Spenning utg. 1 – 2022

LIVSKRAFTIG 70-ÅRING MED LYS FREMTID

Vi har nettopp lagt bak oss en vellykket feiring av bedrif tens 70-års jubileum på Hotel Union Geiranger, med god underholdning, god stemning og en positiv opplevelse for ansatte, ledelse og eiere. Det var to opplevelsesrike dager som vil bli husket en god stund fremover og som jeg tror vil bidra positivt for bedriften i den krevende vekstfasen som vi er inne i.

Jeg kommenterte i siste leder at vi i nesten to år har unn gått covid-smitte i fabrikken, men etter den nasjonale gjenåpningen ble også vi rammet av flere smittede, og i etterkant av jubileet fikk vi ytterligere flere covid-tilfeller. Dette har gjort at vi periodevis har hatt noe redusert kapa sitet i flere avdelinger.

Veksten i ordreinngang hadde en kraftig økning i fjor med rundt 40% for året, og hittil i år har vi ytterligere en økning på over 30%.

Dette er selvsagt en positiv sak som kommer av overgang til «grønne løsninger» i de fleste sektorer og på mange nye områder, men det har gitt og gir oss utfordringer m.h.t. å raskt nok bygge økt kapasitet både bygningsmessig, maskin-/utstyrsmessig og personalmessig. Vi jobber kon tinuerlig med å øke kapasiteten på alle disse områdene og det vil fortsette både i inneværende år og i årene som kommer.

Transportsektoren og datasentre har stått for den stør ste veksten de siste årene, men fremover vil også i tillegg utbygging av anlegg for grønn hydrogen, ammoniakk og batteriproduksjon bidra til en vekst også i et lengre per spektiv. For å kunne håndtere denne veksten, vil utbyg ging av kapasitet i nettet være en svært viktig forutsetning.

Den kraftige veksten som følge av «det grønne skiftet» har også falt sammen med to år med pandemi, samt innføring av nytt og vesentlig mer energieffektivt transformatorde sign (EU548 Tier2) i Europa, med krav til kraftig økt volum og høyere materialkvalitet. I den senere tid har pågående krig i Øst-Europa forsterket utfordringene på råvarepriser. Samlet sett har dette gitt store utfordringer i forbindel se med råvare- og komponenttilgang både i Europa og globalt og en kostnadsøkning helt ute av proposjoner. Kostnadsøkningen har hatt kraftig negativ innvirkning på inntjeningen de siste 8-10 måneder, men det jobbes aktivt med å få kompensert for denne kostnadsøkningen.

Vi har stor tro på en god og positiv utvikling i markedet for våre produkter fremover både på kort og lang sikt, etter som det må gjennomføres store og økende investeringer for å få realisert målsetningen om et bærekraftig lavut slippssamfunn basert på fornybar energi.

På vegne av bedriftsledelsen i Møre Trafo vil jeg ønske alle våre lesere en riktig god sommer

LEIF LEIRA ADM. DIREKTØR/ CEO

ØKER KAPASITET OG RESSURSER:

ENORM ORDREINNGANG FOR MØRE TRAFO

Møre Trafo har hatt en nærmest eksplosjonsartet økning i ordreinngangen på hele 40-50 prosent.

– Vi liker dårlig at leveringstiden til våre kunder øker, men gjør det vi kan for å bedre situasjonen. De kommende må neder vil vi ha fult fokus på å bedre leveringspresisjonen. Det vil si at vi setter inn økte ressurser for å justere kapa sitet og bedre kunne forutsi forsinkelser, sier administre rende direktør Leif Leira.

Økt forutsigbarhet

Om Møre Trafo lover en leveringstid og det blir forsinkel se, så skal kunden få informasjon om dette i god tid, samt få oppgitt ny forventet leveringstid. og hvor lang den blir. Det vil øke forutsigbarhet og gi kunden større mulighet til å kunne tilpasse seg situasjonen.

Våre leveringstider kan på enkelte varer bli opptil det dobbelte av normalen som er 4-8 uker avhengig av type produkt.

Det er for tiden transformatorer som har størst trykk i fa brikken, men vi leverer fortsatt langt raskere enn resten av Europa, som nå har leveringstider på et halvt år.

Investerer i kapasitet

– Vi scoret høyt på en kundetilfredshet-undersøkelse som ble gjennomført i fjor. Kundetilfredshet betyr svært mye for oss og derfor tar vi nå grep om vår leveringstid og leve ringspresisjon, sier Leira.

Møre Trafo også øker kapasiteten vesentlig i flere avdelinger, med investering i maskiner, bygg og ansetter

stadig nye medarbeidere. Men transformatormarkedet er nå så hett at endringene skjer fortere enn man bygger ka pasitet, så det blir et kappløp på godt og vondt. Samtidig er det globale markedet for råvarer og komponenter på et svært «opphetet» nivå, noe som gir en ytterligere utfor dring for leveringssituasjonen.

