Øymagasinet Havbruk 2024

SOMMER

48 sider om lokalt fiskeri og havbruk

JØSNØYA

Fire etableringer - flere kan komme.

SIDE 4

LOKALE FISKERE

Vi ble med på krepsefiske i Frohavet.

SIDE 15

IS I MAGEN

Arbeidsgiveren ventet på Mia i et havt år.

SIDE 28

KYSTMUSEET

I vår avdeling på Hurtigbåtterminalen på Sandstad kan du oppleve:

• Omvisninger på

› Settefiskanlegg

› Oppdrettsanlegg

› Lakseslakteri

• Utstillinger

› Filmen om Pionerene

› Pionerene

› Ringer i vannet

• Butikk

• Lekekroken Ventemerda  kystmuseet.no

SJØFORSIKRING - vår spesialitet

Våre skadeforebyggende tiltak finner du på www.budoghustad.no

MS Gåsø Jarl. Foto: Rederi.

Bud og Hustad Forsikring

Beredskapstelefon: 712 66 700

E-post: firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no

-

Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap

HAVBRUK

Forside:

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.

Innhold

JØSNØYA

Har solgt tomter for millioner.

SIDE 4-5

Fra fiskekasser til byggemateriale.

SIDE 7-9

Ideen som ble til en milliardbedrift.

SIDE 11

LOKALE FISKERE

Frohavets verdifulle mini-hummer.

SIDE 15-19

ØYMAGASINET HØST:

Utgis av:

Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no

Utgivelse: Fredag 1. mars 2024

Ansvarlig redaktør: Lena Jørgensen

Layout:

Hasse Lossius

Opplag:

Trykkes i 3.000 eksemplarer.

Digital distribusjon til 4.500 abonnenter.

Trykk:

Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no

Brødrene Kaald liker spenningen og friheten med å være fiskere.

SIDE 21-23

Vegard føler seg hjemme på sjøen.

SIDE 24

FUN FACTS

���� funfacts fra havbruk.

SIDE 26

EKSPORT

Eksporttall fra 2023. SIDE 27

IS I MAGEN

Mia fikk fast jobb før hun var ferdig utdannet.

SIDE 28-29

NYTT LIV

Øyregionen får sitt fjerde slakteri når Måsøval tar over på Ulvan.

SIDE 30-31

ØKT PRODUKSJON

Mat er bare et av mange markeder. SIDE 26-27

TA SJANSER

Knut Are har hittil hatt tre lederstillinger innen havbruk.

SIDE 36-37

HAVBRUKSLOKALITETER

Oversikt over oppdrettslokaliteter innenfor Hitra og Frøya kommuner.

SIDE 38-39

NY GIV

Fra trussel om nedleggelse til nyinvesteringer.

SIDE 40-41

TEAMLEDER

Jeg har tatt språkkurs, noe som gjorde at jeg kunne få denne jobben.

SIDE 38-43

NYTT PRODUKT

Trøndersk lakseskinn skal bli internasjonal eksportartikkel.

SIDE 38-43

NÆRBUTIKKEN

Joker Dolmøy er nokså avhengig av omsetning fra havbruksbranjsen.

SIDE 47

Tonje Selvåg

Kjøpte øya for ni millioner

Har solgt tomter for 75 millioner

Fire store bedrifter har allerede etablert seg på Jøsnøya. Nå er flere tomter klare for salg og en utvidelse av kysthavna nærmer seg.

Det var i 2011 at Hitra kommune kjøpte det meste av Jøsnøya for ni millioner kroner for å utvikle Hitra industripark Vest, på nordsiden av øya. Jøsnøya henger sammen med Kalvøya, der Industriområde øst ligger.

Siden da har kommunen solgt opparbeidede tomter for over 75 millioner kroner på den rundt 1.500 dekar store eiendommen. Hvis vi regner med Industriområde Øst, som henger sammen med Jøsnøya, har kommunen bygget ut og solgt tomter for over 300 millioner kroner, ifølge Dag Robert Bjørshol i Hitra kommune. Han forteller at det har kostet omtrent like mye å opparbeide tomtene, som de selger dem for.

– Det er et nullsumprosjekt, sier Bjørshol.

Venter på nye kjøpere

Etter etablering av Lerøy Midt og Mowi sine slakterier, samt Bewi sin emballasjefabrikk, er det fremdeles store ledige arealer igjen på Jøsnøya.

På slutten av fjoråret ferdigstilte de

mellom drøyt 80 dekar grovplanert tomt, vest for fabrikkene.

– Når vi har solgt noen tomter, så opparbeider vi nye. Vi liker å ha ferdigpreparerte tomter ledig til enhver tid, og har alltid vært på forskudd, forteller Bjørshol.

Så langt har de ingen kjøpere, men han regner med at de snart viser interesse.

– Jeg tror næringslivet vet hva vi har der. De melder seg på etter behov. Vi er ikke bekymret for det, sier Bjørshol.

– Er dere i dialog med noen kjøpere?

– Det er stadig vekk noen som er interesserte, både på industriområde Øst og vest. Men det er ingen vi er i forhandlinger med nå.

– Hvilke bedrifter er tomtene aktuelle for?

– Det kan være hva som helst, fra tyngre produksjon til tjenesteyting. Vi er ute etter å skape et komplett havbruks-cluster, og da er det forskjellige tjenester de store bedriftene trenger. Området er regulert til maritim og marin næring, forteller han.

Med utbygging av industri skapes det også mange arbeidsplasser.

– Vi regner med at det blir mellom 400 og 500 arbeidsplasser der, med Lerøy, Mowi, Bewi, Rema og de øvrige, sier Bjørshol.

Lerøy Midt

Bewi

Mowi

Opparbeidet tomt

Lars Otto Eide

– Jeg tror næringslivet vet hva vi har der. De melder seg på etter behov. Vi er ikke bekymret for det, sier Bjørshol.

Til venstre: Nybyggene til lakseprodusenten Mowi og emballasjeprodusenten Bewi sto ferdig på Jøsnøya i fjor.

Foto: Lars Otto Eide

Under: Kartet viser hvordan utvidelsen av Hitra kysthavn vil bli. Foto/grafikk: Hitra kommune

Utvider kysthavna

På sørøstsiden av Jøsnøya ligger Hitra Kysthavn, der Bachke & Co driver havneterminal og har fryselager. Trondheim havn IKS er havneoperatør ved kysthavna. Nå starter snart utvidelsen av kysthavna mot vest.

– Går utvidelsen av Kysthavna etter planen?

– Det er ut på anbud nå. Planen er å starte arbeidet våren 2024. Det tar sikkert halvannet år å ta ut alt sammen der. Vi skal ha en havn som er brukbar. Strategi-

en vår er at alt skal over på sjøverts transport etterhvert. Havna ligger veldig sentralt midt i leia, til både for omlasting og andre ting, sier Bjørshol.

Det er ennå ikke avklart hvem som skal bygge ut og drive den nye delen av kysthavna.

– Det kan være redere som er interessert, og det kan være andre. Men det skal være havnerelatert. Og det er et håp om at det skal bli utbygging av hydrogenanlegg der. Det blir etterhvert, sier Bjørshol.

Jøsnøya, sommeren 2023

Foto: Audun NorbotHitra kommune

MÅNEDENS PIZZA

Hver måned tilbyr vi en utvalgt stor pizza til fast lav pris.

DITT SELSKAP HOS OSS?

Vi tilbyr selskapslokaler for inntil 60 personer.

Ta kontakt for tilbud.

Tlf. 72 44 32 56

ÅPNINGSTIDER/TAKE AWAY

Søndag til torsdag 12-22 / Fredag og lørdag 12-23

YAMARIN BOAT WEEK 2024

Masse nyheter i butikken nå, bla David Fussneggers søte pledd til barn og også dekken til hund og katt. Smykker fra AnneVera , vesker fra Rosenvinge, sengetøy og håndklær mm fra Halvor Bakke, miljøvennlige vaskemidler fra Csoap og gode dufter fra Voluspa + mye mye mer. Velkommen innom oss i 2. etg på Hjorten shopping.

Hjorten Shopping, Fillan Åpent: 10-18 (10-16)

PÅSKEKAMPANJE

I påsken kjører vi Boat Week med knallgode kampanjetilbud!

Følg med for tilbud - kampanjen gjelder kun i påskeuken!

Sjøbakken 15, 7243 Kvenvær 911 35 987 • faxvaag@hitra.com

Yamarin Cross 75BR

Yamarin 67DC

Yamarin Cross 75BR

Yamarin 67DC

Slik blir fiskekasser til byggmateriale

I Bewis nye produksjonslokaler på Jøsnøya starter EPS-kassene sin lange reise ut i verden.

utfører kvalitetssjekk på de nyproduserte kassene.

Dainius

Sølvi TJ Næss

I BEWIs store produksjonslokale på Jøsnøya møter vi Dainius som tar en ekstra visuell kvalitetssjekk av EPS-kassene før de skal sendes ut i den store verden.

Ikke i kontakt med menneskehender

Lokalet er varmt og rent, og de store maskinene brummer uavbrutt.

– Kassene produseres egentlig uten å være i kontakt med menneskehender, forteller Rune Aas.

Det er han som er fabrikksjef på BEWIs nye fabrikk på Jøsnøya. Og, han lar seg ikke be to ganger når lokalavisas journalist ber om en omvisning.

98 prosent luft

Den riktige benevnelsen på det vi tidligere kalte isopor er nå EPS som står for «Ekspandert Polystyren». Kassene består av 2% polystyren, og 98 prosent luft. Men, vet du hvordan de lages? Rune Aas forklarer gjerne:

– Det starter med at råstoffet kommer til oss i store sekker. Det er små perler som i konsistens ligner på sukker. Perlene blir deretter varmet opp med damp som gjør at stoffet ekspanderer, og blir til små polystyrenkuler.

Aas forteller at kulene deretter legges i en støpeform som har ønsket form og størrelse for den endelige fiskekassen. Etter dette blir formen avkjølt, og de ekspanderte kulene stivner. Dette gir kassen sin endelige form.

Rune Aas viser fram stablene med kasser som skal ut i verden å gjøre nytt for seg som både emballasje og byggemateriale.

EPS- kulene har konsistens som sukker når de ankommer fabrikken på Jøsnøya.

Foto: Jonas Arneson

Rune Aas er fabrikksjef i BEWIs splitter nye fabrikk på Jøsnøya. Her har han full oversikt over produksjonen av kassene laksenæringa er kronisk avhengig av.

Reisen ut i verden

Deretter starter kassens reise til et langt liv. Først inn på transportbånd der den blir kvalitetskontrollert, merket og pakket. Deretter blir den plassert i høye stabler i påvente av å forlate fabrikken. Videre går reisen til Mowi eller Lerøy, der kassene fylles med fisk og fraktes ut i den store verden.

Etter bruk blir den vasket, komprimert og gjenvunnet til nytt råstoff. De resirkulerte kassene benyttes i produksjonen av høyeffektive isolasjonsplater til bygg- og anleggsbransjen.

Her blir råmaterialet, eller perlene, utsatt for varm damp som gjør at de ekspanderer til EPS kuler.

– Resirkuleringsprosessen bidrar jo til å redusere behovet for nytt, ubrukt materiale. Så ved å bruke resirkulert EPS som råstoff, opprettholder vi en bærekraftig sirkel der materialene lever videre, forklarer Aas.

– Så, fra brukte fiskekasser til isolasjon. Denne resirkuleringen gir en positiv innvirkning på miljøet, og er et skikkelig godt eksempel på hvordan BEWI bidrar til gjenbruk av ressursene som produseres her på Jøsnøya.

Her blir kassene merket.

DOLMSUNDET

Morsom teambuilding!

God mat • God stemning!

Uformelle firmasamlinger i parken - middag rundt bålet!

FIRMATURER & GRUPPEREISER

TIL HITRA OG FRØYA!

• Dolmsundet Games & Grill i vår store eventpark med lavvoer og langhuset!

• Overnatting i flotte hotellrom og leiligheter - eller samle gjengen i vår luksusvilla Sea Lodge på 400 kvm!

• Ta middagen rundt bålet i våre store lavvoer!

