Barnehageboka 2018 2019

Barnehageboka

2018 2019

Tema: Rammeplanen i hverdagen

Uke for uke – dag for dag

Pedagogisk Forum og Barnehageforum.no

INNHOLD August: LEKEN September: INKLUDERING Oktober: LEK OG LÆRING November: MANGFOLD Desember: FELLESSKAP Januar: DEMOKRATI Februar: LIKESTILLING Mars: BÆREKRAFT April: PEDAGOGISK LEDELSE Mai: ÅPENHET Juni: OMSORG Juli: SAMSPILL Alle tekstene i Barnehageboka er hentet fra den kommende boken til Cathrine Ask. Boken heter Rammeplanen i hverdagen og kommer høsten 2018.

Om boken: Å drive barnehagen i tråd med rammeplanen forutsetter at hele personalet har høy bevissthet om sammenhengen mellom det som står i loven og handlingene som utføres hver dag. Boken inneholder en gjennomgang av Rammeplanens forventningene til personalet og hvordan man kan gjenkjenne disse i hverdagen, refleksjonsspørsmål til hjelp i bevisstgjøringen, og enkle tips til hvordan man kan få det til.

Barnehageboka 2018-2019

Navn: Adresse: Telefon: E-post:

Utgitt av Pedagogisk Forum i samarbeid med Barnehageforum.no

Viktige telefoner og kontakter: Barnehagens navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post:

Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post:

30 31

29

27-28

26

25

24

23

22

20-21

19

18

17

16

15

13-14

12

11

10

9

8

6-7

5

4

3

2

1

30

29-30

29

uke 39

uke 38

uke 37

uke 36

Oktober

31

28

28

26

27

27

uke 35

25

24

24

23

25-26

22-23

20

22

19

18-19

20

21

18

17

21

17

16

uke 34

15-16

13

13

15

12

11-12

14

11

10

uke 33

10

9

14

7

8-9

7

6

6

8

5

4-5

uke 32

4

3

1 -2

3

uke 31

September

2

1

August

uke 44

uke 43

uke 42

uke 41

uke 40

30

29

28

27

26

24-25

23

22

21

20

19

17-18

16

15

13 14

12

10-11

9

8

7

6

5

3-4

2

1

November

uke 48

uke 47

uke 46

uke 45

31

29-30

28

27

26

25

24

22-23

21

20

19

18

17

15-16

14

13

12

11

10

8-9

7

6

5

4

3

1-2

Desember

uke 1

uke 52

uke 51

uke 50

uke 49

2018

Oversiktskalender for barnehageĂĽret 2018-2019

7

11 12 13 14 15

19 20 21 22

26 27 28

11

12

13

14

15

16-17

18

19

20

21

22

23-24

25

26

27

28

10

11

12-13

14

15

16

17

18

19-20

21

22

23

24

25

26-27

28

31

30-31

30

25

29

uke 9

23-24

18

29

uke 5

uke 4

uke 8

9-10

9-10

9

16-17

8

8

uke 3

7

7

8 uke 7

6

6

5-6

uke 2

5

5

4

4

uke 6

4

3

2-3

2-3

1

Mars

2

1

1

uke 1

Februar

Januar

uke 13

uke 12

uke 11

uke 10

30

29

27-28

26

25

24

23

22

20-21

19

18

17

16

15

13-14

12

11

uke 18

uke 17

uke 16

31

30

29

28

27

25-26

24

23

22

21

20

18-19

17

16

15

14

13

11-12

10

10

8

7

6

4-5

3

2

1

9

uke 15

uke 14

uke 22

uke 21

uke 20

uke 19

Mai 2019

9

8

6 -7

5

4

3

2

1

April

5 6 7 8

4

5

6 -7

8

9

5

6

7

8-9

10

uke 31

29 31

29

29-30

28 30

27-28

28

27

26

24-25

23

22

21

20

19

17-18

16

15

31

26

27

uke 30

uke 29

14

13

12

10-11

9

30

25

23

24

24

22

22-23

26

20-21

21

25

19

uke 26

18

16

17

20

15

15-16

19

13-14

14

17

12

13

18

11

12

uke 25

10

11

uke 24

3-4

3

4

uke 28

2

2

uke 23

1

3

uke 27

1

1-2

August

Juli

Juni

uke 35

uke 34

uke 33

uke 32

2019 Aug 2018 – Juli 2019

2019 1. januar: Nyttårsdag. Årets første dag i blant annet den gregorianske kalender.

En dag da romerne forærte hverandre gaver.

6. februar: Samefolkets dag. Offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag.

3. mars: Fastelavnssøndag. Søndag før faste, sjuende søndag før 1. påskedag.

Fastelavn var opprinnelig kvelden før fasten begynner. Senere brukt om de tre siste dagene før fasten; fleskesøndag (fastelavnsøndag), blåmandag og hvitetirsdag (også kalt feittirsdag og sjumålsdagen, man skulle spise sju måltider denne dagen.) Fasten begynner onsdagen (askeonsdag), og varer i førti dager frem til påsken. Søndagene i perioden er ikke fastedager.

18. april: Skjærtorsdag. Feires som kirkelig festdag til minne om Jesu innstiftelse av nattverden.

19. april: Langfredag. Kristi korsfestelse og død, i den gamle kirke feiret som streng fastedag.

21. april: Påskedag. første søndag etter første fullmåne etter 21. mars.

Graven var tom, Jesus har stått opp.

22. april: 2. påskedag.

1. mai: Offentlig høytidsdag. Opprinnelig fruktbarhetsfest for å prise våren og sommerens komme. I 1889 ble 1. mai en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsens krav. I 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.

17. mai: Grunnlovsdag 1814. Den norske grunnloven ble utarbeidet av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Unionen med Danmark blir oppløst, og Norge er i Union med Sverige til 1905.

30. mai: Kristi himmelfartsdag. Feires 40 dager etter påske til minne om Kristi himmelfart.

9. juni: 1. pinsedag. Opprinnelig en takkefest for kornhøsten. Senere en fest til minne om da loven ble gitt på Sinaifjellet. Den kristne pinsen feires til minne om Den Hellige Ånds komme.

10. juni: 2. pinsedag 24. juni Sankthans / Jonsok. Sankt Hans er gammelt navn på Johannes døperen.

24. juni ble feiret som hans fødselsdag, et halvt år etter Jesu fødselsdag. I dag feires sankthans som en høysommerfest, med tradisjonelle innslag som har nær forbindelse med gamle folkelige forestillinger.

29. juli Olsok. Feires til minne om Olav den helliges død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.

2018 24. oktober: FN-dag. De forente nasjoner er en verdensorganisasjon til fremme av fred og samarbeid mellom folk og land. Stiftet 1945 i San Francisco, trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år.

1. november: Allehelgensdag. Kirkefest til minne om alle helgener og martyrer.

I Norge feires allehelgensdag første søndag i november. Første gang denne dagen blir nevnt, er i år 609, da kirken i Roma fikk overta det hedenske tempelet Pantheon, som ble omgjort til kirke.

