Verktøykassa

Verktøy assa 20 ÅR!

Inspirasjon og ideer til barnehagen

lekelyst

Dukkehus

rammeplanen i hverdagen

Kritisk tenkning

språklek

Naturen som arena skilek i barnehagen

Det snør, det snør!

Nummer 1 2018 — 20. årgang

T E M A: Prosjektarbeid

Det handler om å finne trygge og tydelige voksne du kan stole på!

Manpower Oppvekst skaffer deg medarbeidere som har de nødvendige kvalifikasjoner og holdninger som trenges for å løse jobben.

Våre rekrutteringsrådgivere har selv pedagogisk bakgrunn, og vet hva som skal til for at din barnehage eller SFO skal få den hjelpen de trenger. Én telefon og vikaren er på plass!

Uansett om du trenger vikar for én dag eller for et lengre tidsrom, sørger vi for at behovet blir dekket.

Vi har medarbeiderne klare – alle med politiattest.

Finn ditt nærmeste lokalkontor på www.manpower.no eller ring oss på 22 01 80 00.

INNHOLD 6 15 46

Utforsker gjenbruksmaterialer

50

Rammeplanen i hverdagen:

54 58

Spreller seg til bedre språk

62

Barneboka:

68 71 78 80

Kaos i skuret?

Dukkehua på barnehagevis Språklek: – Naturen er en god arena for språklek

– Kritisk tenkning i barnehagen

Forskerfabrikken: – Flaskedyr

– Leser bøker i barnas pause – Ti gode tips

Idébroen for barnehagen Lek regellek med barna Det snør, det snør — skilek med barna

TEMA: Prosjektarbeid i barnehagen — Barnas egne tema side 22 — «Vår hule har en propell på taket, slik at den kan fly» — Guide: 8 steg til et godt prosjektarbeid side 30 — «Strøm er sånn lys som skravler rundt» side 32 — Lett som en fjær side 36 — Prosjekter og hverdagsliv — hånd i hånd side 40

side 26

Gruppereiser

for barnehageansatte

Berlin

Amsterdam

Budapest

Warszawa

Skreddersydd etter deres ønsker og behov Ønsker din barnehage å finne inspirasjon til nytenkning, bedre personalsamarbeidet eller rett og slett å knytte tettere sosiale bånd til hverandre? Da kan en gruppereise for de ansatte være løsningen.

BENNS tilbyr skreddersydde gruppeturer for barnehageansatte. Uavhengig av hva formålet er med reisen - om det er teambuilding, faglig læring eller konferanse i utlandet, så setter vi sammen den perfekte reiseruten.

Vi ordner fly, overnatting, sightseeing, faglige utflukter og foredrag - ut ifra din barnehage sine ønsker, behov og budsjett.

Fagbesøk i barnehage En gruppereise for barnehageansatte skal være interessant og lærerik, i både kulturell og sosial forstand, samt ha et faglig og relevant program.

Vi har lang erfaring med å arrangere fagbesøk i barnehager, blant annet i:

| Finland | Baltikum | Polen | Tyskland | Ungarn | Nederland

Ring 23 10 23 80 | grupper@benns.no | www.benns.no

Mulighetenes arbeidsmåte Noen kaller det tema-arbeid. Andre kaller det ­prosjektarbeid, eller fordypning. Disse arbeidsmåtene har vært brukt i barnehagen gjennom alle år og på ulike måter og har det til felles at man konsentrer seg om ett emne over tid – og g ­ jennom en prosess skaffer seg erfaringer, kunnskap og opplevelser.

«Fra fascinasjon til fordypelse» er den gode under­ tittelen på Alice Kjærs bok om Prosjektarbeid i barnehagen. Hun er en av bidragsyterne i denne utgaven av Verktøykassa, der vi har gitt plass til å dele erfaringer og gode ideer fra prosjektarbeid som arbeidsmåte i barnehagen. Og Alice Kjær sier med denne undertittelen også noe om en viktig endring som har skjedd med temaarbeid de siste årene: At det pedagogiske personalet er blitt flinkere til å ta utgangspunkt i det som interesserer og fascinerer barna når en skal velge tema for prosjektarbeidet.

Prosjektarbeid i barnehagen gir uendelige muligheter.

Det er bare å sette i gang.

John Roald Pettersen, Temaredaktør

Verktøykassa 1/2018 REDAK TØR: Ove Grotheim, ove.grotheim@gmail.com TEMAR EDAKTØR: John Roald Pettersen, johnrp@online.no DESIGN OG LAYOU T: Mona Persdatter Bekkevad, bekkevad@gmai l.no FORSIDEFOTO: Marte Gjærde PORTR ETTFOTO: Privat KORRE KTUR: Åse Tveiten PRODU KSJON: Gamlebyen Grafiske AS ANNON SEKON TAKT: Henriette Brattli, henriette@a2me dia.no ABONN EMENT: Årsabonnement: 420,– post@habitus.no — www.b arnehageforum.no/verktøykassa UTGIVE R: Habitus as og Pedagogisk Forum, PB 360 Sentrum 0101 OSLO ÅRGANG: 20 OPPLAG: 3000

6

verktøykassa 1 / 2018

UTFORSKER

gjenbruksmaterialer Mulighetenes verksted – MUV – har bydel Frogner kalt sitt kreative gjenbukssenter.

Den muligheten griper barna begjærlig. tekst: john roald pettersen | foto: marte gjærde

H

va er dette? – Oj, se på den! Den kan jeg bruke.

– Disse pinnene vil jeg bygge med! – Og her er det diamanter!

Vi er på MUV, det kreative gjenbrukssenteret i bydel Frogner, sammen med en gruppe barn fra Frognerkilen barnehage. Emma, Sophia, Alexandra, Oscar og Marius blir litt andektige når de kommer inn. For her er det mye fint, lekkert presentert og lyssatt. Her er det ... «alt mulig!» – som et av barna sier.

Daglig leder Tine Selinger tar i mot barna. Inviterer dem til å sitte i ring midt på gulvet, rundt en skål med noe rart oppi. De to voksne fra barnehagen, Magdalena og Anders, har fått en høflig anmodning om å holde seg i bakgrunnen.

8

verktøykassa 1 / 2018

– Nå er dere kommet til Mulighetenes verksted, sier Tine. – Her er det mye dere kan få leke med og utforske. Alt dette er ting som har vært brukt til noe annet før. Nå kan dere få ta på dem, undersøke dem og bruke dem til å leke med. Og når vi er ferdige, skal vi sortere tingene og sette dem på plass igjen, slik at andre barn kan få bruke dem.

Tine forteller at hun ofte tar med ting hjemmefra, i stedet for å kaste dem. Bokser, knapper, tøybiter. Og ofte finner hun fine ting i skogen som hun tar med. Kongler, pinner og slikt.

Hun rister litt på skåla som står mellom dem. Den er full av skruer og muttere.

Blanke og fine.

– Vær så god! Nå kan dere se hva dere finner og hva dere vil bruke det til.

Kreativt og udefinert MUV ligger på Colosseum torg på Majorstua og er samlokalisert med den lokale gjenbruksstasjonen. Initiativet til et kreativt gjenbrukssenter var det Tine Selinger og Åse Bakken som tok i 2011, etter at de hadde besøkt det store ReMida-senteret i Reggio Emilia. Begge var da styrere i barnehager i bydelen.

Tine er også utdannet pedagogista, og fra 2016 har hun vært daglig leder ved MUV. – Materialene på senteret er tilgjengelige for alle. Her kan barnehager hente materiell til prosjektarbeid i egen barnehage, eller de kan komme hit med grupper av barn. Vi inviterer til kreative prosesser og kreative verksteder, der teknikker og materialenes egenskaper

utforskes. Her finner de mange typer udefinerte materialer, fra papir, plast og tekstiler til tre, metall og ellers alt av spennende duppedingser, forteller Tine.

MUV er også tilgjengelig for kreative verksteder for barnehagepersonale, eller som lokale for personalmøter, i tillegg til at Tine holder introduksjonskurs til arbeid med gjenbruksmaterialer. MUV inviterer også barnehager til prosjekter i samarbeid med kunstnere.

Utforske på egen hånd Når grupper fra barnehagene kommer på besøk, blir de voksne anmodet om å holde seg i bakgrunnen. Barna skal få mulighet til å utforske materialene på

egen hånd, og Tine legger vekt på at det ger i hyllene, på bordene og på gulvet. ikke skal lages ting som skal tas med Emma har funnet en fin porselenskopp. hjem. Her er det lek, utforsking og in- Hun finner også noen fine tekstiler. Ser spirasjon som er det på dem, tenker seg viktige. Barna bruHer er det lek, ut- om, og bruker dem ker heller ikke lim i å pakke inn kopforsking og inspi- til prosessene, for da pen med. kan ikke materiale- rasjon som er det vikSophia f inner ne brukes om igjen. tige. Barna bruker heller en skål med knapTrenger de å sette ikke lim i prosessene, for per. De er fine til å sammen materialer, helle over i en anbruker de garn, tråd da kan ikke materialene nen skål. Det lager eller ståltråd. fin lyd! De kan også brukes om igjen.

Barna fra Frogbrukes til å lage et nerkilen barnehage velger ulike stra- mønster av på gulvet. tegier. Noen begynner umiddelbart Oscar og Marius har samarbeider å lage et byggverk. Her er det mange om byggeprosjektet sitt. Trepinner reimuligheter for konstruksjoner! Andre ses på høykant og får et tak over. Men undersøker steg for steg det som lig- de er ustabile. Hva kan gjøre dem mer

»

verktøykassa 1 / 2018

9

stødig? Tine er innom med gode råd og tips når det trengs. Men i all hovedsak er barna selvgående og helt oppslukt av alt det spennende de finner.

Etter 45 minutter med ivrig utforsking og aktivitet, varsler Tine at nå er det fem minutter til materialene må sorteres og legges tilbake dit de skal. Sofie har bygd en båt, forteller hun og viser hvordan hun har pyntet den. Oscar og Marius har funnet noen ringer fra en gardinstang og en stabel med kaffekapsler. De begynner å lage et mønster. Det utvides og utvides. De har egentlig ikke tid til å avslutte. Men ryddingen går i en fei. Barna husker imponerende godt hvor de ulike materialene har sin plass.

10

verktøykassa 1 / 2018

Presentasjonen er viktig Barnegruppene som kommer opptrer litt ulikt, forteller Tine. Noen må skaffe seg overblikk først og sjekker alle materialer før de setter i gang med å bygge eller leke. Andre lar seg omgående fascinere av ett materiale. Glassteinene som ble omtalt som diamanter, er et godt eksempel på det.

– Hvordan materialene blir presentert er helt avgjørende. Det skal både være oversiktlig og innbydende. Derfor dekker vi til de store lagerhyllene der vi har de store mengdene av materialer, og så plukker jeg heller ut et utvalg og lager et miljø slik som i fag, alt etter hvilken gruppe som kommer.

Fakta:

MUV – Mulighetenes verksted – er et kreativt gjenbrukssenter i bydel Frogner, Oslo. MUV ligger på Colosseum torg, Fr. Nansens vei 2, på Majorstua.

Daglig leder er Tine Selinger, som kan nås på telefon 97 13 01 70 eller på mail tine.selinger@bfr.oslo. kommune.no MUV har også en egen facebook-side, se: MUV-Kreativt-gjenbrukssenter-Oslo

5 OM DAGEN-BARNEHAGE 5 om dagen-barnehage er et gratis konsept for alle barnehager i Norge. Over halvparten av alle barnehager i Norge er med. Alle som registrerer seg får en gratis inspirasjonspakke. Les mer om 5 om dagen-barnehage på www.frukt.no/barnehage.

Oppskrift gulrotsuppe:

Ba r n a s f avo r i tt

Oppskriften passer til 10-15 barn 8 gulrøtter 4 skiver sellerirot 2 løk 1,6 liter grønnsakbuljong 4 dl melk

Vinn stavmikser 10 heldige barnehager kan vinne en stavmikser.

Skriv JA TIL SUPPER i en mail og send til 5omdagen@frukt.no

www.frukt.no/barnehage

Wittusen & Jensen. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no

Grønnsakene vaskes, skrelles og skjæres i biter. Kok grønnsakene i væsken til bitene er møre. Mos alt sammen med en stavmikser.

EN KREATIV

utfordring FEM GODE RÅD:

Hvordan kan lett tilgjengelige gjenbruksmaterialer brukes på en kreativ måte i barnehagen? I samarbeid med MUV – Mulighetenes verksted – utfordrer vi leserne av Verktøykassa på følgende: Her ser dere et utvalg gjenbruksmaterialer som er lett å skaffe til veie.

Sørg for at dere får tak i noen av disse materialene og sett i gang et prosjekt – stort eller lite – hvor dere lar barna bruke disse materialene i kreative prosesser. Ta bilder av prosessen, og eventuelt resultat, og send det inn til Verktøykassa. I neste nummer presenterer vi noen av de mest kreative ideene.

De som blir publisert i Verktøykassa blir premiert med boken: Gjenbruk som kreativ kraft Send bilder og en kort tekst om hva dere har gjort til: post@verktoykassa.no — innen 10. april 2018

12

verktøykassa 1 / 2018

Dette er Tine Selingers fem gode råd for kreativ bruk av gjenbruksmaterialer: • Du trenger ikke på forhånd vite hva materialene skal brukes til, barna utforsker og viser oss mulighetene!

• Tenk åpne materialer som kan bli til alt eller ingenting, definerte ting som for eksempel en skje blir gjerne brukt som en skje.

• Små barn = store materialer.

Store barn = små materialer.

• Ha en viss mengde av et materiale før det presenteres for barna. Størrelsen på den gjennomsiktige boksen du samler i, angir mengde. En full liten boks er en mengde.

Tenk heller færre materialer, men mye av hver sort.

• Sorter materialene i kategorier og farger – det gir et oversiktlig og estetisk inntrykk.

DET BLIR FLERE NORSKE BARN FINNES DET NOK BARNEHAGER PÅ RETT STED? Antall barn i for- og grunnskolealder øker med 20% de kommende årene. Det visste du kanskje allerede?

Det vanskelige er å vite hvor de kommer til å bo og hvor de skal gå i barnehage og skole.

Med våre midlertidige lokaler - med samme kvalitet som mange av de permanente - trenger du bare å vite det åtte uker innen.

Hvorfor ikke ta en titt med en gang?

Planlegg for det uplanlagte på expandia.no

El-Barnehagesykkelen

Enkel og miljøvennlig El-Barnehagesykkelen leveres komplett med alt du trenger.

Plass til 6 barn.

Miljøvennlig transport!

- El-motor - Sikkerhetsseler - Kalesje - Dør - Intergrert lås - Støtte til av-påstigning - Hydraulisk skivebrems x3 - Forsterkede dekk - Lykt foran og bak - Sikkerhetsinstruksjoner El-motor 250W

48200,-

SYKKELSENTRALEN

El-motor 500W

52400,-

Piggdekk pr stk

SYKKELSENTRALEN

600,-

christiania bikes

Heggesengvegen 4 7715 Steinkjer tlf 74 16 18 12

bestilling@billeas.no www.billeas.no Alle prisene eks. mva

lekelyst

DUKKEHUS PÅ

barnehagevis Mange barnehager har dukkehus som en del av lekemiljøet, men opplever at de ikke så ofte blir lekt med. Med det rette materiellet kan leken med dukker, møbler og innredning inspirere barna til å skape en verden med egne påfunn, fantasi og grensesprengende arkitektur. tekst og foto: trude anette brendeland

verktøykassa 1 / 2018

15

lekelyst

M

ange barnehageansatte husker leken med dukkehusene fra sin egen barndom. Vi satt på rommene våre og tryllet om fyrstikkesker og trådsneller til en drømmeverden for små dukker.

Funn som kindereggleker og kalenderpresanger ble møysommelig plassert. En og annen actionfigur fikk kanskje også plass. Noen lagde dukkehus i klesskapet, andre pakket opp fine, ferdigkjøpte eneboliger til bursdager og jul og innredet alle rom med stor iver.

Vi minnes vår egen lek med glede og stjerner i øynene. Vi har derfor en viss forventning til barna i det vi plasserer strøkne dukkehus i barnehagens rom.

Det er ofte en flott konstruksjon med rom i ulike størrelser. Dukker og møbler handles også inn – mange av dem er laget av tre for at de skal være gode å holde i og tåle litt. Mange forteller med skuffelse at barna bryr seg lite om det. Det blir brukt en stund, men så forsvinner både dukker og møbler, og huset blir stående ribbet igjen som et symbol på våre gode, men feilslåtte hensikter.

Jeg tror leken med dukkehusene strander fordi vi har glemt et viktig moment. Leken i vår egen barndom var av nokså privat karakter. Nåde den som ødela, eller flyttet på tingene i vår møysommelig konstruerte verden. Vi lekte mest alene med dukkehuset, kanskje til nød med en fortrolig venn. Den slags privatliv kan man ikke forvente å få til i en barnehage. Det er heller ikke et mål.

Leken her er et sosialt prosjekt. Barna må samarbeide, forhandle, bli enige og skape lek sammen med andre. Da trenger de materiell å samarbeide om og som tillater dem å lage hus med takhøyde og plass til alles ideer.

