Se side 2
Åpningstider påska 2023
Nr. 1/2023- 20. årgang
Utgitt av: Alvdal midt i væla AS
Opplag: 4 500 eks.
Distribusjon: Alle husstander i Alvdal, Folldal, Tynset og Hanestad. Adressert til eiere av hytter og fritidseiendom i Alvdal og abonnenter.
Tekst: Trine Asphaug Dalen Design og trykk: Haus Byrå AS • Tlf.: 62 48 97 08 hei@hausbyra.no • www.hausbyra.no
www.alvdalmiv.no
Vi ønsker
takke alle våre annonsører God påske!
Påsketradisjoner
I dette påskenummeret har Alvdal MIV snakket med ulike alvdøler (og en tynseting bosatt på Alvdal) om deres forhold til påska og hvilke påsketradisjoner som hører med hos dem. - Det viktigste er at folk koser seg sammen og lager den påska de vil ha. At folk har det fint og gjør noe som gir dem glede og gode minner, sier Marianne Sæther Dahlstrøen (nevnte tynseting), som er først ut av de MIV har snakket med.
Dette skjer i Alvdal i påska
Allmannstua åpen
hver dag
fra 2. - 9. april.
Fredag 28. april
Thom Hell duo på
Søberg Gård
Fra kl. 19.00. To billettkategorier: Tapas og ost med dessert og konsert, eller kun konsert med åpen bar.
Lørdag 1. april
Sesongåpning på Sten
Ikke fellesarrangement, men en oppfordring fra Alvdal Turforening om å starte tursesongen 2023 med en tur opp på Alvdals mest besøkte utsiktspunkt - uansett årstid - 905 moh.
Søndag 2. april
Åpent på setra til Murud/
Tellebon i Haustdalen
Skitur i Rødalen
Ca. 18 km. Påmelding til turleder Johan Ragnar Eggen eller liste på Alvdal-Tynset Sport. Arrangør: Alvdal Turforening
Søndagsmiddag på Huldra
kl. 15-18. Påmelding innen lørdag kl. 14:00.
Onsdag 5. april
Bålbrenningstur på Svartbekkjølen
Oppmøte ved banken på Steia kl. 12:00. Kort tur fra parkering Svartbekkjølen. Spørsmål rettes til Leiv Skare/Johan Nesteby. Arrangør: Alvdal Turforening
Pubkveld på Bjerkepuben
Dørene åpner kl. 20:00.
Torsdag 6. april
(Skjærtorsdag)
Skjærtorsdagsgudstjeneste
I Alvdal kirke kl. 19:00.
Fredag 7. april
(Langfredag)
Langfredagsgudstjeneste
I Alvdal kirke med pinsevennene kl. 19:00.
Søndag 9. april
(1. påskedag)
Påskedag høytidsgudstjeneste
I Alvdal kirke kl. 11:00.
Marianne Sæther Dahlstrøen
- Påska for meg er gode fridager med familie og venner. Påskeegg og påskeleker med andre familier, det hører med, kommer det kjapt fra Marianne Sæther Dahlstrøen.
- Det er obligatorisk med noen dager i campingvogna på Savalen. Vi trives godt på Savalen, for det er så mye å gjøre der. Høydepunktet for guttene er barnedisco og selvfølgelig julenissen! En tur ut på voksenfest, enten skjærtorsdag eller langfredag, hører også med, men det meste i påska skjer på ungenes premisser. Vi aker og er i mye alpinbakken, forteller Marianne.
- Vi bruker også å ta noen dagsturer til setra på Høstdalen i påska. Der har vi påskeeggjakt, aker, bygger snøborg og griller. Og så lader a mor batteriene på hesteryggen når ho har tid til det. Ellers går det med noe tid til å forberede lamminga, for den begynner jo like etter påske, i månedsskiftet april-mai.
Hun betegner seg selv som “et skikkelig julemenneske”, men innrømmer at påska står omtrent like høyt i kurs.
- Jeg er jo veldig glad i jula, men påska er litt roligere. Da handler det om å komme seg ut og kose seg, slappe av, det er ikke så mye stress og mas. Bare sitte i solveggen, solbrilleskille, strikke, drikke Solo og spise Kvikk Lunsj mens ungene leker... Det er herlig! Jeg vil få ønske alle sammen ei riktig god påske, avslutter den sprudlende tynsetingen.
Marianne og sønnen Oliver isfisker i påskesola på Savalen. Foto: PrivatHans Petter Kvalvik Eidsvåg
Leker seg til gode bilder
Hans Petter Kvalvik Eidsvåg (43) bor på Tynset sammen med kona Silje (42) og barna Anie (11) og Hans Kristian (13). Når han har fri fra jobb og været er bra, stikker han ut i snøen for å leke seg på ski, filme og ta bilder.
Topptur med unger på Savalen. Foto: PrivatHans Petter vokste opp som eldstemann i en søskenflokk på fire brødre. Den lekne tilnærmingen han har til livet, har han nok arvet hjemmefra. Familien har alltid vært aktive, og spesielt pappa Hans Erik har vært flink til å ta guttene med ut.
- Han tok oss blant annet med i skibakken tidlig, vi begynte allerede da vi var 4-5 år. Det har alltid vært prioritert å skaffe alpinutstyr til alle, og da vi var små hadde vi til og med slalåmbukser med beskyttelse på knærne. Ingen av guttene har vært aktive på vanlig langrenn, men familien har vært mye på ski for kosens skyld, forteller Hans Petter.
- Pappa har alltid kjørt alpint, mens vi gutta etterhvert gikk over til telemark. Vi begynte med fjellski og lærsko, og kjørte lenge med vadmelsnikkers. Det skulle være tradisjonelt. Da førstemann kjøpte seg plastsko og spenner… Det var egentlig ikke helt greit, sier han, rister oppgitt på hodet og ler.
I dag kjører han både telemark og randonee, i tillegg til at det blir mer og mer powdersurfing. Det innebærer kjøring på et snøbrett uten bindinger, laget i kryssfinér.
- Det er som en blanding mellom skateboard og surfebrett, egentlig. Man er avhengig av puddersnø for å få lagt svinger, og det funker ikke å kjøre i bakke for det er ingen stålkanter på det. Men det er utrolig morsomt, jeg er blitt helt hektet på det, ivrer Hans Petter.
- Så nå har jeg og Sindre Sørhus (en god kamerat, journ.anm.) laget oss noen egne i tillegg. Vi har skåret ut i kryssfiner, og de første testene virker lovende.
Fri = tid for lek
Han jobber som politi, men så fort sjansen byr seg er han snar til å slenge skiutstyr og GoPro-kamera i bilen. Turen går dit det er mulig å leke i snøen.
- Mange av de turene jeg har, er på fridager eller når jeg starter sent. Da er det ikke alltid at jeg har kjempegod tid, men hvis jeg har et par timer er det veldig fint bare å stikke oppi Tylldalslia et sted. Finne seg et grustak eller noe, og bare leke seg der, sier Hans Petter.
Når han snakker om å leke i snøen, mener han å kjøre på ski eller brett, enten ned fjell, gjennom skog eller i mindre bakker hvor det går an å ha det gøy.
- Det er veldig mye fin skogskjøring rundt omkring, det synes jo jeg er digg da. Ellers synes det er helt gull å gå på Tronfjell. Det er veldig lett tilgjengelig, spesielt når du kjører opp til Tronsvangen på Alvdal. Da er du på fjellet og starter på stigningen nesten med en gang, og så har du en lang nedkjøring helt ned til bilen etterpå, forklarer han.
- De siste årene har det vært mye vind, så det har egentlig vært lite snø opp mot toppen. Men det er uansett noen fine fonner der, så du finner alltid steder å kjøre. Og det er jo egentlig en ganske kjapp tur.
Han er vel bevandret i Tron og vet stort sett hvor snøen ligger, og hvor det er fint å gå.
- Og så er det jo noen steder man skal holde seg unna med tanke på skredfare. Da vi var ungdommer tenkte vi aldri på ras eller faren ved ras, men det har det heldigvis blitt mye mer fokus på. Jeg tror folk er mye mer bevisst på det nå. Jeg oppfordrer alle som skal ferdes i fjellet, til å ta skredkurs og lære hvordan man skal unngå å bli tatt av skred. Det finnes også flere fine apper man kan benytte for å sjekke skredfaren i området man skal ferdes.
Han legger til at det er veldig mange steder du kan gå her i Nord-Østerdalen, hvor det ikke er rasutsatt.
- Men det er uansett lurt å ta
forhåndsregler når man er på tur.
Et vell av aktiviteter
Når han får spørsmål om hvor mye tid han bruker på å leke seg på ski og brett, ler han litt før han svarer:
- Sjefen min har fått spørsmål om jeg noen gang er på jobb.
Det kan han bekrefte at han er, men han anslår at han i snitt drar ut på minst én tur hver uke.
- Noen ganger blir det tre og andre ganger blir det kanskje ingen. Men jeg er nok ute på tur minst en gang i uka, iallfall på vinteren, for da føler jeg at jeg må utnytte den snøen som er. På sommeren er jeg ikke så stressa med det, men jeg er jo mye på tur da også. Da er det mer fjellturer, toppturer, sykling og padling på Glomma… Eller bølgesurfing, enten på Vestlandet eller i Portugal.
Ferier blir også stort sett benyttet til friluftsliv, og de fleste somrene har familien bodd to til tre uker i telt på norgesferie.