20. november: Verdensbarnedagen. Verdensbarnedagen ble innstiftet av FN i 1954, og setter barns behov og rettigheter på dagsorden.

25. og 26. desember: Juledagene. Den kristne høytid til minne om Jesu fødsel, fra cirka midten av 400-tallet feiret 25. desember. De seder og skikker som er knyttet til feiringen av julen går tilbake til gamle hedenske fruktbarhetsriter og offerskikker ved sol- og midtvintersfestene.

Nasjonale fridager og merkedager

Oversiktskalender for barnehageåret 2018-2019

Avspaseringsskjema Navn Avdeling Dato

for møte eller annen overtid

Tidspunkt fra – til

Antall timer

x 1,5

SALDO timer til avspasering

August

LEKEN «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen og lekens egenverdi skal anerkjennes.»

Lekegrupper Pedagogen har veiledning med logoped og spesialpedagog. De skal organisere ­lekegrupper for flere av barna.

Målet er å fremme språk og lekekompetanse. De diskuterer gruppesammensetning og organisering. Planen er å gjennomføre gruppene tidlig på dagen når barna er mest opplagte.

Dagen etter samler pedagogen de involverte barna.

De tar med seg forskjellig emballasje og går på familierommet hvor de skal leke butikk.

Når pedagogen skal skrive logg etterpå, synes hun det er vanskelig. Det ble ikke som hun hadde tenkt seg. Hun syntes hun brøt opp leken på ett sted, for å arrangere lek et annet sted.

Leken kjennetegnes av å være spontan, frivillig, lystbetont og i utgangspunktet uten mål og mening.

Organisering av lek i grupper med bestemt formål kan dermed i praksis bli aktivitet heller enn lek. FN presiserer dette gjennom å si at retten til lek trues av at voksne setter mål for den og griper inn i den ut fra pedagogiske formål.

Da jeg spurte en gruppe femåringer om de kunne forklare meg forskjellen på lek og aktivitet fikk jeg følgende svar; lek er når vi har det artig, aktivitet er når de voksne vil at vi skal gjøre noe alle sammen. Hvis man er i tvil om hvordan lekegruppene oppleves, kan man kanskje spørre barna selv hvis de er store nok.

Refleksjonsspørsmål * * *

va er forskjellen på aktivitet og lek?

H Hvor mye tid synes du det er rimelig at barn skal ha til uforstyrret lek, i løpet av en barnehagedag?

Hvor mye tid får de til uforstyrret lek? (gå tilbake og kartlegg)

onsdag

2. august

fredag

1. august

torsdag

2018

3. august

uke 31

søndag

5. august

lørdag

4. august

6. august

8. august

9. august

fredag

onsdag

7. august

torsdag

tirsdag

mandag

2018

10. august

uke 32

søndag

12. august

lørdag

11. august

13. august

15. august

16. august

fredag

onsdag

14. august

torsdag

tirsdag

mandag

2018

17. august

uke 33

søndag

19. august

lørdag

18. august

20. august

22. august

23. august

fredag

onsdag

21. august

torsdag

tirsdag

mandag

2018

24. august

uke 34

søndag

26. august

lørdag

25. august

27. august

29. august

30. august

fredag

onsdag

28. august

torsdag

tirsdag

mandag

2018

31. august

uke 35

September

INKLUDERING «Personalet skal fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek.»

Lekens regler Pelle (5) kommer inn med en stor kasse. Han forteller de andre i rommet at det er den nye båten hans. Flere kommer for å hjelpe ham med å få pappsidene ned, sånn at de får en åpning å krype inn i. Tora kommer med et teppe. Det kan være på gulvet. Pelle tar imot teppet og forklarer at gulvet i en båt heter dørk. Gro prøver å slippe lekematen oppi båten.

Pelle stopper henne og sier at det ikke skal være mat i båten hans, men hun kan dekke på et campingbord på land, de kan kanskje spise der etterpå. Sånn fortsetter de…

Pelle stoppet Gro samtidig som han tok hensyn ved å la henne dekke på bordet på land i stedet.

De hørte på hverandre og justerte seg. Ingen fikk det akkurat som de ville. Gode lekere kjenner reglene intuitivt. Andre trenger hjelp til å forstå dem og følge dem.

Barns organisering Jeg er på observasjonsoppdrag og har satt meg på gulvet inne på et ganske lite rom med sofa og tepper. Det er fem barn der mellom 2 og 4 år. Nå står de i sofaen, med tepper rundt seg. De hopper så langt de kan ut på gulvet. Fredrik (3) vil gjerne være først hver gang.

Han trenger seg forbi de andre, men blir fort satt på plass av Jørgen (3); du må stå i køen, hvis ikke får du ikke være med!

Jeg sitter der og gjør meg usynlig ved å bla i noen papirer, mens jeg er redd for at noen skal skli i teppet og slå seg, eller at de skal hoppe på hverandre. Det skjer ikke.

Etter et kvarter kommer en av pedagogene inn. Hun minner barna på at det egentlig ikke er lov å hoppe fra sofaen. Hvis de skal gjøre det må de være forsiktige. Hun setter seg ned og organiserer køen for å unngå uhell. Da begynner uhellene å skje.

Noen ganger organiserer barna seg bedre selv enn vi voksne klarer. Disse barna klarte å vente på tur, vurdere når det passet å hoppe, og passe på at teppene ikke kom i veien for nestemann som hoppet, helt uten innblanding. Da pedagogen kom virket det som at de overlot ansvaret til henne og sluttet å tenke selv. Personalets organisering kan begrense barnas muligheter for å finne ut av hvordan man inkluderer hverandre.

Inkluderende miljø Flere barn leker sjørøvere. Anne går bort til dem. Hun snakker lite og virker litt langsom. Nå ser hun på Tore mens hun mumler hiv o’hoj. Tore ser seg litt rådvill rundt før han finner frem en dorullkjerne. Han gir den til Anne og viser henne hvor hun kan stå for å holde utkikk. Anne gjør det.

De hadde et godt og inkluderende miljø i barnehagen. Tore kjente Anne så godt at han visste hva slags rolle hun kunne få, uten at leken ble begrenset eller ødelagt for de andre. Anne var fornøyd med både rollen og deltagelsen i leken. Da jeg spurte hvordan personalet hadde fått til dette, fortalte de at de selv hadde øvd seg på å leke.

Deltagelse Hva skal jeg gjøre hvis jeg har lyst til å leke med dere?

– Spørre oss – Men hvis dere sier nei da?

– Det gjør vi ikke!

– Det kan jo være at dere er midt inni noe som dere ikke synes jeg passer i?

– Nei da blir de voksne strenge – Hvordan da?

– De blir sinte Hvis barna inkluder hverandre i leken av hensyn til personalet, er sjansen stor for at det foregår uheldige ting i det skjulte.

Refleksjonsspørsmål * * *

Hvordan øver dere på å leke?

Hva gjør du for å gi barna tid til å løse utfordringene selv?