16

verktøykassa 1 / 2018

Vi må også huske at lek er et dyna- gjør susen. Ei hylle man legger ned misk fenomen. Barna vil prosjektere og med baksiden opp fungerer også godt. være i kontinuerlige prosesser, skape Barna setter seg ofte rundt platået og ting etter eget hode, forme og omforme. bygger husene på det. Byggeplatåer er Mye klassisk leketøy er ferdig skapt og dessuten lurt hvis en vil la huset stå slik tenkt og blir for statisk for barna i barne- at barna kan fortsette ved en senere anhagen. Det kjøpte huset blir helt enkelt ledning. for ferdig. De bruker det opp så snart de har plassert møblene noen ganger. Hvis Byggemateriell og beboere vi i stedet gir barna råmaterialer som de Alt som kan stables, kan brukes til å kan bygge egne rom, etasjer og innred- bygge spennende rom og fantasifulle ning med, blir det en helt annen lek full hus. Tomme skuffer og trekasser er en av uendelige muligheter. Da strekker god begynnelse. De kan settes på høysnart eventyrslott, romstasjoner og ny- kant, stables til etasjer og bli høyhus skapende verk seg i været. Med de rette med heis og trimrom i kjelleren. Klassiske treklosser er et materialene kan godt supplement i dukkehusleken bli Det blir brukt en byggingen. Få gjerlangt mer mangfolstund, men så ne tak i kapp i bygdig, improviserengevarehandelen, slik de, uforutsigbar og forsvinner både dukker at barna får klosser langvarig. og møbler, og huset blir med litt størrelse. stående ribbet igjen.

Møbler til husene Byggerommet kan man lage selv av Bygging av dukkehus kan godt foregå i rom der biler, dyr, gjenbruksmateriell som fyrstikkesker, togbane og klosser bor. Barna liker å trådsneller og ting vi selv innredet med kombinere materiell og figurer fra uli- som barn. Små treklosser og møbler ke verdener. Huset trenger kanskje en av Lego fungerer utmerket. Hvis man parkeringsplass i nærheten og en dyre- allerede har et lite lager av dukkehushage som nærmeste nabo. Det er en for- møbler, kan det inspirere. Jeg har erfart del å ha et eget rom til leken der barna at barna ofte begynner byggverket med bygger seg små fantasiverdener. Det er dem, så bygger de huset rundt. Barna fordi rolleleken med brannfolk i full ut- liker også å dekorere med små elementrykning og supermann på oppdrag lett ter til slutt – som mosaikkbiter, knapper feier med seg hele byggverk. Hvis man og fargede ispinner.

Mange barnehager har allerede små ikke kan dedikere et helt rom til byggelek i barnehagen, kan et vernet hjørne figurer som lengter etter et hjem å flytte gjøre susen. Med lave hyller og gjerder inn i. Klassiske plastdyr, små bamser kan kroken bli innbydende og passelig og figurer kan plasseres i byggekroken. rolig, slik at byggmestere og interiørar- Små dukker til dukkehus finner man i alle lekebutikker. Man kan også lage kitekter kan jobbe uavbrutt.

Alle byggerom har godt av minst ett figurer selv. La barna fotografere hverlavt byggeplatå. Det kan man kjøpe, el- andre, laminer bildene og stift dem fast ler lage selv. Ei plate med hjul, eller et i klosser. Da kan flytte seg selv inn i sine gammelt salongbord med sagde bein, arkitektoniske verk.

»

verktøykassa 1 / 2018

17

lekelyst

I NESTE NUMMER: Møteplasser for de yngste

»

18

verktøykassa 1 / 2018

Trude Anette Brendeland er barnehagelærer, foredragsholder og skribent for barnehagefolket. Mange kjenner henne som Fantasifantasten.no. Når hun ikke holder kurs om lek, samlingsstunder eller fortelling, jobber hun i Eventyrhuset lekeverksted som ligger midt på lekeplassen til en av studentbarnehagene i Bergen. Hun jobber for tiden med å skrive boken «Lekelyst – med rom for lek» som skal gi barnehager praktisk inspirasjon til det viktige arbeidet for lek.

Trude Anette Brendeland

LEKELYST

– med rom for innelek

PEDAGOGISK FORUM

Kommunikasjon og kreativitet de tenke selv. Gjennom byggematerielder hus blir til let viser vi tillit til barnas skaperkraft Med løse elementer som barna kan ma- og -evne. Med det uferdige framfor det nipulere, stable og plassere, går kom- ferdig opplever de å medvirke. Deres munikasjonen på kryss og tvers. De prosjekter har gang på gang gjort meg barna som strever med målløs. Når byggverspråk får hjelp ved at kene reiser seg med Få gjerne mye av samtalen foregår unike kombinasjoner tak i kapp i gjennom materiellet. av farger, former og De holder i konkretene bygge­varehandelen, oppfinnsomhet, tenmens begrepene brukes så får barna klosser ker jeg at voksne har aktivt – stol, seng, kjøkmye å lære. Arkitekter med litt størrelse. ken, over vinduet og ved og ingeniører burde siden av dusjen … Det er kommet til oss barnelangt færre konflikter rundt en mengde hagen for inspirasjon. Konklusjonen er råmaterialer enn rundt et ferdig dukke- klar: Aldri mer ferdige bilgarasjer, dukhus. Her slipper de å krangle om det ene kehus og bondegårder. Hvorfor skal vi leketøyet. Det er nok materiell til alle, gi dem det når de har kapasitet til å skaog man skaper sammen. Når barna får pe de mest utrolige og grensesprengenskape sine egne rom, etasjer og hus, må de byggverk selv?

MOBBING I BARNEHAGEN – barns problem, de voksnes ansvar

Kurset inneholder: – Eget kurspensum – Fire videoforelesninger av Mai Brit Helgesen – Veileder til styrer Nettkurset gjennomføres i hele personalgruppen slik at man får et felles kompetanseløft. Målet er at barne­hagen skal utvikle kunnskap og ferdigheter til å forebygge og avdekke mobbing slik at man bygger et inkluderende fellesskap i barnehagen.

Kurset er en del av abonnementet på www.barnehageforum.no og koster ingenting utover medlemskap.

NYTT NETTKURS PÅ

KAMPANJE!

6 måneders medlemskap i Barnehageforum til kun 595,- (ordinær pris 12 måndeder kr 1980,-)

20

verktøykassa 1 / 2018

TEMA

PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN Prosjektarbeid gir uendelige muligheter. Gjennom undersøkelser, eksperimenter, samtaler og fordypning kan barn gå på oppdagelsesferd i et tema. Prosjektarbeid kan tilføre det pedagogiske arbeidet nye perspektiver — og ny giv.

verktøykassa 1 / 2018

21

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Barnas egne tema I Bikupens förskola velger hvert barn sitt eget tema som de forbereder og presenterer for resten av gruppen. Førskolelæreren Elisabeth Wiersma Larsson fikk Ulla-Britta Bruun-stipendet 2017 for arbeidet med «Barnas egne tema». tekst: elisabeth wiersma larsson | foto: bikupans förskola et å jobbe med Barnas egne tema innebærer at hvert enkelt barn planlegger, leder og evaluerer sitt eget tema, ut fra egen i­nteresse og eget kunnskapsnivå. A ­ rbeidsmåten brukes for fire- og femåringene, som presenterer temaet for sin egen gruppe på 12 barn. Grunnlaget for å gjennomføre et eget tema legges i første halvdel av høstsemesteret. Først med et morsomt «kickoff-tema», der pedagogene på en lekende måte deltar i ulike roller – dette året hadde vi for eksempel Bamse-tema i to uker – for å få samlet hele gruppen på morsom og inspirerende måte. Deretter har vi tema om «Jeg», om «Familien», og om «Kompisskapet», med målsetting dels å styrke hvert enkelt barns selvfølelse og dels å styrke den sosiale kompetansen med normer og verdier. I tema «Jeg» inngår et intervju der hvert barn blant annet blir spurt: Hva liker du å gjøre? Hva vil du lære deg eller vite mer om? Hva er du god på? – og der sår vi frøet til deres egne tema.

Planlegging Når barnet, med støtte fra sin ansvarspedagog (det vil si den pedagogen som har

22

verktøykassa 1 / 2018

ansvar for utviklingssamtalene) har tenkt gjennom og planlagt sitt tema – med innhold, utstyr som trengs, lokale (ute eller inne), så skriver hen en invitasjon, viser den til kameratene og setter den opp på veggen slik at alle barn og foreldre ser den. Nå vet alle hva det skal handle om og hva man trenger å ha med seg!

Gjennomføring Den dagen temaet skal presenteres, gjør barnet de siste forberedelsene, og temaet starter med en samling. I samlingen forteller barnet hvordan hen har tenkt seg temaet, og barna i gruppa får stille spørsmål. To pedagoger er med. Den ene støtter barnet og gjør notater, den andre har ansvar for rammene rundt, er støtte for resten av gruppen, og fotograferer eller filmer.

Den andre temadagen er ofte en videreføring av innholdet i første dag, og der barnet får hjelp og støtte til å utvikle temaet i retning av det som er sentralt i temaet. For eksempel; dersom første dag var et «løpetema» ute på graset, kan andre dag handle om kropp og muskler – med tur til en idrettsplass, der man kan konkurrere individuelt og med tidtaking, på ekte løpebaner!

»

I samlingen forteller barnet hvordan hen har tenkt seg temaet, og barna i gruppa får stille spørsmål.

Elisabeth Wiersma Larsson Refleksjon og evaluering Etter at temaet er gjennomført, ser alle barna på bilder eller film, forteller om det som har foregått, og reflekterer rundt det. Barnet som har hatt ansvar for temaet evaluerer i tillegg sammen

«Barnens egna teman»

er en arbeidsmetode som Bikupans förskola har utvik­ let gjennom 12 år. I oktober 2017 fikk Elisabeth Wiersma Larsson «årets viktigaste och största stipendium inom förskolans område i Sverige», Ulla-Britta Bruun-stipendet, for dette arbeidet. Hun skal nå skrive bok om erfaringer med metoden. Bikupans förskola ligger i Sollentuna kommune utenfor Stockholm.

Ulla-Britta Bruun

er en av pionerene i svensk og nordisk barnehagehistorie.

Ulla-Britta Bruun-stipendet administreres av bladet Förskolan og Lärarförbundet i Sverige. Formålet er å løfte fram gode eksempler og spre gode ideer innen barnehage­ området.

med ansvarspedagogen og velger rundt ti bilder som skal opp på veggen som dokumentasjon. Den skriftlige dokumentasjonen leses opp for alle barna i en samling, og deretter tar barnet den med hjem for å lese den sammen med foreldrene. Dokumentasjonen med bilder får henge på veggen gjennom hele året, og veggen fylles gradvis opp etter hvert som barna gjennomfører sine tema. Til slutt blir det en dokumentasjon av 24 tema.

Dokumentasjonen med barnas vurderinger brukes som grunnlag for re-

fleksjon i personalgruppen, for å analysere hvilke mål i læreplanen som er oppnådd og for å se hvor hvert enkelt barn står i sin læring og utvikling, for dermed å vite hvordan vi skal legge opp den øvrige virksomheten i barnegruppen.

Hva vi oppnår Hvorfor arbeider vi på denne måten?

Med «Barnas egne tema» oppnår vi en gledesfyllt læring for alle involverte, barn som voksne! Noe av det viktigste vi oppnår er dette:

• Hvert barn får økt tillit til hva de kan greie – noe som kan være helt avgjørende for hele barnets utvikling, spesielt for de stille, beskjedne barna som ellers ikke tar stor plass og markerer seg i gruppen.

• Barna får reell innflytelse på barnehagens virksomhet og sin egen læring og utvikling.

• Læreplanens mål oppnås på en naturlig måte, takket være mangfoldet av læringssituasjoner som oppstår i barnas mange tema.

• Barna får utøve lederskap i alle steg, som planlegging, gjennomføring og evaluering – noe som faktisk ikke inngår i læreplanen!

• Pedagogene får økt kunnskap om barns læring – hvordan barn lærer i

verktøykassa 1 / 2018

23

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

gruppe – og får økt innsikt i hvert enkelt barns kunnskaps- og utviklingsnivå.

• Bedre og dypere foreldrekontakt, der foreldrene også får innsikt i pedagogikken som utøves.

Vårt håp nå er å kunne spre kunnskap og erfaringer med denne arbeidsmåten gjennom en bok, ikke bare til barnehager, men også til førskoleklasser i skolen (som vi har i Sverige) og de første årene i ordinær skole, slik at det blir en rød tråd i barns læring. Vi mener at denne måten å arbeide tematisk på, ut fra barnas kunnskapsnivå, skaper en gledesfylt virksomhet – med progresjon i læringen, uten å miste viktige områder i læringen, og med et stort mangfold i temaer. Vi har for eksempel hatt svømme-

24

verktøykassa 1 / 2018

tema med svømmeskole blant putene i ny erfaring og ny kunnskap. For eksemputerommet, marsvintema med mar- pel når de stille, beskjedne barna står svin av strømpebukser, søppelbiltema fram og kanskje for første gang blir lytmed billek og søppeltet til, når vi ser at de sortering, og frisørtema. strekker seg, får en anHvert barn Vi har hatt dukketeaternen kroppsholdning og får økt tillit tema med handmaling en ny klang i stemmen! og teaterstykker med til hva de kan greie.

Jeg blir også glad og skoesker som scene, fylt av tiltro til barnas tannnbørstetema med å lage tannbør- kompetanse når jeg som pedagog tar et ster til kosedyrene av piperensere, og steg tilbake og merker hvordan barna kulebanetema med egenproduserte ku- virkelig lytter til hverandre, prøver å lebaner av gjenbrukssmaterialer. forstå hverandre, forklarer, hjelper og støtter hverandre og finner løsninger Magiske øyeblikk på dilemmaer som oppstår underveis i Våre erfaringer med «Barna egne tema» temaet. Da vet jeg at jeg aldri kan slutte er svært gode. De meste magiske øye- å jobbe på denne måten, og at jeg bare blikkene er når jeg ser et barn vokser – må føre dette arbeidet videre og forhåselve øyeblikket da det tennes stjerner pentligvis la det smitte over til andre i øynene, øyeblikket da de opplever en pedagoger!

»

Servicegrossistene presenterer

Dagens høydepunkt Våre minste fortjener det beste.

Vi er spesialisten på alt innen storhusholdning.

Gulrot Stangselleri Melk

Polkabete

Rød paprika Oransje paprika Gulost

Bringebær Brød Makrell i tomat

Blåbær

Agurk

Agder Grossisten AS / Arne Sjule AS / Cater Drammen AS / Cater Mysen AS / Cater Kongsvinger AS / D. Danielsen AS / Encon AS / EuroSupply AS Haugaland Storhusholdning AS / Måkestad Engros AS / Måkestad Engros Øst AS / Måkestad Engros Larvik AS / Nær Engros AS / Nær Engros Levanger AS Nær Engros Trondheim AS / Paul Nygaard AS / Safari Engros AS / Selboe & Aasebø AS / ServiceNord Engros AS SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS / SG Møre avd. TP-Engros AS

bestill på sg.no

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

«Vår hule har en propell på taket, slik at den kan fly» Å bygge hytter eller huler er et stadig tilbakevende tema i barns lek.

I dette prosjektet gikk barna på oppdagelsesferd i temaet huler – med alle sanser. tekst og foto: alice kjær

M

ed utgangspunkt i et prosjektarbeid om huler vil jeg i denne artikkelen beskrive hvordan man kan bevare barnas engasjement i et tema over tid. Jeg vil også fortelle om de pedagogiske vurderingene som lå til grunn for mine valg av aktiviteter og litt om tankene bak prosjektarbeidsformen.

Prosjektarbeid er en helhetsorientert og kreativ måte å arbeide på, en arbeidsmåte som taler til barna og som er en kilde til å bevare deres engasjement og fordypelse. Den grunnleggende tanken bak prosjektarbeid er at: • Barn i mindre grupper utforsker – med alle sanser – noe som engasjerer dem.

• Barn er medkonstruktører av egen læring i samspill med andre.

• Prosessen er en viktig vei til engasjement og fordypelse.

Starten på prosjektet At dette projektet skulle handle om huler, var ikke bestemt på forhånd. Det var en lengre prosess før vi kom dit. Noen

26

verktøykassa 1 / 2018

ganger er det lett å finne et tema, anDet er en god ide å få innsikt i barnas dre ganger tar det litt mer tid før tema- tanker og kunnskap om et tema helt fra et er på plass. starten av, uansett om det handler om Prosjektgruppen bestod av sju fem­ huler, biler, ender, rever, hjerter eller åringer (fire jenter og tre gutter) og noe helt annet. Fordi det kan gi oss en meg som voksen. pekepinn på hvordan dette kan føres viFor å gi barna noen felles opplevel- dere i projektet. ser, la jeg til rette for forskjellige bevegelFor å fange opp- Tegner huler ses- og sanseleker Å tegne er en naturmerksomheten med variert innhold lig måte å kommunide fire første gan- og få fokus på prosjek- sere og uttrykke seg gene vi var samlet tet, kan det være lurt på for barn. Vi voksi prosjektgruppen. ne har det mye mer i å skape en stemning Formålet var dels å hodet og vil så gjerne skape fellesskap mel- fra starten av. spåkliggjøre alt. Det lom barna, dels et er ikke alltid den beshåp om og tro på at det skulle dukke opp te måten å fange barnas interesser på. et tema i leken som alle var opptatt av.

