Barnehageboka 2020/2021

Barnehageboka

2020 2021

TEMA: Du er viktig for barna i barnehagen

Uke for uke – dag for dag

Pedagogisk Forum og Barnehageforum.no

INNHOLD AUGUST: Omsorg gjennom dagen SEPTEMBER: Forutsigbare over­ganger gjennom dagen OKTOBER: Hvile og søvn NOVEMBER: Barn og barndom DESEMBER: «Han er bare sint» JANUAR: Bli kjent med barna FEBRUAR: Lek og læring MARS: Lekestøtte APRIL: Lek og livskvalitet MAI: Flerspråklige JUNI: Godt språkmiljø JULI: Den gode samtalen Fagtekstene i årets utgave av Barnehageboka er tilpassede tekster fra bokserien DU ER VIKTIG FOR, skrevet av Vibeke Tjensvold Gjertviksten og Anne Marie Lundemo Gärtner.

På nest siste side finner du mer info om denne bokserien.

Barnehageboka 2020-2021

Navn: Adresse: Telefon: E-post:

Utgitt av Pedagogisk Forum i samarbeid med Barnehageforum.no

Viktige telefoner og kontakter: Barnehagens navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post:

Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post:

26-27

28

29

30

27

28

29-30

31

uke 36

25

23

24

24

22

22-23

26

21

21

25

19-20

20

uke 35

18

19

16

17

17

15

15-16

18

14

14

uke 34

12-13

13

9

10

11

8

8-9

12

7

7

10

5-6

6

11

4

5

uke 33

3

2

3

4

1

1-2

uke 32

September

August

uke 40

uke 39

uke 38

uke 37

31

30

29

28

27

26

24-25

23

22

21

20

19

17-18

16

15

14

13

12

10-11

9

8

7

6

5

3-4

2

1

Oktober

uke 44

uke 43

uke 42

uke 41

uke 45

7

5-6

4

3

2

1

Desember

26-27 28 29 30

26 27 28-29 30

31

25

uke 49

24 25

23

23 24

22

21-22

19-20

18

17

16

21 uke 48

uke 47

15

14

12-13

11

10

20

19

18

17

16

13 14-15

12

11

10

8 7-8 9 9 uke 46

6

5

4

3

2

1

November

uke 53

uke 52

uke 51

uke 50

2020

Oversiktskalender for barnehageĂĽret 2020-2021

4

6 -7 8 9 10

6-7

8

9

10

11

7

8

9-10

11

12

13

17

18

30

30-31

31

29

27-28

27-28

28

29

26

26

27

25

25

26

24

uke 13

24

uke 4

25

uke 12

23

23-24 23

22

22

22

uke 8

20-21

20-21

21

30

29

28

27

26

24-25

23

22

21

20

19

19

20

19

17-18

18

18

19

17

16

15

uke 17

uke 16

16

16-17

uke 3

15

15

15

uke 11

13-14

13-14

14 16

13

12

12 uke 7

12

12

11 14

11

10-11

31

29-30

28

27

26

25

24

22-23

21

20

19

18

17

15-16

14

13

10

9

7

6

5

4

8-9

uke 15

uke 14

3

1 -2

uke 22

uke 21

uke 20

uke 19

uke 18

Mai 2021

8

uke 2

6

5

5

6 7

5

4

3-4

3

4

2

1

3

uke 10

uke 9

April

5

uke 6

2

2

2-3

uke 1

1

1

1

uke 5

Mars

Februar

Januar

30 31

31

28-29

27

30

28

28

26

25

24

30

27

26-27

uke 30

23

21-22

20

19

18

17

16

14-15

13

12

11

10

9

7-8

6

5

4

29

26

25

uke 29

uke 28

uke 27

3

2

1

August

29

24-25

24

uke 26

23

21

21

23

20

19-20

22

19

18

22

17-18

17

uke 25

16

16

14

14

15

13

12-13

15

12

11

uke 24

10-11

7

7

10

6

5-6

9

5

4

9

3-4

3

8

2

2

8

1

1

uke 23

Juli

Juni

uke 35

uke 34

uke 33

uke 32

uke 31

2021 Aug 2020 – Juli 2021

2021 1. januar: Nyttårsdag. Årets første dag i blant annet den gregorianske kalender.

En dag da romerne forærte hverandre gaver.

6. februar: Samefolkets dag. Offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag.

14. februar: Fastelavnssøndag. Søndag før faste, sjuende søndag før 1. påskedag.

Fastelavn var opprinnelig kvelden før fasten begynner. Senere brukt om de tre siste dagene før fasten; fleskesøndag (fastelavnsøndag), blåmandag og hvitetirsdag (også kalt feittirsdag og sjumålsdagen, man skulle spise sju måltider denne dagen.) Fasten begynner onsdagen (askeonsdag), og varer i førti dager frem til påsken. Søndagene i perioden er ikke fastedager.

1. april: Skjærtorsdag. Feires som kirkelig festdag til minne om Jesu innstiftelse av nattverden.

2. april: Langfredag. Kristi korsfestelse og død, i den gamle kirke feiret som streng fastedag.

4. april: Påskedag. første søndag etter første fullmåne etter 21. mars.

Graven var tom, Jesus har stått opp.

5. april: 2. påskedag.

1. mai: Offentlig høytidsdag. Opprinnelig fruktbarhetsfest for å prise våren og sommerens komme. I 1889 ble 1. mai en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsens krav. I 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.

13. mai: Kristi himmelfartsdag. Feires 40 dager etter påske til minne om Kristi himmelfart.

17. mai: Grunnlovsdag 1814. Den norske grunnloven ble utarbeidet av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Unionen med Danmark blir oppløst, og Norge er i Union med Sverige til 1905.

23. mai: Pinsedag. Opprinnelig en takkefest for kornhøsten. Senere en fest til minne om da loven ble gitt på Sinaifjellet. Den kristne pinsen feires til minne om Den Hellige Ånds komme.

24. mai: 2. pinsedag 24. juni Sankthans / Jonsok. Sankt Hans er gammelt navn på Johannes døperen.

