To sekunder før miraklet by Gyldendal Norsk Forlag

VINNER AV DEN FRANSKE BOKHANDLERPRISEN 2013

Da lykken endelig ser ut til å snu for Julie, rammes Ludovic av en tragisk ulykke …

Agnès Ledig (f. 1972) er utdannet jordmor, men begynte å skrive i 2005 for å oppmuntre sin leukemisyke sønn Nathanaël. Debuten, Marie d’en haut (2011), ble nominert til flere litterære priser. Ledigs andre roman, To sekunder før miraklet, er hennes første oversatt til norsk. Boken brakte Ledig den franske bokhandlerprisen i 2013.

To sekunder før miraklet er en roman om å reise seg etter en krise, å åpne seg for andre mennesker, å la seg beruse av de små øyeblikkene – om de gangene man kjenner hjerteslagene helt ut i fingertuppene. Franske Agnès Ledig har en unik evne til å forene alvorlige og dramatiske episoder med optimisme, humor og ømhet.

«… en sjenerøs bok inspirert av forfatterens egen historie. Hun vet at en utstrakt hånd kan hjelpe deg gjennom vanskelighetene, uansett hvor tøffe de er. Det er kanskje derfor budskapet kommer så klart fram?» Le Télégramme

Conception Graphique : Laurent Besson Photo : © Corbis.

AGNÈS LEDIG To sekunder før miraklet

Det er lenge siden Julie sluttet å tro på eventyr. Som kassadame og alenemor for treåringen Ludovic – hennes eneste solstråle – har hun et utfordrende liv. Men så tar skjebnen henne i hånden. Den godt voksne, sjenerøse Paul blir så beveget av Julies vanskelige situasjon at han inviterer henne på sommerferie ved sjøen i Bretagne. Sammen med Pauls sønn Jérôme, som prøver å komme til hektene igjen etter en personlig tragedie, forsøker de å finne en vei videre i livet.

Tosekunder

AGNÈS LEDIG

før miraklet

roman

«… en hyllest til håpet.»

«To sekunder før miraklet, Agnès Ledigs andre roman, er blant de bøkene som taler rett til hjertet …» Pleine Vie

«Julie og Ludovic har denne kraften, det lille ekstra som ikke kan beskrives, og som gjør at vi ikke kan løsrive oss fra boka, selv om det går på nattesøvnen løs med både tårer og smil … Boka veksler mellom glede og sorg, den gir livskraft og håp.» Le Télégramme

Marie Claire «Agnès Ledig, som er jordmor i Alsace, begynte å skrive da hennes sønn Nathanaël fikk leukemi. To sekunder før miraklet vitner om en enestående evne til å skrive dialoger, og det er gjennom dem at personene i romanen lar seg temme og får livslysten tilbake.» Le Semeur Hebdo

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 4 av 336) NOT PRINT READY!

Originaltittel: Juste avant le bonheur Copyright © Éditions Albin Michel, 2013 Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS, 2015 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Éditions Albin Michel, 2013 This book is published by arrangement with Literary Agency Wandel Cruse, Paris Printed in Lithuania Trykk/innbinding: UAB PRINT-IT Sats: Type-it AS, Trondheim 2014 Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med Minion 11/15 pkt. Omslagsdesign: Laurent Besson Oversetter Ellen Huse Foucher er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-42832-4 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 3 av 336) NOT PRINT READY!

AgnĂ¨s Ledig

To sekunder fĂ¸r miraklet Oversatt fra fransk av Ellen Huse Foucher

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 5 av 336) NOT PRINT READY!

«Menneskene vi har elsket, vil aldri mer være der de var, men de er overalt der vi er.» Alexandre Dumas

Til Nathanaël, som følger meg der jeg er …

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 9 av 336) NOT PRINT READY!

Et fornavn på et navneskilt

Hun har taklet verre ting enn dette, Julie. Hun hadde kunnet gjøre motstand, tatt sjansen på å miste jobben, men beholdt verdigheten. Hvilken verdighet? Den hadde hun mistet for lenge siden. Når det er snakk om bare å overleve, rydder du de store prinsippene du hadde som ung, pent vekk i et skap. Og du sier ikke imot, du finner deg i ting. Ja, for hun trenger denne jobben. Virkelig. Og det vet den drittsekken Chasson. Den hensynsløse butikksjefen som ikke nøler med å gi deg sparken hvis det mangler ti euro i kassa. For ikke å snakke om når det dreier seg om femti! Julie vet forresten godt hvem det var som stjal de femti euroene da hun sto med ryggen til. Men du blir frosset ut hvis du sladrer på en kollega. Veldig. Da får du et rykte på deg som sitter like fast som en flue på et fluepapir. Det vil hun ikke. «Frøken Lemaire, jeg kunne gi Dem sparken her og nå. Men siden jeg vet hvilken situasjon De er i, er jeg klar over at De ikke kan betale tilbake. De skal vite at jeg kunne be Dem om å finne en løsning for å erstatte kassafeilen. Skjønner De hva jeg mener? 9

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 10 av 336) NOT PRINT READY!

Hvis ikke kan De jo spørre noen av kollegaene Deres som vet hvordan slikt kan løses», sa han med stivt blikk, uten skrupler, med et ekkelt smil om munnen. For en drittsekk! Imidlertid tar han seg godt ut. Den perfekte svigersønn. Høy, energisk, smilende, med sterk hake og gråsprengte tinninger. Alltid et oppmuntrende klapp på skulderen. Alltid noen vennlige ord når han hilser på butikkmedarbeiderne mandag morgen. En elegant kone og høflige barn. En fyr som startet nederst, og som har klatret oppover med slit og hardt arbeid, en mann som vekker respekt og beundring. Slik er medaljens forside. Og når du snur den, oppdager du ulven, rovdyret, mannen som vil ha kvinner for sine føtter for å bevise for seg selv at han er den sterkeste. Noen minutter senere går Julie med raske skritt nedover den lange gangen mellom sjefens kontor og kjøpesenteret. Pausen er nesten over. Hun skulle svært gjerne ha sluppet å bruke den på å bli innkalt til sjefen. Med ermet tørker hun rasende vekk en tåre som har forvillet seg ned på kinnet. Et ulykksalig tegn på svakhet som hun må bli kvitt så raskt som mulig. Julie er ingen nybegynner. Hun er av dem skjebnen ikke sparer. Det er mange av dem … Paul Moissac nøler foran kjøledisken med frossenpizza. Valget av sixpacken med øl hadde vært greit, men dette! Det er faktisk første gang han setter sine bein i et supermarked. I hvert fall på egen hånd. 10

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 11 av 336) NOT PRINT READY!