For å komme nærmere barnas perBevegelseslekene sluttet hver gang med spektiver, ba jeg dem tegne hver sin perat vi gjemte oss under en stor fallskjerm, sonlige hule. De ble så opptatt av å tegne som i en hule, og i stillhet sang vi en hu- at de glemte tid og sted. De fant hele tilesang. Når vi satt der, tett sammen un- den på nye detaljer som skulle være med der fallskjermen og sang, oppstod det i hulen: Vinduer, koder til døren, skoren helt egen stemning av nærhet og inti- stein, trapper, seng, kjøleskap, lamper, mitet som barna elsket. Det gjorde meg rørsystemer til kloakk osv. Til sammen oppmerksom på at huler kanskje kunne ble det sju huler som på ulike vis avspeivære et meningsfullt tema for alle. let barnas forestillinger om en hule.

»

Modell av hule med propell.

Barna ligger på gulvet, dypt konsentrert om å tegne sin egen hule.

Formålet var ikke at de skulle tegne «pene» og perfekte huletegninger ut fra et voksenperspektiv, men at de fritt skulle få uttrykke sitt perspektiv på en hule. Min rolle var å tre et skritt tilbake og forholde meg iakttakende og lyttende til barnas utsagn og tegneuttrykk, og bare trå til når de hadde bruk for praktisk hjelp (nytt papir, ny blyant etc.).

Hvert enkelt barns hule var unik.

Barna speiler seg i hverandres uttrykk, og det er vesentlig at barna opplever at deres bidrag til fellesskapet er betydningsfullt. Derfor lot jeg én og én vise og fortelle om sin egen tegning. Og her var det ingen riktig eller feil måte å tegne en hule på. Barna så og lyttet interessert på hverandre. De spurte «hva er din hule laget av?», og pekte og stilte spørsmål om forskjellige ting på tegningen. Å skape stemning Før hver prosjekttime har barna vært opptatt med ulike former for lek. For å fange oppmerksomheten og få fokus på

Guttene var opptatt av å bygge ut hulene med svømmebasseng, som de forbandt med broer.

prosjektet, kan det være lurt å skape en stemning fra starten av, noe som sporer barna følelsesmessig og mentalt mot temaet og det som skal skje. Det kan man gjøre ved f.eks. å legge bilder eller tegninger fra forrige gang, gjenta et rituale, en sang, en fortelling eller gjennom å innrette rommet på en spesiell måte.

I starten av hver prosjekttime samlet vi oss i en stor, midlertidig hule som jeg hadde laget av store pappstykker. Her sang vi hulesangen og snakket om hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre nå.

Modeller av huler Den neste aktiviteten var å bygge en modell av en hule ved hjelp av en pappkasse på størrelse med en skoeske. Barna skulle jobbe to og to sammen, og bygge og innrede ved hjelp av materialer som papprør, bølgepapp, saks, maletape og limpistol.

Pedagog: «Hvem skal bo i hulen hos dere?»

Mabelle og Isabella: «Det skal vi selv» Mabelle: «Det skal mamma, pappa og lillesøster» Isabella: «Det skal også bo høner og en hamster der».

Jentene forteller videre at det også hører en rutsjebane og en bil med til hulen. På taket har de laget en klessnor som de har hengt klær på.

Mynte og Klara forteller: «Vår hule har en propell på taket, slik at den kan fly. Men den kan også gjøres om til en bil og en båt».

Barn uttrykker sine tanker på mange måter. For dem henger lek, virkelighet og fantasi sammen når de undersøker og utforsker verden. Denne forståelsen av barn er det viktig at vi som voksne tar med oss inn i et prosjektarbeid.

Huler av store pappkasser Ved å tilby ulike måter å arbeide med et tema på, kan de voksne være med på å åpne noen dører som barna selv ikke ser.

På et tidspunkt samlet vi inn noen store

verktøykassa 1 / 2018

27

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Stolpenes stabilitet undersøkes og utprøves.

pappkasser med forskellige former. Barna ble delt i to grupper, en gutte- og en jentegruppe som fikk velge 15 pappkasser hver. I tillegg fikk de maletape, saks, bølgepapp, papprør og et pappunderlag som fundament for hulen.

Felles for guttenes og jentenes huler var at de innredet dem med kjøkken.

De ferdige kjøkkenene innviet de med matlaging og spising. Hver gruppe fikk en skål med frukt og grønnsaker og en felles kniv som de skulle dele opp frukten med, og så dele med hverandre. Det krevde samarbeid og finmotorikk. Der ble en del diskusjon om hvem som skulle skjære opp frukten. Guttene trakk lodd, mens jentene brukte mye tid på å snakke seg frem til en løsning. Da et eple falt på gulvet, ble det en anledning til at snakke om hvorfor eplet skulle vaskes rent. Det ble til en prat om helse.

28

verktøykassa 1 / 2018

Den ferdige hulen på lekeplassen.

Hulene pakkes sammen til stolpene. Det krevde også mye krefDa barna etter noen uker var ferdige ter, for jorden var nokså hard. De vanmed å bygge, innrede og leke i hulene, net jorden rundt stolpene slik at den ble så de etter hvert litt ramkompakt og stabiliponert ut – og de skulle serte stolpene.

Det finnes ikke bort. Barna pakket huleEn presenning noen oppskrift ne sammen ved å hoppe ble lagt over stolpå dem og tråkke dem fla- på et 'riktig' prosjekt, pene og bundet te. Det var morsomt. Men men det er viktig å ta fast som tak og det var ikke alle pappkasutgangspunkt i barnas vegger. Det blåste sene som var like enkle å en del, så det var måte å kommunisere tråkke flat. Barna oppdavanskelig å feste get at noen var laget av og forstå på. presenningen skiksvært kraftig papp, og at kelig. Da bar na det måtte brukes mye krefter for å få dem kom til hulen dagen etter, hadde vinflate. Det krevde også pauser innimellom. den revet av presenningen. Det førte til en samtale om vind og holdbarnet.

Hule på lekeplassen Vi byttet presenningen ut med fiberSom avslutning på prosjektet bygde vi i tex (stoff som brukes til underlag for fellesskap en hule på lekeplassen. Bar- heller og stein). Før de begynte å klippe na gravde to og to sammen dype hull til stoffet, la barna seg intuitivt ned på

»

det. De hadde behov for å sanse stoffet kroppslig, før de var klare til å klippe.

Dette stoffet fungerte fint og tålte all slags vær, og barna lekte i hulen i flere månender før den ble ødelagt.

Som avslutning på prosjektet ble barnas foreldre invitert til en halv times ettermiddagsmøte hvor prsjektet ble presentert gjennom bilder, tegninger og produksjoner underveis.

Oppsummering En formiddag i uken i seks måneder arbeidet vi med huleprojektet, og denne artikkelen gir bare et kort innblikk i barnas arbeid. Den måten vi arbeidet med hulene på, er inspireret av Reggio Emiliabarnehagene i Nord-Italia. Det er ikke et kopi av deres måte å arbeide på, men et perspektiv på prosjektarbeid som passer til den nordiske barnehagetradisjonen.

Aktivitetene ledet barna til å uttrykke seg om huler på mange estetisk skapende måter. Og nettopp denne utforskende tilnærmingen er en av hemmelighetene bak å holde på barnas engasjement gjennom et tema.

Barnas arbeid med forskjellige materialer, i ulike former og størrelser, gav rom for kroppslig bevegelse, fin- og grovmotorisk, både innendørs og i naturen. De fordypet seg i å konstruere fantasifulle huler til lek, og i tillegg fikk de erfaring med samarbeid, med språk og formidling, og med matematik i forbindelse med høyde, balanse og byggeteknikker.

Det finnes ikke noen oppskrift på et «riktig» prosjekt, men det er viktig å ta utgangspunkt i barnas måte å kommunisere og forstå på. Det foregår ikke primært med ord, men først og fremst i

lek, tegning, sang, fortelling, drama, utformning, bevegelse osv.

Min erfaring med prosjektarbeid har jeg fra mange års arbeid med projekter i en Reggio Emilia-inspirert barnehage i Aalborg. I tillegg har jeg veiledet pedagoger og studenter i ulike prosjekter med barn. På Universitetet fikk jeg for alvor mulighet for å fordype meg i prosjektarbeidsformen og den betydning det kan ha for barns identitetsdannelse, sosiale utvikling og kunnskap innenfor andre fagområder som for eksempel språk, matematikk og kreativitet.

Alice Kjær arbeider i det Reggio Emiliainspirerte Børnehuset Tiziana i Aalborg.

Hun har skrvet boken Prosjektarbeid i barnehagen. Fra fascinasjon til fordypelse. Cappelen Damm 2016. Boken bestiller du i barnehagebutikken.no

verktøykassa 1 / 2018

29

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Guide:

8 steg til et godt prosjektarbeid tekst: alice kjær | foto: marte gjærde

30

verktøykassa 1 / 2018

1

Hvordan finner vi et tema?

Temaet behøver ikke være bestemt på forhånd. Det viktige er at temaet tar utgangspunkt i noe som interesserer barna. Finn inspirasjon til temaer i det barn er opptatt av:

• I lek ute og inne • På turer • I barnas tegninger • I bøker • I samtaler

2

Hvordan kommer vi i gang?

Fastsett tidspunkt for når dere vil arbeide med prosjektet. På den måten blir det mulig å gjennomføre det i en hektisk hverdag, hvor prosjektet skal konkurrere med øvrige aktiviteter og gjøremål om tid og personalressurser.

4

Oppstart: Skap stemning Stemningen er med på å samle fokus på det som skal skje. Stemning er knyttet til innretning på prosjektet og det barna møter i rommet. Stemningen kan på forhånd tilrettelegges med:

• Bilder fra forrige prosjekt • Tegninger • Tidligere produksjoner • En fortelling eller bøker om temaet

5

Tid til forberedelse

3

Et prosjekt krever forberedelse og arbeid både før og etter prosjekttimen(e). Sett av tid til dette.

Del barna i små grupper. Avhengig av alder og barn kan gruppens størrelse variere fra 4–7 barn. Samme gruppe barn arbeider hele tiden sammen i projektgruppen, med den samme voksne.

viteter, ferdigstilling av bilder og dokumentasjon.

Valg av prosjektgruppe

• Før prosjekttimen(e): Rom og materialer skal være gjort klare.

• Etter prosjekttimen(e): Refleksjon og notater – pluss siste opprydding.

• Ukentlig tid: Vurdering av akti-

6

Fordypning La barna oppleve temaet med hele kroppen og alle sanser. La dem uttrykke seg med temaet gjennom formspråket – det er med på å opprettholde engasjementet. Det kan skje gjennom tegning, sang, musikk, bevegelse, konstruksjon med klosser, gjenbruksmaterialer eller leire, eller gjennem fortelling og drama.

Skift mellom individuelle og felles aktiviteter.

7

Bli i temaet Hvis energien går ut av prosjektet, er det fristende å finne et nytt tema.

Men se i stedet på tidligere foto, tegninger og produksjoner– sammen med en kollega eller styreren din.

Det kan gi ny inspirasjon.

8

Dokumentasjon Velg et sted; en vegg, en dør eller en oppslagstavle hvor barnas arbeid med prosjektet kan plasseres og synliggjøres: Bilder, tegninger, produkter, utsagn etc. Dokumentasjonen gir viktige bidrag til samtale, tolkning og refleksjon sammen med barna under hele prosjektet.

verktøykassa 1 / 2018

31

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

«Strøm er sånn lys som skravler rundt» Pedagogisk dokumentasjon som verktøy i prosjektarbeid. tekst og foto: nina aksnes lundemo, barnehagelærer steinrøysa barnehage, lillehammer

N

år vi skal drive prosjektarbeid sammen med barn, er det viktig for meg at grunnen til å drive et prosjekt er gjennomtenkt.

Hvorfor jobber vi prosjekterende? Hva skal vi få ut av denne arbeidsmetoden?

Hvem er prosjektet til for? Disse spørsmålene bør man sammen reflektere rundt før et slikt arbeid settes i gang. For hva skal prosjektet handle om? Skal det være et forhåndsbestemt tema, eller skal man se hva som rører seg blant barna, og ta tak i det?

Vi har bestemt oss for at i våre prosjektarbeid er det barnas nysgjerrighet og utforskertrang som skal være drivkraften. Vi kan enten starte et prosjekt på bakgrunn av en interesse vi ser hos barna, eller vi kan komme med forslag.

Uavhengig av innfallsvinkel betyr det at pedagogrollen i et prosjektarbeidet blir veldig viktig – vi må klare å vekke et engasjement hos barna for at det skal kunne bli et prosjekt, og vi må klare å ta tak i det barna lurer på for å opprettholde interessen i prosjektet. For å få til dette, bruker vi pedagogisk dokumentasjon som et verktøy til å drive prosjekter fremover.

32

verktøykassa 1 / 2018

Den kommer fra jorda, men hvordan Prosjektet lys – strøm I prosjektet lys – strøm hadde peda- kommer den inn i fabrikken?» gogene valgt tema lys for hele barnehagen. Dette synes vi var et tema som Barna motiverer hverandre favnet stort, og som alle skulle prøve å Overraskende mange koblet lys til strøm, vekke en interesse for. Det blir litt som å og hadde mange spørsmål rundt det. starte en indre motor hos barna – å ska- Dermed ble vår jobb å finne måter å organisere aktiviteter hvor pe en interesse for noe barnas undring fortsatt som kan bli noe mer.

Vi fulgte sto i sentrum og hvor de Hvordan gjør man det? med på hva kunne eksperimentere seg Vi valgte å starte frem til svar på egne spørsmed å tilby lys i ulike som skjedde, hva mål, uten at vi fremsto som varianter. Lommelyk- som endret seg i ter, prosjektor, lamper. formidlingspedagoger. leken, hva barna Vi fulgte med på hva Nettopp dette er det jeg mener at gjør et prosjekt som skjedde, hva som brukte lyset til. til et godt prosjekt. Å klare endret seg i leken, hva barna brukte lyset til, hva de sa, og vi å legge opp til at det er barna selv som skrev det ned. Vi fotograferte, og vi motiverer hverandre og sammen drar snakket om det. Vi reflekterte. Hva gjør prosjektet fremover, fra å observere, relyset med vår avdeling? Vi så at barna flektere og samtale, til å få bruke hele var opptatte av ulike ting; lys/skygge, kroppen til å utforske.

Tegningene ble hengt opp på avdelinlys/nyanser/endringer, ulikt lys, lysets opprinnelse. Mange veier man kunne gen, og skapte samtaler mellom barna, valgt, men på dette tidspunktet synes vi mellom foreldre og barn, og pedagoger ikke at vi hadde nok å gå på til å velge og barn. På denne måtes fikk vi samlet en bestemt vei. Derfor spurte vi barna; informasjon som hjalp oss videre i prohva er lys? Simons svar oppsummerer sjektet. Vår dokumentasjonsvegg viste mange av svarene vi fikk; «Lys lyser av seg altså å være et verktøy for fremdrift strøm, men hvordan lager man strøm? i prosjektet, for det var her bilder, sitater

»

TRE TIPS FOR ET VELLYKKET PROSJEKT

Snakk sammen! De som jobber sammen på en avdeling, må finne en felles plattform, et felles ønske, en felles forståelse av hvorfor vi gjør som vi gjør. Hva vil vi med prosjektet? Er det prosessene underveis eller sluttresultatet som er viktig for oss? Reflekter underveis om hva som skjer i prosessene og hva og hvorfor dere tenker det er viktig for barnet og barnegruppa.

Hva er lys? Og hvordan lager man strøm? Det var noen av spørsmålene i starten av prosjektet.

og tegninger ble et sted barna kunne få mulighet til å teste ut egne tanker oppimot andres tanker, og på den måten fordype sin forståelse. Nye aktiviteter ble nye dokumentasjoner, og slik fortsatte veggen å leve.

Lysrør For å utfordre tanken om at man har strøm i håret, tilbød vi et lysrør neste gang vi tok frem ballonger. «Hvordan kan vi få lys i dette?» Å gi barna denne utfordringen satte i gang mange tankeprosesser. Her ble barna veldig engasjerte og kom med mange teorier.

De tok ballongene, gnei de i håret og holdt de mot lysrøret. Her kunne barna tydelig se at den elektrisiteten de hadde skapt mellom ballong og hår,

kunne skape lys! Dette skapte nye tanker: «Denne strømmen går ikke i ledninger. Er det sånn strøm som er i ledninger?» Dette utfordret igjen pedagogene til å finne nye veier å gå for å skape forståelse og mer undring.

Dokumentasjonene fra koblingen av batteri, ledning og pære fører til videre fremgang i arbeidet, og vi måtte innhente hjelp fra en ekspert for å komme oss videre. For å gjøre en lang historie litt kortere så avslutter jeg med spørsmålet som Simon stilte tidligere: «Strøm kommer fra jorda, hvordan kommer den inn i fabrikken?»

På slutten av barnehageåret tok vi frem alle svarene fra barneintervjuene, og lurte på hva de tenkte om det

Vær nær! Vær til stede der barna er, der samtaler oppstår og tanker deles. Ha en blokk og en penn med deg, alltid. Ta bilder av det du ser. Du vet aldri hva du kan få bruk for, hva som kan bli viktig. Og om det ikke gir mening der og da, så kan mening skapes sammen med andre når dere reflekterer rundt prosjektet.

Skap en god vegg – en som har mulighet til å bli levende i prosjektet. Heng opp bilder, tegninger, sitater – lag en møteplass som handler om prosjekt og la det bli en vegg i stadig endring. Å få mulighet til å sette ord på ting sammen med andre, kan skape ny eller bredere forståelse, både for barn og voksne.

verktøykassa 1 / 2018

33

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN nå. Simon hørte sitt eget spørsmål, og ble helt stille. Det så ut som han trengte en tenkepause. Det lå ark og tusjer på bordet, og Simon ville bruke dette.

