Øymagasinet Jubileum

50 år med lokalavis

TILBAKEBLIKK

Vi har plukket ut noen av hendelsene som har skjedd de siste 50 årene.

GAMLE ANNONSER

Et tilbakeblikk på annonser fra gamle aviser.

50 GRATULASJONER

50 lesere om sitt forhold til Lokalavisa Hitra-Frøya.

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.

HAVBRUK

Innhold

1970 - tallet

Historien til Hitra-Frøya - tiår for tiår. Side 6-7

Vidar skrev boka om Bondeopprøret Side 8-9

Tilbakeblikk fra 1970-tallet Side 10-11

Gamle annonser Side 12-13

2000-tallet

Protesterte da banken overtok Hitras største oppdrettsselskap Side 44-45

Starten på Salmar-eventyret Side 46-47

Arbeidsinnvandring til Øyregionen Side 48-49

Tilbakeblikk fra 2000-tallet Side 50-51

ØYMAGASINET JUBILEUM:

Utgis av:

Hitra•Frøya Lokalavis AS

Utgivelse:

Tirsdag 24. desember 2024

Ansvarlig redaktør: Fredrik Lange (konst.)

Layout: Hasse Lossius

Forside: Svend og Mary-Ann Sivertsen da det kun var de to som drev avisa i 1981. Per Gilding, Arbeider-Avisa

Opplag: Trykkes i 3.000 eksemplarer. Digital distribusjon til 4.500 abonnenter.

Trykk:

Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no

1980-tallet

Turndronninga Side 18-19

Tilbakeblikk fra 1980-tallet Side 20-21

Gamle annonser Side 22-23

1990-tallet

Historien bak «Hitra, Frøya og Fjellværøya» Side 28-29

Ordførerne kjempet for fastlandsforbindelse Side 30-31

Nyttårsorkanen i 1992 Side 32-33

50 år med julestjerne-utdeling Side 34-35

Tilbakeblikk fra 1990-tallet Side 36-37

Gamle annonser Side 38-39

2010-tallet til i dag

Rolf har vært med på oppdrettseventyret siden starten Side 56-57

Innbyggerinitiativet i Snillfjord Side 58-59

Dordi ble symbolet på vindkraftmotstanden på Frøya Side 60-61

50 om lokalavisa

50 lesere om sitt forhold til Lokalavisa Hitra-Frøya Side 14, 26, 42, 54, 62 og 66

1974-2024 1974-2024

Hitra-Frøya

1974-2024 50 år

Hitra-Frøya

år

1974-2024

Vi feirer 50 år med lokalavis

Vår historie, deres historier

I år markerer Hitra-Frøya et halvt århundre som lokalavis. I vår var det 50 år siden første utgave av Hitra-Nytt ble utgitt - 9. mars 1974.

Det er en stor milepæl, ikke bare for oss i redaksjonen, men for hele øysamfunnet som vi har hatt gleden av å følge og dokumentere gjennom fem tiår.

Tenk på alle øyeblikk, historier og hendelser vi har formidlet i løpet av de årene. Tenk på alle menneskene vi har møtt.

Vi har dekket de store milepælene og de små, personlige historiene som former et samfunn. Vi har blant annet fulgt kamper mot desentralisering og for veiforbindelser, heiet på lokale helter og dokumentert både triumfer og nederlag.

Vi bestemte oss derfor for å lage et stort jubileumsmagasin, som en julegave til alle som har bidratt med smått og stort i de 50-årene som har gått.

Vi ser særlig på havbrukseventyret, og hvordan det har påvirket samfunnet vårt på. Det har vært oppturer og nedturer underveis, og nå er vi heldige som bor i distriktskommuner med stor optimisme og utvikling. Det påvirker oss alle, og har ført til at mange nye øyværinger har flyttet til vår region.

I jubileumsåret har vi også gjennomført en jubileumsturné, hatt 50-årsfeiring og snakket med 50 personer på Frøya og Hitra om deres forhold til avisa. Alt dette får du se i dette magasinet.

Du kan også lese avishistorien fortalt av gründer og gammelredaktør Svend Sivertsen og mangeårig redaktør Bjørn Rønningen. Det er virkelig fornøyelig lesning, og gir oss et innblikk i hvor stor utvikling det har vært i avisa, siden den ble produsert nede i kjelleren på Sandstad.

Magasinet er delt opp i ti-år, og gjenforteller noen av de største sakene fra hver periode, samt en del kuriosa. I tillegg til dette vil vi gjennom hvert tiår presentere en tidslinje med store og små saker fra nyhetsbildet.

Vi bor i verdens mest spennende og vakre region – synes vi. Vi er stolte frøyværinger og hitterværinger. Vi lover å fortsette arbeidet med samme dedikasjon og engasjement som da avisa startet for 50 år siden.

Tusen takk for lojaliteten og engasjementet dere har vist oss gjennom 50 år. Dette jubileet handler like mye om dere, som om oss. Uten dere – leserne, tipsene, sakene og historiene – ville det ikke vært noe Hitra-Frøya.

Gratulerer til oss alle med 50 år. La oss se fremover mot de neste 50!

Selv om måten vi lager avisa på forandrer seg, er vår oppgave konstant. Vi skal være folkets stemme, et bindeledd i lokalsamfunnet, og være det stedet alle kan komme til for å bli inkludert i alt som rører seg på øyene våre. Vi skal informere, underholde og engasjere. Vi skal bidra til debatt og skape forståelse.

Redaktør Lena Jørgensen (i mammapermisjon)

Transparang logo

Font Logo: Golos

Font for vanlig tekst: Apex New

Farger: Gull med sjatteringer, dempet sort og space.

Vi tilbyr catering-, koldtbord-, tapas- og lunsjmeny.

God jul!

Julens åpningstider

Butikk 27.12 28.1230.12 31.12

Cubus 10-1610-1610-1610-15

Extra 07-2307-2307-23 07-18

Hjorteklippen Stengt

Innsia Helhetsterapi Stengt

Jernia 10-1610-1610-169-15

KOK 10-1710-15StengtStengt

Natali 10-22 10-16

Norli 10-1610-1610-1610-15

Sport1 10-1610-1610-1610-15

Vinmonopolet10-1810-1611-1810-15

Vitus Apotek10-1510-1410-159-13

Wagner/Savoy10-1610-1610-1610-15

For øvrige åpningstider, se hjortenshopping.no.

Sett sammen din egen bestilling eller be oss om forslag. Menyer finner du på hitrastorkjokken.no

Du kan også handle hos oss alle hverdager i vår åpningstid 07.30-15.00.

Tlf. 72 46 52 20 hitra.storkjokken@hitra.kommune.no

Bestill din nye Askeladden i god tid – så er den klar til sesongstart 2025! Vi har båter på lager for visning.

ASKELADDEN produserer klasseledende båter med et kompromissløst fokus på design, innovasjon og sikkerhet

Din lokale forhandler - salg og service: Kaasboll Boats as Knarrlagsundveien 323, 7241 Ansnes Telefon: 952 17 830 / 909 15 900 www.kaasboll-boats.no

Se modeller på: askeladden.no

Historien til Hitra-Frøya - tiår for tiår

1970-tallet: Begynnelsen

På begynnelsen av 1970-tallet oppstod det et sterkt ønske om bedre informasjonsflyt på øyene Hitra og Frøya. Dette førte til etableringen av to lokalaviser rundt årsskiftet 1973/74: Hitra-Nytt ble etablert av trioen Svend Sivertsen, Knut Olav Sivertsen og Tore Strøm. Med begrensede ressurser og mye idealisme satte de i gang avisproduksjon fra kjellerstua i Badstuvika. Artiklene ble skrevet på en gammel skrivemaskin, og første utgave kom ut 9. mars 1974. Avisene ble distribuert gjennom Posten, og navn og adresser ble skrevet for hånd på hver eneste avis i starten. Til tross for utfordringene nådde de raskt 1000 abonnenter, noe som viste behovet for en lokal

1974:

Første utgave av Hitra-Nytt ble utgitt 9. mars 1974.

nyhetsformidler. Fra 1975 var det SvendSivertsen som fortsatt som redaktør alene.

Frøyavisa ble startet av et stort dugnadsteam med Hans Ulrik Hammer og Torgeir Aas som redaktører, og fokuserte på nyheter fra Frøya. Også her var dugnadsånden sterk, og avisa kom ut én gang i måneden.

Begge avisene spilte en avgjørende rolle i å knytte lokalsamfunnene tettere sammen og gi innbyggerne en stemme.

1980-tallet: Sammenslåing og ny giv

Etter hvert som årene gikk, ble det klart at det var utfordrende å drive to separate aviser. (ut) I 1985 tok SvendSivertsen, grunnlegger og redaktør, initiativ og

1975: Kvenvær nye aldersheim innviet

prøvde å slå sammen Hitra-Nytt og Frøyavisa til en felles regionavis:

Hitra-Frøya ble etablert, og første utgave kom ut 20. desember 1985. Til tross for noe motstand, ble dette tiltaket sett på som et nødvendig steg for å sikre bærekraftig drift og bedre dekning av begge øyene.

Staben inkluderte Mary-Ann Sivertsen, som var med helt fra 1974, som håndterte sentralbordet og abonnementsadministrasjonen, og TerjeSandstad, som ble en sentral journalist gjennom mange år. Han startet i 1983. Frilansere som Asbjørn Strand bidro med lokalhistoriske artikler, inkludert serier om krigsseilere, som engasjerte leserne og styrket avisens posisjon

RandiHelenJektvik ble an-

satt som kontormedarbeider og jobbet også med abonnenter, fakturering og sentralbord, sammen med Mary-Ann Sivertsen, og utgjorde en viktig del av avisens administrative fundament.

Denne perioden var preget av optimisme og vekst. Avisen begynte å komme ut to ganger i uka fra 1986, noe som var et stort løft for nyhetsdekningen. Økonomien bedret seg.

1990-tallet: Teknologisk fremmarsj og profesjonalisering

Med teknologiens raske utvikling måtte avisen tilpasse seg nye arbeidsmetoder: Betydelige investeringer ble gjort i nye data/produksjonsmaskiner.

1976: Innføring av heimesykepleie: Hitra kommune startet med heimesykepleie for innbyggerne.

1976: Hitra får sin første brannbil. Kostet 200.000 kroner.

Svend Sivertsen

I 1993 flyttet avisen til egne lokaler på Sandstad, kjent som «Avishuset». Dette gav rom for flere ansatte og bedre fasiliteter. De første 18 åra holdt avisa til i privathuset til Mary-Ann og Svend. Nå skulle det bli 17 år i Avishuset.

Jan E. Stensen ble ansatt 1. oktober 1990, etter å ha jobbet som bankmann. Han ble avisas annonsekonsulent og utviklet seg til å bli en av veteranene i Hitra-Frøya. Stein Olav Sivertsen ble ansatt til å lede markedsavdelinga etter endt utdanning i 1994.

Svend Sivertsen fortsatte som redaktør og daglig leder, og styrte avisen gjennom overgangen til en digital hverdag. Han engasjerte seg også i Landslaget for lokalaviser (LLA), som bidro til å styrke lokalavisenes rolle nasjonalt

Opplaget økte jevnt, og avisen befestet sin rolle som en viktig informasjonskilde for øysamfunnet. Økonomien var god, og Adresseavisen kjøpte seg inn og fikk 49 % eierskap i 1998.

2000-tallet:

Digitalisering og vekst

Overgangen til det digitale skapte både utfordringer og muligheter. Avisa fikk et rekordhøyt nto. opplag på 5.067 i 2007.

Hasse Lossius ble ansatt som designer og typograf allerede i 2003 og ble Stein Olav Sivertsens høyre hånd. Hasse bidro sterkt til utviklingen av avisens visuelle uttrykk og digitale tjenester.

Sammen moderniserte de avisens grafikk og tilpasset innholdet til det digitale formatet, noe som gjorde avisen mer tilgjengelig og attraktiv for leserne.

Bjørn Lie Rønningen ble redaktør i 2008. Med erfaring fra større aviser tok han med seg ny kompetanse og ledet avisen gjennom en nødvendig digital omstilling.

I 2009 flyttet avisen til det moderne «Mediehuset» på Fillan. Dette markerte starten på en ny æra, med enda større fokus på nettavis og digitale tjenester.

Avisa utviklet egne digitale løsninger som «Kulturkalenderen» og «Min HF», som involverte leserne direkte. Avisa hadde både programmerer og designere. Disse innovasjonene gjorde Hitra-Frøya til en pioner blant lokalaviser i Norge.

2010-tallet: Innovasjon og sterk ledelse

Dette tiåret fortsatte preget av vekst og innovasjon: Stein Olav Sivertsen tok over som daglig leder i 2011. Sammen med Bjørn Lie Rønningen utgjorde de et dynamisk lederteam som navigerte avisen gjennom en krevende mediebransje.

Avisa fortsatte å ligge i forkant med digitale tjenester, inkludert lesergenererte plattformer og interaktive værportaler. Dette styrket båndet til leserne og tiltrakk seg nye målgrupper.

Avisen mottok anerkjennelse for sin innovative tilnærming og ble sett på som et forbilde for andre lokalaviser.

2020-tallet:

Lederskifter og fremtidens utfordringer

De siste årene har vært preget av viktige overganger: Ved årsskiftet 2022/2023 trådte Bjørn Lie Rønningen av som ansvarlig redaktør for å ta en ny stilling i Polaris Media. I 2023 valgte også Stein Olav Sivertsen å avslutte sin lange karriere i Hitra-Frøya for å ta fatt

på nye utfordringer.

Nøkkelmedarbeidere som Hasse Lossius (nå markedsrådgiver) og Randi Helen Jektvik fortsatte å bidra til avisens suksess, og sørget for kontinuitet og kvalitet.

Venke Glørstad fungerte som konstituert ansvarlig redaktør Bjørn frem til august 2023, da Lena Jørgensen ble konstituert som ansvarlig redaktør. Hun ble fast tilsatt høsten 2024, og da ble Fredrik Ranheim Lange konstituert som ansvarlig redaktør under hennes svangerskapspermisjon.

I dag eier Adresseavisen 100% og styrer Hitra-Frøya lokalavis AS, og daglig leder er Odd Arild Sandnes fra Innherred som har samme oppgave i flere av lokalavisene.

1977:

Oppstart av Hitra videregående skole: Skolen ble etablert med handelsskoleklasse og grunnkurs i allmenne fag.

1978: Hitra leirskole åpnet: Leirskolen på Skårøya startet opp og tok imot elever fra hele landet.

1979: Første barnehage på Hitra: Hitra Sanitetsforening etablerte den første barnehagen på Melandsjøen.

Vidar skrev boka om Bondeopprøret

Sølvi TJ Næss

I 2025 er det 50 år siden Hitra-aksjonen. Skattestreiken blant bøndene preget forsida på Hitra-Frøya i august 1975.

Vidar Udseth var bare ungdom da Hitra-aksjonen skapte overskrifter i landets aviser. Arnfinn Aune og Leif Eriksen var til og med på riksdekkende TV for å snakke om saken.

– Du kan tro det var stille i stua på Utset da programmet

«På sparket» tok opp saken. Både Arnfinn og Leif gjorde flotte figurer, så vi var rimelig stolte. De fikk fram budskapet, forteller Vidar.

Det var i 1975 at gårdbruker Sverre Hansen fra Tranvikan tok initiativ til Hitra-aksjonen. I

en protest mot dårlige rammebetingelser over lang tid nektet bøndene å betale skatt. De krevde høyere priser på melk og kjøtt, og ønsket også en endring i distriktspolitikken.

Da saken var omtalt i Hi-

tra-Frøya blir det påpekt at over 40 bruk ble nedlagt i 1974, og man var bekymret for at det også skulle bli kroken på døra for Hitra meieri. Vidar har vokst opp med livet som gårdbruker og fisker. – Da Hitra-aksjonen ble av-

holdt var det over hundre melkebønder i Øyregionen. Man var allerede da bekymret for at hvis man ble færre ikke hadde noen påvirkningskraft i samfunnet.

– Nå er det ni melkebruk igjen på Hitra og Frøya, forteller Vidar. I år 2000 skrev Vidar boka "Bondeopprøret 25 år etter" sammen med Per Eirik Waage.

Ny Hitra-aksjon?

– Det ble en hel dannelsesreise å gå inn i dynamikken rundt Hitra-aksjonen. Det å jobbe med landbrukspolitikk er en balansegang, og det er vanskelig å unngå kritikk.

– Det vanskeligste var kanskje å få bøndene til å se ting fra et annet perspektiv. Mange av dem har for stor tillit til arbeidet som gjøres av de organisasjonene de er tilknyttet.

– Ofte fikk jeg høre «du må forstå at jeg ikke kan gå bort fra det jeg har jobbet for, og trodd på, i hele mitt liv».

Hitra-aksjonen var også en politisk aksjon. Vidar forteller at han har flere ganger fått spørsmål om å sette i gang en ny aksjon.

– Vi har nå i over 70 år bevist sentralisert landbruket og resten av samfunnet. Fraflytting og utarming av bygdene blir resultatet. Debatten rundt skolenedleggelse følger i samme spor. Tettsteder og byer har åpenbare voksesmerter.

– Riksrevisjonen påpekte for noen år siden et stort sprik mellom uttalt målsetting og resultat av den landbrukspolitikken som blir ført. Årsaken til at ikke noe ser ut til å ha blitt endret, er at landbruket selv har ønsket denne utviklingen.

– Beklageligvis vil bønder som også i dag står i en fortvilt økonomisk situasjon, rope på høyere pris på melk og kjøtt. Da vil vi fortsette å gjøre samme tabbe, 50 år etter Hitra-aksjonen. Sånn går det når for få tenker næringas beste, og hovedfokuset fra landbrukspressen og organisasjonene dreier seg om nye, større fjøs og traktorer.

– Kloden svetter, trekkfugler forsvinner og insektene dør ut.

Hvis vi slutter å importere mat fra resten av verden kan vi løse både problemene med både overproduksjon og økte utslipp.

Optimistisk

Vidar har allikevel troa på framtida.

– Politikerne ønsker en selvforsyningsgrad på 50 prosent. I tillegg ser vi nå at Forsvaret er av våre nærmeste allierte. De jobber med å desentralisere matforrådene, og satser i større grad på å bruke lokale matprodusenter når de gjør sine innkjøp.

– Jeg tror vi må tilbake til å samle oss om den gamle bygdekulturen, og den praktiske kunnskapen med å stelle jord og dyr. Matproduksjonen må baseres på lokale forressurser.

– Det er lett å bli stemplet som bakstreversk, men jeg mener det er verdt å samle på den kunnskapen som er igjen. Det er for sent å endre tankegang når folk har blitt sultne.

– I dag står Hitra og Frøya det området som ligger på toppen i Trøndelag når det gjelder uutnyttet jord. Jeg har trua på at om 25 år vil det være 200 bruk i drift på Hitra og Frøya, sier en optimistisk fiskerbonde.

Noen sitater fra Hitra-Nytt i forbindelse med Hitraaksjonen

«I dag er min e ers ringe person meget stolt. Opphavet til denne tilstand tilskrives at det på TV fremstod to adelsmenn som kalte seg småbrukere fra Hitra, og når dertil disse kan suppleres med cirka 100 til av samme kaliber, er det i e rart at en føler stoltheten bruse om kapp med hi erblodet i årene»

Fra lesernes hjørne, leserinnlegg fra Olav Ratkje.

«Å sti e et konkret spørsmål til våre politiske ledere er fåny es. Svarene kan være lange, men innholdet mangler. En si er igjen uten å ha få vite noe.»

