Alt blir bra

Illustrert av Anna PrzewoĹşnik Med veileder av Jon-HĂĽkon Schultz

Lise Ones

ALT BLIR BRA

pedagogisk forum

Lise Ones

ALT BLIR BRA – En barnebok om korona

Illustrert av Anna Przewoźnik Med veileder av Jon-Håkon Schultz

pedagogisk forum 2020

Lise Ones: Alt blir bra © Pedagogisk Forum, Oslo 2020 Illustrasjoner: Anna Przewoźnik Design og layout: Mona Persdatter Bekkevad Trykk og innbinding: 07 Media, 2020 isbn: 978-82-7391-205-3 www.barnehagebutikken.no

FORORD Et virus gjorde så barnehagene stengte. Denne spesielle tiden har gjort at de minste barna har erfart en annerledes hverdag. Det kan også ha vært annerledes hjemme. Disse forandringene kan være vanskelig å forstå og sette ord på.

Formålet med boken er å gi en trygg forklaring til barn som har undret seg over den faktiske situasjonen. Nå når barnehagene er åpnet igjen, trenger barn gode forklaringer og gode samtaler. Det kan være ­viktig for tryggheten de trenger for å gjøre det ­viktigste av alt – nemlig å leke, uten bekymring.

Bak i boken er det en veiledning til de voksne som leser boken sammen med barn, med eksempler på samtaler og deltagelse gjennom lesingen.

5

Alle snakker om korona-virus og det er et virus som er skikkelig dumt.

Veldig mange voksne har blitt så fryktelig opptatt av dette viruset. Mange voksne snakker om det nesten hele tiden. Noen mammaer og pappaer ser på nyhetene dagen lang.

De snakker om så mye som er vanskelig å forstå akkurat nå. Noen mammaer og pappaer kan ikke gå på jobben sin heller. Noen har kanskje vært litt lei seg fordi alt er annerledes.

Også er alle hjemme, som om det er lørdag eller søndag hver dag. Det er veldig rart.

Det kan føles litt vanskelig å forstå alt om dette viruset og hvorfor mange er så opptatt av det. Det er nok mange som har tenkt: «Kan vi ikke bare leke da?»

7

Et virus kan komme fra andre mennesker som er smittet av viruset fra før. Vi mennesker er nesten som en bil for viruset. Vi kjører viruset rundt omkring, og viruset sitter på med kroppen vår. Av og til slipper vi av virus fordi noen virus ikke vil sitte på lenger, men hopper ut fra kroppen vår. Det skjer hvis man nyser eller hoster. Hvis man nyser eller hoster veldig nærme andre, kan man smitte dem. Å være smittet betyr at man har fått et virus i kroppen sin.

9

Mange snakker om korona-virus fordi viruset finnes i nesten alle land i hele verden.

Det er et virus som gjør noen mennesker syke, men barn blir ikke særlig syke av korona­ viruset. Det er fortsatt veldig trygt å være barn.

Også er det sånn at noen voksne bare blir litt syke. De som blir ordentlig syke, må kanskje på sykehuset for å få hjelp til å bli friske.

11

Selv om de som jobber på sykehuset gjør alt de kan for at alle skal bli friske, så er det noen som ikke blir det likevel. Det er noen som har dødd av korona-virus. Det har de sagt på nyhetene, og du har kanskje hørt voksne snakke om det.

De som har dødd av korona-viruset er eldre eller litt gamle mennesker, som ofte har hatt en annen sykdom også. Når de har en annen syk­ dom, er de ikke så sterke som oss som er friske.

En annen sykdom betyr en litt alvorlig ­syk­ dom, som noen mennesker lever med hele tiden.

13

Når de snakker om gamle mennesker, så mener man ganske så gamle altså. Kanskje nesten 90 år til og med. Det er mange år. På nyhetene har de sagt at de fleste som har blitt alt for syke av korona-viruset i Norge, er nesten 90 år. Og de som er 90 år har levd veldig lenge, og da kan kroppen bli litt svakere.

Besteforeldrene dine er nok ikke så gamle som 90 år, og det kan vi være glade for. Men selv om de ikke er så gamle som 90 år, er det viktig å ta godt vare på dem likevel. Mange har kanskje ikke besøkt besteforeldrene på en stund. Andre har kanskje snakket med besteforeldrene sine på telefon eller på data.

15

Nå som Norge er annerledes fordi koronaviruset har smittet ganske mange mennesker, er det veldig viktig at alle vi som bor i Norge tar vare på hverandre. Noen kaller det å ta vare på hverandre for en nasjonal dugnad.

Så, hva gjør vi for å ta vare på hverandre?

Det er litt vanskelig å vite akkurat hva man skal gjøre.

17

Koronavirus smitter hvis vi: Er for nærme hverandre. Vi må være lengre unna hverandre nå enn vi er vant til. Vi må leke leker som gjør at vi ikke behøver å være tett på hverandre. Det er lurt å være mest ute.

Vi kan hilse på hverandre på en annen måte.

Det beste akkurat nå kan være å klappe seg der som hjerte sitter. Det kan bety hei og «jeg bryr meg om deg». Eller vi kan hilse med føttene.

Vi må vaske hendene våre ofte. Såpe og vann tar bort viruset hvis vi har det på hendene våre.