Han begynte å tegne noe som viste seg å bli en turbin. Mens han tegnet ville de andre også tegne. Turbiner er ikke enkle å tegne, så de brukte hverandres tegninger og hverandres utsagn til å komme videre med sin egen tegning.

Da Simon var ferdig med sin tegning, brukte han den til å vise svaret sitt.

Han pekte på turbinen, på generatoren, på rørene/ledningene og på fabrikken. «Ganske vanskelig spørsmål!

Men…vann pluss turbin pluss generator, det blir strøm. Og rør inn i fabrikken – ledninger liksom» Vi kan tydelig se at tankene har endret seg mye fra starten av prosjektet og til nå. Simon kan faktisk svare på sitt eget spørsmål, og han vet at spørsmålet han selv har stilt er vanskelig å svare på. Han trengte å benytte seg av flere språk for å forklare hva han tenkte, og han benyttet seg av sine kompiser rundt bordet. Hvordan kom vi dit? Det tror jeg skyldes at han har klart å undre seg over ting vi har undersøkt sammen. Gjennom å reflektere rundt bildene vi har tatt, tegningene vi har lagd, sitatene vi har hatt hengende oppe, og gjennom å dra arbeidet videre med sitt engasjement. Gjennom å prøve ut sine egne og andres tanker, og gjennom å få nye tanker og teorier.

På samme måte som de andre barna har gjort.

Prosjektet ble bok Dersom du har lyst til å lese hele historien om dette prosjektet, om hvordan pedagogisk dokumentasjon kan fungere som et verktøy for prosjektarbeid, samt være et verktøy som tar barns medvirkning og utforskning på alvor, så kan du kjøpe boka: Strøm er sånn lys som skravler rundt i barnehagebutikken.no

34

verktøykassa 1 / 2018

Her kobles batteri, ledning og pære, og mens barna jobber, noterer og fotograferer pedagogen.

DMMH.NO

DET BEGYNER HER Ta barnehagelĂŚrerutdanningen ved DMMH

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Lett som en fjær I Søråsteigen barnehage hadde noen av barna vist stor begeistring over materialene vann og fjær. Det ble starten på et langt og spennende prosjekt om oppdrift. tekst: henny otelie yldirim, pedagogisk leder søråsteigen barnehage.

H

østen før oppdrift-prosjektet jobbet vi med fokus på relasjoner og barnas sanselige måte å utforske sine omgivelser på. Barna, som var i alderen to–tre år, hadde over tid vist stor begeistring over materialet fjær og vann. Dermed bestemte vi oss for å iscenesette et rom med en balje vann og fjær.

Vi tok bilder mens barna utforsket vann og fjær, og ved å variere vinkelen vi tok bilder på, fikk vi plutselig syn på noe nytt: To barn som gjentatte ganger presset fjær ned mot bunnen av vannkaret, som slapp taket på fjæren, mens de sa: Se, kommer opp!

Oppdrift i vann Denne observasjonen førte til slutt til at vi valgte å se nærmere på fenomenet oppdrift.

På avdeling Embla jobbet vi den første tiden i ulike smågrupper på fire barn og to pedagoger for å finne ut hva vi kunne gå i dybden på. Den ene pedagogen (vi kaller alle de ansatte pedagoger) dokumenterer med bilder og tekst eller film. Den andre vurderte fortløpende når man skal være aktive i barnas aktivitet, inspirere, motivere, eventuelt tilføre noe nytt, eller når vi kan trekke oss på sidelinjen. Vi reflek-

36

verktøykassa 1 / 2018

terte over voksenrollen; over balanse- for oppdrift spredde seg blant barna. gangen mellom å gå foran, ved siden av Senere valgte vi å tilby stadig nye maog bak barna i deres lek og utforsking, terialer; ulike typer klosser, korker, balog prøvde ut ulike roller. longer med og uten vann, etc, med uliVi rullerte på hvem som dokumen- ke oppdrifts-egenskaper. Ballonger av terte hva barna gjorde i møte med ma- ulike størrelser hadde rask og kraftfull terialene. Barna brukte ulike strategier: oppdrift når man slapp de under vann, noen rørte fjær rundt og rundt i vannet, som ofte krevde at voksne var tett på. andre smakte på de, kilte hverandre Etter hvert fant barna andre materialer med de, kastet de i lufta, etc. Hva for- som de testet ut på eget initiativ, for eksket barna på? Gravitasjon? Fjærens sempel stein, lekedyr og biler, etc. tekstur eller egenskaper?

Underveis kunne vi ofte Kraft? Vi brukte f lere se hvordan barna gikk inn Barnas uker på å reflektere rundt og ut av lek og utforskning, under­hva barna egentlig var for eks hvordan ett barn søkelser er drivopptatt av. først snakket og pekte på hvor fort en kloss fløyt opp, kraften i dette Veien videre hvor så aktiviteten gikk prosjektet.

Vi streber etter å være kriover til lek, der klossen ble tiske til egen pedagogiske en båt og noen korker ble praksis, og setter pris på ulike måter å se mennesker. Vi tenker at lek og utforog tolke ting på, noe som kan åpne opp sking går hånd i hånd, at de ofte henger for ulike perspektiver. På våre ukentlige sammen og at de begge er like verdifulle. refleksjonsmøter reflekterer vi blant annet over ulike dokumentasjoner. Det er Oppdrift i luft viktig for oss at alle i teamet blir delak- På vindfulle dager tok vi med oss baltige i prosjektarbeidet, at de er med og longer i snor ut og fikk erfaringer med reflekterer og finner veien videre. oppadstigende luftstrømmer enkelte steDa vi etter hvert prøvde et nytt mate- der (gjerne nært en vegg/hekk). Ballonriale som fløt raskere enn fjær, merket gene ble da nesten levende, de dro noen vi at flere ble oppmerksomme på fe- ganger hardt i hånda, man kunne kjenne nomenet. Det så ut til at det var ispin- det med hele seg, til stor begeistring for nens tempo som førte til at interessen mange. Senere så vi at drageflyging syn-

»

liggjorde oppdrift i luft bedre. Vi prøvde å fly drager på vindstille dager, noe som ga barna muligheter til nye refleksjoner.

Vinden ute ga oss assosiasjoner med luften fra en føner, et verktøy vi bestemte oss for å teste ut sammen med barna. De fikk erfaring med å skape lufttrykk, egen vind og bevegelse i luften. Det skaper i sin tur bevegelse og oppdrift hos ulike materialer. Etter en utforskning av selve verktøyet, og over tid, begynte barna å eksperimentere

med mange ulike ting og materialer i føn-luften, for eksempel isoporballer, bordtennisballer, ballonger, ulike typer papir, fjær etc., og noen ganger en kombinasjon av flere materialer.

Drivkraften Barnas undersøkelser er drivkraften i dette prosjektet. Gjennom prosjektet har barna fått mange ulike erfaringer og opplevelser med fenomenet oppdrift. Vi har introdusert, iscenesatt og

lagt til rette for ulike muligheter. Det viktigste har vært at barna har fått prøve egne teorier og dele strategier med hverandre. De har hele tiden jobbet i grupper av ulike størrelser og vært i relasjon med hverandre og materialene.

Søråsteigen barnehage er en kommunal barnehage i Ås, inspirert av Reggio Emilia filosofien. Kommunens satsningsområde for skoler og barnehager 2016/2017 var realfag.

verktøykassa 1 / 2018

37

Ny bok fra Trude Anette Brendeland!

LEKELYST – med rom for innelek LEKELYST

PEDAGOGISK FORUM

Trude Anette Brendeland

– med rom for innelek

Kr 398,Pedagogisk Bokklubb: Kr 298,-

Med LEKELYST deler Trude Anette Brendeland av sitt omfattende univers av kreative ideer for hvordan vi kan stimulere til lekelyst i barnehagen. Brendeland utfordrer leseren med spørsmålet: Er du en lekeklok voksen i en lekeklok barnehage? I leken møter barna utfordringer og avbrytelser. Med denne boka får du god hjelp til å oppdage noen hindringer og gjøre noe med dem, slik at barna i langt større grad opplever leken som fri. Her får du en rekke ideer til hvordan du kan innrede lekerom som inspirerer til lekende samspill.

LEKELYST egner seg til å skape fornyet forståelse for lek. Den vil tenne en gnist i barnehagepersonalet og gjøre dem bedre rustet til å ta ansvar for barnas helhetlige lekemiljø.

Det levnes ingen tvil: ARBEID MED BARN ER ARBEID MED LEK!

«På hver eneste side kommer det et dryss av magisk støv mot leserens ansikt, og vips så er det ingenting som kan bli vanlig igjen. Les, nyt og la deg inspirere!»

MARGARETA ÖHMAN

BLI MEDLEM AV PEDAGOGISK BOKKLUBB OG SPAR KR 100,- PÅ LEKELYST! Du får også kr 100 rabatt på Magiske samlingsstunder og Fortell med meg!

Som ny medlem kan du også velge deg en gratis velkomstbok.

Gå inn på pedagogiskbokklubb.no – og meld deg inn i dag!

FORTELL MED MEG!

MAGISKE SAMLINGSSTUNDER

Små barn trenger ­engasjerte voksne som leker, lytter og forteller!

Dette er boken for alle som er på jakt etter ideer til det viktige arbeidet med språk og lek i barnehagen. Hvordan skaper vi et godt språkmiljø for 1-3-åringer? Hvilke aktiviteter og opplevelser kan hjelpe ordene på gli?

Samlingsstunden kan være en pedagogisk skattekiste i barnehagen - et sentrum for fellesskap, prosjektarbeid og kulturopplevelser som rører og berører. I denne boka får du en rekke ideer til hvordan den kan bli et høydepunkt i hverdagen og bli betydningsfull for barna.

Kr 340,Pedagogisk Bokklubb: Kr 240,-

Kr 365,Pedagogisk Bokklubb: Kr 265,-

Meld deg også på kveldskurset: LEKELYST Oslo 13.11 - Hamar 14.11 - Arendal 27.11 - Trondhem 28.11 Sjekk mer på: utvikingsforum.no

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Prosjekter og hverdagsliv

hånd i hånd «Hvordan tenker du rundt dette med temaarbeid og prosjekter i barnehagen?»

– lød et av spørsmålene som Leif Strandberg svarer på i boka Rammeplanen – 42 spørsmål fra barnehagens hverdag. tekst: john roald pettersen | foto: marte gjærde

eif Strandberg var i utgangspunktet litt avventende, ja nærmest litt skeptisk, til å skrive om temaarbeid og prosjektarbeid da han skulle skrive boka Rammeplanen – 42 spørsmål fra barnehagens hverdag. Han synes barnehagens hverdagslige sammenhenger i seg selv kan være spennende og allsidige, og han hadde snakket og skrevet seg varm om at hverdagen har alle tenkelige tråder til komplekse verdener. Kanskje var det helt unødvendig med temaer og prosjekter?

– Men så forandret du mening?

– Ja! Jeg hadde jo sett mange tematiske arbeider og prosjekter ute i de forskjellige barnehagene, og jeg hadde lagt merke til deres ubestridte kvaliteter. I en barnehage i Stockholm hadde de for eksempel et langt og spennende prosjekt om Katarinaheisen på Söder. Etter å ha holdt på i flere måneder, sa barna: «Så vanskelig det er, men så gøy det er!» Da

40

verktøykassa 1 / 2018

forstår man at det er noe veldig bra med et slikt prosjekt!

– Når er et prosjekt bra?

– Kunnskapsutvikling er alltid lange prosesser. Det tar tid å gå fra den tilsynelatende enkle overflaten til et fenomens dypere dimensjoner. Barna må få holde fast ved et tema over lang tid. Da er prosjektet som arbeidsmåte et godt verktøy. Vanskelig kanskje, men gøy!

«Det tar tid, men la oss fortsette, la oss konsentrere oss slik at vi kan få se hva som finnes å oppdage her». Jeg har sett en rekke eksempler på slike prosjekter som går over lang tid, og hvor barna utforsker, oppdager og legger lag på lag av kunnskap og forståelse. Det nye legges til det gamle og samles til en voksende helhet, slik sett er kunnskapsutvikling kumulativ, sier Strandberg.

42 spørsmål fra barnehagelærere I boka som på svensk har tittelen Läroplanen, barnen och jag har Leif Strand-

»

Jeg har sett en rekke eksempler på prosjekter som går over lang tid, og hvor barna utforsker, opp­ dager og legger lag på lag av kunnskap og forståelse.

Leif Strandberg

berg tatt utgangspunkt i konkrete spørsmål som svenske barnehagelærere har stilt, knyttet til deres daglige arbeid med barn. Astrid Manger har oversatt boka og i samarbeid med Strandberg tilpasset den til norske forhold og den norske rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

Et av spørsmålene handler om temaog prosjektarbeid, og Strandberg legger i sitt svar vekt på at det å få mange anledninger til å oppholde seg innenfor ett og samme område, gir mange fordeler og effekter.

– Da jeg hørte barna beskrive heisen i det nevnte prosjektet på Söder, hørte jeg hvordan kunnskapen deres hadde utvidet seg og blitt dypere. Jeg la også merke til at språket deres var blitt rikere, noe som henger sammen med det samme. Ved å studere fenomenet heis over tid, hadde de tilegnet seg og forstått ord som vaiere, heiskurver, kaggehjul, tyngder og så videre. Mangfoldet, disse hundre detaljene og deres navn,

dukker opp litt etter litt når barna får holde på. Men NB! – det skjer også i hverdagens aktivitetene!

Hverdagens aktiviteter Hverdagen, som tilsynelatende er så enkel, både kan og bør inneholde de samme fordelene, understreker Strandberg: Fra overflate til dyp, innsamling av kunnskap, språkrikdom.

– Det hverdagslige lunsjmåltidet er kanskje, i seg selv, et prosjekt? Det kommer jo igjen hver dag, år ut og år inn. Her finnes en tidslinje som kan være interessant, og steg for steg kan det inneholde flere og flere ingredienser. Og da tenker jeg naturligvis ikke bare på selve maten!

Hvor mange spørsmål og emner finnes det ikke rundt et lunsjmåltid? Hva er det vi spiser? Hva spiste en før i tiden? Hvorfor spiser vi? Hva heter alle ingrediensene i maten? Hva skjer med det vi spiser? Hvor mye bæsj blir det i løpet av et helt år?

Tre gode råd Jo, Leif Strandberg elsker egentlig prosjekter, når han bare fikk tenkt seg om!

Og han har følgende råd til de som arbeider i barnehagene: –V ær åpen for at læreplanen med alle målområder kan ta plass både i prosjekter og i hverdagens sammenhenger.

– Stirr deg ikke blind på å skape det ene eller det andre prosjektet. Husk på at det er barnas utvikling og læring som er det viktige: at barna får sjansen til å bli litt klokere, litt smartere, litt mer hendige, litt mer fiffige.

– Tenk over hvordan fordelene med et prosjekt får plass, enten i et prosjekt med ulike temaer eller på andre måter.

Leif Strandberg er psykolog, forfatter og veileder med lang erfaring fra arbeid med barnehager og skoler. Han har blant annet skrevet bøkene Vygotskij i praksis (2008) og Vygotsky, barna og den lange læringsreisen (2015), begge oversatt til norsk. Bøkene bestiller du i barnehagebutikken.no

verktøykassa 1 / 2018

41

TEMA PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Om hverdagens aktiviteter Spørsmål 8 fra boka Rammeplanen – 42 spørsmål fra barnehagens hverdag: «Hvordan kan vi stimulere til økt samspill og økt dialog mellom barna i barne­hagens hverdagslige rutiner: ved måltidet, i garderoben, når vi rydder?

Slik svarer Leif Strandberg (utdrag): – Alt spennende fins i hverdagen! Bak en ervervet kompetanse fins «mange føtter»: mengder av små steg som prøver seg frem. Tenk bare på det lille barnet som kjemper for å snu seg fra rygg til mage til rygg. Hvor mange ganger hver dag øver ikke barnet på en slik handling? Det er sikkert hundre ganger hver dag. Og hvor foregår denne treningen? Jo, den foregår selvsagt i hverdagsrommet, det vil si overalt, i hverdagen. (...)

Barnets muligheter til å utvikle evnene sine må alltid få plass i hverdagen, sammen med andre barn og voksne.

Tenk bare på grunnleggende evner som å se, lytte, snakke, gå, være til stede, delta, bidra, ta i mot, spørre og så videre. Barnet må øve hver dag, det er flaks at hverdager fins. Noen eksempler:

42

verktøykassa 1 / 2018

Å ankomme Når barnet kommer til barnehagen, fins det uendelige muligheter til å «øve på å ankomme», det vil si evnen til å stige inn, ta imot et hei oget velkommen, hilse tilbake, «ha det bra» til foreldrene, kikke inn til kameratene, finne sin plass. Å ankomme inneholder også svært mange praktiske gjøremål: En må bytte til inneklær, forstå hva som er høyre og venstre sko, forstå at min plass er det med mitt navn og bilde, osv. Alt dette kan barna være med på, fundere over og samtale om hver dag, i hverdagen.

Kan barna og de voksne være oppmerksomme på her-og-nå hver dag, så blir de invitert inn til en stor verden. Garderoben er større enn en først skulle tro.