24. juni ble feiret som hans fødselsdag, et halvt år etter Jesu fødselsdag. I dag feires sankthans som en høysommerfest, med tradisjonelle innslag som har nær forbindelse med gamle folkelige forestillinger.

29. juli Olsok. Feires til minne om Olav den helliges død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.

2020 24. oktober: FN-dag. De forente nasjoner er en verdensorganisasjon til fremme av fred og samarbeid mellom folk og land. Stiftet 1945 i San Francisco, trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år.

1. november: Allehelgensdag. Kirkefest til minne om alle helgener og martyrer.

I Norge feires allehelgensdag første søndag i november. Første gang denne dagen blir nevnt, er i år 609, da kirken i Roma fikk overta det hedenske tempelet Pantheon, som ble omgjort til kirke.

20. november: Verdensbarnedagen. Verdensbarnedagen ble innstiftet av FN i 1954, og setter barns behov og rettigheter på dagsorden.

25. og 26. desember: Juledagene. Den kristne høytid til minne om Jesu fødsel, fra cirka midten av 400-tallet feiret 25. desember. De seder og skikker som er knyttet til feiringen av julen går tilbake til gamle hedenske fruktbarhetsriter og offerskikker ved sol- og midtvintersfestene.

Nasjonale fridager og merkedager

Oversiktskalender for barnehageåret 2020-2021

Avspaseringsskjema Navn Avdeling Dato

for møte eller annen overtid

Tidspunkt fra – til

Antall timer

x 1,5

SALDO timer til avspasering

August

Omsorg gjennom dagen Det viktigste barn trenger å oppleve hver dag i barnehagen er at vi liker dem.

Vi skal gi barn medvirkning ved å lytte til dem og være åpne for deres innspill.

Vi skal bruke vennlige, åpne hender når vi gir omsorg til barna gjennom dagen.

Vi har makt til å definere hvordan relasjoner og situasjoner utvikles. Det vi ikke kan definere er barnets opplevelse.

Tillit rives fort i stykker hvis vi som er voksne bruker satire, stigmatiserende ord, skarp stemme eller har for sterke hender. Stigmatiserende ord kan være slik som «dum», «slem», «typisk deg». Det hender det oppstår en slags sannhet om barn, som f.eks uttrykkes gjennom utsagn som «du er så rotete», «du hører aldri etter», «du somler alltid». Ved å bruke slike ord sier vi at barnet er slik eller sånn. Dette må vi unngå. Det er ikke utviklende å bli fortalt dette, ei heller å oppleve å høre sitt navnet sitt ropt ut i sinne, kanskje gang på gang.

Barn har rett til medvirkning. De skal høres og sees, de skal bli lyttet til og ha en reell opplevelse av at deres mening har betydning, selv om det til sist er vi voksne som bestemmer. Det er forskjell på medvirkning og medbestemmelse.

Et eksempel på medbestemmelse er når fire år gamle Ola skal ut og leke i barnehagen. Det er oktober og kaldt nok ute til at luen må på. Det har ikke Ola lyst til. Assistenten sier til ham at luen må på, men at han kan få velge om han vil ha på votter eller ikke. Han velger å gå uten votter. Assistenten hjelper ham på med luen, men Ola vil ikke knyte den. Assistenten svarer at: «Du bestemte over vottene, og jeg bestemmer over luen, og da bestemmer jeg over hele luen, vet du.» Ola blir lyttet til og hans mening blir tillagt vekt, og han får bestemme om han vil ha på votter eller ikke. Vi gir barn medvirkning når vi lytter til dem og er åpne for deres innspill. Vi voksne må ta ansvar for at det som bestemmes er forsvarlig.

Vi har to hovedoppgaver vi må ivareta i denne jobben. Det ene er å være til stede med både hjerte, kropp og hode. Det andre er å forstå at alle barn er forskjellige og skal tas like alvorlig. Vi skal gi veiledning og vennlig korrigering.

GJØR: Gå aktivt inn i barns uenighet når du ser eller hører at de trenger det.

Spør dem hva det er som skjer. Legg en plan sammen med barna for leken videre. Bli med i leken en stund, og se om de trenger deg til noe mer. Snakk med barna om at de klarte å være uenige, og at gode venner er det av og til!

TENK: Hva slags syn har du på at barn krangler og kommer i konflikt med hverandre i leken?

27. juli

29. juli

30. juli

fredag

onsdag

28. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2020

31. juli

uke 31

søndag

2. august

lørdag

1. august

3. august

5. august

6. august

fredag

onsdag

4. august

torsdag

tirsdag

mandag

2020

7. august

uke 32

søndag

9. august

lørdag

8. august

10. august

12. august

13. august

fredag

onsdag

11. august

torsdag

tirsdag

mandag

2020

14. august

uke 33

søndag

16. august

lørdag

15. august

17. august

19. august

20. august

fredag

onsdag

18. august

torsdag

tirsdag

mandag

2020

21. august

uke 34

søndag

23. august

lørdag

22. august

24. august

26. august

27. august

fredag

onsdag

25. august

torsdag

tirsdag

mandag

2020

28. august

uke 35

søndag

30. august

lørdag

29. august

September

Forutsigbare over­ ganger gjennom dagen I løpet av dagen i barnehagen er det en god del overganger som barna skal forholde seg til. Det er vår oppgave å hjelpe dem å få oversikt over disse overgangene. En overgang skjer i det en aktivitet avsluttes og en annen skal i gang.

Dere har for eksempel lekt, og nå skal dere straks spise. Om dere rydder opp etter leken eller ikke, avhenger blant annet av om det er en lek som skal avsluttes eller ikke. Kanskje dere bare rydder litt plass til ny aktivitet, slik at det er lett å gå inn i leken igjen etter neste aktivitet. Kanskje har noen en liten sangstund mens andre dekker bordet. Kanskje dere vet at en del av barna trenger å gå på do før de setter seg ved bordet.

For oss, som har en voksen oversikt, går slike overganger på rutine. Vi vet hva som skal skje og forhåpentligvis hvorfor. Hvis du er usikker på hvorfor dere gjør det dere gjør, så må du spørre om det. Det er viktig å gi tydelig informasjon om det som skal skje, og da er det viktig at du vet hvorfor det er som det er.