«Alt» elektrifiseres

– Årsaken er som nevnt at ordreinngangen best kan be skrives som enorm. Det er nærmest elleville tilstander i Norden og Europa, og markedet synes umettelig, forkla rer Leira.

«Alt» skal over fra fossilt til elektrisk – alle næringer, bus ser, biler, båter ferger – og gir en enorm belastning og utfordring for produsenter. Presset er spesielt stort på produksjon og levering av transformatorer. På levering av nettstasjoner er Møre Trafo mèr à jour, men her er det ut fordringer med en del underleverandører som er berørt av råvaremangelen på verdensmarkedet.

Jobber på spreng

– Vi jobber nå hardt for å kunne øke kapasiteten uten at dette skal gå utover kvaliteten. Vårt ufravikelige mål er at våre kunder alltid skal få levert markedets absolutt beste løsninger innen transformatorer og nettstasjoner, under streker Leira.

Scorer høyt

På kundetilfredshetsundersøkelsen fra sommeren 2021, scorer Møre Trafo imponerende høyt på alle paramete re. På en skala fra 1 til 6 lå de gjennomgående godt over 5 i snitt. På spørsmål om hvor fornøyd kunden er totalt sett med Møre Trafo som leverandører gir hele 58 prosent Møre Trafo høyeste score med karakteren 6 og 26 prosent

gir karakteren 5. Topp kvalitet

Produktkvaliteten får kjempescore av Møre Trafos kunder. Her er gjennomsnittet en score på hele 5,7 av 6 som høy este. I fritekstbesvarelsene fremheves «produktutvikling og kompetanse» og «produktene og folkene som jobber der». Også service og at Møre Trafo er «fleksible, kunde orienterte og leverer gode produkter med høy kvalitet» kommer svært høyt opp på lista.

Markedsledende

– Selv om vi scorer bra, er kundetilfredshet en ferskvare det må jobbes med hele tiden – som nå med utfordringer på leveringstid. Gjennomføringen av slike undersøkelser er verdifulle fordi de avdekker områder hvor det er rom for forbedringer. Det er viktig for hele tiden å være i forkant, være markedsledende og for bransjeutviklingen, mener Leif Leira, administrerende direktør for Skandinavias største produsent av fordelingstransformatorer og ferdig monterte nettstasjoner.

Følg oss på facebook.com/moretrafo

– 85 påmeldte er ny rekord. Det er trettende gangen vi har dette arrangementet og påmeldingene øker for hvert år. Dette er en årlig begivenhet som vi virkelig gleder oss til og interessen for arrangementet gjenspeiler jo at dette er noe som treffer godt i bransjen, sier Ivar Lifjeld, Salgs- og Markedssjef i Møre Trafo.

Arena og møteplass

Kiel-turene er en arena og møteplass for kunder og leve randører, for ny kunnskap, faglig påfyll og utveksling av erfaring, nyttig informasjon og nettverksbygging. I år var det i tillegg morsom underholdning med Kahoot med spørsmål knyttet til foredragene og flotte premier fra leverandørene.

En institusjon

Etter siste foredrag torsdag, ble all oppmerksomhet rettet mot mannen som i så mange år har vært en institusjon i Møre Trafo. Seniorselger Olav Dalsbotten begynte i Møre Trafo i 1975, og til sommeren takker han av etter hele 47 år ved hjørnesteinsbedriften i Sykkylven som dag er Skandi navias største produsent av fordelingstransformatorer og ferdigmonterte nettstasjoner.

Data-gründer

Han ble på Kiel-turen introdusert av Ålesund-gründeren André Eidskrem etter sistnevntes foredrag om de spen nende planene rundt et stort og ambisjonsrikt datasenter i Mo Industripark i Mo i Rana.

TRAFO

Eventyrlig reise

Olav benyttet anledningen til å takke for seg etter en even tyrlig reise i Møre Trafo. Han begynte i Møre Trafo som ny utdannet elkraftingeniør fra NTH i januar 1975 og siden ble han værende. De siste årene har han også fått med seg den eventyrlige veksten i elektrifiseringen av trafikken på sjø og land hvor Møre Trafos produkter er helt avgjørende for denne utviklingen.

Mr. Møre Trafo

I Energiteknikk, nettavisen for energibransjen, blir han hyllet og omtalt som selve Mr. Møre Trafo. I artikkelen heter det at Olav Dalsbotten blant nettfolkene for lengst er blitt et begrep, og for Møre Trafo har han vært en krum tapp med et enormt stort kontaktnett i energibransjen. I salgsarbeidet har Møre Trafo blitt frontet en svært kompe tent, blid mann med et vennlig og vinnende vesen. Etter at Olav takket for seg, reiste alle seg spontant, applauder te og hyllet Mr. Møre Trafo.

IT-gründer André Eidskrem

MØRE TRAFO

Mr. Møre Trafo aka seniorselger Olav Dalsbotten. Han har vært i Møre Trafo siden 1975. Til sommeren takker han av etter hele 47 år ved hjørnesteinsbedriften.