Lek er livet
- Du er åpenbart glad i å være i aktivitet?
- Ja, det er jeg, men jeg er veldig glad i det lekbaserte. Jeg driver veldig lite med fysisk trening bare for å trene. Stort sett alt jeg driver med er lekbasert.
Det innebærer først og fremst at han må synes det er morsomt.
- Sånn som på sykkel, da sykler jeg ikke bare for å sykle på veien, det synes jeg er kjedelig. Men hvis det er litt stier, noen hopp og sånne ting, da er det artig.
Han har dessuten flere lekne kamerater i sitt nettverk, som gjerne prioriterer likt som han selv.
- Det er mange egentlig, og flere og flere på jobben også som er interessert i det. Så det er jo aldri noe problem å få med seg noen ut for å finne på noe, hvis vi har fri en dag samtidig, sier Hans Petter. >>
– Powdersurfing i Tylldalen. Foto: Privat – Vårlek på Tronsvangen. Foto: Privat – Toppen. Foto: PrivatPåvirker ungene
Familien er også med på moroa.
- Både jeg og Silje har alltid vært glade i å være ute på tur, og vi vil at ungene skal få oppleve gleden med å komme seg ut og gjøre noe gøy. Det er altfor fort gjort at en bare blir sittende inne å se på en skjerm, eller snakker med folk via telefon eller gaming, sier Hans Petter.
- Og vi opplever jo at ungene er blitt veldig glad i dette med friluftsliv.
Silje og ungene har rukket å få sansen for powdersurfing. Familien har også båret med seg skiutstyret opp alpinbakken på Savalen før løypemaskina har vært der, og kjørt ned i løssnøen.
- Vi kan også finne på å hive oss i bilen etter jobb og skole, for å kjøre til et sted med masse snø, bare for å base. De synes jo det er artig, slår Hans Petter fast.
- Når vi er på tur hele familien, går vi som regel på steder hvor det er mulig å sette opp en liten leir. Da har vi med godt med mat og drikke, fyrer vi bål, og koser oss ute i mange timer.
Også der er det gjerne elementer av lek, spenning og moro.
- Vi synes det er artig å lage det som en liten ekspedisjon. Hver vinterferie går vi på ski inn til setra i Einunndalen, med pulk og full pakke. Også er vi alltid litt for sent ute, så det har skjedd noen ganger at vi kommer fram i mørket. Men det funker, og så blir det en god historie etterpå, forklarer Hans Petter.
En annen ting som peker i retning av at gleden med lek og friluftsliv smitter over på barna, er det at sønnen Hans Kristian flere ganger har blitt med far ut for å bygge hopp i vinter.
- Det er jeg som trekker med meg han, ler Hans Petter.
- Men jeg har jo vokst opp sånn også, pappa har alltid vært sånn i forhold til meg. Han er for eksempel veldig hekta på
kiting og windsurfing, og det er jo han som hele tiden sender meg melding: “I morgen blir det bra, har du fri? Har du mulighet til å være med på tur?” Så jeg har sikkert arvet litt den greia der, medgir Hans Petter.
- Det å få ungene til å ta litt initiativ, komme seg ut for å bygge et hopp eller gjøre noe selv - jeg tror det er sunt. Og jeg tror det er sunt at vi voksne også er med på leken.
Kameraet er med Foto og video er en annen interesse som Hans Petter kombinerer med mange av turene sine. Interessen for foto har han hatt siden han kjøpte sitt første kamera etter konfirmasjonen i 1995.
- Jeg kjøpte meg et speilreflekskamera med penger jeg fikk til konfirmasjonen. Da begynte jeg med foto og syntes det var spennende, forteller han og mimrer tilbake til filmrullene med negativer som måtte sendes til fremkalling.
Da han etter hvert også kjøpte sitt første videokamera, åpnet en ny og spennende verden seg.
- Det var et DV-kamera med små DV-kassetter, og da begynte jeg å redigere en del filmer. Dette var midt i Jackassperioden, så jeg har mange redigerte filmer der vi drev med alt mulig rart. Jeg husker blant annet da jeg studerte i Trondheim og vi hadde en gummibåt som vi fartet rundt med og laget typiske Jackass-filmer med, humrer han.
- Men jeg filmet også familien, turer og sånne ting.
Da digitalkameraene kom, gikk det hardt utover en kapasitetssprengt datamaskin.
- Maskinen tålte jo ikke det, for det ble altfor store filer. Så da strandet den redigeringsgreia mi litt, jeg hadde jo ikke programvare og maskin. Det tok litt tid før jeg fikk det på plass igjen også.
I 30-årsgave fikk han imidlertid sitt første GoPro-kamera i gave av familien.
- Da begynte jeg å ta mer actionbilder og -videoer. I starten redigerte jeg en del på Mac, men nå redigerer jeg stort sett alt på telefonen, forklarer Hans Petter.
Action på film
- Det som er kult med GoPro, er jo at det er lite, enkelt og hendig å ha med seg. Jeg har det på en stang, så det er lett å filme når jeg kjører. Jeg synes også det er artig å redigere filmene og prøve å få det til å se litt kult ut, sier han.
Det er imidlertid ikke alltid at forholdene ligger til rette for fantastiske resultater.
- Noen ganger er det jo litt begrenset hva jeg har å jobbe med. Kanskje har jeg bare ei lita side å leke meg i, og så må jeg filme ut fra forskjellige vinkler for å se om jeg klarer å lage noe kult ut av det. Og jeg er jo ikke proff, så det er jo ikke sånn at jeg har masse kule triks og sånt på lager, ler Hans Petter.
- Men jeg synes jo det er morsomt å leke seg med det også, jeg må jo bare prøve å lage det best mulig. Og med masse fin snø og fint vær, så blir det jo stort sett bra bilder og bra film. Det er en viktig del av turopplevelsen når jeg er ute.
Instagram-bekjentskaper
Noen av blinkskuddene deles med de over tre tusen Instagram-følgerne hans.
- Det synes jeg er litt morsomt, for på Instagram kan jeg dele litt av det jeg driver med. Det blir mest turbilder og det jeg filmer, forklarer Hans Petter.
- Og det er litt morsomt, for via Instagram har jeg jo kommet i kontakt med andre som driver med samme type ting. I fjor sommer var vi blant annet og besøkte ei venninne på grensa mellom Tyskland og Østerrike, som jeg har kommet i kontakt med via Instagram. Familien bodde hos henne og hun tok oss
med på fjelltur. Hun har også vært på besøk hos oss, forteller Hans Petter.
- Så er det folk fra andre steder, spesielt i Europa, som tar kontakt hvis de skal til Norge og lurer på noe. Og hvis jeg er i utlandet, får jeg noen tips i forhold til det. Så det er morsomt! Det er også en del norske som jeg har kontakt med gjennom Instagram, og det har skjedd at jeg har truffet på Instagram-venner når jeg har vært ute og reist i Norge.
Eufori
Med filmingen, fotograferingen og alle de ulike aktivitetene får Hans Petter utløp for sine lekne og utforskende sider. Hvilke gleder gir det?
- Jeg synes jo det er veldig artig bare å hive seg litt uti ting. Og jeg tror det er sunt å komme seg ut og bare gjøre noe helt annet enn hverdagen. Å komme seg ut bare en halvtime, time, og hoppe i snøen eller noe sånt, etter å ha sittet på kontor hele dagen… Å tenke på noe helt annet og ha det gøy, det tror jeg er veldig bra, sier Hans Petter.
- Selv blir jeg veldig glad av sånne ting. Har jeg kjørt en fin linje i skogen eller syklet på en kul sti, så står jeg som en sol og smiler. Det er euforisk, en blir jo helt
sånn “YES! KONGE!” Jeg tror det er vanskelig ikke å bli glad hvis du har en sånn opplevelse.
Når den første snøen kommer på høsten, må han ut så fort som mulig for å stå litt på ski.
- Jeg har et par gamle telemarkski som er fulle av riper, som jeg bruker som grusski. Noen synes sikkert det er helt idiotisk å stå på lyng, men bare den følelsen av å få på seg skiutstyret og ut å gå - det er så verdt det!
- Da passer det jo bra at du bor her som det er så lang vinter?
- Ja, det er jo noen som klager fælt på det, at vi ikke har vår eller noe. Men jeg synes jo det er helt gull med ni måneder vinter. Hva er det de sier? “Ni måneder med vinter og tre måneder med dårlig sparkføre”? Jeg synes jo det er noe av det beste med klimaet oppi her da, smiler han bredt.
- Så vet jeg at vi har ikke de heftigste fjellene, men jeg har egentlig aldri blitt skikkelig hekta på brattkjøring og kjøring i renner. Jeg koser meg med den kjøringa jeg har her. Skogskjøring i djup snø er det beste som finnes, synes han.
- Og så er vi jo forskjellige, det er sikkert
ikke alle det passer å gjøre alt for. Men bare det å komme seg ut og gjøre noe litt annet, det tror jeg er sunt. Ta påska, for eksempel. Det mange forbinder med påske oppi her, er det å sitte i solveggen. Man blir jo glad av det, for det gir den gode følelsen.
Trenger ikke bli verdensmester Flere av aktivitetene han liker godt å drive med, har han startet med i voksen alder. Han råder andre som har lyst til å prøve, til bare å hoppe i det.
