Monitor 3 2013

0313

Suksess med samarbeid HelgelandsKraft er en av bedriftene som viser at samarbeid lønner seg. Nå sørger de for fibernett til innlandet på Helgeland.

Side 10 og 11

SHMILer for samarbeid

Side 6

Direkte til Rotterdam

Side 20

2 TEMA: Samarbeid på Helgeland Denne gangen tar MONitor for seg regionalt og interkommunalt samarbeid på Helgeland. Vi presenterer flere selskap og deres erfaringer med samarbeid over kommunegrensene. Samarbeidsviljen på Helgeland virker god, og det er flere eksempler på at samarbeid fungerer. I tillegg er spennende samarbeider på trappene.

– REGIONALT SAMARBEID er framtida Leder i Helgeland regionråd, Sissel Hesjedal, mener at samarbeid og evnen til å tenke framtid er helt nødvendig for at Helgeland skal utvikle seg. Og at verden hadde vært en bedre plass uten så mange navler.

– Et regionalt samarbeid er den eneste måten å tenke strategisk med tanke på framtida, slår Sissel Hesjedal fast.

Lederen i Helgeland regionråd har de siste fem årene fått bryne seg på samarbeidstanken i regionen. Regionrådet består av de sju kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn. I tillegg finnes to regionråd til på Helgeland.

Både samfunnet og Helgeland er i endring når det gjelder kommunikasjon og jobbmuligheter. For å ikke bli en taper i framtida, ser Hesjedal det som helt nødvendig at regionen samarbeider om å bli ett Helgeland.

– Ta Helgelandssjukehuset. Hvis Helgeland ikke står sammen i den saken er det ikke sikkert det blir noe sykehus på Helgeland i framtida, mener Hesjedal.

Blant annet Toventunnelen, som har tatt 17 år å få til, viser at ting tar tid å få gjennomført. Derfor mener Hesjedal at man må planlegge for framtida.

– Å planlegge ut i fra dagens situasjon blir feil når ting tar så lang tid. Vi må være framtidsretta. Da slipper man at det er avleggs allerede før det er ferdig, for når det først blir vår tur med tanke på finansiering tør vi ikke si nei eller komme med endringer, i frykt for å komme på nytt bakerst i køen.

Dette gjelder ikke for Toventunnelen. Den mener Hesjedal er svært viktig med tanke på utvikling av et større bo og arbeidsregionen. Her er den bare nevnt som et eksempel på tidsperspektivet.

Den største utfordringa med å få til et velfungerende samarbeid er, ifølge Hesjedal, at hver kommune står seg selv nærmest.

– Jeg pleier å si at hvis det ikke var så mange navler her i verden, ville verden vært en bedre plass å være. Nå må vi

2

begynne å tenke at det som er bra for naboen også kan være bra for meg, sier regionrådlederen.

Hvis Helgelands 18 kommuner til enhver tid skal holde på sitt blir det vanskelig å få til noe. Hesjedal forklarer at man er nødt til å ta seg tid til å komme sammen diskutere felles fremtid og være raus, ellers vil spørsmålet om hvor Helgeland står om 30 år få et kjedelig svar.

– Da den nye veien i Salten ble åpna takka dem Helgeland, som har krangla så mye, slik at Salten fikk veien.

Sånn skal det ikke være.

Hesjedal syns det er bra at ordførere snakker varmt om samarbeid i regionen, men inntrykket er at det kun er egen kommune som gjelder når de kommer hjem til eget kommunestyre.

– Vi trenger flere strategiske planer som er forpliktende.

Det er ikke nok at ordførerne sier at "nå skal vi samarbeide", sier Hesjedal, som mener at lokaliseringsdebatten har en tendens til å ødelegge potensielle gode samarbeid i startgropa.

– Vi må først se på hva slags funksjoner vi trenger på Helgeland, ikke lokalisering.

Gjennom regionrådet ser hun imidlertid en bedring i samarbeidsviljen. Helgeland regionråd har blant annet jobbet fram i felleskap energi og miljøplanen for sju kommuner og fem kommuner har gått sammen om å utarbeide en felles strategisk næringsplan.

– Jeg syns det er bedre nå, enn da jeg kom for fem år siden. Kommunestrukturprosjektet og en felles næringsplan viser at det nytter, slår hun fast.

Det er også flere suksesshistorier de siste årene. Hesjedal trekker fram spesielt Helgeland reiseliv og fellesprosjekt gjennom partnerskapet, som fungerende samarbeid over flere kommuner.

– Jeg vil gjerne tro at Helgeland er på rett vei, og det mener jeg også vi er, men vi må ta det stegvis. Det skjer mye, men vi må bare være litt tålmodig, avslutter Hesjedal.

Regionrådsleder Sissel Hesjedal er klar på at samarbeid er veien å gå.

Vi i MON

Prosjektlede

F.v.: Knut Petter Torgersen (adm. dir.), Jim Nerdal (rådgiver), Harald Wiggo Erdal (næringskonsulent), Hege Amundsen (administrasjon).

F.v.: Thomas Bjørnå (Vefsnaprosjektet), Laila A. Olderskog (Vi-vil-heim), Cathrine Markussen (Utviklingsprosjekt Vefsn), Snorre Lund (næringskonsulent fra 1. august).

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

leder KNUT PETTER TORGERSEN Adm. direktør

Samarbeid for utvikling

re

MONitor handler denne gangen om samarbeid. Det regionale samarbeid som er helt nødvendig for at Vefsn skal vokse og utvikle seg.

Vi har allerede flere spennende interkommunale og regionale samarbeid som fungerer. Noe av disse presenteres i denne utgaven. Blant annet kan Helgeland reiseliv vise at effektene av å jobbe sammen bærer frukter på sikt. SHMIL er et eksempel på et regionalt samarbeid som fungerer veldig godt. Vi kommer selvfølgelig ikke utenom Helgelandskraft, som virkelig har vært en foregangsbedrift når det gjelder arbeid over flere kommuner.

Kystkommunene nyter godt av den voksende oljeog gassindustrien. Istedenfor å sitte og misunne dem veksten kan vi glede oss over at nettopp den veksten kommer til å gagne oss også. Olje- og gassnettverket Helgeland blir en viktig del av dette.

Det er mye mer samhandling mellom Vefsn og kystkommunene, særlig Sandnessjøen, enn det folk er klar over og det samarbeidet har alltid vært godt. Det er et samarbeid det er verdt å ta vare på.

Vi må innse at vi er en kommune med et begrenset befolkningsgrunnlag. For å få til en framtidsrettet utvikling må vi slutte å krangle om det som skal skje i egen kommune, samtidig som vi begynner å se utenfor kommunegrensen. Det er det samarbeid betyr.

Som Sissel Hesjedal, leder i Helgeland regionråd, er inne på så ser det ut som Vefsn og kommunene rundt er på rett vei. Det gjelder å ha tålmodighet, samtidig som man er villig til å ofre noe for veksten.

Tanken må være at det positive som skjer rundt oss vil være positivt for Vefsn også. Dette er en tankegang som også kommunene rundt må se verdien av. Å få til vekst er en utfordring for de fleste kommuner i landet, så også Vefsn. Befolkningsgrunnlaget har vært stabilt de siste årene, men vi skulle gjerne hatt en vekst på linje med landsgjennomsnittet.