Det er viktig at vi voksne gjør overgangene så smidige som mulig. Vi bør varsle at leken må ta en pause, endres litt. Det kan vi gjøre ved å si for eksempel: «Om ca. fem minutter må dere avslutte leken, ta en pause i leken/ begynne å rydde/gjøre dere klare for å spise. Jeg kommer og sier ifra når det har gått fem minutter.» Da vil barna lettere klare å omstille seg til det neste som skal skje. Overgangen vil kunne som oppleves trygg, og barna vil ha bedre oversikt.

I tillegg til de daglige rutinene trenger barnet å vite at du er forutsigbar. Det vil si at barnet vet hvordan du vil reagere om det trenger hjelp eller trøst, om det gjør noe dumt, om det har lyst til å danse, bygge klosser og så videre. Det er du som er metoden.

GJØR: Lag en oversikt over hvilke rutiner du vurderer som viktig å illustrere med bilder for å hjelpe barna. Ta med oversikten til drøfting i et avdelingsmøte.

TENK: Hvorfor trenger barn informasjon om det som venter?

Hvordan vet du at barn vet hva som skal skje?

31. august

2. september

3. september

fredag

onsdag

1. september

torsdag

tirsdag

mandag

2020

4. september

uke 36

søndag

6. september

lørdag

5. september

7. september

9. september

10. september

fredag

onsdag

8. september

torsdag

tirsdag

mandag

2020

11. september

uke 37

søndag

13. september

lørdag

12. september

14. september

16. september

17. september

fredag

onsdag

15. september

torsdag

tirsdag

mandag

2020

18. september

uke 38

søndag

20. september

lørdag

19. september

21. september

23. september

24. september

fredag

onsdag

22. september

torsdag

tirsdag

mandag

2020

25. september

uke 39

søndag

27. september

lørdag

26. september

oktober

Hvile og søvn Både små og store barn trenger søvn eller hvile i løpet av dagen. De yngste barna sover gjerne 1­2 timer pr dag. Uavhengig av hvor lenge barnet er i barnehagen, er det alltid noen rundt dem som lager lyd, er i aktivitet og så videre. Vi er ulike i hvordan vi fordøyer lik mengde inntrykk, og noen minutter på en madrass eller med en pute kan gi fornyet energi og ro i barnet. Utslitte barn blir ofte urolige, noen blir fortere triste eller sinte. I en barnegruppe vil behovene for hvile variere. Søvn og hvile gir et påfyll av energi, slik mat gjør det. Både mat og hvile er del av våre grunnleggende fysiologiske behov. Barnets grunnleggende trygghet i barnehagen er avhengig av at fysiologiske behov, og dermed trygghetsbehovet, tas på alvor.

De fleste små barn trenger søvn i barnehagen. Noen barn vil trenge lengre tid enn andre på å falle til ro, uten at du trenger å stå ved siden av det til det sovner.

Kanskje barnet prater og synger litt før det sovner. Andre barn trenger at du er ved siden av det inntil det har sovnet. De fleste barn vil gjerne opp når de er ferdigsovet, så det gjelder å være raskt tilstede når de våkner. Slik hjelper vi barnet å falle til ro og bli trygg Det å hvile seg, sove, falle til ro er viktig for å opprettholde energi til videre aktivitet og deltagelse i gruppa. Barn hviler seg kanskje litt annerledes enn oss voksne. Vi kan bestemme oss for å legge oss ned, lukke øynene og ligge helt stille. Å hvile seg behøver ikke bety at barnet ligger helt stille, spesielt om det hviler i en stor gruppe. Spesielt når det kommer til de eldre barna kan det å lese en bok sammen, sitte i ro ved måltidet, få være i fred med tankene sine en stund også være en slags hvile.

Det er et godt råd å gi foreldre at faste rutiner på kvelden hjelper barnet å finne ro. På samme måte som det er med faste rutiner i barnehagen. Det er også fint å høre med foreldrene om hvilke rutiner de bruker hjemme, for kanskje noen av dem kan overføres til barnehagen.

GJØR: Studer barna rundt deg, og snakk med dem om hva de liker å gjøre når dere skal ha en hvilestund. Skriv det ned, og legg en plan for hvordan dere skal gjøre det hos dere.

TENK: Hva skjer med små barn om de ikke får den hvilen de trenger i løpet av dagen? Hva kan være gode måter å skjerme barn på, slik at de får en pause fra alle inntrykkene?

28. september

30. september

1. oktober

fredag

onsdag

29. september

torsdag

tirsdag

mandag

2020

2. oktober

uke 40

søndag

4. oktober

lørdag

3. oktober

5. oktober

7. oktober

8. oktober

fredag

onsdag

6. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2020

9. oktober

uke 41

søndag

11. oktober

lørdag

10. oktober

12. oktober

14. oktober

15. oktober

fredag

onsdag

13. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2020

16. oktober

uke 42

søndag

18. oktober

lørdag

17. oktober

19. oktober

21. oktober

22. oktober

fredag

onsdag

20. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2020

23. oktober

uke 43

søndag

25. oktober

lørdag

24. oktober

26. oktober

28. oktober

29. oktober

fredag

onsdag

27. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2020

30. oktober

uke 44

søndag

1. november

lørdag

31. oktober

November

Barn og barndom Alle barn som begynner i barnehagen har minst ett års erfaring med seg. De har levd med sin familie og har allerede lært enormt mye. Kanskje på godt og vondt.

Ingen familier er like. Familiers evne til nære samspill kan variere mye. Det er store forskjeller på antallet medlemmer i familier og hvem som tilhører den nærmeste kretsen. Dette vil påvirke erfaringer og lærdom barnet har med seg til barnehagen.

Stein Erik Ulvund skriver i boken «Rakkerunger og englebarn» til foreldre om hvor viktig det er at de gir barnet sitt betingelsesløs kjærlighet, aksepterer det på godt og vondt og er en tydelig voksen og et godt forbilde (Ulvund, 2014).

Vi tenker det er nyttig og viktig for barnets utvikling at også vi i barnehagen møter det på denne måten.