Kona dro fra ham for en måned siden. Før hun dro, hadde hun fylt kjøleskapet – som en siste sjenerøs gest som antagelig ga henne en deilig følelse av å gjøre sin plikt. Den perfekte hustru i all sin storsinnethet, ned til minste detalj, så ingen måtte komme der og bebreide henne fordi hun så brått og ugjenkallelig hadde forlatt ham. Men i dag har ikke Paul noe valg lenger. Å ta av en kilo i uka er kanskje greit i begynnelsen, men det går ikke i lengden. Og han vil ikke sitte alene ved et restaurantbord; bare tanken er så deprimerende at han mister matlysten. Og når man er femtifire, er det kanskje på tide å kunne orientere seg i en stor matbutikk. Han ender med å velge den dyreste pizzaen. Det skulle bare mangle at han spiste dårlig bare fordi kona hadde dratt sin vei etter tretti års samliv. Han pleier uansett alltid å velge det dyreste alternativet, overbevist som han er om at kvalitet koster litt ekstra. Da han går gjennom frukt- og grøntavdelingen, kommer han på en av konas favorittsetninger, som hun pleide å lire av seg mekanisk i likhet med det meste av det hun sa: «Fem om dagen». Hun plasserte den setningen mellom «Røykingen vil ta livet av deg» og «Alkohol er ikke bra for helsa». Hun hadde vært utrolig slitsom! Han putter likevel noen epler oppi en plastpose og går mot kassene. Han holder de tre tingene i hånden mens han venter på at det skal bli plass til dem på rullebåndet. Foran ham har en kjempetjukk dame akkurat lesset ut innholdet av en handlevogn full av snacks og ferdigmat. Stakkars henne om hun hadde måttet leve sammen med ekskona hans. Han blir fort klar over at han har valgt feil kasse hvis han 11

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 12 av 336) NOT PRINT READY!

ville fort ut igjen av denne konsumkarusellen, men damen i kassa er pen. Ikke særlig vennlig, men pen. Det er skjønnhetens privilegium: å dempe inntrykket av dårlig humør. Alltid. Man tilgir vakre kvinner alt, selv før de har sagt et eneste ord. Hun her ser knapt på kunden idet hun gir vekslepenger tilbake, og benytter samtidig anledningen til å tørke vekk en tåre som kom ingenstedsfra. Ingen hake som dirrer, ingen blanke øyne, men en tåre som ville ut i det fri. Det er Pauls tur. – God dag, Julie! – Kjenner vi hverandre? spør hun og ser forbauset opp. – Nei, men det står «Julie» på navneskiltet. Det er vel en grunn til det? – Ja. Slik at kundene kan melde fra til hovedkassa hvis vi taster inn tre centimes for mye. Ikke for at de skal hilse på oss. – Jeg er ikke perfekt, men jeg sladrer ikke. – De har ikke veid eplene, sier hun i et nøytralt, blasert tonefall. – Må jeg det? – Ja, selvsagt! – OK, så da …? – De må enten gå tilbake for å veie dem, eller droppe eplene. – Jeg går tilbake, jeg skal være rask, sier Paul og griper posen. Men hvorfor vil han absolutt kjøpe disse eplene?! – Ta den tiden De trenger, for meg gjør det ingenting fra eller til! kommenterer den unge damen med lav stemme etter at han allerede har forsvunnet fra køen. Kundene bak begynner å bli utålmodige. Julie benytter 12

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 13 av 336) NOT PRINT READY!

anledningen til å strekke litt på ryggen som har plaget henne i over en uke. Mannen kommer andpusten tilbake og legger de nå veide eplene foran den unge damen. – De har trykket på druer i stedet for epler! – Virkelig? – Sunrise druer. Det står på lappen. Og dette er Sunrise epler. – Gjør det noe? – Druer koster mer. De kan gå tilbake og veie på nytt. Det stigende bruset av misfornøyde stemmer i køen bak gjør valget enkelt. – Det er greit, jeg betaler det som står. Kanskje eplene vil smake ekstra godt nå som jeg betaler druepris! sier han og smiler til henne. Julie svarer med et lite smil. Det er en evighet siden sist en mann var hyggelig mot henne. For en gangs skyld var det ikke det motsatte! For selv om hun bare er tjue, er ikke Julie bortskjemt med den slags oppmerksomhet. Sorgløsheten er begravd på de tapte illusjoners gravlund – sammen med verdigheten. – Fotballkveld? spør hun og rekker ham kassalappen. – Nei, hvorfor det? – Tja – øl, pizza … – Ungkarskveld! – Det ene utelukker ikke det andre. Julie gidder ikke svare neste kunde som indignert forsøker å få henne til å si seg enig i at alle må da vite at frukt og grønn13

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 14 av 336) NOT PRINT READY!

saker må veies! Den slags gnåling er hun blitt immun mot. «SGHT» har hun fått mer enn nok av for lenge siden. Smil – God dag – Ha en fin dag – Takk. Hun praktiserer det bare når hun vet hun blir overvåket. Den eplegreia har om ikke annet gitt henne et lite avbrekk og latt henne ta en slurk av mineralvannet med sitronsmak i et forsøk på å bli kvitt avsmaken for jobben. Til ingen nytte. Hun benyttet også anledningen til å tenke på Lulu, hennes livs store kjærlighet. Det er det eneste positive bildet som kan holde strømmen av følelser tilbake når den tvinger seg fram bak øyelokkene. Jérôme sitter med rak rygg på sofaen. Han stirrer rett ut i luften. Arbeidsdagene blir stadig mer plagsomme. Han tåler ikke lenger liktærne til de sure gamle damene, snørrungene som nekter å åpne munnen for at han skal kunne sjekke om det ikke er en halsbetennelse i de gule sekresjonene baki svelget der, damene i overgangsalderen som snakker om hetetoktene sine som om de var en uoverkommelig forbannelse. For ikke å snakke om alle latsabbene som blir utslitte bare av å se maling tørke, og vil ha den ene sykemeldingen etter den andre. Hva ham selv angår, har han jobbet så mye at det har gått på helsa løs – litt av et paradoks – for å bli ferdig med medisinstudiene og overta en praksis på landet, der de første månedenes mistenksomhet overfor den nyankomne legen raskt hadde gått over til nesegrus respekt og beundring. Det hadde skjedd en tragedie før han innså at det ikke kunne 14

