I vår avdeling på Hitra Hurtigbåtterminal kan du oppleve:
• Omvisninger på
› Settefiskanlegg
› Oppdrettsanlegg
› Lakseslakteri
• Utstillinger
› Pionerene
› Ringer i vannet
• Butikk
• Lekekroken Ventemerda
SJØFORSIKRING - vår spesialitet
Våre skadeforebyggende tiltak finner du på www.budoghustad.no
MS Gåsø Jarl. Foto: Rederi.
Bud og Hustad Forsikring Beredskapstelefon: 712 66 700
E-post: firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no -
Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året.
Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.
Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.
HAVBRUK
ØYMAGASINET HØST:
Utgis av:
Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no
Utgivelse:
Fredag 7. mars 2025
Ansvarlig redaktør: Fredrik Lange (konst.)
Layout:
Hasse Lossius
Opplag:
Trykkes i 2.600 eksemplarer.
Digital distribusjon til 4.500 abonnenter.
Trykk:
Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.
post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no
Innhold
Ocean Farm 1
Bli med om bord på verdens første havmerd.
Side ��
Kystmuseet
Formidler en av Norges mest omdiskuterte næringer uten filter.
Side ����
Fremtidens fiskere
Båten «Fru Inger» gir elevene verdifull opplæring og erfaring.
Side ����
Havbrukslokaliteter
Oversikt over Øyregionens havbrukslokaliteter.
Side ����
Salmon Living Lab
Planlegger store investeringer i Øyregionen
Side 2��
Fant drømmejobben
Johannes Thorsen stortrives som matroslærling på brønnbåt.
Side ����
Oppdrettseventyret
Fra jorddammer til høyteknologiske havmerder.
Side ����
Snittalderen øker
Det blir stadig vanskeligere for unge å etablere seg som fiskere.
Side ����
Ocean Farm 1 i Frohavet er verdens første halvt nedsenkbare havmerd, utviklet for å drive lakseoppdrett under krevende forhold.
Med en diameter på 110 meter og høyde på 64 meter er Ocean Farm 1 en av de mest avanserte havmerdene i verden.
Bli med om bord på verdens første havmerd
Havbruk til havs er fortsatt i en tidlig fase, men erfaringene fra Ocean Farm 1 viser lovende resultater.
Lokalavisa fikk nylig være med på omvisning på verdens første havmerd. Ved SalMar Aker Ocean sitt lokale på Nesset blir vi møtt av driftsdirektør Anders Fjellheim.
– På Ocean Farm 1 gjør vi ting litt annerledes enn på de tradisjonelle oppdrettsanleggene, sier Fjellheim før nytt mannskap, et par underleverandører og lokalavisas to journalister blir henta på kaia og frakta utover til havmerda i Frohavet.
Det er Erling Riiber som tar oss med utover i den spesialbygde båten Ocean Supplier.
Når vi starter på turen er det solskinn og fine forhold, men etter hvert blir det røffere sjø på grunn av vinden som treffer oss øst fra.
Det er bare å forestille seg hvordan båtturen kan forløpe seg i uvær.
Verdens første havmerd Vi kommer stadig nærmere den gule stålkonstruksjonen som vi så vidt kunne skimte i starten, og etter omtrent 40 minutter kan vi se hvor stor den faktisk er, med en diameter på 110 meter og høyde på 64 meter. En betydelig del
Cecilia Brurok Marcin Szpryngiel
av konstruksjonen befinner seg under vann, men den er likevel imponerende.
Ocean Farm 1 er verdens første halvt nedsenkbare offshore havbruksanlegg, og her har man kombinert teknologi fra havbruk og offshoreindustrien for å kunne operere i tøffe værforhold på eksponerte lokaliteter.
SalMar Aker Ocean er 85 prosent eid av oppdrettsselskapet SalMar, og 15 prosent eid av Aker som står for bygging av mer enn 60 prosent av alle offshoreinstallasjonene i Norge.
En fantastisk 360 graders utsikt
Idet vi ankommer havmerda, senkes det en svært solid landgang ned til båten og når vi kommer opp på dekk på lokalitet «Håbranden», blir vi ønsket velkommen
av plattformsjef Øystein Haugen.
Han geleider oss inn til midten av riggen og deretter opp trappene til kontrollrommet.
Her foregår det blant annet fôring og avansert overvåking av laksen. De har også en egen ROV-stasjon slik at de kan utføre undervannsinspeksjoner og notvask selv, forklarer Haugen, samtidig som vi har en fantastisk 360 graders utsikt utover havmerda og storhavet.
Har tilhørighet til Sørburøya
Plattformsjef Haugen forteller at han kommer fra Trondheim, men faren hans er opprinnelig fra Sørburøya. Han har derfor vært der mye i oppveksten, sier han og peker ut det gule huset som besteforeldrene hans bodde i, og som fami-
lien nå bruker som feriested.
– Jeg jobbet på vanlig oppdrettsanlegg her ute i seks år før jeg startet på Ocean Farm 1, så du kan si jeg trives godt både i Froan-området og på havmerda, hvor jeg har jobbet siden 2019. Som plattformsjef har jeg hovedansvar for det administrative, men alle bidrar litt over alt. Vi har veldig variert arbeidsdager.
Folk på havmerda hver eneste dag Ocean Farm 1 er bemannet døgnet rundt. Haugen forteller at det er til sammen 12 stykker som har havmerda som sin arbeidsplass. De er fordelt på tre skift, og denne dagen er det vaktbytte.
Nå er det de to driftsoperatørene Markus Hammervik Nilsen fra Frøya og Elisabeth Moe fra Sandnessjøen som overtar i
Havmerda trer frem i horisonten mens vi nærmer oss Ocean Farm 1 i spesialbåten Ocean Supplier.
fjorten dager, mens de to som de bytter med skal ha fire uker fri.
Den eneste kvinnen
Elisabeth Moe har jobbet for SalMar Aker Ocean i to år og er den eneste kvinnen i sitt team, forteller hun.
Jobben fikk hun etter en tøff søknadsprosess der 115 personer kjempet om den samme stillingen. Hun ble etter hvert én av seks utvalgte, og endte til slutt opp med jobben.
Selv om hun var spent på hvordan det ville bli å jobbe i et mannsdominert miljø, har erfaringene så langt vært positive. – Jeg har blitt tatt veldig godt imot, og arbeidsmiljøet er inkluderende. Vi jobber tett sammen, og alle er hjelpsomme og engasjerte.
– Det er mye som skjer, og det krever både teknisk forståelse og praktisk arbeid
– Lærer noe nytt hele tiden
Arbeidsoppgavene hennes innebærer inspeksjon av tekniske systemer og utstyr, overvåking av driften, og hun sørger for at alt fungerer optimalt.
– Det er mye som skjer, og det krever både teknisk forståelse og praktisk arbeid. Jeg liker at det er utfordrende, og at jeg hele tiden lærer noe nytt, sier Moe.
ØYSTEIN HAUGEN
Plattformsjef
Fakta
OCEAN FARM 1
Høyde: 64 meter
Diameter: 110 m
Volum: 250.000 m3
Vekt: 7.500 tonn
Ferdigstilt: 2017
I en næring som fortsatt er preget av en stor overvekt av menn, håper hun at flere kvinner får øynene opp for yrket. – Det er ingen grunn til at kvinner ikke skal søke seg til havbruksnæringen. Det er en spennende bransje med store muligheter.
Bedre tilvekst enn forventa
SalMar Aker Ocean er nå inne i den fjerde syklusen med produksjon av laks på Ocean Farm 1, og de har hatt gode erfaringer med lakseoppdrett til havs så langt.
- Den aller første produksjonen var ganske lik den forventa tilveksten på laksen, men produksjon to og tre var vesentlig bedre, og den fjerde syklusen ligger også godt foran det som er forventa, sier driftsdirektør Fjellheim.
Akkurat nå svømmer det rundt 890.000
laks rundt i nota, og det utgjør i underkant av 5000 tonn.
I april blir det slakting og da er trolig vekta på laksen tett opptil 7 kilo, anslår Fjellheim. Vanligvis bruker slaktevekta på oppdrettslaks å ligge på cirka 5, 5 kilo.
Lavere dødelighet og lite lus Ifølge Fjellheim ligger overlevelsesraten til laksen i havmerda på mellom 93 til 95,4 prosent.