Hverdagens enkle fenomener I hverdagens enkle fenomener fins lag på lag, det fins overflater og dyp. Hvordan kan pedagoger utvikle kunsten å opphøye det hverdagslige? Jeg opplever at barnehager som arbeider med pedagogisk dokumentasjon, og som benytter ulike tekniske hjelpemidler som ipad, mobiltelefon, digitalkamera og lignende, har gode forutsetninger for å kunne være oppmerksomme på hverdagen. Kanskje er det på tide at vi vender kamerablik-

ket nettopp mot hverdagen: mot garderoben, måltidet, ryddingen. Kanskje fokuserer vi altfor mye på de aktivitetene som «gir resultater», som barns tegninger, opptredener og spennende hendelser.

Spørsmål om hverdagen Jeg tror vi må utvikle våre blikk for hva hverdagens fenomener virkelig handler om. Vi må stille spørsmål som: – Hva betyr det å komme til barnehagen?

– Hva er det å finne sin plass?

– Hva er det å rydde? Hva er søppel, og hva skal tas vare på? Hvor hører allting hjemme? Hva er rent, og hva er ikke rent? Hva er en arbeidsprosess?

Hva vil det si å avslutte et arbeid?

– Hva er et måltid? Hva er mat? Hva er kropp? Hvorfor trenger kroppen mat?

Hva kan vi spise og hva kan vi ikke spise? Hvor kommer bordskikk fra? Hva betyr det å dele?

Hvis vi voksne gir hverdagen oppmerksomhet, vil også barna forstå og bli oppmerksomme på at det fins spennende ting i hverdagen.

(Utdrag fra boka Rammeplanen – 42 spørsmål fra barnehagens hverdag. Cappelen Damm Akademisk 2017. Gjengitt med tillatelse fra forlaget.)

!

T E H Y N supper TORO Barnas suppene er spesialutviklet for barn, både når det gjelder smak og næringsinnhold.

Redusert innhold av salt Ekstra mye grønnsaker

Vekt/krt

Uten garnityr Fri for gluten og laktose

EPD-nr

Varenavn

Stk/krt Allergener

4960591

TORO Barnas Tomatsuppe 6 l

1,01 kg

2

4960969

TORO Barnas Gulrotsuppe 6 l

1,02 kg

2

4961025

TORO Barnas Blomkål & Brok.suppe 6 l

0,86 kg

2

4963122

TORO Barnas Fiskesuppe-Base 6 l

1,08 kg

2

Strekkode

4960591

4960969 4961025

Fisk

4963122

Bestilles hos din lokale storhusholdningsgrossist

10 ÅR! Vi feirer 10-årsjubileum med å lansere helt ny butikk og slår til med fantastiske kampanjetilbud! Sjekk inn på www.barnehagebutikken.no for flere gode tilbud!

30% rabatt UTENDØRSTAVLE BLOMSTER Fargeglade og værbestandige svarte tavler formet som blomster. Fest dem mot port eller gjerde og gjør lekeplassen til et morsomt og spennende sted å utforske. Inneholder blomster i 5 farger. 5 stk/pk.

Ordinær pris: kr 2 946,- Kampanjepris: kr 2 062,-

25% rabatt LYDANLEGG Et transportabelt lydanlegg for musikk, tale eller lignende. 1 mikrofon med bryter. 30 W. Bærehåndtak. 8 timers driftstid etter ca 4 timers lading. 5» høytaler på 30 watt. En inngang for linjesignal.

Ordinær pris: kr 3 450,- Kampanjepris: kr 2 587,-

Medlemmer av Barnehageforum.no kan nå logge inn og finne unike medlemspriser!

40% rabatt LAVVO EXTREME 10 En kvalitetslavvo med 15 sitteplasser, 17 m². Leveres komplett med fortelt, myggnett og bunnduk. Står imot vind og vann veldig bra (tåler 5000 ml). Av polyesterduk med varmereflekterende aluminiumsbelegg innvendig.

Ordinær pris: kr 9 450,- Kampanjepris: kr 5 670,-

30% rabatt EASI-SCOPE TRÅDLØST Et smart trådløst mikroskop med innebygd Wi-Fi som er kompatibel med både Android og Apples nettbrett og lades enkelt med USB, noe som gir stor fleksibilitet både i barnehagen og ute i naturen.

Ordinær pris: kr 2 100,- Kampanjepris: kr 1 470,-

Her finner du bøker fra noen av bidragsyterne i dette nummeret av Verktøykassa om prosjektarbeid, rammeplan og lekelyst i barnehagen NYE BØKER I 2018!

Nå kan du lese om bøker som kommer, og forhånds­bestille de du ønsker i barnehagebutikken.no Her er noen av bøkene som kommer i vår: BARN OG ESTETISK PRAKSIS Alice Kjær knytter teori og praksis sammen ved hjelp av en mengde eksempler fra barns hverdagsliv og pedagogisk estetisk praksis.

En bok til inspirasjon!

Kr 349,-

RAMMEPLANEN – 42 SPØRSMÅL FRA BARNEHAGENS HVERDAG Leif Strandberg presenterer i denne boken 42 aktuelle og spennende spørsmål knyttet til den nye rammeplanen – og hva det betyr i barnehagens hverdag. Bruk boken på personalmøte!

Kr 369,-

PEDAGOGISK FORUM

Trude Anette Brendeland

LEKELYST

Strøm er sånn lys som skravler rundt er en bok med flere spørsmål enn svar. Boka har minst to fortellinger. Den ene handler om hvordan barna blir opptatt av strøm og sammen forsøker å forstå dette fenomenet. Med utgangspunkt i sitater som «Det er strøm i elva, kan det bli lys?» har barnas nysgjerrighet og utforskertrang blitt drivkraften i prosjektet.

Den andre fortellingen handler om hvordan Nina Aksnes Lundemo, sammen med personalet, forsøker å forstå hvordan pedagogisk dokumentasjon kan fungere som verktøy for prosjektarbeid. Et verktøy som tar barns medvirkning og utforskning på alvor og som gjør refleksjon til den viktigste arbeidsmåten i planleggingen og vurderingen av det pedagogiske arbeidet.

Strøm er sånn lys som skravler rundt!

PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN Alice Kjær er en av bidragsyterne i dette ­Verktøykassa (side 26 og side 30). Ønsker du å jobbe mer med prosjektarbeid i barnehagen er dette boken!

Kr 299,-

Strøm er sånn lys som skravler rundt!

Pedagogisk dokumentasjon og prosessorientert arbeid i Steinrøysa barnehage

Boka er et etterlengtet eksempel på hva Reggio-inpsirasjonen kan være i en norsk sammenheng.

ISBN 9788269105506

Nina Aksnes Lundemo

– med rom for innelek 9 788 269 105506 >

BARNEHAGENS RAMMEPLAN I PRAKSIS Ledere og ansatte i ti barnehager forteller om planarbeid, visjoner, satsninger og pedagogiske valg. Personalet viser hvordan de jobber med rammeplanens mange områder i praksis.

Kr 439,-

LEKELYST – MED ROM FOR INNELEK Trude Anette Brendelands bok vil tenne en gnist i barnehagepersonalet og gjøre dem bedre rustet til å ta ansvar for barnas helhetlige lekemiljø. Arbeid med barn er arbeid med lek!

Kr 398,-

Bøkene bestiller du i

STRØM ER SÅNN LYS SOM SKRAVLER RUNDT Nina Aksnes Lundemo har skrevet en artikkel (side 32) i denne Verktøykassa.

Dersom du har lyst til å lese hele historien om deres prosjekt – er dette boken!

Kr 170,-

språklek

I denne spalten ser Heidi Sandø på hvordan barn utforsker det muntlige og skriftlige språket gjennom aktiviteter og lek i barnehagen.

Naturen er en god arena for språklek Barnehagen skal inkludere friluftsaktiviteter og utelek i hverdagen. tekst: heidi sandø | foto: skrivesenteret og planetringen barnehage

B

arn kan i samspill med andre få mange gode opp­ levelser, erfaringer og ut­­viklingsmuligheter i barnehagens uterom. Barna lærer og tar i bruk det de erfarer gjennom leken. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling (Rammeplanen, 2017, s. 20). Med engasjerte voksne som ser muligheter til å finne på morsomme aktiviteter sammen med barna ute, legges det til rette for barns lek og språkutforsking. Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på, uavhengig av geografiske og klimatiske forhold.

Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Ved å ta i bruk udefinerte materialer åpnes det for barns utforsking og lek på en god måte. Fantasien og kreativiteten fremmes, og gode leke- og læringssituasjoner skapes sammen med barna. Ved å tenke at alt det materiellet som inngår i en lek- og læringssituasjon virker inn på måter vi ikke helt kan forutse eller vite hvordan virker,

46

verktøykassa 1 / 2018

kan vi også tenke oss at ansatte i barnehagen aldri helt kan planlegge hva som skal læres (Nyhus, 2016, s.101).

Mye av virksomheten til barnehagen foregår ute Barnehagen skal være med på å skape helhetlige opplevelser og læringsarenaer for barna og legge til rette for at barna får muligheten til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger på best mulig måte. Det er viktig å gjøre barna oppmerksomme på det de ser rundt seg når de ferdes i uterommet. I følge rammeplanen skal personalet legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring. De skal også gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer. Barna skal også få mulighet til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd (Rammeplanen, 2017, s.

53). Dette krever at de voksne inkluderer friluftsaktiviteter og utelek i hverdagen og at de motiverer og stimulerer barna til å ta i bruk alle sanser når de ferdes ute.

Barn er samlere Barn elsker å samle på ting de finner ute på tur. Det kan være skjell, steiner, kong­ ler eller kvister. Det å ta seg tid til å gjøre noe med disse skattene som barna finner, er også med på å vise barna verdien av det vi finner ute i naturen. Samtidig som det kan motivere og inspirere dem til å uttrykke seg gjennom ulike teksthendelser. Kanskje kan det bli en fin tekstskaping sammen barna? Eller kanskje kan det bli noen flotte malerier, tegninger eller tekster? Det er gøy å lage egne eventyrfigurer, og kanskje dikte nye eventyr og fortellinger med alt det spennende som man kan finne på tur. Det er fint å lage egne kasser, kroker eller rom hvor man systematiserer slike skatter i barnehagen, slik at barna kan leke, fabulere og undre seg når de tar i bruk disse materialene. Når personalet i barnehagen er oppmerksomme og ser verden gjennom barnas øyne, kan de lettere ta deres observasjoner og refleksjoner på alvor. Å leke med bokstaver og ord Det å få bearbeide opplevelser som man gjør seg ute i naturen, er en viktig del av

barnas lærings- og forståelsesprosesser.

Anerkjennelse og publisering av barnas uttrykk er med på å inspirere til å gå på jakt etter bokstavskatter og andre spennende ting neste gang de er på tur. Tenk å få skrive navnet sitt eller bokstaven sin med fine blåskjell, eller å få lov til konstruere små ord med pinner, steiner eller kongler som man selv har plukket. I følge rammeplanen skal personalet invitere til utforsking av både det muntlige- og det skriftlige språket. Barnehagen skal også bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulerer til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling (Rammeplan 2017, s. 48). Planetringen barnehage i Malvik kommune tar i bruk uterommet og tilbyr et mangfold av materialer som barna kan utforske og leke med på en naturlig måte i samspill med andre barn og voksne.

Skolestarterne på Ugletårnet bruker uterommet og naturen aktivt På Planetringen er barna inndelt i aldershomogene grupper, og femåringene hører til på Ugletårnet som er en friluftsavdeling. Det siste året i barne-

hagen er femåringene mye ute på tur og del av de såkalte skoleforberedende aktiholder til i en gapahuk utenfor barne- vitetene som skal ruste barna for overhagens område. Barnas erfaringer, opp- gangen til skolen. Aktivitetene er først levelser og initiativ har stor innflytelse og fremst gode for barnet her og nå, på det pedagogiske innholdet. Barne- men de er også nyttige for dem når de hagen har et spesielt fokus på språk senere skal inn i skolen. og ser på samtalen som veldig sentral i møtet med barna. I tillegg tilretteleg- Tilgang på ulike materialer gir ger personalet i barnehagen det fysiske rom for utforskning miljøet og de benytter et variert utvalg I utemiljøet har barna på Ugletårnet tilav materialer som støtte i arbeidet med gang til kasser med et variert innhold språk, lesing og skrimed ulike materiaving for alle barna. ler. I leken bruker barPersonalet Planetringen barnehana både det de finner i gir barna tid ge definerer blant anskogen og de udefinernet voksenrollen som og rom til å leke og bare konkretene som en sentral faktor for eksperimentere med de har samlet i kassene. å lykkes med arbei- materialet som en Personalet gir barna tid det. Personalet skal og rom til å leke og ekdel av det daglige være tilgjengelige, utsperimentere med mafordre, tilrettelegge, språkarbeidet. terialet som en del av veilede og observere. det daglige språkarGjennom aktiviteter og ved å skape re- beidet. Barnas initiativ anerkjennes og lasjoner ser de ansatte hvor og når de støttes både når det gjelder den muntkan utfordre barna og støtte dem i deres lige og skriftlige utforskingen. Barna læringsprosesser. Det er gjennom leken bruker fantasien sin og forvandler mabarna skaffer seg erfaringer og forstå- terialet til det de trenger for å konstruelse. Alt de gjør det siste året er også en ere historier som de anvender i leken.

»

verktøykassa 1 / 2018

47

språklek

Ofte blir egne fortellinger skapt eller de gjenforteller kjente eventyr som for eksempel Rødhette og Ulven. De ansatte i Planetringen barnehage er opptatt av barns språk og bruker det fysiske miljøet aktivt for å møte hvert barn der det er i sin språkutvikling.

Barna har mulighet til å ferdes i et språkrikt miljø. De kan for eksempel tegne og skrive på den store tavla som henger på veggen ute, eller de kan leke bokstavbutikk med selvlagde bokstaver av ulike slag. Barna dikter fortellinger og bruker det varierte utvalget av materialer som konkreter når de lager små forestillinger. Uterommet på Ugletårnet utfordrer med andre ord barna til å være både kreative og utforskende.

Når femåringene er på lengre turer i skogen, går de på jakt etter bokstaver i miljøet rundt seg, og de leker med rim og regler når de vandrer på tur eller når de sitter rundt bålet. Barn og voksne på Ugletårnet har også hengt opp en postkasse med en loggbok som barna skriver i. De oppfordrer også medborgere i nabolaget til å skrive i denne boka. På denne måten opplever barna at skriving

48

verktøykassa 1 / 2018

har et formål i en meningsfylt kontekst.

For at barn skal kunne lære å mestre språk, handler det først og fremst om å forstå og gjøre seg forstått i samspill med andre. De ansatte i Planetringen barnehage er opptatt av at det barna gjør har en funksjon, og at de skal utforske og leke for å lære. Dette medfører at det fysiske miljøet har stor betydning for samspill, relasjoner, utvikling og læring. Å delta i språklige interaksjoner med mer erfarne barn og voksne fremmer barnas egen språklige utvikling (Gjems, 2011, s. 47). Det er gjennom samtaler med andre at barna hører språket, og det er gjennom å bruke språket aktivt at barna lærer språk. Samtalene er viktige arenaer for barnas tilegnelse av kunnskap, men også for hvordan de lærer språk. Barns aktive språklige deltakelse i samtaler med voksne representerer et sentralt grunnlag for å støtte og stimulere deres språklæring, kunnskapsbygging, læring og tekstkompetanse i barnehagen (Gjems, 2011).

På Planetringen barnehage er de opptatt av en helhetlig tankegang. De voksne legger til rette for lek, utforskning og gode samtaler i møte med bar-

na, og de gir rik tilgang på materialer av ulike kvaliteter som utfordrer barna til å bruke språket aktivt i leken.

Les mer om Planetringen barnehage på bloggen deres: https://www.planetringen.com/ Heidi Sandø er utdannet barnehagelærer med mange års erfaring som pedagogisk leder i barnehage.

I tillegg har hun bakgrunn som lærer fra offentlig skole og Steinerskole. Heidi jobber som rådgiver på Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning.

Skrivesenteret har fokus på barns tidlige utforsking av skriftspråket og hvordan barnehagen kan tilrettelegge og ivareta god språkstimulering gjennom varierte hverdagsaktiviteter. Mer informasjon om oppdagende skriving og tidlig skriving i barnehagen finnes på www.skrivesenteret.no

DMMH.NO

Masterprogram studieåret 2018/19: • Master i barnehageledelse • Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom Masterprogram studieåret 2019/20: • Master i barnehagekunnskap – barndom i et samfunn i endring • Master i barnekultur og kunstpedagogikk • Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom

rammeplanen i hverdagen

50

verktøykassa 1 / 2018

Kritisk tenkning i barnehagen

Begrepet kritisk tenkning blir gjentatt i ulike sammenhenger i den nye rammeplanen.

Hvordan kan vi legge til rette for dette i barnehagen? tekst: cathrine ask | foto: marte gjærde i som jobber i barnehage skal være gode rollemodeller på alle områder vi legger til rette for at barna skal oppleve, lære seg eller utvikle. Og det er lett å være enig i at det er viktig med mobbeforebygging, sosial kompetanse eller likeverd i barnehagen. Men hva betyr det i handling? Hvordan merker barna at vi gjør det vi skal?

Selv om vi gjør så godt vi kan, kan en hektisk hverdag med mange barn og få voksne gjøre det vanskelig å være bevisst i alle situasjoner. Hvis jeg for eksempel ber et barn om å forlate samlingen fordi hun er urolig, viser jeg i praksis at det er greit å utestenge andre.

Ubetenksomhet gjør meg til en dårlig rollemodell i mobbeforebygging.