«Hvilket ramaskrik vi e det i e vært dersom en industribedri sa opp like mange ansa e som de som har slu et i jordbruket på Hitra de siste årene»

«Aksjonen er en tverrpolitisk aksjon, men det er klart at når vi ligger på hvelvingen på båten og roper om hjelp, så tar vi imot den hjelpen vi kan få – vi ser i e fargen på båten som kommer oss til unnsetning.»

Fra intervjuet med Arnfinn Aune

Ville binde øyene sammen

Allerede i første årgang av Hitra-Nytt finner vi en sak som peker mot det som skulle komme flere tiår senere, med Hitratunnelen, Frøyatunnelen og bruene til Fjellværsøya.

Saken kom som et initiativ fra fylkestrafikksjef Arne Nordbotn, og bakgrunnen var å forberede seg på et mulig oljeeventyr på kysten. Kommunestyrene på Hitra og Frøya var invitert til å ta et standpunkt til saken. Hitra-Nytt refererer til Hitra kommunestyre, som går inn for at det bygges bru mellom Hitra og Frøya «dersom prosjektet viser seg samfunnsøkonomisk forsvarlig».

Trillingene begynte på skolen

I 1976 begynte tvillingene Morten, Kjell og Roger Reitan på skolen. Lokalavisa var til stede da tvillingene ble innskrevet på Barman skole.

Logoped Tore Knut Meland var den som tok i mot mor og tre nye elever. Det fortelles i samme sak at Barman hadde det største førsteklassekullet i Hitra denne høsten, med 24 elever.

Faksimile fra Hitra-Nytt 9. februar 1976.

Johs Håvik og skyttermiljøet

Det var på 70 og 80-tallet et sterkt skyttermiljø på Hitra. Dette ble også speilet i Hitra-Frøyas spalter, hvor skyting var en av idrettene som ble dekket mest.

Og Johs Håvik er et navn som har gått igjen i spaltene. Ved siden av å ha vært en av ildsjelene i skyttermiljøet, har han også en karriere som lokalpolitiker for Senterpartiet.

Siste gang (så langt) at Johs Håvik er avbildet med en skytterpokal var i 2022. «Under Lerøystevnet som ble arrangert av Sandstad skytterlag i helga i helga, stakk Johs. Håvik av med pokalen etter å ha oppnådd 190 av 200 mulige poeng» Tittelen var « Johs tok pokalen»

Faksimile fra Hitra-Nytt fredag 28. juni 1974

Så langt det siste bildet av Johs Håvik med en skytterpokal.

Båtbygging på Sandstad

I mai 1978 presenterte lokalavisa bilde av to nybygde båter fra O. Ulvans båtbyggeri. Dette var nybygg nummer 354 og 355 fra båtbyggeriet på Sandstad. Begge båtene var på 31 fot, og bestilt av fiskere i Vesterålen. Båtbyggeriet sysselsetter 12–13 mann. Artikkelen antyder at det var kommet noen mørke skyer for framtidig båtbygging. Ulvan bygger båter i størrelsen 31 til 38 fot, og nå er det kommet føringer fra myndighetene om at fiskebåter over 40 fot bør ha prioritet når det skal gis lån til fiskere. For å sikre framtidige arbeidsplasser på Sandstad har båtbyggeriet tegnet en sjark på 41 fot som de kan bygge. For å markedsføre sine produkter har O. Uvan rykket inn annonsekampanjer i fire ulike aviser i Nordland.

Ulvans ga ut plate

Faksimile fra Hitra-Nytt fredag 1. juni 1979. Fra venstre: Per Andersen, Laksåvik, Steinar Hansen, Laksåvik, Atle Strøm, Laksåvik, basen selv Ulmar Ulvan, Forsnes og Johan Ulvan, Kvenvær helt til høyre med torader.

Bandet telte tre fra Laksåvika, en fra Kvenværet og Ulmar selv fra Forsnes. Sommeren 1979 kunne Hitra-Nytt fortelle at Ulmar Ulvan med band hadde vært i Arctic Studio i Trondheim og spilt inn plate. LPen skal hete «Der Ulvans spiller blir det fest» og inneholder 14 melodier. Plata inneholder både gamle og nye låter, og Ragna Engvik fra Forsnes har laget både tekst og tone til flere av sangene. Plata skulle være i salg i løpet av juni dette året.

50 øyværinger om sitt forhold til Hitra-Frøya

– Lokalavisa er en samfunnsutvikler

Navn: Ole-Morten Sørvig

Bosted: Hamarvika

Jeg bruker å lese avisen på morgenen, samt at jeg leser nettavisen jevnlig utover dagen. Det går mye i nettavis, men jeg syns også det er koselig de gangene jeg leser den i papirform. Når det gjelder mitt forhold til avisa så syns jeg avisa dekker godt de sakene her hvor vi bor.

Jeg opplever det slik at Hitra-Frøya skaper engasjement og diskusjon, og det er positivt og gjør at lokalavisa også er en samfunnsutvikler.

Som lokalpolitiker synes jeg det er positivt at avisa dekker politiske utvalg sine møter, samt avgjørelsene, og diskusjonene i forkant av avgjørelsene. Det gjør politikken, offentlig beslutningsaktivitet transparent, noe som er positivt også for lokaldemokratiet.

Videre syns jeg sakene hvor noen gjør en ekstra innsats for lokalsamfunnet sitt er veldig positive og viktige. Som livsglede for eldre, frivillighetssentralene, grendalagsarbeidet, idrettslagene og så videre.

Det er opplysende for de som ønsker å delta, og en anerkjennelse for de som bruker av fritiden sin for å gjøre en innsats for andre.

– Det slår meg at jeg begynner å dra på åra, når jeg stadig du er opp i «HF i gamle dager»

Navn: Charlotte Audestad

Bosted: Trondheim

Jeg leser avisa digitalt. Når jeg er hjemme hos mamma og pappa, leser jeg papirutgaven. Det er både nostalgisk og veldig koselig.

Avisa har alltid vært en del av livet mitt, og jeg tror det er veldig viktig for et lokalsamfunn å ha en egen avis som dekker lokale saker. Som utøvende artist trenger jeg også ofte drahjelp fra avisa for å få folk på konsert, og der opplever jeg at journalistene i Hitra-Frøya står godt «frammi skoa». Det er alltid hyggelig!

Det er ingen saker jeg husker spesielt godt, men det slår meg at jeg begynner å dra på åra når jeg stadig dukker opp i «HF i gamle dager».

Sønnen Storm smilte som ei sol

Navn: Kirsti Reppe

og Marit Johanne Augustsen

Bosted: Bekken

Vi syns det er greit å lese avisa for å få med oss de lokale nyhetene. Begge er vi vokst opp med papiravis, men nå leser vi den bare når den er tilgjengelig eller hjemme hos foreldrene våre. Selv har vi bare abonnement på nettutgaven.

Vi er også enige om at det har vært mye fint i avisa opp gjennom, og vi har spart på en del utklipp.

Særlig jeg, Marit, husker et utklipp veldig godt. Min sønn Storm ble døpt under en stormhelg, og dermed fikk han bilde på forsida med tittelen - Storm smilte som ei sol.

Navn: Åge Andersen

Bosted: Orkanger

- Jeg syns o e at artikler der politikontakt Helene er avbildet er artige

Jeg har blitt en fast leser de siste årene, fordi jeg syns det er kjekt å holde meg oppdatert på stort og smått i lokalmiljøet. For å holde meg oppdatert, leser jeg både papiravis og nettutgave. Lokalavisa har en naturlig funksjon i lokalsamfunnet. Når folk føler på et stort informasjonsbehov, bidrar avisa til å gi innsikt i hva politiet holder på med. Det er nyttig. Jeg syns ofte at artikler der politikontakt Helene Skuland er avbildet er artige. Hun har en tendens til å se mer olm ut enn hun egentlig er på bildene.

Se også side XX, XX, XX,XX og XX

– Jeg følger med på nyheter via Facebook og der du er Hitra-Frøya opp

Navn: Thomas Strøm

Bosted: Hemnskjela

– Jeg er ikke fast leser av Hitra-Frøya. Jeg følger med på nyheter via Facebook og der dukker Hitra-Frøya opp. Om det er noen saker jeg har fulgt med i det siste, så er det dekninga av kroa på Hemnskjela. Hemnskjelkaia betyr mye for oss som bor der. Vi trenger et samlingspunkt, og jeg håper det fortsetter å være aktivitet der. Jeg bor i en spøkelsesby hvor det er dørgende stille hele vinteren, så kommer påska og det blir liv igjen, og det er godt. Men jeg trenger ikke folk innpå meg hele tiden. Det kommer folk i biler og båter langveisfra for å være med på det som skjer på Hemnskjelkaia. Det er bra når det er noen som tør å satse.

– Jeg startet å lese Hitra-Ny som barn

Navn: Kathrine Mosand

Bosted: Tranvikan, Hitra

Rigmor husker fastlandsforbindelsen og stjålne truser

Navn: Rigmor Kristoffersen

Bosted: Fillan

– Jeg leser aviser og har lest Hitra-Frøya siden første gang den kom ut. I starten var det to aviser, en for Hitra og en for Frøya. Jeg startet å lese Hitra-Nytt som barn. Jeg tenker at Hitra-Frøya er viktig for lokalsamfunnet. Den forteller oss hva som skjer, om forskjellige saker og vi kan lese om personer i nærmiljøet vårt. Jeg tenker at den er svært viktig for nærmiljøet, for Hitra og for Frøya.

- Er det noen spesielle saker du husker godt?

- Nei, jeg husker ingen spesielle saker. Det er så mange, og de surrer rundt i hodet mitt. Men, jeg liker å lese om mennesker, og jeg liker å lese reportasjer og personintervjuer. Jeg liker også å lese generelt om hva som skjer i nærmiljøet. For å vite hva som skjer og hvor det skjer. Kanskje er det noe jeg bør være med på.

Navn: Sigbjørn Larsen Bosted: Byneset

Jeg husker godt da avisa skiftet navn fra Hitranytt til Hitra-Frøya. Da gikk jeg på videregående. Det var litt av en tilvenningssak, men nå er jeg kommet inn i det. Likevel var det noe som vi russen ikke syns så alt for mye om, så vi kalte russeavisa vår for Hitra-Hitra.

Jeg er av den typen som leser kulturkalenderen. Jeg og Elbjørg Broholm som er min kollega leser som regel det samme, men med litt forskjellig syn. Hun leser politikk for hva politikk er, mens jeg har brukt de samme sakene til å hente inspirasjon til revyforestillinger.

Skal jeg nevne saker jeg husker så må det være fastlandsforbindelsen, samt at noen hadde stjålet truser i Fillan sentrum. I tillegg så skaper saker og nyheter i en lokalavis diskusjoner, og det liker jeg.

– Man skal i e a tid tro på det som står skrevet

Frøyaordfører i perioden 1980 - 87. Siden det en aktiv aktør og debattant.

– Du har ikke alltid vært blid på Hitra-Frøya?

– Det stemmer. Man skal ikke alltid tro på det som står skrevet, og der har jeg måttet gjøre et arbeid for å sikre at informasjonen som kommer fram er riktig.

– Men det har vært ei god og informativ avis, så selvsagt vil jeg gratulere.

– Jeg se er pris på at avisa kan skrive om alt fra storpoliti til den første løvetanna om våren

Navn: Kristin Furunes Strømskag, ordfører på Frøya

Bosted: Strømskaget ved Kverva

– Jeg traff mannen min, frøyværingen Remy Strømskag, allerede i 2002. Jeg ble tidlig indoktrinert, og helt fram til 2011 da vi flyttet til Frøya abonnerte vi på lokalavisa.

Jeg er innom nettavisa mange ganger i løpet av en dag, og mener det er kjempeviktig med en presse som er lokalt forankret, og at journalistene er tett på det som skjer i lokalsamfunnet. Jeg setter også pris på at avisa kan skrive om alt fra storpolitikk til den første løvetanna om våren.

Jeg er jo også en person som fortsatt plukker med meg diverse turistbrosjyrer når jeg er på reise rundt omkring, og setter derfor pris på Hitra-Frøya sine magasiner som setter fokus på ulike tema som opptar øyværingene.

– Er det noe spesielt du husker av dekninga i lokalavisa?

– Det har jo vært mye om kampene mellom Hitra og Frøya. Og så har det vært dekninga av alt rundt flyplassen. Det som jeg husker aller mest var da jeg ble beskyldt for bedrageri. Tenk at noen skulle tro at det var mulig å selge noe man ikke eide. Men her ble jeg jo heldigvis frikjent, sier Sigbjørn Larsen.

HESTVIKA, HITRA

Velkommen til

Tuvheia og fire nye leiligheter, med fantastisk utsikt utover Trondheimsleia!

• Leiligheter på 74m2 med 2 til 3 soverom

• Plassert på toppen av boligfeltet

• Moderne standard og praktiske løsninger.

• Stor garasje med sportsbod på 10,5 kvm

Et populært område med folk i alle aldre.

3 km til skole og barnehage, 4 km til butikk og ca. 7 km til Hitra Industripark på Jøsnøya med bl.a Lerøy, Mowi og Bewi sine nye fabrikker.

Nærhet til Skuta restaurant, samt mulighet for leie av båtplass.

PRISANTYDNING

3.400.000,- til 3.500.000,-

LES MER

Scann QR koden eller se Finn-kode 351281716

Vi ønsker våre kunder en

god jul og et godt nyttår!

• Ny ytedokk levert i 2023 med god kapasitet

Jektvik Dock AS

• Har i tillegg 3 båtslipper, 2 verftskraner og god kaiplass

• Dieselfylling og salg av alt innen båtutstyr

Vi takker for godt samarbeidet i året som har gått og ønsker alle et fremgangsrikt nytt år.

Turndronninga

– Jeg bruker å si at jeg var streng, men rettferdig, sier Frøyas turndronning, Ragnhild Ervik.

– Det var i 76 at jeg datt inn på årsmøtet i Frøya IL. Da jeg kom ut var jeg sekretær i idrettslaget, utdanningskontakt og ansvarlig for å starte opp turn, forteller Ragnhild Ervik.

Sistranda IL hadde ei turngruppe fra før. Men det var Ragnhild Erviks inntreden i Frøya IL som markerte starten på turneventyret på Frøya.

Hun forteller at noe av det første som skjedde var at hun ble sendt på et kurs i rytmisk sportsgymnastikk.

– Det var ingen suksess, Jeg klarte ikke å gå på to uker etter kurset. Men vi kom i gang. I 1978 var vi 30 aktive, forteller Ragnhild.

Videre forteller hun om engasjementet de første årene, med mange foreldre som bidro.

– Vi sydde for eksempel overtrekksdrakter til hele troppen.

205 aktive

Siden slutten på 70-tallet har denne idretten (ved siden av fotball og håndball) vært den idretten som har engasjert flest barn og unge på Frøya.

På det meste var det 205 aktive i turngruppa.

Det tok ikke mange år før Ragnhild fikk tilnavnet Turn-

1980:

Første elg skutt på Hitra: En historisk hendelse da den første elgen ble skutt på øya.

dronninga, som leder for en stadig voksende gruppe med barn og unge.

– Jeg bruker å si at jeg var streng, men rettferdig. Alle skulle bli sett.

79-åringen trakk seg tilbake fra vervet som leder på begynnelsen av 2000-tallet, men bidrar fortsatt, og da Frøya IL arrangerte turnstevne i år stilte hun opp som frivillig.

– Og da kunne jeg møte tre generasjoner, der bestemor hadde starta på turn med meg, datteren fulgt etter, og barnebarnet nå er turner, forteller Ragnhild.

Ut på 2000-tallet begynte utøvere fra Frøya å konkurrere i trampet. Men før det var turngruppa i Frøya IL et breddetilbud som ikke hadde noe fokus på turn som konkurranseidrett, men som deltok på oppvisninger og turnstevner.

– Vi ble lagt merke til – Det har vært, og er fortsatt, et breddetilbud. Alle skal være med. Vi reiste på turnstevner rundt om i Trøndelag, og vi ble lagt merke til. At lille Frøya stilte med så store tropper, forteller Ragnhild Ervik.

Et høydepunkt var det store barneturnstevnet Frøya selv arrangerte i 2002. Lokalavisas

1980: Hi-Fra, forløperen til det som nå er Dalpro, ble etablert i samarbeid mellom Hitra og Frøya kommuner.

1981: Nybygg for Hitra videregående skole tas i bruk. Folkebiblioteket og museet flytter inn.

Faksimile fra Hitra-Frøyas framside tirsdag 11. juni 2002. Barneturnstevnet på Frøya samlet 1200 turnere og 200 foreldre/ trenere fra hele Trøndelag.

1983:

Kronprins Harald besøker Hitra

Trond Hammervik

Fanen ble sydd like etter at gruppa startet opp, og har vært med på mange turnstevner. - Vi ble lagt merke til: at lille Frøya stilte med så store tropper, sier Ragnhild Ervik.

framside etter den helga var prydet av unge turnere i defilering langs sistrandslandet. Stevnet samlet 1200 turnere og 200 foreldre/ trenere fra hele Trøndelag.

– Det var helt spesielt. Vi hadde knallvær. Jeg husker spesielt den defileringen. Jeg blir litt rørt når jeg tenker på det, sier Ragnhild.

Hjertebarnet

Hun omtaler turngruppa på Frøya som hjertebarnet sitt. Og dette hjertebarnet består av veldig mange enkeltpersoner. Personer hun har hatt med å gjøre fra tidlig 70-tall og fram til nå. – Tenk deg alle de ungene. Alle de tilbakemeldingene jeg har fått, og fortsatt får. Alle foreldrene... Jeg føler jeg har betydd noe, sier Ragnhild Ervik.

Spilte både håndball og

fotball.

Nå ble hun dommer.

Ann-Kristin Kjerringvåg Willmann er i dag leder i Hitrahallen, og fortsatt en sentral person i idrettsmiljøet på Hitra.

1984:

Ferga “Kong Øystein” havarerer når den legger til fergeleiet på Kjerringvåg

1985: I siste avisutgave dette året har Hitra-Nytt skifta navn til Hitra-Frøya

Da hun ble intervjuet av Hitra-Nytt våren 1981, var hun ennå ikke fylt 15 år, og hadde gjennomført kurs til å bli dommeraspirant i fotball.

Hun hadde da vært keeper både på Dolmøy ILs lilleputtlag og småguttelag, og regna med at hun til høsten skulle på håndballlagene og muligens fotballlaget.

«... hun har spilt keeper i flere år, og fra den plassen har hun dirigert sitt lag på en bestemt og myndig måte» skrev Hitranytt i 1981.

Dagligvarebutikken brant ned til grunnen

Bildet av et forretningsbygg i full fyr preget hele framsiden av Hitra-Nytt fredag 11. mai 1995.

«Verdier for millionbeløp gikk tapt da dagligvareforretningen til Olaf Sivertsen i Badstuvika på Sandstad ble totalskadet i brann natt til tirsdag, skrev avisa.

Brannvesenet hadde måttet konsentrere seg om å begrense brannen slik at to eneboliger like ved forretningen ikke tok fyr.

1986: Hitra kommune velger hjortehode i sitt kommunevåpen.

1988:

Dalpro AS etableres. Vernet bedrift for yrkesvalghemmede. Eies av Hitra og Frøya kommuner.

Hitra får sin første kvinnelige ordfører

«Politiske intriger ved ordførervalget, skriver Hitra-Nytt onsdag 16. desember 1981.

Hitra fikk i 81 sin første, og til nå eneste, kvinnelige ordfører. Bergljot Stokkan fra Senterpartiet overtok etter Høyres Isak Hegerberg hadde valgt å trekke seg. Før ordførervalget ble holdt, hadde lokalavisa skrevet at det mest sannsynlig var høyes Egil Hestnes som ble den nye ordføreren.

«Det var meget harde forhandlinger fylt med forvikinger og politisk tautrekking» skrev avisa, og spekulerte i om det som skjedde betød slutten på det felles-borgerlige samarbeidet.

