalt problem. Myggnett

NORGES BESTE VILLMARKSTURER

over hodet og eventuelt heldekkende myggjakke anbefales i tillegg til en god dose myggmiddel. Storfisk Det er ingen tvil om at storørreten finnes i både vann og elver, men du vil også komme i kontakt med grov abbor og store gjedder. Å lokalisere ørreten krever tålmodighet og innsats, men du er tryggest på å finne den i vann med direkte tilknytning til de større elvene. Midt på sommeren kan det bli i varmeste laget for fisket. Juni og august kan være gode alternativer. Tamrein Øvre Anárjohka er vinterbeite for tamrein. Snakk med folk du møter. Fortell hva du har tenkt å gjøre, og være lydhør for ønsker og innvendinger. Om flokker blir skremt og blander seg, medfører det mye ekstraarbeid for rein eierne. Reinen kan være ekstra sårbar for forstyrrelser i perioder med dårlige beiteforhold. Artsrikt: Abbor, gjedde og harr er vanligste fangst, men noen vassdrag har også fin ørret.

Vaktstyrken: Myggen slår til fra et stykke ute i juni, men mengdene avtar fra starten av august.

padleren er det greit å vite at gorži betyr foss eller kraftig stryk, mens gorsa betyr kløft eller smal dal. Jávri betyr vann eller innsjø, mens luoppal er et lite vann eller en stor kulp i elva. Fiskeren kan merke seg at hávga betyr gjedde, mens dápmot betyr ørret. Som ellers i landet skal man imidlertid ikke være for sikker på at det faktisk er gjedde i hávgajávri. VISSTE DU?

Laks Kárášjohka, Anárjohka og sideelvene deres er en del av det gigantiske Tanavassdraget og er lakseførende til langt inn på vidda. I skrivende stund er laksefisket i vassdraget stengt på grunn av svært lave bestander. Men ser du en laks hoppe i elva, kan du tenke litt over reisen den har gjennomført: ned hele elva, langt ut i havet og hele veien tilbake. Du har lov til å fiske etter andre arter enn laks over offisiell lakseførende grense og i innsjøene. Sett deg nøye inn i regler og grenser på www.tanafisk.no. Bjørnespor Sjansen for å se bamse er liten selv om området har en relativt stor bjørnestamme etter norske forhold. Derimot kan du få øye på sportegn i form av møkk, kloremerker på trestammer eller fotavtrykk i sand eller leire. Samiske stedsnavn Om du tar deg bryet med å lære litt samisk, gir kartet deg plutselig mer informasjon. For kano

Grensen mellom Norge og Finland følger vannskillet og ble lagt på 1700-tallet. Det var selvsagt ikke gjort i en håndvending å finne dette vannskillet i områder knapt noen kjente i detalj. Major P. Schnitler fikk oppgaven i 1741 og gjennomførte omfattende reiser de neste årene. I 1751 ble grensen vedtatt. Den har ikke vært endret siden, noe som gjør den til Europas mest stabile. INFORMASJON OG INSPIRASJON

Boka Villmarksliv med Per fra L appoluobbal av Thorbjørn Tufte ble gitt ut i 1973. Den beskriver fantastiske turer i ødemarka langs finskegrensen. Tufte drar på tur med Per Larsen Gaino, og hans kunnskap og historier tilfører både boka og området en interessant bakgrunn. Boka kan lånes på biblioteket, kjøpes i antikvariat eller leses på Nasjonalbiblioteket på nett (www.nb.no). Nordatlas.no er en kartside fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark med svært mye tilgjengelig informasjon. Temalag for løyper gir deg traseer for skuter- og barmarksløyper. Veidemansblod.no er drevet av Stian Yttergard. Den inneholder fine turhistorier, blant annet fra dette området. Padleguide for hele Kárášjohka fra finskegrensen til Karasjok ligger på www.randulfvalle.no. Hos Finnmarkseiendommen finner du informasjon om jakt og fiske (www.fefo.no). •• Aller mest avsides

32 NORGESHøye BESTE VILLMARKSTURER Sommerkveld: himler, lave horisonter og uendelig villmark preger Øvre Anárjohka.

Aller mest avsides

Trondheims ville bakgård RANDULF

Småkupert: I skråningene opp mot Rensfjellet ligger flere idylliske småvann.