- Det tar sikkert litt lenger tid å lære seg noe som voksen sammenlignet med da man var yngre, men det funker jo greit! Jeg har jo innsett at jeg aldri kommer til å bli verdensmester eller kjempegod i noe. Men så lenge en er god nok til at en synes det er artig, så tenker jeg at det er det viktigste, sier Hans Petter.
- Du må jo ikke kunne ta en backflip eller kjøre de bratteste stedene, det er kjempemange fine områder du kan kjøre i som ikke er spesielt bratte. Hvis du klarer å gå på en topp og du klarer å kjøre ned igjen, og du har det gøy med det og synes det er morsomt, så er jo det mer enn godt nok. Det er egentlig bare å starte! Prøv deg fram og ikke ha kjempestore
ambisjoner den første gangen, råder Hans Petter.
Det samme gjelder for den som ønsker å utforske mulighetene innenfor foto og video.
- Prøv deg fram, se om du får det til og om du synes det er gøy. De første gangene tar du kanskje veldig mange bilder og filmer veldig mye, men etter hvert som du skjønner litt hva som skal til, trenger du mye kortere tid. Da fanger du kun de tingene du trenger. Man lærer seg ting etter hvert, minner han om.
- Min oppfordring er å komme seg ut og ha det gøy, og ta med ungene! Behold leken, da tror jeg man kan leve lenge.
Hvordan få de gode bildene på tur
1 Tenk over hva du vil ha som bakgrunn. - Det er jo ikke alltid at det er blå himmel over hele fjøla, men hvis det er et område med blå himmel, er det fint å ha det i bakgrunnen. Da ser det ut som det er veldig fint vær, kontrastene i bildet blir større og det som er i fokus kommer bedre fram.
2 Det samme gjelder hvis du skal filme for eksempel et hopp. Da er det om å gjøre å få med utsikten hvis den er veldig fin.
3 Ta både nærbilder og bilder på avstand.
4 Prøv deg fram og ta mange bilder fra forskjellige vinkler, slik at du kan velge ut de beste.
5 Av og til filmer jeg, og så plukker jeg ut bilder fra filmen. Da kan jeg velge ut det beste øyeblikket. Det fungerer spesielt bra hvis du for eksempel skal ta et actionbilde av et hopp.
6 Bruk tid og ikke gi deg før du har fått det bildet eller den videoen du ønsker deg. - Det er jo nesten litt filmtriks. Det kan se ut på en video som at du har stått i timesvis, men så må du kanskje egentlig å løpe opp og ned den bakken ti ganger for å få det ene klippet.
Fem gode “lekeplasser”
1 Tronfjell er en fin tur på begge sider, både fra Tylldal og Alvdal. Det er en fin tur på cirka tre timer. To timer opp, en god halvtime på toppen og en halvtime ned.
2 I Gaupskardet, sør i Tylldalen, er det fin skogskjøring.
3 Nonsvola i Vingelen, der er det også fin skogskjøring og ofte mye snø.
4 Powdersurfing i ulike grustak er veldig gøy.
5 På Savalen finnes flere muligheter. Der har jeg blant annet vært noen ganger midt i uka, før de har fått tråkket bakken. Da har jeg gått opp og kjørt ned i puddersnø. Perfekt for brett!
Påsketradisjoner
Hidray Nemariam
- Påsken for meg er en religiøs fest. Vi tror på at Jesus fastet uten mat og drikke i førti dager før påske, det står også i Bibelens kapittel 4, vers 1-3. Siden Jesus fastet, faster også mange kristne for å minnes Jesus, sier Hidray K. Nemariam. Han og kona Mihret kommer fra Eritrea og de er kristne. Han utdyper hva han mener med at mange faster:
- Vi spiser vanlig mat, for eksempel injera, grønnsaker og brød. Injera er tradisjonell og veldig vanlig mat i Eritrea, det ligner litt på pannekaker. Vi lager også mange forskjellige supper. Mange faster og spiser ikke dyreprodukter som melk, kjøtt, egg og ost i førti dager før påske. Langfredag, dagen da Jesus døde, regnes som helligdag.
- Da spiser vi ikke. Det vil si, folk er forskjellige, og man kan faste i for eksempel seks eller åtte timer, ut fra hva man har kapasitet til, forklarer Hidray.
- På kvelden Påskeaften går nesten alle til kirken, og da er det vanlig å ha på seg hvite klær som symboliserer lys og renhet. Lyset symboliserer at folk er glade, fordi Jesus står opp fra graven. Vi tror at Jesus reiste opp til himmelen 1.påskedag, så i kirken Påskeaften ber vi til Gud.
Kristne eritreere fra hele regionen har kjøpt et hus på Tynset, som de vil bruke som ortodoks kirke.
- I år skal vi dit på påskeaften. Jeg synes det er veldig viktig å samles, ikke bare innenfor samme religion, men for alle. Jeg synes det er bra å treffe andre og snakke.
Han forteller videre at det er lov å spise hva man vil fra etter midnatt, natt til 1. påskedag. Da er fasten over.
- Da feirer vi hjemme hos oss selv, med god mat og drikke. Det er vanlig å slakte lam eller høne som vi spiser denne dagen. På bygda i Eritrea er det veldig vanlig å ha høner, lam og geiter. Noen kjøper maten sin, men mange slakter selv. Jeg husker veldig mye av dette hjemmefra, sier Hidray.
- Jeg husker at vi slaktet ku og delte med familie og venner. En veldig spesiell og viktig ting med påsken, er at familien hjelper hverandre. Det synes jeg er veldig bra.
Deltok på randonee-kurs
Lot seg fange av Alvdal
BENTE SÆTER: Bente Sæter tok turen fra Oslo for å delta på randoneekurs i Tronfjell i februar. Tross mange års erfaring plukket hun opp ny lærdom, og hun fikk frisket opp livsviktig kunnskap og livredning i forbindelse med snøskred. Foto: Privat- Hva var det som gjorde at du meldte deg på kurs Urørts kurs i februar?
- Det var for å friske opp skredkunnskaper, og for å få sett et nytt, annet fjell og område. Jeg er mye rundt på ski, og så skulle jeg opp til Alvdal på Vinterfestivalen og da fant jeg kurset under festivalprogrammet. Så det var to fluer i én smekk, jeg fikk både sett et nytt område og frisket opp kunnskapene mine, sier Sæter, som fikk et svært godt inntrykk av Alvdal i løpet av kurshelga.
I mange år har hun kjørt Riksvei 3 gjennom Alvdal, uten å vite noe om hvilke aktivitetsmuligheter som finnes i bygda.
- Jeg passerer jo Alvdal støtt og stadig, på vei til foreldrene mine på Berkåk, men jeg har ikke visst hva Alvdal har å by på. Jeg tror at om det hadde vært reklamert mer for Aukrustsenteret, fjell og ski, så hadde jeg vært fanget tidligere.
Alle har noe å lære
Sæter har blant annet vært mye på ski i Alpene, Japan, USA, deltatt på Christian Radich Ski and Sail, samt kjørt ski på Oppdal, i Trysil, Narvik, Hemsedal og overalt hvor hun har hatt mulighet. Senest i fjor deltok hun på et ukes kurs i Romsdalsalpene. Likevel fant hun det altså aktuelt med nok et kurs i de “snille” fjellene Nord-Østerdalen har å by på.
- I alle kurs kan du lære noe nytt, for alle instruktører har forskjellige ting de tar opp. Nybegynnerkurs kan egentlig være for alle, mener den erfarne skikjøreren.
- Jeg tror mange tenker at de har kjørt lenge og at «dette kan jeg nå». Gjengen jeg står på ski med, har stått i mange år. Men det er så viktig å være ute med søkestanga og bruke skredsøkeren. På kurs lærer og frisker vi opp knappene og hvordan vi bruker utstyret. Skal du redde noen har du fem minutter på deg, så når noe skjer, må det skje fort! Hvor har du utstyret, hvordan bruker du det, hvordan setter du det raskt sammen? spør Sæter retorisk.
God turplanlegging - og hvem redder hvem?
- Det jeg syntes var veldig bra med Audun sitt kurs var at han gikk veldig i dybden på
Audun Jøstensen Lutnæs peker på brattheten i terrenget og forklarer hvordan vinden kommer inn, hvordan snøen og skavlene legger seg, og om det er mulig å kjøre ned der. - Og hvor kunne vi gått opp, for å være trygge? Du skal helst ikke over tretti prosent helling i fjellterrenget, så det er jo for bratt akkurat der hvor han peker mot. Den var veldig lærerik den seansen der, for Audun tok seg tid til å prate og vise, sier Bente Sæter. Foto: Privat
det å forberede en tur. Det var mye fokus på god planlegging, sier Sæter.
- Vi gikk inn i apper og frisket opp bruk av utstyr. I fjor da jeg skulle slå ut søkestanga mi, var det en klistrelapp som hadde festet seg slik at jeg brukte flere minutter på å sette sammen stanga. Og flere skulle sette skaftet på spaden sin, men husket ikke hvordan de skulle gjøre det. Det er så viktig å øve på å gjøre disse tingene fort!
Hun presiserer dessuten at det er viktig at flere i turfølget har ferske kurs i bagasjen.
- Når du er i en gjeng, enten det er to, fire eller åtte – da skal dere være et team. Selv om jeg har kurs og alt utstyr, hjelper det ikke nødvendigvis meg, for jeg skal jo redde de andre. De jeg er på tur med, har de kurs og det utstyret de trenger? Det er jo de som skal redde meg!