«Tiden vil vise, det har ikke lykkes oss å få noen entydige svar»

Faksimile fra Hitra-Nytt 16. desember 1981

Tom Skare startet trykkeri

Hitra formannskap vedtok i februar 1982 at Tom Skare skulle få leie lokaler på Melandsjø, til å starte opp trykkeri. Det tiltenkte arealet var på 50 kvadratmeter.

Skare gikk da fortsatt på videregående skole. Han var i ferd bmed å avslutte andre året i den grafiske utdanningen ved Brundalen videregående.

Faksimile fra Hitra-Nytt 4. februar 1982

Forslag

til herredshus med kuppel og eksotisk hage «til rekreasjon for stressede kontorister»

Hitra-Nytt presenterte i juli 1980 planer for utvidelse av Hitra herredshus.

I artikkel vises det til et helt nytt «utbyggingsalternativ» fra en ny

«prosjektgruppe» Avisas valg av hermetegn signaliserte at forslaget ikke helt ble tatt på alvor. Kuppelen over bygget skulle ha samme konstruksjon som kuppelen

på Peterskirken i Roma. Der skulle det anlegges en «eksotisk hage til rekreasjon for stressede kontorister.

Kronprins

Harald besøkte oppdrettsanlegg

Kong Harald (den gang fortsatt bare kronprins) prydet HitraNytts framside fredag 26. august 1983.

Kronprinsen kom i helikopter til Hitra for å få omvisning på oppdrettene til Trønderlaks og Havlaks.

Vertskap var ordfører Bergljot Stokkan.

Anita på framsida i den aller første Hitra-Frøya

Den første avisa med Hitra-Frøya-logo ble gitt ut 30 desember 1985.

Etter at en sammenslåing av Frøyavisa og Hitra-Nytt gikk i vasken, bestemte Svend Sivertsen seg likevel for å satse på ei lokalavis som dekket begge øykommunene.

Den første avisa med Hitra-Frøya logo ble gitt ut 30. desember 1985. Og da var det en frøyværing som preget framside. Anita Skarsvåg (da 22 år) var etter det lokalavisa kjente til, den eneste kvinnen som jobbet på fiskeoppdrett. Hun jobbet hos Tuvnes Fisk i Gurvikdalen, og hadde sin far Kristian Skarsvåg som eneste kollega på anlegget.

Artikkelen var laget av Tore Strømøy.

Nytt kongelig besøk

Seks år etter at kronprins Harald besøkte Hitra, og fikk omvisning på fiskeoppdrett, var det i 1989 klart for nytt besøk til Øyregionen: Denne gangen var også kronprinsesse Sonja med. De stoppet hele åtte ganger på veien over Hitra og Frøya, for å hilse på folket, før de endte opp på Sula.

Hitra-Frøyas utgave 11. april 1989 var dedikert dette besøker, med framsida og hele fem sider inni avisa.

Faksimile fra Hitra-Frøyas framside 11. april 1989. Bildet er fra Sula.

Vi ønsker alle kunder en Riktig God Jul og Godt Nytt År!

Tlf. 41 73 20 20 post@marine-metall.no marine-metall.no

Årlig legges det ut over 100 jobbmuligheter i Øyregionen på hfjobb.no!

Hold deg oppdatert på ledige stillinger du også. Følg HFjobb på Facebook eller besøk hfjobb.no

A DNV COMPANY

Gratulerer Hitra-Frøya, med 50-årsjubileum!

En sterk og viktig stemme i Øyregionen.

Åkerblå er en kunnskapsbedrift med mål om å være ledende på kunnskapsbasert havhelse, og vi skal bidra til en bærekraftig oppdrettsnæring. Åkerblå er et landsdekkende selskap med kontorer langs norskekysten, som leverer et bredt spekter av tjenester rettet mot havbruksnæringen. Vi har ca 300 ansatte spredt på 24 kontorer – og med tilstedeværelse i fire land. I konsernet har vi, foruten vårt største driftsselskap Åkerblå, mange ulike datterselskaper som jobber med overlappende og beslektede tilbud mot våre kunder. Åkerblå eies nå av Det norske Veritas (DNV).

Les mer om Åkerblå group: akerbla.no

Det har vært ne saker med mange store ne bilder og god omtale

Navn: Elin K. Strandheim

50 øyværinger om sitt forhold

til Hitra-Frøya

Bosted: Nordskag

Jeg har et nært forhold til Hitra-Frøya. Jeg bruker jo media mye innen både kultur og politikk, og det er vel de sakene jeg leser mest av også. Lokalavisa er jo et talerør for folk. Det har veldig mye å si at vi har en oppegående lokalpresse.

– O e har jeg funnet gode kuriøse historier som vi kan bruke i sendingen

Navn: Morten Karlsen

Bosted: Trondheim

NRK-profil

Når en NRK-journalist i Trondheim skal oppdatere seg på hva som foregår utenfor byen der han bor er han avhengig av lokalavisene. Jeg har jobbet i NRK Trøndelag i snart 35 år, og har i denne perioden hatt mye glede av å lese Hitra-Frøya for å vite hva som skjer på øyene.

Ofte har jeg funnet gode kuriøse historier som vi kan bruke i sendingen – med behørig sitat av avisa, andre ganger er det nyttig bakgrunn for saker jeg kan lese meg opp på. Kanskje særlig på oppdrett.

Avisa har hele perioden hatt flinke journalister som dekker saksområdene. Som for eksempel kultur, næring, samferdsel, utdanning og sport.

Gratulerer med de første 50 år – ønsker dere hell og lykke med de neste 50 årene!

Noen av de sakene jeg husker best er jo dekninga av musikalene vi har oppført her på Frøya. Det har vært fine saker med mange store fine bilder og god omtale.

Jeg brenner jo for kultur, for den er jo så viktig for folkehelsa. Det er viktig at de som driver med kultur løftes fram, både unge og voksne. Den store HUNT-undersøkelsen viser jo at man er friskere og lever lengre når man bidrar eller deltar i kulturelt arbeid. Så jeg håper Hitra-Frøya fortsetter å løfte kultur og idrett.

Kjempeviktig at vi har en avis som sti er de kritiske spørsmålene

Navn: Roger Tvervåg

Bosted: Hammarvik

– Dere kan foruten av å være en “stolt øyværing” også være stolt av det dere får til

Navn: Torry Pedersen Prisvinnende medieleder med 39 års erfaring fra mediebransjen.

Torry ledet VGs overgang til det digitale markedet, en jobb som ble lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. I 2017 ble han direktør for Schibsted Norge.

Han er langt over gjennomsnittlig oppdatert på medier både i Norge og internasjonalt. Han er en dyktig foredragsholder for mediebransjen, og en venn av Hitra-Frøya.

Her er hans gratulasjon til jubilanten: Det er ikke slik at jeg leser Hitra-Frøya til daglig. Jeg har faktisk aldri vært på noen av øyene. Men jeg har sittet i nok juryer, og sett nærmere på Hitra-Frøya i andre sammenhenger, til å kunne fastslå at det er en lokalavis av høy kvalitet. Dere kan foruten av å være en “stolt øyværing” også være stolt av det dere får til. Gratulerer med jubileet, og tenk så gøy de neste 50 skal bli!

Jeg er innom Hitra-Frøya fire til fem ganger daglig, og det er den eneste lokalavisa jeg abonnerer på.

Det er kjempeviktig at vi har en avis som stiller de kritiske spørsmålene, ikke tar noen roller, og fungerer som et uavhengig medium.

Guri Kunnas tø este og suppekonkurranse

Navn: Kanokkon Chaiyason

Bosted: Fillan

Jeg leser avisen mye på grunn av trafikkmeldinger. Disse får jeg gjerne via Facebook eller via appen til avisen med pushvarsler. Jeg er også glad i å lese saker om skolen, for eksempel nå når dere skrev om Guri Kunnas tøffeste. Det jeg ikke leser er runddager og jubileumsstoff. Skal jeg trekke frem en sak jeg husker godt må det være når vi vant en suppekonkurranse i 9. klasse som avisa skrev om.

Liker å lese om andre bedri er

Navn: Silje Stokkvik

Bosted: Sistranda

- Det har vært to travle år med egen bedrift, og derfor har det ikke blitt så mye tid til overs til nyheter, men jeg er innom lokalavisa hvis det skjer noe.

Jeg får også opp nyheter fra Hitra-Frøya via Facebook og trykker meg innpå når det dukker opp noe interessant.

Som selvstendig næringsdrivende synes jeg det er artig å følge med på andre bedrifter i Øyregionen.

Jeg blir motivert når jeg ser at de gjør det godt.

Jeg har selv vært i avisa i forbindelse med etableringa av Blomsterhavet. Det er litt over to år siden jeg overtok blomsterbutikken på Stjernesenteret og ett år siden jeg åpnet på Hitra, og det er alltid fint å minne folk på at vi er her.

Skjer det noe i øyre a så synes jeg dere skal være der

Navn: Vidar Oskarson

Bosted: Mausund

– Jeg har et bra forhold til avisa. Jeg har alltid abonnert på Hitra-Frøya, også da vi bodde i byen, og er en ivrig leser. Det er viktig å få med seg nyhetene, og Hitra-Frøya har bestandig vært avisa vi har bladd opp i først. Nå har jeg blitt en moderne mann, så jeg har ikke avisa på papir lenger, men jeg liker egentlig alt som har med papir å gjøre.

Dere dekker stort sett alt som skjer. Om det er en undulat som har stukket av på Kverva eller om det gjelder de større sakene som omhandler regionen jeg bor i, men dere kunne vært tettere på øyrekka. Jeg blir litt provosert når dere ringer meg for å be meg om å ta et bilde for dere. Å ta båten utover til Mausund tar bare tjue minutter en vei. Jeg skjønner også at dere har en hektisk hverdag, men skjer det noe i øyrekka så synes jeg dere skal være der.

Av minneverdige saker så husker jeg da den nye ferjeforbindelsen mellom Dyrøya, Mausund og Sula ble åpnet i 2006. Da ble hver bokstav grundig lest. Tunnelåpninga mellom Hitra og Frøya kommer som en god sak nummer to.

Hver søndag leser jeg

Hitra-Frøya for 20 år siden

Navn: Tage Johannnes Broholm

Bosted: Dolmøya

– Jeg leser Hitra-Frøya nesten hver dag på nett fordi jeg ønsker å få med meg det som skjer i Øyregionen. Og hver søndag leser jeg Hitra-Frøya for 20 år siden.

– Du var jo ikke gamle karen selv den gangen. Hvorfor leser du spalten fast? – Fordi det er artig å se hva som foregikk den gangen og hva som har skjedd de siste 20 årene. Ellers er jeg interessert i saker som fanger blikket og saker der nyoppkjørte sjåfører får bøter eller mister kortet. Jeg jobber innenfor akvakultur så de sakene er jeg også opptatt av. For noen år siden var jeg lærling på en fiskebåt og var med i et av Øymagasinene. Jeg husker også at jeg fulgte med på det som ble skrevet om vindkraftmotstanden på Frøya, og husker særlig godt det som handlet om hærverket som ble gjort. Det gjorde ikke godt inntrykk på ungdommene.

– Sakene er godt fordelt me om Hitra og Frøya, men vi synes de viktigste nyhetene er fra vår egen hjemplass

Navn: Øystein Slettun og Grethe Aursøy Bosted: Mausund

– Vi leser avisa både på nett og papir. Vi syns lokalavisa er viktig og vi leser alt som står der. Vi synes sakene er godt fordelt mellom Hitra og Frøya, men synes selvfølgelig at det viktigste er nyhetene fra vår egen hjemplass. Noen av sakene vi husker best er åpninga av tunnelene, det hadde utrolig mye å si for Øyregionen. Vi husker jo tida da man måtte bruke ferje og båt for å komme seg hit.

– Når papiravisa i e kommer, blir jeg sku a og li sur

Navn: Herdis Strømsvik

Bosted: Fillan, men opprinnelig fra Barmfjorden

– Jeg har vært av og på som HitraFrøya-abonnent opp gjennom årene. I 20 år bodde vi i Trondheim, men de syv siste årene har jeg bodd på Hitra helsetun og vært fast leser av lokalavisa. Jeg abonnerer også på Adresseavisen. Akkurat nå er svigersønnen min ute og reiser, men jeg bruker å spare papiravisa så han får lese den når de kommer hjem igjen. Jeg er ikke på internett, men de lokale nyhetene leser jeg. Jeg har også drevet og løst kryssordene, og er akkurat ferdig med gårsdagens.

For mange år siden jobbet jeg som sentralbordbetjent i Televerket på Hitra. Da var jeg også oppdatert på det som skjedde, ja, men vi hadde taushetsplikt og kunne ikke prate om det.

Når papiravisa ikke kommer, blir jeg skuffa og litt sur. Grunnen til det er at jeg liker spesielt godt å sjekke om det er noe jeg kan være med på av arrangement. Det betyr mye for meg.

Historien bak «Hitra, Frøya og Fjellværøya»

Marcin Szpryngiel

Bjørn Fjelvær skapte en melodi på 80-tallet som skulle hedre Dolmøy ILs fotballprestasjoner, men melodien fikk et helt annet liv da Fjellværøybrua åpnet. Slik ble en ubrukt fotballsang en hyllest til Hitra, Frøya og regionens forbindelser.

En melodi med fotballrøtter På 80-tallet var Dolmøy IL regionens ubestridte fotballag. Det inspirerte Bjørn Fjeldvær til å komponere en melodi som skulle hedre laget. – Jeg laget melodien som en hyllest til Dolmøy IL, men følte

1990: Enstemmig Storting sier ja til fastlandsforbindelsen. Arbeidet starter.

den var for vakker til å brukes i den sammenhengen. Derfor ble den liggende, forteller Fjeldvær.

Melodien, som skulle vært et heiarop for fotball, ventet på sin rette anledning til å skinne.

Et nytt liv ved broåpningen Flere år senere, i 1992, ble

1991: Frøyfart settes inn som passasjerbåt i øyrekka

Fjeldvær spurt om å lage en sang til åpningen av Fjellværøybrua. Det var da han kom på melodien fra Dolmøy-tiden. – Den passet perfekt, men jeg visste at brua bare var én del av Fastlandspakken. Jeg skrev en tekst som inkluderte både Fjellværøybrua, Hitratunnelen og Frøyatunnelen, sier Bjørn.

1991: Egil Hestnes (Hitra) og Jan Otto Fredagsvik (Frøya) blir gjenvalgt som ordførere

Bjørn Fjeldvær.

Sangen fikk navnet «Hitra, Frøya og Fjellværøya» og ble en suksess fra første tone. Bjørn ble invitert til å spille den på åpningene av både brua og tunnelene, og melodien ble raskt et symbol på regionens nye forbindelser.

Kassettutgivelse og telefonkaos

Sangen ble gitt ut på kassett og fikk raskt oppmerksomhet. Den ble nominert som nykommer på Trønder Radio, en populær radiokanal som lot lyttere stemme på favorittsangene sine. Men entusiasmen fra Hitra og Frøya skapte uventede problemer.

– Plutselig var telefonnettet på Hitra og Frøya sprengt. Folk ringte inn samtidig for å stemme på låta, og systemet klarte ikke å håndtere det, sier Bjørn og ler.

Første runde endte uten seier, men etter at telefonsystemet ble styrket, strømmet stemmene inn. Ikke bare vant sangen runden –året etter ble «Hitra, Frøya og Fjellværøya» kåret til Årets sang på Trønder Radio. – Det var ganske surrealistisk. Tenk at min sang slo DDE, sier Bjørn med et smil.

En uventet blomsterhilsen

På den tiden bodde Bjørn og familien i Trondheim, men sangens suksess nådde hjem til øyene. En dag banket det på døra, og utenfor sto Egil Hestnes, den daværende ordføreren

på Hitra, med en blomsterbukett i hendene. – Det var skikkelig stas, avslutter Bjørn

En 26 år gammel Bjørn Fjeldvær forteller i lokalavisa at han vil satse på musikken.

Hitra, Frøya og Fjellværøya

Tekst og melodi: Bjørn Fjeldvær

Om du tar dæ ein tur langs med kysten fra skjærgård'n i sør og oppover mot nord Før du kjem halvveis så møte du på øya der folket mett bor

Som ei hildring i soloppgangen ho ønske dæ vel i havn

Vi trives så godt med å bo her i lag og øygruppa æ står og søng om i dag

Refreng

Det e Hitra, Frøya og Fjellværøya perla i Trøndelags kystparadis

Kom te Hitra Frøya og Fjellværøya i solgangsbris

Vi e et folk i fra havet

men innover øya e skogen grønn

Der sprett både rådyr og hjort og ein hare ja natur'n på Hitra e skjønn

Og utover åpne havet sjer vi sola går ned i vest

Byliv e godt og syden e bra men æ veit at plassen vi like oss best

Refreng

Ja vi e er folk i fra havet men innover øya e skogen grønn

Der sprett både rådyr og laks og ein hare ja natur'n på Frøya e skjønn Og utover åpne havet sjer vi sola går ned i vest

Byliv e godt og syden e bra

men æ veit at plassen vi like oss best

Refreng

Ja Hitra, Frøya og Fjellværøya perla i Trøndelags kystparadis

Kom te Hitra Frøya og Fjellværøya i solgangsbris

Hør sangen på Spotify her:

1991:

Fem nye eldreboliger innvies i Kvenvær.

1992: Nyttårorkanen hadde råker øyregionen sterkt

Bjørn Fjeldvær holder den første utgaven av sangen, som ble gitt ut på kassett.

Hjemme i stua sammen med mamma og søster, der teksten til «Hitra, Frøya og Fjeldværøya» fikk sin finpuss.

Sammen var de dynamitt

De to ordførerne stod fremst i kampen for fastlandsforbindelse.

26 år etter at de saget over en planke for å markere at brua over til Knutshaugen på Dolmøya var åpnet, står Jan Otto Fredagsvik og Egil Hestnes igjen på toppen. Denne gangen kan de kikke ned på et stort antall kjøretøy på vei både inn og ut Frøyatunellen.

– Vi hadde jo folket med oss. Så da hadde det ikke noe å si at vi kom fra ulike partier. Det er imponerende å se hvordan utviklingen har skutt fart, forteller Egil Hestnes.

– Vi sa jo at det ville føre til ei ny tid, men det var vel ingen av oss som så for oss hvor mye fastlandsforbindelsen skulle bety for Øyregionen, erkjenner Jan Otto Fredagsvik.

1992: Bruforbindelsen til Fjellværøya, åpnes 10. juli av statsråd Kjell Opseth.

Kjempe sammen

Hestnes og Fredagsvik, de to politiske kjempene mimrer villig tilbake til slutten av det forrige århundret. Både på Hitra og Frøya kjempet man mot fraflytting, og eneste måte å komme seg til og fra fastlandet, eller mellom øyene var med ferje.

Kampen for å få en fastlandsforbindelse startet mange år tidligere. Men, tungrodde politiske prosesser førte til at man enda ikke hadde fått hverken vei eller tunnel til fastlandet da Egil Hestnes ble valgt til ordfører på Hitra i 1988.

På Frøya hadde Jan Otto Fredagsvik samme høst fått overlevert ordførerkjedet.

– Jeg hadde knapt rukket å

sette meg ned i ordførerstolen da det kom en telefon fra Hitra. Det var Hestnes som sa at nå måtte vi kjempe sammen om å få fastlandsforbindelse, forteller Fredagsvik.

De to herrene reiste til Stortinget der de la fram saken for samferdselskomiteén der Hanna Kvannmo var en av medlemmene. Og selv om de to ikke hadde skjønt det selv, hadde de klart å overbevise politikerne. De valgte å prioritere fastlandsforbindelsen, og Hestnes erindrer følgende kommentar fra Kvannmo:

– No har dæm sagt det, så no kan dåkker reis heim, gutta.