KLAR FOR VEKST OG LYS FREMTID

MØRE TRAFO |

Eier, Tor Rieve Kristiansen med sin tale for kvelden.

Fra fredag 29. april til søndag 1.mai var det feiring av Møre Trafos jubileum på Hotel Union Geiranger med 230 fest stemte gjester, en opplagt Terje Sporsem som konferansi er og god musikk fra Adam Douglas.

Utvider og investerer

– Eiere, styre og ledelse ser lyst på framtida. Vi planlegger for mer produksjonsareal. I første omgang et lager og ek spedisjonsbygg. Deretter nye produksjonslokaler for nett stasjoner. Vi trenger også mer areal til trafo-produksjonen og det arbeidet er i gang, sier en meget optimistisk og for nøyd eier, styreleder og tidligere administrerende direktør Tor Rieve Kristiansen om veien videre.

Største styrker

Ledelsen og styret tror at vekstmulighetene vil være me get bra de neste 5-10 årene, og at Møre Trafo har store mu ligheter for å ta del i denne veksten.

— Vi har nå det beste kompetansemiljøet for transforma torer og nettstasjoner i Norge og engasjerte og dyktige ansatte som trives på jobb. Dette er virkelig noen av be driftens største styrker, sier Tor Rieve Kristiansen.

Det grønne skiftet

I sin tale på jubileumsfesten la han blant annet vekt på Møre Trafos samfunnsmessige betydning, noen viktige utviklingstrekk og viktige valg som er gjort underveis. I det grønne skiftet i samferdsel og elektrifisering har og er Møre Trafo en svært viktig bidragsyter. Bak hver lade stasjon står en trafo, og Møre Trafo har sørget for energi til ladestasjoner for samferdsel her i landet på land og til vanns.

Historisk høy

Møre Trafo har de to siste årene hatt sterkt voksende et terspørsel etter sine produkter som følge av denne omstil lingen. Utfordringer med Covid, Tier 2 (ny trafoserie med lavere tap), krig i Europa, galopperende materialpriser og materialmangel i verden, har gitt store utfordringer med å klare å holde leveringstidene slik kundene ønsker. — Selv om vi har en historisk høy ordrereserve, er vi likevel den transformatorfabrikken som har kortest leveringstid i Europa, forteller administrerende direktør Leif Leira som tok over ledelsen av Møre Trafo i 2020 etter 39 år i kon sernet.

Rekorder

Siden 2016 har pilene stort sett pekt rett opp over for Møre Trafo. I 2020 ble det omsetningsrekord med 473 millioner kroner i utfakturert omsetning som var 20 millioner opp fra 2019. For 2022 er man på linje med en budsjettert omset ning på 575 millioner kroner. I 2021 satte Møre Trafo bran sjerekord med en avtale til en verdi 800 millioner kroner.

MØRE TRAFO

– Alt dette hadde ikke vært mulig uten alle våre dyktige medarbeidere, slår Leira fast.

Må si nei

I dag har de en enorm ordreinngang med en økning på 4050 prosent. Spesielt elektrifiseringen og det grønne skif te har «eksplodert». Trykket er så stort at Møre Trafo har vært nødt til å takke nei til en del henvendelser, spesielt innenfor større datasenter.

Strømbehovet øker

– Som Tor nevnte skal vi gjøre flere store investeringer bygningsmessig de kommende år, men også betydelige investeringer i maskiner og utstyr for å dekke økte behov fremover, og da spesielt behovet for å produsere større enheter. Alle analyser både fra NVE og andre viser en klar og jevn økning i energibehovet både mot 2030 og 2040 så det vil være store muligheter i vår bransje i lang tid frem over, forteller Leif Leira.

Adm. dir i Møre Trafo, Leif Leira.

Festen

Den store jubileumsfesten startet fre dag 29. april med båttur fra fabrikken i Sykkylven til Geiranger og med god servering om bord. Lørdag var det tur til Skageflå for de som ønsket det, eller alternativt et besøk på Fjordmuseum eller i Union Bad og Spaavdelingen før det var duket for den store festmiddagen i bankettsalen.

– Jeg har fått en rekke positive tilba kemeldinger på jubileumsfesten, og det er utrolig hyggelig, sier Leif Leira.

MØRE

Adam Douglas og konferansier Terje Sporsem sørget for nydelig underholdning og god stemning.

TRAFO

Båttur og tur til Skageflå.

DRAMATIKK OG SUKSESS

På Hotel Union Geiranger feiret Møre Trafo sin fargerike historie gjennom 70 år etter at ingeniøren og grün deren Oddvar Rieve Kristiansen i 1951 etablerte produksjonsbedrif ten AS Møre Transformatorfabrikk på Aursnes. Det første året med tre ansatte og en omsetning på 150 000 kroner.