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 15 av 336) NOT PRINT READY!

fortsette slik. Han kjenner det på seg at han er nødt til å ta en pause nå, slik at det ikke skal skje en til. Den sterke drinken han tar hver kveld, hjelper ham ikke lenger til å holde ut. Han klarer å glemme det som har hendt, og sovner som en stein, men så våkner han igjen i totiden, og snur og vender på seg som en pannekake i sengen helt til det blir morgen og vekkerklokka drar ham ut av en smertefull, urolig og utålelig ensom søvn. Faren er den eneste som til en viss grad forstår hvordan han har det, selv om heller ikke han har det spesielt lett for tiden. Han skal ringe ham i morgen for å sjekke om det lille feriehuset i Bretagne er ledig på denne tiden av året. Bølgenes langsomme, jevne rytme vil kanskje hjelpe ham til å finne en slags fred midt oppi alt rotet. Den lille gutten har slått seg til i stua. Dagmammaen kikker stadig på ham mens hun lager middag. Han har tatt alle plastdyrene ut fra lekekassa og satt dem i en ring. Den knøttlille grå elefanten har fått en diger hvit hund som sidemann, og de tre gjessene som står bom fast på sin lille grønne plen, lurer nok på hvordan de har havnet ved siden av en fiolett dinosaurus som knapt nok er større enn dem. Barnet snakker til dyrene som om de var vennene hans, og lar dem i tur og orden få leske seg på den blå blomsten i hjørnet av det fargerike bomullsteppet. Når han fordyper seg i dyreverdenen, glemmer han de følelsesmessige påkjenningene han har vært utsatt for på førskolen. Den store gutten som rappet den andre kjeksen hans da frøken snudde ryggen til, jakken som ble slengt på gulvet under knaggene, tråkket på og skit15

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 16 av 336) NOT PRINT READY!

net til, tegningen hans som ble ødelagt av et glass med pensler som veltet. Frøken lovet at han skulle få tegne en ny, men det var akkurat den han hadde villet gi til mamma når hun kom hjem fra jobben i kveld. Det er lettere å komme overens med plastdyrene …

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 17 av 336) NOT PRINT READY!

Jeg har jobbet i kassa i to år nå, og det er første gang en kunde sier hei og bruker fornavnet mitt. Det er så utrolig sjelden at jeg støter på hyggelige folk. Vanligvis overser de meg fullstendig, som om jeg ikke fortjener at de er høflige, når de da ikke kaster seg over meg fordi jeg ikke er rask nok. Alle de som med et blikk lar meg forstå at jeg bare er en kassadame, alle de som, fordi kunden alltid har rett, tror at de kan tillate seg absolutt alt, inkludert upassende og mannssjåvinistiske bemerkninger. Og de som fortsetter å snakke i mobiltelefonen som om jeg var en maskin, mens de venter på at sluttsummen skal komme til syne på skjermen, og som går sin vei uten å kaste et blikk på meg. Men jeg vet å forsvare meg. Noen av kollegaene tar imot uten å ta igjen, men jeg gir svar på tiltale, folk er så lite forståelsesfulle! De skulle bare byttet plass med meg. De ville ikke holdt ut i to dager, i støyen og trekken, med tunge varer som må under skanneren og som sliter ut ryggen, det hele ledsaget av den evinnelige bippelyden. For ikke å snakke om drittsekken Chasson som behandler oss som kveg. En dag skal han få svi for det. Han kommer til å angre. Når Lulu blir stor, når han ikke trenger meg lenger, da skal 17

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 18 av 336) NOT PRINT READY!

jeg ikke la meg tråkke på mer. Da blir jeg endelig fri. Da skal jeg hevne meg på alle verdens drittsekker som lar kvinner gjennomgå fordi de mener vi vær så god skal være velvillige og stå på pinne for dem. Hvem tror de at de er? Det var noe snilt og oppriktig i blikket til den fyren i dag. Men jeg må være på vakt. Jeg er blitt lurt gang på gang. Men merkelig nok følte jeg at han var annerledes. For det første er han gammel! Ikke som de unge kjekkasene som tror at de kan få feie over hvem som helst bare fordi de ser bra ut. Ja, og så var han helt lost, som om han kom fra en annen planet, med den gale lappen på epleposen. Av og til har jeg lyst til akkurat det, å dra til en annen planet. Uten all denne faenskapen som får det til å gå rett til helvete. Et sted hvor folk flest faktisk har det bra. Av og til her i livet får du følelsen av å ha truffet noen fra samme univers som deg selv … Et utenomjordisk menneske, forskjellig fra alle andre, en som er på samme bølgelengde som deg, eller som har de samme illusjonene. Det var det inntrykket jeg fikk i dag … Det gjorde godt.

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 19 av 336) NOT PRINT READY!

EN UKE SENERE â&#x20AC;Ś

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 20 av 336) NOT PRINT READY!

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 21 av 336) NOT PRINT READY!

Klar for avreise

– God dag, Julie, sier mannen etter å ha lagt varene på rullebåndet. – God dag. Har De veid alt i dag? spør hun, men ikke for å erte. – Ja faktisk, jeg gjør fremskritt … Og hva med Dem, er formen bedre? – Bedre? – Ja, var De ikke litt trist sist? – Nei! svarer hun skarpt. – Så det var et støvkorn i øyet? – Akkurat! Frysebagen må man betale for, skal De ha den likevel? – Ja, den er vel ganske praktisk? – Det får De selv avgjøre. Det blir førtisju euro og nittifem centimes. – Her, sier mannen og tar fram en femtilapp, – behold resten. – Nei. Tips er ikke tillatt. – Og hvis jeg vil ha tips om innkjøp, kan jeg da invitere Dem ut når De har spisepause? Er det tillatt? 21

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 22 av 336) NOT PRINT READY!