Bør man ha en regel om at alle får være med, eller bør barna selv også få bestemme over sin egen lek og hvem som skal få være med? Hvordan løser dere dette i egen barnehage, og hvordan fungerer det?

2018

uke 35

søndag

2. september

lørdag

1. september

3. september

5. september

6. september

fredag

onsdag

4. september

torsdag

tirsdag

mandag

2018

7. september

uke 36

søndag

9. september

lørdag

8. september

10. september

12. september

13. september

fredag

onsdag

11. september

torsdag

tirsdag

mandag

2018

14. september

uke 37

søndag

16. september

lørdag

15. september

17. september

19. september

20. september

fredag

onsdag

18. september

torsdag

tirsdag

mandag

2018

21. september

uke 38

søndag

23. september

lørdag

22. september

24. september

26. september

27. september

fredag

onsdag

25. september

torsdag

tirsdag

mandag

2018

28. september

uke 39

søndag

30. september

lørdag

29. september

oktober

LEK OG LÆRING «Personalet skal sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser.» Å lære gjennom lek Rita har besøkt broren sin på sykehuset. Nå kommer hun i barnehagen med to sprøyter, munnbind, hansker og bandasje. Etter å ha vist det frem til pedagogen, går de inn på lekerommet. Der leker Kamhran og Åse. Etter noen få minutter er sykehus-leken i gang. Rita har klare forventninger til hvordan de andre skal oppfylle sine roller som sykepleier og pasient. Selv er hun lege. Pedagogen er moren til pasienten og hjelper de andre med å forstå hvordan det egentlig er på sykehuset. Åtte barn deltok i denne leken i løpet av to timer på formiddagen.

Rita fikk bearbeidet sine opplevelser. De andre barna lærte mye om sykdom og sykehus. Pedagogen bidro både med å hjelpe nye barn inn i leken og utvide leken med ulike innspill. Det er overraskende vanskelig å få andre enn barnehageansatte til å anerkjenne lekens betydning for barns læring.

Margreth Olins film Barndom kom i 2017. I filmen følger vi en fast gruppe seksåringer i en liten idyllisk barnehage i naturskjønne omgivelser. Den gir et godt bilde av leken, men det er lett å distansere seg ved å vise til at de færreste barnehager er slik.

Jeg ble imponert over hvor god tid alle tilsynelatende hadde, og hvor tilbakeholdne personalet var.

Barna fikk få svar, men mye tid til å finne ut av ting sammen med hverandre. Filmen ga inntrykk av et godt læringsmiljø for både barn og voksne.

«Personale skal utvide barns erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold.» Å lære å lære Felix (3) liker å gjøre det han kan fra før. Han er skeptisk til nye ting og blir fort frustrert hvis han må streve for å få til noe. Nå har han valgt seg et puslespill han har puslet mange ganger før. Han gjør det ferdig på et blunk og er godt fornøyd. Pedagogen kommenterer hvor rask han er og legger til at han sikkert kan klare et som er litt vanskeligere. Hun henter et med flere og mindre brikker. Felix heller brikkene av brettet og begynner. Når den første brikken ikke passer i det hjørnet han hadde tenkt seg, vil han ikke mer. Det er ikke noe artig å pusle.

Pedagogen og Felix pusler videre i fellesskap, litt mot Felix’s vilje.

Pedagogen viser hvordan han kan se på fargene og formene. Hun tar de vanskeligste brikkene. Når de endelig er ferdig er Felix fornøyd.

Felix vil antagelig fortsette å velge det han kan eller synes er enklest i mange sammenhenger. Barn er forskjellige. Noen strever til de får det til, uansett om de har valgt selv eller ikke.

Andre gir opp med en gang de skjønner at det kan bli vanskelig. Å lære seg nye ting innebærer å tåle å prøve og feile og finne nye innfallsvinkler. Selv de mest lærenemme vil på et eller annet tidspunkt møte motstand. Den beste garanti for progresjon i barnehagen er et bevisst personale som legger til rette for at barna skal tåle motgang og motstand i ulike læringsprosesser.

Refleksjonsspørsmål * * * * * * * *

Hvordan lærer du best? Hvordan vet du det?

Hva er forskjellen på å gjøre og å lære?

Når lærte du noe sist?

Hva skal til for å få deg med på noe du ikke har lyst til?

Hva slags skoleforberedende aktiviteter har dere?

Hvordan involverer dere barna i valg av temaer?

Hvorfor har dere samling?

Hvordan legger du til rette for at barna skal lære av hverandre?

1. oktober

3. oktober

4. oktober

fredag

onsdag

2. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2018

5. oktober

uke 40

søndag

7. oktober

lørdag

6. oktober

8. oktober

10. oktober

11. oktober

fredag

onsdag

9. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2018

12. oktober

uke 41

søndag

14. oktober

lørdag

13. oktober

15. oktober

17. oktober

18. oktober

fredag

onsdag

16. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2018

19. oktober

uke 42

søndag

21. oktober

lørdag

20. oktober

22. oktober

24. oktober

25. oktober

fredag

onsdag

23. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2018

26. oktober

uke 43

søndag

28. oktober

lørdag

27. oktober

onsdag

tirsdag

mandag

2018 29. oktober

30. oktober

31. oktober

uke 44

november

MANGFOLD «Personalet skal synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet.»

«Personalet skal legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger.»

Hvem skal vi ta hensyn til?

Ved bordet sitter fem av de største barna og bygger med lego. De har holdt på en stund, så det ligger klosser overalt der de sitter med sine halvferdige hus og båter.

Nå kommer pedagogen sammen med treåringene. De skal male og trenger akkurat dette bordet fordi det er nærmest vasken. Pedagogen spør om det er greit for dem å flytte legoen til bordet i naborommet.

Barna ser seg rundt før de svarer nei. De orker ikke fordi det er alt for mye de må rydde opp og ta med seg.

De bruker nesten ti minutter på å diskutere ulike ønsker og behov.

Hvem skal få bestemme og hvordan skal de gjøre det her og nå. Det ender med at pedagogen og treåringene må finne seg et annet bord.

Pedagogen synliggjorde og anerkjente behovene til begge gruppene. De største barna fikk argumentere for sin egen sak, mens treåringene opplevde at pedagogen snakket deres sak. Det var antagelig vel verdt tidsbruken.

«Personalet skal utfordre barnas tenkning og invitere dem inn i utforskende samtaler.»

Ny sjanse Anna og Greta vil ikke ha med Tore på leken. Han ødela det de holdt på med i går. Nå vil de være i fred. Tore går til pedagogen og forteller at han ikke får være med. Pedagogen blir med ham tilbake. Hun spør hva som skjer. Anna forteller hvorfor de ikke vil ha ham med. Pedagogen svarer at hun forstår det, men spør videre; skal han aldri få være med mer? De to ser på hverandre, før Greta svarer nei. Pedagogen gir seg ikke; har dere gjort noe feil noen gang? Hvor lang tid tok det før dere fikk sjansen til å gjøre det riktig?