Finn den gode snøen
Da planleggingsfasen var over, tok gruppa i vei opp mot Tronfjell.
- Når en er med på kurs, kjenner en fort på om en er trygg på kurslederen. Jeg følte meg veldig trygg på Audun, han var flink til å stoppe og forklare ting underveis. Vi så på snøforhold og vi så på fjellene, forklarer Sæter.
- Og igjen dette med planleggingen i forkant; det er ikke sikkert det blir det
fjellet eller den turen man har tenkt. Ting kan skje, og da må man legge om planene. Det viktigste man leter etter, er den gode snøen! Det er ikke nødvendig å gå på toppen. Stopp halvveis om det er der den beste snøen er, og kjør derfra.
Kurs = flotte turer på nye fjell Sæter er ikke i tvil om at kurs kan forebygge mange ulykker. Hun er klar i sine anbefalinger til andre som enten driver med eller ønsker å starte med randonee:
- Kurs er alltid nyttig! Ta det som en tur! Selv har hun altså holdt på med skikjøring i tretti år, de ti siste med offpiste og randonee ettersom hvor mye snø det har vært, men hun lærer likevel noe nytt på kursene hun har deltatt på. Fremover ser hun for seg å velge kurs etter hvilke fjell de går i, slik hun gjorde med kurset som gikk i Tronfjell. Der hadde hun aldri gått før.
- Man får flotte, guidede turer på kurs hvor vi går opp i fjellene. Og bare det å ta av og på utstyret når du er på tur, og det er kaldt og mye vind - du lærer jo mye av det også.
- Jeg har allerede anbefalt kurset til skigjengen min! Jeg fortalte dem om skredkurset jeg hadde vært på, og skrøt av nytt fjell og av Audun. Og du kommer enkelt til Alvdal med tog også, du havner jo midt i sentrum. Det er veldig bra!
Bente Sæter, opprinnelig fra Berkåk, men bosatt i Oslo, deltok på Urørts randonee-kurs i februar. Hun lot seg imponere både av Alvdal som tursted og av instruktør Audun Jøstensen Lutnæs.
Nyttige apper og nettsider for påsken:
113-appen Alle nødnummer samlet på ett sted, i tillegg til andre viktige numre som giftinformasjonen, psykisk helsevern, veitrafikksentralen og flere andre. Appen viser koordinatene dine (posisjonen din sendes automatisk til nødsentralen) og hvor nærmeste hjertestarter befinner seg til enhver tid. Tilbyr videosamtale med nødetatene.
Varsom.no (nettside + app): Varsom-plattformen består av varslingstjenester, systemer og fagkunnskap. Her finner du blant annet Skredskolen (under fanen “Snøskred”).
Norgeskart.no Kartverkets turkart, sjøkart, stedsnavn, nødplakat, sykkelruter, stier og eiendomskart. Her kan du blant annet se høydekurver og vurdere terreng, og du kan lage og skrive ut dine egne turkart.
Hvor-appen Hovedkartserien «Norge 1:50 000» har det samme innholdet som det nasjonale beredskapskartet, som brukes av Forsvaret, politiet og Sivilforsvaret. Gratis mobilkart som lagres på telefonen din. Med “Hvor” har du alltid kart som viser hvor du er, også når du er utenfor dekning i skogen og på fjellet.
Skisporet.no (nettside + app): Norges største ski- og langrennsportal! Her finner du ut når og hvor skiløypene til enhver tid blir preparert.
Trimpoeng-appen Et enkelt turkonkurransekonsept som skal gjøre det mye mer motiverende å komme seg ut på tur. Deltakere laster ned Trimpoeng-appen og blir med på en konkurranse i sitt lokalområde.
Påsketradisjoner
Ole Sylte Heggset
- Hva er påske for deg?
- Da jeg var ungdommen var det revparing! Da var jeg med fattern i Surnadal. Nå er det jo slutt på pelsdyroppdrett, men dette var fast da jeg var guttungen. Så jeg er ikke oppvokst med appelsin, Solo og skiturer i påska, for da var vi i revgården, sier Ole Sylte Heggset.
Nå er det fjellpåske som gjelder for han og familien.
- Vi prøver å bruke mye tid på Høstdalen, på hytta ved setra til svigers. Det blir ikke påske uten at vi har vært der en tur, slår han fast.
- Da er det mye kortspill, og god mat og drikke hører til. Vi har pleid å være hele familien der, nesten fram til nå, men nå har vi to voksne som gjerne vil være der når vi ikke er der, sier han og ler.
- De er glade i området, de også. Og vi har jo tilgang til setra i tillegg, som muliggjør at alle kan være der samtidig. Hytta rommer ikke alle.
Noen utflukter prioriteres også:
- Vi bruker å dra på Kjemsjøen og isfiske iallfall én dag, det er fast. Og palmehelga for fire-fem år siden, da hadde vi med oss Linus (yngstesønnen på snart 12, journ.anm.) og gikk på ski gjennom hele Sølndalen, overnattet på Breisjøen og gikk over til Atndalen. Vi hadde knallvær hele turen og var solbrente da vi kom hjem. Det er jo en tur som en husker!
Isfiske på Kjemsjøen er fast påsketradisjon, og noen ganger blir det napp også. Et utmerket turmål for liten og stor, sier Ole Sylte Heggset. Her med sønnen Linus. Foto: Privat Foto: Marte ThoresenTynset Røde Kors Hjelpekorps har folk på vakt hele påska, og er klare for å rykke ut dersom noen trenger deres hjelp i påskefjellet. Med Fjellvettreglene som bakteppe, gir leder Halvor Horten sine beste tips til de som tenker seg ut på tur.
Tynset Røde Kors Hjelpekorps
ønsker deg en
trygg påsketur
Ipåska er det hovedsakelig to situasjoner som gjør at Røde Kors kalles ut på oppdrag. Den mest vanlige situasjonen innebærer at det har skjedd et uhell på kjent sted.
- Det kan være at noen bryter av en arm eller knekker et ben. En kraftig forstuvning kan være nok til at du ikke kommer deg fram igjen hvis det er to og en halv mil å gå, beskriver Horten.
- Det kan også være at noen enten skader seg eller blir sjuke, eller at de har feilberegnet turen. Det fantastisk flotte skareføret som gjorde at de gikk to og en halv mil i èn retning, har råtnet opp så det
er sytti centimeter med “ingenting” når de skal hjem. Det kan jo skje at folk rett og slett blir utslitt. Sånne ting er de mest typiske oppdragene vi har i påsken, sier Horten.
“Planlegg turen og meld fra hvor du går”
Den andre situasjonen oppstår når noen går seg bort på veien.
- Den er tilknyttet dårlig vær og handler om at noen går seg bort eller ikke kommer hjem til avtalt tid. Da blir det en leteaksjon ut av det, hvor vi først og fremst må finne den som har rotet seg bort, og så ta vare
på dem og få dem frem til der de kan tas hånd om av profesjonelle instanser som ambulanse og lignende, forklarer Halvor Horten.
Han presiserer at de som trenger hjelp må ringe 113.
- Trenger du hjelp, ring 113. Ikke ring direkte til oss, det må gå gjennom de rette kanalene. Vi blir rekvirert av AMK til å hente folk og ta vare på dem, og få dem fram til vei der ambulansen kan ta hånd om dem, eller slik at de kommer seg til egen bil.
Appen “Hjelp 113” bør også være lagt inn på alle telefoner.
- Den vil helst ha nett for den fungerer også slik at du kan ringe ut fra den. Men hvis du er utsatt for et uhell er den veldig nyttig, for den gir en direkte stedsangivelse på hvor du befinner deg, og koordinatene dine sendes automatisk videre til nødetatene, forklarer Horten.
“Spar på kreftene og søk ly om nødvendig”
- Når du hører “sikkerhet i påskefjellet”, hva tenker du på da?
- Sikkerhet i påskefjellet handler om å ha med seg det utstyret som en kan få behov for, alt ettersom hvilken tur en velger, og at en ruster seg for de turene en skal på. Noen liker å gå Fonnåsfjellet på skareføre, og det er jo paddeflatt. Som Nederland, bare 800 meter over havet. Og så er det andre som skal opp i de bratte, høye toppene, og det krever annen type kunnskap og utstyr, forklarer Horten.
- Og husk solkrem, det er kjempeviktig, understreker hjelpekorps-lederen.
“Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer”
- Hvis en går i nærheten av løypenett og bare vil en liten tur opp på en slak rygg, er det ikke veldig store krav til hva en må ha med seg. Men det skal huske på, hvis en skal være ute i mange timer, er å ha med seg utstyr og klær til å klare å være ute hele dagen. For været kan skifte fort i fjellet, det kan plutselig blåse opp og bli guffent. Marius-genser ser veldig tøft ut, men det er ikke nødvendigvis det optimale. Du bør ha noe som er vindtett, noe som tåler litt vær.
Også de som skal ut på treningstur bør ta sine forhåndsregler.
- Det er ikke skiløpere på treningstur vi har plukket opp flest av, men det hender jo det også. Det er fullt mulig å ødelegge seg sjøl om en er godt trent. De er kanskje ikke så godt kledd, men veldig ofte er de flinke til iallfall å ha med seg drikke som
det er litt næring i, og hvertfall en vindtett overdel. Det avhjelper mye, sier Horten.
toppturer.
Toppturer på randoneeski blir mer og mer populært. Horten er selv bitt av basillen.