– Det er ikke uvanlig med syv-åtte avlusninger på et oppdrettsanlegg, men på Ocean Farm 1 har vi hatt kun én avlusning, så smittepresset er betraktelig mindre. Det er gode gjennomstrømningsforhold på lokaliteten, og siden havstrømmen går forbi i én retning, har vi heller ingen egensmitte, forklarer han.
Ocean farm 1 - Tidslinje
2012-2015
Første konsept og idé lanseres 2016-2017
Ocean Farm 1 bygges
Færre lusebehandlinger gir mindre stress og skader på fisken, og på Ocean Farm 1 er de også mindre påvirket av lus fordi de har et nedsenka fôringssystem. Den største konsentrasjonen av lakseluslarver finnes ned til fem meters dyp, og på havmerda mates fisken 10 meter under vann.
– 12 ulike kameraer gjør dessuten at vi kan optimalisere fôringen mer enn på et vanlig oppdrettsanlegg. Vi bruker i tillegg kameraene til å sjekke velferden til laksen, sier plattformsjef Haugen.
Har utvikla ei ny og sterkere not Det var to produksjonssykluser ved Ocean Farm 1 fra 2017 til 2020, og i løpet av denne perioden ble det oppdaget utfordringer med det opprinnelige notsystemet.
Deretter var det en periode uten drift mellom 2022-2023 hvor de gjorde oppgraderinger og byttet notsystem, forteller Fjellheim.
– Vi har hatt noen hendelser med hull i nota tidligere som skyldtes slitasje over tid. Vi klarte ikke å forutse dette godt nok på forhånd, men den nyutvikla nota vår har gjennomgått et teknologikvalifiseringsløp og tåler bølgebelastningene meget bra.
Har planene klare for Ocean Farm 2
SalMar Aker Ocean har to offshore-lokaliteter med produksjon per i dag. Ocean Farm 1 ved Sørburøya og Artic Offshore Farming utenfor Tromsø.
De har hatt Ocean Farm 2 på tegne-
2017-2020
To suksessfulle produksjonssykluser med totalt slaktevolum på 10.000 tonn
2021 SalMar og Aker starter samarbeid og blir SalMar Aker Ocean
Til tross for Ocean Farm 1 sine enorme dimensjoner, er det menneskene som holder anlegget i gang.
– Det er ikke bestemt hvor Ocean Farm 2 skal bygges ennå, men vi driver og kikker på verft over hele verden
2022-2023
Flere oppgraderinger gjennomføres
2023 I mai 2023 settes tredje produksjonssyklus i gang
blokka si lenge, og tar med seg verdifull erfaring fra de to andre havmerdene inn i planlegginga av den tredje, forteller Fjellheim.
Ocean Farm 2 skal ligge omtrent ti nautiske mil nordøst for Ocean Farm 1.
– Blir det bygging av Ocean Farm 2 i Kina som den første havmerda?
– Det er ikke bestemt hvor Ocean Farm 2 skal bygges ennå, men vi driver og kikker på verft over hele verden. Vi jobber kontinuerlig med Ocean Farm 2 hver eneste dag, og håper det kommer en investeringsbeslutning ganske snart.
Elisabeth Moe er den eneste kvinnen i sitt team, men har funnet seg godt til rette som driftsoperatør på Ocean Farm 1.
2024 I april 2024 settes fjerde produksjonssyklus i gang
På Ocean Farm 1 jobber Markus Hammervik
Nilsen i 14-dagers skift, med ansvar for den daglige driften av anlegget.
Ledende på kunnskapsbasert havhelse
Din samarbeidspartner innen fiskehelse, miljø og tekniske tjenester langs hele kysten.
Les mer om Åkerblå group: akerbla.no
H. Sæther VVS
Vi er et rørlegger-, ventilasjonog blikkenslagerfirma som utfører oppdrag i hele Øyregionen
Utover ordinært rørleggerarbeid påtar vi oss jobber som: Vannbåren varme, sprinkleranlegg, varmepumper, varme- og trykkluftanlegg, graving, ventilasjon- og blikkenslagertjenester og rens av ventilasjonsanlegg.
Telefon: 72 44 22 97 • h-sether.no Stakkvikveien 13, 7252 Dolmøy Åpningstider: Hverdager: 08:00 - 15:00
Hitra
H. Sæther VVS AS ble etablert i 1984.
Treff øyværinger og tilreisende i
Øymagasinet
Øymagasinet utgis fire ganger i �������������������� har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.
Annonsere?
Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.
Tema: Utgivelse:
Havbruk Mars
Sommer Juni
Høst September
Næringsliv November
Hasse Lossius
Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no
Under festivalen vil Garnvik bli tildelt
Spesialitetsmerket for Unik smak for vår Røkt Ørret.
Garnvik feirer
10-årsjubileum i år og markerer dette med vår nyhet Røkt laks med einebær & fennikel
Denne vil være tilgjengelig på Sjømatmarkedet
Ragnhild Vollan Burø
Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no øymagasinet.no
Raskeste vei til nyhetene fra Hitra og Frøya
Last ned nyhets-appen fra lokalavisa Hitra-Frøya og bli varslet på mobilen når noe viktig skjer fra ditt nærmiljø.
Gå til Appstore (iPhone-telefoner) eller Google Play (Android-telefoner) og last ned appen Hitra-Frøya gratis.
Kystmuseet formidler havbruket
uten filter
Internasjonale studenter får nærkontakt med havbruket og mater laksen i merdene på Lerøys anlegg.
På Kystmuseet i havbruksavdelingen får besøkende en ærlig og objektiv innføring i en av Norges mest omdiskuterte næringer.
Marcin Szpryngiel
Hos Kystmuseet i havbruksavdelingen er det formidlerne Bernt Fjeldvær og Marcus Svenning som står i front for å gi besøkende en dypere forståelse av havbruk.
De har én klar filosofi: Formidlingen skal være ærlig, nøytral og basert på fakta.
– Vi forteller om både de positive og negative sidene ved næringen, sier Bernt Fjeldvær.
– Folk er spesielt interessert i miljøutfordringer som lakselus og sykdommer, men vi snakker også om det som fungerer godt, som arbeidsplasser og skatteinntekter, sier han.
Omfattende innhold
Omvisningene gir en helhetlig innføring i
lakseoppdrett, fra egg til middagstallerken.
Selv om formidlingsopplegget er fast, tilpasses det gruppenes bakgrunn.
– En skoleklasse får naturligvis en annen presentasjon enn masterstudenter fra NTNU, forklarer Marcus Svenning.
– Vi legger fokuset der det er mest relevant for deltakerne.
Utfordringer og høydepunkter
Det kan være krevende å organisere turer for grupper med svært varierte behov og ønsker.
Men med støtte fra kollegaer som hjelper med det praktiske, kan Fjeldvær og Svenning konsentrere seg om formidlingen.
Sikkerheten står alltid øverst på agen-
daen, spesielt under båtturene til oppdrettsanleggene. Værforholdene ved kysten kan endre seg raskt, og turer må av og til avlyses.
– Vi tar ingen sjanser når det gjelder publikums sikkerhet, sier Fjeldvær.
– Vurdering av vær og forhold er en integrert del av jobben, sier han.
Besøk med internasjonale studenter Nylig fikk en gruppe internasjonale studenter oppleve havbruk på nært hold. Turen til Lerøys oppdrettsanlegg på Storskogsøya var en del av et større prosjekt som samler studenter fra hele verden for å lære om teknologiske løsninger i ulike industrier.
Marte Eid Refstad, koordinator for prosjektet, forklarer:
Deltakerne får en innføring i hvordan data om miljøpåvirkning og fiskehelse overvåkes i sanntid.
– Vi er en gruppe studenter som studerer industri og ingeniørfag, og som en del av programmet besøker vi ulike steder i Norge.
– Vi er veldig spente på å se hvilke tekniske løsninger som brukes i moderne oppdrett, og hvilke utfordringer næringen står overfor.
Før avgang sørget Marcus Svenning for at sikkerhetsutstyret var på plass, og deltakerne fikk en grundig innføring i sikkerhetsregler. For mange av studentene var det første gang de dro ut på havet. Stemningen var god da båten satte kursen over Trondheimsleia.
Jakub Kruglej, en student fra Polen, delte sine tanker før besøket:
– Jeg har lest mye om norsk lakseoppdrett, og mesteparten av det som dukker opp i media er negativt.