Realiserte drømmen

– Skapertrangen var der hele tiden, og jeg er sikker på at far hadde vært gründer uansett hva slags samfunn han hadde vokst opp i. Like før han døde i 1985, sa han at vi tre guttene måtte selv velge våre veier ut ifra interesse og anlegg. Selv hadde han fått sjansen til å drive med det han alltid hadde drømt om, og hadde aldri hatt en kjedelig dag, sier Dag Rieve Kristiansen som under jubileet tok for seg historien om Møre Trafo og sin far og grunnleggeren Rieve Kristiansen som bare ble 65 år.

Familiekonsernet

Dag ble lege, Tor ble sivilingeniør og i mange år leder av Møre Trafo, og yngstemann Jo er utdannet siviløkonom. De tre utgjør i dag familiekonsernet Rieve-gruppen som eier 66 prosent i Møre Electric Group som er eiere av Møre Trafo AS. Jo har jobbet sentralt med eiendomsselskapet til Møre Trafo i Oslo i mange år, og sørget for at konsernet har hatt flere bein å stå på.

Ingen planer om Sykkylven Møre Trafo har i flere år vært en hjørnestensbedrift i Sykkylven, men grunnleggeren Oddvar Rieve Kristiansen hadde ingen planer om å slå seg ned i Sykkylven – før han møtte hun som ble de tre guttenes mor, Borgny, født San dal. Hun er i sitt 95. år og er godt orientert også om hva som skjer på fabrikken.

Traff mor – Far kom til Sykkylven først og fremst for å hjelpe til med gjenoppbyggingen av elektrisitet- og kraftlinjene etter kri gen, men så traff han mor og hun ville bo nært sin egen mor, og slik ble det, forteller Dag som legger til at det var ganske upraktisk med en slik fabrikk i Sykkylven hvor alle råvarene måtte hentes i Oslo og de ferdig monterte pro duktene leveres samme sted. Det kostet mange penger også den gang.

TRAFO

Forsiktig start

Rieve Kristiansen starta forsiktig med å reparere brukte elektromotorer og generatorer. Det gikk likevel ikke lang tid før det ble transformatorproduksjon. Diplomoppgava hans fra den tekniske skolen handlet nettopp om trans formatorer.

Trakk inn flere

Tallet på ansatte økte gradvis fra tre til 20 i 1960. I 1964 var det 30 ansatte som flyttet inn i nye produksjonslokaler på Ørsneset og omsetningen landet på tre millioner kroner. Samme år mente Oddvar Rieve Kristiansen det var på tide å trekke inn flere eiere, og NEBB kom inn på eiersiden med 20 prosent som økte til 35 prosent i 1976. NEBB tok seg av salgsarbeidet og Sykkylvsbedriften økte bemanningen og omsetningen nesten hvert eneste år.

Trafokiosker

I 1977 skulle transformatorboksene ned fra ledningsstol pene, og det var slik bedriften startet produksjonen av trafokiosker. Plassert i kiosker på bakken ble vedlikehol det av transformatorene lettere. I dag er Møre Trafo Skan dinavias største produsent av fordelingstransformatorer og ferdigmonterte nettstasjoner.

Fra en installasjon i nåtiden.

I skvis

1987 havnet Møre Trafo i en dramatisk skvis som følge av flere fusjoner som kom svært uventet på Møre Trafo. Fusjonen resulterte i at alle konkurrentene på det norske markedet slo seg sammen med NEBB som inntil da had de vært hele salgsapparatet til Møre Trafo. Enheten ble til ABB, som dermed kontrollerte hele den norske transfor matorproduksjonen.

Selge eller satse?

– Møre Trafo var ikke en prioritert faktor i dette «stor maktsspillet». Daværende administrerende direktør Kjetil Buset var redd for at Møre Trafo ville bli skviset ut av mar kedet for så å måtte legges ned, forteller Dag om situasjo nen som krevde et stort og viktig veivalg.

De var under et press fra ABB for å selge sine aksjer og fa brikken. Men de tre brødrene valgte å stå imot. De ville ta opp kampen og et lån på 30 millioner for å kjøpe ut NEBB sin aksjepost i Møre Trafo.

Stolte og glade

– Vi hadde lange møter med ledelsen i Møre Trafo. Klar te vi et så stort lån? Var alle medarbeiderne innstilt på å kjempe? Svaret var et entydig ja. Det var en tøff beslut ning, men i dag er vi stolte og glade for den avgjørelsen, forteller Dag Rieve Kristiansen om det som ble starten på Møre Trafo AS hvor Tor begynte som teknisk sjef og i 1995 tok over som administrerende direktør.

Slo tilbake

Beslutningen ble den gang hyllet av både fylkeskommu nen og fagforbund. Konkurrentens spådom om kort leve tid for Møre Trafo, ble en real skivebom. I dag er Møre Trafo den eneste norske produsenten av fordelingstransforma torer ferdig montert i nettstasjoner, har stor kompetanse i arbeidsstokken, og er svært dyktige på å tilpasse sine tra

foer etter kundens behov. Bedriften går så det suser. Møre Trafo var også den første trafoprodusenten i Europa som ble godkjent som offisiell NATO-leverandør.