- Men jeg kaller det “oppturer”, for det er ikke alltid jeg kommer meg på toppen. Men det tar jeg ikke så høytidelig, ler han.
- Det er jo en veldig fascinerende måte å komme seg ut på. Det å kombinere det å gå opp på fine, flott topper og få utsikter derfra, og samtidig ha alpint- eller telemarkoppsett å kjøre ned på, er jo en besnærende idè i seg selv, mener han.
- Det er veldig mange som har fått sansen for den type skiaktivitet, men den den krever jo også litt andre ting enn å gå i løypene på Brydalskjølen, for å si det sånn. Litt andre ting som trengs, både av utstyr og av erfaring og trening.
Tynset Røde Kors har hatt få oppdrag knyttet til randonee og toppturisme i sitt område.
- Det har nok å gjøre med at mange av fjellene som vi har her, er relativt snille, selv om det er fine turer og opplevelser både opp og ned, så er det relativt snilt terreng. Da tenker jeg på skredfare og at det er forholdsvis snøstabilt. Men det er er likevel absolutt mulig å oppsøke feil område, der en absolutt ikke bør gå, sier Horten.
- Hvis en er helt på begynnerstadiet i dette, vil jeg anbefale å prøve sammen med noen som har erfaring. For det er fullt mulig å gjøre ting feil, og ta dumme valg, også i Nord-Østerdal.
- I skredkurset lærer man blant annet det å vurdere terreng, som kan være aktuelt i hverdagen, også på en vanlig fjelltur. Skal du gå gjennom det trange skaret, eller skal du finne en vei rundt, for eksempel? Det er jo typisk sånne steder at ting kan skje.
“Ta hensyn til vær- og skredvarsel”
Horten har noen konkrete råd har til de som skal ut i fjellet denne påska.
- Ha med tilstrekkelig med mat og fornuftig drikke til den turen du skal på. Sørg for at næringsinntaket er på plass, og gjerne litt ekstra i tilfelle det går en time lenger enn beregna. Ha med deg klær til å kunne være ute sjøl om været skifter. Ha et vindtett lag, en ekstra ullgenser i sekken - de gode, gamle rådene, sier Horten.
- Tenk litt over hva man kan komme ut for. Se på værmeldinga før du drar ut og ta de veivalgene som du er sikker på at du mestrer. Ha med et par ekstra sokker og noen plastposer i sekken, for når de skoene er gjennombløte så hjelper det ikke å ha på seg tørre sokker, du må ha noe mellom sokker og sko. Det handler om å holde seg varm hvis det skjer noe.
“Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er”
Hovedbudskapet til hjelpekors-lederen, er egentlig at man bør følge Fjellvettreglene når en skal ut på tur. De handler i bunn og grunn om at du skal tilpasse turen etter dine egne evner og eksterne forhold, værmelding og skredvarsel, og det at en har fokus på egen sikkerhet.
Han ser imidlertid at flere og flere bruker stadig mindre papirkart.
- Der vil jeg få anbefale en app som heter “Hvor”. Det er Statens Kartverk sin egen app, og der ligger 1:50.000-kart som du kan laste ned til telefonen din. Den fungerer uten at du har dekning, og den viser hvor på kartet du er. Den er mye bedre på tur enn Google Maps, for å si det sånn.
“Vend i tide, det er ingen skam å snu”
Horten oppsummerer at Fjellvettreglene handler mye om at du må tenke framover og se hva som skjer rundt deg.
- Det er fortsatt ingen skam å snu! Det er derfor jeg ikke går på toppturer vet du, jeg går oppturer, smiler Horten.
- Det er viktig at du har evne til å snu, også om du er fjellvant og i god form. Ta de nødvendige valgene, før det blir kritisk.
“Tilpass turen etter evne og forhold”
- Er det noe mer du har lyst til å si til de som skal ut i påskefjellet?
- Ja, jeg håper at alle får seg noen skikkelig fine dager ute! At påskeværet blir slik vi alle drømmer om at det skal bli, og at vi kan være ute og nyte sola. Og for all del, ikke glem den solkremen! Den er kjempeviktig, presiserer Horten.
- Og så vil jeg si at det er ingen grunn til ikke å gå på tur, det er en grunn til å tenke på hvor og når man går. For hva er en god tur? Jo, en god tur er jo en tur du kommer trygt hjem fra, med gode opplevelser i minnebanken.
På toppturer gjelder imidlertid den samme hoveregelen:
- Ta med deg det utstyret du trenger for den turen du skal på. Skal du på topptur, er skredsøker, søkestang og spade en del av minimumsopplegget. Selv om du er nesten hundre prosent sikker på at du ikke skal i skredutsatt terreng, sier Horten.
- En skal venne seg til å ha det med seg, og ha det på seg. Og man må kunne bruke det, ikke minst. I Varsom-appen er det blant annet noe som heter Skredskolen, som en kan gå gjennom på nettet for å oppdatere seg selv og finne ut hva du skal gjøre hvis situasjonen oppstår. Den anbefaler jeg alle å bruke. Appen og Skredskolen er nemlig nyttig for “hvermansen”, ikke bare de som går
- Fjellvettreglene ble oppdatert i 2016, men de opererer fortsatt med kart og kompass. Det er kjempeviktig, fordi vi snakker om at været skifter. Husk at det kan være så fine løyper som du bare vil når du går ut, men de kan være borte til du skal hjem igjen.
Veldig mange skiløyper i Nord-Østerdalen er merket med brøytestikker, noe man kan forholde seg til om sikten blir dårlig. Helt trygg kan man imidlertid ikke være.
- Jeg har vært med og hentet folk som har gått seg av en merket og oppkjørt løype, og plutselig vært tre kilometer unna i djupsnøen, uten å ane hvor de befant seg. Det var riktignok mørkt ute, men været kan også være sånn. Vind og fokksnø begrenser sikten akkurat like mye som når det er mørkt eller tåke, i tillegg til at det er veldig ubehagelig. Landskapet forandrer fasong, så det å vite hvordan du kan finne himmelretninger ved å bruke kart og kompass, det er en kjempefordel.
Pakke- og huskeliste:
• Solkrem
• Kart og kompass
• Tilstrekkelig med mat og fornuftig drikke til den turen en skal på
• Vindtett overdel som tåler litt vær
• Ullgenser
• Tørre sokker og brødposer, tørre votter, lue
Ved topptur/randonee:
• Skredsøker, søkestang og spade
• Kle deg og ungene etter aktivitetsnivå. Husk at varmegrader, tykk vinterdress og aktiv lek i sola kan gjøre at ungene blir for varme.
• Se på værmeldinga før du drar ut og ta de veivalgene som du er sikker på at du mestrer.
• Last ned og registrer deg i de anbefalte appene.
“Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is”
“Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre”
Velkommen til huset på fjellet
- Det er ganske uvirkelig, det er stort! Det sier Mariann Mikkelsen etter at hun og mannen Nils Arne nettopp har fått nøklene til sin splitter nye, topp moderne hytte på Savalen.
Familien Mikkelsen er storfornøyde med sin nye hytte på Savalen. Foran f.v.: Edel Victoria med hunden Kitty, Jonas og Sander.
Bak: far Nils Arne og mor Mariann.
Foto: Trine Asphaug Dalen
På en utsiktstomt på Savalbete står den nye hytta til familien Mikkelsen ferdig. Deres andre hjem og etterlengtede fristed. Nå skal de feire påske sammen for første gang på mange år.
- Jeg jobber jo stort sett hver påske, alle helligdager også, på jernbanen. Men ikke i år, nå skal jeg ha fri hele påskeuka, sier Nils Arne fornøyd.
På den nye hytta, som er en tilpasset utgave av Telemarkhytta Rognli, har de alle fasiliteter du kan tenke deg, og fem soverom slik at de har plass til hele familien. De tre eldste barna, Mikael (20), Sondre (28) og Tonje (31), som Nils Arne har fra tidligere, kommer muligens innom i løpet av ferien. Jonas (4), Edel Victoria (7) og Sander (12) skal være på hytta hele påska sammen med mamma og pappa.
Hytteliv i Rendalen
Mor i huset er oppvokst med hyttepåske i Rendalen, Nils Arne har fått kyndig opplæring i tradisjonen.
- Nils Arne er litt mer skibakke enn bortoverski, kvikklunsj og appelsin enn det jeg har vært, men det handler om at han har vokst opp med det. Men han har måttet lære seg å like hyttepåske, ler Mariann.
Ved Veslesetra, innover mot Fiskevollen, satte nemlig bestefaren hennes opp ei hytte en gang i tiden. Den ble etter hvert Mariann sin, og familien fortsatte å bruke den hver påske fram til den ble solgt i 2018.
- Den var sånn som jeg egentlig forbinder med hytte. Vi måtte bære vann og ved, og det var utedo. Vi hadde til og med egen fisketjønn som vi hadde ørret i. Det var en kjempefin plass, synes Mariann.
Men å ha en hytte med “gammeldags standard” ble etter hvert for utfordrende for dem.
- Sander var sjuk og vi drev mye oppå der da han hadde kreft da han var liten. Ettersom hjelpebehovene hans økte, var det på en måte ikke godt der lenger, forteller hun.
To forskjellige verdener
Den siste påska de var der, begynte Nils Arne og Mariann forberedelsene hele fjorten dager i forveien.