Samtalen avsluttes med avtale om at Tore skal få være med litt senere. Anna og Greta skal si fra når han skal få en ny sjanse.

Pedagogen lytter, anerkjenner og forstår at de vil være alene, samtidig som hun utfordrer dem. De får hjelp til å håndtere denne spesifikke situasjonen, men får også hjelp til å tenke gjennom det å gjøre feil.

Å få være alene Lars vil ha Julius med på leken, men Julius vil ikke. Han vil sitte alene i sofaen med en bok. Lars blir sur eller kanskje lei seg. Han synes det er dårlig gjort av Julius. De pleier jo alltid å leke sammen.

Pedagogen går bort og snakker med ham. Han forteller at Julius ofte trenger litt tid for seg selv. Han blir sliten av å være sammen med andre hele dagen. Nå leser han bok for å samle krefter. Det er ikke fordi han ikke vil leke med Lars. Han må bare ha en liten pause.

Det blir nesten som å lade opp batteriet til helikopteret Lars har hjemme. Dagen etter overhører pedagogen at Lars spør Julius om han kanskje trenger å lade seg opp snart.

Lars lærte noe om at mennesker er forskjellige og at man må ta hensyn til det. Dette er en viktig del av dannelsen. Personalet som viser respekt for mangfoldet i barnegruppen, er dermed gode rollemodeller.

Refleksjonsspørsmål * * * *

Hva skal til for at du skal oppleve ting som meningsfullt?

Hva skal til for at barn skal oppleve ting som meningsfullt?

Fortell om en gang du utfordret barnas tenkning?

Fortell om forrige gang du ble utfordret på din tenkning?

«Synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring.»

fredag

torsdag

2018

1. november

2. november

uke 44

søndag

4. november

lørdag

3. november

5. november

7. november

8. november

fredag

onsdag

6. november

torsdag

tirsdag

mandag

2018

9. november

uke 45

søndag

11. november

lørdag

10. november

12. november

14. november

15. november

fredag

onsdag

13. november

torsdag

tirsdag

mandag

2018

16. november

uke 46

søndag

18. november

lørdag

17. november

19. november

21. november

22. november

fredag

onsdag

20. november

torsdag

tirsdag

mandag

2018

23. november

uke 47

søndag

25. november

lørdag

24. november

26. november

28. november

29. november

fredag

onsdag

27. november

torsdag

tirsdag

mandag

2018

30. november

uke 48

Desember

FELLESSKAP «Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.»

Erting En gruppe barn skal på tur i skogen. Noen av dem er opptatt av å kle fort på seg. Grete trenger seg forbi Sondre på vei ut døren. Hun løper til porten og stiller seg sånn at hun stenger for de andre som kommer. Jeg ble først sier hun litt hoverende til Sondre.

På vei til skogen snur hun seg med jevne mellomrom til Sondre mens hun gjentar at hun er først. Etter hvert repliserer pedagogen og jeg er aller sist! Når hun har gjort dette fire ganger slutter Grete å snu seg.

Grete ertet Sondre. Hun visste sannsynligvis at han var lik henne selv. De var begge opptatt av å være først, størst og best. Denne gangen var det Gretes tur. Der noen barnehager har en regel om at det ikke er lov å erte, klarte denne pedagogen å stoppe det gjennom å vise at hun i hvert fall ikke bydde seg om å være først.

Erting er en måte å teste ut andres grenser på. Et slags spørsmål om dette er greit, eller blir du lei deg, sur eller sint? Voksne kan også la seg erte. For eksempel av barn som løper fra dem eller gjør det motsatte av det de skal, for å se hva som skjer. Noen av disse barna har det vanskelig hjemme. For dem blir ertingen et spørsmål; liker du meg fortsatt, selv om jeg gjør dette? Å lære seg å håndtere erting ved å ikke bry seg, er en styrke. Det gir økt motstandskraft som kan føre til at man blir mindre sårbar for krenkelser senere i livet. Utfordringen for personalet er imidlertid å være så tett på barna at man er ser og forstår reaksjonene. Hvis ikke kan det utvikle seg til mobbing.

Utestengt Du får ikke komme i bursdagen min sier Laura til Maria i forbifarten. Pedagogen hører det og går bort til Maria. Hun setter seg ned og gir henne en klem mens hun forteller at hun i hvert fall skal få komme i hennes bursdag.

Pedagogen hadde opplevd dette før. I begynnelsen korrigerte de barna gjennom å si at det ikke var pent å si sånt, eller påpeke at den andre ble lei seg. Etter å ha opplevd at det ikke hjalp, begynte de heller å være overtydelige gode rollemodeller. Det virket bedre.

Det er mange måter å utestenge hverandre på; kjønn, klær, aktivitet eller utseende. Noen barn klarer alltid å finne på noe som kan sette dem i posisjon til å bestemme hvem som får være med eller ikke. For dem er det lærerikt å bli møtt av personale som ikke formaner, men heller gjør det så vanskelig for dem at de velger å slutte med det. Problemet er sjelden at barna ikke vet hva de gjør.

Stigmatisert Linnea kommer løpende og forteller at Kenneth har ødelagt legohuset de har bygget. Det viser seg imidlertid at Kenneth er syk og hjemme fra barnehagen i dag. Å respektere innebærer å betrakte alle mennesker på nytt. Med tilgivelse som en del av verdigrunnlaget er det naturlig å bli ferdig med ting. I dette tilfelle ble Linneas påstand en vekker for personalet. De skjønte at de hadde bidratt til å gi Kenneth denne rollen, gjennom å gi ham mye oppmerksomhet på negative ting. Barna forbant navnet hans med at det hadde skjedd noe galt.

Uheldige samspillsmønstre kan oppstå på mange måter. Det medgjørlige barnet som føler at han må fortsette å være den som hjelper de minste. Den engstelige som godtar alt de andre sier. Eller den aktive lederen som føler at alt er opp til henne. Jo mer rigide mønstrene blir, dess større sjanse er det for at de kan defineres som uønsket. Dette unngår man bare gjennom å se barna på nytt hver dag. Det er vanskelig, men nødvendig.

Refleksjonsspørsmål * * * * * * * * * *

va er vennskap?

H Hvordan tar du vare på vennene dine?

Hvordan blir du venn med en du har blitt uvenner med?

Hvilke regler har dere i barnehagen?

Når kan barna bestemme hvem de vil være sammen med?

Hvordan vet du hvem som har venner i barnehagen?

Hvordan vet kollegaene dine at du vil dem vel?

Hvordan vet barna at du vil dem vel?

Hva blir du krenket av?

Når krenker du andre?

fredag

2018

uke 48

søndag

2. desember

lørdag

1. desember

3. desember

5. desember

6. desember

fredag

onsdag

4. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2018

7. desember

uke 49

søndag

9. desember

lørdag

8. desember

10. desember

12. desember

13. desember

fredag

onsdag

11. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2018

14. desember

uke 50

søndag

16. desember

lørdag

15. desember

17. desember

19. desember

20. desember

fredag

onsdag

18. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2018

21. desember

uke 51

søndag

23. desember

lørdag

22. desember

24. desember Julaften

25. desember

26. desember

27. desember

fredag

onsdag

1. juledag

torsdag

tirsdag

mandag

2018

2. juledag

28. desember

uke 52

søndag

30. desember

lørdag

29. desember

fredag

mandag

2018 31. desember NyttĂĽrsaften

uke 1

Januar

DEMOKRATI «Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.»

