Gi ditt barn 100 muligheter - i stedet for 2

vennskapelig, følelsesmessig og kroppslig likestilling.

lite og et mellomstort barn. til et stort og et lite barn.

L E R A

I K

Jämställt.se og har skrevet boken En OLIKA förlag som jobber for mangfold jämställt förskola. Kristina er forelder til et i barnelitteraturen. Maria er forelder

M

R

og skole. Hun driver utdanningsbedriften lederskap og kreativitet. Hun driver

Ć

K

FIF

Kristina Henkel Marie Tomičić er likestillingskonsulent for/i barnehage er forsker og lærer og underviser i

I

N

i hverdagen

S

SE

genusfeller og genusproblemer

Č

.» ok rn e b d ba d n e ke rm ek be ev b k o tan ller j rer e æ og ig ås n t k i ke mg rskolel v o R n bo ø LO us «E om LK, f n s KO e ge RS DO e all Ö t F s A A be AR .»

ILD KL en yttig SK rd n EN e S å et LM rs «D HO ne de TOCK – S

E

som vil skape lekende, utseendemessig, språklig,

om

I

praktiske og enkle råd. Forandringsgodteri for alle

for

M

Maria Johansson, forelder

blant leker og klær, følelser og vennskap. Boken gir

H

pler viser forfatterne at genusfeller finnes over alt,

O

barna av det? Med humor og hverdagsnære eksem-

A

forvandles til gutter og jenter? Og hvordan påvirkes

T

«Den absolutt beste likestillingsboken.

Den går så dypt, men er så enkel!»

reotypisk hverdag. Når og hvordan kjønnes barn og

N

voksne som vil gi barn flere muligheter i en kjønnsste-

I

I stedet for 2 er en bok for foreldre og andre

E

sammen. Ingen så ut til å mene at det var noe rart.»

Gi barna 100 muligheter i stedet for 2

I

Johan Theodorsson, forelder

«Da sønnen min var tre år, sluttet jentene og guttene å leke

Gi barna100 muligheter i stedet for 2

for da sier de voksne at jeg er fin!»

T

fikk ha kjole på. Hun brøt sammen, og med store tårer rennende nedover kinnene skrek hun – Jeg vil ha kjolen min,

Kristina Henkel och Marie Tomičić

«En bok for alle som vil gi barna sine større frihet i livet. Herlige bilder og humor. Flott!»

«Dagen var kald, og jeg sa til datteren min at hun ikke

Krige eller klemme Om flere muligheter i leken

Je meg g føler meg litt le i da i g

, så å m o K du f skal klem! en

Barbie og Batman To dukker som begge begynner med B. Der slutter likheten. Barbie er en klassisk jenteleke, mens Batman er tiltenkt guttene. Ser vi nærmere på Barbie ser vi at hun må ha på skoene for å kunne stå, for foten er formet etter høyhælte sko. Bena hennes kan sjelden bøyes, og med hendene har hun vansker med å gripe fatt i noe annet enn håndvesken. Barbie er tynn med store øyne og bryster, en motedukke til å kle på og av. Batmans kropp er stødig og muskuløs og han kan stå alene. Hendene er laget for å kunne gripe forskjellige ting, og til forskjell fra Barbies øyne er Batmans små, eller helt skult bak en maske. Batman har kraftige kjevemuskler og i likhet med dagens mannsideal smiler han sjelden.

I leken med Batman er dukken for det meste vendt bort fra barnet. Det handler sjelden om å kle av og på, men mer om at dukken skal fly, hoppe, kjøre helikopter, løpe eller bruke forskjellige våpen for å angripe fienden. I leken øves selvstendighet, mot og å være uredd. Batman signaliserer ikke at han må tas vare på, og leken oppmuntrer heller ikke til klemmer eller nærhet.

Ettersom leken med Barbie i stor grad handler om å bytte klær og å gjøre seg fin, er dukken som regel vendt mot barnet og leken handler om kommunikasjon, samspill og relasjoner. At leken med de forskjellige dukkene 25

I mediene blir menn skildret som aktive og utadrettede, mens kvinner er passive og relasjonsinnrettede.

Karin Milles: Likestilt språk, 2008

I likestillingsloven av 1978 går det frem at alle yrker skal være åpne for kvinner i Norge. Unntaket er stillinger i forbindelse med religionsutøvelse.

Likestillingsloven

blir så ulik, kommer også av at Barbie blir tilskrevet menneskelige egenskaper og evner. Det er ikke like enkelt å la Barbie bli usynlig eller lete etter underjordiske ganger som å la Batman gjøre det, for han har allerede innslag av overnaturlighet ved sin magiske kappe og sin hurtige Batmobil. Det ligger heller ikke opp i dagen å la Batman være den som tar vare på hestene eller ommøblerer i dukkehuset.