Grunnen til at vi ikke har det er lite innvandring. Lavere befolkningsvekst enn gjennomsnittet fører også med seg mindre frie midler fra staten. Dette er utfordringer vi må se nærmere på.

Et sterkt Helgeland vil uansett gagne alle.

Avslutningsvis vil jeg takke Jim Nerdal, som nå trer inn i pensjonistenes rekker, for et godt samarbeid gjennom mange år. Dette er en mann med mye erfaring og mange år bak seg innenfor både kultur, næring og idrett i kommunen.

Verken NM i friidrett i 1992 eller VM i fluefiske hadde blitt gjennomført uten denne mannen.

De siste 10 årene har Jim vært en viktig del av MON og næringsarbeidet i kommunen. En ting er at vi miste den faktiske kunnskapen, noe helt annet er det fantastiske nettverket som er opparbeidet gjennom årene. Den kunnskapen blir vanskelig å erstatte.

Er det en mann som fortjener heder og ære for den jobben han har lagt ned for kommunen er det Jim Nerdal.

Jobber for fremtiden

Fearnleysgt. 7–9, 8656 Mosjøen Tlf. 75 11 13 10

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

3

INVESTERER i Helgeland Helgeland Invest har kapital som de ønsker å investere i morgendagens bransjer på Helgeland.

Det var i mai 2011 at ROI Invest på Mo og Helgeland vekst i Sandnessjøen fusjonerte og ble til Helgeland Invest. Det skulle gjøre selskapet mer slagkraftig.

– Vi har blitt en større aktør og er nå et selskap med hele Helgeland som område, sier Ståle Indregård, administrerende direktør i selskapet.

Med tanke på å etablere en bedrift med et Helgelandsperspektiv, mener Indregård at fusjonen har vært en suksess.

Indregård forteller at Helgeland Invest er på jakt etter spesielle bransjer, med gode muligheter for vekst.

Han nevner spesielt sjømatsida i tillegg til olje og gass.

Da de to selskapene ble slått sammen var ønsket å gå over til færre, men større investeringsobjekter.

Per i dag er Helgeland Invest inne i ca. 20 selskaper.

Ser man bort ifra de minste aksjepostene er det snakk om 15 bedrifter.

Det finnes tilgjengelig kapital, selskapet investerer løpende i bedrifter som man allerede er inne i. Det har ikke vært gjort noen nyinvesteringer i 2012 eller så langt i 2013. Men det jobbes hele tiden mot nye potensielle bedrifter.

– Det er en del som kommer til oss og ønsker at vi går inn i deres bedrift. Andre ganger oppsøker vi potensielle investeringsobjekter. For at vi skal investere må vi se mulighetene for vekst og lønnsomhet, dette er betingelser som må være til stede før vi gjør investeringer, forklarer lederen.

De er imidlertid stadig på leting etter nye investering og venter på at den rette bedriften skal dukke opp.

– Vi jobber faktisk med to-tre ting nå, så vil tida vise om det blir noe mer. Det må være en match der eksisterende eiere og vi som eventuell ny eier må være enig om veien videre. Dette går på veivalg, strategi, ambisjoner, tidsperspektiv og så videre.

Helgeland Invest har en målsetting om å gå inn i bedrifter, for så å selge seg ut etter fem-sju år.

– Men det er ikke sånn at vi på død og liv må selge oss ut etter noen år.

De er først og fremst interessert i etablerte bedrifter, men også nyetableringer kan være interessante hvis det ligger et vekstpotensial der.

Indregård forteller at i tillegg til kapital bidrar de med kompetanse som en aktiv eier som går inn i bedriftene og bidrar gjennom styrearbeid.

Momek er et av selskapets suksesshistorier. I 2010 var Momek i en situasjon der de hadde behov for kapital for å ta et steg videre, og Helgeland Invest så det som en god investering. I 2012 var Momek klar for å ta et ytterligere steg. Men nå på et nivå der kapitalbehovet passet bedre for større aktører enn Helgeland Invest. Dermed solgte man seg ut. Positivt for Momek, positivt for Helgeland Invest og positivt for de nye eierne.

Lakseoppdrett er en viktig del av porteføljen. Her fra Vigner Olaisen sitt anlegg på Lovund.

4

Ståle Indregård, administrerende direktør i Helgeland Invest.

– Det krevde investeringer som var for store for oss, men da kom en annen aktør på banen og vi gikk ut med god profitt, sier Indregård.

Holdingselskapet Vigner Olaisen på Lovund omtaler han også som en fin historie på grunn av økninga på lakseprisen. Der er Helgeland Invest inne med 20 prosent eierskap.

Helgeland Invest driver ikke med veldedighet og går ikke inn i selskap kun for å redde dem.

– Vi må se og tro at dette er noe vi får til. Vi må kunne tjene på det over tid, sier Indregård som foretrekker å gå inn i stabile, etablerte og større selskaper.

– Det er ti ganger mer arbeid å gå inn i ei bedrift som sliter. Det er ofte også mer jobb å gå inn i en mindre bedrift. Større bedrifter har gjerne mer struktur på plass, slår han fast.

Helgeland Invest har ikke noe kapitalkrav for å gjøre investeringer, men vil gjerne ha flere medeiere på plass. Deretter er det dialog som gjelder, for å finne ut om man kan bli samstemte om mål og horisont på eierskap.

Selskapet har for tiden tilgjengelig kapital på rundt 110 millioner kroner til nye investeringer.

Mo industripark.

Oljeindustrien er også noe de satser stor på. Her fra Horvnes. Foto: BP/News on request

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

HELGELAND SPAREBANK - 2013

Gruppelivsforsikring

Vi skreddersyr komplette løsninger for deg og din bedrift!

Gruppelivsforsikring gir en engangsutbetaling til etterlatte ved den ansattes død. Du kan også knytte flere dekninger til avtalen.

Velg mellom to ulike uføreforsikringer, samtidig som du kan legge til ektefelle-/samboerforsikring, forsørgertillegg og barnetillegg.

- EN KOMPLETT LOKALBANK - EN KOMPLETT LOKALBANK

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

5

Håkon Johansen har all grunn til å s(h)mile over samarbeidsviljen til eierkommunene.

En suksesshistorie om

SAMARBEID SHMIL er beviset på at et interkommunalt samarbeid kan fungere.

– Det er egentlig en suksesshistorie, sier leder for SHMIL, Håkon Johansen.

Selskapet ble stiftet 14. juni 1995 av de 11 eierkommunene på Sør-Helgeland: Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Alstahaug, Herøy, Dønna, Vevelstad, Sømna, Brønnøy og Vega.

Det ble en vanskelig start. Abonnentene var ikke fornøyd og eierne var ikke helt i takt.

– De dro i ulike retninger. Blant annet var det strid om hytterenovasjon, forklarer Johansen.

Det gjorde at eierne samlet seg og styret tok en del viktige strategiske valg på kostnad, struktur og innsamling, slik at selskapet fikk felles forskrifter og strategiplan i alle kommuner. I tillegg kom det noen klare føringer fra fylkesmannen om kildesortering.

Etter at eierkommunene ble mer eller mindre enige har det meste gått på skinner.

6

– Eierne opptrer profesjonelt og klarer skillet mellom politikk og administrasjon på en god måte. Det er stor enighet om strategi, samtidig som de lar styret være styret. De stiller også de rette kritiske spørsmålene når det er behov for det, forteller Johansen.