– Jeg håper å få en mer balansert forståelse i dag.
Vel fremme ved oppdrettsanlegget fikk studentene se hvordan moderne lakseoppdrett fungerer i praksis. Fjeldvær og Svenning guidet dem rundt anlegget, og
Jakub Kruglej fra Polen deler sine refleksjoner etter besøket: – Det er mer komplekst enn jeg trodde, og ikke bare negativt.
det var rom for spørsmål. Fiskevelferd og miljøpåvirkning var temaer som stod høyt på lista. Som en del av opplevelsen fikk deltakerne også prøve å mate fisken i merdene.
– Jeg har lest mye om norsk lakseoppdrett, og mesteparten av det som dukker opp i media er negativt
Etter besøket delte Jakub Kruglej sine refleksjoner:
– Det er definitivt ikke så dårlig som det fremstilles i media, i hvert fall ikke overalt. Jeg er imponert over transparensen og hvordan man kan se data om forurensning og lakselus på ulike lokaliteter.
Han understrekte likevel at det fortsatt finnes utfordringer:
– Det at det brukes palmeolje i fôret og problemene med rømning av oppdrettslaks er bekymringsfullt. Men det virker som næringen investerer mye i å finne løsninger.
Kystmuseet har utviklet seg fra å kun tilby én omvisning på et oppdrettsanlegg, til å dekke hele verdikjeden, fra settefiskanlegg til slakteri. Målet for fremtiden er å etablere Norsk Havbruksmuseum.
– Vi ønsker å løfte historien om havbruk opp på et nasjonalt nivå og tilby enda bedre opplegg for skoleklasser, sier Marcus Svenning.
Fjeldvær understreker betydningen av kunnskapsformidling:
– Det viktigste er å gi folk nok kunnskap til at de kan danne sine egne meninger. Vi ønsker å være et nøytralt bindeledd i en debatt preget av myter og sterke holdninger.
Øyregionens lokale elektriker
Helt siden oppstarten i 1987, har Elektro Team AS vært med på havbruksnæringen sin utvikling i øyregionen.
Elektro Team AS har avdelinger både på Hitra og Frøya.
Som elektroentreprenør tilbyr Elektro Team AS:
• Installasjon av elbilladere, med og uten smart strømstyring – muligheter for støtte fra Enova
• Smarthus, energisparing – muligheter for støtte fra Enova
• Bytte av lysrørsarmaturer til LED – lysrør forsvinner
Våre servicemontører er alltid tilstede på Hitra kommune, Frøya kommune og nærliggende områder og kan tilby elektrikertjenester. Vårt mål er å gjøre alle våre kunder tilfredse med jobben som skal utføres og vi har fokus på å yte
• Forhandler av Elotec Ajax Brannalarm, en av markedets beste brannalarmer for bolig med egen App
• Solcelleanlegg bolig og næring
• Forsikringsgodkjent Elkontroll bolig, landbruk og næring med termografering, gir tryggere installasjoner og mulighet for forsikringsrabatt
• Varmepumper – service og ny montasje
• Elfag rabattavtale for medlemmer av Huseiernes Landsforbund
• Egne automatikere med god kompetanse på feilsøking i industrianlegg
• Internkontroll – utførelse av internkontroll elektro i bedrifter
ledende
Miljøvennlig og bærekraftig
Slik utdannes fremtidens fiskere på Frøya
Den positive veksten i oppdrettsnæringen skaper ringvirkninger for andre næringer knyttet til havbruk, og bidrar til økt interesse blant unge.
Marcin Szpryngiel
Faglærer Willum Nikolai Pettersen og elev Hanne Trøen deler spøk og sjømannsvisdom med elevene mens de gjør seg klare til dagens fiske.
Stemningen er god om bord på Fru Inger mens elevene jobber med dagens oppgaver. Garn skal trekkes, fisken sorteres og bløgges, og utstyret må klargjøres for neste kast. Samarbeid og mestring preger dagen, og mellom bølgene deles både spøker og verdifull kunnskap om fiskerfaget.
Guri Kunna videregående skole, med sine naturbruklinjer, er et populært valg for elever som vil skaffe seg kunnskap innen havbruk og marine fag.
Skolen har moderne bygg med godt utstyrte klasserom og en flåte av båter, inkludert Fru Inger, som gir elevene verdifull praktisk erfaring på sjøen.
De moderne fartøyene har alt som trengs for å lære faget i praksis, i tillegg til at skolen har et sterkt faglig miljø.
– Det er stort behov i næringen, som stadig vokser, for godt utdannede ungdommer som kan tre inn i ulike stillinger innen akvakultur og fiskeri, forteller Martin Sæther, fagleder ved Guri Kunna videregående skole.
– Havbruksnæringen tilbyr trygge og godt betalte jobber, noe som gjør vårt skoletilbud svært attraktivt for ungdom. Vi har skreddersydd både undervisningen og fasilitetene slik at de følger utviklingen i bransjen.
– I tillegg har vi svært dyktige lærere med lang praktisk erfaring og solid fagkompetanse. Dette gjør skolen populær,
og vi tiltrekker oss elever fra hele fylket som ønsker utdanning hos oss, fortsetter han.
Moderne fasiliteter og tett samarbeid med næringen
For å sikre gode muligheter videre har skolen også etablert samarbeid med næringen.
– I tillegg til selve skolestrukturen har vi utviklet et samarbeid, blant annet med Opplæringskontoret i Sør-Fosen, som hjelper elevene med å skaffe lærlingplass i bedrifter, sier Sæther.
– Alle disse tiltakene gjør oss til en attraktiv skole for dem som ønsker en framtid i havbruksnæringen, påpeker Sæther.
Hverdagen som elev på Fru Inger
Skolehverdagen, som ofte preges av mye vind her på Frøya, starter tidlig for elevene om bord på båten «Fru Inger».
Dette er mer enn bare en vanlig skoledag. Når elevene står på kaia, trekker på seg oljejakker og støvler, og går om bord i Fru Inger, tar de – bevisst eller ubevisst –
del i en tradisjon som har preget norsk kystkultur i århundrer. Fiskeri har alltid vært en bærebjelke langs kysten, og kunnskapen om havet og ressursene har gått i arv fra generasjon til generasjon. Kanskje tenker de ikke over det i øyeblikket, men hver gang de kaster ut et garn eller trekker opp dagens fangst, bygger de videre på en arv som har holdt liv i kystsamfunnene i generasjoner.
En lærer med humor og erfaring
En av faglærerne om bord på båten er Willum Nikolai Pettersen. Han går rundt på dekk, sjekker at alle er på plass og slår av en prat med elevene.
Det er tydelig at han er godt likt. Med
– Ja, ja, folkens!
E dåkker klar førr litt sjøsprøyt og arbeid?
sin finnmarksdialekt og en god dose humor sørger han for at stemningen er lett og trivelig.
– Ja, ja, folkens! E dåkker klar førr litt sjøsprøyt og arbeid? roper han ut med et glimt i øyet.
Han veksler noen ord med både gutter og jenter, slår av en spøk her og der, og klapper noen kameratslig på skuldra.
– Ja, e det nån som vil bli kjendis i dag, eller? flirer han og peker mot lokalavisas journalist.
– Avisa e om bord, så dåkker får berre prøve å sjå ut som skikkelige sjøfolk! Eller i det minste lat som om dåkker veit ka dåkker held på med!
Elevene ler, mens båten legger fra kaia. Lokalavisas utsendte benytter anled-
ningen til å slå av en liten prat med Pettersen om jobben hans og hvordan han klarer å formidle kunnskap i en hverdag som stadig skifter mellom vind, bølger, hav og åpen himmel – et klasserom uten vegger.
– Det e artig, og det gir mye å se kor mye dæm utvikle sæ, sier Willum Nikolai Pettersen.
– Når dæm kjem hit første gang, så klare dæm knapt å knyte skolæssan, men litt etter litt lære dæm sæ alt. Det e spennende å få være med på den reisa, sjøl om det har kosta mæ nån grå hår!
Han tar av lua og viser meg hodet til bekreftelse før han fortsetter:
– Den største mestringa ser æ når æ ha dæm med på Lofotfiske.
– Da får dæm kjenne på korleis det e å bo og jobbe tett i lag på båt, teste ut det dem har lært i praksis og samtidig plukke opp ny kunnskap.
– Vi tar med oss ungdomma på tur –og når vi kjem tilbake, e dæm plutselig blitt voksne folk.