Batman, Spiderman og Turtles kalles sjelden dukker. De heter figurer. For sikkerhets skyld har produsentene lagt til «action», slik at ingen skal misforstå at det handler om tempo, spennende hendelser og eventyr. Problemet med motedukkene og actionfigurene er at de formidler til jenter og gutter at de skal være forskjellige, at jenter skal være opptatt av klær og utseende, mens gutter skal redde verden og slåss mot det onde. Jenter og gutter oppmuntres med andre ord til å bruke og trene på svært ulike roller.

Tips Driv forming sammen med barna og la dem sy kapper og vesker til både Batman og Barbie. Begynn med å lage en tegning og et mønster for det dere skal sy.

26

Jeg er en Batmanpappa

I 1977 fikk menn uttaksrett til foreldrepermisjon i Norge.

Lovdata

I 2007 tok menn i Sverige ut 21 prosent av foreldrepermisjonen og 36 prosent av permisjonsdagene for å passe sykt barn.

SCB

Gi Barbie, Batman og liknende dukker nye roller. Batman kan hente Batbarna i barnehagen og kjøre forsiktig hjem. Med barn i bilen kan man jo ikke kjøre like fort med Batmobilen som når man jager tyver.

Fortell at Barbie kan ta seg kjempefort fram med den korte løpekjolen sin, eller at hun står på tå for å kunne spionere på skurkene. Vis at en Turtle kan lage mat og bli glad i en annen Turtle han treffer på skolen.

Med de store øynene sine har Bratz-dukkene røntgenblikk og kan se gjennom alt, også at Spiderman har slått seg og må dra til sykehuset for å bli passet på og få plaster.

27

Varier og bland dukker, og gi både gutter og jenter menneskelignende, magiske og overnaturlige dukker.

Samle sammen en gjeng Barbiedukker (brukte går fint), med forskjellig hår-, øye- og hudfarge. Ta kapper, kjoler, sko, sverd og arbeidstøy på dukkene. Vips, har du en lek med flere forbilder og med større mangfold.

Velg andre dukker enn de mest kjønnsstereotypiske. Det finnes alle mulige slags dukker og figurer.

Barbie trenger et sverd.

Det pleier jo prinsesser å ha

28

Etterord til den norske utgaven Det er en utbredt oppfatning at vi har full likestilling i Norge, men med jevne mellomrom kommer det oppslag i media som tyder på at oppslutningen om kjønnslikestillingen er på vikende front. Derfor ønskes boken Gi barna 100 muligheter velkommen. Boken tar for seg svenske forhold, men den er høyst aktuell i en norsk setting når den beskriver konkrete hverdagssituasjoner og synlige eller usynlige samfunnsstrukturer som skaper begrensninger for barn. Forfatterne skriver at det snakkes mye om likestilling, men at det ikke er så lett å gå fra tanke til handling. I flere tiår har de av oss som har vært opptatt av likestilling sett til Sverige for der mente vi å se både «snakk» og handling. Boken om 100 muligheter har skapt en engasjert debatt i Sverige, og det er et ønske at det samme engasjementet kan vekkes her hjemme.

Det å bli født som jente eller gutt inneholder mer enn en oppvekst preget av rosa eller blå fargesetting. Manglende likestilling får ofte betydelige konsekvenser. I 2003 hadde Norge et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. I de yrkene som var dårligst betalt var det en klar overvekt av kvinner (NOU, 2003:19). Den offentlige utredningen fastslo at Stortinget besto av dobbelt så mange menn som kvinner, og at det ikke eksisterte likestilling på toppen av hierarkiene i

252

arbeidslivet osv. Til tross for at mangfold og like muligheter som idé har stor oppslutning i samfunnet, viste sammenlignende studier samme tendens i 2006 (Solheim & Teigen, 2006). En ny forskningsrapport fra 2010 viser at kjønnssegregeringen fortsatte å øke fra 1999 til 2009, noe som i følge forskeren kan antyde en utvikling i feil retning, det vil si en utvikling i retning av mer segregering (Arnesen, 2010). Det er sammenhenger mellom et kjønnsdelt arbeidsmarked og ulik avlønning. I 2010 tjente norske kvinner i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn per time. Lønnsforskjellene har vært stabile de siste 20 årene til tross for at likelønn har vært et tema i offentlig lønnspolitikk i hele perioden.

