n n n n ledere i barnehagen
FAST SPALTE
Styreren som kulturbevisst leder Styreren har ansvar for å utvikle den pedagogiske praksisen i barnehagen, og i dette arbeidet er fagspråket et viktig verktøy. Ikke alle styrere er dette bevisst, og det kan i verste fall føre til svekket profesjonalisering.
Fagspråk kommuniserer spesifikk kunnskap, og formålet med fagspråk er å k unne formidle, resonnere og fortolke. Det bør være klart og presist og ha en eksplisitt terminologi. Slik sett er bruk av fagspråk et effektivt utgangspunkt for videre refleksjon sammen i et faglig fellesskap. Dette videre utvikler profesjonskunnskapen, styrker barnehagelærernes profesjonalitet og påvirker fortolkningen av kunnskapsgrunn laget. I en barnehage har styreren overordnet ansvar for at teoretiske perspektiver og faglige begreper preger diskusjonene, og slik utvikle de ansattes evne til å vurdere praksis på en kritisk måte. Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten er dosenter i organisasjon og ledelse ved Institutt for barnehagelærutdanning, OsloMet – Storbyuniversitetet. De er faglige ledere for Styrerutdanningen og påbygningsmodulen Juss for ledere og har publisert flere lærebøker og forskningsartikler om organisasjon og ledelse i barnehagen.
106
Brukes egentlig fagspråket? Det er grunn til å hevde av fagspråket i barnehagen ikke blir benyttet i den grad det bør, og det er stor variasjon fra barne hagelærer til barnehagelærer. I våre inter vjuer med styrere uttrykte de at barne hagelærere generelt benyttet fagspråk i liten grad, men også at bruken var ulik i ulike situasjoner. I det daglige arbeidet på avdeling, for eksempel, tilpasser mange seg et konkret hverdagsspråk, mens faglige begreper og teorier fremkommer h yppigere på ledermøter. Styrerne vi snakket med i
vår forskning hevdet at det først og fremst var i ledermøtene at de pedagogiske lederne anvendte fagspråket.
Styrers ansvar for sterk innramming Å fremme fagspråket inngår i styrerens ansvar for den pedagogiske ledelsen av barnehagen. Den britiske sosiologen Basil Bernstein (1924–2000) benytter innramming som begrep for å beskrive grad av kontroll i regulering og legitimering av kommunikasjon, og dette kan være nyttig for å forstå styrerens rolle. I barnehagen vil en legitim kommunikasjon forekomme når barnehagelæreren bruker fagbegreper i fortolkninger av sin pedagogiske praksis, mens bruk av hverdagsspråk om de samme forholdene, derimot, vil være en ikke-legitim kommunikasjon. Innrammingen kan være sterk eller svak, og standarden settes av styrer. I en sterk innramming er styrer en tydelig veileder og rollemodell, som har tett oppfølging av de ansatte og bevisst regulerer barnehagelærerne i bruken av faglige begreper og teori i kommunikasjon med hverandre. Om ikke styrerne er bevisste på hvordan de påvirker barnehagelærernes bruk av fagspråket, slik våre funn tyder på, blir Barnehagefolk 3-2021
nnnn