Gavmild, beskjeden og upraktisk

Oddvar Rieve Kristiansen beskrives av sønnen Dag som en gavmild, litt beskjeden person som først og fremst var opptatt av at andre skulle ha det bra. Han kalte seg for disponent - aldri direktør.

– De første årene underviste han i matematikk, fysikk og elektronikk for å få endene til møtes. Han var veldig god på teori, men svært upraktisk. Derfor var han raskt ute med å ansette dyktige «handy-men», forteller Dag Rieve Kristiansen om sin far og grunnleggeren av industrieven tyret i Sykkylven.

MØRE TRAFO |

Jo, Dag og Tor Rieve Kristiansen.

Hjørnestensbedriften i Sykkylven.

Grunnleggeren Oddvar Rieve Kristiansen

MØRE TRAFO PÅ TIMEPLANEN

Kanskje blir Møre Trafo arbeidsplassen til noen av de 35 EMILstudentene (energi- og miljøingeniørenes linjeforening) som var på plass under bedriftspresentasjonen ved NTNU i Trondheim.

Pernille under foredraget for EMIL-studentene.

– Selv stortrives jeg på Møre Trafo, både faglig og sosialt. Det er en flott og attraktiv arbeidsplass med gode be tingelser og ordninger – og masse nytt å bryne seg på, sier sivilingeniør Pernille Seth Hatlehol (31) som selv har vært EMIL-student ved NTNU i Trondheim.

Presenterte

Sammen med Møre Trafos distriktssjef for Midt-Norge, Nils Johan Sylte, presenterte Pernille Møre Trafo, produk ter, jobb- og karrieremuligheter i Skandinavias største produsent av fordelingstransformatorer og ferdigmonter te nettstasjoner for ingeniør-studentene i Trondheim.

Lærer og lektor Pernille fra Brattvåg takket i fjor vinter ja til jobb i Møre Trafo som El-Kraft Ingeniør transformator. Hun hadde inn til da jobbet som lærer – lektor med tilleggsutdanning på Haram videregående.

Hun trivdes godt i jobben som lærer i Haram, og hadde egentlig ingen planer om å skifte yrke da hun ble tipset om en ledig stilling i Møre Trafo. Etter et bedriftsbesøk for å undersøke mulighetene, bestemte hun seg for å blåse nytt liv i sivilingeniør-karrieren sin.

Spennende

– Både bedriften og mulighetene virket så spennende at jeg bestemte meg ganske fort for at dette var noe jeg vir kelig hadde lyst til å prøve ut. Det har jeg ikke angret på. Jeg stortrives med å jobbe som ingeniør i en produksjons bedrift sammen med utrolig flinke, dyktige og hyggelige kolleger, forteller Pernille.

Studier og konstruktør

I Trondheim fortalte hun NTNU-studentene om sin egen studiebakgrunn og erfaringer før hun kom til Møre Trafo, og om sin arbeidsdag som konstruktør og det å jobbe som ingeniør i en produksjonsbedrift.

Engasjerte studenter

– Studentene virket oppriktig interesserte og engasjerte både hva jeg jobber med som ingeniør, i Møre Trafo som bedrift, produktene våre og om karriere- og utviklingsmu lighetene. Spesielt virket de interessert i å høre om mine erfaringer om å jobbe som ingeniør i en produksjonsbe drift, sier Pernille som snakket varmt om både bedriften og arbeidsplassen.

Pernille synes det var stor stas å få være både ambassa dør for bedriften og å få være med på presentasjonen for studentene.

God standing

Det er viktig for rekrutteringen at Møre Trafo har en god standing og fremstår som en attraktiv bedrift for studen tene. I spørreundersøkelser etter tidligere NTNU-presen tasjoner har Møre Trafo gjort et solid inntrykk. Der svarer en stor andel av studentene at Møre Trafo fremstår som en attraktiv bedrift både i forhold til sommerjobb og som fast arbeidsplass.

Går så det suser

Det er en utfordring å få tak i ingeniører innen el-kraft, men Møre Trafo er ikke bare en sikkert arbeidsplass, men også en spennende, attraktiv arbeidsplass med en enorm ordreinngang. Bedriften går så det suser, og presset er spesielt stort på produksjon og levering av transformato rer. Møre Trafo bidrar meget sterkt til det grønne skiftet i Norge hvor «alt» skal over fra fossilt til elektrisk som bus ser, biler, båter og ferger.

Derfor bidro hun også under presentasjonen av Møre Tra fo for EMIL-studentene (energi- og miljøingeniørenes lin jeforening) ved NTNU i Trondheim. Det skjedde i tospann med Møre Trafos distriktssjef for Midt-Norge, Nils Johan Sylte.

MØRE TRAFO

Sivilingeniør Pernille Seth Hatlehol og distriktssjef Nils Johan Sylte.