Spenning i vente
Mens vi holder på med intervjuet, samles elevene på arbeidsplassene sine om bord, avhengig av hvilken oppgave de skal jobbe med i dag.
Vi nærmer oss området der garnene ligger, og det merkes på stemningen – alle ser spente ut med tanke på dagens fangst. Etter noe bom kast har vi fått til å dra opp garnet og arbeidet kan starte.
Navnet til Guri Kunna videregående skole stammer fra en lokal myte om en mektig trollkvinne som hersket over øyene i Froan.
Hun hadde magiske evner, styrte et land rikt på ressurser og kjente havets hemmeligheter bedre enn noen andre.
Noen mente hun var en dronning, andre en heks – men ingen kunne nekte for at hun var en kraft å regne med. I dag lever arven hennes videre i skolen som bærer hennes navn. Stadig flere jenter velger utdanning innen havbruk, en næring som lenge har vært dominert av menn. De lærer å mestre teknologi, bærekraftig oppdrett og forvaltning av havets ressurser.
Hanne Trøen satser på fiskeryrket
En av dem er Hanne Trøen. Hun står nå og følger nøye med på garnhaleren, mens de andre tar fiskene ut av garnet. – Jeg har vært interessert i fiske lenge, det ligger i familien. Broren min skal også bli fisker. Jeg liker denne typen jobb og trives med å lære i praksis. Planen min videre er å få lærlingplass på en fiskebåt og senere jobbe som fisker. Det kan være utfordrende, men det er det jeg vil.
– Når det er kvinner om bord på båten,
stilles det krav til separat garderobe og toalett. Det kan være vanskelig å få til på mindre fiskebåter, med mindre de får dispensasjon. Vi får se hvordan det blir framover. Enn så lenge har jeg det veldig gøy her med kollegaer og lærere.
Litt lenger bak står Nikita Helen Jensen-Dahlberg med en breiflabb i hendene. Hun smiler og ser fornøyd ut med dagens fangst.
– Jeg har planer om å jobbe innen aquakultur i fremtiden, sier hun og ser ut over båten, der kollegaene er i full gang med å sortere fisken.
Mestring og fellesskap på dekk
Arbeidsoppgavene er jevnt fordelt mellom gutter og jenter, og Pettersen går rundt for å sjekke om noen trenger hjelp eller en forklaring.
Ved siden av karet med fisk, som har havnet der etter sorteringen, står en gutt og bløgger fisk med stødig hånd. Pettersen har nettopp vist ham hvordan det skal gjøres på en rask og effektiv måte. Nå observerer han bare, sjekker at teknikken sitter og at eleven har forstått prosessen. Han nikker fornøyd når han ser at fisken blir bløgget riktig.
Etter at all fangsten er samlet, setter vi kurs mot en ny plass for å sette ut garn igjen. Men først må de få ryddet om bord. Det flyter av tau, kasser og utstyr som må på plass. Samtidig nyter vi et glimt av soloppgangen. En liten belønning i en ellers røff hverdag på fiskebåt.
Det er alltid noe å gjøre. Utstyret må sjekkes, og hvis noe er slitt eller ødelagt, må det fikses før neste kast. Jentene samler seg i et hjørne av dekk og gjør klar tauverket. Noen slår knuter, andre sjekker om noe må byttes ut. Pettersen følger nøye med, forklarer rolig og viser hvordan knutene skal lages riktig. Han tar seg tid til å demonstrere, lar dem prøve, og retter forsiktig på grepene når det trengs. Etter et par forsøk jobber jentene videre alene. De diskuterer og ler litt mens de arbeider – det er tungt arbeid, men samholdet gjør det lettere. På en fiskebåt er man avhengig av hverandre, og alle må dra lasset sammen. Når du står med kalde hender og sliter med et hardt tau, vet du at det er noen ved siden av deg som hjelper til, som gir deg et smil eller en kommentar som gjør at det føles litt lettere. Det er sånn det alltid har vært i fiskerinæringen. Gjennom generasjoner har fiskere bygd sterke fellesskap ute på havet. Det er et yrke som krever tillit – tillit til at han ved siden av deg gjør jobben sin, at garnet blir satt riktig, at maskinene fungerer, at ingen blir stående alene med en tung oppgave. Før i tida, da alt måtte gjøres for hånd, var det enda mer fysisk krevende, og lagånden var det som fikk folk til å holde ut.
Nikita Helen Jensen-Dahlberg og Hanne Trøen i full sving på dekk
På land fortsetter
I dag er det moderne utstyr, hydraulikk og teknologi, men prinsippet er det samme. Man jobber sammen, man stoler på hverandre, og man hjelper hverandre når det trengs.
Fra sjø til kjøkken Når dagen er over, setter vi kurs mot kaia for å levere fangsten.
Fisken skal videre til matproduksjon og bli til ferske råvarer som skal selges på fiskemarkedet neste dag.
Dagen etter er det fullt liv på kjøkkenet.
Lukten av fisk fyller rommet mens elevene fra restaurant- og matfag står klare med kniver og fileterer gårsdagens fangst. Bit for bit gjøres fisken klar til salg.
Ute på kaia er det like mye aktivitet.
Ungdommene fra vg2 fisk og fangst jobber med garn, sjekker for slitasje og klargjør utstyret for neste tur på sjøen. Det er en del av hverdagen – alt må være i orden før neste utsett.
Midt i det hele møter journalisten Hanne. Hun har nettopp kommet tilbake fra en ny tur på sjøen, denne gangen med en fiskestang i hånda.
Like blid som dagen før, men kanskje en anelse mer oppgitt.
– Det var dårlig med fisk i dag! roper hun før hun springer videre, klar for neste oppgave.
Vedlikehold av utstyr
I et rom holder elever fra fisk og fangst å montere en ny snurrevad hvor. Miguel Salaz er en av dem. Han kommer fra Finnsnes, og som mange av elevene her begynte interessen hans for fiske og fangst allerede da han var liten.
Han tar en pause fra arbeidet og forklarer hvorfor han valgte denne skolen og yrket.
– Det er gode muligheter her, både for jobb og lønn. Jeg har alltid vært fascinert av livet på havet, og det er en næring jeg ser en fremtid i.
– Først vil jeg jobbe for et rederi, kanskje skaffe meg erfaring på forskjellige båter.
– Det er et bra tilbud her, helt klart en av de tre beste skolene innen faget
På sikt drømmer jeg om å eie min egen båt, men det kommer jo an på kvotene og hvordan næringa utvikler seg.
Når det gjelder skolen, er han tydelig fornøyd med valget.
– Det er et bra tilbud her, helt klart en
av de tre beste skolene innen faget. Vi har en veldig god opplæringsbåt og får skikkelig veiledning.
– Det er viktig, for det gir oss erfaring vi trenger for å klare oss i yrket, sier han før han vender tilbake til garnet, nøye med hver eneste knute.
Utenfor rommet står Arnt Olav Røstad fra Bjugn og pakker garn i store sekker.
– Det er artig å holde på med dette. Det er alltid spennende å se hvor stor fangsten blir og hva vi får opp, sier han.
Når det gjelder fremtiden, ser han for seg to mulige veier.
– Kanskje en middels stor fiskebåt, eller noe større. Men drømmen er å bli kaptein på Hurtigruten. Jeg vil kombinere det med fiske på fritiden, sier han bestemt.
Om skolen har han bare gode ord.
– Bra kurs- og sertifikattilbud her, og vi får skikkelig opplæring. Det er en veldig artig gjeng å være sammen med også, sier han før han fortsetter å pakke garn, klar for neste utfordring.
En næring i utvikling
Klokka nærmer seg 12, og det kryr av folk på utsiden av fiskeutsalget.
Noen står og småprater, mens andre følger nøye med på dagens utvalg gjennom vinduet.
Lukten av fersk sjømat blander seg med den friske sjølufta, og det er tydelig at dette er et populært stopp for mange.
På kjøkkenet går arbeidet unna – fisken fileteres og gjøres klar til salg. Elevene lærer viktige ferdigheter som trengs for å jobbe med sjømat.
jobben – fisken fileteres, utstyret sjekkes, og garnene klargjøres for neste tur. Elevene jobber sammen og lærer viktige ferdigheter som trengs i fiskeryrket.