Å være deltager i et fellesskap I dag er det Peders tur til å velge hva slags suppe de skal lage. Han vil ha grønnsakssuppe, men Jørn har bursdag og synes at han skal få bestemme. Peder liker ikke tomatsuppen som Jørn foreslår. Han protesterer og insisterer på at det er hans tur. De andre førskolebarna er enige om at Jørn burde få tomatsuppen sin.

Etter mye diskusjon gir Peder seg. Han spiser knekkebrød med forholdsvis godt humør, mens de andre spiser tomatsuppe.

Demokrati i barnehagen handler mye om å bidra til fellesskapet. Peder klarte å argumentere for seg selv, samtidig som han til slutt innså at det var rimelig å gi seg av hensyn til både bursdagsbarnet og flertallet. Pedagogen ga barna tid til å finne ut av det sammen, i stedet for å ta avgjørelsen selv. Dermed fikk Peder erfaring med å både stå opp for seg selv og ta hensyn til andre. Det er bra læring.

Å bli hørt De skal ha førskoleklubb i barnehagen. Pedagogen finner frem dagens oppgaver. Først skal de tegne familien sin. Fredrik (5) liker ikke å tegne. Han stønner og legger hodet ned på bordet. Pedagogen spør hva som er i veien. Fredrik ser opp og svarer at han hater å tegne. Pedagogen spør om han har noe forslag til hva han kan gjøre i stedet. Hvordan kan han da vise frem familien sin? Fredrik foreslår at han kan ta bilde av dem.

Samtalen fortsetter mens de andre tegner. Det ender med at Fredrik tegner bakgrunnen på arket med himmel og grønt gress.

Han skal gå hjem og spørre om det er greit for familien at han tar bilder med mammas telefon. Så skal han ta med bildene til neste førskolegruppe og lime dem på tegningen.

Her oppnår pedagogen mye på en gang. Fredrik møter en voksen som tar ham alvorlig og er fleksibel, samtidig som han selv får finne løsninger. Demokrati betyr ikke at man må gjøre det samme, men at man er smidig og løsningsfokusert slik at egne behov ikke går utover andres aktivitet.

Refleksjonsspørsmål * * * * *

vilke fellesskap er du en del av?

H Hvordan bidrar du i disse fellesskapene?

Fortell om en gang du insisterte på noe for din egen del, og samtidig ivaretok fellesskapet.

Hva kjennetegner fellesskapet i barnehagen?

Hva må til for at barna skal se seg selv som verdifulle deltakere i barnehagens fellesskap?

1. januar

2. januar

3. januar

fredag

onsdag

1. nyttĂĽrsdag

torsdag

tirsdag

2019

4. januar

uke 1

søndag

6. januar

lørdag

5. januar

7. januar

9. januar

10. januar

fredag

onsdag

8. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

11. januar

uke 2

søndag

13. januar

lørdag

12. januar

14. januar

16. januar

17. januar

fredag

onsdag

15. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

18. januar

uke 3

søndag

20. januar

lørdag

19. januar

21. januar

23. januar

24. januar

fredag

onsdag

22. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

25. januar

uke 4

søndag

27. januar

lørdag

26. januar

28. januar

onsdag

29. januar

30. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

31. januar

uke 5

Februar

LIKESTILLING «Personalet må reflektere over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling.»

Personalets private kjønnsrolleerfaring Barnehagen har avdelingsmøte på kveldstid denne gangen. Fem kvinner skal bruke tiden på å ommøblere avdelingen for å få flere skjermede kroker og et generelt mer utfordrende miljø i tråd med rammeplanen. Etter å ha gått en vurderingsrunde begynner vi å flytte på hyller og skap. Når jeg tar frem drillen, viser det seg at ingen av de andre vet hvordan de skal bruke den.

Heldigvis var det bare å vise dem stopp og start, så var de i gang. For meg ble det likevel et bilde på personalets ulike kjønnsrolleerfaringer. Noen fordeler arbeidet hjemme etter tradisjonelt mønster, mens andre er likestilte når det gjelder praktiske oppgaver. Hva føles mest naturlig? At mannen kjøper nye gardiner til påske, mens kvinnen hugger ned det store treet i hagen? Hvem har hovedansvaret for barna eller gamle og syke foreldre? Hva slags aktiviteter velger vi for våre egne barn?

Det er lett å forsvare det man er vant med selv og forklare det med biologi. For å være gode rollemodeller må personalet få et bevisst forhold til sitt eget syn på kjønnsforskjeller. Hva regner man som henholdsvis mannlig og kvinnelig, når det gjelder utseende, farger, aktiviteter, atferd eller følelsesutbrudd?

Personalet med stereotype forventninger til gutter og jenter, må jobbe bevisst med å ikke la disse prege eget handlingsmønster. Barna skal sees som enkeltindivider, ikke som kjønn.

Forventninger til atferd Jeg sitter og spiser sammen med barn jeg ikke kjenner. I løpet av samtalen kommer jeg i skade for å bruke uttrykket teit og blir umiddelbart korrigert: – Det er ikke lov å si teit – Hvorfor ikke det?

– Det er ikke fint – Ok, unnskyld, da skal jeg ikke si det mer, men for å forsvare meg litt, så synes ikke jeg at det er feil å si det. Jeg prøver alltid å være veldig ordentlig, jeg kjefter for eksempel aldri – Jo det må du jo hvis vi gjør noe skikkelig galt – Nei det kommer jeg ikke til å gjøre – Jo det må du jo – Nei det gjør jeg aldri – Jo, men da hører vi jo ikke – Hvorfor ikke det Stillhet – Jeg skjønner at dere ikke tror på meg, men jeg kommer ikke til å gjøre det uansett. Kan barn kjefte på voksne hvis de gjør noe skikkelig galt?

Ingen av dem svarer, de ser bare litt usikkert på hverandre, mens de smiler litt.

Jeg fikk inntrykk av at de syntes jeg var litt rar. For dem var det naturlig at voksne, både personalet og foreldrene, kjeftet eller var strenge når de gjorde noe galt. I barnehager som fremmer likeverd opplever barna at de er like mye verdt som de andre barna, og som de voksne.

Det er lett å finne ut ved å spørre dem.

Konsekvenser for praksis * * * *

ruk barnas navn og fellesbetegnelsen barn, i stedet for gutter og jenter.

B Sjekk at leker og utstyr brukes av begge kjønn. Ved kjønnsdeling kan dere enten jobbe for å få begge kjønn med, eller ta det bort og se hva som skjer.

Unngå begreper som tøff og søt med mindre barna vet at du bruker det til begge kjønn.