Begrepet barndom er blitt vektlagt ulikt gjennom historien. Det er ikke alle steder barn har privilegiet å leke og lære i mange år. Det er ikke uvanlig at barn også må bidra til familien og samfunnet. Det gjør barndommen kortere sett fra vårt ståsted, men ikke nødvendigvis mindre betydningsfull.

I Norge i dag er det mange momenter som legges inn i begrepet barndom, flere enn det var for 100 år siden. Tidligere ble barn sett på som små voksne når de var i stand til å hjelpe til med forskjellige gjøremål. I dag legges det vekt på at barnet skal få lov til å være barn. Barndommen har fått en egenverdi.

I barnehagen er vi, både barn og voksne, samlet til samarbeid og lek i større eller mindre grupper. Det er færre voksne tilgjengelig for barna enn det de fleste er vant til hjemmefra. Barnet skal få utvikle seg i sitt tempo, men også tilpasse seg gruppen. Det er med andre ord en viktig jobb vi gjør når vi skal lede og veilede barn.

GJØR: Inviter noen barn med på en lek du likte da du selv var barn.

TENK: Hvor stor plass hadde leken i din barndom?

2. november

4. november

5. november

fredag

onsdag

3. november

torsdag

tirsdag

mandag

2020

6. november

uke 45

søndag

8. november

lørdag

7. november

9. november

11. november

12. november

fredag

onsdag

10. november

torsdag

tirsdag

mandag

2020

13. november

uke 46

søndag

15. november

lørdag

14. november

16. november

18. november

19. november

fredag

onsdag

17. november

torsdag

tirsdag

mandag

2020

20. november

uke 47

søndag

22. november

lørdag

21. november

23. november

25. november

26. november

fredag

onsdag

24. november

torsdag

tirsdag

mandag

2020

27. november

uke 48

søndag

29. november

lørdag

28. november

desember

«Han er bare sint» Barn yter motstand, og det er bra. Vi ønsker at barn vokser opp og kan sette grenser for seg selv. Noen ganger gjør de det ved å stille spørsmålet «Hvorfor?»: Hvorfor må vi gå ut nå? Hvorfor bestemmer de voksne alt? Andre ganger er det barnas følelsesuttrykk som viser motstanden. Det er viktig å huske at slike følelsesuttrykk som yter motstand til den voksne ikke handler om deg og meg, men om barnets opplevelse av situasjonen. Barnet kan kjenne seg frustrert, engstelig, eller opprørt. Da trenger det støtte, ikke motstand.

Voksnes fordel er at vi ofte greier å be om støtte når vi trenger det. Barn blir ganske store før de kan be om slik støtte – i hvert fall med ord. Egentlig er det det de gjør når de brøler, skriker, hyler eller gråter ut sin frustrasjon. Sinne er et uttrykk for at barnet ikke er i harmoni med sine følelser eller med seg selv. Det er kanskje kaos, frustrasjon, stress eller redsel barnet kjenner på. Det trenger hjelp til å sortere følelsene sine.

Barn viser på ulike måter, og med ulik styrke, at de er sinte. Noen ser ut til å bli raskere sinte enn andre, og noen er kanskje mer høylytte. Det varierer hvordan barnet viser sinnet sitt. Selv det roligste barnet kan vise sterke følelser. Det handler mye om situasjon, trygghet og hvilken holdning det møtes med. Det er vanlig å forstå gråten som et tegn på tristhet, men gråt kan også være uttrykk for sinne, frustrasjon, stress og redsel. Noen ganger er det lett å forstå hva det er som har utløst gråten, andre ganger må vi forske litt for å finne ut av dette.

Barnet må få støtte til å utvikle sine egne strategier knyttet til forståelse, aksept og håndtering av følelsene det har. En strategi er å lære dem at det nytter å be om hjelp. Da kommer vi for å støtte og trøste, også når de brøler eller hyler ut. Om det lille barnet skal lære å forstå andre, må det først forstå seg selv, og da må det aller først kjenne seg forstått.

GJØR: Sett deg ved siden av et barn som virker urolig. Kanskje det spretter rundt på stolen i måltidet eller i samlingsstunden. Sett deg inntil barnet, og åpne for at barnet kan krype inntil deg eller opp i fanget ditt. Kjenn etter om barnets stemning endrer seg når du sitter inntil.

TENK: Kan du huske første gang et barn trengte din støtte og hva du gjorde?

Hva fungerte? Hva gjør du annerledes nå? På YouTube finner du en video fra Institute for Learning and Brain Sciences ved Washington University. Søk på: «Toddlers regulate their behavior to avoid making adults angry». Se på denne videoen, sammen med dine medarbeidere, og drøft det dere ser.

30. november

2. desember

3. desember

fredag

onsdag

1. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2020

4. desember

uke 49

søndag

6. desember

lørdag

5. desember

7. desember

9. desember

10. desember

fredag

onsdag

8. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2020

11. desember

uke 50

søndag

13. desember

lørdag

12. desember

14. desember

16. desember

17. desember

fredag

onsdag

15. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2020

18. desember

uke 51

søndag

20. desember

lørdag

19. desember

21. desember

23. desember

24. desember

fredag

onsdag

22. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2020

Julaften

25. desember 1. juledag

uke 52

2. juledag

søndag

27. desember

lørdag

26. desember

28. desember

30. desember

31. desember

fredag

onsdag

29. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2020/2021

NyttĂĽrsaften

1. januar

1. nyttĂĽrsdag

uke 53

søndag

3. januar

lørdag

2. januar

Januar

Bli kjent med barna For å bli kjent med barn, må vi forske på deres individuelle behov, interesser, styrker og utfordringer. Vi gjør dette best når vi fokuserer positivt: hva kan barnet få til ut fra sine forutsetninger? Hvis vi møter barnet med et positivt perspektiv, er det veldig mye lettere å bidra til at det utvikler et positivt forhold til seg selv. Dette igjen kan hjelpe barnet inn i gode fellesskap med andre. De som kjenner barnet best er foreldrene, så det første og viktigste vi gjør er å snakke med dem. De kan fortelle oss mye om behov, interesser, styrker og utfordringer. Dette er viktige og nødvendige steg på veien for å bli kjent med barnet.