Passer også lokale grupper uten overnatting!

DOLMSUNDET HOTELL TILBYR:

• Dolmsundet Sea Lodge, stor villa på 400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet!

• Flotte hotellrom, leiligheter og hytter

• Gode selskapsmenyer med lokal mat

• Store møterom og gode gruppefasiliteter

DOLMSUNDET

Sea Lodge

PERFEKT FOR STYRE- OG STRATEGISAMLINGER I UFORMELLE OMGIVELSER! Konferansefasiliteter, 5 hotellrom, 14 sengeplasser, store fellesareal, sauna og jacuzzi. Egen flytebrygge.

HELT I SJØKANTEN - VELKOMMEN TIL HITRA!

SEALODGE PASSER OGSÅ PERFEKT TIL

Jubileum • Storfamilien

Styresamling • Vennegjengen

Ideén som ble til en milliardbedrift

BEWIs nye fabrikk på Jøsnøya ligger plassert «midt i smørøyet» mellom Lerøy og Mowi på Jøsnøya.

Hva har frokostbordet ditt og bærekraftige byer til felles? Svaret er Bewi, bedriften som har vokst fra en enkel idé til en global aktør.

TJ Næss

Det hele startet med at Svenn Bekken observerte en lastebil fylt med kasser på vei til et lokalt fiskebruk. Han tenkte at man kunne produsere dette selv på Frøya, og tok kontakt med sin svoger Gustav Witsøe som visste like lite om fiskekasser som han selv.

Sjekker emballasjen litt ekstra I dag har BEWI 3200 ansatte på 64 fabrikker rundt i Europa, og har en omsetning på over 10 milliarder per år. Men, det er ikke lengre bare fiskekasser som produseres rundt omkring i fabrikklokalene. De leverer også produkter til bygg- og anleggsbransjen og bilindustrien. I tillegg leverer de emballasje i papp og plast til matindustrien og medisinsk utstyr. – Det er nesten sånn at man om morgenen ved frokostbordet sjekker emballasjen litt ekstra for å se om det står en BEWI-logo på forpakningen, smiler administrerende direktør for den norske emballasjevirksomheten i BEWI, Rune Kvilvang.

Midt i smørøyet Lokalavisa besøker BEWI i sine splitter nye lokaler på Jøsnøya. Kontorlokalene er smakfullt innredet, med utsikt både til Lerøy og Mowi. Det lukter enda nybygg. – Bæste tomta i by’n, sier en stolt direktør. Med utsikt til både Lerøy og Mowi ligger fabrikken midt i smørøyet.

Kvilvang forteller at bedriften har vokst voldsomt de siste årene, og gikk på børs i 2020.

– Vi har kapasitet til å produsere 280 000 tonn emballasje og isolasjonsløsninger per år.

Resirkuleres

– Når en EPS-kasse har gjort sin oppgave, og fraktet laksen trygt ut i verden er den fortsatt en fullt brukbar råvare. Kassene består av 98% luft og 2% prosent råvare.

Kvilvang forteller videre at i mottakerlandet tømmes og vaskes kassen. Deretter komprimeres materialet før det resirkuleres til nytt råstoff.

– BEWI samler inn og gjenvinner brukt EPS, og vi bruker det resirkulerte råstoffet ved våre egne fabrikker, for eksempel i isolasjonsplater til bygg- og anleggsbransjen, forklarer han videre.

– Vi har mål om å samle inn 60 000 tonn brukt EPS årlig, øke andelen av gjenvunnet materiale i våre produkter, og redusere bruk av ikke-fossile råvarer og energikilder.

Bærekraftige lokalsamfunn

Og den som har satt seg inn i FNs bærekraftsmål vet kanskje at mål nummer elleve går ut på å «gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige»

Også her har BEWI satt sine mål. – I BEWI er vi opptatt av å utvikle mennesker og ansatte. Fabrikksjefen, Rune Aas, er et stjerneeksempel på dette. Han startet som sjåfør i 1996, og har siden da hatt flere ulike roller. Den utviklingen han har hatt personlig, og erfaringen

han har bygget over alle disse årene har gjort at han nå har vokst inn i rollen som fabrikksjef på Hitra-fabrikken vår. Dette er vi veldig stolte av og glade for, fortsetter Kvilvang.

– Jeg og Rune er bare to av eksemplene på alle som har gått «BEWI-skolen» og fått muligheten til å ta større ansvar etter hvert som årene har gått.

Rune Kvilvang er administrerende direktør for den norske emballasjevirksomheten i BEWI.

Sølvi

Jøsnøya

Industriområdet på Jøsnøya, Hitra Industripark vest.

2009: Hitra kommune kjøper Jøsnøya og reguleringsarbeid iverksettes

2013: 19. mars salg av første tomt til Mowi. To dager senere vedtar kommunestyret utbygging av industriområdet (Hitra Industripark Vest).

2018: Åpning av nyfabrikken til Lerøy Midt som første fabrikk i Hitra Industripark Vest.

2022: Utvidelse av kysthavna og byggestart BEWI og MOWI

På bildet ser vi Lerøy (nærmest), Bewi (i midten) og Mowi (bakerst).

Foto: Audun Norbotten/Hitra kommune

Ledende elektroentreprenør for havbruksnæringen

Miljøvennlig og bærekraftig

Helt siden oppstarten i 1987, har Elektro Team AS vært med på havbruksnæringen sin utvikling i øyregionen.

Elektro Team AS har avdelinger både på Hitra og Frøya, og har med egen båt kort responstid for havbruksnæringen uansett lokasjon.

på Hitra kommune, Frøya kommune og nærliggende områder og kan tilby

Som elektroentreprenør tilbyr Elektro Team AS:

Elektrifisering av sjøanlegg i form av:

elektrikertjenester. Vårt mål er å gjøre alle våre kunder tilfredse med jobben som skal utføres og vi har fokus på å yte best mulig service.

• Lav- og høyspent landstrømsanlegg gir oppdretteren en miljøvennlig og bærekraftig strømforsyning. Dette gir økonomisk gevinst, høyere driftssikkerhet og mindre støy ombord i anleggene og i nærområdene.

• Batteriløsning som supplement til eksisterende dieselgeneratoranlegg (hybridanlegg), eller til eksisterende landstrømanlegg med lav kapasitet.

Elektrotjenester mot fabrikker, oppdrettsanlegg og båter i form av:

• Alle typer serviceoppdrag på eksisterende anlegg. Både ved fabrikker, oppdrettsanlegg og båter.

• Elektriske beregninger og vurderinger av eksisterende elektriske anlegg tilhørende fabrikker og oppdrettsanlegg.

• Løsninger for optimal drift av det elektriske anlegget tilknyttet oppdrettsanlegg.

• Internkontroll

LOKALEfisk ere

På

jakt etter

Frohavets verdifulle mini-hummer

Fisket etter sjøkreps har eksplodert de siste årene. Nå snakkes det om regulering av fisket. Lokalavisa ble med teinebåten My på fisket etter det eksklusive krepsdyret som gir 40 millioner kroner i førstehåndsverdi i Øyregionen.

Lars Otto Eide

Skipper Terje Herfjord legger ut fra fiskerihavna ved Hitramat kl. 05.30, med kurs for sjøkrepsfeltet på Frohavet.

Det er bikkjekaldt og bekmørkt når teinebåten My legger ut fra fiskerihavna ved Hitramat i februar. Det er 05.30 om morgenen, og kursen er satt nordover mot Frohavet. Der foregår det et stadig økende fiske etter sjøkreps, som få kjenner omfanget av.

Fra hobby til yrke Skipper er Terje Herfjord, som startet med krepsefiske som hobby sammen med storebroren John Herfjord for noen år siden. Han jobbet da på oljeplattform og hadde flyttet hjem til Knarrlagsund fra Oslo.

– Vi begynte med bare 20 teiner som vi fisket matkreps med. Så fikk min bror tak i en fiskeriregistrert båt, og så utvidet vi etterhvert, forteller han.

Det utviklet seg til at han ble med broren sin på krepsefiske mens han var hjemme i friperiodene, og så begynte han å trappe ned offshore-jobben mens han fisket mer og mer.

– For tre år siden sluttet jeg offshore og ble fisker på heltid. Det var for å slippe å reise, og for å kunne være med på det ungene var med på. Etter 20 år offshore går mye av sjarmen med det bort også.

Nå driver Terje og John rederiet Krepsen AS, og kjøpte nybåten My i fjor til rundt fem millioner kroner. Med seg som mannskap har de Ronny Støen, som har lang erfaring som fisker og teinefisker.

– Var det noe annet med sjøkrepsfiske som gjorde at du hadde lyst til å satse på det?

– Man trenger jo ikke nødvendigvis å være på sjøen hver dag, slik som man gjør hvis man har garn. Man er litt mer sin egen herre. Og sjøkrepsen er greit betalt, så man slipper å røkte så mye redskap for å få en grei sum på sluttseddelen, sier Terje.

Etter ca. 45 minutters gange dukker den første blåsa opp, som er festet til et tau som går 200 meter ned til den ene enden av en 1.000 meter lang lenke med drøyt 50 teiner. Jobben i dag er å dra ti

slike lenker.

Det starter bra denne dagen. Det er sjøkreps i nesten hver teine, og i noen er det flere. De ligner på en mini-hummer, men fargen er adskillig mer fargerik, i rødt, oransje og hvitt. Et annet norsk navn er bokstavhummer, og på engelsk heter den Norway lobster (norsk hummer). Den blir opp til 25 cm lang og 15 år gammel, og har blitt stadig mer populær, både på grillen i norske hager, og som eksklusiv mat hos norske og utenlandske restauranter.

Det går mye på repetisjon når teine etter teine skal sjekkes og egnes igjen. Arbeidsfordelingen er klar. Ronny leverer teinene til John, som tar ut krepsen og legger i nytt agn. Terje stabler teinene i riktig rekkefølge, så de er klare til å settes igjen.

Fangstene ligger som regel på mellom 70 kilo og drøyt 100 kilo. Men noen dager klaffer det skikkelig til.

– På sinnsyke bra dager kan det være 200 kilo. Men det er sjeldent, sier Terje.

– Hvordan liker du sjøkrepsfisket?

– Det er mye frisk luft. Det er egentlig best når det er litt kjedelig, for da er alt i orden, sier han.

– Er fisket bra?

– Det varierer litt. På vinteren er det bra fiske, men dårlig vær. Fisket er bra fram til slutten av mai. Så er det noen måneder med dårlig fiske, sier han.

Grunnen til det dårlige fisket på sommeren er antagelig at krepsen skifter skall, og gjemmer seg da nede i hulene den graver i leirebunnen. Da har den mykt skall i en periode, og er derfor attraktiv mat for store rovfisker.

Når sjøkrepsen har fått solid skall igjen, føler den seg tryggere, og kommer ut av hulene for å lete etter mat. Er det en teine med fristende agn i nærheten da, så går den lettere i fella.

Og teinene har det blitt veldig mange av etterhvert. Fisket etter sjøkreps er

uregulert, noe som betyr at registrerte fiskere kan bruke så mange teiner og fange så mye sjøkreps de vil. Den eneste begrensningen er et minstemål på 13 cm. De aller fleste sjøkreps som leveres er imidlertid over 18 cm. Her er det et prishopp fra 125 kr for kreps under 18 cm - til 165 kroner over 18 cm. Det er imidlertid den garanterte minsteprisen. Etterspørselen er så høy at fiskemottaket nå betaler 210 kroner kiloen. I butikken går de for minst det dobbelte. Den høye kiloprisen gjør sjøkreps til en svært attraktiv art å fiske etter, noe som har ført en en voldsom økning i fisket de siste ti årene.

Mens sjøkreps tidligere i hovedsak ble fisket med trål i Skagerak og i Norskerenna - har teinefangst etter sjøkreps i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag dominert den norske fangsten siden 2017. Og det meste tas i Frohavet - havområdet som strekker seg mellom Froan i Frøya kommune i nord, til Ulvøya i Hitra kommune i sør, til Tarva i Ørland kommune i øst. Store deler av den slakt skrånende havbunnen her er dekket med sammenhengende sand og leire, som sjøkrepsen er avhengig av for å kunne grave hulene den skjuler seg i når den ikke er på jakt etter mat.