Forvent mer av deg selv enn av barna

Refleksjonsspørsmål * *

va er forskjellen på biologisk og sosialt kjønn?

H Hvilke forventninger har du til henholdsvis barn og voksne når det gjelder: – Atferd – Følelsesutbrudd – Aktivitet

fredag

2019

1. februar

uke 5

søndag

3. februar

lørdag

2. februar

4. februar

6. februar

7. februar

fredag

onsdag

5. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

8. februar

uke 6

søndag

10. februar

lørdag

9. februar

11. februar

13. februar

14. februar

fredag

onsdag

12. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

15. februar

uke 7

søndag

17. februar

lørdag

16. februar

18. februar

20. februar

21. februar

fredag

onsdag

19. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

22. februar

uke 8

søndag

24. februar

lørdag

23. februar

25. februar

onsdag

26. februar

27. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2019

28. februar

uke 9

Mars

BÆREKRAFT «Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det.»

Forbruk

Barna skal snart spise. Først skal de vaske hendene, ta med seg kopp og tallerken og finne en plass ved bordet. To av de største henter melk og pålegg som står klart i kjøleskapet.

I brødkurven er det halve brødskiver. Det er mye forskjellig pålegg, men ikke så mye av hver sort. Mens vi spiser spør jeg barna om hvorfor både brød og salamien er delt i to, og kommenterer små ting som at de minner hverandre på å lukke kjøleskapdøren fort og spise opp maten sin.

De eldste barna hadde begrunnelser for alt jeg spurte om. De visste at de skulle unngå å kaste mat ved å dele ting i to og ikke ta frem for mye. Når det ble tomt for ett pålegg, måtte de derfor velge ett annet. De yngste barna brukte smekker for å slippe å bruke så mye vann og strøm på å vaske klær og hvis kjøleskapdøren ikke ble lukket fort måtte de bruke strøm for å få det kaldt nok inni der igjen. For å kunne handle etisk må barna kjenne begrunnelsene som ligger til grunn for handlinger og regler. Uten disse begrunnelsene får de bare gode vaner, som etter hvert kanskje viser seg å bli dårlige vaner.

Hva er riktig?

Nyhetsoppleseren forteller meg at nordmenns pensjonssparing er en stor belastning for miljøet. Sparingen er verre enn både det å ha hytte og å reise mye med fly. Jeg som har hatt dårlig samvittighet for flyreisene mine, blir intuitivt oppmuntret av at det finnes ting som er verre. Helt til jeg skjønner at min kommunale pensjon trolig er en del av denne miljøbelastningen.

«Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.»

Utfordringene endrer seg i takt med økt kunnskap. Kunnskapen påvirkes av hva forskerne er opptatt av. Det kan dermed være vanskelig å orientere seg når fokuset endrer seg. Fra søppelsortering til antall googlesøk, eller som her; pensjonsfonds investering i miljøskadelige bransjer.

For at barna i barnehagen skal utvikle bærekraftige vaner, må vi ta hensyn til dette. Vi vet mye om hva som kreves i dag, men ikke nøyaktig hva som vil gjelde i fremtiden. Barn tenker intuitivt kritisk. For å unngå avlæring av den kritiske tenkingen må vi ta barnas hvorforspørsmål og protester alvorlig. Vi må tåle at de sier nei til det vi ønsker å ha dem med på.

Konsekvenser for praksis * * *

egrunn og forklar sammenhengene B Ha åpne, filosofiske samtaler om riktig, galt eller viktig Ta hensyn til barnas protester

Refleksjonsspørsmål * * * * * *

vilke miljøvernhensyn tar du privat? Hvorfor det?

H Hvilke hensyn tar du i barnehagen som du ikke gjør hjemme? Hvorfor det?

Hvilke hensyn tar du privat som du ikke gjør i barnehagen? Hvorfor det?

Hva innebærer det å tenke kritisk? Når gjør du det?

Hvordan møter du kritikk?

Hva er forskjellen på å tenke kritisk og å være kritisk?

fredag

2019

1. mars

uke 9

søndag

3. mars

lørdag

2. mars

4. mars

6. mars

7. mars

fredag

onsdag

5. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2019

8. mars

uke 10

søndag

10. mars

lørdag

9. mars

11. mars

13. mars

14. mars

fredag

onsdag

12. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2019

15. mars

uke 11

søndag

17. mars

lørdag

16. mars

18. mars

20. mars

21. mars

fredag

onsdag

19. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2019

22. mars

uke 12

søndag

24. mars

lørdag

23. mars

25. mars

27. mars

28. mars

fredag

onsdag

26. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2019

29. mars

uke 13

søndag

31. mars

lørdag

30. mars

April

PEDAGOGISK LEDELSE «Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet.»

Pedagogisk leder I likhet med styreren skal pedagogisk leder være aktiv i det pedagogiske arbeidet, en god rollemodell og en god veileder for det øvrige personalet.

Det understrekes også at pedagogisk leder skal observere og vurdere hvordan det pedagogiske arbeidet ivaretar barns rett til medvirkning.

Pedagogisk arbeid På forrige personalmøte diskuterte personalet hvordan de skulle klare å unngå å snakke så mye til barna. De opplevde at de maste på barna, i stedet for å gi dem tid og mulighet til å tenke, vurdere og gjøre ting i eget tempo. For å endre dette og øve seg, ble de enige om å telle til 10 før de sa en ting på nytt.

Nå har det gått fire dager. Pedagogen har akkurat bedt en gruppe barn om å rydde opp det de har forlatt i rommet ved siden av. Ingen av barna reagerer og pedagogen gjentar at de må rydde opp etter seg. Det har gått tre sekunder. Pedagogisk leder spør henne vennlig om hun glemte tellingen.

For å oppfylle barnehageloven og rammeplanen må barnehagen være en lærende organisasjon hvor styrer og pedagogiske ledere tar ansvaret for at resten av personalet handler i tråd med dette. Felles refleksjon og systematisk veiledning er nødvendig, men det er veiledning og hjelp i form av tilbakemelding på handling som har størst betydning for den pedagogiske kvaliteten.

Konsekvenser for praksis * * * * *

tyrer må delta i det daglige pedagogiske arbeidet for å kunne vurdere om barnehaS gen driver etter loven.

Pedagogiske ledere må både lede og veilede Alle ansatte skal følge rammeplanen Rutiner og handlinger må jevnlig vurderes opp mot lovverket.

Husk at hensynet til barnets beste går foran alt annet

Refleksjonsspørsmål * * * * *

vordan merker foreldrene forskjell på de ulike rollene dere har i barnehagen?

H Hvordan merker barna det?

Hvordan merker du det?

Hvilke forventninger har du til deg selv?

Hvilke forventninger har du til andre?