De barna som tar kontakt med deg med en gang, er det lett å bli kjent med.

For å bli kjent med de barna som holder seg mer i bakgrunnen, kan du starte med å sette deg ned i nærheten, smile til dem og si hei. Det er viktig å huske på at selv om de trenger en forsiktig tilnærming fra deg, så trenger de at du gjør en innsats for å bli kjent med dem.

Den største utfordringen er kanskje når barn avviser oss. Vi vet at også disse barna trenger oss når det kommer til stykket. Det er lurt å sette av tid til å reflektere over mulige årsaker. Hvorfor avviser dette barnet deg? Avviser det flere voksne? Har det noen voksne som det ser ut til å oppsøke? Hvordan omtales dette barnet av de andre voksne og av barna? Uavhengig av hva dere lander på som årsak, og hva dere mener må til for å bygge tillitt, så er det viktig å fortsette å smile til barnet og by på deg selv. En viktig metode for å bli kjent med barn er nettopp det å by på seg selv. Det innebærer å være bevisst vår egen mimikk, vårt eget kroppsspråk, bruk av stemme og så videre. Det kan oppleves som ubehagelig å bli observert av en som ikke har noe mimikk eller av en som rynker brynene konsentrert. Hvordan barna tolker oss, vil ha betydning for i hvilken grad de åpner for en relasjon til oss. Du skal by på deg selv – du skal være ærlig og nær, men husk at du er på jobb. Dette er ikke et av familiens barn som vet at du liker det uansett hva det sier eller gjør, men et barn som du har fått mandat til å ivareta gjennom jobben din.

GJØR: Lag en liste for deg selv over hvordan du kan vise barn at du liker dem, hva kan du si og hva kan du gjøre. Studer barna når du er bevisst din egen mimikk. Hvordan leser barnet deg?

TENK: Kan du huske en voksen som var spesielt viktig for din positive opplevelse av deg selv da du var barn? Hva var det denne gjorde som var godt for deg?

4. januar

6. januar

7. januar

fredag

onsdag

5. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

8. januar

uke 1

søndag

10. januar

lørdag

9. januar

11. januar

13. januar

14. januar

fredag

onsdag

12. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

15. januar

uke 2

søndag

17. januar

lørdag

16. januar

18. januar

20. januar

21. januar

fredag

onsdag

19. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

22. januar

uke 3

søndag

24. januar

lørdag

23. januar

25. januar

27. januar

28. januar

fredag

onsdag

26. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

29. januar

uke 4

søndag

31. januar

lørdag

30. januar

februar

Lek og læring Barn leker ikke for å lære. De leker for å leke, og leken har verdi i seg selv.

Verdien av lek består i at barnet får ta i bruk sin kreativitet, fantasi og at det får møte egne utfordringer med sin egen kraft. Denne indre drivkraften barnet har til å leke, utforske og være nysgjerrig, gjør at barnet lærer noe når det leker. En slik indre drivkraft virker langt sterkere enn om det er vi voksne som initierer aktiviteten.

I barnehagen, i hverdagen og i leken må barn ta i bruk mange ulike ferdigheter for å løse utfordringer som oppstår naturlig. «Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår» (Sørensen, Godtfredsen, Modahl og Lerdal, 2014, s.

16). Disse funksjonene hjelper oss i å håndtere forskjellige dagligdagse utfordringer. I rollelek kan barna utvikle egenledelsesfunksjonene.

Det å legge til rette for mye rollelek, mulighet til å fordype seg i denne leken, har enormt mye å si for barns læring og utvikling. Egenledelsesfunksjonene har alle stor glede av å mestre i mange sammenhenger i hele livet, og rolleleken er unik med tanke på å gi barna en mulighet til å tilegne seg dem.

Hva er det som gjør at barnet ikke vil leke? Alle barn trenger å leke, og hva kan vi gjøre for at det enkelte barn kommer i gang med sin lek? Trenger det at vi er med? Trenger det å vite at vi er i nærheten og tilgjengelig? Har barna tanker eller erfaringer det strever med, som påvirker konsentrasjonen som kreves for å leke? Er barnet inkludert i gruppa for øvrig?

GJØR: Let etter prososiale handlinger hos barna, og fortell om dem til ­medarbeiderne. Bli med på barnas lek, og del gode øyeblikk med med­ arbeiderne.

TENK: Hvordan kan du bidra til at barn har påvirkning på hva, når og hvor de vil leke? Hvordan løste du uenighet og krangling med dine leke­ kamerater da du var barn?

1. februar

3. februar

4. februar

fredag

onsdag

2. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

5. februar

uke 5

søndag

7. februar

lørdag

6. februar

8. februar

10. februar

11. februar

fredag

onsdag

9. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

12. februar

uke 6

søndag

14. februar

lørdag

13. februar

15. februar

17. februar

18. februar

fredag

onsdag

16. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

19. februar

uke 7

søndag

21. februar

lørdag

20. februar

22. februar

24. februar

25. februar

fredag

onsdag

23. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2021

26. februar

uke 8

søndag

28. februar

lørdag

27. februar

Mars

Lekestøtte For at leken med andre barn skal komme i gang er det viktig og veldig nyttig å ha støtte i en voksen. Det er det vi voksne skal gjøre i barnas lek, vi skal gi barnet støtte til samspill med andre.

Det kan variere om det er den voksne eller barnet som tar initiativ til lek.

Barn kan trives med at voksne tar initiativ, men det er den selv-initierte leken som appellerer mest til barna. Målet må være at barna oftere og oftere tar initiativ selv til lek. Det er en glede i seg selv å klare å være den som tar initiativ til noe, spesielt hvis det blir vellykket. Vi skal ikke gripe inn for mye i leken, men balansere mellom å være en støtte og inspirator, samtidig som vi skal se og fremheve det at barn selv tar initiativ til lek.