MR. MØRE TRAFO TAKKER AV

En fantastisk reise er ved veis ende for Olav Dalsbotten (73) som takker av og kobler seg ut etter hele 48 år i Møre Trafo. De siste årene har dreid seg mye om en enorm elektrifisering til lands og til vanns for Møre Trafo. For det står jo alltid en trafo bak som strømnettets skjulte kraftkarer.

Visste du at Olav Dalsbotten var med på å lage logoen til Møre Trafo og at den derfor er litt inspirert av Mazda? Eller at han bare seks år gammel bestemte seg for at han skul le studere ved NTH? Og en gang var på nippet til å skifte arbeidsgiver?

Elektrifisert

– Og nå har til og med jeg blitt elektrifisert, sier Olav Dals botten med et glimt i øyet og sikter til at han måtte ope rere inn en pacemaker etter et langt liv knapt nok uten et eneste sykehusbesøk.

Den joviale, vennlige og blide elkraftingeniøren forsikrer imidlertid at formen er helt ok, og at han er klar for en ak tiv pensjonisttilværelse.

Vemodig og rart

– Men jeg må innrømme at det føles litt rart og litt vemo dig at det nå er slutt. Møre Trafo er på mange måter livet mitt og hobbyen min, forteller Olav Dalsbotten som alltid vil ha et godt øye til fabrikken. Fra boligen sin ser han rett ned på fabrikken som har utviklet seg til å bli Skandina vias største produsent av fordelingstransformatorer og ferdigmonterte nettstasjoner.

En institusjon

Blant nettfolkene og i bransjen har han for lengst blitt et begrep. Han er Mr. Møre Trafo. Olav Dalsbotten omtales som en institusjon med all sin kunnskap og kompetan

se, en krumtapp og pådriver. Han ble ansatt som sjef for utviklingsavdelingen i Møre Trafo, og slutter som senior selger. I en årrekke har han frontet Møre Trafo i så mange sammenhenger, på utallige konferanser, messer, fagdager og en lang, lang rekke bedriftsbesøk.

Tok valget som 6-åring Olav er født og oppvokst i Flåm hvor han tok Flåmsbana til skolen fra den nå nedlagte Dalsbotn stasjon. Etter lands gymnaset på Voss ble det NTH i Trondheim.

– Jeg bestemte meg for at jeg skulle ta utdanning ved NTH etter et besøk vi hadde hjemme av en kar som hadde stu dert ved NTH. Det besøket må ha gjort et mektig inntrykk. Jeg var bare seks år, smiler Olav Dalsbotten.

Jobb med rekkehus

Til fagbladet Energiteknikk har Olav fortalt hvordan han ganske tilfeldig kom over en utlysning fra Møre Transfor matorfabrikk AS, som bedriften het den gangen, som ny utdannet elkraftingeniør i 1975.

– Jeg hadde knapt nok hørt om bedriften, men de skulle ansette sin første sivilingeniør og leder for utviklingsavde lingen. Jeg sendte søknad, og fikk tilbud om å komme på intervju i Sykkylven med sjefen sjøl og grunnleggeren av bedriften, Oddvar Rieve Kristiansen. Jeg var knapt kom met hjem til studentbyen på Moholt i Trondheim etter fly turen, så ringte han og tilbød meg jobben, fortalte Olav til Energiteknikk.

Møre Transformatorfabrikk lokket med rekkehus i bygda, og det ble fristende for Olav som var gift med en trønder jente, og paret hadde alt fått to smårollinger. Dermed gikk ferden til Sykkylven og jobbstart første februar 1975. Den ferske sivilingeniøren gikk rett inn i ledergruppen som sjef for utviklingsavdelingen.

– Men avdelingen besto bare av meg, legger Olav Dalsbot ten til med et smil.

På fabrikkgulvet

Første dag på kontoret fikk han beskjed av sjefen om å hente seg en lagerfrakk og bruke de første ukene på å gå rundt i fabrikken for å sette seg inn i hvordan en transfor mator blir produsert.

– Det er et av de beste rådene jeg noen gang har fått. Jeg lærte utrolig mye på kort tid, jeg fikk fantastisk flott kon takt med staben, både gjennom praten på fabrikkgulvet og over en øl på fritiden. Jeg tror det er helt avgjørende med en slik nærhet for å skape et godt og produktivt ar beidsmiljø, sier Olav Dalsbotten.

Trafoene ned på bakken

Hans første prosjekt var å bygge nytt prøverom for trans formatorer. I 1978 fikk han ansvaret for produksjonen. Året før ble det bestemt at transformatorene skulle ned fra mastene, og Olav Dalsbotten var som fabrikksjef en pådriver for at Møre Trafo også begynte å produsere nett stasjoner.