Mens vi er ute er det flere andre teinebåter som trekker teiner i områdene rundt. Det er relativt langt mellom blåsene, men vi ser dem i alle retninger.

45 mil med teiner

På fiskeridirektoratets oversiktskart over fiskeredskap i februar 2024 får vi et klarere bilde. Nesten hele Frohavet er dekket med lange gulfargede teinelenker. Men sånn har det ikke alltid vært. Oversikten for innmeldte teinelenker i februar 2014 viser bare to teinelenker - én utenfor Inntian på Frøya og én utenfor Ulvøya på Hitra. Disse er de eneste som er registrert frem til november 2017. Da dukker det opp 12 nye lenker utenfor Ulvøya. Hver av dem er mellom 600 og 800 meter lange.

I november 2018 begynner det å dukke opp teiner lenger nord. I 2019 er det nærmere 100 teinelenker helt opp til Froan. Da begynner det å dukke opp noen lenker i Fillfjorden på Hitra også. I årene som følger eksploderte antallet teinelenker, og i januar 2024 var det registrert over 300 teinelenker. De fleste lenkene er nå over 1.000 meter lange. Mange er over 3.000 meter lange, og den lengste er rundt 4.500 meter lang.

Etter lokalavisas grove regnestykke tilsvarer det en total lengde på ca. 45 mil med teinelenker, og med ca. ti favn (18 meter) mellom hver teine blir antallet teiner ca. 25.000.

Terje Herfjord mener det kan være flere.

– Jeg har regnet på det, og tror det er nærmere 30.000 teiner, sier han.

I tillegg kommer et betydelig uregistrert

fritidsfiske etter sjøkreps. Her er det imidlertid en begrensning på 20 teiner per fisker.

Det er frivillig å registrere krepseteiner i kartet, men etterhvert som fisket har økt er fiskerne tjent med å se hvor teinelenkene står, for å unngå at de setter teinene over hverandres teiner. Men siden det er frivillig kan det hende at det er flere krepseteiner i sjøen enn kartet viser. Det er også mulig at noen lenker ikke er registrert som hentet opp, som kan føre til at kartet viser flere teiner enn reelt.

Fra 20 til 190 tonn bekymrer

Men at krepsefisket har økt voldsomt de siste året bekreftes av innmeldte fangster hos fiskemottakene.

Havforskningsinstituttet har hjulpet lokalavisa med en statistikk for Frohavet de siste ti årene. I 2014 ble det levert i underkant av 20 tonn fra fangstene i Frohavet. I 2018 nærmet fangstene seg 50 tonn, og så tok det bare av. I 2020 nærmet de seg 75 tonn, i 2021 passerte de 125 tonn og i 2022 og 2023 har de vært på rundt 190 tonn årlig. Litt fangst i Ørland kommune er også inkludert i tallene. Det tilsvarer en førstehåndsverdi på ca. 40 millioner kroner. Til sammenligning ble det fisket totalt 340 tonn sjøkreps i hele Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag i 2023.

Den stadig økende fangsten av sjøkreps bekymrer Herfjord.

– Det som uroer er antallet krepseteiner på Frohavet. Vi har holdt på i seks - sju år, men etter at vi startet har det sikkert doblet seg med aktører, og sikkert doblet seg med teiner. Det er helt sinnsykt. Jeg er redd det skal gå utover sjøkrepsbestanden - at den blir fisket opp. For det er jo ingen regulering på det, sier han.

Sjøkreps, bokstavhummer, eller Norway lobster. Det populære krepsdyret har mange navn.

Registrerte teinelenker hos Fiskeridirektoratet i januar i år viser hvor omfattende fisket etter sjøkreps har blitt. Foto: Skjermdump fra barentswatch.no

Ronny Støen lemper teine etter teine med sjøkreps ombord.

John Herfjord sorterer sjøkrepsen ut av teinene, og tar bare vare på de over 18 cm.

De prøver å regulere fisket litt selv, ved å unngå å selge sjøkreps under 18 cm.

– Vi leverer ikke småkreps, fordi det som regel er hunnkreps. De slipper vi ut igjen, slik at den kan føre stammen videre. Jeg tipper at 99 prosent av krepsen tar i land er hannkreps. I perioder får vi en del hunner med rogn, men det overveldende flertall vi får er hanner.

– Vet du hvorfor det er sånn?

– Nei. Sjøkreps er noe det forskes innmari lite på. Det har vært et biprodukt fra annet fiske. Det er først de siste 10-15 årene det har blitt et målrettet fiske etter det, sier han.

– Hva tenker du kan skje dersom fisket fortsetter som i dag?

– Hvis fangsten fortsetter så er jeg ikke urolig. Men hvis fangstene begynner å gå ned, og folk da kompenserer med flere teiner, da er det en dårlig trend.

– Bør fisket reguleres?

– Jeg mener det bør reguleres, men hvordan vet jeg ikke. Det må komme en eller annen begrensning, tror jeg.

– Snakkes det mye mellom fiskerne om regulering?

– Nei. Det går mest på vær og fangster. Han forteller at fiskerne har delt Frohavet mellom seg, der Mausundværingene har sitt område, Frøyværingene har ett område og Hitterværingene har sitt område. Området det fiskes sjøkreps i har blitt større og større, samtidig som teinene settes tettere.

– Skaper det konflikter?

– Til tider. I hvert fall nå på vinteren når det er mørkt. Da kan det bli et virvar av blåser, og det kan hende vi setter over hverandre. Når det er over 200 meter dypt og en har sitt eget teinesett, og en annen båt sitt sett oppå det, så blir det tungt å greie opp flokene. Vi prøver å

Etter trekking av en lenke med teiner, settes den på nytt på omtrent samme sted. At fangsten likevel holder seg ganske jevn tyder på en stor tetthet av sjøkreps.

skjære det av og knyte det sammen under igjen.

Der de fisker er det stort sett de samme fiskerne som setter teiner i nærheten

– Vi prater i lag, og hvis vi vet at vi setter over hverandre ved et feilgrep, eller hvis vi får andres teiner, så sier vi fra. Men når det kommer nye fiskere, så må jo de også ha plasser. Da setter de mellom der vi mener det ikke er plass. Da kan det fort skje at de setter over våre teiner.

Brukbar fangst til over 30.000

Men enn så lenge er det nok sjøkreps til at mannskapet på My kan ha en grei inntekt. Fangsten i dag ble 150 kg, som gir 31.500 kroner utbetalt på seddelen hos Hitramat.

– Det er brukbart - midt på treet, sier Terje.

– Ja, vi er på rette sorten botn nå, sier John.

I fjor fisket de drøyt 11 tonn. Spørsmålet er om de ligger an til det i år også.

– Jeg håper det, sier John og fører fangsten inn i kalenderen.

Kommer konkrete forslag til regulering Havforskningsinstituttet har gjort noe forskning på sjøkreps og ifølge forsker Guldborg Søvik holder de nå på å ferdig-

stille en forskningsrapport sammen med Fiskeridirektoratet, som inneholder resultater fra blant annet merking av sjøkreps i samarbeid med Guri Kunna videregående sin skolebåt “Fru Inger”. Vi spurte blant annet om de kan si noe om den stadige økningen i fiske etter sjøkreps påvirker bestanden. Men det er ikke så enkelt å svare konkret på.

– Det vi ser er at fangstraten (antall kreps i bunntrål) på Havforskningsinstituttet sitt kysttokt i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal er høyere enn det vi ser lenger sør. Og vi ser at krepsen er større. Enn så lenge ser det bra ut. Men det er klart at dersom fiskepresset øker og øker så forventer vi at fangstratene går ned og størrelsen blir mindre i et overfisket område.

Samarbeidet med de som fisker sjøkreps kan gi et klarere svar etterhvert. – Vi har et forsøksfiske sammen med Guri Kunna i to uker hvert år. Vi merket en del sjøkreps i fjor og vi skal merke en del i år. Vi håper de som fisker eller som kjøper kreps sier fra til oss hvis de finner en merket kreps. Da kan vi se om krepsen har vandret langt fra det området den ble merket, eller om den er mer stedbundet. Vi kan også se hvor mye krepsen har vokst siden den ble merket. Vi ser også

Teinebåten My legger til ved fiskerihavna etter endt fiske.

fangstrate, lengde og kjønnsfordeling i teinene. Fisket vårt foregår på et begrenset område der skolen har teinelenkene sine. Men det vil forhåpentligvis gjenspeile fisket i andre deler av Frohavet. Vi ser at fangstene i Midt-Norge øker år for år, og det er klart at fiskepresset øker år for år, sier hun.

Gjennomsnittfangsten per teine gikk litt ned i 2021, sammenlignet med 2019 og 2020. – Men det er stor variasjon, og det er ingen klar nedgang, sier hun, og legger til at de har fangstdata fra 2022 og 2023 som de ennå ikke har sett på. I år skal de også samle inn fangstdata fra “Fru Inger”.

– Da vil vi ha data fra tre år til i en sånn sammenligning.

De har også hatt et samarbeid med noen få yrkesfiskere, som har fått betalt for å registrere data fra sine fangster.

– Det begynte veldig bra da vi startet i 2019. Men det er ikke alltid like lett å rekruttere fiskere til en slik jobb. Så vi har litt for lite data til å si hvordan den kommersielle fangstraten har vært de siste årene. Så vi har egentlig ikke et klart svar på spørsmålet du stiller. Men det er et spørsmål vi også stiller oss.

– Hvorfor stiller dere det spørsmålet?

– Det er fordi vi ser at landingene av sjøkreps går voldsomt opp i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Der var det en markant økning fra 2022 til 2023. I tillegg kommer landinger som ikke er registrert, men som skal registreres (svart omsetning, journ.anm). Og så kommer fritidsfisket hvor fangstene ikke registreres, sier hun.

– Er det behov for regulering av fisket?

– Det er blant annet det som diskuteres i den kommende rapporten, som vi skriver sammen med Fiskeridirektoratet. Det er en del konkrete forslag til hvordan fisket av sjøkreps langs kysten kan reguleres. Men jeg kan ikke si mer om det før rapporten er publisert av Fiskeridirektoratet.

Trenger du mat til møter, samlinger, selskap eller bare en bedre lunsj til ansatte?

Vi tilbyr catering-, koldtbord-, tapas- og lunsjmeny.

Sett sammen din egen bestilling eller be oss om forslag. Menyer finner du på hitrastorkjokken.no.

Du kan også handle hos oss alle hverdager i vår åpningstid 07.30-15.00.

HITRA STORKJØKKEN

Tlf. 72 46 52 20 hitra.storkjokken@hitra.kommune.no

Ronny Støen fører fangsten i land ved Hitramat.

SOMMER

Treff øyværinger og tilreisende i

Øymagasinet utgis fire ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Annonsere?

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius

Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no

Ragnhild Vollan Burø

Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no

HAVBRUK

LOKALEfisk ere

Når fisken biter, er alle timer med hardt arbeid glemt:

– Jeg blir like forbløffet hver gang

Brødrene Karl Martin og Benjamin Kaald mener spenningen og friheten er det beste ved å være fisker.

Lena Jørgensen Privat

– Vi jobber for oss selv. Det er det som er gulrota, sier Karl Martin Kaald. – Vi kan jobbe 15 timer på en dag, eller fem timer. Vi får betalt for resultatet, ikke for å være her.

– En kjenner det i magen før en reiser; det blir lenge før man ser de hjemme igjen.

Karl Martin Kaald (26) og broren Benjamin Kaald (19) reiste hjemmefra like etter at nyttårsrakettene sluttet å smelle, og forventer ikke å være tilbake til Hestvika før rundt 1. mai.

– Vi er «fette dumme», sikkert, sier Karl Martin, og ler før han svarer igjen:

– Vi er kanskje litt sta, sier han.

De har ikke budsjettert inn noe fri i månedene som kommer. De vil heller gjøre seg ferdig, og komme seg hjem.

– Det er som rederen vår sier; «Det er et drittyrke, men hadde jeg valgt på nytt, hadde jeg nok valgt det samme», sier han og ler.

