TRENGER VI FAGSPRÅK?
pedagogisk resonnering – Mellom hverdag og vitenskap Barnehageansattes handlinger kan til forveksling minne om helt vanlig, hverdagslig menneskelig samvær. Derfor er det ekstra viktig at deres særegne kunnskap synliggjøres.
«Jeg er så lei av det evige maset om fagspråk! Må vi være så sjukt pedagogiske i alt vi sier??»
Lise Juritsen er førstelektor i barnehagepedagogikk ved Universitetet i SørøstNorge, med utdanningsog yrkesbakgrunn fra barnehagefeltet.
Dette sitatet er et reelt, opplevd hjertesukk en barnehagekollega slapp ut for flere år siden. Vi kan undre oss over bakgrunnen for en sånn uttalelse – hva er det egentlig med pedagogspråket i barnehageprofesjonen som provoserer og frustrerer på denne måten? Hvorfor er det så vanskelig å finne en presis, felles faglig uttrykksmåte å enes om? Kanskje står forestillingen om hva et vitenskapelig fagspråk er i veien for utviklingen av et profesjonelt språk som er dekkende for det utpregede barnehagepedagogiske?
Mer enn vitenskapelige ord og begreper
Jostein Paulgård Østmoen er førstelektor i barnehagepedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, med utdannings- og yrkesbakgrunn fra skoleog barnehagefeltet.
46
Som barnehagelærere, utdannere og forskere ser vi definitivt behovet for at profesjonsutøverne evner å anvende et profesjonelt språk i møte med de komplekse utfordringene som preger nettopp barnehage feltet. En sak er samfunnsdebatten, der barnehageprofesjonen i løpet av de s iste årene har blitt langt mer synlig enn det vi har sett i tidligere år. Sosiale medier og digitale plattformer gjør barnehagelæreres stemmer hørbare i d ebatter om det som ligger barnehagelærerens hjerte nærmest, nemlig barns vilkår i institusjonene. Hvis
denne gruppen skal styrke sin posisjon på samfunnsarenaen, har det betydning at man også kan artikulere faglighet på en troverdig måte, og ikke forsterke et foreldet syn på barnehageprofesjonen som en yrkesgruppe preget av hverdagskunnskap og manglende profesjonalitet (Hennum og Østrem, 2016). Samtidig har det vist seg at nettopp fagspråket er et av de områdene der barnehagelærere har utfordringer med å befeste sin posisjon som profesjonelle (Ødegård, 2011; Eik, 2014). Hvis vi sammenligner barne hagelæreres fagspråk med andre profesjoner som for eksempel leger og jurister, har det en helt annen karakter, i og med at dette språket blant annet handler om å sette ord på hendelser og betraktninger som ligger svært tett opp til menneskers hverdagsliv. Ahrenkiel m.fl (2013) bruker begrepet «upåaktet faglighet» om dette, og viser da til en faglighet som til tider er litt usynlig, der handlingene på overflaten ikke skiller seg ut i den hverdagslige barnehagepraksisen. Det språket som brukes for å sette ord på akkurat dette, er ikke nødvendigvis preget av vitenskapelige begreper og det som kan oppleves som «fremmedord». Som Eik (2014) slår fast, inngår også hverdagslige begreper, fortellinger og metaforer i det profesjonelle språket. Barnehagefolk 3-2021
nnnn