– Mistet all motstand

De to var positivt overrasket, og reiste hjem til Trøndelag for

1993: Kystekspressen åpner båtruta Trondheim – Kristiansund. Nye hurtigbåter.

å forsette kampen.

Men, i Trøndelag var det ikke alle som var like fornøyd med prioriteringen. Blant annet vegdirektør Søfteland, men også NHO mente at det som ble kalt Trondheimspakken måtte prioriteres.

– Sivert Grøntvedt ble så forbannet at han meldte seg ut av NHO med beskjed om at hvis de ikke forandret mening var det «takk for meg», forteller Fredagsvik.

– Og Søfteland ble invitert på middag med skrei, rogn, lever og akevitt. Etter andre gangs forsyning mistet han all motstand, humrer han videre.

Fastlandsstafetten

I 1989 stakk Fredagsvik en dag innom kontoret til Kåre Midtsi-

1993: Aunøya blir barnevernsinstitusjon.

Sølvi TJ Næss

Valgseier for de to tunnelkameratene

Det er ikke ofte Hitra-Frøya har brukt avistegninger, men etter valget i 1991 leverte signaturen Tor J denne. Da var det klart at Hitras høyreordfører Egil Hestnes hadde vunnet tillit for fire nye år som ordfører. Det samme gjorde AP-ordfører Jan Otto Fredagsvik på Frøya.

«En er rød og en blå, men det er utenpå. Ulikheten er der. Men ellers marsjerer de i takt, ingen ved siden og ingen over...» står det i teksten. Tittelen på saken var "Sammen er de dynamitt".

Egil Hestnes og Jan Otto Fredagsvik marsjerte i takt for fastlandsforbindelsen (Faksimile fra Hitra-Frøya 13. september 1991)

an junior på vei til jobb. Der kom det opp en idé. Hva med å organisere en stafett fra Frøya til Stortinget i Oslo for å skape blest om saken? Ideén til fastlandsstafetten var født. Kollega Hestnes på Hitra tente på ideén. NAF-boka ble studert og en plan ble lagt.

De sendte brev til ordførerne i alle kommunene de skulle springe gjennom, i håp om å få støtte i form av underskrifter. Stafetten skapte et voldsomt engasjement.

Fastlandsstafetten startet ved rådhuset på Frøya. Den hadde hundre etapper, og varte over tre dager. Fredagsvik forteller humrende at en av ordførerne langs ruta ble «bestukket» med laks for å gi øyværingene sin underskrift.

Selv var Fredagsvik med på fire etapper, mens Hestnes var med på «sjarmøretappen» inn mot stortinget. De forteller at selv om de ankom Oslo på en lørdag var flere politikere møtt fram for å møte stafettgjengen.

– Det finns til og med et bilde av SV’s Erik Solheim der han står foran Stortinget med en plakat der det stod «Ja til fastlandsforbindelsen», erindrer Hestnes.

Det kom også innslag om

stafetten og fastlandsforbindelsen på Kveldsnytt samme kveld.

Folkemøte og demonstrasjonstog I 1990 ble de første summene til fastlandsforbindelsen bevilget.

Det førte til Fjellværøyforbindelsen kunne åpnes 10. juli 1992.

Hestnes erindrer at engasjementet for fastlandsprosjektet var stort. En av lærerne på skolen i Knarrlagsund hadde sagt at han ikke skulle klippe håret før det var bru over til Fjellværøya. Dagen brua ble åpnet, forsvant hestehalen til Haldor Hammerhaug.

Fredagsvik og Hestnes forteller at det var ikke alle som var like begeistret for at Øyregionen skulle knyttes tettere mot fastlandet.

– Det var noen som ga inntrykk av at det var stor motstand. Det ble til og med arrangert både folkemøte og demonstrasjonstog, forteller Hestnes. Men, egentlig tror jeg så godt som 90 prosent av øyværingene var for prosjektet.

Åpnet av kong Harald Julegaven til øyværingene kom 8. desember i 1994. Da ble Hitratunellen åpnet med

1993: Alle elevene på Fjellværsøya og Ulvøya får Gammelsætra som skolested. Knarrlagsund skole overtas av barnehagen.

brask og bram. Ved åpning var den da verdens dypeste undersjøiske tunell.

Åpningen på Sandstad ble utført av Kong Harald. Det var satt opp flere busser for publikum, og det ble arrangert tunnelmarsj.

– Snillfjord-ordføreren Kåre Berdal sørget for at det også ble en egen åpningsseremoni ved tunnelåpninga på Hemnskjel da kongen var på retur til Hitra. Kongens signatur er å se på stein ved inngangen til Hurtigbåtterminalen på Sandstad, forteller Hestnes.

Etter åpninga av Hitratunnelen skulle det bli noen skjær i sjøen for fastlandsprosjektet

Den planlagte traseen for Frøyatunnelen med tunnelåpning i Gjevika på Hamarvika hadde for dårlig bergkvalitet. Etter noen år ble det funnet en ny trasé.

Fredagsvik forteller at brua over Dolmsundet ble en helt egen historie.

Den skulle i utgangspunktet gå øst for Kvernhnusvik skipsverft og påbegynnes samtidig med Frøyatunnelen dersom finansiering kom på plass.

– Lokalavisa viktig

Seks år senere, 23. juni år 2000 åpnet Frøyatunellen og ble dermed avslutningen på fastlandsprosjektet.

Fredagsvik og Hestnes forteller at lokalavisa hele tiden fulgte godt opp med stoff om framgangen for fastlandsforbindelsen, og var en viktig støttespiller i form av å informere øyværingen om hva som skjedde.

Det var også der de største diskusjonene for og imot forbindelsen gikk.

De to mener det var veldig viktig for lokaldemokratiet at lokalavisa var på plass og fanget opp stemningen og engasjementet blant hitter- og frøyværingene.

– At vi hele veien hadde ei lokalavis som var oppegående og sørget for informasjon til folket på en grei måte, var til utrolig hjelp og støtte også for den politiske jobben lokalt i kommunene, i fylkeskommunen, men også sentralt i storting og regjering, sier Hestnes.

– Store protester fra verftets ledere, og etter hvert også politikerne på Hitra, gjorde at det ble utredet en annen trase med kryssing av sundet vest for verftet, forteller Fredagsvik. – Men da det ble oppdaget et hubroreir i den traseen, ble den ikke godkjent av daværende samferdselsminister Erik Solheim. Det skjedde etter at Hitras ordfører Ole Haugen sendte ham et bilde av hubroreiret med to unger. Da ble det nei fra Solheim og vi fikk brua der den ligger i dag.

1994: Frøya Historielag ble stiftet

1995: Hitra-Frøya starter tradisjonen med å dele ut julestjerne til hverdagshelter

Den sterkeste orkanen i manns minne

Det ble meldt inn omkring 550 orkanskader på Frøya og Hitra etter nyttårsorkanen i 1992.

Det ble en vindfull start på året 1992. Nyttårshelga slo en kraftig orkan til mot nordvestkysten, noe øyværingene også fikk merke.

Telefon- og strømnettet brøt sammen, trær knekte som fyrstikker, hustak ble flerret av, bygninger raste sammen og naust blåste på sjøen.

Orkanen ble karakterisert som den sterkeste i manns minne, og fra Frøya og Hitra ble det meldt omkring 550 orkanskader til en verdi av til sammen 21 millioner kroner.

1996: Johan G Foss går ut og krever at man må slutte å plante sitkagran på Frøya

Mistet fiskebåten under storstormen

Johan M. Lervåg var en av de som opplevde at uværet ble kostbart.

Han hadde sjarken sin liggende ved kai i Fillan, og den slo så kraftig mot kaikanten at det ble slått hull i plastskroget. Båten tok inn vann, og det var umulig å redde den før den gikk til bunns.

Lervåg kunne fortelle til lokalavisa at båten ikke var forsikra, og han regnet med at det ville koste han rundt

1998: Hitra Apotek og Bandasje åpner i februar.

50.000 kroner å få båten i sjødyktig stand igjen.

– Men settes i stand det skal den, konstaterte Lervåg.

Ødelagte fly og bygninger Lokalavisa kunne også rapportere om en rekke andre skader rundt omkring i Øyregionen:

• På Frøya blåste taket av Klubben forsamlingshus og på Sistranda fikk vinden fatt i taket på BIO-senteret noe som førte til veistenging i omkring 3 timer på grunn av faren for

at biler skulle bli truffet av løse plater.

• På Kverva rev vinden ned en enebolig som var under oppføring. Samme skjebne fikk den påbegynte barnehagen på Nesset. Vinden reiste også med både vegger og grunnmur på lagerbygninga til Aug. Faxvaag på Kvenvær.

• Den kraftige vinden førte også til at hangaren ved flyplassen på Flatval falt sammen og ødela to fly som sto parkert der.

• I Fillan fløy det takstein fra

1999: Minneåret - hundre år etter Titranulykka ble markert med mange arrangementer. Kongen besøkte Frøya

Klubben grendahus fikk store skader som følge av uværet.

Cecilia Brurok

Johan M. Lervågs sjark ble ødelagt under nyttårsorkanen, og på bilde ser man tydelig hullet i skroget.

Sparebankbygget og knuste tre av de store rutene i Bergheim Gartneri rett over riksveien. Lensmannsbetjent Arild Sollie kunne fortelle til lokalavisa at han hadde fått en takstein gjennom bakruta på bilen sin da han kjørte gjennom Fillan sentrum.

• På sykehjemmet på Hamarvika flyttet man pasientene ut i korridorene da man fryktet at gjenstander skulle komme gjennom vinduene.

• På Sula ble det målt vindstyrke til 62 knop før strømmen forsvant. Senere økte vinden, og trolig var vindstyrken oppe i over 80 knop, som tilsvarer over 38 meter pr. sekund.

Flere oppdrettsanlegg ble tatt av stormen.

Blant annet Strand & Sandviks oppdrettsanlegg på Sandstad.

300.000 rømte laks Oppdrettslaks for flere millioner kroner gikk også tapt som følge av stormen 1. nyttårsdag.

På Innhitra ble to anlegg ødelagt. Det ene var Astors anlegg i Hestvika og det andre var Strand & Sandviks oppdrettsanlegg på Sandstad.

Også for Bogøyfisk på Bogøyvær gikk det galt. Her rømte 40.000 fisk som følge av stormskadene.

– I underkant av 300.000 oppdrettslaks har rømt fra mærene i Frøya og Hitra kommuner, opplyste Egil Postmyr hos fiskerisjefen i Trøndelag et par dager etter nyttårsorkanen.

Vinden reiste med både tak og grunnmur hos Aug. Faxvaag på Kvenvær.

Både fritids- og yrkesbåter fikk merke orkanen.

I 1995 annonserte Hitra-Frøya for første gang etter lokale hverdagshelter. Siden da har vi hvert år delt ut julestjerne i desember.

Historien om «Hitra-Frøyas Julestjerne»

I desember 1995 startet en ny tradisjon i lokalavisa Hitra-Frøya. Spalten «Hitra-Frøyas Julestjerne» ble introdusert som en hyllest til hverdagsheltene i øysamfunnet. Det var en invitasjon til leserne om å nominere personer som hadde gjort en forskjell i lokalmiljøet gjennom året.

Tradisjonen har siden blitt et populært innslag i adventstiden for mange i regionen. De første to julestjernene ble delt ut til Hitra-Frøyas papiravis den 8. desember 1995. Geir Nilsberg fra Knarrlagsund ble tildelt en av disse.

Som lege var Nilsberg kjent for å ta seg tid til pasientene sine og vise en omsorg som gikk langt utover det vanlige. Tipset kom fra Ragnhild Sæther, som mistet sønnen sin det

året. Geir Nilsberg holdt kontakten med familien Sæther gjennom hele året og ga dem støtte i en vanskelig tid. «Dette har hjulpet oss mye i den vanskelige tiden,» uttalte Sæther til avisa. Geir Nilsberg selv var rørt over oppmerksomheten og beskrev det som «en koselig overraskelse».

Jarle Stavnesli fra Gurvikdalen på nord-Frøya fikk den andre «Julestjernen». Han ble nominert av Walter Sandvik,

som beskrev ham som «et unikum som hjelper alle i hele bygda». Jarle var kjent for sin hjelpsomhet, spesielt overfor eldre og syke. Han syklet lange avstander for å handle og besøke sykehus på vegne av naboer og venner. «Jeg føler meg ikke som noen hverdagshelt, jeg gjør bare det jeg liker og trives med,» sa Jarle beskjedent.

En tradisjon som lever videre I dag er «Hitra-Frøyas Julestjerne» en elsket tradisjon som har løftet fram utallige hverdagshelter fra øyregionen. Spalten minner oss om viktigheten av fellesskap og små handlinger som gjør en stor forskjell. Den setter fokus på de usynlige heltene som med sin omtanke og innsats gjør øysamfunnet til et bedre sted å bo.

Maiia Bondarchuk

Mona delte ut lokalavisas første julestjerne – nå får hun den selv

Mona Skarsvåg skulle egentlig bli journalist, men kjærligheten førte henne i en annen retning. Nå mottar hun en julestjerne for sitt mangeårige engasjement i teaterlivet på Frøya.

Det er Aud Karin Bogøy som har nominert Mona til utmerkelsen:

– Hun har vært en stor bidragsyter i teaterlaget helt siden hun var ei lita jente, forklarer Aud.

Mona selv er rørt og takknemlig. Etter mange år i helsevesenet valgte hun å ta spranget inn i kulturlivet på Frøya også jobbmessig. Hun har vært en del av Teaterlaget siden 1990-tallet.

– Jeg har vært med på alt fra revyer og forestillinger som Maren, til å organisere skuespill på skolene. Det har vært mange oppgaver, men jeg stortrives, sier Mona med et stort smil.

Engasjement for barn og unge

Hun er spesielt opptatt av å støtte barn og unge i deres utvikling gjennom skuespill.

– Det er fantastisk å se barn som i starten ikke tør å delta, men som til slutt nesten ikke vil gå av scenen. Det gir en glede som ingen lønn kan erstatte, forteller hun.

Mona trekker også frem hvordan teateret har hjulpet henne personlig.

– Jeg var sjenert før, men teateret lærte meg å gå ut av komfortsona. Jeg ser også

mange voksne vokse gjennom å delta i teaterlaget. De tror kanskje de blir med bare for det sosiale, men oppdager raskt at de utvikler seg både på scenen og som mennesker, sier hun.

Et liv i kulturen

Mona har også selv delt ut julestjerner tidligere, men denne gangen er det hennes tur.

– Skal jeg få denne? utbryter hun overrasket når hun mottar prisen.

Hun reflekterer over veien hun har gått:

– Jeg hadde planlagt å bli journalist og flytte til Volda etter praktikantjobben i Hitra-Frøya, men kjærligheten førte meg en annen vei.

Nå jobber hun som kulturkonsulent på Frøya og har opplevd mye spennende gjennom jobben.

– Det at Frøya har blitt «filmøya» er utrolig stort. Jeg får jobbe i en bred bransje med varierte oppgaver og møte mange ulike mennesker.

Selv om hun nå har gått fra å være leder til styremedlem i teaterlaget, savner hun å stå mer på scenen selv.

– Jeg rekker ikke alt, men teateret vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, avslutter Mona.

I 1995 delte Mona Skarsvåg ut Hitra-Frøyas alle første julestjerne. Nå før jul mottok hun selv julestjernen for sitt engasjement for teatermiljøet på Frøya.

Tonje Selvåg

Makan til hårklipp!

– Makan til åpning har jeg aldri vært med på før, utbrøt samferdselsminister Kjell Opseth som sammen med Arne Nilsen klippet håret av Haldor Hammerhaug fra Fjellværøya i forbindelse med åpninga av Fjellværøyforbindelsen i 1992.

Haldor Hammerhaug sa i 1984 at han ikke ville klippe seg før brua var en realitet, og dette utsagnet hadde ikke blitt glemt.

– Det hele begynte som en fleip, og etter hvert ble det bare slik, forklarte Haldor og tok et godt tak i døtrene sine, Monica og Grete.

«Frisørmester» Kjell Opseth og hans assistent Arne Nilsen, bruas «far», våget ikke å ta alt håret fra Haldor. 15–20 centimeter ble det, men da gjensto det fortsatt å ferdigstille flere etapper av fastlandsforbindelsen.

Feiret tunnelen med eget magasin

Hitratunnelen ble åpnet av Kong Harald 8. desember 1994.

Hitra-Frøya ga ut et eget fastlands-magasin i den anledning. En av overskriftene i magasinet var «8. desember - en ny tidsregning for øyregionen»

Statens vegvesen slo på stortromma, og rykket inn en tosiders gratulasjonsannonse i «Fastlands-avisa», som kom dagen etter selve tunnelåpningen.

Tommy og Heidi satsa på Sauøya

Tommy og Heidi Rodahl flytta fra Østlandet til Sauøya i Froan på slutten av 80-tallet. Der tok de over drifta av fiskmottaket på øya.

Men i samme tida som de kom flyttende, ble det bestemt at det skulle satses på å bygge fiskmottak på naboøya, Sørburøya. Bakgrunnen for saken i 1990 var at paret på Sauøya mente seg motarbeidet av kommunen, siden kommune støttet opp om etableringen på naboøya. Det lå i kortene at det ikke var grunnlag for å ha to fiskmottak i Froan.

faksimile fra Hitra-Frøya 12. januar 1990.

Da Marie fikk allergisjokk, og ble beroliget av kongen

I 1999 markerte Frøya kommune «Minneåret» for Titranulykka, da det var 100 siden en av Norges største sjøulykker hadde funnet sted.

Det var flere større arrangementer, og den 13 oktober besøkte Kong Harald Frøya. Her fikk han med seg Titranspelet som ble satt opp i bakken ved kapellet på Titran. Kongens vert både på Titran og under festmiddagen var kulturkonsulent Marie Teigås Haugen.

Men under middagen holdt det på å gå galt med kongens borddame. Maria er sterkt allergisk, og hadde på forthånd varslet at hun ikke måtte få trollkrem til dessert, da den inneholdt egg, som var livsfarlig for henne. Men ingen hadde tenkt på at forretten også kunne inneholde egg.

Bare etter to biter av forretten hjortepate reagerte hun. Legevakta ble varsla, og hun måtte komme seg ut av lokalet. Hun fikk ei sprøyte ganske kjapt, og med det var hele anfallet overstått.

Hun fortalte til Hitra-Frøya at da de hun kom tilbake til bordet, så kunne de fleipe om hele hendelsen.

Anna Post takket for seg

Etter 50 år i postverket, var Anna Post (eller Anna Hansen som hun egentlig het) en institusjon på Sistranda.

Anna hadde vokst opp på postkontoret, og hun forteller at hun fikk postarbeidet inn med morsmelka.

Lokalavisa hadde i 1997 et større portrett av den da ferske pensjonisten.

– Ja, vi hadde mye artig med det, gjennom hele resten av middagen. Kongen sa at jeg ikke hadde noen grunn til å være redd for å segne om ved siden av han. Han skulle nok ha klart å hjelpe meg ut i friskluft, fortalte Marie Teigås Haugen til lokalavisa.

Fant luftgeværkule i berlinerbollen

– Jeg trodde at jeg nesten var i ferd med å tygge av meg tanna, fortalte Ketil Iversen til Hitra-Frøya i 1992.

Han hadde kjøpt inn berlinerboller tidligere på dagen i en dagligvareforretning på Sistranda, og skulle kose seg med baksten.

– Jeg var nesten ferdig med å spise opp bollen da jeg kjente noe hardt. Ved nærmere undersøkelse så jeg til min forskrekkelse at jeg hadde bitt over ei luftgeværkule.