Mitt utgangspunkt er at barn ligner mye på voksne, selv om de er mindre av størrelse og ikke har like mye kunnskap og erfaring som oss. Personalet må derfor alltid forvente mer av seg selv enn av barna.

Kritikk og kritisk tenkning Ordet kritikk blir gjerne oppfattet som noe negativt, noe som må veies opp

med ros eller såkalt positivt fokus. På lignende måte forteller begrepet kritikkverdige forhold oss noe om feil og mangler ved en virksomhet eller organisasjon. Språket avslører hvordan vi tenker. Når begrepet kritisk tenkning nå er kommet inn i rammeplan for barnehager, er det nødvendig å legge personlige oppfatninger til side og ta utgangspunkt i den opprinnelige betydningen av begrepet.

Kritikk handler om å vurdere og bedømme noe. Kritikken trenger ikke å være negativ eller positiv. Når kritikere uttaler seg om bøker, musikk eller filmer, har de en kunnskap som kvalifiserer dem til å vurdere de ulike sidene og perspektivene ved produktet. Overført til barnehagedrift vil kritikk, for eksempel i form av en tilsynsrapport, inneholde ulike vurderinger knyttet til barnehagens praktisering av lovverket. For eksempel hvordan planene ivaretar personalets mulighet til å ta utgangspunkt i hvert enkelt barn, eller hva personalet konkret gjør for å legge til rette for at barna skal få tillit til seg selv. Til sammen utgjør disse vurderingene en kritikk som forteller noe om kvaliteten på barnehagen.

TIPS • Gi barna tid til å tenke selv.

– Spør heller enn å fortelle dem hva de skal gjøre.

– Tell til 25 før du gjentar en beskjed.

• La barna være med på å vurdere praktiske ting som hva de skal ha på seg, hva slags mat de spiser og hvor ryddig det må være.

• La barna oppleve at handlingene deres kan ha konsekvenser. Det skal være lov å ombestemme seg.

• Praktiser likeverd.

• Skap forståelse for regler og nor­ mer dere har i barnehagen. Fjern regler som ikke har en kjent (og god) begrunnelse Spør deg selv og kollegaene dine: • Hva er forskjellen på å tenke kritisk og å være kritisk?

• Hva er du kritisk til?

•H va er du ikke kritisk til?

• Hvordan tar du imot kritikk • Hva lurer du på?

• Hva vet du, hvordan vet du det?

• Hva kan du, hvordan vet du det?

•H vordan vurderer du barnehagens rutiner og dagsrytme?

verktøykassa 1 / 2018

51

rammeplanen i hverdagen

Systematisk kritikk er en måte å bryte vanetenking på. I stedet for å basere seg på det andre har tenkt tidligere, vurderer man rutiner, arbeidsmåter og handlinger fortløpende. Noen synes dette er spennende og utviklende, mens andre prøver å unngå det. Med dagens rammeplan må de som synes det er vanskeligst, øve seg mest. Fordelen er jo heldigvis at vi kan øve oss sammen med barna og dermed være gode rollemodeller samtidig.

Gjennom samspill, dialog, lek og utforskning skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer.(Rammeplanen kap.3, Barnehagen skal fremme dannin)

52

verktøykassa 1 / 2018

– Ok, da stoler jeg på det, men hvis La barna få bestemme mest mulig dere trenger hjelp vil jeg at du Peter Det er snart samling og barna har blitt skal liste deg inn i samlingen og si fra oppfordret til å rydde. Fire barn som letil meg, sånn at de andre ikke blir forker sirkus protesterer, de vil ikke være med. styrret – Hvorfor må vi Grunnlaget for være med?

Barn er konkrete. De – For ellers blir å kunne ta de seg gjerne dere jo helt alene her, vurderingene en kritisk uttrykker fritt om det de gjør og vi skal jo fortsette og opplever, her og med røde og grønne tenkning krever, er at tanker man foruten kjennskap nå, og har meninger om hva de vil gjøre, – Det er kjedelig til ulikhetene i verden, hvem de vil sitte ved …, vi må sitte stille er åpen og nysgjerrig. siden av ved bordet, hele tiden hvilke voksne de vil – Men jeg vet ikke være sammen med, eller hvor lenge om jeg tør å la dere være alene her, hva de vil være ute. Mens de yngste utskjer hvis dere begynner å krangle slik trykker seg gjennom kropp og misom i sted? mikk, kan de eldste, som her, sette ord – Det gjør vi ikke

»

på det. For at de skal fortsette å danne seg meninger og gi uttrykk for disse, må vi alltid ta dem alvorlig, uten at det behøver å bety at de får det slik de ønsker.

Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. (Rammeplanen kap.1, Bærekraftig utvikling) Diskuter rett og galt Åse (1) ødelegger leken for fireåringene.

Amir (4) leier Åse ut av rommet fireåringene leker på, og leverer henne til en pedagog med beskjed om at han får passe på henne. Åse begynner å gråte. Pedagogen tar henne på fanget mens han spør: – Hvorfor det?

– Hun ødelegger for oss – Hvordan da?

– Hun dyttet borti tårnet og kastet flyet mitt i gulvet – Oj, det var dumt, tror du hun gjorde det med vilje?

– Ja…., eller neeii (ser litt tvilende ut) – Jeg synes det ser ut som du er lei deg (henvendt til Åse), hva tror du Amir?

– Jo, men hun får ikke ødelegge?

– Men tror du at hun skjønner det når hun er så liten?

– Neeii, men vi vil ikke ha henne der – Nei det skjønner jeg godt, men kanskje du kan vise henne at du ikke er sint?

– Amir tar ansiktet sitt nært Åses og ser inn i øynene hennes mens han smiler og klapper henne på det ene kinnet. Åse smiler.

Amir fikk hjelp til å bli bevisst det han allerede intuitivt visste; at Åse kanskje var for liten til å forstå, men at det ikke ga henne rett til å ødelegge.

Noen ganger trenger personalet hjelp til den samme bevisstgjøringen.

Det hender at voksne behandler barn urettferdig eller dårlig. Hvis jeg da tar parti for barnet foran den voksne, er jeg

god rollemodell på mange plan; både med hensyn til kritisk tenking, etisk vurderingsevne og likeverd mellom barn og voksne.

En forutsetning for utvikling Hensikten med å lære å tenke kritisk er å tenke nytt. Grunnlaget for å kunne ta de vurderingene en kritisk tenkning krever, er at man foruten kjennskap til ulikhetene i verden, er åpen og nysgjerrig. Det er barna oftere enn oss voksne.

Utfordringen i barnehagen kan dermed bli å ikke avlære dem undringen gjennom våre fasitsvar, regler og instruksjoner, men satse mer på I neste utdypende spørsnummer skrive r mål, både til barCathrine Ask na, oss selv og om konfliktkollegaene våre.

håndtering

Kan du nok om vold og overgrep?

Stine Sofies Stiftelse holder foredrag for ansatte, foresatte og barn om vold og overgrep.

Vårt mål er at barn skal vite hva som er lov og hva som ikke er lov, og at voksne skal vite hva de skal se etter og hva de skal gjøre.

Foto:Stian Herdal

Ta kontakt på foredrag@barnerett.com for bestilling eller mer informasjon om foredrag høsten 2018.

verktøykassa 1 / 2018

53

Spreller seg TIL BEDRE SPRÅK

Samspill, lek og språk er stikkordene for Sprell i jungelen.

Erfaringene med det bok- og temabaserte språkverktøyet er svært gode. tekst: john roald pettersen foto: steinspranget barnehage, mette thiedemann og john roald pettersen

D

et begynte med Apestreker. Og fortsatte med Lille Larsen. I ­Steinspranget barnehage i Oslo har de sprellet, sunget og lekt seg gjennom flere bøker.

– Hører dere? Hører dere vinden?

Pedagogisk leder Christine Bielenberg har vind på telefonen sin, og barna vet akkurat hvor hun vil: Til Lille Larsen, som var så uheldig at huset blåste bort.

Snart er sangen i gang, «Lille Larsen vennen vår». De synger også «Bomelibom!», en rytmesang der hele kroppen er med – og de synger og leker «Klappeleken». Selv om det er mange uker siden prosjektet var avsluttet, sitter sangene som et skudd når Verktøykassa er på besøk for å oppleve en levende språksprellsamling.

Med utgangspunkt i billedboka Da Lille Larsens hus blåste bort jobbet barnehagen mange uker i høst med fortellingen, sangene og språksprellene knyttet til boka. Elise og Nora husker godt hva de gjorde.

54

verktøykassa 1 / 2018

– Vi bygde huset til Lille Larsen! – Vi bygde en hel by! ... og Brekke-benfjellet. Det var der huset landet da det blåste bort!

– Og så laget vi en pølsemaskin!

Sprell i jungelen — et utviklingsverktøy Før de startet med prosjektet om Lille Larsen hadde Steinspranget barnehage jobbet med boka Apestreker – boka som er utgangspunkt for verktøyet Sprell i jungelen, et verktøy for samspill, lek og språk. Sprell i jungelen er utviklet av språkpedagog Britt Helen Harket og musikkterapeut Mette Thiedemann, begge barnehagelærere og begge ansatt ved Pedagogisk Fagsenter i bydel Nordstrand.

– I vårt arbeid ute i barnehagene så vi at det var behov for et verktøy som kunne skape et felles fokus på språk, noe håndfast som kunne bidra til systematisk arbeid og som inneholdt metodiske tips. Det var også viktig for oss at det skulle basere seg på et helhetlig

læringssyn der omsorg, lek og læring var vevd godt sammen, forteller Britt Helen Harket.

– Med utgangspunkt i våre to spesialfelt, språk og musikk, begynte vi å drodle på et opplegg som kunne være en støtte i arbeidet for å bedre læringsmiljøet i barnehagen og styrke barns norskferdigheter, og der leken samtidig var sentral, tilføyer Mette Thiedemann.

Temahefte og CD Resultatet ble Sprell i jungelen, et temabasert språkarbeid med utgangspunkt i boka Apestreker av Julia Donaldson og Axel Scheffler. Prosjektet startet i 2014 og ble prøvd ut i tre pilotbarnehager, før det ble lansert året etter. Da hadde Britt og Mette laget et temahefte med metodikk og idébank, og en tilhørende cd.

Materialet er tatt i bruk i de fleste barnehagene i bydelen, og er også spredt til andre deler av landet.

– Kort sagt går metodikken ut på at man velger en billedbok som man vil jobbe med over tid, og der man på ulike

vis bygger opp et univers rundt boka.

Sprell i jungelen er ikke et opplegg fra A til Å, men vi gir noen anbefalinger, tips og råd, og vi oppfordrer til aktiviteter som innbyr til lekne, musiske og sanselige fellesskapsopplevelser, sier Mette.

– Vi anbefaler ukentlige sprell-samlinger, men legger vekt på at Sprell i jungelen skal inneholde mer enn disse samlingene. Lekelyst er for eksempel en av grunnpilarene, og vi ønsker å utfordre lekenheten til de voksne og tilstedeværelse i leken. Lek er en av de viktigste former for språk og kommunikasjon som barn bruker, og de som jobber med barn må tilstrebe å mestre denne formen for kommunikasjon. Vi oppfordrer derfor barnehagene til å innføre det vi kaller «skjermet leketid», der leken har fullt fokus og også de voksne er engasjert, sier Britt.

SPRELL I JUNGELEN

er et verktøy for temabasert språkarbeid med utgangs­ punkt i en bok, utarbeidet av Britt Helen Harket og Mette Thiedemann ved Pedagogisk fagsenter i bydel Nordstrand i Oslo. Samspill, lek og språk er sentrale elementer i Sprell i jungelen, og det er utarbei­ det et temahefte og en cd som støtte til metodikk og gjennom­føring av opplegget.

Sprell i jungelen har sin egen facebook-side der erfa­ ringer deles. For spørsmål eller bestilling av materiell, Britt Helen Harket: britt.har­ ket@bns.oslo.kommune.no, tlf. 45 47 12 22

verktøykassa 1 / 2018

55

Aktive voksne – Sang og musikk er sentralt i Sprell i jungelen, og dere har laget en rekke sanger som finnes både i temaheftet og på cd-en. Hvordan er det å få barnehagefolk til å slippe seg løs med sang?

– For noen er det en liten terskel, men vi understreker at dette ikke er «Stjernekamp» eller noen annen konkurranse. Og vi håper cd-en kan være til hjelp her, både for å lære sangene og ved å bruke den delen av cd-en som bare er komp til sangene. Vi ser rundt om i barnehagene at dette går veldig fint, sier Mette.

– Hvordan er erfaringene ellers med Sprell i jungelen?

– Erfaringene er svært gode. Mange barnehager i vår bydel har tatt det i bruk, og vi har også hatt kurs og foredrag for barnehagefolk andre steder

56

verktøykassa 1 / 2018

i landet. Alt tyder på Sprell i jungelen fungerer slik som vi ønsker; at det utvikles spennende opplegg der både barn og voksne lar seg begeistre, berøre og er i bevegelse – og lærer språk! sier Britt.

ting innimellom, men Lille Larsen var den røde tråden denne perioden. Vi ser at det å jobbe over lang tid med et slikt tema, med det allsidige innholdet som Sprell i jungelen legger opp til, at det Vi oppfordrer fungerer veldig godt, til aktiviteter Ti uker med sprell forteller Christine.

Erle Stavsetra og som innbyr til lekne, – Når vi jobber Christine Bielenberg, musiske og sanselige over tid som dette, begge pedagogisser vi, at det setter fellesskapsopplevelser. ke ledere ved Steinspor på flere områspranget barnehage, der. Det fungerer kan bekrefte at språksprellene har fun- godt med tanke på språkutvikling, det gert godt hos dem. De jobbet først med fungerer godt i forhold til samspill og boka Apestreker og valgte senere å lage fellesskap, og det setter spor i leken. et nytt prosjekt ut fra boka Da Lille Lar- Barna har lekt Lille Larsen i mange sens hus blåste bort. sammenhenger, både ute og inne, og – Sist høst holdt vi på med Lille Lar- opplegget har også vært med på å utsen i ti uker, og barna var engasjerte fordre og bevisstgjøre de voksne, slik vi hele tiden. Vi gjorde selvsagt andre ønsket, sier Erle.

»

DESIGN OG LAYOUT www.brace.no

Varm og hjemmelaget mat, levert spiseklar til din barnehage!

Snak Reid k med tlf: 4 un på 16 6 1 20 0 TEST OSS til halv pris! – før påske!

Med utgangspunkt i barns ønsker og hva de liker, leverer vi god og ernæringsriktig mat hver dag.

• Frigjør tid til barna • Hel og ren mat • Tilpasset meny til barn med intoleranse • All mat merket med innhold – for sikkerhets skyld Følg oss på Facebook for gode tips og informasjon: facebook.com/barnehagematen.no Følg oss på Instagram for gode tips og informasjon: instagram.com/barnehagematen.no

forskerfabrikken

FLASKEDYR

58

verktøykassa 1 / 2018

Det er spennende å undersøke om noe flyter eller synker. Det er enda mer spennende å lage et flaskedyr som både kan flyte og synke. tekst: hanne finstad, forskerfabrikken MATERIELL TIL 5 BARN Fem 0,5 eller 1,5 liters brusflasker med • kork • En stor balje • Ulike gjenstander som kan flyte eller synke • Ti pipetter (butikk.forskerfabrikken.no) • Muttere som kan tres på pipettene • En balje med vann • En proff flaskedykker kan også være fin å ha (butikk.forskerfabrikken.no) SLIK GJØR DERE – DEL I 1. Sjekk først at alle vet hva ordene flyte og synke betyr.

2. Fortell at dere skal forske på hva som kan flyte og synke. La barna undersøke hvordan ulike gjenstander oppfører seg i vann.

3. Har dere to baljer, kan dere sortere gjenstandene etter hva som flyter og hva som synker. Det er praktisk å jobbe på gulvet eller utendørs på bakken i sommerhalvåret.

4. Kan dere telle hvor mange ting som flyter og hvor mange som synker?

5. Hvilken form har det som flyter? Hva er det laget av?

6. Hvilken form har det som synker? Hva er det laget av?

verktøykassa 1 / 2018

59

forskerfabrikken SLIK GJØR DERE – DEL II 1. Hvis du har en profesjonell flaskedykker fra Forskerfabrikken, kan du legge den i en 1,5 liters brusflaske fylt med vann og skru på korken.

Når du klemmer lett på flasken, synker dykkeren. Når du slipper opp, stiger den. Klemmer du så vidt med tomlene, er det vanskelig å se hva du gjør. Det kan du utnytte til å lage litt magi med barna. Du kan f. eks. fortelle at inni her har du en liten flaskedykker. Den er litt sjenert, men dykker ned hvis vi synger/teller til ti/etc.

2. Etter en stund kan du forklare hvordan dykkeren virker og la barna forsøke å klemme på flasken.

3. Fortell at nå skal dere lage slike dykkere selv.

4. La barna utforske pipetter og vann. Hvordan fyller de pipettene med vann? Flyter eller synker de?

Kan de få dem til å synke? La dem komme med forslag.

5. Ser de mutterne, vil noen sikkert komme på ideen om å feste metall til pipettene. La de forske på hva som skjer når de gjør det. Hvor mange må dere bruke for at de skal synke? Kan dere telle metallbitene?