- Vi reiste oppå der for å fyre, måke snø og lage veier mellom hytte og utedo. Og når vi hadde fått gjort det, fikk vi alt utstyret bortpå noen dager i forveien. Og så var vi oppå der hver dag og fyrte opp sånn at det skulle være varmt og godt, og ikke rått til Sander skulle komme oppå. I
Telemarkhytta ligger fint til med utsikt i alle retninger, mot blant annet Gråvola, Savalsjøen og Rødalshøa.
og med at han er litt mer sensitiv for sånne ting, og fort blir sjuk. Etter hvert ble han også dårligere til å gå og mindre selvstendig. Hytta ble ikke brukt til slutt, fordi det ble for tungvint. Det var ikke liv laga, konkluderer Mariann.
På vinteren måtte de dessuten parkere et stykke unna og gå på ski og med pulk, eller leie skuter for å komme seg til hytta.
- Det er klart at det er stor forskjell på dét, og det å kunne sette seg i bilen, parkere rett utenfor hytta på fjellet, vri om nøkkelen i døra og begynne å leve, sier Mariann og smiler igjen.
- Og her er alt appstyrt, så vi kan for eksempel forvarme hytta til vi kommer oppå. Vannbåren varme, det er “leit”, sier Mariann ironisk.
- Vi har det mer fancy på hytta enn vi har det hjemme, ler hun.
Ro på fjellet Fasilitetene sørger for at de to foreldrene kan senke skuldrene.
- Nå gleder jeg meg aller mest til å slappe av, sier Nils Arne.
- Det er jo det som er godt med å være på hytta, at det er mer tid. Du kommer bort fra det hverdagslige tjaset og maset, og kan slappe av. Og så er vi veldig glad i fjellet da, spesielt jeg. Ekstremt glad i fjellet, sier Mariann.
- Det er viktig å få med det - “spesielt Mariann”, skyter Nils Arne humoristisk inn
Foto: Henrik Moen/BF Bygg Alvdal BF Bygg Alvdal, her representert ved Lars Fredrik Eggen (t.h.) har satt opp hytta for Mariann og Nils Arne. Foto: Foto: Henrik Moen/BF Bygg Alvdal >>fra venstre flanke.
- Ja, men det er jo sant, ler hun.
- Du har måttet lære deg å like det. Men det er jo en av de tingene jeg liker aller best med å bo i Alvdal også. Fjellene og skogen. Jeg er veldig glad i å gå turer, og jeg er veldig glad i ro.
Hun forklarer at opplevelsen av ro er helt unik når hun er på fjellet. Kun minutter etter at de hadde låst seg inn i sin ferdige hytte for aller første gang, satte hun seg ned og sa til Nils Arne:
- Hører du hvor stille det er? Hvor rolig det er?
- Meget fornøyd
Selve byggingen er det BF Bygg Alvdal som har stått for. 19.oktober begynte de å bygge, og 10.mars stod hytta klar til innflytting. Mariann og Nils Arne kan ikke få fullrost dem nok.
- Vi landet på at BF skulle sette opp hytta, og angrer ikke på det. All heder og ære til dem - det har vært en veldig bra prosess med god kommunikasjon og dialog hele veien, sier Mariann.
- Jeg har ingenting å utsette på noe som helst, det har vært plankekjøring. Og jeg har vært nøye, altså, jeg har gått med lupe, understreker hun.
- Vi er meget fornøyd, dem kan vi trygt anbefale, legger Nils Arne til.
Valgets kvaler
Selve byggeprosessen har altså vært upåklagelig. Alle detaljer som har krevd utallige avgjørelser underveis, er det verre med.
- Alle detaljene har kanskje vært det verste under hele byggeprosessen, røper Mariann.
- Det at du skal være helt på detaljnivå for å bestemme gulv, lister, farger, tak, innelys, utelys, spotter, kontaktpunkter og så videre… Du blir jo helt sausete i hodet! Til slutt hang jeg jo ikke med, sier hun.
Et eksempel på det, er en gang Mariann og Nils Arne kom opp på hytta under byggeprosessen, og de fikk øye en flislegger som holdt på i den ytterste gangen.
- Da hvisker jeg “Nils Arne? Det der husker jeg ikke?”, og han svarer “Eh, ikke jeg heller”, sier Mariann.
- Vi har jo tydeligvis bestemt oss for type flis og farge, men vi husket ikke at vi skulle
ha fliser i ytterste delen av gangen! Heldigvis var flisene fine, humrer hun.
Det føles litt uvirkelig at hytta står ferdig, men både Nils Arne og Mariann er storfornøyde med resultatet.
- Det ble så bra, altså! Det ble sånn som vi hadde forestilt oss, sier de to. Nå handler mye om å gjøre det “hyttekoselig”.
- Men jeg føler jo med valget av farger, at vi har et veldig bra utgangspunkt, sier Mariann.
Påske foran jul
Nå vil familien bruke de neste ukene på å “bo seg inn”, og så er det duket for livets første påskefeiring på Savalbetes fineste utsiktstomt. Mariann kan nesten ikke vente.
- Hva er det med påske som du liker så godt?
- Det jeg synes er digg med påske, er at det ikke er noe styr og stress. Du slapper av, du flyr rundt i superundertøy og ullsokker, sitter i solveggen og tar en tur ut på ski. Så går du ut og tenner bål, putter pølser på grillen, håret står litt til alle kanter, det er solkrem i ansiktet og solkrem i øynene. Og du er likevel rød i ansiktet når du kommer inn att om kvelden. Det er så lavterskel! Påska har en helt egen sjarm, den er nesten mer hellig for meg enn det jula er, sier Mariann.
- Hvilke påsketradisjoner kommer dere til å innføre på den nye hytta deres?
- Påskeharen kommer jo da, med disse berømmelige påskeeggene som ungene må ut og lete etter, sier Mariann.
- Og så håper vi at de store ungene kommer, legger Nils Arne til.
- Ja, vi håper jo at hytta blir et samlingspunkt. Og vi er jo sosiale av oss og liker å ha besøk, så det er en viktig ting, sier Mariann.
Hun poengterer også at hyttas beliggenhet muliggjør en rekke varierte aktiviteter.
- Det er ålreit med Savalen, du har jo litt muligheter. Du har skiløyper, alpinbakken, hotellet, og du kan ta med ungene og bade. Det er mulig å gjøre litt forskjellig.
Utsikt over Savalsjøen
Med tre yngre barn, hvorav ett av dem har et stort hjelpe- og tilpasningsbehov i hverdagen, er familien vant med å være mye hjemme.
- Det skal bli veldig deilig å ha en plass nummer to hvor ting er tilrettelagt og lettvint for Sander. Og så lenge det er lettvint for han, så blir det også det for oss, forklarer Mariann.
- Så det skal bli godt, å få litt avveksling i hverdagen. Å gjøre noe annet enn det vi gjør til vanlig, og være på fjellet i vår egen hytte. Det gleder jeg meg veldig til.
- Hva er det aller første du skal gjøre når dere har flyttet inn og du får satt deg ned i den nye hytta, Mariann?
- Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å sette meg ned i en av de nye godstolene vi har kjøpt, inne på stua med utsikten over Savalsjøen. Bare sitte der og se utover, og tenke at nå er vi endelig i mål. Vi fikk det til!
Påsketradisjoner
Martin Holmen
- I barndommen var påske at vi dro sammen med bestemor og bestefar på Tynset, til campingvogna vår på Ringebu. Til påske la vi bort skiene, for vi hadde gått så mye på ski hele vinteren. Og i Gudbrandsdalen var det jo bart, så der spilte vi fotball. Litt ekstra vårvarme og fotball med brutter og onkel, det var stas, minnes Martin Holmen.
- Også må jeg ha påskeegg, og det må være bestemor sitt påskeegg. Det er det beste egget, for der er alltid det beste godteriet! Du vet sånne Dragéegg? Jeg gleder meg til påska kommer, da skal jeg se om de fortsatt finnes!
Kortspill hører også påska til.
- Vi må spille masse kort! Vi har et familiekortspill som vi kaller «SprettNils», det er det aller beste kortspillet!
Litt vanskelig å forklare reglene, men det går ut på ikke å få Sprett-Nils´en, som er sparknekt, forsøker han seg.
- Det er så irriterende at ingen andre kan
det, så det må jeg alltid lære bort. Et annet spill vi også spiller mye, er Mattis på Glattis. Artige navn er halve moroa, ler han.
Selv om han er oppvokst på fjellet, sverger han til bypåske.
- Påske i byen er det beste, for da er jo alle bortreist, ler Martin.
- Ingenting er som å gå i byen på kveldene i påska, når det er stjerneklart og stille… Der har folk gått glipp av noe. Dra på fjellet, det kan du gjøre resten av året, mener han.
- At det begynner å bli varmt og tidlig vår, synes jeg også er helt fantastisk. På Marienlyst hvor jeg bor, våkner det lille samfunnet i den store byen. Folk kommer ut etter å ha vært inne hele vinteren, og da hilser vi på hverandre og smiler, vi som bor her fast. Inger Lise kommer og vi sier hei igjen, og Marianne er på fotballbanen med hunden sin... Det er veldig hyggelig!
En annen ting han pleier å gjøre i påska, er å sette seilbåten sin på vannet.
- Da får jeg den første fisketuren og tar kanskje det første badet i sjøen fra båten.