– De bra dagene er så bra, at man glemmer de dårlige tvert, skyter Benjamin inn.

– Vi er mindre borte i løpet av et helt år, enn de som jobber turnus på servicebåt og brønnbåt, poengterer de.

Båten er oppkalt etter bestemor

Karl Martin har vært fisker siden han var 17 år. Siden den gang har han vært med på sesongfiske på sjarker, vært lærling på større båter, og nå driver han en 12-metring.

«Stina Sofie» tilhører reder Trond

Harald Iversen, men Karl Martin driver den, og broren Benjamin er lærling.

Båten er oppkalt etter bestemor.

– Slekta synes at det er veldig artig, forteller de.

De kommer ikke fra en utpreget fiskerfamilie. Karls mor jobber i kommunen. Moren til Benjamin jobber innen helse. Deres far er skipper på ei ferge i Ørland kommune, og driver turistfiskeanlegg.

Likevel har brødrene vendt seg mot fiskeryrket.

– Vi har fiskere på farssida begge to, men det er så langt tilbake at vi ikke kan regne med det som noen reell påvirker. Vi har valgt det selv, forteller Karl Martin.

– For min del interessert jeg meg for fiske helt fra jeg var liten, sier han.

– Jeg skulle egentlig bli skipper, men jeg likte fiskerlinja så godt at jeg valgte å gå den veien, forteller Benjamin.

– Vi har en bror til som jobbet som fisker, men han går skole nå, forteller de.

– Jeg blir like forbløffet hver gang – Hva er det med fiskeryrket som er så tiltrekkende?

– Det er spenninga, og det at du aldri vet hvordan dagen blir, svarer Karl Martin.

– Og så er det friheten. Vi bestemmer når vi går ut om morgenen. Vi bestemmer hva vi skal gjøre. Du blir lønnet etter

innsats og resultat, sier han.

– Det beste er å få fisk, sier Benjamin, og ler.

– Det er jo egentlig så enkelt.

– Det å være fisker er veldig spesielt. Du kan være helt nede i kjelleren, og nesten ville gi opp hele yrket, fordi du ikke har fått fisk og ingenting funker. Så snart du får fisk, går det over, og du opplever en eufori og glede som er vanskelig å beskrive. Jeg blir like forbløffet hver gang, forklarer Karl Martin

– Det er det man ikke vet, som er spennende.

– Vi er ganske gode til å bomme

Når avisa intervjuer dem, er de på seifiske i Træna på Helgeland.

– Det er litt uortodoks å være på Helgeland. Det er to andre båter fra Trøndelag, men de er ikke samme sted. Ellers er det bare heimefiskere rundt oss, forteller Karl Martin.

– Hvorfor er dere der da?

– Fordi januar er en uværsmåned, svarer Karl Martin.

Han forklarer at det er et bra sted å være for å få mer tid på sjøen.

– Kanskje vi er folkesky også, sier han og ler.

– Vi skal ikke på innersida av Lofoten, i alle fall. Det som fra gammelt av kalles

– Det beste er å få fisk, sier Benjamin Kaald, og ler. Han skulle egentlig bli skipper, men forelsket seg i fiskeryrket.

Båten «Stina Sofie» er oppkalt etter bestemor. Den tilhører reder Trond Harald Iversen, men Karl Martin driver den.

– Fiskeri handler mye om å være der til rett tid. Vi er ganske gode til å bomme

Karl Martin

for Lofotfisket, forklarer han.

De skal fiske torsk, men har ikke bestemt hvor ferden går helt ennå. Kvoten deres er på 50 tonn med torsk.

– Vi er litt skuffet over at det er så lite.

Karl Martin har vært med i flere år, og opplevd langt større kvoter. I år skulle det opprinnelig vært 40 tonn, men etter refordelingen endte de opp på 50.

– Det kommer godt med, sier han.

– Sei kan vi ta så mye vi klarer.

– Fiskeri handler mye om å være der til rett tid. Vi er ganske gode til å bomme, sier Karl Martin.

– Vi prøver å rette opp feilene. Desto mer en holder på, desto mer erfaring man får, jo lettere får du også flaks.

– Vi jobber for oss selv. Det er gulrota

En vanlig dag står de opp mellom klokken 05:00 og 06:00, spiser frokost og så går de på. De drar garn og kjører i land igjen. Hva klokka er når de er i land igjen, tør de ikke å anslå.

Når de er ferdige på kvelden tar de litt fri, hvis ikke det er noe å reparere eller ordne på båten. De bytter på å lage mat, vaske og ordne på båten.

De er avhengig av at begge gjør det de skal, og kaster ikke bort tida.

– For hver fridag, utsetter vi hjemturen med én dag. Man skal jo helst ikke tenke

Brødrene om å jobbe så tett på hverandre: – Vi kan bli litt mer irritert på hverandre enn andre

men det går bra. Vi blir raskt venner igjen.

sånn, men det er vanskelig å la vær, sier Karl Martin.

– Det er jo nettopp det at man ikke vet hvordan dagen, de neste timene, eller sesongen blir, som gjør det så spennende, sier han.

– Vi kan jobbe 15 timer på en dag, eller fem timer. Vi begynner når vi vil og slutter når vi vil. Vi får betalt for resultatet, ikke for å være her.

– Vi jobber for oss selv. Det er det som er gulrota. Men det betyr jo at man kan jobbe veldig mye for veldig lite også, sier Karl Martin.

– Så langt klager jeg ikke på lønna, sier Benjamin.

– Nei, det gjør ikke jeg heller. Men jeg synes at det er dumt om folk velger å bli fisker kun for pengene, sier Karl Martin.

– Vi skjønner at det ser veldig attraktivt ut i sosiale medier, når fiskere legger ut kun de fine dagene og høydepunktene, men du må vise frem de kjipe dagene som ligger bak det også for å få et ekte inntrykk.

– Vi vet at vi er heldige – Hvordan er det å ha sjøen som kontor?

– Vi ser oss vel litt blind på det, men vi vet at vi er heldige. Vi får se fine fjorder, se sola går ned i havet, se dyreliv og mye som mange reiser langt for å få med seg.

Det er hverdagen vår.

– Men du veit, i januar er det mye sludd og vind. Det er ikke så lett å huske på alt det der da, sier han.

– Vi legger merke til når sola kommer frem igjen. Det er godt at det blir lysere.

– Karl er så heldig å få se på meg hver dag, skyter Benjamin inn.

– Ikke sant. Der har du det, sier Karl, og ler.

– Hvordan er det å jobbe så tett på broren sin?

– Går greit det. Vi kan bli litt mer irritert på hverandre enn andre folk, men det går bra. Vi blir raskt venner igjen, sier han.

folk,

Det er ikke bare godt fiske som lokker Vegard, han er også glad i alle opplevelsene rundt selve fiske

Vegard (25) er på fiske:

– Når jeg er på sjøen, føler jeg meg hjemme

Vegard Kvalvik Holm har vært seks ganger på Lofotfiske. I år er kvotene mindre og prisene bedre.

Tonje Selvåg Privat

Idet lokalavisa er i kontakt med Vegard, er han på vei oppover mot Lofoten. Posisjonen er et sted mellom Brønnøysund og Sandnessjøen. Når de kommer til Sandnessjøen, går de til kai.

Rundt dem er det blikkstille sjø, men Vegard er ikke noe bekymret for sjøgang. Selv forteller han at han aldri blir sjøsyk.

Egen båt

Vegard har alltid oppholdt seg i fjæra, men da han skulle velge skolegang fulgte han egentlig bare etter de andre gutta, og de han likte å henge med. De valgte naturbruk. Det gjorde han også.

– Jeg hadde praksis på skolen, og det var da jeg fant ut at ville drive med fiske, og ikke akvakultur, sier han.

Siden den gang har han fått egen båt i eie.

– Jeg og min far har en båt, og i tillegg har jeg en båt jeg eier helt selv. Den heter Calypso.

Island og Senja

I hans tid som elev fikk han også være med på den gamle Svanaug Elise.

– Da dro vi både til Senja og Island. Det var spennende.

Nå er han på egen båt, og har kurs mot Lofoten sammen med farfar Tore Kvalvik på 78 år. Men planen er ikke spikret.

– Det kan hende at det blir Finnmark isteden. Det er litt lengre å kjøre, men jeg tror at det er verdt det, forklarer han.

– Hvorfor vurderer dere Finnmark?

– Det er kanskje bedre forhold der nå enn på Lofoten. Jeg venter forstsatt på svar på om det er greit. Vi får se.

Vegard har alltid vært glad i sjøen, og har nå egen båt som han fisker i fra.

Å være sjøsyk er ikke Vegard vant til, han har aldri vært det. Nå nyter han gode forhold på vei til Nord.Båten Calypso er hans egen. Han og farfar Tore Kvalvik bor ombord i denne i fiskeperioden

På cruise med farfar 78

Uansett hvor ferden ender, er planen at de skal være en stund. Hvor lenge vet de ikke helt, men i hvertfall ikke lengre enn til april.

Vegard beskriver turen som et lite cruise.

– Jeg liker alle opplevelsene rundt. Ingen dager er like, også er det hyggelig å gjøre det sammen med farfar.

De to bor sammen på båten på 28 fot. Plassen er ikke den største, så måltidene er ofte enkle, men gode.

– Har dere møtte på noen andre båter?

– Det har vi, men ingen vi kjenner godt. Det er nok litt tidlig for de fleste, da mange drar senere. Å dra på fiske er det mange øyværinger som gjør, både lokalt, men også nordover. Fangsten varierer fra år til år, men også andre forhold er med på å bestemme hvordan «året» blir.

– Slik som i år har vi lavere kvoter, men derav er også prisen bedre. Jeg er litt i startfasen på det å være fisker, men jeg har nok valgt riktig vei. Etter 14 timers arbeidsdag tåler jeg enda litt sjøluft. Jeg bare føler meg rett og slett hjemme her ute på havet.

Farfar til Vegard. Både han og Vegard deler gleder over fiske og det å være på havet.

Ta shoppingen ett hakk opp!

Besøk hjortenshopping.no for tilbud og happenings på senteret!

Transparang logo

Font Logo: Golos

Font for vanlig tekst: Apex New

Farger: Gull med sjatteringer, dempet

CMYK: 71, 61, 57, 70 RGB: 49, 49, 49 HEX: #313131

Kjernetid 10-18 (16)

Se hjortenshopping.no for avvikende åpningstider.

RGB: 223, HEX: #DF

CMYK:

10fun facts om havbruksnæringen

Vi tror kanskje vi i øyriket vet mye om havbruk, men kanskje vet vi ikke alt. Vi har snakket med Bernt Fjeldvær, formidler på Kystmuseet i Sør-Trøndelag, for å finne noen fakta kanskje ikke alle visste om.

På Hitra og Frøya er det tre store slakterier for laks. Fra disse går det i gjennomsnitt 60 lastebiler gjennom Hitratunellen hver dag!

En standard 157 meters merde er så stor at hvis du snur den opp ned og setter den på torget i Trondheim, vil ringen dekke hele rundkjøringa og spissen på nota stå 10 meter høyere enn Olav Tryggvason statuen.

Laksen regnes for å være det mest effektive husdyret vi har når det gjelder å utnytte fôret. En laks trenger i gjennomsnitt ca. 1,15 kg fôr for å vokse en kilo. Til sammenligning trenger en gris ca. 2,6 kilo og storfe over 6 kilo.

01 06 02 07 03 08 04 09

Ifølge statistikk fra 2021, sysselsetter havbruksnæringen, direkte og indirekte 62 500 personer i Norge.

Havbruksnæringen er i dag vår nest største eksportnæring. Kun oljenæringen er større.

Ved utgangen av 2022 sto det omtrent 450 millioner oppdrettslaks i norske oppdrettsanlegg. Det kan være inntil 200 000 laks i hver merde. Til sammenligning består den norske villaksstammen av ca. 500 000 individer. I 1980-årene var bestanden på 1,2 mill.

Kilder: Utstilling «Ringer i vannet» fra Kystmuseet i Sør-Trøndelag samt tall fra sidene til miljødirektoratet.

Norge er verdens største lakseprodusent. Hvis du slår sammen all laksen som produseres i løpet av et år, vil du få en laks som er 451 meter lang og veier 1,3 millioner tonn.