JS-kiosker

Plassert i kiosker på bakken ble vedlikeholdet av transfor matorene lettere og tryggere. Bak ideen stod Johannes Sviggum, en legendarisk sjef i Gudbrandsdal Energi. Han tok med seg Rieve Kristiansen i et møte med Elektrisitets tilsynet, og kort tid senere ble de første JS-kioskene pro dusert med initialene til Johannes Sviggum.

Tøffe tak

I 1987 havnet Møre Trafo i en dramatisk skvis som følge av flere fusjoner som kom svært uventet på selskapet. Fusjo nen resulterte i at alle konkurrentene på det norske marke det slo seg sammen til EB NEBB som inntil da hadde vært salgsapparatet til Møre Trafo, ble en del av det nye selska pet. Enheten ble til ABB, som dermed kontrollerte hele det norske markedet. Det spøkte for fremtiden til Møre Trafo. – Vi bestemte oss for å ta opp kampen, selv om det kostet flesk. Det ble lånt 30 millioner kroner for å kjøpe ut NEBB sin aksjepost i Møre Trafo, forteller Dalsbotten.

Håndplukket selgere Før fusjonen var det Dalsbotten som hadde kontakt med salgsfolkene i NEBB, og etter fusjonen var det han som ble bedt om å bygge opp et helt nytt salgsapparat av adm. direktør Kjetil Bruset.

– Jeg fikk helt frie hender til å reise rundt og håndplukke de jeg ønsket. Jeg hentet mange fra NEBB – og de kom mer enn gjerne til oss, forteller Dalsbotten. I januar 1988 var salgsorganisasjonen på plass.

Nye rekorder

I 1991 kom Energiloven som førte til at det ble gjort få in vesteringer i nettvirksomheten Dermed ble det noen ma gre år for Møre Trafo før det i 2006 igjen begynte å lysne. Etter det har pilene stort sett pekt oppover. De siste årene har Møre Trafo satt den ene rekorden etter den andre.

Trafo-eksperten

Olav Dalsbotten har vært tett på utviklingen av transfor matorer som tilpasser spenning og strømstyrke, og som sørger for at alle får den strømmen vi har blitt så avhengi ge av. Det han ikke vet om trafoer er neppe verdt å vite. I dag lages det mye bedre transformatorer enn da han be gynte i 1974. Da ble det brukt mye dårlig blikk i transfor matorkjernene – noe som ga store tap.

Det rette blikket

På 1980 tallet ble det mer fokus på isolasjonen, tapsre duksjon og vektreduksjon. Tapene er redusert ved å ta i bruk nye materialer som tynnere kjerneblikk. Blikket er selve gullet i produksjonen av transformatorer og utgjør i dag en tredel av kostnadene. Spesielt det japanske blikket var et teknologisprang, ifølge Dalsbotten.

Inn-viklet

I 2015 og 2021 skjerpet EU reglene for produksjon av mer effektive fordelingstransformater. Det krevde en stor om stilling av produksjonen. Det er fortsatt mye manuelt ar beid, og etter 2021 må viklingen ofte skje med to og ikke en tråd. Det gjør naturlig nok arbeidet mer krevende.

En fin tid

– Jeg har hatt en fin tid i Møre Trafo, jobbet med mange flotte mennesker, truffet en rekke flotte mennesker, og jeg har fått mulighetene til å påvirke utviklingen i selskapet. Bare en gang vurderte jeg seriøst å skifte arbeidsgiver. Jeg fikk et tilbud om en lederjobb i hjemtraktene i Aurland. Men da trakk fruen i håndbrekket, forteller Dalsbotten.

Trofast mot Mazda

– Men det er flere enn Møre Trafo du har vært ekstremt trofast mot?

– Hehe. Ja, jeg har nå bestilt min Mazda nummer 15 i rek

TRAFO

ken. I tillegg har kona alltid hatt Mazda, og et av barna mine. Grunnen til at det ble Mazda var et kjøpt jeg gjorde i 1980. Kort tid senere fikk jeg en sjekk fra Mazda på et par tusen kroner. Pengene var tilbakebetaling for at japanske yen var gått ned i kurs. Det synes jeg var en så strålende markedsføring og gimmick at det siden har blitt Mazda, forteller Dalsbotten.

– Det ble litt Mazda også i logoen til Møre Trafo?

– Ja, jeg var med på å utforme logoen til Møre Trafo og skal innrømme at fargevalget er hentet fra Mazda, ler Dalsbotten.

Barnebarna betyr alt

Han har foreløpig ikke lagt de store planene for pensjo nisttilværelsene, men har helt klart et ønske om å kunne reise mer, og da ut av Norge. Som selger har han fartet Norge rundt i mange år.

Dessuten vil ha nå få enda mer tid til barnebarna sine som har betydd og betyr noe helt ekstra for ham. De mistet moren sin i ung alder, og siden har Olav vært der for dem i tykt og tynt

NYANSATTE SISTE ÅRET:

MØRE TRAFO

Olav Dalsbotten

Johannes Bjørke, vikling

Lars Erik Brunstad, trafo montering

Linn Tårnes, kjerneavd.