1. april

3. april

4. april

fredag

onsdag

2. april

torsdag

tirsdag

mandag

2019

5. april

uke 14

søndag

7. april

lørdag

6. april

8. april

10. april

11. april

fredag

onsdag

9. april

torsdag

tirsdag

mandag

2019

12. april

uke 15

Palmesøndag

søndag

14. april

lørdag

13. april

15. april

17. april

18. april

fredag

onsdag

16. april

torsdag

tirsdag

mandag

2019

SkjĂŚrtorsdag

19. april Langfredag

uke 16

1. pĂĽskedag

søndag

21. april

lørdag

20. april

22. april 2. pĂĽskedag

24. april

25. april

fredag

onsdag

23. april

torsdag

tirsdag

mandag

2019

26. april

uke 17

søndag

28. april

lørdag

27. april

tirsdag

mandag

2019 29. april

30. april

uke 18

Mai

ÅPENHET «Personalet skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn.»

Å like alle barn Jeg har kommet for å være sammen med Anna (4). Hun erter de voksne. Noen ganger slår og sparker hun dem.

Før jeg skal inn på avdelingen spør jeg om personalet liker Anna. De svarer ærlig at det kan være vanskelig, men de gjør så godt de kan. For eksempel overtar de for hverandre i konfliktsituasjoner, når de kjenner at de begynner å bli irriterte.

Personalet hadde så mange negative opplevelser med Anna at de hadde vanskeligheter med å møte henne med åpenhet og interesse. Derfor hadde de lagd en beredskap for situasjoner de syntes var vanskelig. Utfordringen kan være å gjøre det på en måte så barnet ikke opplever at nå orker de meg ikke mer. Hvordan ville du reagert hvis sjefen din hadde kommet og overtatt for kollegaen du var midt i en diskusjon med?

Det sies at relasjonen trumfer alt. God omsorg innebærer at personalet liker barna. Det kan være vanskelig med de barna som utfordrer oss mest.

Personalet er ansvarlige for relasjonen Det er personalmøte i barnehagen. De skal evaluere året før foreldremøtet i neste uke. På Stjerne-base er pedagogene oppgitt over årets barnegruppe. De gleder seg til de største skal begynne på skolen.

En av kollegaene som akkurat er tilbake fra permisjon, påpeker at det var sånn året før også.

Noen opplever gjentatte ganger at de har de vanskeligste barnegruppene. De har bruk for spesialpedagogisk hjelp og ekstra personalressurser år etter år. Det kan være tilfeldig, men det kan også skyldes at man i maktesløshet ubevisst legger ansvaret over på barna.

Konsekvenser for praksis * * * * *

a barna få primærkontakt, og bytt ved behov L La barna gjøre mest mulig selv, gi dem god tid i alle situasjoner Vær tålmodig og tilbakeholden Vær mest sammen med de du synes det er vanskeligst å være sammen med Hold deg oppdatert på retningslinjene fra helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet

Refleksjonsspørsmål * * * * * *

va regner du som basiskompetanse/grunnlegH gende ferdigheter?

Hva er trygghet?

Hva er du redd for? Hva tror du kollegaene dine er redde for? Hva tror du barn er redde for?

Når synes du synd på barn? Hva gjør du da?

Når synes du synd på voksne? Hva gjør du da?

Hva innebærer det å være en tydelig voksen?

onsdag

2. mai

fredag

1. mai

torsdag

2019

Offentlig høytidsdag

3. mai

uke 18

søndag

5. mai

lørdag

4. mai

6. mai

8. mai

9. mai

fredag

onsdag

7. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2019

10. mai

uke 19

søndag

12. mai

lørdag

11. mai

13. mai

15. mai

16. mai

fredag

onsdag

14. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2019

17. mai

Grunnlovsdag

uke 20

søndag

19. mai

lørdag

18. mai

20. mai

22. mai

23. mai

fredag

onsdag

21. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2019

24. mai

uke 21

søndag

26. mai

lørdag

25. mai

27. mai

29. mai

30. mai

fredag

onsdag

28. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2019

Kristi Himmelfartsdag

31. mai

uke 22

Juni

OMSORG «Personalet skal støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og selv kunne motta omsorg.»

Barns omsorg for hverandre

Kåre (3) smører leverpostei på brødskiven sin. Han er lett på hånden og får det godt til.

Rett overfor ham sitter Lene (3). Hun skal også ha leverpostei, men strever. Leverposteien sklir av oppå smøret. Kåre ser på henne og spør om han skal hjelpe henne. Hun svarer ja og skyver tallerkenen over bordet.

Personalet i barnehagen var bevisste tilretteleggere som klarte å være tilbakeholdne. I en barnehage med mange hjelpere er det derimot sjelden at barna får hjelpe hverandre på eget initiativ. Hjelperne er så raske til å yte service at barna ikke rekker å se behovet. De få gangene barna hjelper andre barn, er når personalet oppfordrer dem til det.

Vi lever i et ekspertsamfunn. Barnehagelærerne vet hva som er best for barna i barnehagen, foreldrene vet hva som er best for dem hjemme. Ved usikkerhet tilkalles spesialpedagogen, psykologen, foreldreveilederen eller helsesøsteren. Barna er nederst i kunnskapshierarkiet og blir sjelden oppfattet som reelle samarbeidspartnere.

For å drive i tråd med rammeplanen må personalet samarbeide systematisk med barna.

I omsorgssammenheng kan det innebære å be barna om hjelp. Kan du hjelpe meg å lære Fredrik å kle på seg regnbuksen? Hvordan skal jeg få Per og Kari til å slutte å krangle? Har du noen forslag til hva jeg skal gjøre for at Peder (2) skal like seg bedre her i barnehagen? De som spør barna blir ofte overrasket over hvor mye reell hjelp de faktisk får.

Sosial omsorg

Barna skal male. Seks barn står og hjelper hverandre med å ta på malerskjorter. Petra (4) vil ikke ha hjelp. Hun slår etter Lars (4) når han tilbyr seg. Lars ser litt forundret ut, men gir seg.

Nå sitter alle ved bordet. Petra har malerskjorten bare halvveis på. De andre snakker sammen mens de maler. Petra sitter stille en stund, før hun tar penselen og spruter maling på Lars sitt ark. Lars sier uææ, og ser på pedagogen. Pedagogen spør Petra om det har skjedd noe spesielt. Det virker som at hun er i dårlig humør i dag.

Det blir innledningen til en samtale om hvordan man kjenner forskjellen på å være i godt og i dårlig humør og hvordan andre merker det. Petra fortalte etter hvert at hunden hennes kanskje skulle avlives. I løpet av samtalen forsto hun at det var derfor hun var så sur mot Lars og egentlig ikke syntes at noe var morsomt denne dagen.

Det er gjerne i relasjonene til andre at man blir kjent med seg selv. Den sosiale omsorgen inneholder blant annet å ivareta barnas selvfølelse og legge til rette for selvforståelse og sosial kompetanse slik pedagogen gjorde her.

Refleksjonsspørsmål * * *

Gir du barna tid og rom til å vise omsorg for hverandre?

Hva mener du er det viktigste vi kan gjøre for å opp­muntre barn til å vise omsorg?

Er det noe i deres praksis som kan motarbeide barns gjensidige omsorg?