Selv i nærheten av Norges største byer finnes uberørt natur. Trondheims nærvillmark ligger i området rundt Selbusjøen.

OMRÅDET RUNDT SELBUSJØEN

Dette er et kupert område, hovedsakelig dekket av skog, men med noen partier over tregrensen. Skogsveier skjærer gjennom området fra mange kanter, men mellom inngrepene finnes lommer av flott natur som nesten ingen besøker.

Familietur: Dragstsjøen passer flott for en familiehelg på kanotur.

orkesterplass til soloppgangen. Bruker du kartet aktivt, vil du se hvor du kan ha håp om å finne en flat leirplass. Sover du i hengekøye, er du enda mer fleksibel. Men vær ekstremt forsiktig med åpen ild når du ikke er i nærheten av vann. Elve- og bekkedaler Bratte V-daler hvor elver og småbekker baner seg vei fra marka mot nærmeste innsjø, er gode steder å lete etter uberørte lommer av natur. Dessuten er det et morsomt prosjekt å følge et lokalt vassdrag fra kilder til innsjø. Vær forberedt på sakte fremdrift, og ikke gå ned skrenter hvor du ikke klarer å ta deg opp igjen. LOGISTIKK

Marka nord for Selbusjøen når du enklest fra veien mellom Jonsvatnet og Draksten. Brøttem ved utløpet av Selbusjøen i vest er et godt utgangspunkt for turer i Brungmarka. Her er en romslig parkeringsplass og skogsveier som leder inn i marka. Fra vest gir bomveien Rangåvegen mulighet for et høyereliggende utgangspunkt. Elsykkel kan være et godt hjelpemiddel for å

114

NORGES BESTE VILLMARKSTURER

komme til de indre delene av marka. Skulle du bli såpass fascinert av området at du vil dra hit langveisfra, så tar de fleste kollektive transportmidler deg til Trondheim. SE ETTER

Leikplasser Det finnes både storfugl og orrfugl i disse områdene, og på våren kan du lokalisere leikplassene. Orrfuglen holder til på åpne myrer og av og til på islagte tjern. Spor, møkk og avrevne fjær røper den. Tiurleiken finner du derimot oftest i gammelskog. Også her kan du se etter sportegn i snøen. Tiuren drar vingene i snøen på leiken, noe som gir karakteristiske spor. Se også etter avføring som er hvit i tuppen, såkalt spillmøkk. Slike leikplasser er forresten noe man holder for seg selv. Ikke legg ut koordinatene på nettet … Verneområder Hevillen naturreservat er opprettet for å ta vare på skog i nordvestre del av Dragstsjøen. Fjelltoppen Hevillen er forresten verdt et besøk. Langåskjølen naturreservat er et myrområde

Beverdammer Sør for Selbusjøen har beveren etablert seg. Se etter dammer, avgnagde trær og avspiste kvister. Beveren observerer du om kvelden og tidlig om morgenen. Den har hørsel og lukt som sine sterkeste sanser. Tenk på vindretning, bruk myke klær, og vær stille. VISSTE DU?

hvor du i tillegg til et rikt fugleliv også kan se salamander. Det er ekstra strenge regler for vedsanking i begge områder.

Når inngrep i naturområder konsekvens ut redes, får turområder høyere verdi om de er mye brukt av folk fra hele landet og er tilrette lagt for friluftsliv, enn om de er lite brukt og dårlig tilrettelagt. I 2019 ble planer om vindkraftverk på Brungfjellet skrinlagt på grunn av stor lokal motstand.

Bålplasser Skal du fyre, så bruk etablerte bålplasser så langt det er mulig. Vær varsom når du sanker ved. Unngå å felle trær, og husk at fersk furu uansett er elendig brensel. En liten vedbrenner gjør det mulig å fyre uten å sette spor på bakken og reduserer behovet for brensel.