Arnt Olav Røstad og Miguel Salaz sjekker og klargjør garn for neste tur. Nøyaktighet og godt samarbeid er viktig for et vellykket fiske.
Ring oss på: 72 45 66 60
Flytebrygger
Kongensvoll.no
Flytebryggeprodusenten på Trøndelagskysten
Kongensvoll Plast AS • 7255 Sundlandet post@kongensvoll.no • www.kongensvoll.no
Siste nytt om økonomi og næringsliv i Midt-Norge
Siste nytt om økonomi og næringsliv i Midt-Norge
MN24.NO
Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24!
MN24.NO
Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24!
Transparang logo
Font Logo: Golos
Font for v
Farger: Gull med sjatteringer t og space.
Ta gaven et hakk opp
Kjøp et gavekort!
Les mer og kjøp på hjortenshopping.no/gavekort
CMYK: 71, 61, 57, 70
RGB: 49, 49, 49 HEX: #313131
CMYK: 0, 3, 11, 16 RGB: 223, 218, 206 HEX: #DFDACE
Kjernetid 10-18 (16)
Se hjortenshopping.no for avvikende åpningstider.
Havbrukslokaliteter
i Øyregionen
Sjøanlegg
Landanlegg
Cecilia Brurok
Hasse Lossius
Med over 40 aktive havbrukslokaliteter er Frøya Norges største havbrukskommune. Det er også grunnen til at Frøya har fått mest når det har blitt fordelt penger fra Havbruksfondet de siste par årene. Hitra er landets femte største havbrukskommune målt etter disse inntektene.
Laks er Trøndelags viktigste eksportvare, og står for to tredjedeler av trøndersk vareeksport målt etter eksportverdi. Oppdrettsnæringa i Øyregionen står for en betydelig andel av produksjonen.
Måsøval
1 Flatøyan 3120
2 Fjølværet Ø 3900
3 Langøya Kvaløya 2340
4 Langtaren 4680
5 Lamøya 3120
6 Bukkholmen S 3900
7 Måøydraga 2340
8 Espnestaren 4680
9 Fagerholmen 3120
10 Ilsøya 2 3120
11 Laksåvika settefisk -
12 Slakteri Ulvan
1 Kallholmen 77
2 Langøy Sør 40 DA
3 Synstøy-Bremøya 40 DA
Lerøy Midt
1 Langskjæra 2 4680
2 Langskjæra 5460
3 Hofsøya 7020
4 Omsøyholman 6240
5 Edøya 2 3120
6 Edøya 3900
7 Reitholmen 5460
8 Ulværholmen 3120
9 Badstuvika 5460
10 Lerøy Midt avd. produksjon og administrasjon
11 Fugløya 6240
12 Storskogøya 6240
13 Ringholmen 7020
I denne oversikten vises oppdrettsanleggene som ligger innenfor grensene til Frøya og Hitra kommuner, og tillatt kapasitet i tonn.
I Øyregionen er det også produksjon av tare, kveite og torsk.
Det er fire oppdrettsselskap som har egne slakterier i Øyregionen: Salmar, Mowi, Lerøy Midt og Måsøval. Disse har egne oppdrettsanlegg i Øyregionen, men de har også produksjon i andre kommuner i Møre og Trøndelag, og laksen som slaktes ved fabrikkene i Øyregionen kommer fra flere av disse.
Ut fra tallene i denne oversikten, har oppdrettsanleggene i Frøya kommune tillatelser til å ha maks 161.630 tonn laks i merdene sine.
I tillegg har Frøya tillatelser for 11.400 tonn torsk. Det er nesten en dobling fra i fjor.
Oppdrettsanleggene i Hitra kommune har tillatelser for 95.160 tonn laks.
Norcod (torsk)
1 Pålskjæra 1560
2 Skogsøya 1560
3 Jamnungen 5160
Mowi
1 Svellungen 3120
2 Varden 7020
3 Heggvika 3900
4 Kåholmen 4680
5 Korsholman 3120
6 Lille Torsøy 7020
7 Tennøya 6240
8 Munkskjæra 3120
9 Valøyan 6240
10 Kveitskjeret 6240
11 Mannbruholmen 7020
12 Grøttingsøy 7020
13 Slettholmene 3120
14 MOWI Jøsnøya slakteri -
Seaweed Solutions (tare) 1 Taraskjæra 320 DA 2 Dolmøy landanlegg -
Ervik Laks og Ørret/Drift
1 Oløya N 2860
2 Lyngvær Ø 2 1560
3 Raskjæret 2080
4 Aursøysva 2860
Knutshaugfisk
1 Hallarvik 2340
2 Rauodden 2340
1 Hallarøy V 2340 2 Sørøyflesa 1560 3 Håbranden 6240 4 Salatskjæra 6240
Kattholmen 4680
Kattholmen 2 3120
Olausskjæret 3120
Rataren 2 5460
Rataren 5460
Ruggstein 6240
Ørnøya 4680 12 Ørnøya 2 3900 13 SalMar administrasjon og slakteri -
Singsholmen 7020
Værøya Ø 4680
Frovær 8750
DOLMSUNDET
Morsom teambuilding!
God mat • God stemning!
Uformelle firmasamlinger i parken - middag rundt bålet!
FIRMATURER & GRUPPEREISER
TIL HITRA OG FRØYA!
• Dolmsundet Games & Grill i vår store eventpark med lavvoer og langhuset!
• Overnatting i flotte hotellrom og leiligheter - eller samle gjengen i vår luksusvilla Sea Lodge på 400 kvm!
• Ta middagen rundt bålet i våre store lavvoer!
Passer også lokale grupper uten overnatting!
DOLMSUNDET HOTELL TILBYR:
• Dolmsundet Sea Lodge, stor villa på
400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet!
• Flotte hotellrom, leiligheter og hytter
• Gode selskapsmenyer med lokal mat
• Store møterom og gode gruppefasiliteter
DOLMSUNDET
Sea Lodge
PERFEKT FOR STYRE- OG STRATEGISAMLINGER I UFORMELLE OMGIVELSER! Konferansefasiliteter, 5 hotellrom, 14 sengeplasser, store fellesareal, sauna og jacuzzi. Egen flytebrygge.
HELT I SJØKANTEN - VELKOMMEN TIL HITRA!
SEALODGE PASSER OGSÅ PERFEKT TIL
Jubileum • Storfamilien
Styresamling • Vennegjengen
Investerer 500 millioner
– prosjekt kan snu
negativ utvikling
Norsk lakseoppdrett står overfor utfordringer som krever innovative løsninger.
Med etableringen av Salmon Living Lab tar Salmar initiativ til å bygge et globalt kompetansesenter for forskning og utvikling.
Daglig leder Kristine Hartmann forteller om visjonen, utfordringene og målene for prosjektet.
Norsk lakseoppdrett har vært en suksesshistorie, men næringen sliter med høy dødelighet og biologiske utfordringer.
Salmon Living Lab er etablert for å dekke kunnskapshull og fremme innovasjon på tvers av verdikjeden, fra avl til sluttprodukt.
Lærdom fra Salmar Aker Ocean
Senteret skal samle industriaktører, forskere, akademia, NGO-er og myndigheter for å finne løsninger som kan bidra til bedre fiskevelferd og økt bærekraft i næringen.
Hartmann trekker frem erfaringene fra Salmar Aker Ocean som en viktig lærdom i arbeidet med Salmon Living Lab.
– Den viktigste læringen er
kombinasjonen av operasjonell ekspertise og akademisk forskning. Vi må jobbe tett med myndighetene for å sikre gode reguleringer og fremme innovative løsninger, forklarer hun.
Valg av samarbeidspartnere
Cargill er den første offisielle samarbeidspartneren, og Hartmann understreker at de ser etter partnere som deler senterets visjon.
– Fôr og ernæring er avgjørende for fiskehelse, og Cargill bringer med seg verdifull kunnskap fra andre dyrearter.
– Vi ønsker aktører som vil bidra ut over egen vinning og som tilfører ressurser som ekspertise, data, teknologi eller forskningsinfrastruktur.
Har hatt dialog
med over 50 aktører
Salmon Living Lab skal være en brobygger mellom industri, akademia og frivillige organisasjoner.
Over 50 aktører har allerede vært i dialog med senteret for å sikre en bred forankring.
– Vi ser stor enighet blant
Daglig leder Salmon Living Lab
aktørene om behovet for å øke kunnskapen om laksens helse og velferd, forteller Hartmann.