2019

uke 22

søndag

2. juni

lørdag

1. juni

3. juni

5. juni

6. juni

fredag

onsdag

4. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2019

7. juni

uke 23

1. pinsedag

søndag

9. juni

lørdag

8. juni

10. juni

2. pinsedag

12. juni

13. juni

fredag

onsdag

11. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2019

14. juni

uke 24

søndag

16. juni

lørdag

15. juni

17. juni

19. juni

20. juni

fredag

onsdag

18. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2019

21. juni

uke 25

søndag

23. juni

lørdag

22. juni

mandag tirsdag

25. juni

onsdag

26. juni

27. juni

fredag

24. juni

torsdag

2019

28. juni

uke 26

søndag

30. juni

lørdag

29. juni

Juli

SAMSPILL «Personalet skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre.»

Roller i leken Det er personalmøte med tema lekeroller. Personalet snakker om hvilke roller de opplever at de ulike barna får og tar. Mens de prater om hvem som alltid må være hund, spør en av pedagogene om de egentlig sitter og graderer lekerollene. Er det ene bedre eller verre enn det andre, eller vil det være avhengig av situasjonen?

Noen barn trenger å observere andres lek i ukesvis før de tør å bli med. For noen av disse er det trygt å bli tildelt en rolle med få replikker og klare forventninger. De er med på leken uten å måtte prestere så mye. Som observatør vil personalet trolig tolke dette annerledes enn hvis de var deltagere.

Lederen Kari (4) leder leken. Hun organiserer og bestemmer. Noen ganger protesterer de andre.

Da tenker Kari seg litt om før hun gjentar det hun ville i utgangspunktet. Hun får det hele tiden som hun vil. Etterhvert som leken kommer godt i gang er premissene lagt og det er mindre å bestemme. De leker i over en time.

Personalet synes at Kari er for dominerende i leken. Hun har mange gode forslag og løsninger, men de andre kommer ikke ordentlig til ordet og får sjelden gjennom sine forslag. Om dette er et uheldig samspillsmønster eller om Kari er en kreativ ledertype, er igjen vanskelig å vite uten å være deltagende selv.

«Personalet skal være bevisst på og vurdere egen rolle og deltagelse i barnas lek.»

«Personalet skal ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken.»

Lek og læring beskrives tidvis som motsetninger.

Barnehagepersonalet vet at leken er barns måte å lære på, men er kanskje ikke alltid gode nok til å argumentere for det. For eksempel vet vi at den beste måten å ivareta fagområdet språk, kommunikasjon og tekst på, er gjennom lek og barns medvirkning. Ved å legge til rette for leken, fremmer barnehagen dermed læring på den beste og mest naturlige måten. Forutsatt at personalet har lekekompetanse og bruker den hver dag.

Refleksjonsspørsmål * *

Hva slags lek trives du best i?

Hvordan får du barn med i leken?

1. juli

3. juli

4. juli

fredag

onsdag

2. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2019

5. juli

uke 27

søndag

7. juli

lørdag

6. juli

8. juli

10. juli

11. juli

fredag

onsdag

9. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2019

12. juli

uke 28

søndag

14. juli

lørdag

13. juli

15. juli

17. juli

18. juli

fredag

onsdag

16. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2019

19. juli

uke 29

søndag

21. juli

lørdag

20. juli

22. juli

24. juli

25. juli

fredag

onsdag

23. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2019

26. juli

uke 30

søndag

28. juli

lørdag

27. juli

onsdag

tirsdag

mandag

2019 29. juli

30. juli

31. juli

uke 31

NOTAT ER

NOTAT ER

NOTAT ER

NOTAT ER

Ny bok fra Trude Anette Brendeland!

LEKELYST – med rom for innelek LEKELYST

PEDAGOGISK FORUM

Trude Anette Brendeland

– med rom for innelek Kr 398,Bestill boken på barnehage­butikken.no eller bli medlem i Pedagogisk B ­ okklubb og spar kr 100 på Lekelyst! Og i tillegg får du en gratis velkomstbok!

Sjekk inn på pedagogiskbokklubb.no eller barnehagebutikken.no

Med LEKELYST deler Trude Anette Brendeland av sitt vell av kreative ideer for hvordan vi kan stimulere til lekelyst i barne­ hagen. Brendeland utfordrer leseren med spørsmålet: Er du en lekeklok v ­ oksen i en lekeklok barnehage? I leken møter barna utfordringer og avbrytelser. Med denne boka får du god hjelp til å oppdage noen hindringer og gjøre noe med dem, slik at barna i langt større grad opplever ­leken som fri. Her får du en rekke ideer til hvordan du kan innrede leke­ rom som inspirerer til lekende samspill.

LEKELYST egner seg til å skape fornyet forståelse for lek. Den vil tenne en gnist i barnehage­ personalet og gjøre dem bedre rustet til å ta ansvar for barnas helhetlige lekemiljø.

Det levnes ingen tvil: ARBEID MED BARN ER ARBEID MED LEK!

«På hver eneste side kommer det et dryss av magisk støv mot leserens ansikt, og vips så er det ingenting som kan bli vanlig igjen. Les, nyt og la deg inspirere!»

MARGARETA ÖHMAN

Pedagogisk Forum 36 år i barnehagefolkets tjeneste

Barnehagefolkets forum, etablert av førskolelærere i 1982. Her er noe av det vi kan tilby barnehagefolket!

Barnehagefolk

Barnehagefolkets tidsskrift, med fingeren på den pedagogiske puls… Utkommer med fire nummer i året.

Abonnement: Barnehager kr 525,- Institusjoner kr 525,Yrkesaktive kr 4 20,- Studenter kr 390,-

Verktøykassa

Magasinet for deg som ønsker inspirasjon og ideer!

Utkommer med fire nummer i året. Abonnement: kr 450,-

Bokstua

Barnehagefolkets bokhandel. Vel verdt et besøk!

Sofies plass 3 – baksiden av Bislet stadion – like ved Høgskolen i Oslo. Telefon 22 69 08 20.

Forlaget Pedagogisk Forum

Barnehagefolkets eget forlag. Har du en bokide?

Send oss en mail til: trond@barnehageforum.no

utviklingsforum

Kurs og konferanser over hele landet. Sjekk inn på www.utviklingsforum.no og se våre tilbud.

Barnehagefolkets egen bokklubb – med inspirasjon og leselyst. Bli medlem i dag – sjekk inn på www.pedagogiskbokklubb.no

Sjekk inn på www.barnehageforum.no og oppdag mulighetene!

Her finner du det du trenger til barnehagen i nettbutikken som er åpen døgnet rundt hele året!

DESIGN: MONA PERSDATTER BEKKEVAD • FORSIDEILLUSTRASJON: INGER LISE BELSVIK, FRA SAMTALEVERKTØYET OM MOBBING, VENNSKAP OG FELLESSKAP, PEDAGOGISK FORUM • FOTO BAKSIDE: JOHN PETTER REINERTSEN • TRYKK: 07 MEDIA

barnehageforum.no

På www.barnehageforum.no finner du det du trenger – når du trenger det!