Informasjon og inspirasjon En del informasjon om disse områdene finnes i boka Over stokk og stein – Friluftshåndbok for Trondheim og omegn av Halfdan Carstens, Stein A. Sæther og Jon A. Sæther. Den ble gitt ut av Adresseavisen i 1998, så her må du lete i antikvariater. ••

Ensomhet: Sør for Selbusjøen kan du finne dine egne områder.

Trondheims ville bakgård

115

Villmarkssus MARIUS

Det er verken like uberørt eller like lite besøkt som det en gang var. Men fremdeles lukter Vassfaret av bål, bjørn og villmark.

VASSFARET OG FJELLENE OMKRING

Vassfaret er et dalføre mellom Hallingdal og Valdres. Sammen med omkringliggende fjellområder er dette et stort og variert naturområde som ligger lett tilgjengelig for en lang rekke turer.

En ny dag: Morgendisen letter over innsjøen Nevlingen.

Mikkjel Fønhus var blant mange som mente at området måtte reddes før det var for sent. Men protestene ble ikke hørt, og langsomt kom den moderne tid også hit. Byggingen av skogsbilveier begynte i 1950-årene, og innen tre tiår strakte veiene seg gjennom nesten hele dalen. På dem kom hogstmaskinene. Dette var langt fra første menneskelige aktivitet her inne, men det industrielle skogbruket med maskiner og flatehogst markerte et tydelig tidsskille. Med veiene og lettere tilgjengelighet økte også fritidstrafikken. Utbyggingen av hytter tok til i randsonene og fortsetter den dag i dag. Stier, skilting, infoplakater og rasteplasser er for lengst på plass nede i dalen. Og bjørnestammen? Den ble erklært utryddet i 1980-årene. Dagens bjørner er streifdyr. Vassfaret har altså blitt skrekkeksempelet på hva som skjer med natur som ikke ivaretas, men sakte slukes bit for bit.

Likevel har vi området med i denne boka. Delvis på grunn av historien, men også fordi området fortsatt har store kvaliteter. Ikke minst når vi slår det sammen med Hedalsfjella og fjellområdene mot Hallingdal. Da er dette et stort og variert naturrike hvor man ganske lett kan finne egne steder og flotte naturopplevelser, særlig om man følger de smale stiene. Eller tar steget helt ut og ikke følger stier i det hele tatt.

Villmarksleir

Kvelden hadde så vidt meldt sin ankomst da jeg to dager etter turstart brøytet meg vei gjennom skogen langs Aurdalsfjorden. Hele dagen hadde jeg virra under tåkedekket, på kryss og tvers mellom trærne, og nå gikk jeg over en holme uten antydning til tråkk langs bredden. Været hadde vært stabilt: regn og tåke. Helt greit vær å vandre i, men ikke til å tilbringe natta under åpen himmel i. Derfor ble skogen finkjemmet

Bjørnehi: I Vassfaret levde den siste helnorske bjørnestammen. I dag er det streifdyr innom med ujevne mellomrom. Her fra et tidligere hi.

194

NORGES BESTE VILLMARKSTURER

Vannvei: Elvene og vannene i Vassfaret har vært brukt som transportåre for blant annet tømmerfløting i generasjoner.

etter kampestein. Og i en ur, bak en vegg av smågran og falltrær, fant jeg endelig ly under en stor, utoverhengende steinblokk. Plassen behøvde bare en tynn madrass av granbar for å bli det perfekte natteleiet. Da mørket strammet grepet, trommet dråpene mot bakken tjue centimeter fra soveposen. Under steintaket lå utstyret og jeg knusktørt. Med en vindtett duk utenpå posen kjentes h eller ikke vindkastene som røsket i trærne, og inni den sluknet en vandrer som en fyrstikk.

Vakkert

Det er om morgenen at eimen av vilt dyr fyller lufta. – Usannsynlig.