Ann Iren Brænd
- Påska for meg er Gardvikåsen, det har det vært siden 2013. Påske er familietid for oss. Vi begynner å bli ganske mange i den nærmeste familien, og vi synes det er stor stas med besøk av alle. Vi bruker å være mye ute og går gjerne på ski. Turene trenger ikke være så lange, spesielt ikke når ungene er med. Isfiske på Savalen er også veldig stas for de små. Det er ikke alltid det blir så mye fisk, men det er spennende lell, forteller Ann Iren Brænd.
- Solveggen utenfor hytta er den plassen vi bruker mest når det er masse folk i påska. Når det er dårlig vær bygges det snøskjermer, og presenninger tas i bruk for å få mest mulig ly. Ellers bruker vi å ha langfredagsfest, det er tradisjon på hytta vår. Vi har vår egen greie, en familiedag. Da er vi samlet her på hytta, vi har quiz, gjemmer påskeegg og ungene løper rundt og leter. Det er ørlite morsomt at ungene er litt redde for påskeharen, humrer Ann Iren “Besta” Brænd.
Det er helt rått, utrolig fint!
I år reiser han dessuten til Italia på påskeaften, på noe man best kan beskrive som en målrettet ferietur:
- Jeg skal til Roma og bo der i seks uker. Målet mitt er å lære italiensk!
Mina Vårtun Aaen
- Det jeg forbinder med påska er snø, skiturer innover Sølndalen med bestemor, pølsegrilling, Solo, og Kjemsjøen med venner, mamma og pappa. I påska handler det om å være med hele gjengen att! Vi er jo spredt overalt til vanlig, men til påske kommer alle hjem, sier Mina Vårtun Aaen.
- I påska samles hele familien på setra, og der leter vi etter påskeegg som mamma er dårlig på å gjemme, ler Mina.
- Ellers må jeg på Kjemsjøen minst én dag for å isfiske sammen med vennegjengen. I fjor var vi over tjue stykker som sov over på Kjemsjøen, det var kanskje den fineste dagen jeg har hatt oppå der noen gang. Vi våknet halv seks til dén morgensola, skyfri himmel og vindstille... Det var skikkelig fint! Av festtradisjoner har vi jo Skjærtorsdagen på Savalen, den MÅ jeg ha med meg. Ellers er det lite fast som skjer, jeg tar det litt som det kommer.
Når påska kommer er det tid for å sjøsette seilbåten, forteller Martin. Dette bildet ble tatt våren 2022. Foto: Privat Hyttekos i solveggen hører med. Pia Saanum Slåen og Pernille Svee Slåen sammen med Besta og Beste-Erik. Foto: Privat Fast påsketradisjon for vennegjengen til Mina Vårtun Aaen, er overnatting og isfiske på Kjemsjøen. Bildet ble tatt i 2022, da de våknet til vindstille vær og skyfri himmel 990 meter over havet.Foto: PrivatTrimpoeng En umiddelbar suksess
I fjor tok Alvdal turforening i bruk Trimpoeng-appen i sitt aktivitetstilbud, og det har skapt mye aktivitet i bygda.
På Trimpoeng.no kan man lese at Trimpoeng er et enkelt turkonkurranse-konsept som skal gjøre det mye mer motiverende å komme seg ut på tur. Deltakere laster ned Trimpoeng-appen og blir med på en konkurranse i sitt lokalområde.
- Trimpoeng-appen har virkelig slått an, konkluderer Marit Grøtting, styremedlem i turforeninga.
- Det koster litt å legge opp konkurranser der, men vi synes det er vel verdt det for å nå bredden og for å ha tilbud til flere.
Våryr 2023
Like etter påske starter årets Våryrkonkurranse, som man altså kan melde seg på i appen. Fjorårets tiltak hadde stor oppslutning, og nå blir det igjen mulig å sanke poeng ved å sjekke inn på kjente steder rundt omkring i bygda.
- Et av målene med Trimpoeng er å bli bedre kjent i bygda. Kanskje oppdager man noen nye perler man ikke visste om? Og kanskje finner man nye runder å gå, ved at man samler flere Trimtur-punkter på én og samme tur. Vi ønsker at det skal gi motivasjon og inspirasjon til mer aktivitet, sier Nina Skovro Enget, som er ansvarlig for Trimpoeng-tilbudet fra Alvdal Turforening.
- Det er jo en motivasjon til å komme seg ut, noe som er bra for folkehelsa. Det er ganske enkelt å la seg motivere av å “sjekke inn”, legger Grøtting til.
Trimpoeng-turene er dessuten et viktig ledd i turforeninga sitt mål om å tilby varierte aktiviteter gjennom et helt år.
- På sommeren har vi jo Ti på topp, som består av noen lange og noen korte fjellturer. Og tidligere hadde vi Ukas sti, men det kommer nå til å gå inn i Trimpoeng-appen. Med Våryr er det tenkt
at vi skal ha forskjellige tilbud som kan passe for alle.
Rangering til motivasjon eller besvær?
Inne i appen registrerer du besøkene dine ved å “sjekke inn”. Ulike turmål gir ulike poengsummer, som summeres på en rangeringsliste. Her står navnet på alle som deltar, og man ser hvor mange poeng alle har sanket. For noen er dette motiverende, men for andre fører dette til at de ikke ønsker å delta.
- Jeg skjønner at noen føler det blir litt press og ikke liker det. Vi er forskjellige, sier Skovro Enget.
- Jeg forstår også at ikke alle liker det, men det er fast i appen og ikke noe vi kan styre, forklarer Grøtting.
Sistnevnte har likevel noen gode tips på lager til de som trenger motivasjon for å komme seg ut på tur, som jo er hovedmålet Trimpoeng-konkurransene.
- Husk at en ti minutters gåtur er bedre enn ti minutter på sofaen. Kommer du deg litt ut, er det bra, det må ikke være så langt. Og vi er forskjellige - noen kan ikke og noen klarer ikke gå langt, og for noen kan det å gå rundt garden gi stor mestringsfølelse. Bare begynn et sted, oppfordrer Grøtting.
Plassering ikke det viktigste Hun legger også til at man absolutt ikke må delta på Trimpoeng-konkurranser for å være aktiv. Men er man med, er ikke plasseringen på sammenlagtlista det viktigste.
- Jeg, som sitter i styret i Turforeninga, lastet ned den første konkurransen vi hadde i fjor, og betalte avgiften på det, men jeg hadde ikke tid til å gå en eneste tur, ler Grøtting.
- En skal ikke tenke at det er så flaut om man ikke tar så mange poeng. Sånn er det! Mange av oss er aktive med andre ting. Har en det travelt får en det ikke til, og en kan være aktiv likevel. Så jeg skjemmes ikke over det, smiler Grøtting.
- I den konkurransen som foregår nå,
Slik ser det ut i appen når du kommer til et Trimpoeng-punkt. Trykk på «Sjekk inn» for å få poeng.
Vinterturer 2023, er det trekning blant alle de som har nådd 150 poeng eller mer, og blant de som har sjekket inn på alle punktene. Det er altså ikke automatisk gevinst til den som har samlet flest poeng, og det har vi gjort sånn for at det ikke skal være en konkurranse, forklarer Skovro Enget.
- Men jeg har også hørt noen si “jeg trodde ikke at jeg hadde konkurranseinstinkt, men det hadde jeg visst”. Og det var en som ble så ivrig etter å bli den første som gikk til alle punktene. Det synes jeg er artig å høre, da har vi nådd ut til noen ekstra. Jeg er sjøl av de som blir hekta og som ikke vet hvor jeg skal gå når jeg ikke har 10 på topp, Ukas Sti, Barnas 5 på topp eller Trimpoeng, ler hun.
Slik blir du med på en Trimpoeng-konkurranse:
1 Last ned appen Trimpoeng til din telefon. Appen finnes både for iPhone og Android.
2 Logg inn og registrer deg ved å følge instruksjonene på skjermen.
3 Finn en konkurranse: Går du inn på “Finn en konkurranse” dukker konkurranser i ditt nærområde opp. Trykk deg inn på aktuelle konkurranser for praktisk informasjon, samt oversikt over hvilke turmål som inngår i de ulike.
4 Velg den konkurransen du vil delta på, gå til påmelding og betal registreringsavgiften.
5 Nå er du klar for å starte! Du finner konkurransene du er med i, under “Mine konkurranser”. Trykk på “Åpne” og se hvilke turmål som er med i konkurransen, hvor mange poeng de ulike turmålene gir, samt veibeskrivelser, kart og sammenlagtliste.
Påsketradisjoner
Gro Nytrøen
- Påske er å være på “Endeli”, hytta mi i Misterdalen - eller Missdæl´n, som jeg sier. Jeg har hatt hytta siden 23.juni 2018, så det blir fem år til sommeren. Men jeg har vært i Missdæl´n siden 1972, altså i mange år før jeg fikk egen hytte der, forteller Gro Nytrøen.
- Det første som skjer etter at jeg har fått måket meg inn og fyrt opp, er at jeg tar frem påskepynten. Jeg har også alltid med meg levende blomster, og det blir skikkelig påskepynta på hytta. Jeg er mye mer glad i påska enn jula. Det er en mye mer avslappende ferie, både før og under høytiden, synes Gro.
På hytta baker hun brød og kanelsnurrer i Jøtul-ovnen på kjøkkenet.
- Jeg har en liten fryseboks hvor jeg fryser dem ned, så jeg har ferskt brød gjennom hele påska. Det trengs forresten litt planlegging før påske, for jeg pleier å dra på hytta første helga, og fram att 1. påskedag. Så jeg må ha med meg det jeg trenger for ei hel uke.