6. Kan dere få pipettene til å bare flyte så vidt med toppen over vann? La barna forsøke det.

7. Gi dem så en brusflaske med vann og slipp pipetten oppi. Deretter skrur dere på korken. Hvis barnet nå klemmer lett på flasken, vil pipetten synke. Når de slipper igjen, vil den flyte. Den går ned, og den går opp. Den kan også holdes i midten. Den blir tyngre når dere klemmer og lettere når dere ikke klemmer. Derfor synker og flyter den. Det er fordi luften inni pipetten blir presset sammen når dere trykker på flasken. Dere har laget en flaskedykker.

60

verktøykassa 1 / 2018

PRAKTISKE TIPS Noen ganger er pipettene for tunge eller lette til at dette går bra. Da må dere ta dem ut igjen og justere i baljen.

Det kan f. eks. være optimalt med to muttere og mye vann i ballongen eller tre muttere og lite vann i ballongen.

Flaskedykkere kan dekoreres slik at de synes bedre. Dere kan f. eks. fargelegge pipettehodene med sprittusj, tegne øyne på dem og hekte fine perler på dem.

Appelsinskall fungerer som en slags flytevest. Det inneholder mye luft. Derfor flyter appelsiner med skall, men ikke uten skall, for inni ap-

pelsinene er det masse vann. Undersøk gjerne selv med en appelsin.

FORSKERFABRIKKEN I BARNEHAGEN? Forskerfabrikken holder kurs for barnehagefolk i både Norge og Sverige. Aktivitetene som vi gjennomgår på kursene våre, lar barna utforske omgivelsene med alle sansene. Og fordi forskning er naturlig for barn, oppstår læringssituasjoner som barna elsker.

Vi har tre ulike kurs. Mer informasjon om kursene finnes på www. forskerfabrikken.no

NYANLEGG I BARNEHAGER OMBYGNINGER SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD TA KONTAKT: 911 27 003 – vaglid.no SERVICETJENESTER INNEN DET GRØNNE FAG

Velkommen til

@pi-konferansen 2018 – barnehagenes realfagskonferanse!

@pi-parken inviterer til nasjonal realfagskonferanse for barnehager for 3 år på rad! Konferansen er etablert for å inspirere og gi alle barnehageansatte nye tanker og ideer for fremtidens barnehager.

Tidspunkt 24.-25. april 2018, Bølgen kulturhus i Larvik. Årets tema: Matematikk i naturen Det er fasinerende hvordan matematikken dukker opp i naturen. Overalt finner vi ulike mønstre, former, størrelser med mer. Alt er i bunn og grunn matematikk.

Hele verden består av matematiske fenomener. Med en liten kvist kan du måle høyden på en 100 år gammel furu. Mens konglene henger og dingler med Fibonaccis tallrekke fullt synlig. Naturen er en full av konkreter, klar til å tas i bruk av barn og voksne.

Digital utvikling og digital praksis i barnehagen Vi kan med sikkerhet si at dagens barnehagebarn er digitaliserte. Dette gir mange nye pedagogiske muligheter. Hvordan kan vi ivareta at alle barn får den digitale erfaringen de trenger i barnehagen? De unge har alltid lært av de voksne, og nå må mange voksne lære digitale kunnskaper av barn...

Bærekraftig utvikling Utviklingen går raskere og raskere fra år til år. Dette gir oss en samfunn i stadig endring, og barnehagebarn står midt oppi dette. Barn som i dag går i barnehagen, vil med stor sannsynlighet ha jobber/ arbeidsplasser som vi ikke engang kan tenke oss til i dag, og teknologi og utvikling utfordrer oss til å ta vare på jordas ressurser på en annen måte enn tidligere. Dekker vi barnas behov for å ta vare på sin egen fremtid i nåtidens barnehage? Hvordan kan vi bidra til å sikre rammeplanens innhold for bærekraftig utvikling?

Noen av årets foredragsholdere: Torgeir Waterhouse – Direktør for internett og nye medier i Ikt- Norge Sunniva Rose – rosablogger og har doktorgrad i kjernefysikk Inge Christ – leder skolelaboratoriet til Universitetet i Stavanger Sigrid Bakken Døsvik (birøkter) og Marianne Schjetne (styrer Bakklandet barnehage) Nina Bølgan – tidl. førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA. Gå til program, se foredragsholdere og meld deg på her www.pi-parken.no

verktøykassa 1 / 2018

61

barneboka

Leser bøker i

Barnas pause Barnehagen innførte en daglig «Barnas pause» med lesing av bøker. Det ble en suksess.

tekst: john roald pettersen | foto: den blå appelsin kanvas-barnehage

I

Den blå appelsin Kanvas-barnehage i Oslo leses det bøker. Mange bøker. Hver dag. I to år har de vært i gang med et endringsprosjekt der høytlesning har en sentral plass, forteller barnehagelærer og bokansvarlig Silje B. Kristensen.

– Vi innførte «Barnas pause» for over to år siden, og det var ut fra at vi så at barna fikk for liten mulighet til ro og hvile. Vi er en sonebarnehage, og i min sone er det 45 barn. De yngste har vi gode hvilerutiner for, men vi så at også de eldste hadde et behov. Så passet det jo bra at den nye rammeplanen også vektlegger ro og hvile, sier Silje.

Språk og mangfold Ønsket om en rolig periode på dagen ble koplet til rammeplanens mål om språkstimulering og om å tilby «et mangfold av bøker», og dermed landet Den blå appelsin på å innføre en daglig Barnas pause.

– Barnas pause er minst en halv times rolig stund etter lunsj, der vi sam-

62

verktøykassa 1 / 2018

ler alle de 45 barna og lar dem få mulig- som nevnt barna velge mellom ulike bøhet til å velge en bok de vil lese og en ker og ulike voksne. Når jeg låner bøker voksen de vil høre på. På den måten prøver jeg å få til et bredt utvalg, med blir det organisert fem grupper med alt fra pekebøker og bildebøker til fak6-10 barn i hver gruppe. De finner seg tabøker og høytlesningsbøker. hver sin krok med puter og madrasser, og så bruker vi denne – Hvordan har barna tiden til å lese og til å tatt i mot Barnas pause?

Vi samler alle snakke om boka, for– I starten var det litt de 45 barna og både-og. Det var ikke teller Silje.

Silje, som noen vil lar dem få mulighet alle som satte pris på kjenne igjen fra an- til å velge en bok de å bli avbrutt i noe de meldelser av barnepå med for at vi vil lese og en voksen holdt bøker i Verktøykassa, skulle ha Barnas pause. er den barnehagelæ- de vil høre på.

Men etter hvert er det reren i Den blå apblitt svært populært. pelsin som har ansvar for fagområdet Når vi spiller melodien som markerer at Kommunikasjon, språk og tekst. Det nå er det tid for Barnas pause, så strøminnebærer blant annet at hun én gang i mer de til. Noe som har vært ekstra fint måneden er på biblioteket og låner 15-20 å registrere, er at guttene nå er minst nye bøker som blir stilt ut i barnehagen. like ivrige som jentene til å lese bøker.

Slik var det ikke tidligere, forteller Silje.

Bredt utvalg – Disse bøkene er selvsagt tilgjengeli- – Hvorfor er guttene blitt mer interessert? ge hele tiden, men til Barnas pause vel- – Jeg tror noe av årsaken er at vi har ger de voksne ut 1-2 bøker hver. Da kan blitt mer bevisste på hvilke bøker vi le-

»

SILJES 3 GODE RÅD OM LESING

ser. At vi for eksempel har både faktabøker og litt skumle, spennende bøker innimellom.

Hvordan velge – Hvordan tenker du når du skal velge ut bøker til barnehagen, og hvordan holder du deg orientert om hva som finnes?

– På det lokale biblioteket vårt, Deichmanske på Lambertseter, er det årlig et arrangement der fem bibliotekarer presentasjon nye barnebøker. Det er veldig nyttig. I tillegg prøver jeg å oppdatere meg på nett, jeg får anbefalinger, og jeg låner bøker som jeg leser selv og tester ut på hjemmebane. Etterat vi begynte med Barnas pause har

også foreldrene begynt å komme med anbefalinger og tips.

Foreldrene har gitt svært gode tilbakemeldinger på leseaktivitetene i barnehagen, forteller Silje, og da de i sommer arrangerte en bokbyttedag der barna kunne komme med egne bøker og bytte med andre barn, ble dette en stor suksess. Det kommer til å bli et årlig arrangement.

– Jeg har også holdt foreldremøte om viktigheten av høytlesing og hvordan man kan lese bøker for barn gjennom å bruke både tekst, bilder og samtaler. Rundt seks ganger i året sender jeg ut bokanbefalinger til foreldrene, tilpasset ulike aldere, for å stimulere foreldrene til å lese mer for barna.

Dette er Silje tre beste råd for å få til gode lesestunder: 1. Les med små grupper av barn så langt det er mulig. Ca seks barn er det ideelle. Snakk litt om boka før dere leser, og ta dere tid til å snakke om boka og det som skjer i boka underveis i lesingen.

2. Vær forberedt. Den som leser må kjenne boka på ­forhånd.

Tenk over hvordan du vil lese den, hvilken stemme du vil bruke osv.

3. Velg varierte bøker. La barna få oppleve mang­foldet av litteratur. Bildebøker, fortsettelsesbøker, faktabøker osv.

verktøykassa 1 / 2018

63

barneboka

Nye barnebøker:

ti gode tips Hvert år kommer det ut mange nye, gode barnebøker.

Det gjorde det også i 2017. Vi har bedt noen barnebokkjennere om å velge ut to av sine favoritter blant siste års utgivelser.

Charlotte Steinhaug, bibliotekar ved Stavanger bibliotek:

Nina Elisabeth Grøntvedt og Bård Sletvold Torkildsen: Plutselig. Aschehoug.

På biblioteket hvor jeg jobber får vi ofte spørsmål etter bøker om vennskap. Både fra foreldre, lærere og spesielt barnehageansatte. Så da passet det bra at «Plutselig» plutselig finnes!

Dette er en fin, varm og uproblematisk historie om en gutt som kjeder seg som bare det, helt til vennen hans kommer på besøk – og magiske ting skjer. Heldigvis har vi mange venn-

64

verktøykassa 1 / 2018

skapsbøker å velge blant, men av og til er det godt med en vennskapsbok som ikke problematiserer.

Elna Teigen og Renate Thor: Sjokolade-Sivert. Cappelen Damm.

Dette er en bildebok om Sivert som elsker sjokolade SÅ mye at han gjerne blir kalt «Sjokolade-Sivert».

Hvorfor kan ikke hele verden være laget av sjokolade? En lørdag får han sin søte drøm oppfylt, men det roter seg til og blir rett og slett for mye av det gode. Boken er en morsom og lett gjenkjennelig vri på historien om Kong Midas.

Charlotte Steinhaug har blant annet ansvar for medievalg og innkjøp av bøker, lydbøker, film, musikk og spill for barn og ungdom i Stavanger. Hun lager også aldersinndelte boktipslister for 0-19-åringer. De finner du på biblioteketss nettside: https://stavanger-kulturhus.no/Anbefalinger/ Lesetips-for-barn-og-unge Hanne Kiil, seniorrådgiver og Litteraturpedagog ved Norsk Barnebokinstitutt: Alice Lima de Faria: Fuglefesten. Cappelen Damm.

Lesere får lett medfølelse med den som blir stående igjen når alle de andre er invitert i bursdagsselskap.

«Jeg vil også gå på fest, mumler Flapps. Du kan dessverre ikke bli med, sier Mark, for det er bare en fest for oss som sover om natten. Dessuten må man være invitert.»

Hvor langt er man villig til å gå for å være en del av fellesskapet? Som flaggermus har Flapps en annen døgnrytme enn de andre fuglene, men han lar seg ikke stoppe. I den bursdagen skal han, om han så både

ABC spiller både på lyder, bokstaver og gjenkjennelse, men er likevel langt fra en tradisjonell ABC-bok.

Leserne kommer nærmest umerkelig gjennom alfabetet ved å følge jenta Anna som leter etter den som har mistet en ring. Hun og mormor oppsøker arkitekten Alma Aleppi, bakerne med boller, cellistene og mange andre som bor i den store blokka like ved. Hver bokstav er representert med en leilighet, og leserne får mange muligheter til å gå på «lyttejakt» i de enkelte oppslagene. må legge om søvnvaner og ofre sin beste venn, marken Mark.

Flapps er tegnet med en mye røffere strek enn de andre fuglene, og det gjør at også de minste ved en høytlesing lett kan få med seg hva han gjør – og hvordan han redder Mark til slutt.

Silje Kristensen, pedagogisk leder Den Blå Appelsin Kanvas-barnehage:

kene i boken, og da skjer det magiske og forunderlige ting. Lite tekst, men en bok som innbyr til gjentakende lesing. Samme bildebokskaper som laget suksessen Trykk her!

Se også intervju med Silje Kristensen om å lese bøker med barn på side 63.

Trine Solstad, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge:

Mari Kanstad Johnsen: ABC. Gyldendal.

Den nye rammeplanen slår fast at overgangen mellom barnehage og skole «skal legge til rette for at de eldste barna har med seg kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen».

Mona Fossdal: Bak den grønne døren.

Vigmostad & Bjørke.

I denne let og pek-boka skjuler det seg mye rart bak den grønne døra.

Hver side har rim og snakkebobler som veileder leseren, så man vet hvilke detaljer i oppslagene man skal lete etter. Denne boken fenger alle aldersgrupper, og innbyr til samtale da barna møter nye ord og begreper.

Hervé Tullet: Kom og lek! Mangschou.

Denne boken fenger alle aldersgrupper og innbyr til lek! Barna skal aktivt bruke fingeren og trykke på prik-

Otterlei, Camilla og Lene Ask: Hei, lille Frø! En faktabok for hele familien om den lille babyen som vokser i mammas mage. Mangschou.

Dette er en fagbok for barn med to typer tekst. Dialogpreget tekst barn og voksne imellom i en familie på fire som

verktøykassa 1 / 2018

65

barneboka venter sitt tredje barn. Boka utmerker seg med å ta barnas perspektiv og de mange spørsmålene barna har om hvordan babyen har det inni magen, gode sammenlikninger som barn kan relatere seg til. For eksempel fra uke 22 hvor mamma forteller at barnet er like stort som marsvinet til lillesøster.

– Men det har vel ikke like mye hår? spør Lillesøster – Nei, men Frøet har faktisk også pels.

Hvert oppslag har i tillegg til dialogene i familien en side med fagstoff med opplysninger om hvordan babyen utvikler seg og tegninger av fosteret i naturlig størrelse. Treffsikre tegneseriepregede illustrasjoner av Lene Ask, som både har et moderne, realistisk og humoristisk tilsnitt.

Stark, Ulf og Linda Bondestam: Djur som ingen sett utom vi.

Förlaget Berghs.

Denne boka vant Nordisk råds barneog ungdomslitteraturpris 2017. Den er foreløpig ikke oversatt til norsk.

Supervakre illustrasjoner av Bondestam og «store» filosofisk tekster av Ulf Stark. Tekstene handler om fantasidyr, som til tross for forunderlige biotoper og fremmedartet kropps-

66

verktøykassa 1 / 2018

form, likner oss både barn og voksne.

Deres tanker likner også våre tanker om kjærlighet, ensomhet og identitet.

Linda Bondestam tok imot Nordisk Råds pris, siden Ulf Stark dessverre døde våren 2017. Vi kan jo håpe på en norsk oversettelse.

Trine Solstad underviser i barns språk og litteratur ved barnehagelærerutdanningen. Hun har skrevet flere bøker og artikler om høytlesning i barnehagen og om barns møte med bildebøker. Senest i boka Lesepraksiser i barnehagen (Fagbokfrolaget 2018).

utrolige historier, det er så fint. Dette må Kajsa fortelle søstrene sine, men de synes det bare er umulig, latterlig og tullete. Men da de selv kommer ut i skogen, hadde de aldri trodd det skulle være så vakkert. Og da de prøver seg på å klatre, får de seg litt av en overraskelse.

Britt Kroken Kjenes og Hilde I. Søberg, konsulenter/ bibliotekarer ved Drammensbiblioteket:

Gemman Merino: Klart jeg kan klatre, sa kua.

Cappelen Damm.

Ei herlig bildebok om å prøve noe nytt, om utrolige historier og om å drømme.

Kua Kajsa er ikke helt som andre kuer, heldigvis! Hun synes det blir kjedelig å bare tygge gress, så Kajsa vil prøve noe nytt. Hun vil klatre i trær, det er kjempegøy! I toppen av et tre møter hun en vennlig drage.

De snakker om vakre drømmer og

Elisabeth Moseng: Herr Hansen får besøk. Mangschou.

En ny bildedbok som vi bibliotekansatte har falt pladask for. Vi bruker den stadig på eventyrstund.

Den handler om hva som skjer når Herr Hansen en dag oppdager at det har kommet en stor gul elefant inn i hagen hans. Han vil ikke ha noen elefant i hagen! Nabogutten prøver å få ham til å se alle fordelene med en elefant i hagen. Lager fin gjødsel, plukker epler, fanger innbruddstyver.

Når omslaget skjer og Herr Hansen har overvunnet frykten for elefanten og begynt å glede seg over den, er den plutselig borte. Men han har heldigvis fått en ny venn, nabogutten.

Dette er en herlig bok om frykten for det ukjente og om å tørre å åpne opp for nye vennskap. Alt er så godt gjort, historien, måten temaet er behandlet på og de store, klare, fargerike og uttrykksfulle illustrasjonene.

Foto: Benjamin A. Ward

Studiet er en del av den nasjonale lederopplæringen for styrere i barnehager som Utdanningsdirektoratet tilbyr.

Lederopplæringen er utviklingsorientert og praksisnær.