– Tror ikke det passer seg. – Er De redd for sladder? – De kunne nesten vært bestefaren min! – Ikke overdriv, jeg kan bli fornærmet! – I alle fall faren min … – Ok. Men har ikke en far lov til å ta seg et glass sammen med datteren sin? – Jeg er ikke datteren Deres. – Det er det ingen som vet, vi kan late som. – Hva er det De er ute etter? Lammekjøtt? – Nei, jeg er på jakt etter en korrupt butikkansatt som er villig til å gi meg de tipsene og knepene jeg trenger for å handle i store matbutikker. – Det kommer an på hva De er ute etter. – Jeg prøver å venne meg til å være singel etter tretti års samliv med en dame som styrte alt, ikke minst innkjøpene. – De er med andre ord ute etter lammekjøtt! – Nå som jeg har denne frysebagen, må jeg jo bruke den til noe. – Selv om jeg drar inn magen, får jeg ikke plass der. – Jeg stiller ikke slike krav, alt jeg spør om, er om vi kan gå på en kafé når De er ferdig her. Når slutter De? – I dag har jeg pause mellom ett og tre. – Hvor spiser De? – Jeg har et eple. – Et eple? Det er ikke næringsrikt nok, selv til druepris. Jeg skal stå dobbeltparkert i P-feltet, P for Paul, jeg har en grå firehjulstrekker, en Audi, så kan vi spise sammen. Julie rekker ham kassalappen og kaster et blikk på kun22

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 23 av 336) NOT PRINT READY!

dene bak ham som, fordi de har måttet vente, skuler stygt på henne. Hun burde være på vakt, de kunne klage til sjefen, og han ville benytte seg av det til å be henne om visse tjenester. Hun vet ennå ikke om hun kommer til å gå bort til den firehjulstrekkeren i felt P om en stund. Hvem vet om ikke også denne mannen vil be om den slags tjenester? På den annen side, på en parkeringsplass midt på lyse dagen kan det da ikke skje noe galt. Og han var litt søt der han strevde med innkjøpene som nybegynner i singelfaget. Det er den siste arbeidsdagen før tre ukers ferie, det kan hun jo feire. Det vil være en velkommen forandring fra å slå i hjel to timer på kjøpesenteret. Hun kan jo ikke dra hjem fordi hun ikke har råd til bensin, og må spare bilen så mye som mulig. Hun har riktignok en bok i bagen, den siste hun har lånt på biblioteket, men hvordan skal hun få lesero i all støyen? Personalrommet er nitrist, uten vinduer, og mannfolkene fra kjøttdisken pleier å være så grove at det halve kunne vært nok. Og med en Audi firehjulstrekker har han sikkert penger nok til å spandere et måltid på en god restaurant. Det vil gi henne litt fett på sidebeina, litt å tære på når slutten av måneden kommer. Den kommer til å bli vanskelig. Som alltid … Jérôme har funnet en vikar. Uerfaren, men det får gå. Slik at han kan dra og se på sjøen, se på horisonten i det fjerne og forsøke å glemme den myra han har sunket stadig dypere ned i de siste tre månedene. 23

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 24 av 336) NOT PRINT READY!

Den unge vikaren skal komme i løpet av kvelden. Hun skal få låne huset i tillegg. I natt skal de overnatte der sammen, for han drar først i morgen. Faren hans ringte akkurat for å si når de skulle dra. Han har også lyst til å få sjøluft i lungene. Men av en annen grunn. Et slags lettelsens sukk. Bare to timer med konsultasjoner igjen. Han klamrer seg til tanken om reisen for å samle krefter til å holde ryggen rak og hodet hevet. En lege må være på høyden. En lege vakler ikke. En lege er som en sokkel de svakeste pasientene griper tak i. Han må være solid og fast som fjell. Han. En sokkel? For en vits! Sprengt i filler, redusert til intet for noen måneder siden, denne sokkelen støtter ingen lenger. Han lytter, skriver ut resepter, palperer og syr igjen sår, men han støtter ikke lenger noen. Han klarer å holde ut uten antidepressiva, det er da noe. Men han har jo alkoholen … Gutten venter utålmodig på skoleslutt. Det er Nanna som kommer for å hente ham, og om noen timer har mamma ferie. Da vil hun være der hver kveld og hver morgen. Ja, og til formiddags også! Maten er bedre hos dagmamma, men han synes likevel det er best når mamma kommer. Han liker ikke førskolen. De lærer fine sanger, men det er for mye bråk, for mange barn som dytter hverandre og plager ham, for mye å gjøre, å se på og høre på. Mammaen hans har lovet at han ikke behøver å gå hver dag når hun har ferie, for hun vil være sammen med ham. Selv om ikke læreren er enig. 24

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 25 av 336) NOT PRINT READY!

Mammaen hans er ikke sånn som andre mammaer. For det første så er hun den peneste. Den yngste også. Av og til ser hun ut som en storesøster når hun venter på ham etter skoletid. Ja, og så bryr hun seg ikke om hva andre mener. Hun sier stygge ord også. Men når han sier dem på førskolen, får han kjeft. Det er fint å være voksen, da er det ingen som skjenner på deg når du sier stygge ord. Men av og til om kvelden gråter mammaen hans, når det er en masse papirer strødd utover bordet og hun slår på tastene på regnemaskinen. Det gjør ham ingenting å spise pasta hver dag. Han liker pasta. Selv om det er sant at det er bedre med kjøtt. Bedre enn med bare smør. Fordelen med Nanna er at hun har penger nok til å kjøpe god mat … Klokka er ett. Pause. Hun har lyst til å gå til felt P og mannen som virker hyggelig. Uten noen baktanker. Men likevel, han kunne vært faren hennes! Men å gjøre noe annerledes av og til, det ville hun ha godt av. Og det ville jo være ganske ålreit å få spise et skikkelig måltid … Firehjulstrekkeren er der og blinker med lysene idet hun kommer til P-feltet. Mannen smiler vennlig mens hun klatrer opp i passasjersetet. Skinnseter, dashbord i mahogni, strøkent teppegulv. Ikke en småstein engang. Hvordan klarer han det? Det ligger en hel verden mellom denne typen luksusbiler og hennes skrabb av en Renault 5, eldgammel, som snart faller fra 25