Jeg er verken redd for bjørn eller nevneverdig på utkikk etter en. Sannsynligvis er dette noe helt annet. Men det er noe med eimen. Intensiteten. Kan et annet skogsdyr kjennes så voldsomt? En elgokse i brunst? Ja, jo. Kanskje. Men likevel? Det går noen minutter. Ikke en lyd. Da lukten gradvis avtar og blir borte, kryper jeg tilbake til bålet og frokosten. Man skal ha en porsjon flaks for å møte bamsen i Vassfaret i våre dager. Likevel er det registrert bjørn her nesten hvert år, og overvint ringer forekommer. På en plass som dette, så nær store befolkningssentrum, blir rester etter bjørnene attraksjoner. Bare to kilometer herfra er et hi markert på turkartet.

Villmarkssus

195

De tusen tjerns land MARIUS

Bare en time fra Oslo har østfoldingene en skatt av nesten uendelige skoger.

Fjellscene: En hegre seiler over Vestfjella naturreservat.

FJELLA

Fjella er en samlebetegnelse på flere tilgrensende naturområder mellom Mysen og Ørje i nord og Kornsjø i sør. Det består av et småkupert landskap dominert av furuskog, vann og myrer. Totalt utgjør Fjella rundt en sjettedel av Østfold. Området ligger fra rundt 150 til rett over 300 meter over havet.

JEG KAN FORTSATT HUSKE overraskelsen min da jeg

for rundt ti år siden oppdaget Fjella for første gang. Det var egentlig en ren tilfeldighet. Planen hadde vært å padle i gummibåt lenger øst, over noen svære svenske innsjøer, men heftig motvind tvang båten på land og fikk meg til heller å studere kart over skogene sørvest for Ørje. Der så jeg et langt teppe av grønnmarkert terreng strekke seg nesten sju mil sørover mot svenskegrensen og det sørøstlige hjørnet av Norge. Skogene var bare oppdelt av en og annen smal vei. «Fjella» kalte lokalbefolkningen disse skogene. De så ærlig talt litt kjedelige ut, men kunne kanskje være noe å utforske når jeg først var i området? Den neste uka skulle jeg ha flere wow-opplevelser enn jeg hadde hatt på lenge. Jeg skulle gå gjennom skoger, daler og kløfter som kom til å trykke på absolutt alle eventyrknappene. Jeg skulle fiske ørret i små, mystiske tjern og overnatte under svære steinblokker. Føle meg langt, langt av sted fra hverdagen og til stede i en tilstand som jeg nok ikke hadde trodd skulle være så tilgjengelig. I hvert fall ikke i Indre Østfold.

Skjult skatt

Noen vil kalle Fjella en slags «hemmelighet». Ikke fordi det er bevisst hemmeligholdt, men fordi få andre enn lokalbefolkningen har brydd seg noe særlig om det. Kanskje er det ikke så rart at det er blitt sånn. På kartet ser det ganske flatt og kjedelig ut. Det er en hel landsdel unna de fjellene som navnet skulle tilsi at det har (vi kommer tilbake til det navnet). Det ligger også tross alt i Østfold, et sted mer kjent for sin kyst enn sine skoger. Men det er mer ved Fjella enn de fleste tror. For det første: Er det flatt? Ja, deler av det. Men det er også variert av radbrukne kløfter,

206

NORGES BESTE VILLMARKSTURER

smådaler og bratte stup. Høydeforskjellene er bare så små at de ikke utmerker seg på vanlige turkart. En annen ting man heller ikke ser av kartet, er hvor fattig jordsmonnet er. For der mange andre naturområder på det sentrale Østlandet består av tett granskog (noe man riktignok finner også her), er store deler av de høyereliggende delene av Fjella så karrig at bare furu og løvtrær klorer seg fast rundt åpne bergknauser. Resultatet er en slags mystisk og spennende «fjellskog». Slik skog er det ikke så interessant for skogeiere å hogge, for til det er tilveksten for lav. Derfor er også deler av Fjella noe mindre preget av skogsindustrien enn mange sammenlignbare områder. Ikke dermed sagt at dette er uberørt villmark. Langt ifra. Men Fjella har fortsatt størrelsen og noen av kvalitetene vi forbinder med villmark.