En voksen, vill hunnlaks kan legge omtrent 10 000 rognkorn i gytegropa. Av disse vil bare 225 vokse opp til smolt. Det utgjør ca. 0,5–2%. I et settefiskanlegg vil normalt over 90% av rogna overleve til smoltstadiet.

Tonje Selvåg

BERNT FJELDVÆR

Formidler Kystmuseet

Alt er ikke bare gull og grønne skoger. Lakselus har en enorm formeringsevne og er et kjempestort problem. Grensen for å starte avlusing er på 0,5 kjønnsmoden hunnlus i gjennomsnitt. Et anlegg med en million laks vil da ha 500 000 kjønnsmodne hunnlus, som vil slippe ut ca. 200 millioner luseegg hver 6. dag. Bare i august 2022, ble det i området Nordmøre og Sør-Trøndelag registrert over 50 millioner klekte luseegg pr. time!

I mange år var øysamfunnene preget av fraflytting. I dag skaper oppdrettsnæringen mange arbeidsplasser på Hitra og Frøya. Langt flere enn det lokal arbeidskraft kan dekke. Derfor har mange arbeidsinnvandrere bosatt seg i regionen. I gjennomsnitt kommer nå ca. hver 5. øyværing fra et annet land. Faktisk bor det folk her fra ca. 70 forskjellige nasjoner.

2023

172 mrd. i 2023

En økning på 20,7 milliarder fra 2022, som tilsvarer en økning på 14 prosent.

En økning på 20,7 milliarder fra 2022, som tilsvarer en økning på 14 prosent. Sjømateksport for 172

Årlig eksportpris

Arbeidsgiver hadde is i magen Ventet på Mia

i et halvt år

Mia Tobiassen Berge er laboratorieingeniør hos Nemko Norlab - et av Norges største laboratoriefirmaer. De har til sammen 12 lokasjoner over hele landet, og ett av kontorene deres ligger på Frøya.

Mia Tobiassen Berge (23) anser seg som heldig. Hun fikk seg fast jobb før hun var ferdigutdanna, og arbeidsgiveren valgte til og med å vente på henne i et halvt år.

Cecilia Brurok

Da Mia Tobiassen Berge (23) gikk på Guri Kunna videregående skole, visste hun ikke helt hva hun skulle satse videre på. Men hun var fast bestemt på at hun skulle flytte hjem til Frøya igjen, og da var det naturlig å vurdere studier som kunne føre til en fast og relevant jobb etterpå. Gjerne i tilknytning til det som er den store næringa her ute; havbruk.

– Det er mange nok som går naturbruk. Noen må gå i den andre retninga og ta en mer teoretisk utdanning også.

I tillegg har tanta mi gått et lignende studieløp, så da visste jeg litt om det fra før, sier Tobiassen Berge.

Sikrer trygg mat og drikke

Den unge frøyværingen flyttet til Trondheim for å studere Matvitenskap, teknologi og bærekraft ved NTNU i 2019. En allsidig utdanning hvor man kan jobbe med produktutvikling, føre tilsyn med de som har ansvar for dyr eller jobbe på et laboratorium - og svært mange velger å jobbe med å sikre mattrygghet.

Lokalavisa møter Mia i underetasjen på Blått kompetansesenter hvor hun og kollegene holder til.

Havbruksrelaterte oppdrag Mia er laboratorieingeniør hos Nemko Norlab - et av Norges største laboratoriefirmaer. De driver med miljømålinger, kjemiske analyser av vann, mat og miljøprøver, mikrobiologi, veterinærmedisin, samt kvalitetskontroll av råvarer og produkter. De driver også med rådgivning og holder kurs.

De har til sammen 12 lokasjoner i Norge, fra Porsgrunn i sør til Glomfjord i nord, og et eget kontor på Frøya med tre ansatte.

Omtrent 60 prosent av oppdragene til Nemko Norlab er havbruksrelatert.

– Vi er for eksempel de eneste i Nemko Norlab som tilbyr sjekk av fargenivå og

fettinnhold i laks. Det er veldig attraktivt å tilby her i Øyregionen, sier Tobiassen Berge.

Åpen søknad

Da Mia hadde igjen et halvt år av studiene så sendte hun ut flere åpne søknader. Deriblant til Nemko Norlab på Frøya.

De tok kontakt med henne, hun ble kalt inn til intervju da de hadde en ledig stilling som ikke var lyst ut ennå, og hun fikk tilbud om fast jobb.

– Jeg takka ja, hadde ei uke med ferie og gikk rett ut i jobb etter studiene, smiler hun.

– Hvordan føltes det?

– Det var veldig kjekt å ha det så klart. Det er ikke alle som er så heldig.

Hun råder andre som er i samme situasjon om å være frampå og starte jobbsøkingen i god tid.

– Send ut åpne søknader og vis interesse.

Tilfører mye

- både sosialt og faglig

Marit Midtsian, gruppeleder for Nemko Norlab på Frøya, kommer ut fra kontoret sitt, og forteller at det er kjempemessig å ha Mia med på laget.

– Vi er veldig fornøyde og kunne ikke fått en bedre ansatt enn Mia. Hun tilfører arbeidsplassen sin mye, både når det gjelder det sosiale og faglige. Hun får oss til å se ting med nye øyne og stiller spørsmål vi ikke har tenkt over før. Vi er glade for at vi hadde is i magen og ventet på henne.

Marit forteller videre at det er fint å kunne ansette lokale krefter, for det kan gi stabil arbeidskraft over tid og når ungdommene reiser ut for å ta utdanning, er det fint å kunne gi dem muligheten til å jobbe innenfor fagfeltet sitt når de kommer hjem igjen.

En attraktiv jobb

Engasjert forteller Mia om varierte arbeidsdager. Hun gjør mest praktisk arbeid

I disse sjøvannsprøvene sjekkes forekomsten av vibriobakterier.

60 prosent av oppdragene til Nemko Norlab er havbruksrelatert og på Sistranda tilbyr de blant annet sjekk av fargenivåene og fettinnholdet i laks.

på laben.

– Når jeg kommer på jobb så vet jeg ikke nødvendigvis hvilke prøver vi får inn den dagen. Noen er varslet på forhånd, mens andre bare stikker innom. Det er spennende. Jeg hjelper også til med litt registrering av analyser i systemet vårt og rapportering ut til kunden. Jeg har en veldig fin arbeidsplass, hvor jeg får bred kunnskap og erfaring.

Til sommeren blir det to år siden hun flytta tilbake til Frøya, og Mia har ikke angra på det.

– Jeg har prøvd å bo i Trondheim, men storby er ikke helt noe for meg. Dessuten har jeg kjæresten min her, jeg er familiekjær og trives godt på Frøya. Hun er også godt fornøyd med den yrkesretninga hun har tatt.

– Å bidra til å utvikle god og bærekraftig mat til en befolkning i vekst, det kan være ganske attraktivt. For mat må vi ha - også i framtiden.

– Vi er veldig fornøyde og kunne ikke fått en bedre ansatt enn Mia.

MARIT MIDTSIAN

Gruppeleder Frøya og Surnadal / kvalitetsansvarlig

Raskeste vei til nyhetene fra Hitra og Frøya

Last ned nyhets-appen fra lokalavisa Hitra-Frøya og bli varslet på mobilen når noe viktig skjer fra ditt nærmiljø.

Gå til Appstore (iPhone-telefoner) eller Google Play (Android-telefoner) og last ned appen Hitra-Frøya gratis.

Øyregionen får sitt fjerde slakteri

Måsøvals overtakelse av Ulvan-slakteriet vil bety nye industriarbeidsplasser og mulighet for at enda mer laks blir slaktet i Øyregionen.

Hammervik

Måsøval vil etter hvert ta over Mowi sin gamle fabrukk på Ulvan. De forventer et årlig slaktevolum på ca 40.000 tonn.

Ved årsskiftet flyttet Mowi sin slakterivirksomhet på Hitra fra Ulvan til Jøsnøya. Få dager ut i året ble det kjent at et annet laksekonsern. Måsøval, kjøper det nedlagte slakteriet på Ulvan.

Når Måsøval kommer i gang med slakting der, vil fire av landets laksekonsern ha egne store slakteri i øyregionen.

– Med ett skift, vil vi kunne slakte cirka 40.000 tonn i året på Ulvan. For oss handler det om at vi vil ha kapasitet til å slakte vår egen laks. Og Måsøval har vekstambisjoner, så målet er å produsere mer laks enn vi gjør i dag, sier Remy Strømskag, leder for salg og prosessering i Måsøval.

I skrivende stund er det fortsatt Mowi som står som eiere på Ulvan, og før salget er gjennomført, ønsker ikke Måsøval å gå i detalj om hvilke planer de har for slakteriet.

Den eneste stillingen som er utlyst for Ulvan så langt er fabrikksjef-jobben. Ellers har Måsøval gått ut med en generell invitasjon til at folk tar kontakt og hører om hvilke muligheter det kan være for jobb på slakteriet.

– Det er vanskelig å si hvor mye folk vi vil trenge. Men vi snakker om et sted mellom 60 og 70, sier Remy Strømskag.

Mowi tok med sine ansatte fra Ulvøya til nyfabrikken på Inn-Hitra ved årsskifte. Så når Måsøval skal bemanne sitt eget

slaketeri, snakker vi om nye industriarbeidsplasser i øyregionen.

Det betyr også en økning i hvor mye laks som kan tas i land og slaktes i øyregionen.

Måsøval vil med sin kapasitet på 40.000 tonn på Ulvan (ett skift) være det minste av de fire.

Salmar definerer sin kapasitet på Innovamar, Nordskaget, til å være på 150.000

tonn i året. I 2023 ble det slaktet 135.000 tonn laks på Nordskaget.

Mowi har operert med et tall på 100.000 tonn i året når de har fått opp farten på nyslakteriet på Jøsnøya. Fabrikken er fortsatt inne i en innkjøringsfase, og produksjonen vil i år ble langt lavere enn dette.

Lerøy åpnet sin nyfabrikk på Jøsnøya i 2018. Også Lerøy opererer med en årlig slaktekapasitet på 100.000 tonn.

Remy Strømskag og konsernsjef Helge Kvalvik er tilbakeholdne med hvilke planer Måsøval har for Ulvan. Men det som er helt klart er at overtakelsen vil bety nye industriarbeidsplasser i øyregionen. Foto: Trond Hammervik

Trond

Øyregionens tre andre slakterier

SALMAR

Byggeår: 2011

Oppgitt slaktekapasitet på ca. 150.000 tonn pr år

LERØY

Byggeår: 2019

Oppgitt slaktekapasitet på ca.

MOWI

Byggeår: 2023

Oppgitt slaktekapasitet på ca. 100.000 tonn pr år

Trøndelag Sparebank – I medvind og i motvind

Ekte råd fra ekte folk.

Gode råd er aldri langt unna. Hos Trøndelag Sparebank får du ekte råd fra ekte folk, der du bor. Det betyr at lokalbankene fortsatt består og har dørene oppe fem dager i uka. Hos oss er det de samme rådgiverne som møter deg - og de hjelper deg med å peile ut riktig kurs, i medvind og i motvind.

trondelagsparebank.no

Seaweed Solutions er i en oppskaleringsfase

– Konkurrerer ikke med laksenæringen

Maren Sæther forteller at mat bare er et av mange markeder som Seaweed solution opererer i.

Tonje Selvåg

Maren Sæther forteller om ei næring som høster i lavsesongen til ei annen viktig marinnæring. Hun jobber som Quality and Processing manager i Seaweed Solutions - Et firma som driver med dyrking av tare. – Vi har et godt samarbeid med Hitramat. I deres lokaler sorteres og pakkes taren. Vi har høysesong når krabben har

lavsesong. Det vil si høysesong for krabbefangst er på høsten, mens vår hovedsesong er på våren. Vi er veldig fornøyde med samarbeidet vi har hatt siden 2016, og gleder oss på videre samarbeid med Hitra-bedriften på Kuøya.

Maren kan fortelle om flere gode samarbeid.

Maren Sæther forteller at bedriften er i en oppskaleringsfase.