Hovedgrunnen til at det nå går så bra, ifølge Johansen, er at SHMIL blir sett på som én kommune. Både gebyrene og servicen er det samme hos alle abonnenter, uavhengig av hvilken kommune man bor i.

– Så det er ingen av kommunene som prøver å mele sin egen kake?

– Nei, vi har ingen favoritter her. Du er lik enten du er en stor eller liten kommune.

Styrerepresentanten fra Vega representerer ikke Vega kommune, men storkommunen SHMIL. Der er styret dyktige. De jobber for selskapets beste. Noe som er grunnleggende for at det skal fungere.

SHMIL har siden starten også blitt et konsern med fokus på næringsavfall, samt eierskap i flere private avfallsselskap. Dette er med på å heve kompetansen i SHMIL betraktelig.

En av de største utfordringene er hele tiden å holde seg oppdatert, særlig med en

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

så liten administrasjon. Selve administrasjon holder til på Åremma og bidrar med viktige kompetansearbeidsplasser. Samtidig er det visse geografiske utfordringer på Helgeland man er nødt til å løse, men SHMIL bidrar med arbeidsplasser i de fleste av eierkommunene.

Den største fordelen med å være et interkommunalt selskap er at kostnadene fordeles på flere kommuner.

Også utenfor eierkommunene samarbeider SHMIL. Fra Røros i øst til Ålesund i vest, opp til Saltfjellet i nord har de en samarbeidskonstellasjon som kalles Miljøpartnerne. Samarbeidet omfatter 99 kommuner og 695.000 innbyggere. Nylig var Johansen på samling i Molde for å utvide samarbeidet med fire-fem fylker.

– Det forteller litt om hva SHMIL kan være med å få til. Dette vil på sikt gi store fordeler for innbyggerne på Helgeland.

Sammen er vi sterke, sier Johansen. Han trekker samtidig fram relasjonsbygging og nettverksbygging som viktige begreper i dette samarbeidet.

I tillegg samarbeider 52 kommuner i Midt-Norge vedrørende biogassproduksjon ved bruk av blant annet matavfall.

Denne fabrikken heter Ecopro og ligger i Verdal kommune.

– Det er et skoleeksempel på at det går an å få til et samarbeid mellom mange kommuner som fungerer helt strålende, sier Johansen.

Løsningen på å få et samarbeid til å fungere og rette opp i uenigheter er enkelt, mener Johansen. Det handler om å snakke sammen.

– Og ikke stjel fra hverandre, legger han til.

Johansen viser til at matavfallsanlegget til Ecopro ble lagt til Verdal. En lokaliseringsdebatt var et ikke-tema.

– Noen ganger må vettet rå.

Etter en trang start viser kundeundersøkelsene nå at abonnentene er over snittet fornøyd. Noe Johansen er fornøyd med, men han er klar på at de hele tida kan bli bedre. Han anbefaler samtidig flere selskaper å samarbeide.

– Det er en fornøyelse å samarbeide med de elleve SHMIL-kommunene på Helgeland, avslutter Johansen.

Leverandør av komplett vedlikeholdstjeneste BIS Production Par tner er Bilfinger Production Partner er tverrfaglig enentverr faglig leverandør leverandør tiltilprosessindustri og og energiprosessindustri enerprodusenter i Norden. giprodusenter i Norden.

T

jenestene i rform jen estene leleveres ver eres e i fo m avav dokuu dokumenterte konsepter og kommenterte konsepter og kommersielt våre pmeriselt artnerrskaapartnerskap p med våre kmed under r. Helse, kunder. miljø mi ljø og siHelse, kker erhet ktig del aver err enogvisikkerhet våre leveraen nsviktig er og vådel r kav onkvåre urraleveranser nsekraft. og vår konkurransekraft.

Vi ønsker å skape verdier er for våre Vi ønsker å skape verdier for våre kunder kunder gjennom kostnadsredukssjoner og økt

gjennom kostnadsreduksjoner utsøkt tyr.tiltilgjengelig het på produkssjonsog gjengelighet på produksjonsutstyr.

BIS Production Partner har som konsern Bilfinger har å 2,5 mi lliasom rderkonsern kroner en samlet oProduction msetning pPartner en samlet omsetning på 2,5 milliarder og har nå 2600 ansatte. Vi er lokaliserkroner t på flerog e har nå 2600 erFin lokalisert steder i Norgansatte. e, SverigVi e og land. på flere steder Frai Norge, våre avSverige delingerog i MFinland. ossjøen og Fra våre avdelinger i Mosjøen ogteSandnesSandnessjøen leverer vi komplet sjøen leverer vi komplette vedlikeholdstjenester vedlikeholdstjenester innenffor Mekanisk innenfor elektro-automasjon, ingeniør- prossjektledelse, elektro-amekanisk utomasjon, ingeniør, prosjektledelse, kran-/ løfteutstyr og kran og løfteutstyr og verkstedprodukssjon. verkstedproduksjon.

Vi er i tillegg en mye brukt avt v alepartner Vi er i tillegg en mye brukt avtalepartner for for en rekke av våre kunder. Q en rekke av våre kunder.

Production Partner Vi er en komplett vedlikeholdsleverandør innenfor: • Mekanisk elektro-automasjon • Ingeniør- og prosjektledelse • Kran- og løfteutstyr • Verkstedproduksjon • Modifikasjon/P Prosjekt

Industrial Solutions SolSolutions utions ffor ofor r IIndustrial ndustriaServices lS Services ervices www.BIS.productionpartner.com www.BIS.productionpartner.no www www.BIS.productionpartner.com .BIS.productionpartner.com

BIS BIS Bilfinger Production ProductiProduction on Partner Partner Partner Helgeland Helgeland Sandnessjøen Mosjøen mosjoen@bis.productionpartner.com SSandnessjøen andnessjøen ––M Mosjøen osjøen –– m mosjoen@bis.productionparnter.com osjoen@bis.productionparnter.com

Sandnessjøen: S andnessjøen: Næringshage PPetro etro N æringshage Horvnes Horvnes 8805 S andnessjøen 8805 Sandnessjøen M osjøen: Mosjøen: H avnegt. 4400 Havnegt.

88663 663 M osjøen Mosjøen

NR. 2, 2012

63

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

7

– Mosjøen er

KJEMPESPENNEND På Helgeland drar man i samme retning for å gjøre regionen til et fortrukket reisemål.

– Målet med Helgeland reiseliv er å markedsføre og utvikle Helgeland som foretrukket reisemål, sier Torbjørn Tråslett (bilde), leder i Helgeland reiseliv.

Tidligere var det tre destinasjonsselskaper på Helgeland, men ved å samle ressursene, både de økonomiske og de menneskelige, har det blitt mer effektivt med tanke på å skape den utviklinga man ønsker.

Etter 14 måneder med arbeid startet selskapet driften 1. januar 2012 og har nå blitt et eksempel til etterfølgelse, da ønsket er å redusere antallet destinasjonsselskaper i Norge.

Helgeland reiseliv har 18 eierkommuner, i tillegg til at rundt 150 bedrifter innenfor reiselivsnæringa samarbeider med selskapet. Det er organisert som et vanlig AS hvor styret ansetter en daglig leder. Reise-

8

livsselskapet har et kontor i hver av de fire regionssentrene på Helgeland; Brønnøysund, Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen.