Gjennom samarbeid og felles målsettinger skal vi drive utviklingen fremover, fortsetter hun.
Planleggingen av innovasjonssenteret er i gang, men den endelige lokasjonen er ennå ikke bestemt.
Investerer 500 millioner
Salmon Living Lab har en startinvestering på 500 millioner kroner, men Hartmann ser på dette som en strategisk investering for hele næringen.
– Den største avkastningen kommer i form av redusert dødelighet, bedre fiskehelse og økt produktivitet, mener hun.
– Vi ønsker også å utvikle standarder, prediktive datamodeller og digitale verktøy som maskinlæring og kunstig intelligens for å kunne forebygge problemer før de oppstår.
Eventuelle overskudd fra senterets drift skal reinvesteres i forskning og utvikling.
Måling av suksess og fremtidige ambisjoner Suksessen til Salmon Living Lab skal måles gjennom konkrete forbedringer i næringen. – Vi er i startfasen, men vi jobber allerede med å definere en global forsknings- og utviklingsstrategi. Målet er at forskningsresultatene ikke bare skal havne i en skuff, men faktisk tas i bruk av næringen, sier Hartmann. På lang sikt ønsker hun at senteret skal bli et globalt ledende kompetansesenter for forskning og innovasjon. – Vi skal utfordre oss selv og næringen, jobbe mer tverrfaglig og sikre at kunnskap deles på tvers av verdikjeden. Vårt mål er å styrke Norges posisjon som en ledende aktør innen bærekraftig lakseoppdrett og bidra til global matforsyning, forklarer Hartmann.
BEWIs nye fabrikk på Jøsnøya ligger plassert «midt i smørøyet» mellom Lerøy og Mowi på Jøsnøya.
KRISTINE HARTMANNN
Marcin Szpryngiel
Brønnbåten «Kristiansund» ligger til kai ved Lerøys anlegg på Jøsnøya, der den laster og leverer laks. Om bord er matroslærling Johannes Thorsen (22) i full sving på dekk sammen med mannskapet, der vedlikehold og klargjøring av utstyr er en viktig del av arbeidsdagen.
Johannes (22) fant drømmejobben på havet
Fremtidsplaner
Johannes Thorsen er matroslærling om bord på brønnbåten «Kristiansund», som tilhører Frøy Rederi og leverer tjenester til Lerøy.
Marcin Szpryngiel
Etter å ha hørt kamerater snakke om jobben ved merdkanten, bestemte han seg for å prøve seg i oppdrettsnæringen.
– Det var kompiser som jobber ved merdkanten som fortalte meg om jobben i oppdrett. De har skrytt mye av variasjonen i hverdagen, så jeg tok sjansen, forteller Thorsen.
Han gikk Teknologi- og industrifag (TIP) ved Guri Kunna videregående skole, med påfølgende maritim linje, før han søkte læreplass hos Frøy.
Variert arbeid om bord
Båten han jobber på, «Kristiansund», har en
kapasitet på 3.200 kubikkmeter og frakter laks til Lerøys anlegg på Jøsnøya.
Arbeidet hans innebærer hovedsakelig lasting og levering av laks, samt vedlikehold og service av utstyr.
– Jeg trives veldig godt med jobben. Jeg jobber stort sett på dekk som matros, og dagene er varierte. Det er mye jobb knyttet til vedlikehold og service på det som trengs, sier han.
Mannskapet bor komfortabelt om bord, med gode fasiliteter for hvile mellom arbeidsøktene.
– Det er veldig fint miljø på båten. Mannskapet er veldig hjelpsomt, så jeg lærer mye.
Thorsen planlegger å fortsette som matros, men har også tanker om å ta videreutdanning på sikt.
– Kanskje etter en stund vil jeg utdanne meg videre til styrmann, men akkurat nå er jeg veldig fornøyd som matros, sier han.
Mekker på bil i fritiden
Jobben om bord på Kristiansund innebærer turnusarbeid.
Når han har fri, bruker han mye tid sammen med kjæresten og med hobbyen sin – nemlig bilmekking.
– Jeg har en BMW som jeg liker å skru på. Ellers slapper jeg av og finner på ting med kjæresten. Fire uker hjemme går ganske fort, sier Thorsen.
På brønnbåten «Kristiansund» er ingen dag lik. – Jeg trives veldig godt med jobben og variasjonen i hverdagen, sier matroslærling Johannes, som akkurat nå er i gang med arbeid på dekk mens båten ligger til kai på Jøsnøya.
Velkommen til Fagmøbler Hitra
Japandi spisebord
Rundt•Ø130cm•Med uttrekk•Mocca oljet
Vårt Japandi spisebord med uttrekk er skapt for å tilpasse seg dine behov. Ved å kombinere skandinavisk enkelhet med japansk varme er spisebordet det perfekte midtpunktet i stuen. Laget i finert oljet eik kombinerer bordet kvalitet og eleganse, og fås i flere farger for å matche din stil. Med sitt runde design, matte finish og en sofistikert touch er bordet perfekt for det moderne hjem. Ileggsplater a 50cm kan kjøpes mot et tillegg, plass til 2 stk. Flere skapvarianter, spisestol, samt sofabord i samme design. Mange fargevalg.
Aina Fagmøbler Hitra
–Vi har masse nyheter i butikken - velkommen innom! Takk for at du handler lokalt - enten i butikk eller på nett!
HANDLE LOKALT - PÅ NETT!
Velkommen til Fagmøbler Hitra
La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat! Fagmøbler Hitra
Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt.
La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat! Fillan Fagmøbler
HANDLE LOKALT PÅ NETT!
Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)
HANDLE LOKALT PÅ NETT!
LEVERING OG FINANSIERING
Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris. Vil du Betale senere? Spør oss om handlekonto.
VI TILBYR LEVERING
Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)
Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.
VI TILBYR LEVERING
Om du ønsker hjemlevering ordne dette mot et lite tillegg
Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no
Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra
Oppdrettseventyret
Fra pionerer til verdensledere
Fra enkle jorddammer på 1950-tallet til høyteknologiske havmerder langt til havs – utviklingen av havbruksnæringen i Øyregionen har vært en reise preget av innovasjon, utfordringer og gjennombrudd.
Bernt Fjeldvær/Kystmuseet
��������-tallet
Jorddammer og innhegninger i sjøen
Når det gjelder oppdrett av edle fiskeslag som ørret og laks skjedde det lite her til lands fram til slutten av 2. verdenskrig. Men på denne tiden var det flere som prøvde seg på fiskeoppdrett, eller dambruk, som var den vanlige betegnelsen. Det var rett og slett store dammer som var gravd ut i bakken. Her foret man opp ørret til slakteklar vekt. Det var også de som prøvde seg på oppdrett i sjøen. Man startet med innhengninger av notlin på påler.
Starten på den moderne fiskeoppdrettsnæringa på Hitra var Arne Ratchjes ferietur til Danmark i 1958, hvor han fikk med seg et spann med befruktet ørretrogn. Denne ble levert til klekkeriet i Lundesokna for utklekking. Klekkeriet tilhørte Fiskerikonsulenten for ferskvannsfisket. Sommeren etter hentet Arne yngelen og satte dem ut i tre kummer av treverk han hadde bygd nede ved Tjæravågtjønna på Utset. Ferskvannet fikk han via rør fra Drågavatnet. Senere ble det bygd kummer i betong.
en
Oppdrett i sjø og flytende merder
I august 1962 var Arne Ratchje kommet så langt at han hadde sperret av en Poll i Tjæravågen på Utset. Her ble det så satt ut 5500 ørretyngel. Ca. 1500 døde etter kort tid, men de resterende 4000 vokste godt.
Arne Ratchje var en av pionerene, som på stiftelsesmøtet i Norske Fiskeoppdretteres Forening 18. mars 1970, ble valgt til foreningens første formann.
