Ubehaget i sosialt arbeid

0000 Primus Mile Alpha.book Page 1 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

tart smuss]

ubehaget i sosialt arbeid

0000 Primus Mile Alpha.book Page 2 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

0000 Primus Mile Alpha.book Page 3 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

[start tittel]

anbjørg ohnstad, marianne rugküsa og signe ylvisaker (red.)

ubehaget i sosialt arbeid

0000 Primus Mile Alpha.book Page 4 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

[start kolofon]

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 1. utgave, 1. opplag 2014 ISBN 978-82-05-46245-8 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Laboremus Oslo AS Figurer: David Keeping Sats: Supernova Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Dimograf, Polen 2014 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

0000 Primus Mile Alpha.book Page 5 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

[start forord]

Forord

Vi kan i dag snakke om et paradigmeskifte i sosialt arbeid, som blant annet innebærer en individualisering av sosiale problemer. I motsetning til tidligere, da faget hadde et sterkere søkelys på strukturelle forhold som fattigdom og marginalisering, gis klienter i dag i større grad ansvar for å løse sine sosiale problemer. Som en konsekvens av dette blir sosialarbeideres oppgaver å veilede klienter i endringsprosesser der målet er at problemer skal løses eller livssituasjoner endres. Sosialt arbeids ambisjon om å innta en helhetlig faglig tilnærming kan derfor være utfordrende når det er reduksjonistiske tilnærminger som motivasjon og ansvarliggjøring av klienter som har størst politisk og faglig oppslutning.

I en tid da mye sosialt arbeid blir strømlinjeformet og det utvikles metoder og tiltak for ethvert sosialt problem, er det fare for at ubehaget som oppstår i de relasjonene sosialarbeidere og klienter arbeider i, blir oversett. Denne boka løfter fram noe av dette ubehaget og ser mulighetene til økt kunnskap og utvikling der ubehaget oppstår. Temaer belyses fra ulike fagfelt og ulike vinkler. Vi håper at boka vil bidra til faglige refleksjoner og nysgjerrighet.

Oslo, oktober 2013 Anbjørg Ohnstad, Marianne Rugkåsa og Signe Ylvisaker

5

0000 Primus Mile Alpha.book Page 6 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

0000 Primus Mile Alpha.book Page 7 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

Innhold

innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

kapittel 1 ubehaget som kunnskapskilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

Anbjørg Ohnstad Hva forteller teorier og forskning oss om ubehaget? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan ubehaget bestå i? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehag som smerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehag som konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehaget ved det som er annerledes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehaget i kategoriene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehaget ved det ureine og tvetydige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den ubehagelige tausheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehaget ved å lære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ritualer for å unngå ubehag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan kan ubehaget være en kilde til kunnskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19 21 21 22 23 25 27 28 31 32 34 34

kapittel 2 den tause kunnskapens ubehag . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36

Berit Bergheim Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utekontaktens arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den reflekterte praktiker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lytte til og tolke magefølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tid og rom som en del av konteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å anvende blikket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Parallelle prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonell utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilbakemelding som utvikling av egen refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

37 38 39 41 45 46 49 50 52 53 7

0000 Primus Mile Alpha.book Page 8 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innhold

refleksjon fra praksis lojalitet til hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54

Kristina Wabeck Lojalitet til systemet eller til familien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Asylpolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Maktrelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56 57 58 61

kapittel 3 ubehaget i det godes tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

62

Marianne Rugkåsa Tematisk og metodologisk utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Omsorg og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialarbeideres makt og avmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialt arbeid i arbeidskvalifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling, «oppdragelse» og normalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Praktisk realisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klienters pragmatiske tilpasning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjøre det gode – handlingers ambivalens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plassering av ubehaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63 64 64 65 66 68 70 71 73 74

kapittel 4 godhetens makt og avmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Signe Ylvisaker Metodisk utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialt arbeid – ulike posisjoner i lukkede rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialarbeiderens posisjoner og klientens mangler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialarbeideres fremmedgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utfordre posisjonene – mot en refleksiv praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

78 79 81 84 87 90

refleksjon fra praksis frigjøring til deltakelse . . . . . . . . . . . .

92

Marianne Skjold Heines Arbeid, velferd og inkludering – politikkutforming i sosialtjenesten . . . . . . . . .