Tareproduksjonen består av typene sukkertare og butare.

– Vi har også samarbeid med andre lokale aktører. Garnvik Røkeri, og Frøya bryggeriet. Her bruker Garnviks Røkeri sukkertaren i knekkebrød, mens Bryggeriet Frøya bruker taren i tareøl, forklarer hun. Firmaet er lokalt forankret. Selv om Maren selv jobber fra kontoret i Trondheim er dyrkningsanleggene på Frøya. – Kjører du på hovedveien kan du se de to anleggene fra veien. Taraskjæra og Måsskjæra, på hver sin side av Inntian. Det er min kollega Kristian Cato Haugen som er ansvarlig for sjøoperasjonene våre, forteller Maren.

Tang og tare er nytt for folk

Maren forteller at de også hjelper kundene sine, og samarbeidspartnere med kunnskap.

– Vi har mange kunder som bruker taren, og vi hjelper dem med kunnskap. Tare er ikke hverdagskost for nordmenn, derfor er det greit at vi deler om oss med kunnskap slik at folk blir mer åpen mot råvaren.

Maren tror mange ikke tenker over at vi allerede bruker en del tare. Mange spiser sushi, men tenker kanskje ikke over at en del sushiretter inneholder tare.

Mat er bare et marked

I Seaweed Solutions jobber de med tare,

og mange tror kanskje tare kun handler om mat. Det Maren kan fortelle er at tareproduksjon kan være en råvare mange ulike segment.

– Taren kan brukes som mat, i bioplast, til jordforbedring, og som funksjonelt fôr til laks og husdyr.

Vi er med på flere ulike forskningsprosjekter hvor vi jobber med å utvikle disse markedene, f.eks. GP Seaweed, som ledes av SINTEF.

I en oppskaleringsfase

Seaweed Solutions er nå i en oppskaleringsfase. Det vil si at de ønsker å utvide produksjonen.

– Vi søker om nye konsesjoner, og det vil si at vi skal produsere mer tare.

– Hvordan ser markedet ut?

– Vi må såklart se an markedet, samtidig som vi må forholde oss til naturen. Det vi jobber med fremover er at gjøre operasjoner på sjøen mer automatiserte, samtidig som vi utvikler teknologien vi bruker. Det er videre viktig for oss å tilrettelegge maskineri på båter og på fabrikken.

Når det gjelder båter bruker Seaweed å leie båter.

– Siden vi jobber sesongbasert leier vi båter, isteden for å eie. Vi er veldig fornøyde med de servicefunksjonene som har kommet med laksenæringen. Uten dem

hadde vi ikke hatt de samme muligheten som vi i dag har. Blant annet har vi landbase hos Erviks Laks og Ørret, hvor vi har tilgang på kai og andre nødvendige fasiliteter.

Maren understreker at den store fordelen mellom laksenæringen og tarenæringen, er at de ikke konkurrerer om de samme stedene.

– Hvordan er det med utfordringer med taren, slik som laksenæringen står ovenfor?

– Heldigvis har det hittil ikke vært noe sykdom eller virus som har angrepet taren. Sånn sett er tare enklere enn lakseproduksjon. I tillegg kan tare brukes inn mot laksenæringen, for eksempel som naturlig skjul til leppefisken.

Seaweed hjelper sine kunder med kunnskap, da tang er ganske nytt som produkt.

Ny jobb?

Årlig legges det ut over 100 jobbmuligheter i Øyregionen på hfjobb.no! Hold deg oppdatert på ledige stillinger du også.

Følg HFjobb på Facebook eller besøk hfjobb.no

Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24! Siste nytt om økonomi og næringsliv i Midt-Norge

Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24!

KAMPANJEPRIS PÅ FOTO FOR HAVBRUKSNÆRING

En dag fotografering inkludert redigering og bildebank 10.000 eks.mva

Gjelder ved bestilling i mars

Kontakt post@vindfang.no

Velkommen til Fagmøbler Hitra

Slide sofabord ovalt

120x60 H 45 cm, hvitpigmentert eikefiner

Sistranda FRØYA

Med 10 butikker over to etasjer er vi øyregionens største og mest sjarmerende senter. Vårt brede utvalg sørger for at du finner akkurat det du leter etter... og mer til!

Slide sofabord ovalt med oppbevaringsplass bak sjalusidørene. Praktisk å kunne gjemme bort både bøker, blader, fjernkontroller osv. Leveres med slanke bein i heltre som gir bordet en lett og luftig følelse. Kombiner gjerne med andre møbler i denne serien. Del av serie som finnes i skap, TV benk, skjenk i to ulike størrelser, to ulike sofabord og nattbord.

For priser og mer info om Slide-serien, se Fagmobler.no

09-18 (16)

Åpningstidene kan variere fra butikk til butikk, se butikkenes Facebook-sider.

Nora Fagmøbler Hitra – Vi har masse nyheter i butikken ­ velkommen innom! Takk for at du handler lokalt ­ enten i butikk eller på nett!

HANDLE LOKALT ­ PÅ NETT!

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

Hitra

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt.

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

LEVERING OG FINANSIERING

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris. Vil du Betale senere? Spør oss om handlekonto.

VI TILBYR LEVERING

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.

VI TILBYR LEVERING

Om du ønsker hjemlevering ordne dette mot et lite tillegg

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra

Fagmøbler Hitra

Fillan

Fagmøbler

Knut Are (29) har fått flere lederroller:

– En må tørre å ta sjanser

Knut Are Elvemo (29) har hittil hatt tre lederstillinger innen havbruk. I dag jobber han hos Frøy. Her ser han gode muligheter til å utvikle seg.

Tonje Selvåg

Knut Are jobber i hovedsak på kontor, men i ny og ned er han ombord i båtene. – Vi jobber for tiden med datafangst fra båtene. Her er Knut Are på en av dykkerbåtene.

I 2018 startet Knut Are Elvemo fra Hitra som prosjektleder for forbedringsarbeid på industrisiden på Lerøy. Siden da har han tatt flere steg opp i hierarkiet, og jobber i dag som operasjonsleder for Frøy på dykk.

Når vi møter ham er Frøy-logoen godt synlig på den gule arbeidsjakken. Han hiver på seg en flytevest og en blå hjelm, før han hopper om bord i en av dykkerbåtene.

– Denne båten er kalt ut på oppdrag, så vi må skyndte oss om bord før den går fra kai, sier han og smiler, idet vinden blåser rundt oss.

Det å tørre å ta sjanser og være endringsvillig – Du har nå vært seks år i havbruksnæringen. Hva har vært den viktigste lærdommen disse årene?

– Det er vanskelig å si, men jeg har lært at innstilling og holdning til endring har vært viktig. Samt at en må tørre å ta sjanser når nye muligheter byr seg.

Knut Are har tatt de sjansene som har kommet hans vei. I 2022 skiftet han beite fra Lerøy til Frøy, som er et av verdens største rederier innen havbruk og akvakultur.

Hovedårsaken var at han ønsket å jobbe mer med det som skjer ute på sjøen. Knut Are ble ansatt som driftsleder for dykkerbåter, og er i dag operasjonsleder for fagfeltet dykk i Frøy.

Frøy har egne fagfelt innenfor blant annet notvasking, mindre servicebåt og større servicebåt.

Merverdi til kundene og personlig utvikling

For Knut Are ble det en naturlig overgang å gå fra driftsleder til å bli operasjonsleder på dykk. I dag har han ansvar for ni dykkerbåter, med tre driftsledere og 18 fartøyssjefer.

– Frøy er en stor organisasjon med omtrent tusen ansatte, likevel er det gode muligheter for personlig utvikling her. For meg ble det naturlig å ta steget fra driftsleder til operasjonsleder, da den sjansen bydde seg. Det er en hektisk hverdag, og det blir noen telefonsamtaler i løpet av en dag. Jeg har ansvar for å følge opp driftslederne, og de igjen er bindeleddet mellom båtene og kundene. Driftslederen skal koordinere oppdrag og vite at vi har båter og mannskap til å rykke ut til enhver tid.

– Hvilke type oppdrag har slike båter?

– Størsteparten er næringsoppdrag. Slik som å fjerne tau fra propeller, boring til fortøyningsbolter og inspeksjoner, men vi tar også på oss oppdrag for alle andre som har behov.

Utvikling av hele næringen

Knut Are forteller at de har mange ulike oppdrag, og at Frøy stadig jobber med

utvikling og forbedring, noe han synes er gøy.

– Vi er et fremoverlent selskap, som alltid leter etter områder å forbedre oss. Et av prosjektene vi jobber med nå, er analyse av datafangst fra båtene. Dette er for å gi kundene vår merverdi. Vi finner nøkkeltall, for eksempel fra drivstofforbruk, til å kartlegge logistikken. Ved å bruke disse tallene riktig kan vi både hente gevinster både økonomisk og miljømessig. Dette er veldig nyttig og er med å løfte både oss og hele næringen.

– Du snakker her om utviklingen i Frøy som bedrift, men hva med deg selv, og din utvikling, hva tenker du om det?

– Jeg ser frem til å utvikle meg mer som leder. På Lerøy jobbet jeg på detaljnivå, mens her jobber jeg med det store bildet. Når det gjelder lederstil, så liker jeg å være en leder som utvikler folk som er gode i faget. Jeg foretrekker tillitsbasert ledelse, der hvor jeg har tillit til arbeiderne, og de har tillit til meg. Dette er viktig i relasjonen oss i mellom, sier han og smiler.

Knut Are påpeker at relasjonene mellom han og hans arbeidere er viktige. Viktig er også næringen i seg selv. – Hva tror du havbruksnæringen betyr for regionen vår?

– Den betydningen er uvurderlig. Det hadde vært mye mindre lys langs kysten om det ikke hadde vært for havbruksnæringen. I tillegg får vi mange fordeler som vi kanskje tar for gitt. Slik som storhallen på Frøya. Det er ikke mange steder i distriktene som har slike fasiliteter. Samtidig er det ringvirkningene i sin helhet. Arbeidsplassene i havbruket bidrar til mange flere arbeidsplasser i andre næringer, havbruket tilfører investeringer i lokalsamfunnet og bidrar til at vi får et levende lokalsamfunn, sier han og smiler bredt.

Frøy har hele 9 dykkerbåter – Her er en av dem. Denne dagen var båten kalt ut på nødoppdrag.

Havbrukslokaliteter

i Øyregionen

Sjøanlegg Landanlegg

Lars Otto Eide

Hasse Lossius

De siste ti årene har salget av laks fra Trøndelag doblet seg, og Frøya og Hitra har stått for rundt tre fjerdedeler av denne produksjonen. Frøya kommune har desidert størst lakseproduksjon.

I denne oversikten vises oppdrettsanleggene som ligger innenfor grensene til Frøya og Hitra kommuner, og tillatt kapasitet i tonn.

I dag har oppdrettsanleggene i Frøya kommune tillatelser til å ha maks 147.160 tonn laks i merdene til enhver tid. I tillegg har Frøya tillatelser for 6.720 tonn torsk. Her

Norcod (torsk)

1 Oløya N 2860

2 Lyngvær Ø 2 1560

3 Raskjæret 2080

4 Aursøysva 2860

6 Kamhomen 2860

7 Seiballskjæret 2340

Knutshaugfisk

1 Hallarvik 2340

2 Rauodden 2340

3 Ilsøya Ø 1560

4 Flesa 1560

Leica (tare)

1 Kallholmen 77 DA

2 Langøy Sør 40 DA

3 Synstøy-Bremøya 40 DA

Lerøy Midt

1 Langskjæra 2 4680

2 Langskjæra 5460

3 Hofsøya 7020

4 Omsøyholman 6240

5 Edøya 2 3120

6 Edøya 3900

7 Reitholmen 5460

8 Ulværholmen 3120

9 Badstuvika 5460

10 Lerøy Midt avd. produksjon og administrasjon

11 Fugløya 6240

12 Storskogøya 6240

13 Ringholmen 7020

er det også en økende produksjon av tare. Oppdrettsanleggene i Hitra kommune har tillatelser for 99.840 tonn laks.