Kula var flattrykt, men opprinnelsen var ikke til å ta feil av. Det kunne både Iversen og lokalavisas journalist bekrefte.

Hitrabakst leverte alle berlinerbollene til Øyregionens dagligvareforretninger, og Arnold Hjertaas hadde heller ingen god forklaring på hvordan luftgeværkula hadde kommet i deigen.

– Råstoffet er en mulighet, men vi skal nå bli litt mer observante på lignende ting framover, sa han til Hitra-Frøya.

DOLMSUNDET

FIRMATURER & GRUPPEREISER TIL HITRA OG FRØYA!

• Dolmsundet Games & Grill i vår store eventpark med lavvoer og langhuset!

Morsom teambuilding!

God mat • God stemning!

Uformelle firmasamlinger i parken - middag rundt bålet!

• Overnatting i flotte hotellrom og leiligheter - eller samle gjengen i vår luksusvilla Sea Lodge på 400 kvm!

• Ta middagen rundt bålet i våre store lavvoer!

Passer også lokale grupper uten overnatting!

DOLMSUNDET HOTELL TILBYR:

DOLMSUNDET

Sea Lodge

• Dolmsundet Sea Lodge, stor villa på

400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet!

• Flotte hotellrom, leiligheter og hytter

• Gode selskapsmenyer med lokal mat

• Store møterom og gode gruppefasiliteter

PERFEKT FOR STYRE- OG STRATEGISAMLINGER I UFORMELLE OMGIVELSER! Konferansefasiliteter, 5 hotellrom, 14 sengeplasser, store fellesareal, sauna og jacuzzi. Egen flytebrygge.

HELT I SJØKANTEN - VELKOMMEN TIL HITRA!

SEALODGE PASSER OGSÅ PERFEKT TIL

Jubileum • Storfamilien

Styresamling • Vennegjengen

Totalleverandør av elektroinstallasjoner

• Nyinstallasjon • Drift/serviceavtaler • Vedlikehold

• Landstrømsanlegg; prosjektering og utførelse

• Varmepumper

Tlf. 913 20 200 • kyst-elektro.no

Blomster til alle anledninger

Hva med en borddekorasjon til nyttårsbordet eller en bukett til din kjære?

Levering til Frøya, Øyrekka og Hitra.

Bestill på 484 01 100

Sistranda

Åpent 10-17 (10-15)

• Grønnplanter • Sesongplanter • Grønnsaker

Levering Frøya og Hitra

Blomster • Grønnplanter • Sesongplanter • Grønnsaker

GRATULERER

En

gratulasjonshilsen fra Frøya kommune, mulighetens øy, med ønske om nye 50 år!

Blomster

50 øyværinger om sitt forhold til

Hitra-Frøya

– Under kampen for fastlandsforbindelsen spilte Hitra-Frøya en viktig ro e

Navn: Jan Otto Fredagsvik, tidligere ordfører i Frøya kommune

Bosted: Sistranda

Lokalavisenes inntog i øyriket har vært avgjørende for utvikling av lokaldemokratiet. Det har skapt større åpenhet, ikke minst hva angår forholdet mellom befolkningen og kommunene - både politisk og administrativt.

Åpenhet er avgjørende for demokratiet!

Under kampen for fastlandsforbindelsen spilte Hitra-Frøya en viktig rolle. Avisa var tett på alt som skjedde - både lokalt og nasjonalt. Avisa bidro ikke minst til å vektlegge det positive og avgjørende samarbeidet mellom våre tre kommuner og fylkeskommunen.

En artikkel med tittelen «Sammen er de dynamitt» var selvsagt hyggelig lesing for oss ordførere som frontpersoner, men ikke minst viktig for at både næringsliv og befolkning i kommunene også sto samlet om et felles krav:

«Ja, til fastlandsforbindelse NÅ». Det ga aksjonen en solid og avgjørende tyngde! Og tegningen var fornøyelig!

Startet yrkeskarrieren i Hitra-Frøya

Navn: Krister Olsen

Bosted: Trondheim, men oppvokst på Ansnes

– Jeg har et nært forhold til Hitra-Frøya, både fordi den har vært lokalavisa mi og fordi jeg har jobbet der både fast og som frilanser. For meg var Hitra-Frøya starten på yrkeskarrieren. Jeg var med på flyttelasset da avisa flyttet fra Badstuvika til Sandstad tidlig på 1990-tallet, og husker spesielt godt da vinden tok tak i det manuelle logoarkivet og blåste det inn i hekken i redaktørens hage. Det ligger sikkert noen papirlogoer der fortsatt.

– Leser du fortsatt Hitra-Frøya, Krister? – Jeg flyttet fra Hitra i 1995, men abonnerer fortsatt. Leser nok avisa litt mer sporadisk enn før og må innrømme at jeg er mest ivrig på saker fra Hitra. Noen ganger er det litt for fort gjort, men jeg husker akkurat den diskusjonen fra da jeg selv var journalist i avisa. Det var alltid for mye stoff fra den “andre kommunen”.

– Er det noen spesielle saker du husker godt? – Jeg husker godt da jeg og Bjørn Rønningen, som unge journalister, lå i lynget ved Makrellvatnet med stoppeklokker og tok tida på bilene som passerte. Og så skrev vi en artikkel om hvor mange som ikke holdt fartsgrensen over Hitra. Tror det er den eneste gangen jeg har hatt bruk for formelen s = v x t som vi pugget på ungdomsskolen. Og så glemmer jeg nok aldri da jeg laget reportasje fra en revefarm på Frøya. Hovedbildet var av to rever som sto med bakenden mot hverandre og gjorde det som var forventet av dem. Tittelen på saken var “Rev mot rev”. Det var ikke alle som likte det.

Sara husker godt da hun var apeka i avisa

Navn: Sara El Yamani

Bosted: Melandsjø

– Jeg sjekker nettavisen hver dag. Mest for å se om det har skjedd noe det siste døgnet. Jeg er også inne på Instagram og Facebook. Jeg syns også at avisa har god variasjon på hva dere skriver om. Og saker som har engasjert meg særlig i det siste er sakene om Vettastraumbrua i forbindelse med Toppidrettsveka, da jeg bor i dette området. Hvis jeg skal se tilbake i tid er det saken da jeg var apekatt i avisa jeg husker best. Når jeg gikk på Barman skole hadde vi nemlig en musikal der hvor jeg spilte apekatt og lå i en hengekøye.

Navn: Natalja Groholska

Bosted: Fillan

– De e er livsverket vårt og vi har fortsa avisutgaven med arti elen om oss

Min mann og jeg har bodd på Hitra i 15 år og vi har lest avisa i alle disse årene. Først og fremst lærer jeg om hendelser og hvilke nye ting som skjer i Øyregionen fra avisa. På sidene til Hitra-Frøya finner vi alltid noe nødvendig og interessant å lese. Først ser jeg gjennom hele avisen i rekkefølge, men jeg begynner å lese fra den mest interessante artikkelen for meg.

Jeg husker mest av alt da mannen min og jeg ble skrevet om i avisen. Det var veldig hyggelig. For omtrent 6 år siden åpnet vi vår egen butikk «Intermat» og en kafé-restaurant «Fillan Pizzeria», nå er det «Natali Pizzeria». Dette er livsverket vårt, og vi har fortsatt avisutgaven med artikkelen om oss.

– Handy med nyhetsappen

Navn: Sigurd Elias Hestnes Vie

Bosted: Klubben

– Jeg leser Hitra-Frøya hver eneste dag, og synes det er handy å ha nyhetsappen på mobilen. Jeg liker å vite hva som skjer og er ofte innom NRK, Adressa og Hitra-Frøya, sistnevnte fordi jeg liker å vite hva som skjer på begge øyene.

Jeg synes det meste dere skriver er bra og relevant for meg, men dere kunne økt på med flere ungdomssaker, det blir mest voksen-nyheter.

Saker jeg husker godt var da ungdomsskolen flyttet inn i de gamle lokalene til Frøya videregående skole, og vindkraftsaken. Ellers har jeg vært en del i avisa i forbindelse med den omvendte julekalenderen min, men den ble avslutta da jeg startet på videregående fordi det

– Husker godt når tirsdagsavisen med resultatene fra helgens håndba kamper kom

Navn: Trine Nyvold

Bosted: Fillan

– Jeg leser avisa litt sporadisk, mest når det kommer interessante nyhetsvarsel. Har så lenge jeg kan huske hatt et forhold til avisa, siden min mamma jobber der.

Ingen spesiell sak jeg husker. Men husker godt fra før i tiden, når tirsdagsavisen med resultater fra helgens håndballkamper kom. Da så vi alltid etter hvilke lag som hadde vunnet og hvordan vi lå an på tabellen.

Leser avisa daglig og følger med på Instagram

Navn: Ingrid Amalie Eriksen-Støen Bosted: Fillan

Jeg leser avisa mest på nett, også følger jeg med på Instagram.

Jeg syns det er artig å følge med på hva som skjer her ute på øyene, og leser derfor avisa daglig for å se om det har skjedd noe nytt. Jeg husker ikke noen spesiell sak, da jeg leser så

– Dere kan godt skrive mer om vektlø ing

Navn: Rasmus Heggvik Aune Bosted: Mastad

– Jeg blar gjennom nettavisa som oftest når jeg har vært med på noe selv, eller når jeg hører folk snakke om noe eller noen jeg kjenner, og jeg vil vite hva som skjer. Jeg kan ikke si at jeg følger med iherdig, men jeg synes Hitra-Frøya tar opp interessante saker og tema. For eksempel når det er noe kommunen skal gjøre eller når regjeringa har kommet med avgjørelser som også påvirker oss her i Øyregionen. Er det noe dere kan skrive mer om så er det kanskje vektløfting.

Innom Hitra-Frøya daglig

Navn: May Tønder Bremnes

Bosted: Dyrvik

Jeg er innom Hitra-Frøya daglig. Det er viktig at vi har en avis med lokal forankring. Det er jo her lokalbefolkningen kan gå inn og lese nyheter man ikke får andre plasser.

– Bildene gjorde at vi et visuelt inntry av den dramatiske situasjonen

Navn: Beathe Sandvik Meland

Bosted: Hammarvik

Jeg er innom Hitra-Frøya i hvert fall tre til fire ganger om dagen. Det er jo her innbyggerne får nyhetene fra, både de gode og de dårlige.

Jeg husker da det brant på Frøya i 2014. Bildene fra lokalavisa gjorde at vi fikk et visuelt inntrykk av den dramatiske situasjonen. Det gjorde et sterkt inntrykk.

Sensommeren 2003 overtok

Sparebank 1 Midt-Norge Midnor Group AS, fordi de mente selskapet hadde for stor gjeld. I stedet for å slo selskapet konkurs bestemte banken seg for å drive det videre under navnet Nye Midnor AS, før det ble aktualt å selge til Lerøy. Midnor var et av de største oppdrettsselskapene i Øyregionen og hadde slakteri på Dolmøya og videreforedlingsanlegg i Hestvika på Hitra Høsten 2003 var preget av sterke reaksjoner og dramatikk rundt salget av oppdrettsselskapet, og de tidligere eierne Helge Gåsø og Ole L. Haugen prøvde å kjøpe tilbake selskapet uten å lykkes. Konflikten engasjerte både

ansatte, lokalbefolkning og tidligere eiere, som følte at arbeidsplasser og lokal kontroll stod på spill.

Folkeaksjon mot salget I oktober samlet 500 personer seg utenfor bankens fillial i Fillan, der de i protest tok ut symbolske 100 kroner hver. Den 5. november 2003 overleverte over 1000 hitterværinger underskrifter til SpareBank 1 Midt-Norge i protest mot salget av Nye Midnor til Lerøy Seafood Group i Bergen. Folkeaksjonen, ledet av Bror Blichfeldt, uttrykte misnøye med hvordan salget ble håndtert, og hevdet at banken aldri vurderte seriøst å selge bedriften tilbake til tidligere eier Hel-

ge Gåsø.

Blichfeldt mente at SpareBank 1 Midt-Norge hadde drevet et kynisk spill om arbeidsplassene, og aksjonskomiteen presenterte det de anså som dokumentasjon på dette til banksjef Marvin Wiseth. Lokalsamfunnet fryktet at arbeidsplassene i oppdrettsnæringen ville lide under nye eiere uten lokal tilknytning.

Forsinkelser og uenighet

Forhandlingene mellom SpareBank 1 Midt-Norge og Lerøy Seafood Group møtte utfordringer, og avtalen som skulle underskrives i midten av november, ble utsatt. Uenighet om verdsettingen av Nye Midnor førte til at partene måtte

gå tilbake til forhandlingsbordet. Banken og Lerøy satte fristen til 21. november for å finne en løsning, noe som forlenget usikkerheten rundt bedriftens fremtid.

Gåsø trekker seg

Helge Gåsø fortsatte som administrerende direktør i Nye Midnor, men 20 november trakk han seg fra stillingen. Han uttalte at han ikke var bitter, men skuffet over hvordan salgsprosessen hadde vært håndtert. Gåsø antydet at han kunne vurdere å gjeninvolvere seg dersom forhandlingene med Lerøy havarerte.

2000:

2000: 36 omsorgsleiligheter ved «Blåfjell» i Fillan, tas i bruk. Mange eldre flytter inn fra utkantene.

Over 1000 personer protesterte da banken overtok Hitras største oppdrettselskap.

2000: Hitra og Frøya bindes sammen, Frøyatunnelen åpnes 23. juni. Ny tunnelfest.

Helsebussen settes i drift.

Lars Otto Eide

Enige om salg

Den 21. november ble Lerøy og SpareBank 1 Midt-Norge enige om prinsippene for salget. Lerøy betalte 85 millioner kroner for aksjene i Nye Midnor, 20 millioner kroner mindre enn først avtalt. I tillegg fikk banken Lerøy-aksjer til en verdi av

65 millioner kroner. Den endelige avtalen ble signert 27. november, og overtakelsen var planlagt gjennomført innen utgangen av året.

Lerøy Midnor (juridisk navn Lerøy Midt) er i dag Hitras største oppdrettselskap.

Banken solgte seg ut SpareBank 1 Midt-Norge solgte i mars 2004 sine aksjer i Lerøy Seafood Group, som de hadde mottatt som en del av oppgjøret. Banken hadde hatt en eierandel på 5,13 prosent i Lerøy og satt igjen med en

fortjeneste på rundt 19 millioner kroner etter salget. Saksøkte banken I 2006 gikk minoritetsaksjonærene Ole L. Haugen, Alf Hakkebo og Ove Midtflo til sak mot Sparebank 1 MidtNorge:

2001: Ny barnehage innviet ved Strand oppvekstsenter.

2002: Nybåtene ”Ladejarl” og ”Mørejarl” settes inn i rute til Kystekspressen.

2002: Alle ungdomsskoleelevene på Hitra samles igjen ved skolen i Fillan.

Utflaggingen av «Fryseriet»

ga Salmar mulighet til

å satse

Det opplevdes dramatisk da 150 personer mistet arbeidet ved “Fryseriet” i 2003. Men det ga også nye muligheter for vekst i lakseindustrien.

Det var avstand mellom ideologien bak Marine Harvests veivalg og tankene som lå bak etableringen av AL Frøya Fryseri (senere Frøya Fiskeindustri) i 1947. Mens Marine Harvest i 2003 valgte å legge ned fabrikken på Nesset og flytte produksjonen til et lavkostland, var “Fryseriet” opprinnelig et samvirkeinitiativ som skulle styrke lokalsamfunnet og fiskernes økonomiske stilling.Planene om et samvirkeeid fryseri på Trøndelagskysten ble utviklet allerede under andre verdenskrig. Da AL

Frøya Fryseri ble stiftet i 1947, var det med andeler fra 29 lokale fiskarlag fra Frøya, Hitra og resten av Trøndelagskysten. Staten og fiskeriorganisasjonene bidro også for å sikre fiskerne bedre kontroll over omsetningen og en større andel av verdiskapingen. Fryseriet skulle bygges på Nesset, og etter tre års byggeperiode startet prøveproduksjonen av filet av torsk i 1950. Dette markerte starten på Frøya som industrisamfunn.Frøya Fiskeindustri, som fikk dette navnet i 1954, gikk gjennom flere oms-

Torsdag 8. mai kl. 12.00 6 dager igjen!

tillinger. Den første store krisen kom på begynnelsen av 1960-tallet, etter flere år med underskudd. Staten gikk da inn som hovedaksjonær, gjennomførte en gjeldssanering og omgjorde bedriften til et aksjeselskap i 1963. Dette sikret midler til utvidelse og modernisering av fabrikken. På 1970-tallet kom lakseoppdrettet for fullt, og Frøya Fiskeindustri var en aktiv deltaker. På 1980-tallet trakk staten seg ut av fiskeribedriftene, noe som åpnet for storkapitalens inntog. EC Dahl og

Bomstasjonene til Fjellværøy og Frøya legges ned. Bare Sandstad gjenstår. 2003: Hydro Seafood legger ned foredlingen på Nesset, Frøya. 150 mister jobben

Nordenfjeldske tok over eierskapet, og etter hvert ble laks hovedproduktet. I 1993 ble Frøya Holding etablert med Helge Gåsø som direktør, før Hydro Seafood tok over i 1995. Da ble “Fryseriet” en del av et internasjonalt konsern, men med norsk identitet.

Det umulige skjedde I 1997 feiret Frøya Fiskeindustri 50-årsjubileum. I jubileumsboka forfattet av Johan G. Foss og Hans U. Hammer forsøkte forfatterne et tankeeksperiment: Hvordan ville Frøya sett

2003: Hitra Helsetun bygges på sentrumsområdet, åpner i des. 54 sykehjemsplasser.

Trond Hammervik

ut uten Fryseriet? De konkluderte med at det var umulig å forestille seg. Å fjerne 150 industriarbeidsplasser fra et lokalsamfunn med 4000 innbyggere ville ha dramatiske konsekvenser.

Da nederlandske Nutreco tok over i 2000, var salget mer udramatisk, selv om mange på Frøya opplevde tapet av norsk eierskap. Nutreco ble til Marine Harvest, og med vedtaket i 2003 om å legge ned fabrikken og flytte videreforedlingen av laks til Polen, signaliserte Marine Harvest at de ikke lenger ville satse på fiskeindustri i Norge.

Det umulige hadde skjedd. Marine Harvest besluttet å legge ned fabrikken, en grunnpilar i Frøyas industrihis-

torie, for å etablere tilsvarende virksomhet i et lavkostland. Administrerende direktør Marit Solberg forklarte at avgjørelsen skyldtes vedvarende økonomiske tap og lave laksepriser. Ved å flytte videreforedlingen til et lavkostland sparte selskapet 25–30 millioner kroner i lønnskostnader og unngikk tollbarrierer. Marine Harvest fokuserte deretter på oppdrett og slakteridrift i Norge og forsøkte å sikre 400 arbeidsplasser, selv om det var utfordrende å oppnå lønnsomhet.

SalMar planla å doble produksjonen

Samtidig i 2003 planla SalMar en stor utvidelse på Nordskaget for å doble produksjonen,

noe som kunne gi arbeid til rundt 100 av de som mistet jobben hos Marine Harvest. Prosjektet innebar bruk av avansert teknologi for bedre utnyttelse av hver fisk og økt produksjonsvolum. Bedriften estimerte et investeringsbehov på 25 millioner kroner og søkte statlig støtte for å realisere prosjektet. Hvis alt gikk som planlagt, ville Frøya kunne opprettholde sin posisjon som en viktig lakseprodusent og videreforedlingsbedrift.