Aisha og Mohammed som kategorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor ble det sosiale arbeidet av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

94 97 98 99

kapittel 5 ubehag i barnevernsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100

Åse Vagli Møte med barnevernet og ubehaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begreper til å begripe ubehaget med – livsverden, doxa og systemverden . . . .

Barnevernsarbeidet som forankret i både livsverden og systemverden . . . . . . .

100 101 103

8

0000 Primus Mile Alpha.book Page 9 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innhold Møtesamtale på barnevernskontoret som tematiserer ubehaget . . . . . . . . . . . .

Ubehaget med barnevernets oppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barneondtet og den kulturelle doxaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehaget ved barnevernets doxa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

105 107 109 110 112 114

refleksjon fra praksis fordommer i barnevernfaglig praksis . . 116 Monica Spydevold Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

kapittel 6 å møte ubehaget gjennom kritisk refleksjon . . . . 124 Jannicke Heyerdahl-Larsen, Blazhka Popova og Johanna Obilie Teoretiske perspektiver for kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jan Fooks metode for kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marias kritiske hendelse fra et NAV-kontor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marias refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye spørsmål. Nye refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ny handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 126 127 129 131 134 135 136 139

kapittel 7 ubehaget ved å forenkle det komplekse . . . . . . . . . . 141 Anita Røysum Materiale og data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NAV og sosialtjenestens arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å «se» den enkelte bruker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialt arbeid rommer brukernes kompleksitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En ny og forenklet yrkesrolle i NAV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om de gode hensiktene i sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om hvordan gjøre sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om å synliggjøre og «forenkle» sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppdragelse av sosialarbeider og bruker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På kollisjonskurs med yrkesetikken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Både utfordringer og nye muligheter med NAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

142 143 144 145 146 149 150 151 153 154 156 157 158

9

0000 Primus Mile Alpha.book Page 10 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innhold

kapittel 8 ubehaget i kunnskapsdebatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

160

Jorunn Vindegg Kunnskapsgrunnlag og handlingsvalg i sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonaliseringen av sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jakten på en artikulert og avgrenset kunnskapsbase i sosialt arbeid . . . . . . . . . .

To parallelle utviklingsspor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teori og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generalisert versus kontekstuell kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem definerer hva som er kunnskapsbasert praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mål versus middel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan kan ubehaget i kunnskapsdebatten håndteres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

160 161 163 165 166 168 170 172 175 176

kapittel 9 loven og den gode relasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

181

Sigrun Hoel Kunnskapsgrunnlag og siktemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunnskap om lovers virkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alkoholloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forbudet mot sexkjøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hushjelploven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Abortloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktørenes holdninger til loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betingelsene for at en lov skal virke – en oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forestillinger om lov og liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nærmere om engasjementet som sentralt element . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ubehaget i sosialtjenesten i NAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av en god prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krenkelser i psykiatrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Offentlige publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

182 183 183 184 185 185 186 187 188 189 190 192 194 196 197 198 198

refleksjon fra praksis å forstå maktutøvelse . . . . . . . . . . . . . . .

199

Anne Karin Nesse Makt og motmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språk og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

201 202 205

10

0000 Primus Mile Alpha.book Page 11 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innhold

kapittel 10 ubehag? sosialt arbeid sett fra et juridisk ståsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Mons Oppedal Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva forventer samfunnet av sosionomene når det gjelder juridisk kompetanse? . . .

Hvordan forholder sosionomene seg til jussen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sentrale dokumenter utarbeidet av Fellesorganisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettsanvendelsen i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan ser sosialt arbeids teori på jussen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inkluderes jussen i sosionomenes kunnskapssyn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammenfattende diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internasjonale regelverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

206 208 210 210 212 214 217 219 221 222 223 223

kapittel 11 50 års ubehag? sosialt arbeid fra lov om sosial omsorg til nav i sosialpolitisk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Steinar Stjernø, Jorunn Jessen og Asbjørn Johannessen Materiale og data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lov om sosial omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ressurskrise, organisasjonskrise og faglig krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ressurskrisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organisasjonskrisa: Generalistrollens glansperiode og begynnende fall . . . . .

Faglig krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et nytt sosialpolitisk klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mot bedre tider? Nye organisasjonsformer og nye arbeidsmåter . . . . . . . . . . . .

Faglig nyorientering – sosialt arbeid på norsk grunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En ny type sosialhjelpsmottakere og et strengere sosialpolitisk klima . . . . . . . . .