– Samarbeidet fungerer fint. Vi jobber både med overordna ting for å løfte fram Helgeland, men er også inne i utviklingsprosjekter av mer lokal karakter, sier Tråslett.

Undersøkelser viste at man måtte gjøre noe med produktet på Helgeland. Det nye destinasjonsselskapet koblet seg derfor opp mot en stor aktør. Nemlig Hurtigruten, og prosjektet fikk navnet Passport Helgeland.

– Nå kan vi selge produktene våre gjennom Hurtigruten. De har et helt annet salgsapparat enn det vi rår over, forklarer Tråslett.

Det var først når de ble et regionalt selskap at det ble aktuelt for Hurtigruten å gå inn i et sånt samarbeid.

Nå skal Passport Helgeland, sammen med Hurtigruten, tilby pakkeløsninger til dem som reiser opp langs kysten.

Denne sommeren var første gangen og vi har utviklet et tilbud ei pakke med guidet tur gjennom Brønnøysund, med et besøk til lakseindustrien. Det har vært en suksess, ifølge Tråslett.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

De neste to-tre årene skal det settes sammen åtte-ti pakker til. Noe som også vil slå positivt ut for Mosjøen.

– Det er en fantastisk mulighet for Mosjøen, som allerede har mye å tilby. Nordnorsk kultur, Sjøgata, Fru Haugans, lokal mat på Vikgården, Helgeland museum. Pakken er egentlig ferdig allerede. Det eneste man trenger er transport og at aktørene jobber sammen for å avklare ansvar og roller. Mosjøen er kjempespennende med tanke på Passport Helgeland, forklarer Tråslett.

Det eksklusive med disse pakketilbudene er at man nå kan hoppe av Hurtigruten i fem dager for så å hoppe på neste. Dette er første gang Hurtigruten åpner for noe sånt.

Tråslett mener at Helgeland reiseliv har vært en suksess. De har samlet kompetanse og fått gjort mye på kort tid.

De største utfordringene innen reiselivet finner man oppover i forbindelse med systemet med Innovasjon Norge og Nord-norsk reiseliv, men også her er Tråslett positiv til framtida.

– Det tror jeg vi får til, sier Tråslett, som for tiden sitter i et utvalg som skal se på oppgavefordelingen og organiseringen av reiselivet i hele Nord-Norge.

DE

Mange grunner til å velge Mosjøen Mosjøen ligger midt i Norge, og midt på Helgeland. ✔ 7 mil til Sandnessjøen i vest, 9 mil til Mo i Rana i nord, 16 mil til Brønnøysund i sørvest, samt mellomriksveg til Sverige i øst. ✔ Vefsn kommune har sikret sentrale arealer til framtidig næringsetablering, områder som ligger i nær tilknytning til veg, jernbane og båt. ✔ Fra oljebasen i Sandnessjøen er det kun 18 nautiske mil inn Vefsnfjorden til industriområdet i Holandsvika. ✔ I Mosjøen finner du et rikt næringsliv med mange kompetansearbeidsplasser, og mange bedrifter med lang internasjonal erfaring.

Foto: OrsolyaHaarberg

✔ Sammen med aluminiumsverket er Mosjøen havn landsdelens største containerhavn, med ukentlige containerskip i fast rute til europa.

I tillegg utredes Mosjøen havn som isfri havn for Sverige, Finland og Russland. ✔ Nordlandsbanen går gjennom byen og har sidespor til Mosjøen havn.

Helgeland reiseliv har inngått et unikt samarbeid med Hurtigruten.

✔ Omfattende utbedringer av E6 pågår, og høsten 2014 åpnes ny FV78 med ny Toventunnell. ✔ Widerøe trafikkerer Mosjøen lufthavn Kjærstad, 5 km utenfor byen. ✔ Vefsn kommune og private utbyggere kan tilby byggeklare tomter i flere boligfelt. ✔ Mosjøen har et rikt kulturliv, og omtales ofte som «kulturbyen» på Helgeland. ✔ Regionen har mangfoldige friluftsmuligheter med kyst og innland innenfor 45 min. transporttid.

Sjøgata i Mosjøen skal være med på å trekke turister til Helgeland.

Foto: Jørgen J. Jensen

Mulighetene finner du i Vefsn kommune

– et steg foran www.vefsn.kommune.no

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

HA reklame

OG – det er mange flere grunner til å etablere seg i Mosjøen

9

Framtidens samarbeid

Styreleder Håkon Johansen, Mosjøen Næringsforening

Det er bra at det settes fokus på samarbeid på tvers av kommunegrenser. Hvis Helgeland skal utvikles er vi avhengige av å jobbe sammen.

Vi må sette oss sammen og finne løsninger på hvordan vi skal samarbeide på en best mulig måte.

Alt som har med regional utvikling å gjøre handler om å gi og ta. Støtter man et prosjekt i en annen kommune, er sjansene større for at man får støtte for sitt prosjekt når den tiden kommer.

Samarbeid må også sees på i et lenger perspektiv. Det handler ikke bare om hva vi skal gjøre i morgen eller om et år. Det handler også om hva vi skal gjøre om 10 år.

Blant annet vil en helt annen verden åpne seg når Veipakke Helgeland står ferdig.

Næringslivet fortjener skryt for den jobben de gjør for å få til samarbeid over kommunegrensene. Der er det aktivitet på flere fronter og mellom mange forskjellige kommuner på Helgeland.

Det handler om å utnytte hverandres fordeler for å få til en utvikling. Her kan kommuner og politikere se på de samarbeidsformene næringslivet bruker, og som fungerer.

Jeg ser samtidig at politikerne samarbeider godt, mye bedre enn det som framkommer i media. Derfor ser det ikke så mørkt ut på Helgeland.

Noen ganger drar vi i forskjellige retninger, men det gjelder å finne en løsning som alle kan være fornøyd med. Det vil være det beste, for alle. Det handler om å snakke sammen.

Sørger for et

FIBERRIKT HE HelgelandsKraft er med på å legge millioner i en fiberkabel på innlandet, som strekker seg fra Trondheim til Narvik.

På Helgeland er det få som kan måle seg opp mot det HelgelandsKraft har fått til gjennom et interkommunalt samarbeid. Kraftselskapet eies av 14 kommuner på Helgeland, men administrerende direktør Ove Brattbakk avviser at det fører med seg noen problemer.

– Det er et vellykket samarbeid hvor særinteresser ikke slipper fram.

Vi skal drive kraftnæring med et fornuftig overskudd, sier Brattbakk.

Han skryter samtidig av den jobben styret gjør og har gjort.

Den kommende stamfiberlinja gjennom Helgeland, mener Brattbakk er et godt eksempel på at samarbeidet fungerer.

– Det hadde vært en større utfordring med tre-fire forskjellige kraftselskap på Helgeland, slår han fast.

Fiberkabelen skal strekke seg fra Trondheim til Narvik. På Helgeland er det HelgelandsKraft som står for utbyggingen sammen med Telenor.

I 2006 kjøpte HelgelandsKraft seg inn i KystTele og samarbeidet med to andre kraftselskaper om å legge en fiberkabel langs kysten, fra Trondheim til Bjerkvik. I tillegg til at HelgelandsKraft manglet gode muligheter for internkommunikasjon langs kysten og at dette var en måte å utvikle kyst-Helgeland, legger ikke Brattbakk skjul på at de så en god mulighet til å tjene penger på det.