På Smøla drev oppdrettspioneren Ingar Holberg med sine forsøk. I 1962 satte han ut sin første åttekantede merde på 10 x 10 meter i sjøen. Merda var av treverk, med flyteelementer av isopor. I likhet med Arne Ratchje var Holberg lensmannsbetjent, så de var kollegaer og bekjente. Arne Ratchje begynte snart å eksperimentere med sine egne flytende merder. De første la han ut utenfor
Tjæravågen på Utset. Senere fikk han til et samarbeid med Astor canning, og merdene ble flyttet til Børøysundet. En forutsetning for å drive med oppdrett var at man hadde tilgang til settefisk. Den kunne være vanskelig å få tak i, så i 1966, startet Arne Ratchje sitt eget settefiskanlegg i Kaldklovan, Regnbuen settefisk. En annen hitterværing som startet samtidig med Arne Ratchje var Dagfinn Strøm. Han kjøpte en del av Arnes yngel i 1959, og bygde opp et landbasert anlegg på Strøm. Et strømbrudd i 1966 førte til at all fisken døde, og han startet ikke opp igjen.
Dette bildet viser
annen type havbruksdrift enn den vi har i dag. EIER: KYSTMUSEET I SØR-TRØNDELAG. FOTO: CHRISTIAN ANDERSEN
Lakseoppdrett i sjøen
På 1950 og 60 - tallet var det stort sett ørret man drev oppdrett på. Helt på tampen av året 1969, satte Mowi AS ut laks i sjøen. Det var første gang det ble gjort i større skala. Laksen ble satt ut i Lokøykjølpa i Øygarden i Hordaland. Dette var en såkalt poll, et smalt sund som ble avstengt i begge ender. Selv om denne driftsformen varte til langt ut på 1980-tallet, viste det seg å være et blindspor.
De neste som tok i bruk den flytende merden, var brødrene Sivert og Ove Grøntvedt på Hitra. Arne Ratchje var faktisk og monterte de første merdene for dem. Den 28. mai 1970, satte de ut den første laksen i flytende merder, i en større målestokk enn noen hadde prøvd før. Dette er produksjonsformen som har holdt seg helt til våre dager.
Lakseoppdrett ble snart omtalt i media og mange vordende oppdrettere kom på besøk på Hitra for å se og lære. Snart spratt det fram en mengde nye selskaper langs hele kysten. I 1970 ble også NFF (Norske fiskeoppdretteres forening) stiftet, med Arne Ratchje som den første formannen. I 1973 fikk vi en midlertidig konsesjonslov. Denne regulerte driften av anleggene og skulle sikre at det ble ei næring for kystsamfunnene og ikke for industrigigantene. Anleggene skulle kunne drives som en økonomisk enhet, men med produksjonsbegrensninger. I 1978 ble FOS (Fiskeoppdretternes salgslag) opprettet, og de hadde monopol på førstehånds omsetning av fisken. I Hitra og Frøya - regionen, har det eksistert nærmere 60 oppdrettsselskaper. Over halvparten av disse ble etablert i årene 1972 – 1973.
Den første norske oppdrettsloven ble vedtatt i 1981, der lokalt eierskap var bærende prinsipp. Den regulerte også anleggenes plassering og oppbygning, med tanke på fiskehelse, miljø og skipstrafikk. Deretter startet arbeidet med å tildele nye konsesjoner. Den første runden var i 1981, deretter i 1983/84 og til slutt en runde i 1985/86. Det var mange om beinet. I 1983 var det f.eks. 100 konsesjoner som skulle fordeles på 1200 søkere. I 1985 kom det en ny oppdrettslov. Den medførte en liberalisering av reglene om eierstruktur, slik at man fremdeles ikke kunne ha majoritetsinteresser i mer enn ett selskap, men man kunne nå ha minoritetsinteresser i flere. Utover 80-tallet herjet laksesykdommen kaldtvannsvibriose. Denne ble så utbredt i øyregionen at den fikk navnet «Hitrasyken». Store mengder oppdrettsfisk døde i merdene og mange oppdrettere led store tap.
På midten av 80-tallet åpnet myndighetene for at omtrent hvem som helst kunne starte settefiskproduksjon, uten krav til faglige kvalifikasjo-
ner eller eierstruktur. Det tok to år å fôre opp en slakteklar laks. Dermed tok det to år før problemene viste seg. Fra 1987 til 1989 ble produksjonen mer enn doblet. Denne situasjonen førte raskt til overproduksjon, prisfall og en rekke konkurser. De første som ble rammet var settefiskprodusentene. Dette rammet også produsenter i øyregionen.
På slutten av 1980-tallet stod Norge for omtrent 80% av verdens lakseproduksjon og i 1990 var overproduksjonen av norsk laks blitt så stor at FOS satte i gang innfrysing, i et forsøk på å holde prisene oppe. Men prisene fortsatte å falle og i tillegg kom store sykdomsutbrudd og importstopp og straffetoll fra USA og EU. Resultatet var at FOS satt på et veritabelt lakseberg som de ikke fikk solgt, og ikke hadde de penger til å betale oppdretterne for fisken heller.
Ikke alle hadde trua på det Ratchje holdt på med. Men to merder med fisk ble slepet til Astor i Hestvika, og fòret med avfall fra fiskeindustrien. Bildet viser daværende disponent i Astor, Thorbjørn Strøm (til høyre) i arbeid med slakting av regnbueørret fra Ratchje i 1967. (Foto: Adresseavisen).
Brødrene Ove (til venstre) og Sivert Grøntvedt.
Høsten 1991 kom sammenbruddet. Fiskeoppdretternes salgslag gikk konkurs og det samme gjorde en mengde oppdrettere. Mange av dem hadde satset nærmest alt de eide og led store tap. Flere oppdrettsselskap i øyregionen gikk over ende, som et resultat av denne konkursen. En del av de som berget seg, valgte å selge konsesjonene sine «mens leken var god».
Etter konkursen ble oppdrettsloven endret, slik at det ikke lengre var «en konsesjon pr. oppdretter», og det ble fritt fram for «storkapitalen» å kjøpe seg inn i næringen. Bankene satt med en mengde konsesjoner etter konkursrammede oppdrettere. Disse ble solgt til spottpris og kjøpt opp av kapitalsterke forretningsfolk. De tidligere eierne satt i mange tilfeller igjen med gjeld som de betalte på i årevis. På denne tiden begynte de store selskapene som Salmar og Midnor å ta form.
Med liberaliseringen av oppdrettsloven og med kapitalsterke eiere på banen, ble det også muligheter for vekst. Nye kapitalsterke eiere førte til en rivende utvikling både på utstyrs og forskningsfronten. Noe som igjen medførte økt kompetanse og produktivitet. Utover 1990-tallet ble veksten enorm. I 1992 ble det produsert 132 000 tonn laks og ørret. I 1995 hadde volumet fordoblet seg til 264 000 tonn. I 2003 586 000 tonn.
Myndighetene så seg nødt til å innføre begrensninger på produksjonen. Dermed ble fôrkvotesystemet innført fra 1. mars 1996. Da ble det fôrmengden som satte begrensningen på hvor mye fisk man greide å produsere.
anleggenes plassering og påvirkning på miljøet. Antallet lokaliteter gikk derfor ned, mens de gjenværende økte både i størrelse og volum. I 2002 ble det tildelt 40 nye matfiskkonsesjoner. Da hadde det ikke blitt tildelt nye konsesjoner siden 1989. I 2003 ble ytterligere 50 konsesjoner fordelt. Dette bidro også til at anleggene med de beste naturforholdene fikk større biomasse. ��������-tallet Fra fôrkvoter til MTB
Norge lå i konflikt med EU om straffetoll på norsk laks. Konflikten ble brakt inn for WTO (World Trade Organization) og fikk medhold. EUs straffetiltak mot norsk laks ble dermed opphevet fra 20. juli 2008. Dette betydde overhodet ikke fri vekst. Fôrkvotesystemet ble forlatt i 2005 og man fikk i stedet begrepet MTB (maksimalt tillatte biomasse). MTB for en normal konsesjon er 780 tonn, mens Troms og Finnmark har 945 tonn. Det ble økt fokus på
Innovasjon og trafikklyssystem
Større anlegg fordrer også større serviceog brønnbåter. En ny generasjon fartøyer, med bl.a. hybridløsninger som gir framdrift på både diesel og strøm, har kommet i drift. Både på fôrflåter og fôringsanlegg har teknologien gjort store framskritt. Laksen fôres mange steder fra land, fra såkalte «tilvekstsentere», lakselus kan bekjempes med «luselasere», bare for å nevne noe.