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 26 av 336) NOT PRINT READY!

hverandre når hun skrur om nøkkelen. Med rustent karosseri og loslitte seter. Det stemmer at hun ikke har støv på hjernen, særlig ikke når det gjelder biler, som etter hennes mening bare tjener til å komme fra punkt A til punkt B. Det viktige er at den går. Hun tør ikke engang tenke tanken på at den kan gå i stykker. Hun trenger den for å kunne jobbe, med andre ord for å kunne overleve. Hennes damoklessverd er en registerrem som skulle vært skiftet ut for tjue tusen kilometer siden. Bilmekanikeren forklarte at hvis den ryker, går motoren. Julie svarte at hvis hun skifter den, så har hun ikke penger til husleien. Han repliserte saklig at hvis hun ødelegger motoren, så kan hun ikke jobbe, og hvis hun mister jobben, kan hun heller ikke betale husleien. Siden bilmekanikeren ikke er bankmann, ber hun en bønn om at remmen ikke skal ryke. Paul foreslår en restaurant hun ikke kjenner. Dem er det mange av. Den ligger bare noen minutter unna. – Jeg er glad De kom, sier han ganske enkelt. – De må ikke vente Dem noe til gjengjeld, bare så De vet det! svarer Julie skarpt. – Bjeffer De bare, eller biter De også? – Jeg bjeffer ikke, jeg bare sier ifra. – Og hva skulle jeg kunne vente meg fra Dem annet enn noen gode handleråd? – Min velvilje, jeg er vant til at man ber om det. – Vel, nei, ikke jeg! – Det hører til sjeldenhetene. – Er alle menn svin? 26

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 27 av 336) NOT PRINT READY!

– Ser sånn ut. – Hm. Jeg kjenner et visst press her, jeg føler meg nesten ille berørt. – Hvorfor det? – For nå må jeg bevise at jeg ikke er et svin. – Er det så vanskelig for en mann? – Nei … vel, jo … jeg vet ikke. Vi får se. Pinlig taushet … – Jeg foreslår at vi går og spiser, sier Paul, – og snakker om alt og ingenting, om Dem, hvis De vil det, om meg, hvis det er av interesse, uten verken press eller baktanker. – Passer meg bra, konkluderer hun. – Og jeg anbefaler Dem absolutt å spise mer enn et eple til lunsj! – Jeg er vant til å spise bare det … – Det er ingen garanti for at det er sunt. – Jeg gjør så godt jeg kan. – I dag kan De ta en full treretters lunsj, på betingelse av at De ikke kaster opp på dashbordet på tilbaketuren. – Skal prøve, svarer Julie, og omsider smiler hun! Restauranten er stilig. Julie føler seg litt utilpass i jeansen med frynsete oppbretter, den utringete T-skjorta og de utvaskete tennisskoene. – Er De sikker på at jeg slipper inn? – Hvorfor ikke? – Jeg er ikke helt i stil med interiøret. – Det er ingen som har tenkt å henge Dem på veggen. – Men kommer jeg ikke til å virke litt simpel? 27

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 28 av 336) NOT PRINT READY!

– Jo, helt sikkert! Men det blåser vi i. Med bankkort er det helt greit å virke simpel. Det er faktisk nesten en fornøyelse. – Men jeg har ikke noe bankkort. – Nei … Hvordan skal jeg få sagt dette, Julie … Skjønt hvis De kommer med hint som er like gjennomsiktige som et nypusset vindu, gjør De det jo lettere for meg å bevise at jeg ikke er en slubbert. En veloppdragen mann pleier å betale for damen på restaurant. Med mindre han er kommet ut for en feminist av det innbitte slaget som ikke vet forskjell på høflig oppmerksomhet og taktløshet. – Jeg antar at feminister har bankkort …? – Men De bør kaste tyggegummien, for den gjør virkelig dårlig inntrykk. Julie gjør som han sier. Hun river av en bit av papirservietten og pakker inn den upassende tyggegummien og legger den i askebegeret. Servitøren kommer med menyen. Julie lar blikket fare gjennom den og lukker den med et smell. – Noe i veien? spør Paul. – Er det ingenting som frister? – Det er for dyrt for meg … svarer hun med klump i halsen. – Feminist med andre ord? – Nei, hvordan det? – Så De har ikke til hensikt å betale Deres del av regningen? – Jeg ville ha følelsen av å tygge en 5-euroseddel for hver bit. – Ikke se på prisene! – Jeg klarer ikke å la være, det er blitt en vane, jeg ser på prisene på absolutt alt, selv om jeg prøver å la være, så går blikket automatisk mot høyre kolonne. – Da leser jeg menyen høyt i stedet. 28

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 29 av 336) NOT PRINT READY!

– Folk kommer til å tro at jeg ikke kan lese. – OK, jeg skal hviske … – Da kommer folk til å tro at De hvisker søte ord i øret på meg enda De kunne vært faren min. – Julie, la folk tro hva de vil, svarer han med et muntert sukk. Paul begynner å lese menyen. Julie må stadig avbryte ham. Det er mange av rettene hun ikke aner hva er. Servitøren i hjørnet observerer det som foregår ved bord ni. Da han ser mannen smilende legge menyen ned på bordet igjen, kommer han bort til dem. – Har dere bestemt hva dere vil spise? – Ja. For henne blir det røkelaks til forrett, deretter indrefilet av svin med kantareller og en bringebærmarengs til dessert. Jeg tar det samme. Ja, og en god vin, jeg lar Dem velge. – Og som tilbehør? – Pommes frites, det passer vel bedre enn epler? – Unnskyld? sier servitøren. – Bare glem det, svarer Paul og blunker til Julie. Kelneren tar med seg menyene og går fra bordet deres med raske skritt. Julie nipper til granateplesaften og ser seg nysgjerrig omkring. – Er det første gang De er her? – Selvsagt. Jeg har ikke råd til å gå på restaurant. – Ikke nå og da engang? – Nei. – Da går De glipp av noe. – Hvis De bare ante hva jeg går glipp av! – For eksempel? 29

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 30 av 336) NOT PRINT READY!