Vi kan ikke byttelåne klær og leker. Vi må for eksempel legge vekk utkledningstøyet en stund, til vi vet at det ikke er så mye virus lenger.

Det er lurt å spise sunn mat, leke leker som krever at vi bruker kroppen og sove godt om natten.

Må vi hoste eller nyse, skal vi gjøre det i albuen.

Hvis vi er forkjølet og nyser eller hoster, må vi være hjemme fra barnehagen.

Derfor er det viktig at vi holder god avstand til hverandre. Det er sĂĽnn vi hjelper andre og oss selv.

21

Det har vært litt annerledes en stund. Barne­ hagene har vært stengt for de fleste. Mange har kanskje sett at mamma og pappa har vært litt bekymret. Mange har kanskje hørt at de voksne har snakket mye om korona-virus nå.

Veldig mange barn har kanskje blitt litt redde.

Noen har tenkt mye på om det skal skje noe med sin familie.

23

Det er helt naturlig å tenke mye på det som er så uvant. Dette som vi ikke kan så veldig mye om. Mange barn har nok tenkt: Vil dette gå bra? Når kan vi gå i barnehagen igjen? Når kan jeg leke med vennene mine igjen? Når kan vi få besøk sånn som før? Kanskje har du også lurt på det samme?

25

I Norge er vi sĂĽ heldige at vi har veldig flinke leger og sykepleiere. Vi har ogsĂĽ veldig flinke politikere. Politikere er de som bestemmer i Norge. De bestemmer hvordan vi skal ordne opp sĂĽ alt blir fint.

26

Så vi trenger ikke å være bekymret. Det eneste vi trenger å gjøre er å høre på det de voksne sier om smitte, om å vaske seg og om å holde litt større avstand enn vi gjorde før.

27

Alt kommer til 책 bli veldig fint igjen.

Alt kommer til 책 g책 bra. Fordi vi er flinke og kan ta vare p책 oss selv og hverandre.

29

INVITASJON TIL TRYGGE SAMTALER OM KORONAKRISEN – Veileder for voksne

Av Jon-Håkon Schultz, Professor ved UiT, Norges Arktiske Universitet Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av korona-viruset, øker faren for at de blir redde. Det beste vi kan gjøre er å snakke med barna – slik at vi kan trygge dem. Nyheter er ikke laget for barn. Barna får med seg bruddstykker av helheten, men mangler livserfaring og kognitiv kapasitet til å sette nyheter inn i en forståelig sammenheng. Det er urettferdig

30

at barn skal være redde når de ikke trenger å være det.

Ofte er de redde fordi vi voksne ikke har tatt oss tid til å snakke med barna. Noen ganger vegrer vi oss for å innlede samtaler fordi vi er litt usikre på hvordan vi skal formulere oss. Det er derfor denne boka er skrevet som et pedagogisk hjelpemiddel – en invitasjon til barna om en trygg samtale om korona-viruset.

Boka tilhører sjangeren faktabøker om vanskelige og skremmende temaer i form av en barnebok. Målgruppen er barn. Men målgruppen er også de voksne hjelperne, de som skal lese boka høyt og hjelpe barn til å forstå, slik at de kan bli tryggere. Historien har et kortfattet, enkelt språk med illustrasjoner som følger teksten, slik at barna fra fire år og oppover skal kunne henge med.

Nedenfor gis noen praktiske innspill til hvordan boken kan brukes som et pedagogisk hjelpemiddel, både for å skape trygge og pågående samtaler med barna om

31

korona-krisen, og for å forklare de praktiske smittevernstiltakene som gjøres i barnehagen.

Sjekk ut hva barna har fått med seg: Vær proaktiv, og ikke vent på at barna skal komme og spørre. Finn ut hva de lurer på, og svar på dette. Det er da du kan gi ryddehjelp ved å korrigere, moderere og supplere forståelsen slik at den blir mindre skremmende.

Opplevelse av trygghet: Tryggheten formidles både gjennom teksten og den voksne som inviterer til samtale. Barnehagelærere har erfaring med å skape gode og trygge lesestunder ved å bruke godt med tid og invitere barna til deltagelse gjennom spørsmål.

La barna ta del i den tryggheten som ligger i den gode atmosfæren. Forklar at de voksne passer på, og at barna ikke trenger å være redde.

32

Forståelse og deltakelse: Gjennom teksten skapes forståelse av hva korona-viruset er, hvordan det smitter og at vi kan beskytte oss ved å vaske hendene. Forståelsen skaper trygghet fordi barna slipper å bruke fantasien for å skape mening. Forståelse av dugnad og håndvask inviterer barna med i praktisk deltakelse. Men, det er viktig at barna ikke opplever at de har ansvaret for å stanse smitten – det ansvaret tilhører de voksne.

Fremtidshåp: Allerede i tittelen får vi styrket fremtidshåpet – og det er gjennomgående i hele boken. «Alt kommer til å bli veldig fint igjen.» De barna som er ekstra utrygge trenger flere oppfølgende samtaler.

Ikke la det bli med den ene samtalen: Følg opp over tid – boken kan med fordel leses flere ganger. Hvis barna har spørsmål du ikke kan svare på med en gang, si at

33

det skal vi finne ut av og snakke mer om siden. Å komme tilbake til spørsmålene skaper en ramme som gjør at barna forstår at det er greit å snakke om korona flere ganger.

God lesing og gode samtaler!

pedagogisk forum

9 788273 912053