Med økende biomasse i sjøen, kom også økende problemer med sykdommer og lakselus. Særlig sistnevnte har vist seg å bli et særdeles stort og vedvarende problem. Siden 2012 har veksten stagnert pga. strengere reguleringer og i 2017 ble det såkalte «trafikklyssystemet» innført. Myndighetene har delt kysten inn i 13 produksjonssoner som blir nøye overvåket. Det er miljøpåvirkningen på villaksen i området og lakselusnivåene, som avgjør om næringen får grønt, gult eller rødt lys i disse områdene. I grønne soner kan det gis tillatelse til å øke produksjonen, i gule er det stans, mens i røde må oppdretterne redusere sin produksjon. For å få vekst i næringen ser det ut til at helt nye områder og produksjonsmetoder må tas i bruk.
��������-tallet
Havmerder
Sommeren 2020 lanserte Salmar «Ocean farm 1», verdens første havmerde. I de siste årene har det blitt bygd flere såkalte «havmerder». Dette er anlegg som ligger langt fra land og nærmest på det åpne havet. De ligger også langt fra andre anlegg, så her skal laks forhåpentligvis kunne produseres uten problemer med lus og sykdommer. På slike anlegg kombineres det teknologi fra både havbruksnæringen og oljenæringen.
Bakgrunnen er den store luseplagen. Man vil flytte anleggene til områder hvor smittepresset ikke er så stort. Av samme årsaker kommer det stadig ny teknologi. Nå er det flere som går over til nedsenkbare merder, lukkede eller semilukkede anlegg på sjøen, landbaserte anlegg osv.
Milepæler:
��������:
Arne Ratchje hadde med seg et spann befruktet ørretrogn fra Danmark.
��������: Arne Ratchje startet Regnbuen settefisk i Kaldklovan.
��������: Den første laksen ble satt i sjøen i større målestokk. Mowi med sine poller.
��������: Første laks i sjø i større målestokk i merder. Brødrene Grøntvedt.
��������: Norske fiskeoppdretteres forening stiftet. NFF.
��������: En midlertidig konsesjonslov.
��������: Opprettelsen av FOS (Fiskeoppdretternes salgslag).
��������: Oppdrettsloven ble vedtatt.
��������: Forskningsprogrammet «Frisk fisk» etablert i 1983 - 1996. Bl.a. bruk av leppefisk. Leder Dag Møller.
��������: Ny liberalisert oppdrettslov.
��������: FOS konkurs.
��������: Frislipp på eierskapsbegrensningene.
��������: Innføring av forkvoter 1. mars 1996 som begrensning av prod.
��������: MTB ble innført som begrensning av prod.
��������: Trafikklyssystemet.
��������: Verdens første havmerde (Salmar).
Unge fiskere får hjelp til å etablere seg
Snittalderen blant fiskere i Trøndelag stiger, og det blir stadig vanskeligere for unge å etablere seg i næringen.
Marcin Szpryngiel
For å snu den negative trenden har Trøndelag fylkeskommune lansert prosjektet VARP, som skal bidra til å rekruttere unge fiskere og sikre framtidig drift langs kysten.
– Skal vi opprettholde helårsdrift i den trønderske fiskeflåten, må vi legge til rette for at flere unge får muligheten til å satse på fiskeri som yrke, sier Leif Harald Hanssen, marin rådgiver i Trøndelag fylkeskommune og initiativtaker bak prosjektet.
Hanssen har i en årrekke jobbet tett med fiskerinæringen og sett utfordringene på nært hold.
Han understreker at det ikke bare handler om å få flere unge interessert i fiskeryrket, men også om å gi dem de nødvendige verktøyene for å lykkes.
Mentorordning og investorer på laget VARP er ikke bare et rekrutteringsprosjekt, men også et støtteapparat for unge fiskere. Gjennom individuell oppfølging får deltakerne hjelp til drift, finansiering og planlegging av året som fisker.
En viktig del av prosjektet er også mentorordningen, hvor erfarne fiskere deler kunnskap og veileder de nye aktørene.
I tillegg skal VARP koble unge fiskere med investorer som kan bidra økonomisk. Målet er å gjøre det enklere for dem å skaffe kapital til moderne båter og utstyr, slik at de kan bygge en bærekraftig drift fra start.
Hanssen peker på at mange nyetablerte fiskere tidligere har måttet velge eldre båter for å komme i gang, noe som ofte fører til store, uforutsette utgifter.
Bred støtte fra kommuner og næringsliv
Prosjektet er finansiert av fylkeskommunen i samarbeid med kystkommunene i Trøndelag.
Flere banker og forsikringsselskapet Bud og Hustad har også engasjert seg, og Hanssen ser dette som en nøkkel for å nå målet om en yngre fiskeflåte.
– Når flere aktører fra både offentlig og privat sektor jobber sammen, øker sjansen for at vi får flere unge til å satse på en framtid i fiskerinæringen, sier han.
VARP-prosjektet ble nylig presentert på Nor-Fishing, der det hadde en sentral plass på Trøndelagsstanden.
Ifølge Hanssen er dette første gang et slikt initiativ gjennomføres på fylkesnivå, og han håper det kan bli en modell for andre regioner som sliter med rekruttering til fiskeriyrket.
Leif Harald Hanssen er marin rådgiver i Trøndelag fylkeskommune.
Fakta
OM VARP
• Skal gi unge under 35 år en bedre mulighet til å etablere seg som selvstendige fiskere.
• Tilbyr mentorordning og støtte til drift og finansiering.
• Kobler unge fiskere med investorer for å sikre kapital til moderne båter og utstyr.
• Samarbeider med banker, forsikringsselskap og kystkommuner.
• Målet er å sikre aktivitet langs kysten og stabile leveranser til landindustrien.
Adrian Hanssen, en ung fisker fra Frøya, har fått støtte fra VARP til sitt prosjekt innen kyst- og havfiske.
Sammen med Leif Harald Hanssen deltok han på utdanningsmessa på Hitra tidligere i vinter.
SPESIALITET
FIBERARMERT GULV
ENKELT,
TID OG PENGER!
Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.
Lokal design, beregning, konstruksjon og produksjon
Marine Metall tilbyr alt innen metallarbeider til oppdrettsindustrien og tradisjonelt stålarbeid. Spesialkompetanse innen alt av metaller.
Marine Metall AS ble stiftet i desember 2019. Vi holder til på Sandstad på Hitra, med kort vei til industriområdet på Jøsnøya og dypvannskai for utlasting på lekter. Tross firmaets unge alder har vi ansatte med mange års erfaring og god kompetanse. Vi har bla metallurg, maskiningeniør, konstruktører, sertifiserte sveisere, byggeledere og sveisekoordinator.
Vår ide og plan er basert på 3 hovedpilarer:
1. Fabrikasjon og skreddersøm av stålprodukter i høylegerte materialkvaliteter, lokalt og regionalt. Vedlikehold av eksisterende installasjoner og fabrikkasjonsanlegg til oppdretts og oppdrettsrelatert industri. Vi har erfarne og sertifiserte sveisere iht NSENISO 96061 207 for de aller fleste materialkvaliteter, også høylegerte.
2. Tradisjonelt stålarbeid og fabrikasjon lokalt og regionalt. Typisk trapper, rekkverk, repos, fagverk og ulike stålkonstruksjoner, HMSrelaterte tiltak som vern/barrierer for produksjonsanlegg.
3. Lagerhold av plater, stang og rør i bl.a. materialkvalitetene AISI 316, 22Cr Duplex, 25Cr Duplex og Lean Duplex (EDX 2304)
Vi har inngått samarbeid med Europas ledende lagerholder av høylegert materiell, og har selv tett kontakt med ledende europeiske stålverk og smier for å dekke ulike behov som måtte oppstå.
Vi har løsningene!
Vi ser behovet og nytten som oppdrettsindustrien og andre industrier generelt vil ha ved å ta i bruk etablert materialteknisk kompetanse og tilgjengelighet for å redusere nedetid og øke selskapenes fortjeneste.
Marine Metall har høy materialteknisk kompetanse og erfaring som kan komme oppdrettsindustrien til gode i form av reduserte kostnader. Vi har etablert tilgjengelighet på plater, stang og rør fra lager i bl.a. EDX 2304, 22Cr. Duplex, 25Cr Duplex og andre mer høylegerte materialkvaliteter.
Vi har mekanisk verksted og verktøy til å produsere konstruksjoner i de ønskede materialkvaliteter, også tradisjonelt konstruksjonsstål arbeid. Marine Metall gjør installasjonsarbeid i tillegg til fabrikasjon, beregning og konstruering av tilpassede løsninger.