– Alt. Livet mitt er en eneste fiasko. Hvorfor inviterte De meg på restaurant? – Jeg syntes synd på Dem. – På meg? utbryter hun. – Ja. Jeg vet utmerket godt at De ikke hadde noe støvkorn i øyet første gang jeg var i kassa deres. Det gjorde inntrykk på meg. – Ikke noe vits i. Jeg har kommet over det. – Hva skjedde? – Hvorfor vil De vite det? – Fordi jeg kunne ha lyst til å slå ned den fyren som gjorde Dem trist. Jeg hater menn som behandler damer dårlig! – Hva får Dem til å tro at det var en mann? – Måten De snakker om menn på. – Vil De virkelig vite hva som hadde skjedd? – Nei, jeg blåser i hva det var, det var bare for å si noe mens vi venter på forretten. –… – Selvsagt vil jeg det! – Han trakasserer meg, han har truet med represalier i månedsvis hver gang jeg gjør et lite feiltrinn. Den dagen lovet han at neste gang måtte jeg til pers. – Hva mener De? spør Paul som nesten får ølet i vrangstrupen. – Jeg har ikke noe valg … – Nå tuller De? – Nei, og han vet jeg vil sitte i klemma fordi jeg ikke har noe valg. – Hva er dette her for noe? spør Paul sint. 30

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 31 av 336) NOT PRINT READY!

– For et par dager siden tok en kollega femti euro fra kassa mens jeg var på do. Jeg så at hun fiklet med pengeveska mi. Jeg ble innkalt til sjefen momentant. Han sa at han kunne gi meg sparken der og da, og at neste gang måtte jeg være snill mot ham. – Anga De ikke kollegaen? – Sånt gjør man bare ikke. – Og hva med å måtte «være snill», er det noe man gjør? spør Paul. – Fikk De ikke tilbud om å betale tilbake og bli ferdig med det? – Ha, ha! Anledningen var for god til det. Folk har fått sparken bare for å ha tatt en rabattkupong, sånne som kommer ut av kassa samtidig som kassalappen. Når kunden ikke vil ha dem, skal de kastes. Hvis en av oss blir knepet fordi hun har beholdt en, så kan hun tilby seg å tilbakebetale 1 euro 80, men den jæver’n kan også bestemme seg for å gi henne sparken. Så da kan De jo tenke Dem hvordan det blir når det dreier seg om femti euro … – Ja, men hvis De visste om risikoen, hvorfor la De ikke en femtilapp i kassa før det ble oppdaget? – Fordi jeg ikke hadde noen femtilapp. – Det er en minibank på kjøpesenteret. – Fordi jeg ikke hadde pengene, sier jeg jo. – Men alle har da minst femti euro på bankkontoen sin. – Nei, ikke alle. Det var rett før jeg fikk lønn. Paul tar fram lommeboka og finner fram en femtilapp som han rekker til Julie. Hun ser sint på ham. – Ta denne! sier Paul etter noen sekunder og vifter nervøst med seddelen. 31

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 32 av 336) NOT PRINT READY!

– Helt utelukket. – Ta den, sier jeg. Det som er helt utelukket, er at noe slikt skal gjenta seg. De kan bare gjemme den et sted i pungen og ha den i bakhånd dersom noe lignende skulle skje. – Det er ingen grunn til at De skal gjøre noe sånt. – Jo selvsagt er det det! … Jeg vil vise at jeg ikke er en gammel gris. Bevis nummer 1. – Greit, så etter at folk trodde jeg var analfabet og at jeg var elskerinnen Deres, så tror de nå også at jeg får betalt for det. – Nei, folk vil tro at De er datteren min som får litt lommepenger. – De vil virkelig at folk skal tro De er faren min! – Har De noe bevis på det som skjedde? Det er nødvendig for å få medhold i arbeidsretten. – Arbeidsretten? – Ja, der lønnstakere kan få hjelp. De kan da ikke la ham slippe unna. – Jeg trenger jobben, jeg kan ikke miste den. – Dette er helt absurd. – Det er sånn livet er. Kommer De fra en annen planet, eller? – Nei, men jeg kan ikke forestille meg at den slags kan skje. – Jobber De hos Carebears i eventyrland, eller? – Jeg er luftfartsingeniør hos Bugatti. – Er det interessant? – Ja, og vel så det. – Tjener De godt? 32

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 33 av 336) NOT PRINT READY!

– Jeg har ingen økonomiske problemer. Jeg nærmer meg for øvrig slutten på yrkeskarrieren og begynner å trappe ned. Jeg kan leve av rentene. – Arv? – Nei, et patent jeg fikk ganske tidlig. Jeg hadde den rette ideen på rett tid, og den har sikret meg et behagelig liv. – Men uten noen kone. – Trenger ikke det. – Var det ikke slik at kona Deres dro sin vei? – Jo! Og det var på tide! Jeg hadde fått mer enn nok. Hun var selvsagt nyttig å ha, men … – Oops. Nå låter De som en mannssjåvinist. Omtaler kona Deres som om hun var en nyttegjenstand. Flaks for Dem at jeg ikke har bankkort, ellers ville jeg vært feminist og ikke latt Dem slippe unna med det. – Det var hun som syntes det var nyttig å gifte seg med en velstående fyr. – Har De barn? – Ja. En sønn, fra første ekteskap. – Deres ekteskapelige liv er ikke av det ensformige slaget skjønner jeg. Droppet den første kona Dem også? – På en måte … svarer Paul og stirrer ut i løse luften et kort øyeblikk før han fortsetter: – Er indrefileten god? – Nydelig. Dette er det beste jeg har spist siden konfirmasjonen. – Har De en kjæreste? spør Paul og skifter samtaleemne. – Hvorfor spør De om det? – Ikke av noen spesiell grunn. – Svaret er nei. Den eneste jeg har her i livet, er Ludovic. 33

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 34 av 336) NOT PRINT READY!