Utdanningen legger vekt på det spesielle ved å være leder i barnehage, samt generell teori om organisasjon og ledelse.

Er du styrer og vil bli en bedre leder?

Styrerutdanningen

-I dette studiet vil du som styrer tilegne deg innsikt i egen lederrolle og praksis, samt kompetanse til å utvikle barnehagen.

Fakta • 30 studiepoeng på masternivå.

• Studiet er samlingsbasert og tas på deltid over tre semestre.

• Undervisningen veksler mellom forelesninger og arbeid i grupper.

• Etter fullført lederutdanning kan du søke innpass på masterprogrammer i ledelse.

• Fullført utdanning gir mulighet til å delta på årlige alumnisamlinger.

OsloMet - Storbyuniversitetet (tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus) - www.oslomet.no

Søknadsfrist 1. mars 2018

Har dere kaos i uteskuret?

Har dere gode løsninger andre kan ta i bruk?

Ta bilder av uteskuret og del på Idébroen for barnehagen: https://www.facebook.com/Idebroen/ Verktøykassa følger opp saken i neste nummer — publiserte innlegg får boken «Lekelyst» i premie!

Beaver & Bison Telt Beaver & Bison Telt leverer tradisjonelle lavvoer over hele Norge og Norden.

Vi leverer komplette «pakker» med solid duk, stativ av kraftige dreid stokker, ovner, benker og reinskinn. Vi har alt utstyr som trengs for den gode opplevelsen i lavvo.

Beaver & Bison Telt har solide duker både i PVC og kraftig canvas som er en blanding av bomull og lin på hele 550 g/m2. Vi har levert lavvoer til barnehager siden 2003 og har en god erfaring med å finne de produktene som passer best for kundenes behov.

I tillegg til frakt og montering kan vi også tilby en årlig vedlikeholdsavtale for de som ønsker det.

Vi håper å høre i fra dere og ser frem til et godt samarbeide!

Tlf: 649 25 500 salg@bisontelt.no

Følg oss på Facebook

/bisontelt

Mål radon i din bolig nå!

Radongassen kan verken sees, luktes eller smakes og er det største strålingsproblemet vi har i Norge. Vinteren er rett tid til å måle. Bestill radonmåling i vår nettbutikk: www.tryggogsikker.no. Målingen gjør du enkelt hjemme selv.

Trenger du tiltak, gir vi deg gode tilbud!

Sikre deg og dine mot brann!

Vi sikrer deg riktige løsninger med røykvarslere og slukkeapparater, for så vel private som borettslag og sameier. I tillegg utfører vi lovpålagt kontroll av brannslukkingsapparater i vårt verksted/butikk på Romerike.

Besøk gjerne vår nettbutikk, med stort utvalg av sikkerhetsprodukter!

tryggogsikker.no – Tlf. 22 110 110

DE N NOR SK E 18 ATA LO G E N 20 BA R N E HAG E K

k.no

www.lekogpar Vi tar leken på alvor

Vi tar leken på alvor HUSK!

Sjekk “Den Norske Barnehagek atalogen 2018” som følger med som vedlegg til det te nummeret av “Verktøykassa” for nyheter og tilbud!

Referer til “Verktøykassa” og mo tta 15% rabatt på alle ordre i Februar, Mars og Ap ril 2018!

E-post: post@lekogpark.no Tlf: 53 74 35 51 På våre nettsider kan du få mer info rmasjon om oss og våre produkter. Du kan også sende ufor pliktende forespørsler om tilbud og befaringer, bestille vare r og laste ned kataloger.

www.lekogpark.no

for barnehagen

I samarbeid med Idébroen for barnehagen presenterer Verktøykassa – i hvert nummer – noen av de beste ideene fra deres 63 697 medlemmer.

Pappeskedrøm

En enkel og rask aktivitet som barnet kan nyte lenge; vi brukte en pappeske fra matkassen vår som vi stilte på høykant.

Stakk små huller i toppen før vi stakk lysene i ei lyslenke ned i hvert hull.

Vi bygget i tillegg ei lita hytte rundt pappesken, for ekstra koselig feeling.

Jenta mi elsket det og det ble ett par lesestunder der inne.

Anette Røsand, Gnist barnehager, Flisnes

verktøykassa 1 / 2018

71

for barnehagen

MORO MED

maling!

Vi hadde to studenter som hadde male­ aktivitet. Barna skulle male på en stor duk. De hadde mulighet til å bruke hender, føtter, pensel og oppvaskbørste.

Det resulterte i en fantastisk prosess med mange magiske øyeblikk. Noen barn ville sitte på bordet og noen ville stå. Noen malte tærne og andre eksperimenterte med fingrene.

Cathrine Arnesen, Natvigheia barnehage, Arendal

72

verktøykassa 1 / 2018

Retro!

Jeg kjøpte et slitent teakskap på Finn.no for 500 kr og malte det i oransje og hvitt. Øverst bak skyvedørene i glass lager jeg små utstillinger. I midten bruker jeg tallerkenholderen til å stille ut aktuelle bøker. Nederst har jeg laget en liten lekeplass bak den ene skyvedøra. Inne i skapet er det stoff spent opp med wire. Stoffet kan skyves til siden eller hektes av. Bak stoffet er det et «hemmelig rom», ca 15 cm igjen til bakveggen.

Lena Malinovsky, Snakkepakken, Haga, Nes Kommune

verktøykassa 1 / 2018

73

for barnehagen

SAMLINGSSTUND + BARNS INTERESSE + SNØHAUG

= barns medvirkning I noen av de siste samlingsstundene våre har vi brukt reg­ len om krokodillen og de fem små apekattene. Barna syntes den var litt skummel, men veldig spennende, og vi fikk ideen om å gjøre mer ut av den. Månedens tema er forøvrig snø, og vi hadde en stor snøhaug rett utenfor. Denne haugen kan bli en fin krokodille, tenkte vi og tok med oss noen unger ut og begynte utformingen av en kjempekrokodille.

Etter hvert kom spørsmålene fra barna om hvor apekattene var og om krokodillen skulle spise dem. Da dukket det opp et minne fra «Idébroen for barnehagen» med en snømann som hadde en regnbukse og støvler i munnen sin. Vi vurderte om vi skulle gjøre noe lignende med krokodillen. Gjorde vi det, ville det se litt grotesk ut, og vi måtte regne med å få ulike reaksjoner. Siden barna hadde lyst, så kjørte vi på. Vi fant frem regnklær og støvler som vi fylte med snø og puttet inn i munnen på krokodillen. To- og

74

verktøykassa 1 / 2018

Prosjektet er lagd av Knut ­Erland Brandsar og Yngve Havstad sammen med en gruppe barn fra Lundgaardsløkka barnehage, Fåberg

treåringene kalte regnklærne for apekatt og syntes dette var et morsomt påfunn. Vi fram en sprayflaske med utvanna grønnmaling som barna fikk spraye på krokodillen, og verket var ferdig.

Etter hvert kom de større barna ut. De ble veldig nysgjerrige og utforskende på hva dette var. «Hva har dere brukt inni klærne?», «Kan vi ta på?».

Selvfølgelig fikk de ta og forske på hva det var, og vi forklarte hvordan vi hadde fylt opp regnklærne.

Etter endt jobbdag dro jeg hjem med et inntrykk av at alle barna forsto at dette ikke var et ekte barn, men stappa regnklær. Føler også at prosjektet skapte stor glede, bruk av fantasi, kreativitet, nysgjerrighet, utforskerglede og spennende samtaler blant barna. Barna hadde hatt en bra dag, og da er jeg fornøyd! Barna hadde fått oppleve at de kan medvirke i det som blir gjort i barnehagen, og de har opplevd hverdagslykke og skaperglede.

Snømann

SOM SPISER BARN! Dette var supermorsomt å gjøre med barna. Alle fikk være med å velge bukse og støvler, ble mye diskusjoner blant barna om hvilken farge støvlene skulle ha.

Både voksne og barn dro fra barne­hagen med et stort smil da de så denne.

Henriette Ellefsen, Marihøna Barnehage i Sandvika

verktøykassa 1 / 2018

75

for barnehagen

5 små apekatter

Birte Rikstad, Åsane gårds og friluftsbarnehage, Åsane.

Vi kar laget hånddukker til '5 små apekatter' til småbarns­ avdelingen. Barna får en apekatt hver på hånden, mens den voksne er krokodillen, den har åpen hals slik at apekattene blir spist ned i magen. Apekattene er bare en vott uten tommel.

Nå kan du forhåndsbestille boken: Det beste fra Idébroen for barnehagen!

for barnehagen

DET BESTE FRA IDÉBROEN FOR BARNEHAGEN

pedagogisk forum

76

verktøykassa 1 / 2018

Boken koster kr 350,- Men medlemmer av Facebookgruppen: Idébroen for barnehagen BETALER KUN KR 250,Sjekk inn i barnehagebutikken.no – boken kommer april

Som leder i barnehage må du takle både disse bandittene, skoposer og budsjettbalansen Som leder i barnehage har du mange utfordringer. Til tross for dette ser mange ledere i barnehagen ikke på seg selv som ledere. I Lederne fokuserer vi på deg som leder og den faglige utviklingen du trenger gjennom lederjobben. Faget ditt kan du allerede! Vi har meget gode lederkurs og et etter- og videreutdanningsfond. Vi yter selvsagt juridisk bistand både i arbeidsforholdet og innen privatrett. Du får også svært gode forsikringsordninger.

facebook.com/spregodledelse/

Foto: Johner

Les mer om hva vi kan tilby på www.lederne.no eller ta kontakt med Anette Light på telefon 906 60 127 eller epost anette.light@lederne.no

Lek regellek med barna

Det finnes uante muligheter i vår rike barnekulturs regelleker.

Muligheter for frydefullt samvær og spennende opplevelser mellom barn og voksne. Muligheter for å lære å samarbeide, følge regler, tåle å bli fanget og funnet og det å være alene mot alle. Vi bringer her noen spennende regelleker, du finner mange flere på www.lekedatabasen.no!

FANGE REVEN En av deltagerne utpekes til å være rev. Han får fem minutter på seg til å gjemme seg i skogen. Han har med seg ti pappbiter som han skal plassere på veien han går fram til gjemmestedet. Er det snø på bakken, er denne selvfølgelig tilstrekkelig. Reven må da forsøke å sette så få og forvirrende spor som mulig. De andre skal nå prøve å fange reven. Når reven er fanget, utpeker man en ny rev og starter på nytt.

78

verktøykassa 1 / 2018

TROLL OG STEIN Dette er en av mange varianter av den kjente sistenleken. Men i denne varianten skal en «fryse til stein» når trollet tar på en, og en må sitte ned på huk. Den som blir tatt er «stein» helt til noen kommer og befrir «steinen».

Hvis «trollet» klarer å gjøre alle til «stein», har han klart sin oppgave. Det kan være lurt å bruke flere enn ett troll.

JAGE REVER Deltagerne blir delt opp i ett revelag og ett hundelag. Revene setter på seg røde bånd til haler og gjemmer seg innenfor et på forhånd definert område. Etter en stund får hundene begynne å lete etter dem. Når de får tak i en rev, tar de av dem halen. Jo flere haler man kan klare å «stjele», dess bedre er det. Når alle halene er tatt fra revene, kan dere bytte på lagene.

EKORNSISTEN Ekornsisten lekes i et område hvor det står minst fire trær i en ikke altfor stor radius. Trærne skal fungere som friplass i leken. Marker disse trærne med merkebånd eller et skjerf. Velg en av deltagerne til hønsehauk. De andre er ekorn.

Hønsehauken skal prøve å ta ekornene mens de beveger seg mellom trærne.

Ekornene kan løpe bort til nærmeste merkede tre for å bli fri og umulig å fange.

Hvis hauken når igjen et ekorn og sier tatt, skal dette ekornet være hønsehauk. Hvis det er mange barn i denne aktiviteten, kan det være lurt å velge minst to hønsehauker.

Nyhet for deg som jobber med 5-책ringene!

Navn:

Janne Hals

Aktivitetshefte for barnehagen

Tidligere utgave

Nyhet! Trampoline aktivitetshefte og Trampoline veiledningshefte er revidert etter ny rammeplan for barnehagen (R-17), og er i salg fra februar.

Bestill de nye heftene p책 gyldendal.no, eller bestill aktivitetsheftet ved 책 sende SMS med kodeord TrampolineBM (bokm책l) eller TrampolineNN (nynorsk) til 2030

Ny utgave 2018

Det snør, det snør!

Over store deler av landet har året startet med massevis av herlig snø, og frydefulle barnehvin kan høres i alle barnehager. Snøen brukes til aking, bygging, basing, kasting og andre aktiviteter. Og selvfølgelig til å gå på ski!

Her følger noen ideer til skiaktiviteter hentet fra boken «Skileik».

Hele opplegget finner du på www.barnehageforum.no.

SVAIENDE TRE: Hvem kan renne bakken ned og svaie som et grantre i vind?

SNØBALL PÅ HODET: Barna renner utfor med snøball på hodet og forsøker å stå så stille at snøballen ikke faller av.

KULER OG STAUP: På vinterleikeplassen finnes flere typer utfordringer der terrenget er gjort uregelmessig. Kuler og staup er en av dem. «Berg og dalbane»– fornemmelsen som barna får her, gir en passe kiling i magen og gjør at barna søker den om igjen og om igjen. Resultatet uteblir ikke.

ORGELTRAMP: Orgeltramp er en klassiker som bidrar veldig til utvikling av balansen som trengs for å gå på ski. Og det er morsomt! Du lager ganske enkelt en løype ned en passelig bratt bakke ved å stå ned et par ganger selv. Grav så en grop i det ene skisporet og legg snøen oppå det andre sporet. Slik må den ene skien gå ned når den andre går opp. Kjør gjerne gjennom et par ganger selv, da med barneski, slik at det blir riktig avstand.

HOPP: I ngen ting i skileiken er mer engasjerende enn hopp. Å hoppe er så­ ­spennende! At hoppkanten nærmer seg, og at det uungåelig må føre til en liten tur i lufta, er for barna en slik opplevelse at de vil ha den om og om igjen. Dette utnytter vi sjølvsagt maksimalt på vinterleikeplassen. Mye for­ ventningsspenning ligger i tilløpet, og skiferdighetene utvikles vel så mye gjennom å komme seg til toppen og ta fart, som under selve hoppet. Bygg hopp i en passende bakke og sørg for at landingen er myk og passelig bratt.

verktøykassa 1 / 2018

81

NYTT NETTSTUDIUM, 30 STUDIEPOENG

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Nettbasert videreutdanning ved Universitetet i Stavanger

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen er et nettbasert studium ved Universitetet i Stavanger som er tilgjengelig for barnehagelærere og pedagogiske ledere i hele Norge.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan man kan legge til rette for et godt språkmiljø for alle barn. Studiet gir økt kompetanse innen følgende områder: • • • • • • •

Barns språkutvikling Flerspråklig utvikling Språkvansker Språkstimulerende aktiviteter og metoder Barnehagen som språklæringsarena Tidlig innsats, observasjon, dokumentasjon Kartlegging av språk og tiltak

Barns språklæring og språkutvikling i barnehagen har et særskilt fokus på spesifikke språkvansker, fra det å avdekke språkvansker hos barn, til tilrettelegging i barnehagen. Barns rett til spesialpedagogisk hjelp inngår også her.

MIDLER TIL BARNEHAGEEIER Utdanningsdirektoratet gir 50 000 kroner i tilretteleggingsmidler til barnehageeier for ansatte som tar studiet (30 studiepoeng over to semestre, i studieåret 2018–2019).

Midlene utbetales i to omganger. Utbetaling for høsten 2018 er i desember. Andre utbetaling er våren 2019. Forutsetning for å få utbetalt midler våren 2019 er at den ansatte har fulgt studieprogresjon.

82

KVALIFISERTE SØKERE • Barnehagelærere • Personer med annen treårig pedagogisk høyskoleutdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk som kvalifiserer for pedagogisk lederstilling i barnehage Du må være ansatt i en pedagogisk institusjon, som barnehage, ressurssenter eller lignende, da arbeidskrav i studiet er knyttet til egen praksis.

ORGANISERING Studiet er nettbasert. Hver student får tett oppfølgning med egen veileder, som vil bistå individuelt og i gruppearbeid.

Forelesninger og samlinger vil foregå på nettet, og består blant annet av virtuelle klasserom, presentasjoner, videoer og direktesendte forelesninger.

Studiet kombinerer bruk av ulike digitale verktøy og nettundervisning. Det vil bli gitt en grundig innføring i dette ved studiestart.

Søknadsfrist: 1. mars 2018

verktøykassa 1 /Mer 2018 informasjon finner du på lesesenteret.uis.no/studietilbud

neste nu m mer

Gled deg til neste Verktøykassa!

TEMA:

Utelivet i barnehagen - innenfor og utenfor gjerdet LEKELYST:

Møteplasser for de yngste RAMMEPLAN I PRAKSIS:

Konflikthåndtering

Neste nummer sendes u t 20. april 2018!

IDÉBROEN FOR BARNEHAGEN:

Flere av de beste ideene fra Idébroens 64 000 medlemmer

verktøykassa 1 / 2018

83

Returadresse: Habitus – Pedagogisk Forum PB 360 Sentrum, 0101 Oslo

Gode barndomsminner i barnehager!

Vi bistår med hjelp til deler eller hele rekrutteringsprosessen, ledercoaching og vikartjenester på Østlandet.

Ring

400 70 900 eller se

ressursen.no