Barnas utbytte av leken blir påvirket av hvilke holdninger og hvilket syn vi har på leken. Tar vi den på alvor, eller er det bare noe barna holder på med? Ser vi at det har betydning for barnas utvikling at de får tid til å leke, eller tenker vi at barna har mer utbytte av å lære og få kunnskap som er nyttig for det selv og samfunnet om en stund?

For å kunne være gode lekestøtter oppsøker vi, setter oss ned, lytter til og ser hva de gjør. Kanskje vi kan komme med inspirerende og supplerende innspill så leken utvikler seg? Trenger barna noen konkreter/rekvisitter som gir inspirasjon til leken?

Vi skal støtte alle barn slik at de utvikler seg i leken. Det kan være stor forskjell på hva barna bidrar med eller ikke i leken og om de er aktive eller passive.

Hvilke(n) rolle(r) tar de eller får de? Hvilken kunnskap og interesse barnet har for temaet i leken påvirker dette, samtidig som personligheten også påvirker.

GJØR: Finn noen barn du kan hjelpe med å få være i leken de er i gang med. Vær der og hjelp dem om de er i ferd med å bli avbrutt. Hvor lenge får de leke, hvor ofte kunne de blitt avbrutt og av hvilke grunner? Hvis mye av dette var voksne avbrytelser (ryddetid, måltid, annet), så kan du ta opp dette med dine medarbeidere og diskutere om dette er noe dere kan endre.

TENK: Hva gjør du når det oppstår uenigheter/konflikter i leken?

1. mars

3. mars

4. mars

fredag

onsdag

2. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2021

5. mars

uke 9

søndag

7. mars

lørdag

6. mars

8. mars

10. mars

11. mars

fredag

onsdag

9. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2021

12. mars

uke 10

søndag

14. mars

lørdag

13. mars

15. mars

17. mars

18. mars

fredag

onsdag

16. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2021

19. mars

uke 11

søndag

21. mars

lørdag

20. mars

22. mars

24. mars

25. mars

fredag

onsdag

23. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2021

26. mars

uke 12

Palmesøndag

søndag

28. mars

lørdag

27. mars

april

Lek og livskvalitet Leken er unik når det gjelder å bidra til at barn opplever en god livskvalitet. Lek gir glede, og glede gir god livskvalitet. Det å oppleve god livskvalitet kan bidra til opplevelse av livsmestring. Når vi kjenner at kvaliteten på livet er bra, kan vi kjenne på at vi mestrer det livet vi lever.

Det viktigste vi gjør for at barn skal leke og få en god livskvalitet er å: – se dem, – forstå dem – gjøre dem trygge.

Vi tror at nysgjerrighet og åpenhet er viktige egenskaper for utviklingen av livskvalitet. Det å være nysgjerrige på andre mennesker og andre måter å gjøre ting på gir et videre perspektiv enn om vi alltid følger samme rutine. Vi kan lære barna å snu på virkeligheten og perspektivene ved at vi leker med dagsrytmen og rutinene. Vi kan spise mat under bordet, prøve å vaske oss på hendene med såpe i sommerregnet, bygge legohus for maur og så videre. Fantasien er mat for nysgjerrigheten, og det beste spørsmålet i denne sammenhengen er kanskje: «Hva skjer hvis vi …?»

Det å oppleve at vi glemmer tid og sted er verdifullt i seg selv. Det gir energi og glede. Vi føler oppstemthet og entusiasme. Alle bør jevnlig oppleve dette.

Barn har en unik mulighet til å oppleve det i leken. Lek gjør barna glade. Å være glad er et mål i seg selv, også i livet. I leken forsvinner barn inn i en annen verden, en magisk verden.

Lekens magi kommer ikke av seg selv. Barna trenger tid og rom for å kunne oppnå dette. Hvis barna får muligheten til å utvikle leken til dette nivået, så tar de den muligheten. Det er vi som jobber i barnehagen som må sørge for at de får muligheten. Det handler om hvordan vi organiserer dagen. Hva gjør vi og når gjør vi det? Forstyrrer det leken? Hvor mange forstyrrende momentene har vi i barnehagen vår? Er alle like nødvendige? Kan vi voksne si til hverandre: «Beklager, men jeg er opptatt i en lek. Vi må snakkes senere.»?

GJØR: Bruk tiden etter arbeidstid til å gjøre noe som gir deg livskvalitet.

Hva er det?

TENK: Kan du huske sist du opplevde at tiden og stedet du var i «forsvant»? Hvordan var denne opplevelsen?

29. mars

31. mars

1. april

fredag

onsdag

30. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2021

SkjĂŚrtorsdag

2. april

Langfredag

uke 13

1. pĂĽskedag

søndag

4. april

lørdag

3. april

5. april

2. pĂĽskedag

7. april

8. april

fredag

onsdag

6. april

torsdag

tirsdag

mandag

2021

9. april

uke 14

søndag

11. april

lørdag

10. april

12. april

14. april

15. april

fredag

onsdag

13. april

torsdag

tirsdag

mandag

2021

16. april

uke 15

søndag

18. april

lørdag

17. april

19. april

21. april

22. april

fredag

onsdag

20. april

torsdag

tirsdag

mandag

2021

23. april

uke 16

søndag

25. april

lørdag

24. april

26. april

28. april

29. april

fredag

onsdag

27. april

torsdag

tirsdag

mandag

2021

30. april

uke 17

Offentlig høytidsdag

søndag

2. mai

lørdag

1. mai

Mai

Flerspråklige Flerspråklige har flere språk i bruk i sine nærmeste omgivelser. I barnehagen forholder barnet seg til norsk, mens det hjemme kan ha ett eller flere andre språk det bruker. Foreldre kan ha ulike språk som sitt morsmål, og det kan være at engelsk er språket familien snakker sammen hjemme. Barnet har kanskje så mange som fire språk det forholder seg til i hverdagen.

Flere og flere blir klar over viktigheten av å ta vare på morsmålet. Når vi snakker morsmålet vårt, kan vi oppleve en trygghet og tilhørighet, og en «værehjemme-følelse». Vi må sørge for at familier i barnehagen er klar over at de må ta vare på og snakke morsmålet hjemme. Det å ha et språk vi kan uttrykke oss godt på, spesielt når det gjelder følelser, stemninger, tanker, bekymringer og for å få fram nyanser i språket, gir en identitetsopplevelse. Vi har alle behov for å oppleve å høre til i et språk, et land, en kultur og familie/lekevenner/venner.