– Det har vist seg å være et veldig godt prosjekt, sier Brattbakk.

Med innlandskabelen er det mer snakk om et nullprosjekt for HelgelandsKraft. Frode Valla, som er nettsjef i selskapet, forteller at de nå har muligheten til å skape tverrforbindelser på nettet, samtidig som at indre Helgeland får samme tilbud som kysten.

– Det vil også være en reserveløsning for kystkabelen, som har blitt brutt fire ganger, sier Valla.

En slik kabel på innlandet er rundt dobbelt så dyr som en sjøkabel, og koster opp mot 230 millioner kroner, dermed var samarbeid den eneste løsninga. Nordland fylkeskommune får mye skryt av Valla og Brattbakk for den rollen de har spilt i saken. Det er det nyetablerte selskapet Stamfiber AS som står bak prosjektet. Blant aksjonærene er det åtte everk som vil stå for utbygginga. I tillegg er det noen nasjonale aktører, blant annet Telenor, som har stått for utbygginga mellom Mosjøen og Mo. På Helgeland er det rundt 40 millioner kroner som skal brukes på utbyggingen gjennom et spleiselag. HelgelandsKraft går inn med i underkant av sju millioner, noe Brattbakk betegner som et «nullspill».

Andelen tilsvarer omtrent det de, over tid, betaler i sambandsleie til andre aktører i dag.

– Her handler det også om det samfunnsmessige aspektet for Helgeland. En befolkning som absolutt trenger det, sier Brattbakk.

Mye av stamfiberen kommer til å løftes opp i høyspentnettet til HelgelandsKraft.

– Vi stiller høyspenten til disposisjon. Da er det en forutsetning at vi har drifta på det, forklarer Brattbakk.

HelgelandsKraft skal riktignok ikke stå for distribusjon utover selve hovedkabelen. Det er ikke en del av kjernevirksomheten og overlates derfor til andre aktører.

Fiberkabelen skal etter planen være ferdig seinhøsten 2014.

– Dette vil også åpne for et skikkelig mobilnett og digital radio, avslutter Valla.

Frode Valla (til venstre) og Ove Brattbakk er klare for å rulle ut fiber på Helge

Det er mye kraft i en tynn fiberkabel.

10 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

HelgelandKraft gir lys til hele Helgeland.

ELGELAND

land.

MOSJØEN

Arrangement September 17. september Riksteateret: Vildanden, Mosjøen kulturhus 18.– 23. september Tiendebytte og Musikkfest i Tiendebytte 23. september Veslemøy synsk, Mosjøen kulturhus 26. september Nordland Teater: A clockwork orange, Mosjøen kulturhus

9. oktober Riksteatret: Doktor Proktors prompepulver, Mosjøen kulturhus 20. oktober TV-aksjonen 2013: Dagene som forsvinner, rådhuset 21. oktober Nordland Teater: En sporvogn til begjær, Mosjøen kulturhus November 2. november Den store kinodagen 2013, Mosjøen kino

Oktober 3.–5. oktober Love love love vol. II, Mosjøen kulturhus

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

11

Mål om å

DOBLE OMS Olje- og gassindustrien på Helgeland skal utvikles betydelig de kommende årene. Et regionalt nettverk skal hjelpe næringslivet å være med på utviklinga.

Vi utfører:

• Graving • Masseforflytting • Pukkleveranser • Sprenging • Transport + mye, mye mer

Prosjektet Olje og gassnettverk Helgeland så dagens lys november 2011. Her er rundt 50 leverandørbedrifter på Helgeland organisert i et nettverk.

Initiativet til nettverket kommer fra foreningen Petro Arctic, som jobber for verdiskapning innenfor olje- og gassindustrien i hele Nord-Norge.

– Vi bidrar med forskjellige leverandørnettverkstjenester som informasjon, veiledning og møteplasser mellom industri og leverandør. Vi jobber for en positiv samfunnsutvikling på Helgeland, forklarer prosjektleder Eirik F. Hansen ved Sentrum Næringshage. Sammen med Bjørn Audun Risøy, daglig leder i Kunnskapsparken Helgeland, har han ansvaret for at prosjektet når sine målsettinger.

Ifølge Hansen har tilbakemeldingene etter det første året vært gode.

– Oppsummeringa ved årsslutt var bra. Vi har levd opp til ambisjonene og mer til. Stemninga og

interessen i nettverket er god. De ser viktigheten av en slik virksomhet, sier prosjektlederen.

I løpet av et år har nettverket fire samlinger. De har allerede hatt to i 2013, og det neste er planlagt i månedsskifte september-oktober.

Når det gjelder samarbeidet på Helgeland så mener Hansen at det er todelt. På den ene sida har man de offentlige, politiske sakene som er opprivende. Hvor det hele tida er en kamp for posisjon.

– På næringssida har vi imidlertid hatt et ganske godt samarbeid. Etter hvert har vi fått til en del etableringer også, slår han fast.

Prosjektets målsetting er at leverandørindustrien på Helgeland dobler den petroleumsrelaterte omsetningen i løpet av disse tre årene. Det betyr en økning fra 850 millioner til 1,7 milliarder – Selve veksten er det opp til bedriftene å skape.

Dette prosjektet er et bidrag til å utvikle næringslivet i en viss retning. Vi skal organisere mest mulig aktivitet og tilrettelegge for utvikling. Det er et betydelig element av å utvikle næringsmiljø og samfunn, forklarer prosjektlederen. I tillegg har de den viktige jobben med å påvirke myndigheter, utbyggere og operatører.

Kolbjørn Nilsskog AS, Daneljordet 15, 8651 Mosjøen Tlf. 75 17 66 77, faks. 75 17 10 16 E-post: post@knas.as • www.knas.as

Eirik F. Hansen (til venstre) og Bjørn Audun Risøy er prosjektledere.

Står ikke så dårlig til Når høstmørket sniker seg inn i vår sarte sjel - og regnet trommer på ruta.

Da slår ho Martha tell - i kjeller og på loft ho rydda.

Gjør som Martha: Ring oss Tlf. 75 18 79 00/950 68 007 - Mosjøen Tlf. 75 07 00 71 - Sandnessjøen

www.nordmiljo.no

12 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

MON-sjef Knut Petter Torgersen foretok en opptelling av statlige arbeidsplasser i Vefsn, og fant ut at det ikke står så dårlig til som folk har inntrykk av.

– Det startet med likningskontoret, som på folkemunne er nedlagt, sier Knut Petter Torgersen, administrerende direktør i MON. Han vet imidlertid at likningskontoret ikke er nedlagt, siden de holder til i etasjen over MONkontorene, under navnet Skatt Nord.

– Det har faktisk aldri vært så mange ansatte der som nå, så arbeidsplassene ble ikke borte selv om det ble omstrukturert, sier Torgersen.

Derfor fortsatte han å undersøke. Statlige arbeidsplasser er sikre arbeidsplasser, som betyr mye for en kommune. Rana har Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral og Brønnøysund har registrene, mens mantraet i Vefsn er at man ikke har noen ting.

Det var imidlertid ikke det Torgersen fant ut.

– Jo, vi har ganske mange statlige arbeidsplasser. Det kunne gjerne vært flere, men vi er ikke helt utrangert. Det er også lettere å øke på eksisterende arbeidsplasser enn å få på plass noe nytt, forklarer han.