Henrik Alnes, lager

Simen Dalsbotten Velle, kjerneavd.

Kristian Furland, vikling

Anita K Urkedal, kjerneavd.

Aneta Baarset, vikling

Aleksandr Rydak, nettstasjon

Rune Tårnes, mekanisk

Mateusz Oskiewicz, vikling

Joakim Berge, kjerneavd.

Per Kristian Nysæter, nettstasjon

Kyrre Søholt, Produksjef Trafo

Kai-Erik Gjersdal, vedlikehold

UNIKT PROSJEKT FOR Å REDDE KLODEN:

MØRE TRAFO PÅ KARBONFANGST

Norcem Brevik vil vise at CO2-håndtering kan gjennomføres trygt og effektivt for verdenssamfunnet. Møre Trafo er med på den banebrytende karbonjakten for å redde kloden vår.

Norcem Brevik blir verdens første sementfabrikk med full skala karbonfangst. Det er på mange måter et prestisje prosjekt som «alle» følger med på, og hvor Møre Trafo er en leverandør.

15 transformatorer

– Det er veldig artig å vinne et slikt prosjekt som er et ny brottsarbeid for å redde kloden, sier salgs- og markedssjef i Møre Trafo, Ivar Lifjeld.

I forbindelse med bygging av karbonfangstanlegget lan det Møre Trafo en avtale om levering av 15 forskjellige tra foer til en verdi av seks millioner kroner over en periode

TRAFO

på to år. Møre Trafo har også levert mye annet på siden av denne avtalen som dører, ventiler og noen nettstasjoner.

Vill idé

Karbonfangstanlegget ble unnfanget som en vill idé i 2005, og initiativtagerne ble sett på som svært utradisjo nelle som i det hele tatt tenkte i disse baner. Prosjektet ble skissert samme året som Gassnova ble etablert. Ingen andre – Ettersom ingen hadde gjort dette tidligere, ble det på mange måter et nybrottsarbeid i samarbeid med Gass

Ivar Lifjeld, salgssjef i Møre Trafo.

nova og Tel-Tek som nå er en del av SINTEF. Vi fikk del finansiering for å kunne gå i gang med første screening av potensiale og muligheter, forteller Per Brevik, bære kraftsjef for Norcem og Heidelberg-konsernet i Nord Euro pa, i en pressemelding om den lange reisen og de mange små stegene frem til der man er i dag.

Brevik har en visjon om at konsernet har null utslipp av CO2 fra sine produkter i 2030, og for å nå målet må CO2fangst implementeres.

Store forventninger

– Det har vært mye dugnad og egeninnsats for å holde liv i prosjekt og relativt begrensende ressurser. Derfor er vi utrolig stolte over at vi nå får Stortingets tillit til å realisere dette prosjektet, sier Brevik. Det er store forventninger til at prosjektet hos Norcem Brevik skal bidra til teknologi utvikling og læring slik at investeringskostnadene ved de neste sementfabrikkene kan reduseres betraktelig.

Krevende dokumentasjon

– Siden staten er inne med noen milliarder i støtte, var det en krevende dokumentasjon rundt en slik leveranse og det kreves en vanvittig rapportering, forteller Lifjeld med referanse til det 15 siders konkurransegrunnlaget for an skaffelse av rammeavtale for transformatorer.

Store utslipp

Sementindustrien står i dag for fem til åtte prosent av de totale CO2-utslippene i verden. Over halvparten av pro duksjonen foregår i Kina, og her ligger de største mulighe tene til reduksjon i et globalt perspektiv, men potensialet er også stort i Europa hvor sementindustrien har et ut slipp på over 100 Mtonn CO2. I Norge er andelen av utslipp fra sementindustrien to prosent.

Fangst-metoden

Prosjektet ved Norcem Brevik vil redusere Norges totale

utslipp med ca. en prosent, og fange ca. 50 prosent av egne. Det betyr i praksis at 400 000 tonn CO2 skal fanges fra røykgasspipene i Brevik, gjøres om til væske og trans porteres på spesialskip til mellomlagring og deretter vide re gjennom rørledning sør for Troll i Nordsjøen. Karbon fangsten og lagring gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape mange tusen nye jobber frem mot 2050 ifølge en studie fra SINTEF.

Norges viktigste bidrag

Regjeringens beslutning om å investere i fullskala CO2fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik, og i transport og lagerprosjektet Northern Lights, markerer starten på det som kan bli et stort norsk industrieventyr og et veis kille i norsk og europeisk klimapolitikk. Det kan potensielt bli Norges største og viktigste bidrag i den europeiske og globale klimadugnaden, mener NHO.

— Dersom andre virksomheter følger Norcem Brevik sitt eksempel vil det bidra til å nå både nasjonale og globale klimamål, avslutter Per Brevik.

Norcem Brevik

Per Brevik, direktør for bærekraft i

HeidelbergCement Northern Europe.

Mer av det som teller