Vi skal alltid tenke at ingen barn er like – men alle er unike. Vi må ta vare på det unike hos hvert enkelt barn. Det fortjener at vi er oppriktig nysgjerrige og interesserte i å finne ut hvem akkurat dette barnet er. Ved å se etter noe av det unike hos flerspråklige barn, vil vi kunne få øynene opp for det spennende i nye kulturuttrykk, i de ulike språkenes oppbygging og lyder, og bli imponert over hva barn mestrer av ulike uttrykk. Og husk at vi alle er mer enn bare språk, vi er individuelle mennesker.

Det kan være tøft og frustrerende å veksle mellom språk, men når barnet har lært det, er det en stor gevinst for resten av livet. Det å kunne snakke et annet språk er en berikelse for enkeltindivider og derfor for samfunnet og barnehagen. «… mye tyder på at det også kan gi kognitive fordeler å vokse opp som to- eller flerspråklig.» (Bialystok 1992, 2010) «Vekslingen mellom to ulike språk trener opp viktige kognitive evner (såkalte eksekutivfunksjoner), som kan gi flerspråklige barn et kognitivt forsprang på enspråklige barn.» (NAFO 22.11.16.)

Det gjør noe med holdningene våre til flerspråklige når vi er klar over dette.

Kanskje vi som har vokst opp med ett språk blir litt misunnelige?

GJØR: Finn ut hva «Hei» heter på de forskjellige språkene som er representert i barnegruppen/barnehagen din. Presenter dem for barna, og synliggjør dem. Lær deg en enkel sang på et annet språk, for eksempel bursdagssangen og/eller Fader Jacob, og lær barna den.

TENK: Hvor mange språk kan du? Hva skal til for at du skal lære deg et nytt språk?

3. mai

5. mai

6. mai

fredag

onsdag

4. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2021

7. mai

uke 18

søndag

9. mai

lørdag

8. mai

10. mai

12. mai

13. mai

fredag

onsdag

11. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2021

Kristi Himmelfartsdag

14. mai

uke 19

søndag

16. mai

lørdag

15. mai

17. mai

Grunnlovsdag

19. mai

20. mai

fredag

onsdag

18. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2021

21. mai

uke 20

1. pinsedag

søndag

23. mai

lørdag

22. mai

24. mai

2. pinsedag

26. mai

27. mai

fredag

onsdag

25. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2021

28. mai

uke 21

søndag

30. mai

lørdag

29. mai

juni

Godt språkmiljø Språket er med oss hele dagen. Fra vi sier hei og velkommen, til vi går hjem.

Språket er med oss i det vi sier, i det vi responderer på, i måten vi responderer på og ikke minst der vi velger å ikke respondere.

Basen/avdelingen har et språk gjennom interiør og møblering, gjennom rytmen vi har gitt dagen, og i stemningen som preger leken og kommunikasjonen. Innbyr møbleringen, plassering av språkmateriell og dagsrytmen vi har, til at barna utforsker, er nysgjerrige, tester ut og slik utvikler språket sitt? Er det et sted det er naturlig å sette seg ned for å ha en samtale? Hvor er bøkene plassert i rommet? Når og hvor ofte er det mulighet for oss å kunne snakke med barna i løpet av dagen?

Hva vi sier, når og hvordan vi sier det, påvirker både oss selv og de vi har rundt oss. I tillegg er det med på å forme språkmiljøet vi tilrettelegger for barna. Hva er det som kjennetegner den voksne måten å kommunisere på hos oss? Spøker og tuller vi, bruker vi kommandering, hvordan ber vi barna om noe, og hvordan forventer vi at de skal be om hjelp.

Et snakkehjørne eller en snakkekrok er relativt lett å legge til rette for. Alt vi trenger er et par tepper og noen puter. Et lite speil som kan brukes til å studere sitt eget ansikt og mimikk, og noen små lys som gir stemning. Skjerf eller andre tekstiler kan gi kroken preg av noe lunt og varmt. Det blir nesten som et lite rede der det kan være godt både å tenke og prate sammen. Teppe(ne) og/eller puten(e) kan lett flyttes på hvis en trenger et fleksibelt snakkehjørne.

Vi bør være forbilder ved å sette oss ned og invitere barn(et) til en prat om alt og ingenting. Hvis vi ønsker at hjørnet skal være preget av stille samtale, kan vi forsøke å legge til rette for det. Det handler om å snakke med en rolig stemme, kanskje ha litt rolig klassisk musikk i bakgrunnen og vise med hele oss at vi ønsker å lytte. Morsomme samtaler med latter og høye stemmer er også verdifulle og viktige å ha med barna. Latter fører til at hjernen frigjør endorfiner ut i kroppen. Endorfiner kan gi opplevelse av stor glede og lykkerus. Målet er at barna skal ha muligheten til å få være i flere samtaler i løpet av dagen.

GJØR: Observer og noter ned hva du tenker bidrar til et godt språkmiljø på din base/avdeling. Hva kan gjøres for at språkmiljøet styrkes ytterligere?

TENK: Klarer du å tenke tilbake til egen oppvekst og hva slags språkmiljø du vokste opp i? Er det noe eller noen du i dag er ekstra glad for at var i ditt språkmiljø?

31. mai

2. juni

3. juni

fredag

onsdag

1. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2021

4. juni

uke 22

søndag

6. juni

lørdag

5. juni

7. juni

9. juni

10. juni

fredag

onsdag

8. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2021

11. juni

uke 23

søndag

13. juni

lørdag

12. juni

14. juni

16. juni

17. juni

fredag

onsdag

15. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2021

18. juni

uke 24

søndag

20. juni

lørdag

19. juni

mandag tirsdag

22. juni

onsdag

23. juni

24. juni

fredag

21. juni

torsdag

2021

25. juni

uke 25

søndag

27. juni

lørdag

26. juni

juli

Den gode samtalen Barn er likeverdige samtalepartnere. Vi må behandle dem som det. Noe vi selv (forfatterne) irriterer oss over er hvordan man intervjuer barn i media. Det tas i bruk et litt barnslig tonefall, og ofte responderes det med latter når barna svarer. Dette kan også skje når de svarer i fullt alvor og så godt de kan. Det kan være det oppleves som søtt og morsomt det barnet sier, men de skal ikke oppleve å bli ledd av. Uttalelsen(e) som er fin(e) og morsom(me) kan det være verdt å ta vare på, men da bør det være for å samle på gode minner. Når barn blir eldre, vil de forstå det morsomme i uttalelsen sin, men ikke der og da.