Vefsn har opp mot 700 statlige arbeidsplasser, som ifølge Torgersen er like mange som er innenfor «Alcoa-gjerdene». Her finner vi blant annet Skatt Nord, Statens vegvesen, Helgelandssykehuset, Mosjøen fengsel, Veimeldingssentralen 175, HV-14 og politiet.

– Statens vegvesen viser hva veibygginga betyr.

Arbeid med infrastruktur skaper arbeidsplasser.

Torgersen ser også muligheter for vekst i flere av virksomhetene.

– Fengselet er en sånn plass. Det er noe vi jobber med, men å få på plass et nytt fengsel er arbeid over tid.

Enkelte av arbeidsplassene opplever riktignok stadige trusler om nedleggelse eller omlokalisering. For eksempel Helgelandssykehuset, HV-14 og politimesteren.

– Alt blir jo en kamp, sier Torgersen.

– Sykehuset har vært et stridstema, og de leverer

SETNINGEN

Eirik F. Hansen har tidligere presentert samarbeidet for MON. Foto: Sentrum næringshage.

Vi vil ha deg som kunde - Elektroinstallasjon

Vi vil ha deg som kunde

- Reparasjon og service

- Varelager lys, varme og materiell - el.

Elektroinstallasjon

RØDØY

TRÆNA

RANA

LURØY MO I RANA

NESNA

Tyveri, brann, - Reparasjon ogoverservice DØNNA LEIRFJORD våkning og adgangsRØDØY RANA - kontroll Varelager lys, varme og HEMNES HERØY el. materiell ALSTAHAUG LURØY TRÆNA - Elektroinstallasjon El. service skip NESNA VEFSN - og Tyveri, brann, oversmåbåt VEVELSTAD - våkning Reparasjon og service VEGA DØNNA LEIRFJORD og adgangsHATTFJELLDAL HEMNES RØDØY HERØY - kontroll El. sjekk RANA - Varelager lys, varme og ALSTAHAUG BRØNNØY GRANE SØMNA el.

LURØY ogskip data - Telefoni El. materiell service TRÆNA VEFSN NESNA og småbåt VEGA VEVELSTAD - Tyveri, brann, overInstrument/automasjon BINDAL HATTFJELLDAL DØNNA LEIRFJORD - våkning El. sjekk og adgangs- Termografi HEMNES HERØY BRØNNØY kontroll GRANE SØMNA ALSTAHAUG - Telefoni og data - El.Dekningsområde: service skip VEFSN Alstahaug, Leirfjord,Vevelstad, Herøy, - og Instrument/automasjon BINDAL småbåtNesna, Lurøy, Træna, Dønna, Vefsn, Grane og Hattfjelldal VEGA VEVELSTAD

Vi vil ha deg som kunde

Oljeindustrien er i vekst på Helgeland.

SANDNESSJØEN

MOSJØEN

MO I RANA

SANDNESSJØEN BRØNNØYSUND

FAKTA

MOSJØEN

Dette er cirkatall hentet inn av MON. Navn virksomhet NAV NAV forvaltning Ligningskontor/ skatt nord Helgelandsykehuset/ somatisk Helgelandssykehuset/ Psykiatrisk senter Helse Nord reisekontor Fylkesmannen Mosjøen fengse Politi Avinor Mattilsynet Post HV – 14 Statsskog Statskraft Statsnett Statens vegvesen Veimeldnings – sentralen 175

Antall ansatte 15 22 14 200 102 17 7 16 81 16 5 ?

31 4 ? ?

93 22

Knut Petter Torgersen konstaterer at det finne en god del statlige arbeiderplasser i kommunen.

mange arbeidsplasser. Den somatiske avdelingen har 200, mens psykiatrisk senter har drøyt 100. Både arbeidsplassen og den kompetansen som ligger der er viktig for et lokalsamfunn, fortsetter han.

MON-sjefen er imidlertid glad for at det står bedre til med de statlige arbeidsplassene i kommunen enn det mange hadde sett for seg.

MO I RANA

BRØNNØYSUND

SANDNESSJØEN

MOSJØEN

HATTFJELLDAL

- Termografi El. sjekk

BRØNNØYSUND

BRØNNØY

- Telefoni og data

SØMNA

GRANE

www.sinus247.no – tlf. 02 473 - Instrument/automasjon BINDAL

Dekningsområde: Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Sandnessjøen – Øyvind LambesveiVevelstad, 1

Dønna, Nesna, Lurøy, Træna,–Vefsn, - Termografi Mosjøen Leira 5Grane og Hattfjelldal Mosjøen Leira 5

Dekningsområde: Alstahaug, Leirfjord,Vevelstad, Herøy, Dønna, Nesna, Lurøy, Træna,Vefsn, Grane og Hattfjelldal

www.sinus247.no – tlf. 02 473 www.sinus247.no – tlf.Lambesvei 02 473 Sandnessjøen – Øyvind 1 Sandnessjøen – Øyvind Lambesvei 1 Mosjøen – Leira 5 Mosjøen – Leira 5 5 Mosjøen Leira Mosjøen Leira 5

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no 13

Bidrar til

■ Et n at u r l i g k n u te p u n k t

BEDRIFTSUTVIKLING

■ Nærhet til Nordlandsbanen og E6 ■ Etablerte ukentlige båtruter til kontinentet ■ Store industri- og næringslivsaktører i nærområdet ■ Velstrukturert næringslivsorganisering ■ Gode transportløsninger ■ Fokus på samarbeid og utvikling ■ Arealreserver for framtidig ekspansjon

Mosjøen Havn KF Havnegt. 54, 8663 Mosjøen - Tlf. 75 10 18 70 - Mobil 905 06 215

Magne Løkås er hentet inn for å hjelpe lokale bedrifter til å utvikle seg.

MON vil hjelpe lokale bedrifter å utvikle seg gjennom et verdensomspennende utviklingsprogram.

Mosjøen videregående skole Våre studiesteder: Kippermoen - Sentrum - Marka Tilbyr følgende utdanningsprogram: t t t t t t t t t t t t t

Byggog anleggsteknikk anleggsteknikk Bygg og Design Design og oghåndverk håndverk Elektro Elektro Helse og ogoppvekstfag sosialfag Helse Idrettsfag Idrettsfag Medier og ogkommunikasjon kommunikasjon Medier Musikk, dans dansog ogdrama drama Musikk, Naturbruk Naturbruk Påbyggingstudiekompetanse studiekompetanse Påbygging Resturant og matfag matfag Restaurant Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering Studiespesialisering Teknikk og ogindustriell industriellproduksjon produksjon Teknikk

Teknikk og industriell produksjon

Mosjøen ressurs- og kompetansesenter Tilbyr følgende: Arbeidsmarkeds-opplæring Studieverksted Kurs på forespørsel

Besøksadresse adm: Kirkegata 9, 8656 Mosjøen Postboks 614, 8651 Mosjøen Tlf.:75 7511 6529 4000 00 Fax.:75 65 29 40 99 01 Tlf: Fax: 75 11 post.mosjoen@nfk.no www.mosjoen.vgs.no

J.A.N, MK-avd. MVS

t t t

14 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

MON har i den forbindelse knyttet til seg Magne Løkås. Han skal hjelpe til med å starte opp en mulig utviklingsaktivitet inn mot noen lokalt utvalgte interesserte bedrifter. Løkås jobber fremdeles som en av Elkems globale EBS-koordinatorer, men har sagt seg villig til å hjelpe lokale bedrifter hvis det er av interesse.