Kjønnsforskjeller handler ikke bare om lønn, men også pensjon, posisjoner, innflytelse og muligheter i samfunnslivet (LDO, 2010). Tradisjonelle valg av utdanning og yrke er for eksempel blant de viktigste begrunnelsene for de systematiske forskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Likestilling handler om likeverdige muligheter for begge kjønn. Selv om menn gjennomsnittlig tjener bedre enn kvinner viser statistikk at de er mer utsatt for ulykker, er underforbrukere av helsetjenester og er overrepresenterte i kriminalstatistikken, (BFD, 2009). Gutter er i flertall av elever som opplever at de har det vanskelig på skolen. De topper statistikken som viser hvem som faller ut av skolesys-

253

temet, og forskning viser at gutter utgjør 70 % av alle elever som mottar spesialundervisning (Bakken, 2010). Dersom vi ønsker likeverdige muligheter, kan vi da si at arbeid med likestilling ikke er viktig lenger?

Barn får en oppfattelse av hvem de er i møte med omgivelsene sine, og omgivelsene formidler kjønnskategorier gjennom blant annet innredning av barnerom, klær, bøker og leker. I Norge omsettes det leker for over 2 milliarder i året, og dette markedet synliggjør en ekstremt kjønnsdelt lekeverden. En todelt verden der den ene består av små snille dyr og babydokker sammen med husholdningsredskap som inviterer til omsorg og huslige sysler. Her bor prinsesser og barbiedokker i rosa hus med glitter og stas hvor de har fokus på estetikk og forbruk. Men det finnes også en annen lekeverden som domineres av militærfarger, svart og metall.

Her er det våpen, verktøy og biler som gjelder, og lekene er mer teknologiorienterte. Det er også et stort utvalg av figurer som innbyr til konflikter, kamp og krig.

Barn blir født med biologiske kjønnsforskjeller, men forståelsen av hvilke konsekvenser dette får påvirkes av samfunnsforholdene. Barn blir også født med genetiske forutsetninger for å lære språk, men ingen vil betvile at omgivelsene er avgjørende for om morsmålet blir fransk eller norsk. Ethvert

254

samfunn formidler kulturelle normer og verdier som også er kjønnsrelaterte – normer for hva det vil si å være gutt eller jente. Forfatterne av denne boken sier at sortering av aktiviteter etter kjønn skjer så naturlig at vi ikke reflekterer over dette. En slik sortering formidles gjennom markedsføring av for eksempel leker og idrettsutstyr. Barn oppfatter raskt at skøyter er ikke bare skøyter. Det er stor forskjell på utformingen av ishockeyskøyter og kunstløpsskøyter, aktivitetene skøytene innbyr til og hvem de er ment for.

For noen år tilbake undersøkte Statens senter for forbruksforskning sytten årganger av reklamekataloger fra Hennes & Mauritz. I det aktuelle tidsrommet var det en tydelig endring i fremstillingen av barneklær. Trenden viste en utvikling fra romslige unisexklær til kjønnsspesifikke moteklær.

I tillegg var det en endring mot at gutter gjerne ble presentert i lek og annen aktivitet, mens jentene oftere poserte som små voksne (Borg, 2006). Bildene i reklamebladene kan bygge opp under en forestilling om at jenter er objekter, mens gutter er handlende aktører.

I flere år har jeg deltatt med faglige innlegg om likestillingsspørsmål på personal- og foreldremøter i barnehager. Når jeg snakker om muligheter og begrensninger for jenter og gutter får jeg ofte kommentarer som: «Eksemplet du kom

255

med der var interessant. Det har jeg ikke tenkt på før…»

Og slik er det for de fleste av oss. I hverdagen eksisterer det mange selvfølgeligheter som vi ikke tenker over – «sannheter» som setter begrensninger for barn med utgangspunkt i kjønn. Hvordan møter vi jenter og gutter med vurderinger av hvordan de er eller bør være? Fastlåste holdninger fra omgivelsene kan få konsekvenser her og nå, men også på sikt. Et eksempel kan være den allmenne forståelsen av at jenter ikke er gode i matematikk. Det kan resultere i at selv om jentene går ut av grunnskolen med minst like gode faglige kunnskaper og ferdigheter som guttene i naturfag og matematikk, kan de ha utviklet betydelig lavere motivasjon og selvoppfatning i fagene. Vi er og avhengig av tilbakemeldinger fra andre mennesker for å skape bilder av oss selv. Både jenter og gutter foretar utdanningsvalg med bakgrunn i hvordan de oppfatter seg selv. Dette er en av flere grunner til at det er interessant å stille spørsmål ved hvordan familie, venner, barnehageansatte og omgivelsene bidrar til opplevelsen jenter og gutter har av seg selv.