– Hvem er Ludovic? – Sønnen min. – En sønn? Paul er forbløffet. – Ja, han blir snart tre. – Men hvor gammel er De? spør han himmelfallen. – Tjue. – Et uhell? – Omtal aldri Ludovic som et uhell. Han er det fineste som har skjedd meg. – Og faren? – Finnes ikke. – Kloning, jomfrufødsel eller et annet bibelsk mirakel? spør Paul smilende. – Fest med for mye å drikke. – Er det derfor jobben er så viktig for Dem? Så viktig at De må tåle de motbydelige forslagene fra sjefen? – Ja, det er derfor, det er for Ludovics skyld. – Hva med foreldrene Deres, hjelper ikke de til? – Faren min kastet meg ut da han fikk vite at jeg var gravid. – Hva med moren Deres? – Etter det har hun drukket for å glemme. Jeg treffer henne av og til i det skjulte. Ikke ofte. – Ikke akkurat noe glansbilde av et liv? – Nei, heller som et bilde av Picasso. Et liv som ikke ligner noe liv. – Hvorfor kastet han Dem på dør? – Han er katolsk fundamentalist. – Fundamentalist? – Ja, jeg antar det er det han er, ellers ville han vel vist litt 34

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 35 av 336) NOT PRINT READY!

barmhjertighet. Men uansett tålte jeg ham ikke lenger. Det var et helvete å bo hjemme. Jeg passet ikke inn i det livet han ville tvinge på meg. Skotskrutet foldeskjørt for å leke ute i snøen godtar du når du er liten, men i tenårene begynner du å tenke selv. Og å gjøre opprør. Julie og Paul fortsetter samtalen over desserten. Hun forteller om mødrehjemmet der hun bodde et år sammen med sønnen, helt til hun ble myndig, om at hun droppet videre studier etter eksamen på videregående, om kampen for å klare seg, den dårlig betalte jobben i kassa med helt umulig arbeidstid – den eneste inntekten hun har. En endeløs rekke av nedslående hverdager. Gleden over at hun har ferie fra og med i kveld, så slipper hun om ikke annet å se den drittsekken Chasson. Ja, og særlig fordi hun vil få være mye sammen med Ludovic som hun ikke ser nok av: hun slutter sent annenhver dag. – Jeg antar at De ikke skal reise på ferie? Og sønnen Deres går jo på skolen. – I ferien min kommer han bare til å gå på førskolen når han har lyst til det. Han kommer uansett til å gå der lenge nok. Men, nei selvsagt, jeg skal ikke dra noe sted … – Er det ikke skoleplikt? – Nei, det er undervisning som er påbudt. Og treåringene driver jo ikke akkurat med integralregning eller kinetikk. – Kjenner De til det? kommer det forbløffet fra Paul. – Ja, hvorfor ikke? … Jeg er kassadame, ikke idiot. Jeg tok realfag på videregående. – Hvorfor fortsatte De ikke? – Med hvilke penger da? 35

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 36 av 336) NOT PRINT READY!

– Hmm … svarte Paul med et beklemt smil. – Liker De Bretagne? – Har aldri vært der. Da jeg var liten, dro vi alltid på ferie til Lourdes og Den hellige grotten. Men det er sikkert pent der. – Jeg skal ta Dem med dit. – Hva mener De? – Jeg drar til Bretagne i morgen, for å slappe av i noen dager. De har ferie, så jeg tar Dem med dit. – Hva med sønnen min? – Han blir selvsagt med. Vi kan lære ham om bølgenes kinetikk og Arkimedes’ lov. Da vil han ligge foran pensum og gjøre et veldig inntrykk på førskolelæreren. – Nå tror jeg nesten at De likevel har uanstendige motiver! – Sønnen min kommer også til å være der. Han trenger frisk sjøluft. – Vet han om dette? Er han enig? – Nei på det første spørsmålet, jeg aner ikke på det neste. Jeg har ikke tenkt å spørre om han er enig. Det er mitt hus, min bil og min tur til å dra til stedet, det får ikke hjelpe om han blir sur. Og De vil få ham på andre tanker. – Er han også på jakt etter lammekjøtt? – Nei, han er også en skikkelig fyr. Det hadde vært fint om De sluttet å tro at alle bare interesserer seg for Dem av den grunn. – Hvorfor er De interessert i meg, da? – Fordi det er noe rørende ved Dem … – Synes De synd på meg? – Absolutt ikke. Men vi har snakket mer sammen på én 36

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 37 av 336) NOT PRINT READY!

time, enn jeg gjorde med min kone på de seks siste månedene. Det har vært fint. Og jeg har alltid ønsket meg en datter. – De går virkelig inn for å bli tatt for å være faren min … – Så da er De enig? – I at De er faren min? – Nei, i å være med til Bretagne. – Vet ikke. Jeg må tenke over det. – Ring meg i kveld når De har bestemt Dem, foreslår Paul og rekker henne visittkortet sitt. – Jeg har ikke telefon. – Hva? – Den ble kuttet for tre måneder siden. – Da kommer jeg og henter dere i morgen, så får vi bare se da. Klokka sju. Hvor bor De? Julie oppgir adressen og forteller at det er lett å finne, det er rett ved siden av kirken, i sosialboligene som er innredet i den tidligere prestegården. – Så rart. De ble kastet ut hjemmefra av en far som var for religiøs av seg, og nå bor De i en gammel prestegård … – Og jeg hører kirkeklokkene morgen som kveld! Akkurat som før. Men det er ikke de samme. Jérôme holder øye med den unge kvinnen som kjører inn på singelen i oppkjørselen til huset hans. Hun parkerer, samler sammen noen ting hun legger i håndvesken, kaster et blikk i speilet og retter mekanisk på håret. Så ser han at hun lukker øynene, puster dypt inn, sukker tungt og går ut av bilen. Han går vekk fra vinduet slik at hun ikke skal få inntrykk av at han 37

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 38 av 336) NOT PRINT READY!

spionerer på henne, og begynner å gå ned trappen til entreen. Hun har allerede ringt på. Han åpner døra og der står hun: en nervøs, litt forknytt dame. – God dag, sier hun og rekker ham en hånd som er like myk som en marshmallow, hun ser litt vekk. – Caroline Lagarde, jeg er vikaren. – God dag, Caroline, svarer Jérôme og smiler så bredt han kan. Men han kjenner at det ikke er helt vellykket. Smilene hans minner om grimaser. Alt ved ham har virket falskt de siste månedene. – Gikk det greit å finne fram? – Med GPS-en finner man selv de mest bortgjemte steder. – Og dette er et bortgjemt sted? – Nei, nei, slett ikke, det var ikke det jeg mente, beklager, svarer hun og ser ned, tydelig flau. – Jeg bare ertet, og som kollegaer kan vi vel være dus? Er det noe bagasje som skal ut av bilen? – Ja, jeg skal hente den. – Jeg blir med. På grunn av de høye hælene på skoene går hun på singelen som om den var hålke. Hun smiler sjenert til husets innehaver. – Jeg tror jeg må venne meg til tennissko hvis jeg skal jobbe her. – Bare hvis du vil gå ut. Leiligheten er i annen etasje og kontoret i første. Ikke en eneste liten småstein mellom dem. Men når det gjelder sykebesøkene, derimot … 38

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 39 av 336) NOT PRINT READY!