Når vi reflekterer og samtaler med barn, er vi med på å støtte deres utvikling av identitet. Ved å bli lyttet til, få sagt sitt og få kjent på ulike stemninger, vil barnet lære om seg og sitt, knytte bånd til oss og til seg selv.

Nærhet og omsorg er viktige ingredienser i den gode samtalen. Voksne som ser mye på skjerm eller er mest opptatt av de andre voksne eller bare har øyne for læringsmål, vil sannsynligvis gå glipp av en viktig relasjonsbygging med barnet. Om vi ikke har fokus på barnet, er sannsynligheten stor for at vi vil gi mer informasjon til barna, og ha mindre kommunikasjon med barna.

For å være tilstede for barna, emosjonelt og språklig, kan vi bøye knærne og lytte, lytte mer enn vi prater, leke og prate med barn, trøste og anerkjenne deres følelser. Vi kan starte med å sette oss i lytterposisjon, for så å stille åpne spørsmål. Barnet trenger å kjenne at vi respekterer dets innspill i samtalen, og det gjør vi blant annet ved å anerkjenne det som blir sagt, uansett hvordan det blir sagt. Vi lytter og responderer på det som blir sagt, og vi viser barnet at vi forstår hva det mener. Det er ikke sikkert vi alltid er enig i alt barn sier, likevel skal de erfare at det de sier blir hørt og forstått. Vi kan, ved å sette våre egne ord på det vi hører, fortelle hvordan vi forstår det barnet sier. Hvis vi opplever at vi ikke forstår, må vi jobbe for å prøve å forstå.

GJØR: Lag en liten pratekrok, og vis barna hvordan den kan brukes. Bruk tepper, puter, telys (elektriske) eller noe annet. Skap en krok for nærhet og nærvær.

TENK: Kan du huske en viktig samtale du har hatt med et barn? Hva snakket dere om? Hva lærte du av den?

28. juni

30. juni

1. juli

fredag

onsdag

29. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2021

2. juli

uke 26

søndag

4. juli

lørdag

3. juli

5. juli

7. juli

8. juli

fredag

onsdag

6. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2021

9. juli

uke 27

søndag

11. juli

lørdag

10. juli

12. juli

14. juli

15. juli

fredag

onsdag

13. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2021

16. juli

uke 28

søndag

18. juli

lørdag

17. juli

19. juli

21. juli

22. juli

fredag

onsdag

20. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2021

23. juli

uke 29

søndag

25. juli

lørdag

24. juli

26. juli

28. juli

29. juli

fredag

onsdag

27. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2021

30. juli

uke 30

søndag

1. august

lørdag

31. juli

NOTAT ER

NOTAT ER

NOTAT ER

NOTAT ER

AGEN

BARNEH I E N E T N E T IS S S ER TIL A

BØK

I bokserien DU ER VIKTIG FOR presenteres sentrale sider ved arbeidet i barnehagen, hele tiden koblet til praksis og rammeplanen.

Bøkene er korte og lettfattelige, og hvert kapittel er bygget likt, med en innførende tekst om temaet og så SE, GJØR, TENK og PRAKSISFORTELLING som fast avslutning.

Dermed blir bokserien et verktøy for faglig utvikling av det aller viktigste i barnehagen - arbeidet med barna!

Bokserien DU ER VIKTIG FOR: 1. Du er viktig for - hverdagskvaliteten i barnehagen 2. Du er viktig for - barnet i barnehagen 3. Du er viktig for - leken i barnehagen 4. Du er viktig for - språket i barnehagen Du kan også kjøpe en av bøkene for kr 229,Bøkene bestiller du i barnehagebutikken.no

Tilbud

Hele se rien med 4 b øker kr 798, Spar k

r 118,-

Pedagogisk Forum 38 år i barnehagefolkets tjeneste

Barnehagefolkets forum, etablert av førskolelærere i 1982. Her er noe av det vi kan tilby barnehagefolket!

Barnehagefolk

Barnehagefolkets tidsskrift, med fingeren på den pedagogiske puls. Utkommer med fire nummer i året.

Abonnement: Barnehager kr 545,- Institusjoner kr 545,Yrkesaktive kr 4 40,- Studenter kr 390,-

Verktøykassa

Magasinet for deg som ønsker inspirasjon og ideer!

Utkommer med fire nummer i året. Abonnement: kr 475,-

Mangleru`Bøker?

Barnehagefolkets postordrebokhandel.

Telefon 22 70 76 30. Sjekk inn på www.barnehagebutikken.no.

Om du ikke finner boken på barnehagebutikken.no – bestill på mail: pftorg@online.no

Forlaget Pedagogisk Forum

Barnehagefolkets eget forlag. Har du en bokide?

Send oss en mail til: trond@barnehageforum.no

utviklingsforum

Kurs og konferanser for barnehagefolk Sjekk programmet på utviklingsforum.no

Barnehagefolkets egen bokklubb, med inspirasjon og leselyst.

Bli medlem i dag – sjekk inn på www.pedagogiskbokklubb.no

Sjekk inn på www.barnehageforum.no og oppdag mulighetene!

Her finner du det du trenger til barnehagen i nettbutikken som er åpen døgnet rundt hele året!

DESIGN: MONA PERSDATTER BEKKEVAD • FORSIDEFOTO: MARTE GJÆRDE • FOTO BAKSIDE: JOHN PETTER REINERTSEN • TRYKK: 07 MEDIA

barnehageforum.no

På www.barnehageforum.no finner du det du trenger – når du trenger det!