I Norge går de fleste barn mellom 1-5 år i barnehagen, men det finnes lite forskning om barn i barnehage som også omhandler kjønn og barns kjønnskonstruksjon i barnehagesammenheng. Noe av den forskningen som foreligger peker på at barnehagen reproduserer et tradisjonelt

256

kjønnsrollemønster. Dette skjer til tross for at likestilling og likeverd gjennom flere tiår har vært nedfelt i ulike politiske dokumenter og handlingsplaner. Barnehagen som institusjon er gjennom barnehageloven og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2006) pålagt å legge til rette for at alle barn skal ha like muligheter til å bli sett og hørt. De skal oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter. Barnehagene er ifølge forskriften pålagt å oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Selv om personalet ønsker å følge intensjonene i forskriften, viser det seg at det kan være avstand mellom det de voksne tror de gjør, og det som faktisk skjer. I 2009 ble det foretatt en evaluering av rammeplanen fra 2006. Rapporten viste at kjønn fortsatt er et tema som er lite prioritert og et forsømt område (Østrem et al., 2009). Pedagogisk arbeid knyttet til kjønn oppfattes som krevende, og 65 % av styrerne i undersøkelsen uttrykker at de i liten eller ingen grad prioriterte systematisk arbeid på dette feltet. Materialet som oppsummeringen bygger på, viser at det er gjennomgående forskjeller på hvilke aktiviteter som jenter og gutter vanligvis deltar i. Forskjellene i denne undersøkelsen bekrefter tradisjonelle kjønnsmønster som kommer til syne i lek, uformelle situasjoner og selvorganiserte aktiviteter, men også i forhold til aktiviteter som er initiert og ledet av personalet.

257

Det virker heller ikke som om grunnskolen prioriterer kjønnslikestilling. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble det i 2010 utarbeidet en rapport hvor målet var å kartlegge status for arbeidet med likestilling i grunnskolen. Rapporten fastslo at skoleeiere og skoleledere legger lite vekt på arbeidet med likestilling i skolen. Den aller lavest rangerte målsettingen for skolene var målsettingen om likestilling mellom kjønn (Støre, Waagene, Arnesen & Hovudhaugen, 2010). I rapporten står det at grupper av lærere og elever diskuterte hvordan oppmerksomhet og tid fordeles mellom gutter og jenter. Felles i alle grupper var historier om at guttene tok større plass enn jenter. Elever fortalte også (om enkelt-) eksempler der gutter ble kollektivt sanksjonert på grunnlag av forstyrrelser fra noen gutters side, men generelt ble det ikke gitt uttrykk for at gutter og jenter ble behandlet forskjellig. Dette er tankevekkende lesing. Konklusjonen i rapporten kommer til syne i tittelen på den: Likestilling er jo ikke lenger det helt store…

Begrepet likestilling har i dag fått en utvidet betydning som inkluderer mangfold i forhold til etnisitet, seksualitet, funksjonsdyktighet, klasse, alder osv. I denne sammenhengen kan kjønnslikestilling oppfattes som en diffus verdi å snakke om, men som det likevel er politisk ukorrekt å være imot. Det er aktuelt å påpeke at lovverk om kjønnslikestilling, partipolitiske programmer, rammeplaner og handlingsplaner ikke

258

er nok for å endre verdier, holdninger og handlinger. For at barn av begge kjønn skal bli sett og hørt må vi sammen ta et ansvar for å utfordre og problematisere gamle forestillinger og selvfølgeligheter. I arbeid med kjønnslikestilling må det dreie seg om noe mer enn å telle ytringer fra jenter og gutter eller å telle kvinner og menn i barnehagen. Skal vi komme videre i arbeid med likestilling trengs det større oppmerksomhet mot individuelle forskjeller og omfanget av menneskelige variasjoner som finnes på tvers av kjønn.

Forfatterne av denne boken er opptatt av at barn må få oppleve at hver enkelt har mange alternativer for hvordan de kan handle og leve som jenter og gutter. Med humor, snert og varme beskriver de kjente situasjoner fra livet med barn i familien og i barnehagen. De setter ting på spissen og oppfordrer oss til å reflektere over egne holdninger og forestillinger om jenter og gutter, kvinner og menn. Hva er biologi, og hva er forståelsesmåter som skapes og gjenskapes i sosiale relasjoner i og utenfor institusjonene? Boken gir ingen fasit på denne type spørsmål, men forfatternes ståsted er tydelig.

Leseren vil utfordres gjennom fakta, spørsmål, tanker og meninger og sannsynligvis også få økt bevissthet om sitt eget bidrag til barns forståelse av hva det vil si å være jente eller gutt.

Bergljot Østerås, Hamar, oktober 2011

259