Tidligere fryseriansatte fikk jobb hos SalMar

I kjølvannet av Marine Harvests nedleggelse fikk flere tidligere ansatte, inkludert Birgit Stordal, ny jobb hos SalMar. Hun var en av 15 Marine

Starten på SalMar-eventyret

En liten notis gir varsler om det som skulle komme

2003 var et kriseår for havbruket, og på Frøya var det Marine Harvests avgjørelse omå å flagge ut foredlingen på «Fryseriet» som ga de store overskriftene.

Likevel er det notis fra juni 2003 som i ettertid kan sees som varselet om ei ny tid forFrøya og hele øyregionen.

Hitra-Frøya hadde solid dekning av Havbrukskonferansen som ble arrangert på Frøyaden 25 juni i 2003. Både daværende Marine Harvest-sjef Marit Solberg (søster til Erna) og Salmarsjef Leif Inge Nordhammer holdt innlegg.

Der Solberg sa at hun ikke hadde tro på framtidig lakseforedling i Norge, sa Leif Inge Nordhammer det motsatte: Hvis forholdene legges til rette, ser Salmar for seg å satse videre på foredling.

Og akkurat det skulle det vise seg at Salmar klarte til fulle.

I 2010 åpnet Salmar det som var verdens største og mest moderne laksefabrikk, Innovamar, på Nordskaget. Bedriften hadde allede da tatt over for «Fryseriet» som Frøyas desiderte hjørnesteinsbedrift.

I dag (per november 2024) har Salmar 950 ansatte bare på Nordskaget. Folk fra 39 nasjonaliteter arbeider der.

Harvest-ansatte som allerede hadde startet i sine nye stillinger, mens SalMar planla å ansette enda flere lokale arbeidere for å erstatte svenske korttidsansatte.

Da hun ble intervjuet av lokalavisa da nedleggelsen ble kjent sa hun: - Er det noen som har bruk for gamle kjerringer som oss da?

Men da det ble klart at hun fikk ny på på Salmar, svarte hun: - Ja, så ble det arbeid på kjerringa, likevel.

Salmar verdsatte den erfarne arbeidskraften fra fryseriet og brukte muligheten til å utvide produksjonskapasiteten. Bedriften prioriterte lokale søkere for å styrke arbeidsmarkedet på Frøya.

Mowi (tidligere Marine Harvest), som i 2003 ikke hadde trua på foredling i Norge, åpna sin topp moderne laksefabrikk på Jøsnøya i år.

2004:

To fotobokser på plass i bunnen av Hitratunnelen.

2005:

Folkeavstemming om vindkraft på Frøya. Det blir ja-flertall med 63 stemmers overvekt . 63 var også antall vindturbiner som lå inn i planene på dette tidspunktet.

2006:

Hitra kommune kjøper 59 dekar av gården Vikan for utbygging av Fillan sentrum.

Agnieszka sku e bare være her én sommer.

20 år senere stortrives hun fortsatt

I 2004 reiste Agnieszka Szpryngiel fra Polen til Hitra for en sommerjobb som produksjonsmedarbeider på krabbefabrikken. Men det som startet som et midlertidig eventyr, ble til et livslangt kapittel i en av Norges mest dynamiske regioner.

2007: Forsnesferga legges ned

2007: Coop Orkla legger ned butikken på Nesset, Frøya

Det var egentlig helt tilfeldig at Agnieszka Szpryngiel (41) havnet på Hitra.

– Faren min jobbet som lærer i Polen sammen med en som hadde flyttet til Hitra allerede på 80-tallet. Gjennom hans bekjentskap fikk jeg vite at Hitramat trengte folk til krabbesesongen. Jeg

2008: Gratis å kjøre Hitratunnelen. Tunnelene er nedbetalt.

2008: Hitra oppretter frivilligsentral. Eldbjørg Broholm blir første leder.

Agnieszka Szpryngiel er blant arbeidsinnvandrerne som ikke bare har funnet seg en jobb, men også et hjem og en fremtid i Øyregionen.

Cecilia Brurok Marcin Szpryngiel

drev og studerte i Polen på den tida, og det å tjene penger her hørtes ut som en god mulighet, sier Szpryngiel.

– Alt var nytt og spennende

Reisen til Hitra var lang.

– Det tok tre dager med ferge, buss og bil før vi var framme. Vi kjørte den gamle veistrekningen fra Orkanger til Hitra, og naturen var utrolig vakker. Jeg kjedet meg ikke et sekund, for jeg var både spent og nysgjerrig på hva som ventet meg her, smiler Agnieska.

Det første året bodde de seks-sju personer sammen i et lite hus i Knarrlagsund.

– Det var trangt, men veldig koselig. Alt var nytt og spennende - både jobben, folket og kulturen. Vi jobbet hardt fra mandag til lørdag, og helgene ble brukt til å feste. Jeg husker spesielt den første sommeren, med midnattssol og vakker natur.

Arbeidsinnvandringen til Norge

De siste par tiårene har Norge opplevd en markant økning i arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa.

I 2004 gjennomførte EU en av sine største utvidelser med ti nye medlemsland. Og da land som Polen, Litauen og Latvia ble en del av det europeiske arbeidsmarkedet, førte det til en betydelig tilstrømning av arbeidssøkere til Norge.

Mange kom for å jobbe i

bygg- og anleggsbransjen, fiskeindustrien og andre sektorer med behov for arbeidskraft.

Har spilt en avgjørende rolle

På steder som Hitra og Frøya, hvor oppdrettsnæringen har hatt en eksplosiv vekst, har arbeidsinnvandrere spilt en avgjørende rolle. Med en økende etterspørsel etter arbeidskraft til produksjon, bearbeiding og eksport av laks, ble disse små øysamfunnene et attraktivt mål for mange.

I dag er mange mennesker med utenlandsk bakgrunn en integrert del av det lokale samfunnet, og deres bidrag har hatt stor betydning for regionens vekst og utvikling.

Ble vant til et liv på Hitra Historien om Agnieszka Szpryngiel illustrerer hvordan arbeidsinnvandrere ikke bare har funnet seg en jobb, men også et hjem og en fremtid i Norge.

– I starten kom vi bare som sesongarbeidere. Jeg skulle fullføre utdanningen min i Polen, men etter hvert begynte jeg å se ting i et nytt lys. Livet går i et roligere tempo her enn i Polen, og det er lettere å ordne praktiske ting som huslån.

Hun møtte også mannen sin Marcin her.

– Han var fra samme by som meg i Polen, men vi hadde aldri møtt hverandre før vi kom hit. Vi planla først å spare penger og flytte tilbake til Polen, men vi ble mer og mer

De gode samtalene med elever på Hitra og Frøya, er blant de minneverdige øyeblikkene som Agnieszka husker best.

vant til livet her. I 2010 kjøpte vi vår første leilighet på Sandstad, og samme dag fikk jeg vite at jeg var gravid. Året etter kom datteren vår Hanna til verden, og da ble vi enige om at hun skulle vokse opp her.

En dynamisk region Agnieszka har erfart på egen kropp hvor mye Hitra har forandret seg på de 20 årene hun har bodd her.

– Det som en gang var et stille sted som mange unge flyttet fra, har blitt en av de mest dynamiske regionene i Norge som folk ønsker å etablere seg i.

Hun sier at det i stor grad er takket være oppdrettsnæringen, men også arbeidsinnvandrere som henne selv og mange andre som har gjort dette mulig.

– Uten oss hadde ikke næ-

Agnieszka Szpryngiel (nummer åtte f.v.) var en av innvandrerkvinnene som møtte dronning Sonja da kongeparet besøkte Øyregionen i juni 2013. På Hitra bodde det 53 ulike nasjonaliteter den gangen.

2008:

Et storsatsende Frøya FK, ansetter Kjell Madsvåg som daglig leder

2009: Hitra kommune tar imot de første flyktningene.

ringen klart å blomstre slik den har gjort. Det gjelder ikke bare laksenæringen, men også bygg- og anleggsbransjen, hotellene og serveringsstedene. De er også avhengig av folk med utenlandsk bakgrunn. Vi utgjør en helt nødvendig verdi for både Norge og regionen.

Mange minneverdige øyeblikk Agnieszka forteller om mange gode minner fra tida på Hitra. – Men hvis jeg skal velge ett, må det være da vi fikk datteren vår, Hanna. Det å følge henne gjennom årene og se hvordan hun vokser opp som et flerkulturelt barn, har vært veldig spesielt. Jeg husker også de gode samtalene jeg hadde med elevene da jeg jobbet ved ungdomsskolen og på videregående. Og selvsagt alle de fine stundene ute i naturen på Hitra og Frøya. Det er opplevelser som sitter dypt i meg.

– Kom og ta sjansen

Agnieszka har også et budskap til de som vurderer å flytte hit.

– Til dem vil jeg si: bare kom og ta sjansen. Hitra og Frøya har mye å tilby, både når det gjelder jobbmuligheter, natur og et godt sted å bo. Det er et sted hvor du kan bygge en fremtid og finne ro i hverdagen.

2009: Frøya kommune har fullført vannverksutbyggingen på Fast-Frøya. Fillingsneset, med 19 oppsittere, er den siste grenda som får vann fra offentlig godkjent vannverk.

To tusen frøyværinger åpna tunnelen

Frøyværingene møtte fram i hopetall til åpninga av Frøyatunnelen 23. juni 2000. De prominente gjestene med samferdselsminister Terje Moe Gustavsen i spissen, kom nesten bort i folkemengden. Turen fram gjennom folkehavet tok tid selv om politiet ryddet veien. Tempoet ble senket av folket som ville trykke hender, og spesielt ordfører Jan Otto Fredagsvik fikk mange tårevåte klemmer.

– Frøyatunnelen er ferdig ett år før tida. Hele fastlandsforbindelsen er ferdig innenfor tidsramma som ble skissert

opp allerede i 1989/1990. Kostnadstallene er på riktig side av det Stortinget ga klarsignal for. Utbygginga av fastlandsforbindelsen er prega av utholdenhet og kløkt fra lokalbefolkninga og alle involverte, fastslo daværende samferdselsminister Terje Moe Gustavsen som fikk æren av å foreta den offisielle åpninga av Frøyatunnelen.

Etter at han gikk ned fra podiet, presset folket seg sammen foran tunnelhullet. Det var nesten ikke tid til å vente til Moe Gustavsen hadde gjort sin æreshandling og skåret over snora. Men

først kom Hitra-ordfører Sigmund Jessen opp av tunnelen slepende på en tjukk trosse. Han slapp løkka tungt rundt en påle på frøyasia.

– Frøya er nå festet til fastlandsforbindelsen, proklamerte programleder Lillian Bremnes gjennom mikrofonen, og folket jublet.

Snora falt for kniven; Frøyatunnelen var offisielt åpnet, og de første bilene kunne kjøre ned i tunnelen.

Faksimile fra Hitra-Frøya, 23. juni 2000:

Døpt med kaffe fra termos

Frøyas høyeste geografiske punkt var navnløst inntil høsten 2009. Da arrangerte lokalavisa en åpen konkurranse hvor leserne både kunne nominere navn og kåre en vinner.

Med over 50 prosent av stemmene ble det klart at Frøyas høyeste topp får navn etter vannet den ligger i nærheten av: Besselvassheia.

Den påfølgende turmarsjen til toppen samlet rundt 70 deltakere, og ordfører Hans Stølan sto for det seremonielle når han døpte toppen.

Slik ble stemmene fordelt:

1. Besselvassheia: 51,3 %

2. Frøyberget: 17.1 %

3. Besselberget 17.1 %

4. Halgeirguten 9.2 %

5. Frøytuva 5,3 %

Faksimile 10. november 2009

Arild hadde flaks

Ti år tidlige hadde en lastebil havna i sjøen ved en sving i Bustlisundet. Sjåføren omkom.

Det var dette Arild Todal tenkte på da han i oktober 2005 kjørte den samme svingen og merka at dette gikk galt. Han og tankbilen kjørte ut og sklei den cirka 20 meter lange skråninga og ut i sjøen

Men Arild var heldigere. Etter å ha sjekket ut for nakkeskader viste det seg at han slapp unna den dramatiske utforkjøringen med skrubbsår og blåmerker.

Faksimile fra Hitra-Frøya 14. oktober 2005

Samarbeidet raknet

Høsten 2003 gikk fem borgerlige partier sammen med ambisjon om å velte APs da 16 år sammenhengende styre av Frøya kommune.

De lyktes i valget, og Venstres ordførerkandidat Arvid Hammernes ble ordfører med støtte fra Sp, Krf, Høyre og Frp.

Men det tok ikke lang tid før de første uenighetene dukket opp og 2005 ble preget av politisk uro.

I januar 2006 kunne lokalvisa fortelle at Høyre og KrF hadde brutt ut av samarbeidsgruppen.

«To og ett halvt år var nok» var overskrifta i lokalavisa, med faksimile fra valgkampen to og ett halvt år tidligere der de fem samarbeidspartiet stod sammen om at «16 år med Arbeiderpartiet var nok».

Arvid Hammernes stod igjen som ordfører med bare et mindretall i kommunestyret å støtte seg til.

SPESIALITET

FIBERARMERT GULV

GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

Pumpe, renne, kran, helikopter... VI REKKER TIL UANSETT! – Vi er totalentreprenør og har alle nødvendige godkjenninger

7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

50 øyværinger om sitt forhold til Hitra-Frøya

– A ære til gründerne, og spesielt Svend

Navn: Torleif Strøm

Bosted: Børøysund

Har vært bedriftsleder for Astor på Hestvika som var mye omtalt i lokalavisa spesielt på midten 90-tallet og utover. Selv om han for lengst har passert pensjonsalder er han fortsatt aktiv i arbeidslivet med eget firma.

– Hitra-Frøya har vært et viktig medium, først for Hitra med Hitranytt, og etter hvert for hele Øyregionen. Her får vi nyheter om både politiske diskusjoner, næringsliv, kultur, idrett og lokalsamfunnet. Den har vært viktig for meningsdannelsen på Hitra og Frøya.

Jeg har jo vært litt i avisa i forbindelse med Astor, og jeg syns lokalavisa har vært korrekt i framstillinga av sakene. Nøktern og saklig.

All ære til gründerne av avisa, og de som har jobbet der i mange år, spesielt til Svend (Sivertsen red.anm.).

Avisa er fortsatt fremtidsrettet og viktig. Jeg leser den hver dag, og jeg tror og håper Hitra-Frøya er en av dem som klarer å beholde papirutgaven også i framtida.

– Sørg for å få representanter fra ere deler av verden og ulike samfunnslag med i avisa

Navn: Gabriëla Lukassen

Bosted: Kverva

– Jeg har et ambivalent forhold til Hitra-Frøya. Den første gangen jeg leste avisa var i 2009 og da fikk jeg et positivt inntrykk. Dere hadde «ungdommens side», og det var artig å lese og fint at dere ga ungdommene en stemme. Under koronapandemien ringte jeg redaktøren og var forbanna. Ekstremt viktig informasjon skal alle ha tilgang til, særlig når det handler om liv og død, og da kan det ikke være bak en betalingsmur.

Jeg skjønner også at folk er interessert i de mest «juicy» overskriftene, men for meg blir det veldig ropende. Jeg ønsker meg saker som er personlige og litt ut av lerretet.

Nå har Hitra-Frøya nådd 50 år og det er en bragd. Videre målsetting bør være å gå dypere inn i saker dere allerede har vært innom. I tillegg er det mulig å lage debatter ut av de vanskelige temaene også. Sørg for å få representanter fra flere deler av verden og ulike samfunnslag med i avisa, uansett om de har klart å oppnå suksess eller ei. Ta vare på de som kommer flyttende til Frøya og Hitra, og synliggjør at de er en del av samfunnet vårt.

Dere kan også sørge for å gi spalteplass til hvem som helst. Kanskje ved å innføre en fast spalte under navnet «fritt ord» eller «hjertesukk». Her kan øyværingene fortelle om sine tanker, hobbyer eller hva de måtte ønske. Da får dere et innblikk i hvordan flere har det her i Øyregionen på tvers av alder , interesser og bosted. Og den som blir intervjuet kan gi ordet videre til neste mann.

– De usaklige kommentarene og personangrepene har vært det verste

Navn: Berit Flåmo

Bosted: Strømøya

Tidligere Frøya-ordfører og rådmann, som har vært mye i avisa og stått i noen ubehagelige mediastormer.

– Jeg har hatt et godt forhold til Hitra-Frøya, og opplevd journalistene som proffe. Jeg har vært i ei utsatt stilling med noen vanskelige saker opp gjennom årene, men jeg har alltid blitt møtt på en menneskelig måte hvor avisa har vært ærlige og fulgt god presseskikk. Når avisa har skrevet om kritikkverdige forhold så har det også vært berettiga. Jeg anser Hitra-Frøya som ei seriøs avis.

– De to tøffeste sakene for min del har vært rådmannsaken og vindkraftsaken, med mye avisskriveri og et stort trøkk via sosiale medier. Meningsutvekslingene har vært en ting og noe man må regne med når man stikker fram hodet, men de usaklige kommentarene og personangrepene har vært det verste. Særlig vondt er det når det går utover familien.

– Saker jeg husker spesielt godt er gladsaker som åpninga av Frøyatunnelen som nyansatt rådmann. Det var en stor dag for frøyasamfunnet, og det samme var det da havmerda til Salmar kom.

– Perioden som ordfører innebar også opp- og nedturer. Det starta med nedlegginga av bankfilialen til Nordea, politikontoret og ligningskontoret, og flyttinga av Mattilsynet fra Frøya, og alt sammen nesten samtidig. Vi var redde for at arbeidsplasser skulle forsvinne så da gikk vi i fakkeltog for å berge noe. Frøya var også en Robek-kommune i starten, men vi klarte å snu skuta.

Jeg tenker ellers at media har en viktig rolle med å ta vare på ytterpunktene våre som øyene i Øyrekka. Samt det å fange opp nyheter og være til stede innenfor det som gjør oss spesielle her i Øyregionen med havet og næringslivet vårt.

Til slutt må jeg få gratulere med 50 år, og jeg håper avisa står bi i 50 år til.

– Jeg leser faktisk alt

Navn: Morten Grindheim

Sted: Bonenget

Jeg leser avisa hele tiden. Jeg leser faktisk alt. Men det jeg er mest interessert i, er politisaker og saker om laksen.

Jeg har selv også vært i avisa mange ganger, og syns det er gøy å være med.

Vi har også et slikt opplegg på skolen hvor vi leser i 15 minutter og snakker om hva vi har lest etterpå.

Jeg leser også avisa frivillig når jeg er hjemme, så det er ikke bare på skolen jeg leser.

– Jeg overtok abonnementet fra min svigerfar

Navn: Kristian Fillingsnes og Anne Martinsen

Bosted: Sistranda

Kristian: Jeg har hatt avisa helt siden den starta. Jeg overtok abonnementet fra min svigerfar.

Jeg sjekker ofte dødsannonser og bursdager. Jeg liker å følge med avisa, men syns flere frøyværinger kan skrive inn.

Anne: Jeg har ikke avisa, fordi jeg leser den til Kristian. Jeg leser ofte bursdagshilsninger og dette er første gangen jeg selv er i avisa.

Bosted: Klæbu

Har vært en lokalavis for meg fordi familien har hy e her på kysten

Navn: Linda Hofstad Helleland

Stortingsrepresentant (H) og tidligere statsråd, med hytte på Hemnskjela.

– Hitra-Frøya har på mange måter vært en lokalavis for meg fordi familien har hytte her på kysten. Og ingenting holder meg mer oppdatert om lokale forhold, og det som skjer av smått og stort enn lokalavisen!

Som politiker har jeg hatt et nært og godt samarbeid med journalistene og fotografene i avisen. Jeg har opplevd de som brennende engasjert i sakene som har vært viktig for lokalmiljøet.