Mot lysere tider for sosialarbeiderne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fornøyde og mestrende sosialarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NAV – nye yrkesroller og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organisasjonsmodellen og yrkesrollene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det sosiale arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det faglige skjønnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

225 226 227 228 229 230 233 235 235 236 238 239 244 245 247 250

11

0000 Primus Mile Alpha.book Page 12 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innhold Avslutning: 50 års ubehag – de store linjene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra direkte kontroll til myk styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra generalist til økt spesialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra kommunal pluralisme til statlig standardisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra klientorientering til forvaltningsorientering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fortsatt skjønn og autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialt arbeid på norsk grunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialarbeidernes ubehag er blitt mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

252 252 253 254 254 254 255 256 257

om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

260

register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

263

12

0000 Primus Mile Alpha.book Page 13 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

[start kap]

Innledning Anbjørg Ohnstad, Marianne Rugkåsa og Signe Ylvisaker

Sosialt arbeid kan ofte vekke ubehag. Systemene sosialarbeidere arbeider innenfor, kan mange ganger oppleves som å stå mellom «barken og veden». I møte med klienter kan vi oppleve ubehaget med å kjenne oss maktesløse og rådville. Like mye som møter med klienter kan fremkalle følelser av ubehag for den profesjonelle, kan rollen som profesjonell også være belastende. Som sosialarbeidere representerer vi et normativt og regulert system som kan oppleves gå på tvers av faglige verdier.

Det kan medføre at makt blir brukt for å regulere, tilpasse eller sivilisere borgerne til samfunnet. Sosialarbeidere kan oppleve at faget sosialt arbeid hviler på en både eksplisitt og implisitt antakelse om at samfunn og mennesker er i behov av endring. Slike institusjonelle og faglige fundamenter for yrkesutøvelsen stiller krav til politiske, ideologiske og profesjonelle diskusjoner om hva som skal endres, og hvordan. Å være en sosialarbeider handler derfor også om å måtte forholde seg til ubehag som oppstår i mange relasjoner og situasjoner.

Det å være klient er i de fleste situasjoner forbundet med et ubehag og er en rolle få frivillig går inn i. I denne boka er det imidlertid ikke klientenes, men sosialt arbeids og sosialarbeideres ubehag som er temaet. Vi ønsker å utforske dette ubehaget. Hva konkret består dette ubehaget i, og når oppstår det? Hvordan forstår vi ubehaget, og hvordan kan vi bruke det? Kan ubehaget rett og slett være til nytte i sosialarbeideres yrkesutøvelse?

Ofte forteller sosialarbeidere at de gjennom utdanningen ikke har blitt godt nok forberedt på hva de vil møte i profesjonell praksis. Mange sier at de i for liten grad

13

0000 Primus Mile Alpha.book Page 14 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innledning er forberedt på presset og kravene som stilles. Flere gir tilbakemelding om at utdanningen i større grad har vært relasjons- og klientorientert enn regelorientert.

I praksis stilles krav til å skulle kombinere kunnskapsmessige, moralske, rettslige og økonomiske hensyn i det konkrete klientarbeidet. Mange erfarer at det kan være vanskelig å utøve det de definerer som godt sosialfaglig arbeid i en slik kompleks, forvaltningsorientert og juridisk kontekst.

Sentralt i sosialt arbeid er forholdet mellom individ og struktur. Å skulle balansere mellom en regelorientert og en klientorientert praksis er noe som ofte kan oppleves problematisk. Dette utløser faglige, praktiske og etiske dilemmaer. Forhold mellom jus og praktisk sosialt arbeid er et sentralt område, det samme er balansen mellom omsorg og utøvelse av offentlig politikk. Å skulle anvende sosialfaglig teori og overholde yrkesetiske idealer i klientarbeid innenfor gitte organisatoriske rammer og ofte begrensede ressurser kan oppleves utfordrende og stiller noen profesjonelle krav. Et annet sentralt område er kroppslige ubehag eller reaksjoner som kan oppstå i samhandling med klienter i kritiske situasjoner, for eksempel i barnevern eller oppsøkende arbeid med rusavhengige. Bokas kapitler handler på ulike måter om slike krysspress og dilemmaer.

Vi vil ikke gi noen entydige svar eller løsninger, men snarere stimulere til en bevisstgjøring som på sikt kan bidra til at man er forberedt på og bedre rustet til å møte press og krav som stilles. I stedet for å unngå ubehaget ønsker vi å utforske det. Boka er derfor et forsøk på å forberede sosialarbeidere på det som mange beskriver som et «praksissjokk».

