Skrivetips fra: Tips 3: Eiendomspronomen
D
enne gangen skal jeg dele ett tips om en helt unødvendig, men veldig vanlig «feil.» Og det er slett ikke bare i dårlige manus man finner den …
Mannen reiste seg opp og strøk hånden sin over håret sitt. Ser du det unødvendige? Hva skal du med eiendomspronomenene sin og sitt her? Hvis de hadde manglet, ville du da sett for deg at mannen tar opp en avhugget hånd fra gulvet og stryker den gjennom håret ditt i stedet? Neppe. Du skjønner at han bruker sin egen hånd. Du skjønner at han stryker den gjennom sitt eget hår. Så hvorfor ikke bare skrive det? Han reiste seg og strøk hånden over håret. (Merk at jeg også har strøket opp. Har du noen gang hørt om noen som har reist seg ned? Aldri. Når folk reiser seg, så går det opp. Alltid.) Her er et annet eksempel: Mannen parkerte Jeepen sin utenfor huset, grusen spratt under de grønne militærstøvlene hans da han gikk over gårdsplassen hennes. Han ringte på døren til huset hennes, men ventet ikke på at hun kom og åpnet den. Han gikk bare rett inn i stuen hennes, satte seg ned i sofaen ved siden av henne og la neven sin på låret hennes. Her er det så mange eiendoms-pronomen at du kanskje synes jeg overdriver, men bruk søkefunksjonen på en av dine egne tekster. Hvor mange hans, hennes, sin og din har du skrevet? Jeg tør nesten love at du finner flere enn du er klar over …
16
Tilbake til avsnittet over igjen. Bør vi stryke alle eiendomspronomene der? Nei, da blir teksten vanskelig å skjønne. Men som hovedregel: Stryk alle unødvendige eiendomspronomen. Så hvor mange kan vi stryke uten å miste eller endre meningen? La oss ta en setning av gangen: Mannen parkerte Jeepen sin utenfor huset hennes, grusen knaste under de grønne militærstøvlene hans da han gikk over gårdsplassen hennes. Her ville jeg strøket alle fire. Vi skjønner at han kjørte sin egen bil. Vi skjønner at det er hans støvler grusen knaste under. Hva med de to X «hennes?» Det kan hende det er viktig at vi skjønner at han er på annens grunn, men det får vi uansett vite allerede i neste setning. Derfor stryker jeg begge. Han løftet armen sin og ringte på døren til huset, men ventet ikke på at hun kom og åpnet den. Når en mann løfter armen, er det i nesten 100 % av tilfellene sin egen arm han løfter. Det kan selvfølgelig hende at vi har med en forsmådd ektemann å gjøre, en som akkurat har myrdet og partert kona si. Jeg har selv skrevet en novelle som heter «Den døde hånden», der en maler bruker en annens hånd til å male med, men det er ingenting som tyder på at mannen i teksten vår bruker en annen persons avkuttede arm til å ringe på døren med. Så stryk «sin.» Vi fortalte i forrige setning at han parkerte foran et hus. Det skal være en veldig treg leser, dersom hen ikke skjønner at døren mannen banker på, hører til nettopp det huset. Derfor: stryk «til huset.» I tillegg ville jeg strøket det siste ordet i setningen. «Den», som her peker tilbake på døren.
Hverdagsnettmagasinet 3/2021