Selv har jeg jobbet mye med saker som har handlet om mer selvråderett og økte muligheter for aktivitet i strandsonen. Jeg husker spesielt en sak hvor avisen ble med ut på båttur utenfor Hitra for å vise hvor lite bebyggelse det var i strandsonen, og hvorfor Øyregionen ikke burde ha et like strengt regelverk som deler av Oslofjorden. Gleden min var derfor stor da jeg 15 år senere som statsråd kunne avgjøre at strandsonen for Hitra og Frøya skulle liberaliseres.

Verdiskaping og arbeidsplasser knyttet til havbruk har ellers ligget mitt hjerte nært, og det har vært mange saker som avisen har dekket som har dreid seg om mulighetene sjømaten gir for utviklingen av et lokalsamfunn. Riksvei 714 er en annen klassiker som jeg har brukt mye spalteplass på gjennom årene. Og jeg veldig takknemlig for at avisen har brukt så mye plass på disse sakene som er helt avgjørende for utviklingen av øysamfunnet.

Dette har vært 50 år der avisen har fått satt viktige saker for lokalsamfunnet på dagsorden. Jeg ønsker lykke til i de neste 50 år, og gleder meg til mange gode leseropplevelser i tiden fremover.

– Overskri a var «innen 10 år er Hitra og Frøya en kommune»

Navn: Eldbjørg Broholm

Bosted: Dolmøya

– Før var det mye mer leserinnlegg med korte, klare og konkrete tekster. Det savner jeg. Jeg synes også det er kjedelig at alt er på nett, og nesten ingenting er nytt i papiravisa. Men fordelen med digital avis, er at man kan søke i den.

– Jeg har lest lokalavisa med litt forskjellig blikk opp gjennom årene. Når jeg var ung, var det for å finne resultatlista og se hvilken plass man hadde kommet på i terrengløp eller ski. Og når jeg har jobba i Servicetorget til kommunen, hos Hitra Frivilligsentral eller innenfor politikken, så har det vært for å holde meg oppdatert.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig av meg og opptatt av lokalsamfunnet. Saker som engasjerer, for eksempel når det gjelder skole, har jeg fulgt i avisa. Før leste jeg omtrent alt fra perm til perm, mens nå skummer jeg gjennom en del.

– Det er viktig at ei lokalavis tør å være gravende. Om Hitra-Frøya er gravende nok? Nei, mange ganger kunne dere utfordra mer. Det er lett å hive ut en påstand og en mening. Still de kritiske spørsmålene og få andre vinklinger på ting, det hadde gjort oss godt.

– Om det er noen saker jeg husker ekstra godt, så er det da jeg jobba i barnehagen på Dolmøya for mange år siden og var med i «Sommerpraten». Overskrifta på saken var «innen 10 år er Hitra og Frøya en kommune». Den spådommen har ikke slått til, men jeg mener det fortsatt. En sammenslåing hadde løfta øysamfunnet vårt enda mer.

Reisa har vart i 51 år: - Og den er ennå ikke slutt, sier Rolf

Sannsynligvis har ingen andre i hele verden jobba like lenge på oppdrett som uttiværingen Rolf Furberg (67).

– Det er mer enn 50 år siden jeg første gang stod der i prammen og fôra fisk. Jeg ser på Farmen, og der sier folk som må gå ut etter bare ei uke, at de har vært med på «litt av en reise». Så det må vel være rett å si at jeg har vært med på en reise, jeg

også. Men den reisa har vart i 51 år. Og den er ennå ikke slutt, sier Rolf Furberg.

Hitra-Frøya har ikke bevis, men det er all grunn til å tro at ingen i Norge, og da heller ikke i verden, har jobbet flere sammenhengende år på merdkanten enn Rolf Furberg. Av

2010: Tore Strømøy startet Frøya.no, en heldigital lokalavis som fokuserer på nyheter og hendelser på Frøya. I 2021 ble avisen en del av Polaris Media.

den enkle grunn: Oppdrett av laks var fortsatt helt i støpeskjeen da Rolf fora sine første laks med blautfor fra et ausekar på nyåret i 1974. Han har dermed vært med på hele oppdrettseventyret.

– Det kan finnes folk som har vært i bransjen like lenge.

2011: Marine Harvest og Bewi ønsker å etablere seg på Jøstenøya.

Men jeg vet ikke om noen som har jobbet på oppdrett i over femti år, nei.

Senior konsulent

Vi møter han inne på spiserommet til Ervik Laks og ørret. Her har de nettopp gjennomført et morrasmøte, og røkter-

2011: I mars brenner krabbefabrikken Titran Canning og et nyopppusset feriehus på Titran ned til grunnen.

Trond Hammervik Marcin Szpryngiel

ne er på vei ut på sjøen til lokalitetene. Rolf skal også ut etter å ha tatt praten med lokalvisa.

– Hva jeg er nå? Det står pensjonist på kjeledressen min, men jeg har ikke pensjonert meg. Kanskje blir det sånn at jeg fra neste år går ned til å jobbe bare fire dager i uka. Ledelsen sier at jeg har tittelen senior konsulent. Altså i to ord, ja. Jeg er ikke seniorkonsulent, sier veteranen som snart fyller 68 år, sier Rolf Furberg.

Oppstarten på Uttian

Det går an å regne Rolfs erfaring fra oppdrettsnæringa til før han fikk sin første ansettelse på nyåret 1974.

– De var tidlig ute med mye på Uttian. Jeg var som guttungen med på å spikre de første tre-merdene som skulle brukes av de som starta opp på. En del seinere begynte de å lage plastmerder. Jeg var med litt på det også. Og det som de holdt på med på Uttian da, ble starten på det som i dag er Scale, sier han.

Men hans første jobb på oppdrett var i firmaet Furberg og Yttersian.

– Etter niendeklasse tok jeg ett år på yrkesskole. Jeg kom heim, men var forberedt på å begynne å søke meg jobb i byen, som de fleste gjorde på den tida. Men så fikk jeg tilbud om jobb heime. Siden har jeg vært på Frøya. Og de oppdrettene jeg har jobba på opp gjennom åra, har alle vært rundt Frøya.

Fôring med ausekar

Han forteller at arbeid på oppdrett i 70-åra var 100 prosent manuelt arbeid. For eksempel skjedde all foring med ausekar. Og ved slakting ble laksen handbløgga ute på anlegget, før den ble kjørt inn og levert på Frøya fiskeindustri. – Det var først på begynnelsen av 80-tallet at vi fikk litt hjelpemidler. De første foringsautomatene kom. Og treprammene ble erstattet med aluminiumsbåter, og vi fikk båter med kran. Og det ble etterhvert større merder og mer laks å passe på, forteller Rolf Furberg.

Fra 2000 fisk til 200.000

Det første utsettet Rolf var med på var 2000 fisk i en merd. En gang på 80-tallet var han med på et utsett hos Harald Reppe på 10.000 laks – Det var veldig svært, da. I dag er det vanlig med 200.000 laks i en merd, mens Salmars havmerd i Froan har en kapasitet til å ha hele 1,6 millioner laks.

Rolf har hatt jobber som røkter og driftsleder i flere firma, og kom til sin nåværende arbeidsgiver i 2003.

– Som et fotballag

Næringa har forandret seg på de femti årene, men jobben ute på et oppdrettsanlegg handler fortsatt om å fostre opp laks.

– Når politikere kommer for å lære om næringa så besøker de gjerne et slakteri og

snakker med lederne. Det er ikke så ofte de kommer ut på merdkanten. Det er helst når det skjer ei rømming eller ei ulykke at man blir interessert i oss. Men verdiene skapes i sjøen. Og jeg mener alle som jobber i et oppdrettsselskap er like viktige. Det er som et fotballag. Folk har forskjellige oppgaver, men man må jobbe sammen.

– Apropos fotballag. Jeg tenkte spørre litt om fotball... Rolf Furberg var gjennom hele 80-tallet sentral på Trønder-Frøyas seniorlag.

– Jeg klarte å legge opp arbeidstida etter fotballen. Jeg jobba annenhver helg, og hadde fri de helgene vi hadde bortekamp. Og så jobba jeg når vi hadde heimekamp. På lørdagsmorgenen dro jeg ut på anlegget. En til to timer før kamp dro jeg inn. Etter kampen kunne det hende at jeg fikk med meg noen ut på anlegget for å gjøre unna jobben. Da vi kom i land kunne det være at vi dro rett på fest som vakter. Vi arrangerte veldig ofte fester i den tida, forteller Rolf.

– Fotballen har vært viktig. Jeg kom inn på laget som veldig ung. Jeg fikk faktisk en invitasjon til å prøvespille på Rosenborg, men jeg tok ikke den sjansen. Jeg ble på Frøya. Det miljøet vi hadde i det Trønder-Frøya-laget var så bra, sier han.

Hitrasyke og lakseberg I dag er lakseoppdrett ensbetydende med stor verdiskaping, og det som gjør at øyene våre har hatt befolkningvekst og velstandsøkning. Rolf har også vært med på nedturene underveis.

– Det har ikke alltid vært de store overskuddene, nei. Og det har vært flere kriser. Vi hadde Hitrasyka, som var veldig tung å komme gjennom. Og så fikk vi det som ble kalt «lakseberget». Det var vanskelige tider for de fleste oppdretterne. Jeg husker en leder som beskrev hvor ille det var: «No e det så gali at vi itj har råd te å gå konkurs...»

– Mye fortjent kritikk, og mye skylder uvitenhet – Du er en som framstår som veldig stolt av yrket ditt, og som på facebook alltid fremmer de positive sidene ved laks og lakseoppdrett. Hva tenker du når de kritiske sakene dominerer i media?

– Mye av det som kommer opp er rett, og da må næringa ta den kritikken. Men så er det også mye som bare er uvitenhet. Det folk ikke vet er hvor gjennomregulert alt det vi holder på med, er. Det er mye strengere krav til oss enn det for eksempel er i landbruket. Og vi som jobber på oppdrett bryr oss. Vi vet at vi jobber i naturen, med levende laks, og er klare over det ansvaret, sier Rolf Furberg.

2012: Vikan Nord i Fillan godkjennes som anløpssted for ny hurtigbåtrute til Brekstad og Trondheim. Tilbudet får en kort varighet

2012: Ragn Sells, Hallgeir Bremnes og hans selskaper etablerer seg på Kjerringvåg næringspark.

2013: Aquagroup utvider og kjøper tilleggstomt på 40 mål på Kalvøya.

Lars Erik og Bernt vi e justere kommunegrensen:

Nå er de hitterværinger

TJ Næss

I mai 2016 fikk innbyggerne i Snillfjord kommune si sitt om hvordan de ønsket kommunen skulle struktureres.

Det startet med at Lars Erik Strand Vitsø og Bernt Vikan var i «audiens» hos Ole Haugen (red. anm. tidligere ordfører i Hitra).

– Vi måtte jo spørre om de ville ha oss. Det var svært få motforestillinger hos ordføreren, forteller Lars Erik Strand Vitsø.

– Det var et viktig initiativ. Det fikk folk til å begynne å tenke, sier Bernt Vikan.

2013: Ny, moderne ambulansestasjon åpner ved legekontorene.

Imponerende svarprosent

Det var de to som først kom på ideén med å foreta en grensejustering i Snillfjord, siden de var bekymret for at hele kommunen skulle havne under Orkland. De to møter lokalavisa åtte år etter at innbyggerne i gamle Snillfjord kommune fikk være med å si sitt om hvordan de ønsket at kommunestrukturen burde være. Innbyggere i kommunen

2014: Ny tunnel på 2,6 km åpner ved Vasslag og svingene ved Bustlisundet er historie.

som var født i år 2000, eller tidligere, deltok i undersøkelsen og kunne si sin mening om de ønsker å slå seg sammen med Hitra, Orkdalsregionen eller Hemne. Svarprosenten var på imponerende 82 prosent.

– John Lernes skal ha all ære for hvordan innbyggerundersøkelsen ble gjennomført. Uansett om du svarte digitalt eller per post ble det registrert i hvilken del av kommunen du

2014: Ny hurtigbåtterminal bygges på Jøstenøya. Hitra Turistservice med nybygg.

bodde. Det førte til at det ble en ryddig og demokratisk prosess, forteller Bernt Vikan. – Vi hadde jo ingenting å miste for vi hadde jo ingenting. Barna måtte gå på skolen på Krokstadøra, som er en ganske lang busstur, og det var heller ingen tilbud om fritidsaktiviteter her i området, fortsetter Bernt.

2016: Hitra og Frøya kommuner starter samtaler om en mulig sammenslåing

Sølvi

Byggeprosjekt? Håndtverker? Byggevarer?

Brukanbudstjenesten på HFGUIDEN.NO

Klar for historiske forhandlinger

være fordelaktig,sierAlf-Petter Tenfjord,prosjektlederhosFylkesmannen.

NYHETER Avviser mottaksplaner ved herregården

Ikkeaktueltåbrukelokaleneved Hitraherregårdpå Ansnessom hverken flyktningboligerellerasylmottak.Detsier HitrakommuneogNorskMottaksdriftAS. Side 9

Enklere tilgang til tjenester på Hitra Han forteller videre at han og kona kjøpte hus på Hemnskjela i 2013. Han var fullstendig klar over at han hadde bosatt seg i en utkant, men tenkte at da fikk man jobbe enda hardere for å søke seg mot Hitra. Han forteller videre at på den tiden fikk foreldre avslag hvis de søkte barna sine til skolen på Strand.

de litt over 900 innbyggere da innbyggerundersøkelsen ble sendt ut.

– Det ble som et helt nytt liv for oss, de tre barna våre, og alle som bor i området, forteller Bernt.

Velkommen til Fagmøbler Hitra

Fagmøbler fører senger fra de kvalitetsbevisste produsentene Svane og Odel.

Aina

Fagmøbler Hitra – Jeg hjelper deg med å finne den beste sengen for deg. Takk for at du handler lokalt - enten i butikk eller på nett!

– Vi visste jo at det var folk som ønsket å flytte hit, men som i stedet valgte å bosette seg på Hitra fordi man her hadde enklere tilgang til offentlige tjenester, kulturskole og fritidsaktiviteter.

– Ble et helt nytt liv for oss Bernt og Lars Erik angrer ikke på at de satte i gang prosessen med å dele opp gamle Snillfjord kommune som had-

2016: Hitra og Frøya kommuner starter samtaler om en mulig sammenslåing

– Ungene slapp en lang busstur til og fra skolen, og vi foreldre kan svippe barna over til venner eller fritidsaktiviteter. Noen av de som har hatt fritidsboliger har valgt å bli fastboende, og flere har kommet flyttende.

Sjekk ut vår velfylte interiøravdelig LUNT - Interiør, vesker, tekstiler, gardiner og mye mer.

Velkommen til Fagmøbler

– Det er faktisk området her og på Sandstad som har den største prosentvise tilveksten i hele Hitra kommune. Jeg har faktisk til gode å høre noen som er misfornøyd med sammenslåingen, hverken her i området eller på Hitra, smiler Lars Erik.

HANDLE LOKALT

PÅ NETT!

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat! Fagmøbler

VI TILBYR LEVERING

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.

VI TILBYR LEVERING

Om du ønsker hjemlevering ordne dette mot et lite

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 •

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra

2016: Aqualine (senere Scale) bygger ut i Nordhammarvika

– Naturen her gikk tapt, men vi

satte i gang noe for hele landet

Med strikketøy i hendene og et tårevått blikk ble Dordi Hammer et nasjonalt symbol på vindkraftmotstanden på Frøya.

Hun har kjørt forbi mange ganger, men det er noe spesielt å skulle stoppe opp for å snakke om den innbitte kampen mot vindkraftutbygginga på Frøya. Allerede på vei ut av bilen sin i Nessadalen blir Dordi Hammer (67) overveldet av følelser.

2017:

– Jeg blir rørt av å være her, sier hun og tørker raskt bort noen tårer, før hun tar på seg den velkjente gule t-skjorta og setter kursen mot den tidligere leiren til vindkraftmotstanderne på Frøya.

Ved inngangen til året er mer enn hver femte folkeregistrerte øyværing en person med utenlandsk bakgrunn.

– Vi kjempet for noe vi hadde troen på

Dordi er tilbake på stedet hvor hun og de mest ihuga vindkraftmotstanderne på Frøya var samlet, både dag og natt i uker i strekk, i 2019.

– Vi var her og kjempet for noe vi hadde troen på, sier

2017: Salmar kjøper seg inn i Frøya flyplass, med ønske om en utvidelse av flystripa.

hun fremdeles med standhaftighet i stemmen.

Dette var året da kampen mot vindkraftutbygginga på Frøya startet for alvor, selv om debatten hadde pågått i mange år før det.

Trønderenergi og Stadtwerke München hadde opprinne-

2017: Stor protestaksjon mot utformingen av Frøyas nye brannstasjon. Det ender med at kommunen gir etter, og brannstasjonen får ny design

2017: Salmars havmerd blir sjøsatt

Dordi Hammer er tilbake ved Frøya vindpark i 2024. Foto: Cecilia Brurok

Cecilia Brurok

lig fått konsesjon til å bygge Frøya vindpark i 2013, men etter økt lokal motstand forsøkte Frøya kommune å trekke tillatelsen tilbake.

Mange frøyværinger og andre engasjerte seg i saken. De mente at vindkraftverket ville føre til irreversible inngrep i naturen, et skada dyreliv og forstyrrelser av den urørte kystnaturen.

Den strikkende bestemora

Dordi ble etter hvert selve symbolet på vindkraftmotstanden på Frøya.

Både lokalavisas Trond Hammervik og Adressa-fotograf Morten Antonsen har foreviget bilder av Dordi som sitter i lynget og strikker på ei ullbukse til et av sine 13 barnebarn, mens en politimann står og holder oppsyn med henne og de andre demonstrantene.

– Det var litt ubehagelig. Jeg følte meg som en forbryter, sier Dordi om bilde i ettertid.

For Dordi er det viktig å få fram at det er mange som har gjort veldig mye når det kommer til vindkraftmotstanden på Frøya.

- Det er ikke jeg som har gjort størsteparten av jobben her i Nessadalen, men jeg ble en av de mest synlige. Det er jeg både rørt og stolt over.

Skapte stor splid i samfunnet

Vindkraftmotstanderne gjennomførte etter hvert flere aksjoner som innebar sivil ulydighet, og dette skapte debatt. Noen applauderte kampen deres for å beskytte naturen, mens andre kritiserte aksjonene for å være ulovlige og forhindre et lovlig vedtatt prosjekt.

– Spliden i samfunnet var så stor at enkelte mistet vennene sine, sier Dordi.

– Og hvordan er dette fem år senere?

- Det er nok en del vennskap som aldri blir det samme igjen. Hun medgir at det i perioder har vært forferdelig tungt å være involvert i vindkraftmot-

2018: Frøya kommune planlegger nytt industriområde ved Utianbrua. En hubro setter til slutt stopper for disse planene.

standen.

– Jeg mistet nattesøvnen, og måtte slutte å være på Facebook for å unngå å lese kommentarene. Samtidig hadde jeg en hellig overbevisning om at noe måtte gjøres.

Om naturen som bygges ned

Dordi sier hun føler et stort ansvar for naturen og dyrene som ikke har en stemme selv. – Vi lever som om vi er de siste på jorda, men vi glemmer at det kommer generasjoner etter oss. Her har vi en mulighet til å gi noe videre, men raserer vi alt så har vi bomma.

Hun forteller videre at det knyter seg i magen når hun leser om andre, for eksempel reindriftseierne i vindkraftsaken på Fosen og hvordan de ble behandla.

– Jeg bryr meg veldig om rettferdighet, og nå hører du sikkert at jeg er i ferd med å bli sint, sier Dordi engasjert.