– I alle tilfelle må jeg jo tilpasse meg. Det er første gang jeg er vikar for noen, gjør det deg engstelig? – Når du stiller spørsmålet på den måten, burde jeg kanskje være det? Nei da. Vi har vært vikarer alle sammen. En gang må man jo begynne. – Det var snilt å engasjere meg. – Jeg trenger et avbrekk. – Ja, jeg kan se det. Litt. – Å ja? Takk for komplimenten. – Unnskyld, jeg beklager, det var ikke det jeg mente å si. Vel … det er bare det at du ikke ser så godt ut, fortsetter hun og stirrer på føttene sine. – Ikke unnskyld deg. Jeg bare tuller. Jeg forsøker å gjøre det lettere for deg, du virker så nervøs. – Ja, fordi det er første gang jeg er vikar. Jeg er redd for ikke å strekke til. – Ikke ta livet av noen, det er alt jeg ber om. – Huff, nei. Men kan jeg ringe deg i så fall? – Hvis du tar livet av noen? – Hvis jeg trenger det. – Det var vel ikke slik jeg hadde tenkt meg dette pusterommet, men i verste fall: ja. Jeg har også skrevet ned numrene til de andre legene i området. Ikke nøl, de biter ikke. Jérôme viser henne huset, legekontoret i første etasje, alt utstyret der, fra PC-en til arkivskapene, deretter annen etasje og gjesterommet der hun skal bo i de neste ukene. Så går han tilbake til kjøkkenet og lager kveldsmat mens hun pakker ut. Det kvinnelige nærværet bringer Jérôme litt ut av fatning etter alle de ensomme månedene. Det gir en rar for39

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 40 av 336) NOT PRINT READY!

nemmelse, som om han finner tilbake følelser han har mistet, følelser som lå begravd, en manglende del av ham som våkner til live igjen og fyller ham. Han vet ikke med hva, men den inntar ham og fordriver den skremmende tomheten dypt inne i ham som suger ham nedover i seg selv som i et svart hull. Hans egne kofferter står klar, det gjenstår bare å sove noen timer. Og det kan han jo gjøre på veien. Faren kan kjøre hundre mil i ett strekk. Selv er han ikke i stand til stort lenger. Bare det å tilberede et måltid som fortjener navnet måltid, er nesten mer enn han makter. Hver gang blir pastaen for mye kokt og kjøttdeigen for tørr. Mens han står og okker seg over sine manglende kjøkkenferdigheter, hører han hulking nederst i gangen. Han går mot gjesterommet med kjøkkenhåndkleet over skulderen. Den unge vikaren sitter på sengekanten med hodet i hendene og forsøker å kvele den høylytte gråten. – Hva er i veien? spør Jérôme og setter seg ned ved siden av henne. – Jeg … jeg er redd, hikster hun. – Redd for hva da? – For ikke å klare det. – Ikke engst deg for det. Det dreier seg bare om noen forkjølelser, litt øreverk og en og annen fotvorte. Vi kan ringes om de mer kompliserte tilfellene. Stol på deg selv! Du er her nå fordi du kan det du skal. Med mindre du har jukset på alle eksamenene. Men det har du vel ikke? – Nei, selvsagt ikke! kommer det fortørnet fra Caroline som brått retter seg opp. – Ja, men da er jo alt greit. 40

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 41 av 336) NOT PRINT READY!

Han rekker henne kjøkkenhåndkleet slik at hun kan få tørket tårene – for hun trenger et håndkle ja, om ikke et laken. Han legger til at på kjøkkenet derimot er det ingenting som er greit, at pastaen i bolognesen er overkokt og kjøttdeigen er tørr, som vanlig. Noen minutter senere har hun reddet maten med litt smør og et glass tomatsaus. Hun blir en smule indignert over at han ikke har parmesan de kan strø over, men sier ingenting. Tårene får holde … De spiser og prater om enkelte pasienter som kan komme til å by på problemer. De små smilene som lyser opp de rødkantete øynene gir håp om at stresset har minsket. Jérôme sier til seg selv at hun er heldig som kan gråte. Det kan av og til være en lettelse. Men en mann gråter ikke. En mann er sterk, han viser ikke følelser. Allerede som liten hadde han fått høre at «store gutter gråter ikke!». Han har ikke grått én eneste gang i de siste månedene. Men sorgen gnager i ham som en skrubbsulten larve på et blad om våren. Han tenker at en eksplosjon av smerte en gang for alle ville ha skjemmet øynene, ja, men det ville i alle fall ha lempet en stein av byrden. Mens nå derimot … Tristheten har slått rot dypt inne i ham uten å spørre om hans mening. Den føler seg hjemme der. Hvor mye han enn prøver å koble av, så hjelper det ikke, den er alltid der, skjult i en krok, klar til å dukke opp igjen så snart han slapper litt av. Som røyken i et hus der ilden ulmer; straks du åpner en dør, farer den inn og trenger seg gjennom selv de minste åpninger slik at det svir i øynene og du ikke får puste. Hvilke brannmenn kan tilkalles for den slags branner? 41

Mal: A2, 130x205 mm, Minion, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 51833) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 6. november 2014 - 8:07 (side 42 av 336) NOT PRINT READY!

Caroline slår fast at hun ikke kommer til å få sove et sekund med mindre han lover at han skal svare hvis hun ringer. Han lover. Da de går til hvert sitt rom, sender han henne et siste beroligende smil. Et underlig møte. Han har fått henne hit for at hun skal hjelpe ham, og så er det han som trøster henne.