På hytta går hun skiturer og er sosial med hyttenaboene.
- Er folk ute på skitur, stikker de gjerne innom. Det er veldig sosialt her! Langfredag har vi enten skirenn eller påskequiz, ansvaret for arrangementet går på omgang. Hittil er det bare jeg som har stilt i kyllingdrakt, men det er visst flere som har bestilt seg til påske i år, humrer Gro.
Hun er vant til å dra på hytta lørdag før Palmesøndag, men i ny jobb har hun flere vakter i påskeuka. I tillegg skal hun jobbe noen vakter i Røde Kors, og det spøker derfor for årets hyttepåske.
Gro Nytrøen er ikke fremmed for å feire påske i kyllingdrakt, her fra påskequizen i “Missdæl´n” Langfredag i 2021. I år ryktes det at hyttenaboene også stiller i gult. Foto: Privat
- Det tar tid å få hytta varm, så det rekker jeg vel knapt før jeg må reise hjem 1.påskedag. Sånn ble det i år, konkluderer Gro.
Geir Inge Lillestrøm feirer påske sammen med familien, som får innarbeidet de samme tradisjonene som han selv er
Geir Inge Lillestrøm
- Påska for meg er Gardvikåsen, ski og hytte. Fjellturer, bålbrenning og kos med ungene. Jeg er glad i påska, det er tradisjon det, slår Geir Inge Lillestrøm fast, før han legger til:
- Det blir litt rart i år da, for det blir første påska uten fattern. Gardvikåsen med familien har vært påska for meg, helt siden jeg var bitteliten. Han liker påska hakket bedre enn jula.
- Jeg setter faktisk mer pris på påska enn på jula, det er litt mer “styr” i jula. I påska er det ikke press på noen ting, og finner roen raskt når du reiser på hytta. En ser det på ungene også når de kommer dit, de slipper alt og slapper av. Jeg ønsker at ungene skal få med seg kosen med å spille kort… Å ha det koselig uten stress, mas og kjas. Det er det jeg husker fra jeg var liten iallfall, at vi slappet av, gikk på ski inn i Rødalen og at vi var mye ute.
Langfredag er det tradisjonsrikt påskeskirenn i Gardvikåsen.
- Det var faktisk jeg, Anne Thea Tronsmoen og Aina Merete Haugerud som startet rennet på slutten av 80-tallet eller starten av 90-tallet. Ideen kom da vi satt på setra til Anne Thea og pønsket ut noe, minnes Geir Inge.
- Etter hvert tok Velforeninga over, og de har videreført tradisjonen. Rennet har start ved Vassbakken, ved gapahuken. Der er det quiz-spørsmål, og så går vi en liten runde på ski. Etter rennet er det bålgrilling og kos i gapahuken.
- Ellers har jeg 22 år med brøytevakt, da, det er jo en slags tradisjon det også, ler han.
- Og når påska er over, er det egentlig vår, og det er jo også noe å se fram til.
vokst opp med. Her sammen med sønnen Ola, på skitur i Rødalen. Foto: PrivatTurforeninga sørger for aktiv påske
Påska er viktig både for innbyggerne i Alvdal og ikke minst for hyttefolk og tilreisende. Det vi ser på Allmannstua i påska, er at det nesten ikke er bygdefolk der, det er nesten bare fremmede ansikter. Og medlemmene i turforeninga er veldig mye hyttefolk, og de synes sjølsagt det er stas med gode skiløyper, sier Marit Grøtting.
- Turforeninga sitt hovedmål er skiløyper, aktivitet og turglede. Nå har vi fått tilbake løypemaskina vår, Sporil, etter at den har vært en tur ute på vannet, så nå blir det kjørt opp igjen løyper i seterdalene, som vi pleier å gjøre til påske. Vi har GPS i løypemaskina, så du kan se om løypene er ferske eller ikke, inne på appen som heter “Skisporet”.
Skiturer, fotturer og kaffe
Først ut i turforeninga sitt program, er den tradisjonsrike skituren gjennom Rødalen Palmesøndag. På grunn av transport til og fra, er dette en påmeldingstur.
- Og så er det jo åpent på Allmannstua
hver dag i påska, og på Høstdalen Palmesøndag, på hytta til Olav Tellebon og Heidi Murud. Så det er litt forskjellig som skjer, forklarer Grøtting.
1.april er det dessuten sesongåpning på Sten.
- Mange bruker jo Sten som turmål på vinteren også. Med truger eller gode sko så kommer man seg opp! Men det pleier å være fast med sesongåpning 1.april. Vi har ikke noe felles opplegg den dagen, så folk kan gå opp når det passer for dem, sier Grøtting.
I turforeninga sitt vinter- og vårprogram slås det fast at Sten (905 moh) er den toppen som benyttes mest i Alvdal, uansett årstid.
- Sesongåpningen er satt for å bevisstgjøre folk på at Sten er der, og for å markere at det er et viktig turmål i Alvdal. Blant alle som tar turen opp og skriver seg i boka i løpet av 2023-sesongen, trekkes en vinner som får et gavekort.
Bålbrenning i Aumdalen
Onsdag 5. april er det igjen klart for den tradisjonsrike bålbrenningsturen på
Svartbekkjølen i Aumdalen.
- Bålbrenningen er en sosial tur der vi sitter og koser oss rundt bålet. Det er ikke langt å gå på ski fra parkeringa. Noen ganger har det vært så lite snø at det ikke har vært så godt å gå på ski heller, og det kan jo skje i påska, sier Grøtting.
- Turforeninga skal prøve å ha aktiviteter for alle, ikke bare for de aller sprekeste som flyr på toppene. Det skal være noen lavterskeltilbud, og bålbrenningsturen er et av dem. I mange år har Leiv Skare vært turleder og historieforteller på turene. I år går stafettpinnen videre til Johan Nesteby, forteller Grøtting.
For de som ønsker å være med, er det oppmøte ved banken på Steia klokken 12.
Oppdatert informasjon om, og bilder fra ulike arrangementer legges ofte ut på Alvdal Turforenings Facebook-side.
- Vi har hjemmeside som heter turforening.no også, og Johan Ragnar (Eggen, leder i Alvdal turforening, journ. anm.) bruker å legge ut det samme der som på Facebook, avslutter Grøtting.
Alvdal Turforening byr på et variert aktivitetstilbud i påska, og styremedlem Marit Grøtting gir oss en oversikt over alt vi har å glede oss til.
Alvdal kommune ønsker dere alle en god påske!
Ta med noen inn i felleskapet!
Alvdal kommune har fått mange nye innbyggere i det siste, flott om disse inviteres med i felleskapet i bygdainviter med på kafé, ta en gåtur eller gå på biblioteket sammen.
Klar for en påskeaktivitet?
Biblioteket inviterer barn og voksne til påskeverksted lørdag 1. april kl. 13.00-15.00.
Velkommen!
Sammen for Alvdal
Har du lyst til å finne på noe, og lurer på hva som skjer i Alvdal?
Gå inn på Alvdal Kultur Hele bygdas kulturprogram eller ta gjerne kontakt med oss på tlf: 62 48 90 00 eller e-post: postmottak@alvdal. kommune.no
Telefon: 62 48 82 30 E-post: post@noes.no www.noes.no
Transport av masser ordner vi, og kan levere hjemme på gårdsplasser eller ferdig lagt på veier.
Masser kan også hentes direkte i våre grustak.
Ta kontakt
for arbeid innen graving, transport, brøyting, steinmuring, riving, grøfting, vann og kloakk.
Utsalg på Plassen av alle typer rør, betongkummer, forskalingsblokk, støttemur, belegningsstein, pukk, grus, isolasjon m.m.
God tur til fje s i påsken - på milevis med skiløyper
Allmannstua er åpen hele påsken
Onsdag 5. april: Bålbrenningstur
Palmesøndag: Fellestur på ski gjennom Rødalen
Palmesøndag: Servering på MurudTellebonn hytta i Haustdalen www.turforening.no
lørdag 1. april
Vi holder åpent skjærtorsdag fra kl. 10 til 17 og langfredag fra kl. 10 til 19. Vi serverer kaffe, kaker og enkel lunsj.
Første og andre påskedag holder vi stengt.
SUPERLOKALT, NÆRT OG DAGSAKTUELT!
Prøv et abonnement på nettavisene Alvdal midt i væla og Tynsetingen
Vi tilbyr tjenester som f.eks.
• Tomtegraving
• Vann og Kloakk
• Drenering
• Planering og dyrking
• Snøbrøyting
• Muring
• Riving
• Levering av grus
•
Vi bygger alt fra driftsbygninger og store næringsbygg, til garasjer og små uthus
Vi leverer også spesiallast, skurlast, gulv, paneler, kledning og annen trelast.
ELEMENTLAFT
Tradisjonell byggteknikk og nytenkning satt i system!
2560 Alvdal Telefon 62 00 62 90 E-post post@osterdaltre.no
ARBEIDSOMRÅDE:
•
• Levering av grus og pukk
• Tining av stikkrenner/ vannledninger
MASKINPARK:
GRAVEMASKINER:
• 2,5 tonn, 8 tonn og 19 tonn med hydrauliske hammere
LASTEBILER:
• 3 stk dumperbiler med henger
• 1 stk med underliggende skjær
• Transporthenger
• Hjullaster
ALVDAL