Barn som medmennesker og deltagere: innflytelse fra Barnekonvensjonen? Prinsippet om at barn skal bli hørt synes mer integrert i hele rammeplanteksten enn tidligere, selv om linjen til barnekonvensjonen kunne vært forsterket ved at rammeplanen også hadde vist til artikkel 31 og barns rett til lek.
Bakgrunn og begrepsbruk Norge var blant de første landene som rati iserte FNs Barnekonvensjon etter at den trådte i kraft i 1990, og i 2003 ble Barnekonvensjonen en del av norsk lov. For barne hagefeltet var det viktig da det i 2005 kom inn ene egen paragraf i barnehageloven, §3, med følgende ordlyd: «Barn i barnehagen har rett til å gi u ttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksom het. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv del tagelse i planlegging og vurdering av barne hagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og mo denhet.» Av forarbeidene fremgår det at bakgrunnen for den nye paragrafen, var å bidra til å oppfylle forpliktelsene i Barnekonvensjonen. Det er verdt å merke seg denne bakgrunnen, og at paragrafen har tydelige likheter med artikkel 12 i Barnekonvensjonen. Den handler om barns rett til å bli hørt, en artikkel som Barnehagefolk 4-2019 n n n n
i internasjonal sammenheng etter hvert har blitt omtalt med henvisning til deltagelsesbegrepet (participation). I Norge har § 3 blitt fulgt opp både via politiske dokumenter og i forskning, men sammenhengen med barnekonvensjonen er ikke alltid like tydelig. Og når det gjelder begrepsbruk, blir begrepet medvirkning brukt med henvisning til § 3. I årene etter at denne rettigheten kom inn i barnehageloven, ble den av mange koblet sammen med diskurser som ble hyppig benyttet i offentlige dokumenter, nemlig serviceerklæringer og brukertilpasning. I forlengelsen av disse diskursene, ble medvirkning fortolket som at barn skulle kunne velge, og personalets rolle ble å legge til rette for dette. En slik forståelse leder oppmerksomheten vekk fra barnekonvensjonens intensjoner. I ettertid kan man stille spørsmål ved om det var uheldig å benytte begrepet medvirkning om innholdet i §3, fordi det det ble så nært koblet til diskursene om service og brukertilpasning. Kanskje hadde forbindelsen til Barnekonvensjonen blitt tydeligere om man hadde brukt deltagelsesbegrepet og omtalt temaet som barns rett til å bli hørt, noe som ville ligget nærmere begrepsbruken i FNs dokumenter?
Berit Bae er tidligere professor i pedagogikk
De som ønsker grundigere henvisninger og redegjørelser, henvises til andre kilder f.eks. Bae (red) 2012, Bae 2108a, Bae 2018b, Kibberberg m.fl.2019 og artikler i dette nummeret av barnehagefolk. Barnekonvensjonen for barn og voksne finnes på barneombudet.no).
1
19
Barn som medmennesker og deltagere: innflytelse fra Barnekonvensjonen?
I denne artikkelen skal jeg kort og summarisk peke på noe av det som har skjedd på barnehagefeltet som kan tolkes som barnekonvensjonens innflytelse, både i politikk og i forskning. Mot slutten reises noen kritiske spørsmål.1