Smak av ødeland

For som nåtidens kanskje største kjentmann i disse traktene sier: – I dag kommer vi ikke til å møte et eneste menneske.

Svein Syversen strener inn mellom høye furu trær. – Det er sånn det er her: Mye plass og få folk, sier han. Jeg har spurt Syversen om å vise meg sine egne nærskoger i de nordlige delene av Fjella. Her oppe skraper vi bare i glasuren på den enorme kaka som dette området er. – Fjella-landskapet er opp mot 800 kvadrat kilometer stort, sier Syversen. Da regner han med hele det nesten sammenhengende beltet av skog fra Mysen i nordvest til Kornsjø og svenskegrensen i sørøst. Det er et så stort a real at ingen enkeltperson kjenner det ut og inn. Kanskje bortsett fra nettopp Svein Syversen, mannen som har utgitt ikke én, men tre mursteiner av bøker om området. Bind én av serien Fjella i Østfold kom i 2005, den tredje og siste i 2017. I løpet av årene har utforskningen av natur, historie og turmuligheter i disse skogene blitt en livsstil for forfatteren. – Opprinnelig var det den gamle seterdriften her inne som jeg ville skrive om. Men så ballet det liksom bare på seg, sier 74-åringen.

Overraskelse: I Østfold får gjerne kysten mye av oppmerksomheten. Men jammen er det perler i innlandet også.

Fjell med skog

Egentlig er ordet «Fjella» en samlebetegnelse for en lang rekke skoger. Blant dem er områder som Trømborgfjella, Vestfjella og Ankerfjella. – Begrepet kan sammenlignes med bruken av ordet «marka» for skogene rundt Oslo, sier Svein Syversen. – Der kalles skogene marker. Her kaller vi dem for fjell. Men, vent, er ikke «fjell» steder som Jotunheimen og Lyngsalpene? Høye topper og null trær? Ikke i Indre Østfold. Fra gammelt av, sannsynligvis helt tilbake til middelalderen, har lokalbefolkningen her (og også på svensk side av grensen) brukt ordet fjell om naturområder med karrig jordsmonn og en god del synlig berggrunn. Dermed blir også et flatt område med sitt høyeste punkt 325 meter over havet til fjell.

De tusen tjerns land

207

VILLMARKSEVENTYRET VENTER Marius Nergård Pettersen og Randulf Valle har i mange år trålet Norges avkroker på jakt etter følelsen av det uberørte. I denne boka forteller de om 17 av sine favoritter blant villmarkene våre. Noen av områdene er store og langt fra folk, andre er mindre og ligger i blindsoner nær byene. Det er åpne vidder, fjell og dype skoger med unik natur og få andre mennesker. I boka tas du med ut på tur med kjentfolk og får informasjon du trenger for å planlegge egne eventyr. For hvert område finner du turforslag for helger, ukesturer og lengre ekspedisjoner. Gjør turdrømmen til virkelighet og opplev Norge på sitt villeste.

Marius Nergård Pettersen (f. 1984) er forfatter og fotograf og arbeider med natur og friluftsliv. I hele sitt voksne liv har han sett etter stedene der andre ikke er. Han har utgitt 13 bøker, skrevet for en rekke magasiner og er blant annet tildelt Helge Ingstad-prisen og Fagpressens Fotopris for arbeidet sitt. www.manepe.no Randulf Valle (f. 1974) er forfatter, fotograf og foredragsholder. Med base i Trondheim produserer han dessuten podkasten Uteliv – en av Norges største friluftslivspodkaster. Randulf er egentlig ingeniør, med doktorgrad i metallurgi. Det gjenspeiler seg ofte i det han produserer, som ofte befinner seg i krysningspunktene mellom friluftsliv og naturvitenskap. www.randulfvalle.no

9 788205 583443