Bokas bidragsytere er studenter, lærere og forskere i sosialt arbeid som med begrepet ubehag som omdreiningspunkt bidrar med kunnskap fra sosialt arbeids ulike felter. Mange av kapitlene tar utgangspunkt i empiriske forskningsprosjekter hvor ulike metoder har blitt benyttet. Metodisk spenner kapitlene seg fra deltakende observasjonsstudier til kvantitative data og litteraturstudier og springer ut fra frittstående prosjekter, mastergrads- og doktorgradsprosjekter.

Tittelen Ubehaget i sosialt arbeid er inspirert av Sigmund Freuds berømte essay Ubehaget i kulturen. Kapittel 1 er skrevet av Anbjørg Ohnstad og tar utgangspunkt i hvordan Freud brukte begrepet for å sette ord på forholdet mellom mennesket og kulturen. Videre diskuteres hvordan vi i dag kan bruke begrepet for å sette ord på forhold mellom grupper i samfunnet og for å beskrive sosiale prosesser som opprettholder det som er annerledes. Ubehaget kan også brukes til beskrive hvordan vi kategoriserer, og hvordan kategoriene blir identiteter. Ubehaget som utspiller 14

0000 Primus Mile Alpha.book Page 15 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innledning seg i relasjoner mellom hjelper og klient, kan bli en kilde til ny kunnskap hos både hjelperen og klienten.

I kapittel 2 diskuterer Berit Bergheim hvordan sosialarbeidere i oppsøkende arbeid på gata anvender kroppslige reaksjoner, «magefølelsen», som tolkningsverktøy for å få kunnskap om hva som foregår. Dette er en form for ubehag og forstås som en taus kunnskap som kan hjelpe sosialarbeidere å navigere på gata og er veiledende for hvordan en skal handle eller ikke handle i ulike situasjoner.

I kapittel 3, «Ubehaget i det godes tjeneste», diskuterer Marianne Rugkåsa dilemmaer som kan oppstå i skjæringspunktet mellom omsorg og poltikk, hvor sosialarbeidere samtidig som de skal sikre hver enkelt klient en individuell behandling, også må forholde seg til lover, regler og saksbehandlingsprosedyrer.

Sosialarbeideres makt og avmakt er sentralt i dette kapitlet. I kapittel 4 «Godhetens makt og avmakt» diskuterer Signe Ylvisaker i forlengelsen av dette hvordan den dominante selvforståelsen i sosialt arbeid er å utrette noe «godt». Dette lar seg i mange situasjoner vanskelig realisere og kan komme i konflikt med klientenes virkelighetsforståelse og behov og får snarere form av å sivilisere og endre enkeltindivider.

Også i kapittel 5, hvor Åse Vagli skriver om ubehag i barnevernsarbeid, er sosialarbeideres ønske om å gjøre det gode tematisert. Her diskuteres blant annet hvordan en problemorientering er knyttet til «tatt-for-gitt-heter» om hva som er sosiale problemer, og hvordan klienter forstås. På samme måte som i kapittel 2 er Vagli opptatt av fenomenologiens oppfordring om å bruke seg selv som instrument for fortolkning av tatt-for-gitt-heter.

En måte å møte ubehaget på kan være gjennom kritisk refleksjon. I kapittel 6 viser Jannicke Heyerdahl-Larsen, Blazka Popolova og Johanna Obilie hvordan kritisk refleksjon systematisk og metodisk kan brukes til å oppnå ny innsikt og kunnskap og med dette på sikt bidra til å endre uønsket praksis. De illustrerer dette gjennom en ubehagelig episode ved et NAV-kontor. I kapitlet redegjøres det også for kritisk refleksjons teoretiske bakgrunn og som pedagogisk metode i sosialt arbeid. NAV er også utgangspunktet når Anita Røysum i kapittel 7 viser hvordan komplekse saksforhold i menneskers liv reduseres til enkle og standardiserte kategorier som er tilpasset systemets mandat og rammer.

Hva virker godt, og hva virker mindre godt av ulike tiltak og metoder som anvendes i sosialt arbeid? Etterspørsel og bruk av evidensbaserte metoder har blitt stadig mer lagt vekt på også i sosialt arbeid. I kapittel 8 problematiserer Jorunn 15

0000 Primus Mile Alpha.book Page 16 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innledning Vindegg hvilke konsekvenser evidensbasert praksis sosialt arbeid kan få. Videre diskuteres sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag og hvordan dette omsettes i praksis.