– Elkem har stilt 50 prosent av min ressurs til disposisjon i et års tid om ønskelig, og dersom vi klarer å etablere en form for nettverk i Vefsn kan dette være fornuftig ressursbruk og slå veldig positivt for utviklingen i lokale bedrifter, sier Løkås.

Mosjøen og Omegn Næringsselskap (MON) ønsker å utnytte at en har tilgang til den ganske unike erfaring som er høstet i Elkem gjennom utviklingen av EBS, og selskapets kunnskap når det gjelder å lede strukturerte og målbare forbedringsprosesser.

Elkem Business System er et utviklingsprogram som i løpet av de siste ti til femten år har lagt viktigere føringer for Elkems ledelses- og arbeidsform enn noe annet program i selskapets hundreårige historie.

EBS bygger på Alcoa Business System, som igjen er tuftet på ideene i Lean Manufacturing, et konsept som er utviklet i Japan, og da spesielt i Toyota. Denne spesielle arbeidsformen med sitt ekstreme fokus på kontinuerlig forbedring kom inn til Elkem Aluminium via Alcoa på slutten av nittitallet, og har siden år 2000 blitt utviklet og utrullet i alle Elkems øvrige enheter verden over.

Løkås har vært tilknyttet EBS Competence Center i Kristiansand fra 2000, og har vært med på å videreutvikle og tilpasse systemet slik at det i dag fremstår som selskapets «stammespråk» på tvers av landegrenser, språk og kulturer.

– Egentlig skjønte vi dette potensialet tidlig, helt fra starten så vi at dette var mer snakk om organisasjons- og ledelseutvikling enn et rent teknisk system bestående av verktøy og metoder, sier Løkås.

– Folk er den egentlige kjernen i EBS, og dette

gjør det kontinuerlige forbedringsarbeidet meningsfullt, og veldig inspirerende, fortsetter han.

For hver enkelt bedrift handler det mye om å få etablert en stabil trappeutvikling når det gjelder forbedringer, istedenfor spredte topper og gradvis nedgang etter hver topp.

Det hele handler om å drive de kontinuerlige forbedringsprosessene slik at bedriften hele tiden utvikles. Kunnskap og eierskap er nøkkelord, derfor blir det lagt stor vekt på å trekke de ansatte med i forbedringsarbeidet slik at hele organisasjonen utvikler problemforståelse og lærer problemløsning.

Et sentralt element er begrepet ledetid. Kort beskrevet er det et måleparameter for å synliggjøre verdiskapingen i en prosess. Parameteret vil være et viktig mål for hvor godt en lykkes i å fjerne sløsing, som er en fellesbetegnelse på alle ikke verdiskapende aktiviteter i prosessen.

– En reduksjon av ledetiden i en prosess betyr at man tidligere frigjør kapasitet for nytt oppdrag, noe som gjør at driften hele tiden blir mer effektiv, sier Løkås.

Ellers er de viktigste måleparametrene ved siden av ledetid; HMS, kost og kvalitet. Alle fire er parametre som vil gi direkte effekt på bunnlinja, ifølge Løkås.

Forbedringsprosessene drives direkte og rett på i samarbeid med de som arbeider på stedet. «Learning by doing» er den foretrukne læringsmetoden, og derfor brukes lite tid i klasse- og undervisningsrom. Målene som settes opp er klare og kvantifiserte, og ledelsen må hele tiden være på banen og tett på. Resultatmålingen er både visuell og tydelig.

– Egentlig handler det om å spise elefanten bit for bit. Man kan ikke ta alle prosessene samtidig, så dette er i sannhet «long term management».

Egentlig blir man aldri ferdig, det er stadig noe man kan bli bedre på. Dette krever rammeverk rundt forbedringsprosessen, en metodisk tilnærming og en evig jakt på potensialer.

Som leder kan du aldri tillate deg å tro du er i mål, og selv om Elkem har holdt på med dette i mange år er de langt i fra ferdig.

– Det vil de heldigvis heller aldri bli, avslutter Løkås

Arnt Eide og Geosense tilbyr land-målingstjenester på Helgeland.

Flytter hjem og etablerer

LOKALKONTOR Arnt Eide var med på å starte landmålingsfirmaet Geosense. Nå flytter han hjem til Mosjøen og oppretter et lokalkontor.

I første omgang har Arnt Eide og Geosense skaffet seg kontorer i MONs lokaler med leiekontrakt på et år. Planen er å etablere et permanent kontor på Helgeland på sikt.

– Det finnes ingen reine landmålingskontorer på Helgeland og det begynner å skje ting her. Både med forskjellige veiprosjekter og innenfor oljeindustrien, så potensialet skal være tilstede. Forhåpentligvis skal jeg sitte med flere ansatte om noen år, sier Eide.

Sammen med Kurt Arne Larsen startet han Geosense i september 2009. Siden den gang har de vært lokalisert på Gjøvik, deretter på Kapp.

Nå får de som sagt også kontor i Mosjøen. Det starta med en idé på nyåret, så man kan trygt si at det har gått fort.

– Vi har lenge sett på muligheten for å opprette et nytt kontor. Jeg hadde litt hjemlengsel, samtidig så vi mulig-

hetene på Helgeland, forklarer Eide.

Forretningsduoen fikk tidlig et tilskudd fra MON for å gjennomføre en markedsundersøkelse. Den viste at det var behov for en landmålingsbedrift på Helgeland. Senere fikk de også tilskudd for å etablere et kontor i Mosjøen.

Nå i starten blir det mye overlapping og jobbing med eksisterende prosjekt, som for eksempel et prosjekt i Nord-Trøndelag Geosense gjør for Statens kartverk.

Eide vil samtidig ta på seg oppdrag på Helgeland. Først neste år vil de ha opplegget klart for framtida.

– Det har gått så fort at vi må tid til å tenke litt. Nå er vi i en overgangsfase. Jeg regner med at vi har et opplegg klart neste år, sier Eide. Da blir det også aktuelt å se på nyansettelser.

Geosense ønsker å være en bedrift som satser på kunder innenfor nyetablering av oljeindustri på Helgelandskysten.

– Det er et spennende og utfordrende marked, vi ønsker å være med på et nye. Vi jakter oppdrag som krever høy kompetanse, forklarer Eide.

Selv om de ikke primært satser på entreprenør/anlegg og veiprosjekter, så tar gjerne Geosense den typen opp-

drag også, dersom det er marked for det.

– Vi må ha litt is i magen og tenke strategi. Til nå har vi vært heldige med oppdrag, men har jobbet veldig mye for å holde hode over vannet. Nå begynner det å bli tettpakka av is, så vi måtte ta et valg. Enten si nei til oppdrag eller vokse. Med å etablere kontor her har vi tatt valget om å vokse.

Eide er opprinnelig fra Mosjøen, men flytta fra byen i 1986. Ser man bort fra et halvt års arbeid med Mosåstunnelen så har han ikke bodd her siden.

– I første omgang har jeg meldt flytting hjem til mor, sier han med et smil.

Det blir mye pendling og reising i starten, men etter hvert blir det også boligjakt. Han har fortsatt ikke hatt tid til å kjenne på hvordan det er å komme hjem.

Eide er imidlertid klar på at han har blitt veldig godt mottatt i MON. – Jeg er kjempefornøyd med å være knytta til MON, slår han fast.