Kampen mot vindkraft fortsetter Til tross for den store motstanden startet utbygginga av Frøya vindpark i april 2019. På denne tida var vindkraftmotstanden i ferd med å øke på landsbasis, og Frøya ble et symbol på vindkraftmotstanden i hele Norge.

– Hva er du stoltest av når det gjelder vindkraftaksjonene på Frøya, Dordi?

– At vi fikk belyst kampen godt og satt innsatsen vår på Norgeskartet. Naturen gikk tapt her på Frøya, men vi satte i gang noe for hele landet og forhåpentligvis vil det utgjøre en forskjell for andre plasser, sier Dordi og kikker bort på vindturbinene som snurrer langsomt lenger bort i horisonten.

– Er det noe som ikke har vært bra med aksjonene på Frøya, da?

– Vi har blitt beskyldt for mye, men jeg vet ikke av noen som har gjort ulovligheter blant aksjonistene på Frøya. Det er ingen av oss som har

– Frøya blir ødelagt hvis det kommer 180 meters høye vindturbiner her, fortalte Dordi med strikketøyet sitt i hendene og en politibetjent som fulgte med på henne og de andre demonstrantene.

Demonstrantene var tydelige i budskapet når de forsinket leveransen av vindturbiner i Nessadalen. Foto: Syver Lie Rønningen.

Vindkraftmotstanderne slo ring om teltleiren sin i Nessadalen da politiet ga dem beskjed om å fjerne den sommeren 2019

Foto: Syver Lie Rønningen.

blitt tatt for noe.

Et særegent samhold Når Dordi tenker tilbake til denne perioden, er det på både godt og vondt, sier hun og trekker fram det spesielle samholdet som oppsto mellom vindkraftmotstanderne på Frøya.

– Å se det som foregikk da utbygginga kom i gang, var fælt, men vi fant trøst i hverandre. Og heldigvis har vi

mange morsomme episoder å se tilbake på også, sier hun. I august i år var det en ny vindkraftaksjon på Frøya og flere andre steder i landet. Dordi var forhindra fra å delta, men hun legger til at de ikke har tenkt å gi seg.

– Det virker som stadig flere er i mot vindkraft, og at resten av landet er i ferd med å våkne, avslutter hun.

2019: Lerøy åpner sin nye fabrikk på Jøsnøya

2020: Året starter med en ønsket kommunesammenslåing mellom Hitra kommune og deler av Snillfjord kommune.

2021: Havbruksnæringa feirer sitt 50 års jubileum.

50 øyværinger om sitt forhold til Hitra-Frøya

– Vi er heldige som får plass til å si meningene våre i Hitra-Frøya

Navn: Iselin Skarpnes

Bosted: Fredagsvika

– Jeg er samfunnsengasjert, og liker å følge med på det som skjer nært og i resten av verden. Jeg er litt nerd av meg og leser avisa hver dag. Det nytter ikke bare å følge med via sosiale medier for da klarer man ikke å holde seg godt nok oppdatert. Jeg leser froya.no, Hitra-Frøya, VG og TV2.

– Jeg liker å lese om stort og smått. Det har blitt mest om krig og ufred i det siste. Jeg er politisk engasjert, og følger med det som skjer både lokalt og i USA. Personlig synes jeg det er interessant å lese om hva folk holder på med i Øyregionen, og særlig når det handler om tilbud jeg ikke visste om fra før. Jeg tror det skjer mye her som folk ikke er helt klare over. Selv har jeg vært i avis i forbindelse med fotballen og fordi jeg har stått på scenen.

– Skriver lokalavisa nok om ungdom synes du?

– Dere skriver nok om oss. Vi er heldige som får plass til å si meningene våre i Hitra-Frøya, og generelt i lokalsamfunnet via for eksempel FUR (Frøya ungdomsråd). I media får ungdommen ofte tyn fra den eldre garde for hvordan vi oppfører oss, men via lokalavisa får vi muligheten til å vise fram de positive sidene også, som for eksempel i forbindelse med Kreftforeningens innsamlingsaksjon.

Husker avisa fra jeg var liten gu

Navn: Helge Norheim

Bosted: Trondheim, men er fra Inntian

– Jeg husker avisa helt fra jeg var liten gutt. Jeg vokste opp på Inntian, og gikk barneskolen der, før jeg flytta til internatet på Sistranda for å gå på ungdomsskole. Det var en veldig fin barndom, forteller Helge Norheim.

Nå har han feriehus på Inntian, og bor i byen.

– Jeg følger med avisa på nett. Det er artig å lese om det lokale stoffet, og få med seg det som skjer i Øyregionen. Det er jo ikke lite, sier Norheim.

– Det skulle selvsagt vært mer stoff om Inntian, sier han og ler.

Han har selv vært i avisa flere ganger, enten gjennom Øypatruljen eller tilfeldigvis på en feiring av Remidts nye lokaler.

– Vi sendte inn nye bilder fra Inntian grendahus etter at vi fiksa det opp. Så da var vi også i avisa, forteller Norheim. Nå gleder han seg til å komme ut på hjemstedet.

– Vi er der så ofte vi kan, om vinteren også. Vi er på sjøen og fisker, og nyter roen og freden du får der ute, sier han.

– I mine 16 ordfører-år jeg erfare hvor viktig ei lokalavis kan være for samfunnsutviklinga

Navn: Egil Hestnes

Bosted: Fillan

Tidligere ordfører på Hitra. Jeg har hatt både glede og nytte av lokalavisa gjennom alle år, og har det fortsatt i voksen alder.

Svend og co fortjener ros for sitt initiativ og pågangsmot i 70-åra , og hele den nå 50-årige avishistoria har hatt og har fortsatt stor betydning for både trivsel og utvikling i Øyregionen.

Særlig i mine 16 ordfører-år fikk jeg erfare hvor viktig ei lokalavis kan være for samfunnsutviklinga. Ett eksempel kan være verdt å trekke fram: Alt som skjedde på samferdselsområdet særlig gjennom 90-åra med gjennomføringa av Fastlandsforbindelsen.

Hitra-Frøya bidro hele tida med positiv påvirkning og for et interkommunalt samarbeid av stor betydning for gjennomføring av ei historisk samferdselsutbygging.

Betydninga av ei felles avis for regionen har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for trivsel, samarbeid og utvikling i kystdistriktet.

Ei lokalavis med dyktige, nysgjerrige og kritiske journalister er viktig for utvikling av lokalsamfunn. La oss håpe at den kritiske journalistikken også i framtida vil være en del av lokalavisas kjennetegn. Jeg gratulerer med de første 50 år, takker for lokalavisas fortsatte tilstedeværelse, og ønsker lykke til videre.

Det er god bredde fra A til Å

Navn: Ann-Magritt Glørstad

Bosted: Barmfjorden

Virksomhetsleder for eiendom, kommunalteknikk og utvikling i Frøya kommune.

Jeg har vokst opp med Hitra-Nytt med Svend Sivertsen. Det husker jeg godt. Det var ukas høydepunkt da den kom på fredager. Alle skulle lese avisa.

Det er bra at den ble til ei avis for Hitra og Frøya, for vi er jo en region. Nå beveger vi oss mye mellom øyene, og er tett knyttet sammen.

Hitra-Frøya er ei flott lokalavis som har god dekning av det som skjer i regionen. Det er ei informativ avis, som vi i det offentlige samarbeider godt med. Dere er flinke til å hjelpe oss med å få ut informasjon til lokalbefolkningen, og er en god samarbeidspartner.

Jeg er interessert i å lese om smått og stort som skjer i regionen, og særlig om det som skjer innen næringslivet. Jeg leser mest nyhetssaker.

Det er god bredde fra A til Å. Hitra-Frøya er ei viktig avis. Jeg håper at dere får leve videre i minst 50 år til.

Jeg er innom avisa på nett hver dag!

– Jeg leser særlig om ungdomsskolen på Hitra og hvordan det går der

Navn: Shaheen Jalal Refai

Bosted: Rabben

Jeg skal begynne på videregående skole på Hitra til høsten, og er derfor opptatt av å lese om Hitra i avisa. Særlig ungdomsskolen på Hitra og hvordan det går der. Jeg leser foruten om dette om gaming og politi. Jeg har aldri vært i avisa før så dette blir for første gang.

– Hitra-Frøya er den avisa vi har følt vi må ha, i e minst e er at vi ble hi erværinger

Navn: Jorid Reklev Vitsø Bosted: Hemnskjela – Vi har hatt abonnement på Hitra-Frøya så lenge jeg kan huske. Før Hemnskjela ble en del av Hitra også, og det skyldes nok at vi har følt på et større naboskap til Øyregionen enn lenger innover i landet.

Vi har abonnert på Avisa Sør-Trøndelag i tillegg, men det er fordi jeg opprinnelig kommer fra Løkken og har ville fulgt med på nyhetene hjemmefra. Men Hitra-Frøya er den avisa vi har følt vi må ha, ikke minst etter at vi ble hitterværinger.

– Synes du vi skriver nok om Hemskjela?

– Ja, jeg synes dere skriver en god del fra område vårt også. Jeg liker å lese om alt mulig og bruker lokalavisa til å holde meg oppdatert på det som skjer.

– Har du noen gang vært i avisa selv, da, Jorid?

– Ja, men det er mange år siden. Da var det journalist Bror Blichfeldt som var hjemme hos oss og laga en reportasje om at vi drev gård og hadde gjess.

– Kan i e tenke meg hvordan det hadde vært om vi i e hadde ha lokalavisa

Navn: Johan G. Foss Bosted: Svellingen

Lokalhistoriker, samfunnsdebattant og tidligere lokalpolitiker for Venstre på Frøya Johan G. Foss var i 1973 med på å starte opp Frøyavisa. Fram til slutten på 80-tallet var dette Frøyas lokalavis. Etter at Hitra-Nytt valgte å bli Hitra-Frøya, og Frøyavisa lagt ned, har Johan regna Hitra-Frøya som sin lokalavis.

– Jeg kan ikke tenke meg hvordan det hadde vært hvis vi ikke hadde hatt lokalavisa. Den er viktig for lokalsamfunnet, og jeg er glad for at dere er her. Og jeg må bare si at jeg er fornøyd med Hitra-Frøya. Dere dekker alle spektre. Men

det er viktig at dere ikke bare drukner i smånytt, men også lager de større sakene. Og det gjør dere, jo, sier Johan. Johan leser fortsatt papiravisa.

– Jeg skjønner jo at dere nå først og fremst er ei nettavis. Det er vel bare oss gamlingene som vil ha papiret, sier han.

Hitra kommune

Gra lerer med jubileet!

Gjennom et halvt århundre har dere vært en uunnværlig stemme i lokalsamfunnet, formidlet nyheter, historier og saker som angår oss alle. Lokalavisas oppgave med å informerere, engasjere og skape deba er fortsa viktig, og det hviler et stort ansvar på dere for de e oppdraget. En fri og uavhengig presse er en grunnstein i demokratiet, og deres innsats for å holde folk informert og engasjert fortjener stor heder. Dere synliggjør viktige tema og se er nye spørsmål på dagsordenen.

Lokalavisa Hitra-Frøya har vært viktig i 50 år for hi erværinger og regionen, og vil fortsa være det. En sprek og oppdatert 50-åring.

Hitra kommune takker for lokalavisas innsats i 50 år. Vi ser frem til mange nye år med kvalitetsjournalistikk!

Vi vil ha deg med på laget!

Vi ønsker alle øyværinger, kunder og Godforbindelser jul og godtår!nytt

Vil du være med på laget til et av verdens største og mest effektive produsenter av laks? Er du den som vil bidra til å forme fremtiden i oppdrettsnæringen? Da er du kanskje vårt nye teammedlem!

Vi i SalMar er lidenskapelig opptatt av laks, og har alltid vært en pådriver for en bærekraftig utvikling av næringen. Alt vi gjør, er på laksens betingelser – det er etter vår oppfatning oppskriften på prestasjoner i verdensklasse!

SalMars suksess er et resultat av dyktige medarbeidere som jobber med en felles ambisjon og mot felles mål: Å være

verdens beste oppdrettsselskap. Vi baserer våre aktiviteter på optimal drift gjennom hele verdikjeden, sterk verdiskapning og ansvarlig praksis fra rogn til matfat.

Våre ansatte har en felles visjon: Passion for Salmon. Hvis du deler denne visjonen, anbefaler vi en karriere i Norges viktigste fremtidsnæring.

Se videre på våre karrieresider for mer innsikt i selskapets ulike arbeidsområder – kanskje dukker det opp en mulighet du ikke kan la gå fra deg?

Arbeidsområder

Oppdrett

Prosjekt og utvikling

Salg og industri Fôr, tilvekst og analyse

Stab og støtte

Les mer, møt noen av menneskene våre og se ledige stillinger på salmar.no/karriere

Her kan du også legge inn åpen søknad til Salmar ASA, Salg og industri, SalMar Farming AS og SalMar Settefisk AS.

Lærlinger, trainees og internships

50

øyværinger

om sitt forhold

til Hitra-Frøya

– En gang frøyværing, a tid frøyværing

Navn: Per Inge Johansen

Bosted: Sistranda

Per Ingar gratulerer gjerne Hitra-Frøya med 50 år.

– Lokale nyheter er viktige. Det er viktig i forhold til å få med seg det som skjer i regionen.

– Jeg har bodd 30 år i Hommelvik, da var det ekstra viktig å få med seg nyheter fra Øyregionen. Du vet er slik; en gang frøyværing, alltid frøyværing.

- Greit å få varslinger via appen

Navn: Lára Elise Jóhannsdóttir

Bosted: Sunde

Jeg abonnerer digitalt på Hitra-Frøya, og i tillegg har jeg appen. Avisa har jeg lest jevnt siden jeg flytta hit for åtte år siden. Opprinnelig kommer jeg fra Namsos, men jeg flyttet hit på grunn av jobb, og nå bor jeg på Sunde med samboer og et barn.

Jeg leser avisa fordi jeg synes det er fint å følge med på det som skjer i lokalsamfunnet. Det er også veldig greit å få varslinger via appen. Er Hitratunnelen stengt, kan jeg for eksempel vente litt med å kjøre til eller fra jobben min eller andre gjøremål.

Hvilke saker leser du helst?

Det kommer litt an på, men som oftest går jeg innom saker som handler om oppvekstsektoren, fordi det er jobbrelatert og i tillegg har jeg barn selv. Ellers leser jeg det som skjer av nyheter og større hendelser. Jeg er glad for at det finnes ei lokalavis her i Øyregionen.

– Jeg er stolt av lokalavisa

Navn: Marita Holte

Bosted: Hestvika

– Jeg leser og følger med på Hitra-Frøya. Jeg er stolt av lokalavisa, sier Marita Holte.

– Jeg leser alt. Både kultur, nyheter og om alt som skjer lokalt, sier hun.

Marita forteller at hun synes at avisa er god på å dekke bredden av det som skjer i lokalsamfunnet, og at vi får med oss det meste.

– Jeg spiller i Strand seniorbrass, og har vært en del i avisa, smiler hun.

Selv har hun fulgt avisa helt siden hun var liten, og har et nært forhold til den.

– Jeg husker da vi var yngre, og sendte inn bursdagshilsener til hverandre. Jeg og søstra mi sendte til hverandre, med litt artig tekst, sier hun og ler.

– Da ungene mine var små, var det alltid artig å sende inn bilde til avisa på bursdagen deres. Vi har også sendt inn tegninger fra ungene, forteller hun.

– Bursdagshilsninger og dødsannonser er noe man må følge med på i lokalavisa, mener Marita.

– Gratulerer så mye med 50 år. Jeg håper at dere fortsetter i minst 50 år til!

Får med seg li nyheter, e ersom de går på skole her

Navn: Susanne Holmen (bildet) og

Hanne Moland

Bosted: Sistranda

– Jeg har lest litt i avisa, ettersom jeg bor i distriktet og går på skole her. Jeg har feriehus på Sula også, forteller Susanne Holmen.

Hun og klassevenninnen Hanne Moland er nettopp ferdige med førsteåret på Naturbruk ved Guri Kunna videregående skole på Frøya, og er på vei hjem i mopedbil.

– Det tar litt tid, men det går, sier de og ler.

Hanne kommer fra Melhus, og Susanne fra Fannrem. Ingen av dem har vært avbildet i Hitra-Frøya tidligere.

De synes at det er fint å ha ei lokalavis som dekker det som skjer i regionen, og de trives godt på Frøya.

– Vi lever hybellivet, og trives med det. Vi synes at skolen er bra, og at det er viktig å treffe de rette folket. Da blir det bra, sier de og smiler.

– Vi kommer tilbake til høsten, hvis vi kommer inn på linja. Det er jo litt kamp om plassene, sier de.

Drømmejobben til Hanne er fisker, mens Susanne kan tenke seg å jobbe i hvilken som helst båt på sjøen; forbåt, servicebåt.

De har begge et nært forhold til kysten, gjennom hytter på Fosen og Sula, og ble trukket mot den blå næringen.

– Vi tok en sjanse på at denne linja ville passe, og det gikk heldigvis bra. Vi er glade for at vi gjør dette, sier de.

Leser stort se Frøya-saker

Navn: Torfinn Antonsen

Bosted: Sistranda

– Jeg er egentlig ikke noe intervjuobjekt, men jeg leser avisa på nett. Jeg har ikke noe i mot Hitra, men jeg leser stort sett Frøya-saker, og jeg syns avisa har blitt bedre på å skrive om begge øyene.

Jeg leser gjerne politikk og kommunale saker, men husker ikke en spesifikk sak. Også tror jeg at jeg har vært med i et par intervjuer om jeg ikke tar feil.

– Nå leser jeg mest på ne

Navn: Bente Ervik

Bosted: Sistranda

– Jeg husker sakene om tunnelåpninga mellom Hitra og Frøya. Selv om jeg ikke bodde på Frøya på den tiden leste jeg sakene.

Nå leser jeg mest på nett, og går igjennom hele nettavisa.

Det er lenge siden jeg selv var i avisa, jeg husker ikke helt når det var sist.

Navn: Tore Ness

Første gang i Hitra-Frøya

Bosted: Hytte på Hemnskjela, er pensjonist og tilbringer mesteparten av tida der

– Jeg abonnerer på Hitra-Frøya. Det har jeg gjort i ti år, sier Tore Ness.

– Nå leser jeg avisa på nett!

Han er pensjonist, og tilbringer mesteparten av tiden på hytta på Hemnskjela.

– Lokalstoffet er veldig interessant. Jeg liker å lese hovedoppslagene og få med meg det som skjer i regionen. Jeg leser både om samfunn, politikk, og om alt som utvikler seg i regionen, forteller Tore.

– Jeg er spesielt interessert i lakseoppdrettet, og alt det fører med seg. Det er veldig positivt å se hvor mange arbeidsplasser de skaper. Vi hadde nok ikke hatt Lakseveien uten oppdrettsnæringen, og det kommer jo oss alle til gode, sier han.

Tore har ikke vært i avisa tidligere, og synes at det er artig at lokalavisa stopper han på butikken på Sandstad.

– Jeg har hatt hytte her i 46 år, og trives veldig godt.

Hva er verdien av å spille på lag?

Det handler om å støtte lokalsamfunn som tar vare på hverandre, og bidra til å utvikle nabolag som er trygge å vokse opp i. Tro på gründere som tar sjanser for å skape noe nytt, og bidra til at flere bedrifter lykkes i hele Midt-Norge.

Hos oss får du dyktige rådgivere som kan hjelpe deg med alt fra bank og forsikring, til eiendom og regnskap. Det gjør veien fra tanke til handling så kort som mulig, i både små og store veivalg for folk og bedrifter.

God jul fra alle oss i Finanshuset

SpareBank 1 SMN på Hitra og Frøya

Ønsker du å snakke med oss?

Skann koden eller avtal møte på smn.no