I kapitlet understrekes betydningen av å vise åpenhet for ulike kunnskapstilfang.

Lovverket står sentralt i all saksbehandling og alt forvaltningsmessig arbeid.

I kapittel 9 og 10 diskuteres hvordan jussen utgjør en kontekst for sosialt arbeid.

Lover og retningslinjer kan for sosialarbeidere i enkelte situasjoner oppfattes som begrensende for samhandling med klienter, og det kan medføre ubehag å iverksette dem. Sigrun Hoel skriver om loven og den gode relasjon. Hun diskuterer blant annet hva som skjer dersom en forvalter loven uten engasjement og uten å legge vekt på gode samhandlingsprosesser, og hva som skjer om en blindt følger reglene uten å lytte til ubehaget, og dermed begår alvorlige krenkelser av sårbare mennesker. I kapitlet belyses også om sosialpolitiske lover virker eller ikke.

Mons Oppedal utdyper deretter ubehaget som er knyttet til hvordan sosialt arbeid som fag og profesjon forholder seg til juridisk kunnskap. Han problematiserer det paradokset at sosialarbeidere er underlagt omfattende rettslig regulering i sin yrkesutøvelse, samtidig som tendensen er at jussen er svekket som fag og ikke inkluderes i sosialarbeideres kunnskapssyn. Videre diskuteres hvordan dette kan bidra til at sosialarbeidere opplever at de ikke mestrer de arbeidsoppgavene de møter i en praksis hvor de skal forvalte rettighetsbestemmelser og tvangshjemler som saksbehandlere.

Dilemmaer forbundet med samtidig å skulle være forvalter av regelverk og ressurser, med den kontrollen dette medfører for sosialarbeidere som skal hjelpe klienter i vanskelige livssituasjoner, er ikke nytt, men er dilemmaer som er beskrevet i en årrekke. I bokas siste og avsluttende kapittel, «50 års ubehag», viser Steinar Stjernø, Jorunn Jessen og Asbjørn Johannessen hvordan sosialt arbeid i en norsk velferdsstatlig kontekst historisk har utviklet og endret seg.

Faglig autonomi, handlefrihet, skjønn og samfunnsmessige og sosialpolitiske endringer er noen av temaene som behandles, og som det er og har vært knyttet vekslende ubehag til gjennom tiden.

I boka er det fire bidrag som er skrevet av sosialarbeiderne Kristina Wabeck, Anne Karin Nesse, Monica Spydevold og Marianne Skjold Heines, som alle har deltatt i videreutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette er refleksjoner fra deres praksis som de ved hjelp av kritisk refleksjon har arbeidet med i utdanningen. Bidragene er bearbeidinger av oppgaver de har skrevet. Kritisk refleksjon som metode har, slik disse fire bidragene gjør, til hensikt å utforske egen praksis.

16

0000 Primus Mile Alpha.book Page 17 Monday, December 16, 2013 4:24 PM

innledning (Selve metoden er som nevnt ovenfor vist i kapittel 6.) Sentralt i refleksjonsprosessen er å søke fordypet forståelse for grunnlag og kontekst for egen yrkesutøvelse, rolle og funksjon, samt relasjonen til brukere og å muliggjøre endring av praksis. Kritisk refleksjon kan bidra til kompetanse og metodeutvikling og berede grunnen for ny handling. Disse fire refleksjonene fra praksisfeltet utdyper temaer som er sentrale i diskusjonen i bokas øvrige kapitler, og illustrerer blant annet hvordan politiske føringer og rammer kan påvirke yrkesutøvelse. Videre belyses hvordan politiske og profesjonsbaserte maktforhold og forhold som språk, kjønn, klasse, kultur og majoritet–minoritet-relasjoner kan virke inn på sosialfaglig vurderinger og handlinger.

Kritisk refleksjon over egen praksis og et kritisk blikk på faget sosial arbeid og sosialfaglig profesjonsutøvelse er gjennomgående tema i boka. For noen år siden diskuterte Aud Kirsten Innjord (2006) i artikkelen «Ubehaget – del av den profesjonelle selvforståelsen» hvordan ubehaget er sentralt i sosialt arbeids praktiske utøvelse. Hun hevdet at ubehaget inngår i en profesjonell selvforståelse og derfor må tematiseres allerede i utdanningen av sosialarbeidere. Denne boka er et svar på denne utfordringen.

17