Framover blir fokus å jobbe videre ut i fra markedsundersøkelsen og sondere terrenget for å finne den rette veien videre.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

15

VI TÅLER SAMMENLIGNING MED ALLE – garantert konkurransedyktige priser!

PRISGARANTI FOR BEDRIFTER

PRISGARANTI på INNKJØPSPRIS (spotpris) og på FASTPRIS ved framvisning av tilbud fra andre leverandører.

Ta kontakt med oss for BEDRIFTSAVTALE: Trond Skaland, telefon: 970 50390 Lars Andreas Østvik, telefon: 901 99976

Lik oss på Facebook www.facebook.com/helgelandskraft

HelgelandsKraft AS I www.helgelandskraft.no Kundesenter: 75 10 00 33 I kundesenteret@helgelandskraft.no

Vi åpner markedet for deg – når du ønsker hele Helgeland som ditt hjemmemarked Sentrum Næringshage tilbyr nå et begrenset antall abonnement på attraktive kontorhotell og gjestekontor, med tilgang på møteroms fasiliteter.

For deg som av og til har behov for dette utenfor eget lokalområde.

Du får tilgang til kontorlokaler og vårt forretningsnettverk i ✔ Sandnessjøen ✔ Petro NH, Horvnes utenfor Sandnessjøen ✔ Mosjøen ✔ Trofors

16 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

DITT DRØMMEHUS? Vi vil inspirere deg til å realisere din egen husdrøm. Med vår trygge og oversiktlige byggeprosess som “grunnmur”, kan du bruke tiden på alle de spennende detaljene som skaper hjemmet ditt!

Se mer på www.blink-hus.no

Katalogtype: Minde

HUS ILL BESTR VÅ G LO KATA

Forhandler

Blink Hus Næstby Trevare Naustgata 7, 8665 Mosjøen Tlf.: 75 11 54 30 Blink Hus Bygg Gros Havnegt. 46, 8900 Brønnøysund Tlf.: 75 00 93 50

Noen ganger kan du male som en pusekatt...

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

17

...andre ganger må du brøle...

Alt du kildesorterer blir til noe nytt.

Da spares råstoff, energi og miljø.

Takk for at du er med!

• Rørinspeksjon • Kosting • Høytrykkspyling • Slamsuging • Biloppretting • Lakkering • Bil/MC m.m.

• Veterankjøretøy • Spesiallakkering • Takst

Tlf. 75

17 29 33 17 27 88

Fax. 75

Vi leverer spraylakk og lakkstifter til alle bilmerker!

Industriveien 1 - 8657 Mosjøen

www.friisco.no – Industriveien 1 – NO-8657 Mosjøen

Hos oss finner du Hjemmelaget tradisjonsmat Hyggelige lokaler til møter og selskap Historisk overnatting i Sjøgata Kunstgalleri og Alrunen Antikvariat Åpent mandag–lørdag kl. 8–16

Sjøgata 22/24 – 8656 Mosjøen Noen ganger kan du male som en pusekatt, andre ganger må du brøle som en løve for å bli hørt.

Vi i HA REKLAME hjelper deg å velge rett strategi.

Hos oss får du alt av reklamemateriell, annonser, kundeblad, logo og profilering, websider, film/-video og mye mer.

Kontakt: Roy Lasse Leknes – 970 50 391 eller sentralbord – 75 11 36 00 (Helgeland Arbeiderblad)

Avfall?

Vi finner løsning Ring oss for tilbud!

Tlf. 950 90 999 Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund

18 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

www.returashmil.no

STUDER VED HØGSKOLEN I NESNA Ønsker du mer kompetanse?

Ta tilleggsutdanning til våren!

Høgskolen i Nesna tilbyr en rekke spennende og nyttige studier som passer for lærere, arbeidere innenfor organisasjons- og kulturlivet og andre som ønsker økt kompetanse. Du kan studere enkeltemner innenfor Kreativt musikkarbeid, Produksjon for scene og sal, Kunst og Håndverk, Naturfag, Engelsk, Informasjonssystemer og andre studier.

Søk studier på hinesna.no

www.hinesna.no | Tlf. 76 22 55 00 | studier@hinesna.no

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

19

20

Bjørnar Myrnes og Pål Aanes tror direkteruta til Rotterdam kan få positive ringvirkninger for Helgeland.

Ringvirkninger

FOR HELE REGIONEN Direkteruten fra Mosjøen havn til Rotterdam kan åpne opp store muligheter for dem som utnytter det rett.

Fra 1. september vil båtlastene med anoder slutte å gå mellom Island og Mosjøen. Den nye ruta vil gå via Rotterdam, hvor aluminium fra Mosjøen lastes av før anodene fraktes videre til Island.

– Det er ganske unik å ha en slik direkterute med Rotterdam, som er Europas godsknutepunkt, sier branch manager i Mosjøen for Grieg logistics, Bjørnar Myrnes.

En slik rute gjør at frakta både blir rimeligere og hurtigere.

– Det kan gi en bra effekt for hele Helgeland. Det er et enormt potensial hvis man utnytter det rett, sier Pål Aanes, administrasjonssjef for losserne ved havna.

Turen tar fire til fire og en halv dag, men de største fordelene er at det blir billigere og man får plass til mer enn hvis man skulle kjørt med vogntog.

Hovedlasten fra Mosjøen vil være anoder og aluminium, mens lasten tilbake vil bestå i råstoff. Det gir plass til rundt 1000–1500 tonn i tredjemannsgods til Rotterdam. En container tar 24 tonn. Det betyr at man kan få plass til

drøyt 60 containere.

Fra Rotterdom til Mosjøen er det imidlertid langt større plass med ledig kapasitet på rundt 8000 tonn. Det tilsvarer godt over 300 containere.

– Man kan benytte seg av dette til å få gods fra hele verden, sier Aanes. Han er selv medeier i en butikk som driver med veteranbiler og sykler i New York, og dette vil gjøre det langt lettere å få deler og lignende nordover.

Han tror at hvis denne muligheten blir brukt rett kan det bety flere arbeidsplasser ved havna.

– Man får et større behov for toll- og lagertjenester, sier han. Ønsker man å få noe med er det enkleste å ta kontakt med Grieg Ships Services.

En utfordring har lenge vært at båtene har blitt for store for Alcoa-kaia. Lossing og lasting flyttes dermed til den andre siden og nykaia, hvor det også er en ny kran på plass.

– Den er langt kraftigere og kan løfte tyngre last lenger ut, forklarer Myrnes.

Den nye kranen løfter 100 tonn ut til 20 meter. Fra 20–44 meter løfter den 27,4 tonn.

Ifølge havnebetjent Kjell Arne Jenssen er det mye på gang rundt Mosjøen havn for å bedre kapasiteten. Flytting av fergekaia, fylle opp havnebassenget og få bedre tilgang til jernbanen en noen av prosjektene.

– Så det skjer mye her for tida, sier han med et smil.

Jobber for fremtiden

En ny kran er også på plass.

Bjørnar Myrnes var en tur med anodelasten over til Island.

Foto: Bjørnar Myrnes.

• Utgiver: Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF • Redaktør: Knut Petter Torgersen • Opplag: 11 200 • Tekst, design og produksjon: HA reklame • Distribusjon: Innstikk i Helgeland Arbeiderblad i Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad.

• Trykk: Nr 1 trykk, Mosjøen