et språk for å oppdage Jeg har lenge vært bekymret for hvordan barnehagelærerne tar vare på, bruker og utvikler sitt profesjonsspråk. Et historisk tilbakeblikk setter meg på sporet av en profesjonshistorie der felleskap og aktørskap spiller en rolle.
Begrepet profesjonsspråk velger jeg å bruke for å knytte refleksjoner om et fagspråk nærmere barnehagelærernes historie. Et profesjonsspråk gir oss et felles språkrepertoar til å forholde oss kritisk undersøkende til vår praksis og til vårt kunnskapsgrunnlag. Jo mer kunnskap og erfaringer, jo mer undersøker vi. Både erfaringer og kunnskap danner grunnlaget for et profesjonsspråk. Derfor bidrar dette språket til å se barna i barnehagen på flere og nye måter fordi det aktiviserer erfaringene og kunnskapen. Det handler både om hvordan og hva vi snakker om, om form og innhold. Forfatteren Linn Ullmann fortalte om sitt forfatterskap i forbindelse med boken De urolige (2015), der hun utforsker farens, Ingmar Bergmanns, dødsleie og hvordan det er å vokse opp. Hun fortalte om språket som bidrar til å oppdage. Boka beveget meg. Hun framhevet betydningen av å være konkret når hun skriver, om å få med seg lukt, farger, skygger, landskap, stemninger og følelser – det sanselige. Linn Ullmann viser språkets helt sentrale betydning for å oppdage, for å se og dele med andre. Hennes innfallsvinkel til språk gir assosiasjoner til sider ved barnehagelærernes profesjonsspråk. Et profesjonsspråk er mer enn å Barnehagefolk 3-2021
n n n n
beherske faglige begreper. Arbeid med barn i barnehage er situasjonsbetinget, relasjonelt, kroppslig, emosjonelt og erfaringsog kunnskapsbasert. B arnehagelærerne må kunne oppdage, b eskrive og analysere det uforutsigbare og øyeblikkorienterte, slik at det blir tydelig for barnehagelæreren selv og o mverden. Med dette som utgangspunkt, vil det være bekymringsfullt om barnehagelærerne slutter å bruke sitt profesjonsspråk. En forflatning eller forenkling av hvordan vi snakker og begrunner arbeidet, kan bidra til at det faglig interessante i barnehagelivet blir borte både for oss og for dem vi snakker med. Barnehagens innhold ligner et hverdagsliv som mange kan fortelle om. Et profesjonsspråk forplikter barnehagelærerne til å beskrive og tematisere spørsmål og situasjoner i barnehagens liv på en måte som gjør det mulig å skille mellom det faglige og det folkelige hverdagslige aspektet ved arbeidet.
Turid Thorsby Jansen er barnehagelærer og tidligere førstelektor ved høgskolen i Vestfold.
Et historisk tilbakeblikk Hvordan var det på slutten av 1960-tallet, da jeg ble utdannet barnehagelærer? Begrepet profesjonsspråk var enda ukjent, likeså profesjonsteoretisk kunnskap. I utdanningen var det få eller ingen norske
77