For flere av de større oppdrettsselskapene er produksjonen mye større. Salmar, MOWI, og Lerøy Midt har egne slakterier i Øyregionen, som også slakter laks fra mange av sine oppdrettsanlegg som ligger i andre kommuner i Møre og Trøndelag. Måsøval har også flere oppdrettsanlegg utenfor kommunen. Erviks Laks og Ørret og Knutshaugfisk driver noen av sine tillatelser i samdrift med andre oppdrettsselskap i andre kommuner.

1 Pålskjæra 1560

2 Skogsøya 1560

3 Jamnungen 3600

Mowi

1 Svellungen 3120

2 Varden 7020

3 Heggvika 3900

4 Kåholmen 4680

5 Korsholman 3120

6 Lille Torsøy 7020

7 Tennøya 6240

8 Munkskjæra 3120

9 Valøyan 6240

10 Kveitskjæret 6240

11 Mannbruholmen 7020

12 Grøttingsøy 7020

13 Slettholmene 3120

14 MOWI Ulvan slakteri -

15 MOWI Jøsnøya slakteriMåsøval 1 Flatøyan 3120

2 Fjølværet Ø 3900

3 Langøya Kvaløya 2340

4 Lamøya 3120

5 Bukkholmen S 3900

6 Måøydraga 2340

7 Espnestaren 4680

8 Fagerholmen 3120

9 Ilsøya 2 3120

10 Skjelvika settefisk -

11 Laksåvik settefisk -

SalMar

1 Hallarøy V 2340

2 Sørøyflesa 1560

3 Håbranden 6240

4 Salatskjæra 6240

5 Kattholmen 4680

6 Kattholmen 2 3120

7 Olausskjæret 3120

8 Rataren 2 5460

9 Rataren 5460

10 Ruggstein 6240

11 Ørnøya 4680

12 Ørnøya 2 3900

13 SalMar administrasjon og slakteri -

14 Singsholmen 7020

15 Værøya Ø 4680

16 Frovær 8750

Seaweed Solutions (tare)

1 Måsskjæra 330 DA

2 Taraskjæra 320 DA

3 Landanlegg -

Sintef Ocean (tare)

1 Skarvøya 300 DA

Vikan Settefisk

1 Vikan Settefisk -

Fra trussel om nedleggelse til ny giv:

– Nå investerer vi i nye maskiner

Fra å være truet med nedleggelse ser fremtiden nå betydelig lysere ut for de ansatte på Lerøys fabrikk i Hestvika.

Sølvi TJ Næss

Fra å være truet med nedleggelse ser fremtiden nå betydelig lysere ut for de ansatte på Lerøys fabrikk i Hestvika.

– Først var det Astor, så ble det Midnor, og etter det, nye Midnor. Så ble det Lerøy Midnor, og nå er det Lerøy Midt.

Elin Hermanstad har vært med i gamet noen år, og har opplevd både oppturer og nedturer innen lakseindustrien. Hele 31 år har Elin vært i bransjen, så man kan si at hun vet hva hun snakker om. Som produksjonsleder har hun ansvar for

rundt 100 ansatte fra 11 nasjoner på Lerøys fabrikk i Hestvika.

Oppturer og nedturer

Pål Kleven er produksjonsdirektør for industri både på Jøsnøya, og på Lerøys fabrikk i Hestvika. Han har jobbet innen Lerøy-konsernet i 26 år, hvorav 6,5 år i Lerøy Midt.

– Heldigvis fikk vi fortsette produksjonen her i Hestvika. Det var planlagt at de ansatte både på Dolmøya og Hestvika

skulle flyttes til Jøsnøya. Men fabrikken gikk godt, og de ansatte stod på. Omtrent seks måneder før oppstart på Jøsnøya fikk vi beskjed om at fabrikken på Hestvika skulle bestå, forteller Kleven.

– Så kom koronaen med de utfordringene det førte med seg. I tillegg måtte vi stenge ned det populære fabrikkutsalget vårt. Men det tøffeste var nok høsten 2022 og første halvår i 2023, da politikerne bestemte seg for å innføre grunnrenteskatten. Det gjorde utslag i at vi ikke fikk

Dominika Pasakova og Mona Hammer pakker laksebiter i porsjonspakker.

langsiktige kontrakter lengre. Faste kunder som tidligere hadde årskontrakter forsvant, og vi endte opp med kortsiktige bestillinger med bare 1–5 dagers produksjon. Det ble vanskelig å planlegge, og ansatte som sluttet ble ikke erstattet, forteller Kleven.

– Ja, det var brått og brutalt. Men vi kom oss gjennom det også, fortsetter Hermanstad.

De to forteller stolt at de nå endelig er på opptur.

– Vi har gjort en del oppgraderinger av bygningsmassen de siste årene, og nå investerer vi i nye maskiner. Til sommeren skal det installeres ny filetmaskin, forteller Kleven.

– Ja, hvor hadde

Hitra og Frøya egentlig vært i dag uten laksenæringa, undrer Hermanstad.

PÅL KLEVEN

Produksjonsdirektør industri

Samarbeid med Bache & Co

– Den eldste delen av anlegget er fra 1948. Den gang var det trelastlager, og denne delen bruker vi også bare som lager. Hoveddelen er fra 1991, fortsetter Hermanstad.

Hun forteller videre at de tidligere lagret laksen i fryselageret til Bache & Co som ligger vegg i vegg med fabrikken. Da Bache flyttet lageret sitt til Jøsnøya ble gode råd dyre. Men man klarte å finne en løsning her, også. En transportør har som oppgave å kjøre laks fra Lerøys fabrikk på Jøsnøya til Hestvika, og tar med ferdi-

ELIN HERMANSTAD

Produksjonsleder

ge lakseprodukter i retur til Bache & Co sitt nye fryselager på Sandstad.

150 000 laksemiddager hver dag

Så alt tyder på en lys framtid for de ansatte i Hestvika.

– Nå satser vi på porsjonsprodukter, og får inn bestillinger fra både USA, Australia, Europa og Asia, forteller Kleven.

– Verden trenger mer mat, og det er begrensninger i tilgangen på hvitfisk, så vi ser det som en viktig oppgave å produsere sunn og god laks.

Kleven forteller stolt at de ansatte i Hestvika produserer 150 000 laksemiddager per dag.

– Råstoffet får vi fra våre søsterselskaper på Vestlandet og i Nord-Norge, i tillegg til at flere andre lakseprodusenter leverer til oss her i Hestvika.

Ringvirkninger i lokalsamfunnet

– Mange av de ansatte har jobbet her i mange år, forteller Hermanstad.

– Og, flere av de som jobber her har

etablert seg både i Hestvika, men også andre grender på Hitra. De har barn i barnehage og skoler, og benytter seg av ulike fritidsaktiviteter.

– Det gir jo ringvirkninger. Og, Lerøy er jo med å bidra til at vi får levende lokalsamfunn ved å støtte blant annet lokale idrettslag, kommunene, og trivselstiltak i grendene. Vi har spesielt fokus på å legge til rette for barnefamilier, fortsetter Kleven.

Han forteller videre at hver arbeidsplass innen laksenæringa genererer 2,6 arbeidsplasser i lokalmiljøet rundt bedriftene. Han forteller også at de er bevisst på å bruke lokale leverandører innen ulike aspekter i drifta.

Ringrevene Kleven og Hermanstad har opplevd og sett hvor store ringvirkninger havbruk har gitt i Øyregionen opp gjennom årene

Laksen fra fabrikken på Jøsnøya blir fraktet i kar til Hestvika. 150.000 laksemiddager per dag produseres på Lerøys fabrikk i Hestvika.

Tatiana Durikova (t.v) er en av produksjonsleder Elin Hermanstad sine viktigste medarbeidere når det kommer til kommunikasjon med fremmedspråklige.

Teamleder Tatiana er en av de som gjør Elins jobb litt enklere

I en fabrikk med 100 ansatte fra elleve forskjellige nasjoner kan kommunikasjon by på utfordringer.

Sølvi TJ Næss

Teamleder Tatiana Durikova fra Slovakia er som en eksplosjon av positivitet og humor. Hun møter meg ett solid håndtrykk og et stort smil.

Kom til Norge i 2009

Tatiana har jobbet i bedriften siden 2009. – Jeg fant drømmemannen min her på Hitra. Vi har fått to nydelige jenter, og vi har kjøpt oss hus i Hestvika, forteller hun ivrig på vei til produksjonslokalet.

– Nå skal du få være med rundt i fabrik-

ken, forklarer hun før hun utstyrer lokalavisas journalist med lue, frakk og doble skoposer.

Jeg blir grundig tatt i øyensyn med beskjed om å fjerne eventuelle smykker, øredobber og ringer. Ingenting slipper unna Tatianas strenge blikk.

Viktig brikke

Elin Hermanstad forteller at Tatiana er en av flere som har fått den viktig rollen som oversetter i bedriften. Hun er en viktig

brikke i forhold til kommunikasjonen mellom produksjonssjefen og de andre ansatte.

– Det er klart det kan være utfordrende med så mange forskjellige språk, men vi har noen ansatte som fungerer som oversettere. De snakker godt norsk, så det gjør det lettere for oss å kommunisere med ansatte som har et annet morsmål, forteller produksjonsleder Hermanstad.

– Tatiana og de andre oversetterne gjør jobben vår mye enklere. De er viktige

– Jeg er norsk statsborger, forteller Tatiana stolt. Jeg har tatt språkkurs, noe som gjorde at jeg kunne få denne jobben (...)

Teamleder Tatiana Durikova

i forhold til å gi riktig informasjon om arbeidsoppgavene som skal utføres, men de hjelper også fremmedspråklige kolleger med praktiske ting i hverdagen.

Språk er viktig

Tatiana har full oversikt hva som skjer på fabrikkgulvet. Hun tar meg med på hele runden fra hodekapping, til filetskjæring, pakking og utkjøring. Hun spøker med de ansatte, og latteren sitter løst der hun fyker avgårde gjennom fabrikken.

Det er også Tatiana som styrer alt arbeid som innbærer skjæring av laksefiletene, samtidig som hun har et overblikk over det som skjer inne på fabrikkgulvet.

Det ser ut som Tatiana er rett kvinne på rett plass. Tonen med de andre ansatte er jovial, det spøkes, smiles og les på et språk journalisten ikke skjønner et kløyva ord av.

– Jeg er norsk statsborger, forteller hun stolt. Jeg har tatt språkkurs, noe som gjor-

Matus Sandor og Kamil Dymowski. Her kuttes hodet av laksen. Hodene selges blant annet til Vietnam der de videreselges på fiskemarkedet. En billig råvare som også de med lav inntekt har råd til å kjøpe.

de at jeg kunne få denne jobben. Språk er veldig viktig for at vi skal forstå hva arbeidsoppgavene går ut på, og det er ikke alle her som snakker engelsk. Jeg tror jeg gjør en viktig jobb, smiler Tatiana.

Radoslava Fabianova er en av de som til daglig er med på å produsere 150 000 laksemiddager fra Lerøys fabrikk i Hestvika.

Gunn Randi Næss har full kontroll på porsjonspakningene.

Trøndersk lakseskinn

skal bli internasjonal eksportartikkel

Trøndersk lakseskinn skal bli internasjonal mote.

Fra en kjeller i Trondheim sentrum forskes det på garving av lakseskinn til verdens skinn- og motebransje. De første kassene ble hentet hos Lerøy.

Lars Bugge Aarset

– Fiskeskinn er et restråstoff for lakseindustrien og som i dag benyttes til biodiesel, i næringsmiddelindustrien og til dyrefor. Det ønsker vi å gjøre til en ressurs, sier Marianne Mørck i Norsk Fjordskinn.

Bare i Norge produseres over 16.000 tonn fiskeskinn hvert år. Dette til tross for at 80 prosent av fisken selges med skinnet på.

I 2018 startet Marianne Mørck selskapet Norsk Fjordskinn for å garve og foredle lakseskinn på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Lakseskinn er et restråstoff fra fiskeoppdrett med lav verdi. Med riktig garvemetode blir lakseskinn et høyverdig skinnprodukt. Norsk oppdrett produserer 12 millioner lakseskinn årlig.

