Jan-Robert politietterforskeren Jeg har tatt en prat med tidligere politietterforsker, Jan-Robert Henriksen, fordi jeg vet at leserne av magasinet er opptatt av krimromaner. Og hvem er vel bedre til å mene noe om krimfaget enn en person som har jobbet mer enn 25 år i politiet? Tekst/Foto: Jan-Robert Henriksen
Gi oss en rask politi-CV – Jeg begynte som aspirant i 1979, var ferdig utdannet i 1982, jobbet deretter i gata som ordenspoliti og siden etterforskeravdelingen. Sistnevnte med ulike felt. Spaningsavsnittet, vinnings- og ransavsnitt, voldsavsnittet, narkotikaavsnittet, forebyggende avsnitt og økonomisk etterforskning.
28
I tillegg har jeg videreutdanning som etterforsker, noe kriminologi og mastergrad i jus. Gi oss noen tall på saker du har deltatt i. Eksempelvis hvor mange drap har du vært med å etterforske? – Herregud, tall!? Noen tusen avhør, noen tusen rapporter, tusen åsted. Drap? Heldigvis få, bare 5 – 6 stykker og noen saker som ikke ble drap. Tilfeldigvis.
Finnes det lettere veier å skrive krim enn å gå veien om politikrim? – Absolutt. Som politi finnes det en mengde regler å forholde seg til. Men velger man en journalist som helt, så har man langt større regelbunden frihet. De kan eksempelvis jobbe på tvers av landegrenser.
Sett fra politiblikket, hvilket avvik er det mest framtredende forfattere gjør når de forsøksvis «Å», svarte jeg, «var det skriver om politihelter? bilbeltekontroll, jeg trodde – Det er en ting som du sa beltebilkontroll og stadig går igjen. Logisk jeg så ingen beltebiler.» brist! Når politiet (påtalemyndigheten) går i retten må de framstille saken plausibelt. Dvs. underbygge forHvor stor forskjell er det på tellingen med bevis som binder krimlitteratur og virkelighetens saken sammen. Dommeren skal politiarbeid? være overbevist av historien. En – Det er ofte stor forskjell, men logisk brist – og saken er død. finnes også krimlitteratur som Krimromaner snubler ofte og forsøksvis nærmer seg virkelegger igjen umuligheter. ligheten i metode og kultur, de er gjerne skrevet av politifolk. Mine I tillegg til å være politimann er bøker inklusive. du også kjent fra TV og scene Hvilke krimbøker har du lest som som komiker/buktaler. Hva med bruk av humor i en krimbok? best passer politivirkeligheten? – Som beskrivelse av politikultur – Jørn Lier Horst. Erling er den viktig. Galgenhumoren Greftegreff, Terje Bjøranger, internt florerer. Nødvendigvis. Hanne Kristin Rohde, Eystein Hansen og til dels, Jan Erik Fjell. Hverdagsnettmagasinet 3/2021