Med bakgrunn som håndverker innen design og søm deltok hun med en kolleksjon på motevisningen av bærekraftig mote under FNs klimakonferanse i Paris,

COP 21, i 2015. Hun hadde fra før spesialisert seg på kortreiste materialer som skinn og norske tekstiler med motemerket «Mørck». Der brukte hun skinn fra nordisk fauna som både rein, hjort, lam. Da fikk hun idéen om også å bruke skinn fra norsk laks i sine kolleksjoner.

Det hele startet hos Lerøy – I 2018 og 2019 foretok jeg et mulighetsstudie for å utrede mulighetene for å etablere et garveri ved kysten av Møre og Romsdal eller Trøndelag. Studien ble finansiert av Aure kommune og Tjeldbergodden Utvikling. Vi besøkte da Lerøy for å diskutere muligheten for å kjøpe fiskeskinn. Produksjonssjef Pål Kleven tok oss godt imot og vi fikk omvisning på den den nye fileteringsfabrikken, forteller Marianne Mørck.

– I året som fulgte søkte vi etter lokale, fikk etablert samarbeide med NTNU og

to studenter fra institutt for elektronikk som tok sin master oppgave i samarbeide med oss. Vi fikk samarbeide med vår mentor innen garving av fiskeskinn og bestilt garveutstyret. I juni 2020 hadde vi etablert oss med vår første garvetrommel i Olav Tryggvasons Gate 30 og i juni hentet vi våre første kasser med fiskeskinn hos Lerøy. Og garveriet kunne starte, sier hun.

– I denne perioden hadde vi også samarbeid med NTNU i Ålesund, der en gruppe studenter etablerte studentbedriften Hjarni, som i sitt Bachelor studium studerte utvinning av garvemidler fra restprodukter fra forskjellige typer biologisk materiale.

– Siden slutten av 2020 har vi hatt tett samarbeid med Isfjord Norway AS. De foredler fisk fra flere leverandører langs trøndelagskysten, og vi har fått det meste av våre skinn derfra.

Høyere kvalitet enn slangeskinn

Eksotiske skinn er populært. Moteindustrien etterspør skinn fra slanger og andre reptiler. Dette utgjør rundt 1 prosent av skinnmarkedet og tilgangen til skinn er begrenset. Mange av dyreartene som slanger, krokodiller og reptiler er utrydningstruede og har også et illegalt marked.

Lakseskinn ligner på slangeskinn, men har høyere slitestyrke og strekkstyrke. Som materiale er det velegnet til både klær, sko, møbler, vesker og aksessoarer som klokkereimer. Lakseskinn passer utmerket til en sirkulær økonomi siden det både er nedbrytbart og finnes mye av, sier Marianne Mørck. Verdens fokus på bærekraft blir sterkere og lovverk rundt hvilke stoffer som kan brukes i garving har blitt strengt.

– Norsk Fjordskinn er en interessant bedrift, og deres bruk av lakseskinn bidrar til å øke verdien av et restråstoff som i utgangspunktet har begrenset verdi. Økt fokus på dyrevelferd i havbruksnæringen vil på sikt føre til mindre sår og skader på oppdrettslaksen som igjen gir høyere kvalitet på laskeskinnet, sier Hege Michelsen Kolstad i NCE Acuatech Cluster.

– Ved å bruke et organisk alternativ til krom oppnår vi skinn som tåler mer varme, er mykere og som holder bedre på fargen

Petter Olsen

skader om industriavfallet ikke renses grundig. I tillegg brukes også plast ofte som overflatebehandling. I samarbeid med NTNU og SINTEF har Norsk Fjordskinn utviklet seks ulike garvemetoder som er miljøvennlige og uten bruk av krom som garvemiddel. Tradisjonell garving er den naturlige garvingen som menneskene utførte før industrialiseringen og bruk av krom ble innført.

Skinn- og tekstilindustrien har historisk vært svært miljøskadelige på grunn av sitt kolossale forbruk av vann og giftstoffer. Et eksempel er bruk av krom i skinngarving, et stoff som blir om til gift under avfallshåndtering. Som del av sin masteroppgave ved Institutt for biologi på NTNU og i samarbeid med Norsk Fjordskinn, undersøkte Petter Olsen seks ulike alternativer til krom og fant et bedre alternativ. Nå skal de bygge videre på dette i et utviklingsprosjekt sammen med SINTEF. – Ved å bruke et organisk alternativ til krom oppnår vi skinn som tåler mer varme, er mykere og som holder bedre på fargen, sier Petter Olsen. Han er nå teknisk sjef hos Norsk Fjordskinn.

Søker teknologisamarbeid og produksjonslokaler for vekst På forskningslaboratoriet har de i dag en kapasitet på å garve 40 lakseskinn i uken. Det er tilstrekkelig for å ferdigutvikle prosessene med garving og farging. Planen nå er en emisjon for neste skritt, å komme i gang med produksjon for salg.

– Vi er nå på utkikk etter både investorer og produksjonslokaler. Produksjonen må legges til større og egnede lokaler. Dette kan gjerne være på kysten og i nærhet til sjømatproduksjonen, sier Mørck. Foreløpig plan er oppstart av in-

dustriell produksjon i 2025 og full produksjon i 2026. Målgruppen er det internasjonale skinnmarkedet. Verdensmarkedet for skinn er på 46 milliarder euro. Derav er markedet for eksotiske skinn på over 2 milliarder euro.

Forskningslaboratoriet skal fortsatt ligge i Trondheim. Det er viktig og nyttig å ha en nærhet til forskningsmiljøene, sier hun.

– Jeg må også nevne at vi får god hjelp fra med dyktige folk i FI – Ocean Space Incubator i arbeidet med forretningsutvikling og arbeidet med finansiering, sier Marianne Mørck.

Vi ønsker å gjøre lakseskinn til en ressurs, sier Marianne Mørck i Norsk Fjordskinn. Bare i Norge produseres over 16.000 tonn fiskeskinn hvert år. Dette til tross for at 80 prosent av fisken selges med skinnet på. Til høyre Petter Olsen, teknisk sjef hos Norsk Fjordskinn.

Forskningssamarbeid med NTNU og SINTEF

Skinn- og tekstilindustrien har store utfordringer med både vann- og kjemikaliebruk. Tradisjonell garving gir skinn som danner giftstoffet krom(VI) når det blir avfall, utløser allergi i over 1 prosent av befolkningen og kan gjøre enorme miljø-

Vi hjelper deg med å nå ut i verden

Markedsavdelingen i Hitra-Frøya kan hjelpe deg med all form for markedsføring både digitalt og i trykte medier. Fordelen for deg som kunde; én kontaktperson - alt på én faktura.

Vi er en del av Polaris Media Midt-Norge og er et komplett markedsføringsmiljø med over 80 mennesker som står klare for å hjelpe deg å lykkes med markedsføring fra A til Å.

Vi produserer og booker kampanjer blant annet i følgende kanaler:

Nasjonale medier

Regionale medier

Lokale medier

hfjobb.no

Sosiale medier – f

Hasse Lossius

Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no

Ragnhild Vollan Burø

Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no

– Vi er nokså avhengig av den omsetningen havbruksnæringen gir

Daglig leder Annik Mari Kvernø 31 år forteller at nærbutikken er veldig viktig for lokalsamfunnet.

Tonje Selvåg

– Det handler ikke bare om å være en butikk, men å være, som Joker, sier: «Den gode naboen!». En god nabo er en som alltid har døra åpen, også på søndager. En god nabo bidrar i lokalsamfunnet. Slår av en prat med alt og alle. Vi bærer posene ut i bilen hvis kunden er dårlig til bens. Gode naboer blir det rett og slett aldri nok av, sier Annik Mari.

Det er langt mer en bare butikkoppgaver hun og sine ansatte utfører når kundene er innom.

– Her på butikken er vi ikke bare «butikkansatt» som hjelper deg med å slå varene i kassen. Her slår vi av en prat, vi trøster, vi klemmer, vi ler, vi slår av en spøk, vi har det gøy sammen.

Dolmøya mer attraktivt område – I dag merker vi også at Dolmøya har blitt et mer attraktivt område på boligmarkedet. Den dagen vi eventuelt ikke har nærbutikken vil vi nok tro at prisene på boligmarkedet også vil synke. Så vi vil absolutt si at butikken på Dolmøya er viktig for alle her, og vi håper virkelig lokalbefolkningen også ser viktigheten i å bru-

ke oss, sier hun.

Mye av grunnen til veksten er gjennomfart fra havbruksnæringen. Det kaller de en velsignelse.

– Uten at jeg sitter med nøyaktige tall, er det nok rundt en 50 prosent av omsetningen som kommer fra havbruksnæringen generelt, dette inkludert forbifarende fartøy. Enkelte dager kan det også være mer enn 50 prosent, spesielt på denne tiden av året.

– Hva har havbruksnæringen å si for dere?

– Hvis vi skal være ærlige der, vil vi si at vi er nokså avhengig av den omsetningen havbruksnæringen gir. Dette er hovedgrunnen til at vi har gode leveringsvilkår for fartøy som ønsker varer tilkjørt på Hitra og Frøya. Vi er utrolig takknemlig for at vi har dem, for det hadde nok blitt veldig vanskelig å skulle drive butikk i grenda, uten den inntekten de gir oss. Vi klarer jo ikke å «matche» lavpriskjeder, da vi selv ikke er en lavprisbutikk, derfor satser vi ekstra stort på kundeservice til både bedrifter og privatbefolkningen.

Annik Mari sammen med sine ansatte. Per i dag er det tre heltidsansatte i tillegg til vikarer. F.v.: Annik Mari Kvernø, Iselin Alexandra Mosand, og Chularat Sunthonwat.

Hovedbilde: Butikken ligger strategisk til med mulighet for anløp av større båter på kaia på Kjerringvåg, Dolmøya.

Flytting av butikken

– Dere nevner at Dolmøy har blitt et attraktivt område. Tenker dere å fortsette med butikk på Kjerringvåg, eller ser dere på alternative områder å drive fra? – Vi velger å satse videre i lokalene på Kjerringvåg, i hovedsak fordi den er i «sentrum» av Dolmøya. Vi er en av få butikker her i området med en så sjønær plassering, som gjør det enkelt for båtfolk og ikke minst havbruksnæringen å handle her. Det har «alltid» vært butikk her på Kjerringvåg, som er godt etablert og som er et viktig møtepunkt for lokalbefolkningen, bedrifter og hyttefolket i nærområdet. Ved en eventuell flytting vil det føre med seg store kostnader og nye utgifter, samt en risiko for å miste kundene vi har på grunn av dagens plassering ved sjøen. I en periode ble det vurdert en annen plassering. Selv om ny butikk med ny plassering virket veldig spennende er vi per i dag veldig glade for at vi valgte å bli i gamle lokaler i forhold til alle de kostnadene som ville blitt, med tanke på de stigende renter, strømpriser og så videre som har vært de siste årene.

BÆRE KRAFT

I

ALT VI GJØR

For SalMar er det viktig å anerkjenne hva bærekraft faktisk handler om: fremtiden. Det handler om våre barn og deres barnebarn, men også om våre medborgere i dag. I dette ligger en bevissthet om at vi har én jordklode, med en begrenset mengde ressurser. Dette er det livsnødvendig at vi tar vare på.

I dag bruker verdens befolkning mer ressurser enn jorda klarer å regenerere, og matproduksjon står for en vesentlig del av menneskehetens klima- og miljøavtrykk. En voksende verdensbefolkning krever derfor nye måter å produsere mat på, samtidig som vi er nødt til å minimere påvirkningen vi har på miljøet.

Vi tenker helhetlig

Bærekraft i alt vi gjør er en av SalMars mest sentrale målsetninger. For oss handler bærekraft om helheten av måten vi opererer på som bedrift, og hvordan vi opptrer i områdene rundt vår virksomhet. Dette omfatter å ta vare på våre ansatte, laksen og miljøet, og samtidig bidra til å utvikle både næringen og samfunnet i en mer bærekraftig retning.

SalMar skal ivareta havområdene og produsere mest mulig på laksen sine betingelser. Dette inkluderer å bidra til ny teknologiutvikling, slik at vi kan fortsette å redusere det biologiske fotavtrykket fra vår produksjon.